L Æ R E R N E S Y R K E S F O R B U N D

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "L Æ R E R N E S Y R K E S F O R B U N D"

Transkript

1 PASTE - JUNI _Layout :17 Side 1 NUMMER L Æ R E R N E S Y R K E S F O R B U N D Keldsstemning på Nidelva Arendal. Foto Rudi Andersen. LES OM: Lederen Redaktøren har ordet Teoriskolen gir mange ungdommer et slag i ansiktet Skolestrukturen Kommer superlæreren? Usikkerhet og dårlig ledelse gjør lærerne syke

2 PASTE - JUNI _Layout :17 Side 2 Innholdsfortegnelse Lederen og innhold Redaktøren har ordet Elev/student og gratis medlemskap i LY Teoriskolen gir mange ungdommer et slag i ansiktet Mad å leven m/nyttårsball Sam Eyde vgs Skolestrukturen i årene 1957 og Kommer superlæreren? Hvor sundt er egentlig latter?.. 11 Yrkesfagene bygger landet Usikkerhet og dårlig ledelse gjør lærere syke Kan man si opp ansatte som ikke fungerer Pengene som motivasjonskraft. 15 Tidspress fører til at motiverte lærere vil slutte Landsrådsmøte Endringer i ferieloven Det muntre hjørne og viktige navn og adresser Norges mest kjøpte bilforsikring 24 Redaktør: Idar R Andersen Telf Layout: Copyright Grafisk Design Trykk: Kraft Digital print AS Opplag: 350 eks. Leder n Kjære medlemmer Det går raskt mot skole slutt og eksamenstiden er i gang. Hvordan er det med arbeids presset nå i eksamenstiden? Mange sliter med stor arbeids byrde for tiden. Det er kanskje akkurat nå i en stresset arbeidssituasjon det er på sin plass å lytte til kollegaer og å være korrekt på kommunikasjon. LYs styre har akkurat hatt en samling der vi blant annet fikk en rask innføring i kommunikasjonens utfordringer, DISCus og løft-metoden. Det var en meget interessant og nyttig forelesning av vår kjære LY-Nytt redaktør Idar R Andersen. Vi fikk en innføring i styrets eventuelle varierende sterke sider ved hjelp av DISCus metoden. Til slutt fikk vi innføring i Løftmetoden som kunne være et fint verktøy for et videre samarbeid i styret. Utgangspunktet for Andersen sine innspill til styret var som foreleser, kursholder i VGS, høgskoler, universiteter og næringsliv gjennom flere tiår. LYs avgåtte og kjære forbundsleder Ole Johnny Fagerli gav også styret i LY en illustrerende og belysende forelesning i erfaringsoverføring i styresammenheng og dets viktigste oppgaver fremover i tid. Han stilte også spørsmål om hvilken fremtid har LY som eget forbund? Videre hva er LY sitt politiske budskap? Utgangspunktet for forelesningen til Fagerli var egen erfaring som forbundsleder i to perioder(6år) og innhold fra boken: Tillitsmannen. De sittende styremedlemmene har bred og varierende kompetanse. Ved å kommunisere godt innad vil vi kunne utrette mye med en slik bred og varierende kompetanse for medlemmene i LY. Som dere ser av hjemmesiden LY.no har nestleder Geir Johansen tiltrådt som webredaktør, og dere vil se at hjemmesiden fungerer bedre etter dette. Styremedlem Frank Markussen har opprettet en Facebook profil for LY og vil være ansvarlig for å drifte Facebook siden videre. Dette for at vi skal bli bedre på kommunikasjon ut til dere medlemmer, og også bli mer synlige i det offentlige rom. Gå inn på LY.no og meld dere inn på LY sin Facebook side og vær aktiv for å synliggjøre LY. Hvordan står det til ute på de forskjellige skolene? Har dere alle oversikt over deres nærmeste tillitsvalgte, og den dere kan henvende dere til? Jeg som forbundsleder, styremedlemmene og fylkestillitsvalgte bistår gjerne på lokalt plan. Det er bare å ta kontakt med oss oppover i systemet, så kan vi planlegge en innsats på din skole. Stå på å verv nye medlemmer på egen arbeidsplass. Send inn nye forslag til fanesaker eller innspill på ytringer som LY bør mene noe om. Sammen kan vi utrette mye innen skoleverket. Det er LY som gir Norge kompetanse. Forsidefoto: Rudi Andersen God Sommer! Svein Engebretsen Forbundsleder Les på LY sin hjemmeside der LY-NYTT ligger på: LY.no 2

