MØTEBOK. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /164 Formannskapet /2 Kommunestyre

Transkript

1 MØTEBOK Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /164 Formannskapet /2 Kommunestyre /1 Arkivsaksnr: 2014/3063 Klassering: L13/82/1 Saksbehandler: Arne Ivar Kvistad REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) ROKKBERGET STEINBRUDD. SLUTTBEHANDLING. Trykte vedlegg: 1. Plankart, Trønderplan, datert Reguleringsbestemmelser, Trønderplan, datert Planbeskrivelse, Trønderplan, datert Driftsplan (foreløpig), Trønderplan, datert Innkomne uttalelser 6. Spørsmål fra FAU-leiar Mære skole 7. Svar til FAU-leiar Mære skole Forslag til endret plan: 8. Plankart, Trønderplan, datert Driftsplan (foreløpig), Trønderplan, datert Nye grunnlagsdokumenter: 10. Geoteknisk vurdering, Norconsult, datert Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens godkjenner formannskapet reguleringsplan for Rokkberget steinbrudd, med følgende endringer: 1. Plankartet oppdateres iht. vedlegg 8 for å ivareta at adkomsten fra fylkesvegen flyttes meter lengre nord, og at det legges opp en jordvoll på sørsiden av vegen mot gården Tyholt. 2. Plankartet oppdateres iht. vedlegg 8 for å ivareta at bruddkanten flyttes mellom 35 og 50 meter østover for den delen av bruddet som ligger nærmest gården Tyholt. 3. Plankartet oppdateres iht. vedlegg 8 for å ivareta at bruddkanten i nordvest mot eiendommen Slettvoll flyttes ca. 35 meter sørøstover på det meste.

2 4. Planbestemmelse 1.1 oppdateres som følger: 1.1 Planens avgrensning Reguleringsbestemmelsene gjelder for området avgrenset av reguleringsgrensen på plankartet. Totalt er planområdet på ca. 110 daa, hvorav selve bruddområdet utgjør ca. 89 daa. 5. Følgende punkter legges til planbestemmelse 3.1. j) Overvatn i steinbruddet må håndteres og ledes på en kontrollert måte ned i elva Skjelja. Det forutsettes at utslippet til elva er iht. kravene i Forurensningsforskriften 30. k) Det skal ikke foregå sprengning og knusing av stein i perioden 1. mars til 15. mai. Rådmannens forslag til innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtas reguleringsplan for Rokkberget steinbrudd. Vedtaket er i samsvar med formannskapets vedtak i møtet den 27. oktober Behandling i Formannskapet : Ordfører Bjørn Arild Gram (Sp) foreslo saken utsatt i påvente av en befaring. Votering: Ordførerens forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : Saken utsettes i påvente av en befaring. Behandling i Formannskapet : Anne Berit Lein (Sp) foreslo følgende tillegg på vegne av Sp, Ap, H, V, FrP og SV: Nytt pkt. 5. Planbestemmelsens 3.1 i) endres til: I perioden skal all drift i området skje innenfor tidsrammen kl på hverdager (mandag - fredag). Ellers i året er tilsvarende tidsramme på hverdager (mandag - fredag). Iht. forurensningsforskriftens 30-8 skal sprengning bare skje i tidsrommet mandag - fredag. Det skal ikke foregå sprengning og knusning av stein i perioden 1. mars til 15. mai. Pkt. 5 i innstillingen blir pkt. 6, og k) strykes (lagt inn i nytt pkt. 5). Johannes Moen (MDG) foreslo: Saken utsettes frem til kommuneplanens arealdel er revidert, i tråd med anbefalinger fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Nord-Trøndelag fylkeskommune og statens vegvesen. Johannes Moen (MDG) foreslo følgende alternative forslag: Reguleringsplan for Rokkberget steinbrudd godkjennes ikke. Det skal i forbindelse med revidering av kommuneplanens arealdel gjøres en overordnet kartlegging av behov for stein, hvor mye som kan dekkes gjennom eksisterende steinbrudd og eventuelt hvilke steder i kommunen som er egnet for nye steinbrudd. Ingen nye steinbrudd godkjennes før ny kommunedelplan er vedtatt. Johannes Moen (MDG) foreslo følgende tilleggsforslag: 1. Tiltakshaver skal kompensere steinbruddets nærmeste naboer for verditap på deres eiendommer. 2. Tiltakshaver skal løpende vurdere driftsformer som er til minst mulig belastning for omgivelsene, blant annet når det gjelder støy, støv, avrenning og trafikkforhold.