3 PASTE - JUNI _Layout :17 Side 3 Redaktøren har ordet:. I D A R R. A N D E R S E N I juni utgaven av LY-NYTT er bildet av redaktøren etter klage fra enkelte redusert til samme størrelse som for forbundsleder og med rette. I alle fall er det viktig å få konstruktive tilbakemeldinger på bladet. I dette nummer av LY- NYTT vil jeg ta for meg en del stoff som direkte angår elevenes læringssituasjon. Videregående skole har gått fra å være en god praktisk utdanning som fungerte, og til en teoretisert utdanning der elevene nærmest tegner en pannekake i stedet for å lage denne. Vi har fått en borgerlig regjering på stortinget, og en epoke med landets første rødgrønne regjering er over. For de minste regjeringspartiene i den rødgrønne regjeringen har det vært en krevende erfaring. Satsingen på økt lærertetthet kom rett og slett for sent. Nå kan lærerne med all mulig grunn ha store forventninger til den nye regjeringen. Aldri før har det blitt sagt så mye fint og riktig om lærerne, og aldri før har det blitt gitt så mange løfter og garantier at det skal satses på lærerne og skolen. Spesielt fra valgets to store vinnere: høyre og venstre. I mange ulike sammenhenger har partilederne Erna Solberg og Trine Skei Grande sagt at en god skole er avhengig av gode lærere, og alle lærere som ønsker det skal få tilbud om etter- og videreutdanning. Helst de som ikke måtte ønske det også. Lærerne som vil opp og frem, skulle få mulighetene til det uten nødvendigvis å gå inn i noen lederroller. Ekstra lønn er det også blitt snakket høyt om. Erna Solberg har flere ganger uttrykt det: Vi skal satse på de viktige tingene i skolen, ikke på frukt og grønt. Dette med leksehjelp vil bli fulgt av våkne elever, og foresatte, av lærere og skoleledere og av en kritisk presse. Men er det ikke akkurat leksehjelp mange elever har behov for? Gode matvaner kan også bygge gode vaner og god helse på sikt. Statsråd Røe Isaksen har fått ansvaret for Kunnskapsdepartementet de neste årene, og må tåle å bære det fulle forventningspresset. Det samme presset merket Øystein Djupe - dal fra SV da han ble den første kunnskapsminister med ansvar for både barnehage, skole, høyrere utdanning og forskning i Her ble det få hvetebrødsdager og ingen rom for hvileskjær. Skal elever velge utradisjonelt? I vårt samfunn er det yrker som er dominert av menn, og yrker som er dominert av kvinner. Yrker innenfor bygg og anlegg, elektro, bil og offshore er dominert av menn, mens omsorgsyrker er dominert av kvinner. Det har lenge vært et uttalt ønske fra mange hold å få utjevnet denne forskjellen. Hovedkonklusjonen er at det ikke har skjedd store endringer. Det har skjedd en liten økning i guttenes valg av yrker innen omsorg/helse/ oppvekst. Til gjengjeld synes det som om færre jenter velger seg inn i mekaniske fag/industrifag enn i Det kan være fristende å spørre hva man har gjort feil. Kanskje må vi først spørre: Hvorfor vil vi at ungdommene egentlig skal velge andre yrker enn det de gjør? Det viser seg f.eks at når jenter har fått jobb innen» Bil og Elektro»gir dette et bedre arbeidsmiljø og fremmer produksjonen. Det vises også at Norge er på verstinglisten i Europa når det gjelder kjønnsdelt arbeidsliv. Dette gjenspeiles også i elevenes utdanningsvalg. Se LY sin hjemmeside om LY-NYTT. Tlf. redaktøren:

4 PASTE - JUNI _Layout :17 Side 4 Elev/student og gratis medlemskap i LY Lærernes Yrkesforbund (LY) er en politisk uavhengig organisasjon som har til formål å organisere personale innen undervisning og andre stillinger i skoleverket. LY er en av landets eldste lærerorganisasjoner, etablert i Siden navneendringen i 1987 har LY framstått som et forbund i vekst, og en lærerorganisasjon hvor faglærere og annet personell innenfor grunn-, videregående- og høgskole organiserer seg. Ta kontakt på Tlf.: Sentralbord Er du en av mange elever i videregående skole/eller student som har jobb ved siden av studiene, er elev/student medlemskapet i LY noe for deg. LY er en liten og oversiktlig arbeidstakerorganisasjon med jevnt stigende medlemstall. I tillegg kommer elever/studenter. LYs hovedoppgave er å sikre medlemmene gode lønns- og arbeidsvilkår. Vi vet at mange elever/studenter arbeider ved siden av studiene. LYs elevmedlemskap er et tilbud til deg. Mange elever har hatt uheldige erfaringer i arbeidslivet. For LY er det viktig at flest mulig trives på jobben og med studiene, og at ingen blir utnyttet