3 3. Naturen i planområdet skal kartlegges gjennom befaring. Før sluttbehandling av reguleringsplanen skal det bekreftes at planområdet ikke inneholder sårbar eller truet natur, og at natur i omkringliggende områder ikke vil ta skade av driften. Votering: Utsettelsesforslaget fremmet av Moen fikk en stemme (1MDG) og falt. Ved alternativ votering mellom innstillingen og det alternative forslaget fra Moen ble innstillingen vedtatt med 1 stemme(1mdg). Tilleggsforslaget fremmet av Lein m flere ble enstemmig vedtatt. Moens tilleggsforslag 1 fikk en stemme (1MDG) og falt. Moens tilleggsforslag 2 fikk 7 stemmer (3Ap, 1SV, 1MDG, 1Sp, 1V) og ble vedtatt. Moens tilleggsforslag 3 fikk 1 stemme (1MDG) og falt. Rådmannens innstillig ble vedtatt mot 1 stemme (1MDG). Vedtak i Formannskapet : Med hjemmel i plan- og bygningslovens godkjenner formannskapet reguleringsplan for Rokkberget steinbrudd, med følgende endringer: 1. Plankartet oppdateres iht. vedlegg 8 for å ivareta at adkomsten fra fylkesvegen flyttes meter lengre nord, og at det legges opp en jordvoll på sørsiden av vegen mot gården Tyholt. 2. Plankartet oppdateres iht. vedlegg 8 for å ivareta at bruddkanten flyttes mellom 35 og 50 meter østover for den delen av bruddet som ligger nærmest gården Tyholt. 3. Plankartet oppdateres iht. vedlegg 8 for å ivareta at bruddkanten i nordvest mot eiendommen Slettvoll flyttes ca. 35 meter sørøstover på det meste. 4. Planbestemmelse 1.1 oppdateres som følger: 1.1 Planens avgrensning Reguleringsbestemmelsene gjelder for området avgrenset av reguleringsgrensen på plankartet. Totalt er planområdet på ca. 110 daa, hvorav selve bruddområdet utgjør ca. 89 daa. 5. Planbestemmelsens 3.1 i) endres til: I perioden skal all drift i området skje innenfor tidsrammen kl på hverdager (mandag - fredag). Ellers i året er tilsvarende tidsramme på hverdager (mandag - fredag). Iht. Forurensningsforskriftens 30-8 skal sprengning bare skje i tidsrommet mandag - fredag. Det skal ikke foregå sprengning og knusning av stein i perioden 1. mars til 15. mai. 6. Følgende punkt legges til planbestemmelse 3.1: j) Overvatn i steinbruddet må håndteres og ledes på en kontrollert måte ned i elva Skjelja. Det forutsettes at utslippet til elva er iht. kravene i Forurensningsforskriften Følgende formulering legges til som nytt punkt i planbestemmelsene: 2.2 Vurdering av driftsform Tiltakshaver skal løpende vurdere driftsformer som er til minst mulig belastning for omgivelsene, blant annet når det gjelder støy, støv, avrenning og trafikkforhold. Innstilling i Formannskapet : Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtas reguleringsplan for Rokkberget steinbrudd. Vedtaket er i samsvar med formannskapets vedtak i møtet den 19.januar Behandling i Kommunestyre : På plassene til kommunestyret var utlagt brev fra advokat Pretor datert og notat fra rådmannen som svar på brevet datert

4 Ingrid Bør Sletten fratrådte jfr forvaltningslovens 6 andre ledd da hennes bror er advokat for part i saken. Saken ble behandlet med 46 representanter tilstede. Johannes Moen (MDG) foreslo: Saken utsettes frem til kommuneplanens arealdel er revidert, i tråd med anbefalinger fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Nord-Trøndelag fylkeskommune og statens vegvesen. Alternativt forslag: Reguleringsplan for Rokkberget steinbrudd godkjennes ikke. Det skal i forbindelse med revidering av kommuneplanens arealdel gjøres en overordnet kartlegging av behovet for masser i Steinkjer, hvor mye som kan dekkes gjennom eksisterende masseuttak og hvilke steder i kommunen som er best egnet for nye masseuttak. Ingen nye steinbrudd godkjennes før ny kommunedelplan er vedtatt. Tilleggsforslag: Naturen i planområdet skal kartlegges gjennom befaring. Før igangsetting av tiltaket skal det bekreftes at planområdet ikke inneholder sårbar eller truet natur, og at natur i omkringliggende områder ikke vil ta skade av driften. Votering: Moens utsettelsesforslag fikk 2 stemmer (2MDG) og falt. Ordføreren avviste votering av tilleggsforslaget ved å henvise til plan og bygningslovens første ledd. Moens alternative forslag fikk 2 stemmer (2MDG) og falt. Formannskapets innstilling ble vedtatt mot 9 stemmer (6Ap, 2MDG, 1KrF) Vedtak i Kommunestyre : Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtas reguleringsplan for Rokkberget steinbrudd. Vedtaket er i samsvar med formannskapets vedtak i møtet den 19.januar 2017.

5 Saksopplysninger: Innledning Forslaget til reguleringsplan for Rokkberget steinbrudd ble lagt ut til offentlig ettersyn den , med høringsfrist Uttalelser fra naboer og offentlige instanser har innkommet i høringsperioden, og forhandlingsmøte mellom partene i saken ble avviklet i planområdet Saksopplysninger i forbindelse med utlegging til offentlig ettersyn (i kursiv): Generelt Steinkjer kommune har mottatt forslag til reguleringsplan (detaljregulering) for Rokkberget steinbrudd i Figgadalen. Det planlagte steinbruddet ligger i Figgadalen ca. 9 km fra Steinkjer sentrum og ca. 300 meter øst for fylkesveg 255 (Figgadalsvegen). Se fig. 1 og fig. 2 nedenfor. Figur 1 Beliggenhet av Rokkberget steinbrudd i Figgadalen Planforslaget er utarbeidet av Trønderplan AS etter oppdrag fra tiltakshaver og driftsselskap TG Grus AS, samt grunneier Mats Erik Storstad. Planområdet er vist i figur 2 nedenfor, og berører deler av eiendomsteigene 82/1 og 83/5, begge tilhørende Storstad. 83/9 83/5 83/1 82/1 82/1 83/11 82/1 82/3 Figur 2. Planområde for Rokkberget steinbrudd ligger i hovedsak på eiendom 82/1, men berører også 83/5 og 83/11