eller dårlig behandlet. Står vi sammen, kan vi hjelpe hverandre når det trengs. Medlemskapet som elev/student i LY er gratis og du får: LYs fordeler er flere gjennom ditt medlemskap i YS gruppen med sine ca medlemmer og muligheten til å tegne rimelige forsikringer. Informasjon om rettigheter, plikter og lønns- og arbeidsvilkår i arbeidslivet Tilbud om å bidra med artikler i LY sitt blad LY-NYTT. Som aktiv elev/student utvikle skriveerfaring i praksis. Bladet LY-NYTT Utgivelse fire ganger/ år. LY studentenes/elev organisasjon er en interesseorganisasjon for studenter på alle nivåer i utdanningssystemet og fra yrkesutdanninger i høyere utdanning. Som nyutdannet får du alle rettigheter som fullverdig medlem når du er kommer i arbeid. I etablert jobb etter studiene betales fullt medlemskap etter LY sine til en hver tid vedtekter. Gjensidige forsikring Gjensidige bank Drivstoffavtale kr 0,50 pr liter Choice Hotels YS medlemskort YS butikk. Juridisk assistanse krever fullt betalende medlemskap. DNB MasterCard, Student Master- Card, Leve MasterCard, SAGA Gull MasterCard, SAGA Platinum MasterCard, Private Banking Master- Card, aktiv MasterCard og aktiv Gull MasterCard. Er du i tvil om hvilket kort du har, Gratis medlemskap i LY - INNMELDING LY tilbyr gratis medlemskap for elever i videregående skole, lærlinger og studenter - et medlemskap hvor rettighetshjelp og informasjon om arbeidslivet står sentralt. Dette skyldes dels at ungdommens kjennskap til sine rettigheter i arbeidslivet erfaringsmessig er noe mangelfull, dels at enkelte arbeidsgivere vet å utnytte dette. Det er viktig å være bevisst på dine rettigheter som ansatt, noe vi ønsker å hjelpe deg med. Vi ønsker rett og slett å forberede deg på det du vil møte i arbeidslivet. Ved å være medlem i LY har du tilgang til de gode forsikringstilbud YS som hovedorganisasjon har i Gjensidige. Fyll ut dette skjemaet så sørger vi for at du blir kontaktet av LY. Fornavn Etternavn Adresse Postnummer/-sted Fødselsdato Tlf E-post Studiested Kurs/utdanning Ferdig utdannet (mm/åå) Følgende MasterCard gir deg rabatt: DNB MasterCard, Student Master- Card, Leve MasterCard, SAGA Gull MasterCard, SAGA Platinum MasterCard, Private Banking Master- Card, aktiv MasterCard og aktiv Gull MasterCard. Er du i tvil om hvilket kort du har, se her. Slik fungerer det: Du betaler med et av de MasterCard fra DNB som omfattes av rabattordningen, og får rabatten direkte fratrukket på din neste Master Card-faktura. Enkelt og greit. Les mer om medlemsfordeler på: og Tekst: Idar R Andersen 4

5 PASTE - JUNI _Layout :17 Side 5 Teoriskolen gir mange ungdommer et slag i ansiktet Her kommer Jonas Skar Støre som den reddende engel for neste generasjon? Jonas tar et oppgjør med teoriskolen og varsler en ny skolepolitikk for AP I artikkelen om skolestrukturen presenterer jeg utviklingen/stagnasjonen i årene 1957 til 2015 og Gudmund Hernes sin rasering av den praktiske delen av videregående skole. I klassekampen av 22. januar kunne vi lese at AP leder Jonas Gar Støre og leder av Aps kunnskapsutvalg Jette Christensen vil arbeide ut en ny kunnskapspolitikk. De vil ha yrkesfag og praktisk læring allerede fra første klasse i skolen. Disse vil ha et oppgjør med teoriskolen og hurra for det. De vil ha mer praktisk læring inn i klasserommet. Dette høres som musikk i mine ører i forhold til å skape en skole med mening for alle elever. Yrkesfagene vil da komme til heder og verdighet igjen, etter grundig å ha blitt satt tilbake i status gjennom Aps politikk gjennom år med Gudmund Hernes sin skolepolitikk. Helt fra starten av i denne skolepolitikken har jeg ikke forstått hensikten av å teoritisere skolen så til de grader for både teoristerke og teorisvake elever. Dannelsesteorien var at alle skulle studere i høyere utdanning, noe som for mange elever hverken var mulig eller ønskelig. PØBEL prosjektet har til de grader vist at dette har vært et feilspor innen utdanningspolitikken. I min egen oppvekst startet jeg å skjære torsketunger fra jeg var 8,5 år og arbeidet med fisk hele min oppvekst. Dette var et fristed fra de teoretiske plagene i skolen med kongehistorier, religionskriger/frelse, nynorsk