6 Hensikten med planarbeidet er å sikre forekomsten mht. tilgjengelighet for uttak, og forhindre potensielle framtidige konflikter med omgivelsene. Planstatus og prosess Gjeldende plan er kommuneplanens arealdel, der det aktuelle området for steinbruddet er angitt som formål LNF-A. Tiltaket er følgelig ikke i tråd med overordnet plan, men spørsmålet var til prinsipiell behandling i formannskapet våren 2014 etter en forutgående forhåndshøring blant offentlige myndigheter. Vedtaket fra formannskapet lyder som følger: "Formannskapet tilrår at det kan settes i gang reguleringsplanarbeid for steinbrudd på Rokka, eiendom 82/1. Det må i den videre planleggingen legges spesielt vekt på ROS-analyse av de geotekniske forhold i nærområdet, og ellers sikre at naturverdiene (elvemuslingen i Figga spesielt) ivaretas i reguleringsplanen. Planleggingen må utføres av plankyndige i nært samråd med planmyndigheten i kommunen". I samråd med Steinkjer kommune ble det holdt oppstartsmøte for reguleringsplanen den , hvor fokusområdene nevnt ovenfor ble framhevet (grunnforhold, elvemuslingen i Figga). Varsling av offentlige instanser og berørte naboer, samt annonsering av oppstart i Trønder-Avisa ble gjort Etter varsel om oppstart er det kommet innspill fra følgende parter: NVE, Statens vegvesen, Sametinget, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Relevante merknader er hensyntatt under de aktuelle tema gitt i saksvurderingen. Beskrivelse av område og plan Steinbruddet ligger i en avstand på ca. 9 km fra Steinkjer sentrum og ca. 300 meter øst for fylkesveg 255 og ligger gunstig til i forhold til transport av steinmasser til sentrale deler av kommunen hvor mye bygge- og anleggsvirksomhet foregår. Nærmeste bebyggelse til steinbruddet er på gården Tyholt (eiendom 83/3) ca. 170 m i sørvest, samt 3 gårder/eneboliger i nordvest i avstand m. Steinbruddet er planlagt på skogbruksområder, og beslaglegger areal med både uproduktiv skog og skog med lav, middels og høy bonitet. Hogstmoden skog ble avvirket på deler av området i Ifølge NGUs løsmassekart består området som er planlagt til steinbrudd i hovedsak av tynn og tykk marin avsetning, tykk strandavsetning, tynt humus-/torvdekke og bart fjell. Båggåmyra på andre siden av elva Skjelja (sideelv til hovedelva Figga) er registrert som kvikkleiresone med middels faregrad. Et ras i en kvikkleiresone vil under normale forhold ikke forplante seg til andre siden av et vassdrag, i dette tilfellet Skjelja. Evt. kvikkleireras i Båggåmyra vil følgelig ikke ha konsekvenser i nærområdet til steinbruddet. Steinbruddet vil ha noe avrenning til Skjelja. Bruddet vil normalt ikke medføre forurenset utslipp til vann da påvirkningen fra næringsstoffer, tungmetaller og organiske miljøgifter vil være svært små. Båggåmyra i en avstand på ca. 400 m fra bruddet i øst har status som naturreservat og består av naturtypen intakte høgmyrer. På østsiden av Båggåmyra renner elva Figga som har høg verdi som leveområde for elvemusling. Det er gjennomført arkeologiske undersøkelser og planen kommer ikke i konflikt med automatisk fredede kulturminner. Det planlagte steinbruddet har et uttakspotensiale på totalt m 3 steinmasser over et område på ca. 100 daa. Uttaket er planlagt å skje i to driftsetapper. Årlig uttaksvolum antas inntil m 3, noe som gir estimert driftstid på nesten 60 år. Se ellers planbeskrivelse (vedlegg 3) og utkast til driftsplan (vedlegg 4) for detaljer. Produksjonen vil foregå med mobilt produksjonsanlegg (knuseverk) som flyttes innover bruddet i takt med uttaket. Ferdige produkter blir lagret i bruddet fram til uttransportering. Uttaket skal istandsettes forløpende og tilbakeføres til skogbruksområde iht. gjeldende driftsplan.