og planter i skogen. Skolen var også den gang et sted å være, og dersom vi hørte etter i skoletimene fikk vi med oss det meste som var nødvendig frem til og med realskolen. Likevel syntes jeg kongehistorier, religionskriger, nynorsk og planter i skogen ikke appellerte til min hverdag. Konger har vi fortsatt. Religionskriger har vi fortsatt, nynorskens verdi diskuteres fortsatt og plantene i skogen vokser som før. Ingen av delene hadde jeg ikke behøvd å pugge meg til, og slik tror jeg ungdommene også i dag føler og tenker. Uansett slapp jeg billig fra det hele da framhaldsskolen og realskolen ikke var annet enn 3 års ungdomsskole i dag. Resultatet av denne feilslåtte politikken for dagens ungdom er at andelen som studerer har blitt merkbart større, mens andelen av elever som velger yrkesfaglig utdanning har blitt svekket. Konsekvensen av dette er at «drop-outs» både i videregående skole og høgskole/universitet ligger opp mot 40 % på det verste. Hovedproblemet i dag er at vi i våre opplæringsprogrammer i det trettenårige opplæringsløpet ikke makter å rekruttere ungdom til yrker som tidligere var vel ansette og nødvendige. Statusen for yrkesfagene har sunket betraktelig, og i dag er vi avhengige av å importere denne slags arbeidskraft, fordi for få ungdommer ikke velger, eller makter å gjennomføre yrkesfaglige utdanningsprogram. På en videregående skole jeg var innom kunne ikke enkelte av elevene heller fysisk stå en full arbeidsdag ut. For mange år med stillesittende skolegang hadde svekket deres fysiske styrke for å kunne ha arbeidskapasitet for en hel dag. Mange ungdommer opplever skolens yrkesopplæring som for teoretisk og praktisk irrelevant. De velger derfor å slutte p. g. av manglende motivasjon, eller at de ikke makter å gjennomføre et så teoretisk utdanningsløp. Dette igjen medfører at mange ikke opparbeider seg nødvendig yrkesmessig kompetanse, og at mange sliter med å komme seg inn i det aktive arbeidsliv. Mange av disse havner på Pøbelprosjektet til Eddi Eidsvåg. Forskning fra dette prosjektet sier at 90 % av disse kommer ut i arbeidslivet eller i videre skolegang. At elevene ikke finner skolen praktisk relevant nok er tragisk for den enkelte ungdom og for samfunnet da vi så sårt trenger kompetent arbeidskraft innenfor store yrkesfaglige sektorer som helse- og oppvekst, bygg og anlegg, logistikk, teknikk/industriproduksjon og elektro for å nevne noen. Her må bedriftene benytte seg av utenlandsk arbeidskraft. I følge statistisk sentralbyrå 2014 gjennomfører 83 % ungdommer i perioden studieforberedende utdanning som er et bra tall. På yrkesfaglig derimot var det bare 57% som fullførte løpet av fem år i vg. opplæring. Dette betyr at det er ca ungdommer på yrkesfaglig som ikke fullfører utdanningen. Uten særlig målbare resultater har denne opplæringen de senere årene blitt fulgt med stor interesse. Det er iverksatt flere kostnadskrevende tiltak for å få flere ungdommer gjennom skoleløpet uten å lykkes. Dette som Jonas Skar Støre nå slår til orde for er nok riktige ord, men det vil kreve en kraftig atferds- og holdningsendring hos mange og fra før av så innflytelsesrike institusjoner, politikere og fagmennesker. Snuoperasjonen vil bli fryktelig smertefull. Behovet for fagarbeidere og det store frafallet i høyere utdanning i fremtiden vil bli utslagsgivende for endring. Dette vil i fremtiden tvinge seg frem. I alle tider har pendelen svinget, og mye av de positive ting har etter behov kommet tilbake. Lykke til kan jeg bare si til Jonas og Jette. Tekst: Idar R Andersen 5