7 Saksvurderinger i forbindelse med utlegging til offentlig ettersyn (i kursiv): Generelt Regulering av slike terrenginngrep som et masseuttak representerer, medfører bedre styring med terrengbehandling og tilbakeføring m.m. og er et ledd i å forhindre potensielle framtidige konflikter med omgivelsene. Planen er i tråd med retningslinjene til kommuneplanens arealdel kapittel 1.7 som fastslår at det skal utarbeides reguleringsplan for tiltak som ikke tidligere er avsatt til råstoffutvinning. For øvrig er planen utarbeidet iht. vedtaket i formannskapet hvor tiltaket ble prinsipielt vurdert i forhold til overordna plan, kommuneplanens arealdel. Konsekvensutredning Planen er vurdert til ikke å utløse krav om konsekvensutredning. Dette er basert på vurderinger gitt av 3 b) og 4 i Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven (fastsatt ved kongelig resolusjon ), jfr. pbl. 4-1 og 4-2. Tilsvarende vurdering av krav om konsekvensutredning ble også gjort i forbindelse med formannskapets forhåndsvurdering i sak 14/76, men den gang etter den gamle Forskrift om konsekvensvurdering (av ). Driftsplan og undersøkelse av steinkvalitet Uttaket krever iht. minerallovens 43 driftskonsesjon og vil skje iht. driftsplan som godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning. Utkast til driftsplanen utarbeides parallelt med reguleringsplanen, og søknad om driftskonsesjon sendes deretter Direktoratet for mineralforvaltning vedlagt den godkjente reguleringsplanen. Steinkvaliteten er iht. den foreløpige driftsplanen ikke undersøkt ved at det er tatt prøve av forekomsten slik Direktoratet for mineralforvaltning anbefalte i fm. forhåndshøringen, og slik temaveilederen "Uttak av mineralske forekomster" påpeker (kapittel 6, side 9). Ut fra tilgjengelig berggrunnkart har driftsselskapet imidlertid vurdert det som sannsynlig at steinkvaliteten er tilsvarende som for Lerkehaug Pukkverk. Rådmannen ønsker å påpeke at undersøkelse av steinkvaliteten ble framhevet som viktig også i saksframlegget i fm. forhåndshøringen, og at en evt. senere avdekking av dårlig steinkvalitet i området er en økonomisk risiko som tiltakshaver selv må bære ved å unnlate å gjøre undersøker i tidlig fase. Rådmannen anbefaler derfor overfor tiltakshaver at tiltakshaver foretar og dokumenterer steinkvaliteten før driftsplanen sendes til Direktoratet for mineralforvaltning for godkjenning. Adkomst og trafikkforhold Adkomst til bruddet er planlagt langs fv. 255 som har en ÅDT på 300, hvorav 10 % tungtrafikk. Avkjøring dimensjoneres for frisikt på minimum 6 x 100 meter. Transport av masser fra bruddet vil foregå i begge retninger langs fv Rådmannen anser ikke transport som et problem mht. bebyggelse eller trafikksikkerhet for øvrig - selv om tiltaket vil medføre noe økt tungtrafikk. Forurensning støy, støv og avrenning Reguleringsbestemmelsene forutsetter at tiltaket skal overholde kravene i Forurensningsforskriftens kap. 30 som omhandler all type forurensning relevant for masseuttak generelt. Dette innebærer blant annet at sprengninger bare skal skje i tidsrommet mandag til fredag kl , og at spesifiserte verdier for støvutslipp, støy og utslipp til vann skal overholdes og måles/beregnes iht i Forurensningsforskriften. Videre forutsetter forskriften ( 30-9) at slike virksomheter med mindre enn 500 m til nærmeste nabo skal gjennomføre støvnedfallsmålinger målt i 30-dagers intervaller, samt at det for pukkverk som etableres nærmere enn 200 meter til nærmeste nabo så kreves en støyvurdering før oppstart. I praksis innebærer siste punkt at før tiltakshaver sender inn endelig driftsplan til Direktoratet for mineralforvaltning så må det dokumenteres at det er foretatt en støyvurdering utført av fagfolk for de naboeiendommer som har bebyggelse nærmere enn 200 meter, dvs. for eiendommene 82/3 og 83/9. Som et avbøtende tiltak for å forhindre støy og støvplager på naboeiendommene inneholder reguleringsbestemmelsene et punkt om bevaring av vegetasjonsskjerm rundet hele masseuttaket. Planmyndigheten framhever at det er avgjørende at steinbruddet ikke vil føre til at Figga med sideelva Skjelja bringes i dårlig økologisk tilstand slik at bestanden av elvemusling rammes. Det er ventet at det til tider vil

8 være lokalt overvann i bruddet og det kan derfor være aktuelt å etablere fangdam eller sedimenterings- /oppsamlingskum for å hindre direkte avrenning til vassdraget. Rådmannen mener at så lenge kravene som Forurensningsforskriftens kap. 30 stiller blir overholdt, og at en faglig støyvurdering blir utført før driftsplan sendes inn, så ivaretar planen dette punktet tilstrekkelig. Landbruk og reindrift Som nevnt innledningsvis består området der selve steinbruddet planlegges delvis av skog med høg bonitet. Så lenge planen legger opp til at uttaket i sin helhet skal tilbakeføres til et skogbruksområde etter endt uttak, så mener Rådmannen at tiltaket ikke har negativ påvirkning for landbruket permanent. Reindriftsforvaltningen hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag hadde ingen merknader da planen var på forhåndshøring i Rådmannen har intet negativt å bemerke utover dette. Landskapsbilde og terrengbehandling For å gjøre bruddet så lite synlig som mulig vil det bli etablert vegetasjonsskjerming rundt hele bruddet. Etter at driften er avsluttet vil brudkantene slakkes av og løsmasser tilføres for å gi grobunn for reetablering av skog. Rådmannen vurderer tiltakene som tilstrekkelig med tanke på skjerming i driftsfasen og for tilbakeføring som skogsområde. Naturforhold Det er ikke gjort registreringer av viktige naturverdier i planområdet. Naturmangfoldloven 8-12 er vurdert, og en kan ikke se at planen kommer i konflikt med de temaer som her skal vurderes. Det vises ellers til vurderingen ovenfor som er gjort mht. avrenning til Figga-vassdraget. Kulturminner Kulturminnemyndighetene ved NTFK har utført arkeologiske undersøkelser i planområdet uten at det er gjort funn av viktige kulturminner som er fredet etter kulturminneloven. Undersøkingene anses som tilstrekkelige fra planmyndighetens side. Grunnforhold og ROS-analyse Det er gjennomført ROS-analyse i forhold til aktivitet i steinbruddet, og det er ikke identifisert muligheter for jord- og kvikkleireskred som kan medføre fare i nærområdene. Andre faginstanser Planforslaget er diskutert med tjenesteenhet landbruk og kommunaltekniske enheter ved avdeling for samfunnsutvikling. Tilråding På grunnlag av ovenstående vurderinger anbefaler Rådmannen at området reguleres til steinbrudd iht. framlagte planforslag. Rådmannen tilrår at planforslaget legges ut til offentlig ettersyn.