6 PASTE - JUNI _Layout :17 Side 6 Mad å' leven m/nyttårsball - Sam Eyde vgs januar kl Arrangører: NHO Agder, Aust-Agder fylkeskommune, Opplæringskontoret for resepsjon, Restaurant og matfag, Opplæringskontoret for frisørfag. Unge rollemodeller, elever, lærlinger og bedrifts - ledere forteller om sine valg av utdanning og karrieremuligheter i næringslivet. Dette skal motivere flere unge til å søke en yrkesutdanning. Norsk Hotellhøgskole ved Universitetet i Stavanger informerte om nytt utdanningstilbud Hotelledelse Y-veien Deltakere: Elever i 9. og 10. klasse fra 15 skoler (Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Froland, Arendal, Grimstad, Birkenes) og elever ved aktuelle linjer Vårt LY-medlem Åse Marit Skorpen smilte fornøyd over oppslutningen og smakte villig på maten. Et vellykket arrangement. Foto: Idar R Andersen Catwalk med elever fra frisør, hudpleie, kjole/drakt, restaurant og matfag. Modeller på Catwalken har hatt kurs med kropps - øvingslærer. Modellene er elever som selv har sydd klærne. Foto: Idar R Andersen. ved Sam Eyde vgs. Håpet er at elevene blir inspirert og motivert til å velge utdanningstilbud som presenteres. Det var over 300 ungdomsskoleelever som møtte lærlinger som serverte kanapeer, elever som lakket negler, krøllet hår og sydde designklær på Sam Eyde vgs. «Mad å leven» er en årlig happening hvor elever fra 9. og 10. klasse møter elever og lærlinger i en rekke yrkesfag for å bli inspirert og motivert til å velge en av utdannelsene. De elevene som jeg snakket med ville alle velge et av fagfeltene. Dette tilsier at tiltaket skaper en enorm motivasjon for å velge et spennende yrke. Skolen hadde plass til ca. 200 deltakere, men i år var det 315 ungdomsskoleelever som hadde meldt seg på arrangementet. Det ble særdeles trangt, men alle fikk plass i aulaen under presentasjonen. Elevene fylte plassene ved også å sitte i trappene. Jobbmuligheter: det var en presentasjon av de ulike fagfeltene og karrieremulighetene. Elever fra restaurant- og matfag, frisørfag, hudpleie og kjole og draktsyerfaget deltok. Det var både elever, lærlinger og bedriftsledere som deltok ved presentasjonen. En spesiell motivasjonsfaktor måtte være at også elevene deltok aktivt selv. Det ble poengtert at behovet innen kokk og matfag var økende, og jobbene sto bare å ventet på å bli besatt. Bedriftene hadde økt inntaket fra 68 til 91 lærlinger og behøvde stadig flere fagfolk. 6

7 PASTE - JUNI _Layout :17 Side 7 Ved ankomst var det grilling av pølser ved inngangen og aperitiff ved servitørene, og selvsagt velkomstmusikk. Det ble fristet med utallige smaksprøver: Utstilling med smaksprøver/lunsj -presentasjon av lærebedrifter og utdanningsmuligheter med følgende navn: Bølgen & Moi, Kristiansand - Bergshaven Bakeri & Konditori, Grimstad - BIG Bibelskolen I Grimstad - Kjøkkentjenesten i Grimstad - Sam Berg Nærbakst, Grimstad - Baker Jørgensen, Arendal Clarion Hotel Tyholmen, Arendal - Gørr go mad, Arendal - Produksjonskjøkkenet Røed, Arendal Steenhuset Restaurant Arendal - Sørlandet Sykehus, Arendal - Restaurant- og matfag - Norsk Hotellhøgskole ved Universitetet i Stavanger - Frisør Aulaen var fylt opp til siste sitteplass. Foto: Idar R Andersen. GOLDWELL Hudpleie - Kjole/drakt - NHO (utdeling av materiell til lærere i ungdomsskolen) Elevene på Sam Eyde vgs. hadde regisert det meste selv og sto for både lyd og lys. Elever fra media linjen sørget for å forevige det hele, både med foto og video. Fred Skagestad, Utdanningsrådgiver, mobil: , NHO AGDER. Kjøita 6, 4630 Kristiansand / Torvet 5, 4836 Arendal, Tlf: , helenorge.nho.no/agder Vårt LY-medlem Wenche Madshaven tar seg en velfortjent hvil En av gruppene med sine velsmakende kanapeer utstilt. Foto: Idar R Andersen. Foto: Idar R Andersen på kontoret mellom aktivitetene. 7

8 PASTE - JUNI _Layout :17 Side 8 Skolestrukturen i årene 1957 og 2015 Hvorfor har vi «drop-outs» i dagens samfunn? eller i Arbeid eller i Arbeid eller i Arbeid Tabellen viser skolestrukturen i 1957 og skolestrukturen i Etter skolestrukturen for 1957 kunne skoletrøtt (ikke teoretisk anlagt på dette alderstrinnet) ungdommer komme ut i lønnet arbeid etter 7 år på folkeskolen, 8 år eller 10 år med realskole. Fangst og fiske. Fiske arbeid, Til sjøs. Visergutt/jente. Jordbruk. Fabrikkarbeider. Kafebetjening. Butikklærling. Vaskehjelp m.m. I dag er konkurransen på arbeidsmarkedet blitt stadig skjerpet. Mens ungdommene tidligere på 60 og 70 tallet kunne få jobber som ufaglærte, strømmer det nå billig og arbeidsvillig arbeidskraft fra utlandet og konkurrerer ut norsk ungdom om disse jobbene. I 2015 har elevene/studentene vanskelig for å tilpasse seg en særdeles høy teoretisk kunnskap som stort sett er tilpasset bare 60 % av ungdommene. Resultatet av dette er % av ungdommene dropper ut av skolen og havner på trygd. En fjerdedel av dem som har under 3 i snitt i ungdomsskolen, havner erfaringsmessig på trygd før de har fylt 25 år. Vi vet at mange av denne ungdommen blir skuffet over valget de har gjort og det studiet de er kommet inn på. I min tid som pedagog hadde jeg en elev som hadde søkt på kunst og håndverk skolen, men kom inn på kokkeskolen. Han hatet skolen han var kommet inn på, han hatet fagene og selvsagt lærerne som skulle lære han matematikk. Han kom ut i et yrke han ikke kunne tenke seg og er selvsagt uføretrygdet i dag i likhet med mange andre. Utfordringen i dag ligger i når helt normale ungdommer blir skikkelig skoleleie, og uteblir fra skolen for å sitte hjemme i sofaen og snur døgnet opp ned. Dette bringer de ikke mot yrkeslivet de ønsker seg, og myndighetene forstår ikke ungdommene. Må vi vente til disse ungdommene er ramlet utpå og blitt skikkelig pøbler og kvalifisert for Eddi Eidsvågs pøbelprosjekt? Hva er det Eddi gjør med disse ungdommene som får 90 % tilbake i arbeid eller utdanning? Dette har jeg dokumentert i tidligere LY-NYTT. Det finnes ingen interesseorganisasjon for å skaffe skoletrøtt ungdom tilrettelagte praksisplasser. Disse ungdommene er avhengig av at ansvarlige politikere ser at fylkeskommunen har et ansvar. For alminnelig ungdom har skoletrøtt ungdom i liten grad 8

9 PASTE - JUNI _Layout :17 Side 9 tilbud om tilpasset opplæring. Ungdommene trenger en plass i et verksted, praksis i en barne hage, fysiske utfordringer i skog og hei eller i bygningsbransjen før dovenskapen tar overhånd. Dette i et teoretisk opplegg som ikke er tilpasset de skoletrøtte. Her snakker vi om tilbud som kan gi dem opplevelse av mestring og en vei inn i et arbeidsliv. Disse ungdommene trenger ikke mer teori, ikke mer norsk og matte og andre fag som de gjennom mange års skolegang har fått grundig demonstrert at de ikke mestrer. Også her har jeg i min tid som pedagog hatt flere elever som kom fra ungdomsskolen og ikke behersket de fire regneartene + - x :. Hva skulle de i VGS med et slikt grunnlag i basisfaget matte? Det jeg har registret er at disse ungdommene har siden i livet kommet inn i en praktisk hverdag og fungert utmerket uten VGS. De trengte ikke flere nederlag i vårt teoretiske strukturerte skolesystem. Mange akademikere og politikere forstår dessverre ikke disse enkle tingene. Når de kom ut av skolesystemet fant de frem til sine sterke sider der de fikk tilbud som bygget på disse enten det var på et kjøkken, et verksted, i bygge bransjen, et bakeri, salong, butikk, barnehage eller på idrettsbanen. Det er disse praktiske ungdommene som opp gjennom alle år har startet eget firma. Det vi med sikkerhet vet er at de fleste av disse ungdommene er helt normale som ganske enkelt er skikkelig skolelei. De dukker opp i statistikken som ikke-søkere. De bare uteblir, sitter hjemme i sofaen, og finner på andre ting, som ikke bringer de mot yrkeslivet de egentlig ønsker seg. Likevel har all ungdom rett til å få opplæring tilpasset sine forutsetninger. Her har jeg opplevd å få besøk av ungdommer på høgskolenivå som ønsket å gå i mitt fag bare for å lære seg til å stå opp om morgenen. Det sier seg selv at verken ledelse eller andre ansatte i en bedrift vil bruke tid på ungdommer som kommer for sent, somler og roter, skremmer vekk kunder med sin atferd. Disse har ikke gjennom skolesystemet lært seg grunnleggende regler i arbeidslivet. Den gang vi hadde norsk skipsfart var det mange ungdommer som i raskt tempo tilegnet seg disse ferdighetene fra de var år og kunne komme i lønnet arbeid med vekking til både faste og ikke faste tider. Det kan tyde på at Eddi Eidsvåg med sitt pøbelprosjekt har tatt over mye av dette samfunnsansvaret. Man kan ikke forvente at lærere i vgs skal ta seg av denne ungdomsgruppa. Lærere skal gi opplæring ifølge læreplanene, og de kan ikke bruke mer tid på dem som dette ikke passer for. Kanskje puster både elever og lærere lettet ut når noen av de mest utagerende dropper ut, og resten av klassen får arbeidsro. Er da behovet flere lærere med positive holdninger for å rette opp dette? Fylkeskommunen