9 Innkomne høringsuttalelser: Høringsuttalelsene er nedenfor oppsummert hver for seg med de viktigste momenter satt opp punktvis. 1. Bjørn Arne Hofstad, datert : Den rødlistede elvemuslingen finnes i Skjelja. Er observert på 83/1 ca. 600 meter nedenfor bruddet. Påpeker at det er et større kvikkleireområde også på vestsiden av Skjelja hvor stadige mindre ras går. Stiller spørsmål med overvatnet og avrenning fra steinbruddet, og spør om dette ledes ned mot nevnte kvikkleiresone på eiendom 83/1. Etterlyser steinprøver av massene, og mener det er viktig å ha kalkverdien på massene som kan ha stor betydning for den sårbare mikrobiologien i nærområdet. 2. Svein Sotberg, datert : Viser til kapittel 30 i Forurensningsforskriften og påpeker at det er et krav at alle paragrafer i denne følges og gjennomføres i sin helhet. Viser til driftsplanen og forutsetter at tildekking skal skje etter hvert. Mener trafikken på fv. 255 vil øke vesentlig, og krever redusert hastighet fra Engmo og forbi Bergly. 3. Inger og Gunvald Opheim, datert : Uttrykker sterk bekymring til prosjektet og påpeker at familiegården Tyholt, som er nærmeste nabo til det planlagte steinbruddet, berøres av dette som følger: Undertegnede bor i dag på gården, i tillegg til datter og svigersønn med sine seks barn i alderen 1-18 år. Figgadalsvegen mangler fortau og er skoleveien til barnebarna. Fartsgrense er 80 km/ t og veien er kjent for trafikk med høy fart. Mener tung trafikk og betydelig økt trafikkmengde på Figgadalsvegen vil ha direkte konsekvens for dem selv og barnebarnas trygghet. Mener en iverksetting av planen vil kreve utbedring av både vei og fortau. Mener uttak fra et steinbrudd i nærområdet vil klart forringe verdien av eiendommen. All erfaring tilsier at gården vil bli sterkt berørt av støy og støv fra bruddet. Planlagte ankomst til steinbruddet er nært gårdsbebyggelsen. Dersom steinbrudd i Rokkberget tillates, ber de innstendig om at veien flyttes så langt nordøst som mulig for å trekke den lengst mulig vekk fra bebyggelsen. Figgadalsvegen er en relativt smal vei i kombinasjon med høy fart, og mener det er uansvarlig at barnas skolevei skal berøres av dette. Med bakgrunn i at gården, ut mot Figgadalsvegen har vært rammet av en tragisk dødsulykke tidligere, ber de innstendig om at planene om pukkverk i Rokkberget revurderes i sin helhet. 4. Julie og Terje Opheim - Hirkjølen, datert : Uttrykker samme sterke bekymring til planene som foreldrene til Julie, Inger og Gunvald Opheim, og påpeker de samme momenter som foreldrene. Mener iverksetting av steinbruddet gir store konsekvenser for familiens hverdag, helse/livskvalitet og familieliv og at det medfører økt fare i forhold til trafikksikkerhet, støy og støv. I tillegg framhever de følgende punkter: Påpeker at økt støv medfører økt helserisiko i forhold til forverring av astmaproblematikk, og viser til vedlegg fra lege som dokumenterer at sønnen Kasper har astma og bruker inhalasjonsmedisiner for dette. Legen påpeker følgende: "Det er kjent at støv i luft kan forverre symptomene fra astma og gi forverring av tungpust, hoste og generelt redusert allmenntilstand. Dette kan også være disponerende før økte plager med luftveisinfeksjoner. Støv fra et pukkverk vil kunne ha en slik effekt". Motsier konkret planbeskrivelsens kapittel 5.5 der det beskrives at planforslaget ikke berører barn- og unges interesser, og viser blant annet til støvproblematikken nevnt ovenfor. I tillegg framheves at både skoleveien og friluftsområdene rundt gården berøres sterkt av planene og berører ungenes interesser direkte.

10 5. Steinkjer kommune, representanten for barn og unge, datert : Ingen merknader. 6. Sametinget, datert : Sametinget ser det som lite sannsynlig at det finnes automatisk freda, samiske kulturminner i tiltaksområdet, og har ingen innvendinger til planforslaget. Minner for øvrig om den generelle aktsomhetsplikten og at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda iht. kml. 4 annet ledd. 7. Nord-Trøndelag Fylkeskommune (NTFK), datert : Planfaglig: Fastslår at vedlagte forslag til driftsplan, med driftsopplegg, etappevis uttak og avslutning/reetablering, gir et godt bilde av virkninger underveis og etter endt uttak. Anser at det er særlig viktig at uttaksområdet gis en god avslutning og reetablering etter endt uttaksperiode. Det bør søkes i størst mulig grad å skape avrunda og naturlig overgangssoner mot omliggende område. Dette bør også gjøres for ryggen som vil stå igjen mot naboeiendom og dyrket areal i sør. Kulturminnefaglig: Viser til gjennomførte arkeologiske overflateregistreringer og det ble i den forbindelse ikke påvist konflikt med fredete kulturminner, og NTFK har derfor ingen ytterligere merknader til tiltaket. Minner ellers om aktsomhetsplikten iht. 8 annet ledd i KML. 8. Steinkjer kommune, rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, datert : Ingen merknader. 9. Direktoratet for mineralforvaltning, datert : Det mangler en beskrivelse av ressursen, herunder kvalitet, arealmessig avgrensning og mengde. Videre må det sies noe om bruksformål, markedets behov og etterspørsel. DMF registrerer at det ikke er tatt ut prøve av stein fra forekomsten, og at ressursens kvalitet er ukjent. Ressursen er grunnlaget for reguleringen, og DMF ser dette som en vesentlig mangel til planen. Dersom ressursen ikke er som forventet, eksempelvis har den forventede kvaliteten, vil grunnlaget for reguleringen falle bort. Det er lagt opp til at uttaksområdet skal skjermes med en vegetasjonsskjerm. Dette er positivt. Innsyn fra boliger og ferdselsårer bør unngås der det er mulig. En vegetasjonsskjerm har en estetisk funksjon, i tillegg til at den skjermer omgivelsene mot støy og støv. Det fremgår av reguleringsbestemmelsene og forslag til driftsplan at området skal til enhver tid være forsvarlig sikret. I driftsperioden skal anlegget sikres med anleggsgjerder/markeringsbånd, samt skilting. Etter endt uttak skal bruddet sikres med gjerde. Påpeker at det er viktig at man i reguleringsplanen setter av tilstrekkelig areal til sikringstiltak. Anbefaler på generelt grunnlag at reguleringsbestemmelsene ikke omfatter forhold det er naturlig at driftsplanen tar for seg. Påpeker at planlagt tiltak kommer inn under 3 i mineralloven og er konsesjonspliktig etter 43 i nevnte lov. Det er tiltakshaver som er ansvarlig for å søke om driftskonsesjon, og drift kan ikke settes i gang før driftskonsesjon, godkjent driftsplan og en eventuell økonomisk sikkerhet er på plass. 10. Statens vegvesen, datert : Vurderer avkjørsel til fv. 255 som akseptabel, og har ellers ingen merknader til planforslaget. 11. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag (FMNT), datert : Landbruksavdelingen: Landbruksavdelingen viser til deler av adkomstområdet og åsen er dyrkbart areal. I kommunens saksframlegg pekes det på at steinbruddet i sin helhet skal tilbakeføres til skogbruksformål etter endt uttaksperiode, og at tiltaket da ikke vurderes å ha negativ påvirkning for landbruket på lang sikt. Landbruksavdelingen slutter seg til kommunens vurderinger og har ingen merknad til planforslaget. Miljøvernavdelingen:

11 Opplyser om at vi ikke kan se at det er gjort tilfredsstillende vurderinger etter Naturmangfoldlovens (NML) Kommunalavdelingen: Savner i ROS-analysen en vurdering av hvorvidt tiltaket kan medføre økte påkjenninger på evt. nærliggende forekomster av ustabile masser og, i så tilfellet, behovet for nærmere undersøkelse om slike finnes. Reindriftsavdelingen: Steinbruddet skal sikres med gjerder for dyr, og området tilbakeføres etter avsluttet produksjon. Reindriftsavdelingen har ingen merknader. 12. NVE, datert : NVEs faglige råd er at forslagstiller gjennomfører en geoteknisk vurdering av tiltaket for å tilfredsstille kravene om tilstrekkelig sikkerhet. 13. Steinkjer eldreråd, datert : Ingen merknader.

12 Supplerende saksvurderinger: Generelt Rådmannen mener at det framlagte forslaget til reguleringsplan representerer en god plan som vil bidra til å ivareta tiltakshavers ønske om etablering og drift av steinbrudd, og som også ivaretar naboene og allmennhetens interesser i området. Med bakgrunn i de innkomne høringsuttalelsene finner Rådmannen at det dog er hensiktsmessig å gjøre endringer av planen slik det framgår av de enkelte tema vurdert nedenfor. Justeringer av plan Tiltakshaver TG Grus og grunneier har etter tilbakemeldingene i høringsperioden funnet grunnlag for å foreslå enkelte justeringer av planen for å imøtekomme naboer og sikre at planen blir godkjent. For oversiktens del har vi valgt å la tiltakshavers plankonsulent oppdatere plandokumentene før vedtak for på best mulig måte illustrere endringene som foreslås. Se vedlegg 5 og 6. Endringene oppsummeres som følger: Adkomsten fra fylkesvegen flyttes meter lengre nord, og det legges opp en jordvoll på sørsiden av vegen mot gården Tyholt. Dette medfører at støy- og støvproblematikk relatert til uttransportering av steinmasser reduseres. Bruddkanten flyttes mellom 35 og 50 meter østover for den delen av bruddet som ligger nærmest gården Tyholt. Dette betyr at bruddkanten trekkes oppover i terrenget og medfører en naturlig skjerm mot gården som demper virkningene av støy- og støv fra bruddet i større grad. Tilsvarende flyttes bruddkanten i nordvest mot eiendommen Slettvoll ca. 35 meter sørøstover på det meste. Dette for å skape en naturlig skjerming mot eiendommene i nordvest og for å hindre direkte innsyn i steinbruddet fra den retningen. Endringene er illustrert på kartutsnittet nedenfor.

13 Nytt forslag til plankart er her lagt oppå plankartet sendt på høring (nedtonet i bakgrunnen). Dette for enklest mulig å vise endringene i plankartet. Totalt medfører dette en reduksjon i planområdet fra 128 daa til 110 daa, og en reduksjon i bruddområdet fra 100 daa til 89 daa. Planbestemmelse 1.1 må derfor oppdateres som følger: 1.1 Planens avgrensning Reguleringsbestemmelsene gjelder for området avgrenset av reguleringsgrensen på plankartet. Totalt er planområdet på ca. 110 daa, hvorav selve bruddområdet utgjør ca. 89 daa. Møte med partene i saken Befaring og møte med partene i saken ble avviklet i planområdet Dette for å sikre best mulig dialog partene i mellom og for å finne avbøtende tiltak som reduserer virkningen av steinbruddet overfor naboene. Dette gjelder spesielt støy- og støvproblematikk på naboeiendommene. Med på møte var Julie og Gunvald Opheim på gården Tyholt (nærmeste naboer til bruddet), Svein Sotberg (nabo i nordvest), Mats Erik Storstad (grunneier), Frode Guddingsmo (tiltakshaver og driver TG Grus AS), Erlend Gystad (plankonsulent i Trønderplan AS), samt undertegnede fra kommunen. Tiltakshavers plankonsulent hadde før møtet fremlagt revidert forslag til plan (iht. kartutsnittet ovenfor) for kommunens saksbehandler, og denne ble presentert på dette møtet. Forslaget om å flytte adkomstvegen nordover, slik som naboene på Tyholt ber om i sine høringsuttalelser, oppfattes som uproblematisk for grunneier / tiltakshaver og etterkommes. Redusering av planområdet og flytting av bruddkantene bort fra bebyggelsen ønskes også velkommen av naboene, men det poengteres fra Rådmannens side at beboerne på Tyholt ikke ønsker et stort steinbrudd i området uavhengig hvilke avbøtende tiltak som foreslås. Rådmannen finner dette forståelig, men så lenge alle offentlige krav ivaretas, tiltakshaver overholder forurensningsforskriftens kap. 30 og følger prosessen slik Direktoratet for mineralforvaltning anbefaler i sin temaveileder "Uttak av mineralske forekomster", så ser ikke Steinkjer kommune grunnlag for å nekte grunneier å utnytte eiendommen i næringsøyemed. I dette møtet ble det også sett på muligheten for å trekke bruddkanten ytterligere meter østover og bak den første toppen av Rokkberget, men tiltakshaver bemerket her at da vil mye av massene som gjør steinbruddet drivverdig ekskluderes og det økonomiske grunnlaget for uttak bli marginalt. Rådmannen er enig i denne vurderingen og støtter følgelig det framlagte reviderte forslaget. Grunnforhold og avklaring i forhold til mulige kvikkleireområder / flom På bakgrunn av at naboer og offentlige instanser (NVE, FMNT) i høringsperioden har påpekt muligheter for problematiske grunnforhold i nærområdet av steinbruddet, så har kommunens administrasjon pålagt tiltakshaver å rekvirere en geoteknisk vurdering utført av fagekspertise før politisk sluttbehandling i kommunen. Rådmannen framhever for øvrig at kommunen i vedtaket i fm. forhåndshøringen påpekte at det måtte legges vekt på geotekniske forhold i ROS-analysen for å tilfredsstille kravene til sikkerhet. Vedlagte rapport fra Norconsult (vedlegg 7) er i ettertid framlagt av tiltakshaver, og denne konkluderer med at det ikke eksisterer noen fare for ras og/eller flom i nærområdet og følgelig at kravene i TEK10 7 er oppfylt. For å sikre at ikke overvatnet ledes ned mot evt. kvikkleireområde på eiendom 83/1 har Rådmannen i samråd med Norconsults forfatter av den geotekniske rapporten i dag ( ) blitt enig om at følgende bestemmelse tas inn i reguleringsplanen som et nytt punkt i planbestemmelse 3.1: j) Overvatn i steinbruddet må håndteres og ledes på en kontrollert måte ned i elva Skjelja. Det forutsettes at utslippet til elva er iht. kravene i Forurensningsforskriften 30. Rådmannen anser at sikkerheten er tilstrekkelig utredet mht. ras/flom.

14 Naturmangfold Nabo til steinbruddet, Bjørn Arne Hofstad som eier eiendom 83/1 nord for planområdet, påpeker at den rødlistede elvemuslingen finnes i Skjelja og at den er observert på eiendommen ca. 600 meter nedenfor bruddet. At elvemuslingen finnes her også når den er hyppig forekommende i Figga er svært sannsynlig og bestrides ikke av hverken tiltakshaver eller Rådmannen. Vi mener at de vurderinger som er gjort i planbeskrivelsen (kapittel 5.6) av tiltakshavers plankonsulent er tilstrekkelig. Her heter det bla. at "Steinbruddet har avrenning til Skjelja. Skjelja er klassifisert til å ha god økologisk tilstand. Steinbrudd vil normalt ikke medføre forurenset utslipp til vann. Påvirkningen fra næringsstoffer, tungmetaller og organiske miljøgifter vil være svært små. Den viktigste påvirkningen av vannkvaliteten vil eventuelt skyldes vannbundet finstøv og avrenning av naturlig forekommende stoffer i berggrunnen. Planforslaget vil ikke medføre forringelse av naturmangfold, ut over lokale virkninger av inngrepet". Disse vurderingene er heller ikke noe FMNTs Miljøvernavdeling har reagert på med å påpeke konkrete trusler, og vi antar derfor at det ikke er fare for at avrenning til Skjelja/Figga kan forringe vassdragets miljøkvaliteter. Dette er dessuten forhold som Forurensningsforskriften 30 regulerer, og etter Rådmannens vurdering er det ikke hensiktsmessig å ta disse bestemmelsene inn i reguleringsplanen i tillegg. Miljøvernavdelingen hos FMNT mener dog at tiltaket ikke er vurdert etter kravene i Naturmangfoldlovens 8-12, og forventer at det gjøres konkrete vurderinger av hver enkelt paragraf iht. NML 7 ( 8 kunnskapsgrunnlaget, 9 føre-var-prinsippet, 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, 11 kostnadene ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver, 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder). Dette er noe tiltakshaver og Rådmann bestrider ikke er utført. Vi viser til planbeskrivelsens kap. 5.6, og påpeker at det her beskrives nåværende forhold og antatte påvirkninger på både truede arter og viktige naturtyper. Rådmannen er enig i vurderingene i planen, og påpeker samtidig at det i saksframlegget for utlegging på offentlig ettersyn sto at NML 8-12 er vurdert og at vi ikke kan se at det er konflikt med noen av temaene som skal vurderes. Rådmannen avviser på dette grunnlag FMNTs påstand og krever følgelig ikke ytterligere vurderinger på dette punktet fra tiltakshavers side. Steinkvalitet Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) mfl. har påpekt at ressursen ikke er tilstrekkelig dokumentert på tross av dette har vært etterspurt fra flere hold underveis i prosessen. Kommunen har i fm. utlegging av saken på høring, påpekt at evt. senere avdekking av dårlig steinkvalitet er en økonomisk risiko som tiltakshaver selv må bære ved å unnlate å gjøre undersøker i tidlig fase. Rådmannen anbefalte derfor at tiltakshaver foretok og dokumenterte steinkvaliteten før driftsplanen sendes til Direktoratet for mineralforvaltning for godkjenning. Revidert utgave av driftsplanen (vedlegg 6) viser nå at steinprøver av dagfjell er tatt ut og analysert, og det forventes god kvalitet på fjell under terrengnivå. På grunnlag av disse vurderingene og at tiltakshaver i revidert utgave av driftsplanen har dokumentert steinkvaliteten anser Rådmannen punktet som tilstrekkelig utredet. Mulige helseplager pga. tiltaket En av ungene på gården Tyholt, Kasper, har diagnosen astma. Dette er dokumentert gjennom vedleggene til høringsuttalelsen fra Julie og Terje Opheim Hirkjølen. Legen uttaler følgende: "Det er kjent at støv i luft kan forverre symptomene fra astma og gi forverring av tungpust, hoste og generelt redusert allmenntilstand. Dette kan også være disponerende før økte plager med luftveisinfeksjoner. Støv fra et pukkverk vil kunne ha en slik effekt". Dette er noe som må tas på alvor, og som Rådmannen mener at tiltakshaver også har gjort i denne sammenheng med sitt forslag om å flytte bruddkanten nærmest gården meter lengre bort fra gården. Kommunen må kunne forutsette at myndighetenes fastsatte grenseverdier for støvutslipp spesifisert i kap. 30 i Forurensningsforskriften er basert på kjent kunnskap om mulige astmaplager i befolkningen fra masseuttak/pukkverk. Saksbehandler har rådført seg med kommunelegen om problemstillingen, og kommunelegen har sagt seg enig i denne vurderingen. Rådmannen mener derfor at masseuttaket kan etableres gitt at Forurensningsloven overholdes på dette punktet.

15 Trafikkforhold Rådmannen har forståelse for at naboene på gården Tyholt er bekymret for trafikkforholdene langs fylkesvegen i fm. uttransportering av steinmasser fra nærområdet spesielt sett i lys av den tragiske dødsulykken langs Figgadalsvegen som familien tidligere har blitt rammet av. Imidlertid må kommunen basere våre vurderinger på uttalelser fra fagekspertisen, som i dette tilfellet er Statens vegvesen, og som ikke har antydet at Figgadalsvegen er uegnet for etablering av steinbrudd i området og dermed dårlig egnet for uttransportering av steinmasser. Tiltakshaver påpeker at farten på bilene til/fra steinbruddet vil være lav i dette området pga. avkjørselen til bruddet. Rådmannen er enig i den vurderingen og finner ikke grunnlag for å stoppe tiltaket på grunnlag av trafikksituasjonen. Reindrift For å harmonisere reguleringsplanene for steinbrudd i kommunen pålegges nye planer å ta inn i bestemmelsene at sprengning og knusing av stein ikke skal foregå i perioden 1. mars til 15. mai. Rådmannen foreslår at følgende punkt tas inn i planbestemmelse 3.1: k) Det skal ikke foregå sprengning og knusing av stein i perioden 1. mars til 15. mai. Anbefaling Rådmannen tilrår at reguleringsplanen for Rokkberget steinbrudd vedtas med de endringer som er beskrevet ovenfor.