sparer også store summer når frafallet fører til at det ikke trengs så mange klasser. Men spørsmålet blir da hvorfor disse oppsparte midlene ikke kunne gå til å organisere alternative tilbud med tilpasset opplæring. Hvorfor ligger dette ikke innenfor skolens oppdrag? En lærer fortalte meg at han hadde fem elever med ADHD og tre elever med Syndrettes syndrom i en og samme klasse. I dag er denne læreren uføretrygdet da presset ble for stort til å kunne holde ut i klassen med så store utfordringer. I tillegg var vedkommende lærer selv plaget med tinitus(øresus). Konklusjon: Vi ser at samfunnet har endret seg slik artikkelen illustrer fra en praktisk rettet opplæring til en mer teoretisk skolehverdag som gjør at stadig flere ungdommer faller utenfor og blir uføretrygdet før de fyller 24 år. Da må også skolene endre innhold mot mer praksis i skolehverdagen, flere praktiske prosjekter som ungt entrepenørskap og flere utplasseringer i bedrifter der elevene kunne finne sine sterke sider og lykkes mot et praktisk arbeidsliv der teorien kunne komme inn som et hjelpemiddel for å lykkes i praksis. Det gjelder å sikre de svakeste av våre ungdommer en inngang til arbeidslivet, og ikke uføretrygd i alt for ung alder. Redaktøren ønsker en tilbakemelding på denne artikkelen. Tekst : Idar R Andersen Har du noe du vil si? Si det i LY-NYTT 9

10 PASTE - JUNI _Layout :17 Side 10 Kommer superlæren? Vil de e hjelpe på «Drop-outs» i vgs og høyere utdanning? Superlærere skal lære andre lærere å lære bort, men vil dette hjelpe på de skoletrøtte ungdommene og «Drop-outs»? Lærerspesialister, eller 'superlærere', skal gjøre sine kollegaer bedre. Det er i alle fall målet for et pilotprosjekt regjeringen lanserer. Regjeringen starter et pilotprosjekt som skal teste om ekstra gode lærere kan lære andre lærere å bli bedre i jobben sin. 200 lærerspesialister skal i to år drive kursing av kollegaene sine. Oppstart blir høsten Det synes som om dette, uansett modell, er en altfor lettvint spesialistordning som mangler faglige ambisjoner for å hjelpe elevene i deres teoretiske hverdag. Her igjen lanseres et prosjekt som bare kaster ved til et brennende bål. Mange er ikke fornøyd med ordningen kunnskapsministeren lanserer. Det er altså to modeller som skal testes. a) Enten får lærerspesialisten kroner ekstra i lønn, men må gjøre ekstra arbeid innenfor dagens arbeidstid. b) Modell 2 er at superlæreren får færre undervisningstimer og bruker tiden på å lære bort. Dette kan Ikke være veien å gå for å unngå at elevene faller ut av videregående skoler. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sier en slik ordning kan gi lærerne en annen karrierevei enn ut av klasserommet, for det er mange lærere som velger helt andre veier enn skole. Meningen er at lærerne skal bli i klasserommet og få utvikle seg der. Ordningen kunnskapsministeren lanserer er ikke svar på problematikken i skolehverdagen. Problematikken ligger i en alt for teoretisert skolegang for ca. 40% av ungdommene. I tillegg til egen undervisning, skal lærerspesialisten blant annet holde seg faglig oppdatert og vurdere behovet for å ta initiativ til faglig skolebasert vurdering, kompetansehevning, kollegaveiledning og faglige prosjekter. Kunnskapsministeren bør inviteres til å være med og utvikle en modell som har støtte hos lærerne. Det anbefales å bruke lengre tid og heller finne en modell som har forankring i fagmiljøet. I første rekke kan det være ønskelig å påvirke ministeren til å komme med noe bedre. Velger likevel kommunene å gå inn i ordningen, så må lærerstanden være opptatt av at det blir stilt strenge faglige krav og at det blir gjort faglige vurderinger av superlæreren før man deltar. Et av flere mål for lærerspesialisten er å bidra til å utvikle skolen som en kollektiv lærende organisasjon (dette forutsetter at alle elevene lærer likt?), knyttet til elevenes læring og skolens behov, og til hva lærerne bidrar med i klasserommet. (Skoletrøtte elever blir dermed med et tryllepulver motivert og hypnotisert for å lære). Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Foto: Idar R Andersen Lærerspesialisten skal bli spesialist i norsk eller realfag. Grunnskolelærerne skal ha 60 studiepoeng, og lærerne i videregående skole må ha 90 poeng og minst fem års lærererfaring. Et toårig prøveprosjekt for 200 lærere starter høsten 2015 i grunnskole og videregående skole. Kommuner og fylkeskommuner kan nå søke om å være med. Røe Isaksen sier at arbeidsgiver bør samarbeide med fagpersoner og tillitsvalgte i vurderingen av hvem som skal bli lærerspesialist. Han sier videre at det skal være en faglig vurdering. Det er klare krav for hvilket nivå lærerne skal ligge på for i det hele tatt å bli vurdert for stillingen. Hvis denne ordningen skal gi reelle muligheter for faglig utvikling og spesialisering, og nok tid til å formidle og dele denne kunnskapen må det bli avsatt nødvendige ressurser og tid. Det gjenstår å se hvordan dette vil løfte den delen av ungdommer som de kaller «Drop-outs», og som er så skoletrøtte av at de faller helt av lasset. Mange av disse blir også uføretrygdet før de er 25. La oss få en debatt på dette i LY-NYTT. Tekst: Idar R Andersen 10

11 PASTE - JUNI _Layout :17 Side 11 Hvor sunt er egentlig latter? Kan latter være sundt i klasserommet for elevene/studentene? Latter kan handle både om lykke og sinne. Stein Tyrdal er overlege, albueekspert, humordoktor og forfatter av blant annet humorslankeboka «Fettet sitter mellom ørene». Hva er egentlig latter? Latter er så innmari mye! Mange forbinder det med lyd, men man kan godt le en stille latter. Først og fremst er det et signal om at: «Nå har jeg det ålreit». Latter er knyttet til glede og humor, men dette er ikke alltid tilfelle. Utfordringen med humor og latter er at det alltid kan være det motsatte. Latter kan også være et uttrykk for at du er aggressiv og sinna. Latter er knyttet til glede og humor, men dette er ikke alltid tilfelle. Legen kan også berolige meg med at min nervøse latter er et vanlig fenomen. Helseeffekten av latter. Er latter den beste medisin? Sånn allmennmedisinsk, og til bruk i en hver sammenheng er jeg definitivt enig i det. Latter virker stressdempende på kroppen, mens stress forverrer sykdom. Det er klart at du ikke kurerer kreft eller alvorlige infeksjoner med latter, men for å overleve den behandlingen skolemedisinen gir oss psykologisk, er humor og latter viktig. Å få redusert stress i en stressa verden er helsebringende. Men hva om man ikke har anlegg for å le? Psykolog Görel Kristina Näslund mener at det å presse fram en falsk latter har samme positive helseeffekt som naturlig latter. Her er den store diskusjonen mellom humorforskningen og den, av seriøse forskere, uglesette latterbevegelsen. Personlig tror jeg ikke at en falsk latter har samme effekten, men poenget med latteryoga er å begynne å le falsk for så å gli over i ekte latter. På den måten, og på grunnen av placebo kan nok dette fungere. Tyrdal har skrevet boka «Fettet sitter mellom ørene» der han sier at humor er et viktig våpen når man skal slanke seg. Hvordan funker det? Det funker veldig bra, haha. For de aller aller fleste er slanking forbunnet med ubehag, tålmodighet, og langsiktig pining. Skal man klare å opprettholde motivasjonen, så må du gjøre det litt morsomt! Å sette lidelser inn i et humoristisk perspektiv gjør det levelig. Farlig latter. Som oftest er latter bare et behagelig innslag i hverdagen, men dette er ikke alltid tilfelle. Mange foredrag på ungdomsskolen blir skjemmet av et fnise anfall eller to. Pinlig berørte fjortiser er dessverre ikke de eneste som får kjenne på latterens ulemper. Latter i noen tilfeller kan være direkte farlig. I et tilfelle i Lofoten ble det fortalt så mange vitser i løpet av kvelden at en av damene der måtte på legevakta om natten. Legen kunne konstatere at hun hadde fått latterkrampe og måtte holde seg vekk fra de vitsende personen for å bli bra. Det samme skjedde med undertegnede etter en hjerteoperasjon på Rikshospitalet der jeg fikk besøk av tre personer som måtte slutte med å vitse da dette kunne resultert i at operasjonssåret hadde åpnet seg. Det finnes ikke ett bivirkningsfritt medikament. Dersom det er bivirkning fritt så er det mest sannsynlig også virkningsfritt. Det er folk som har dødd under ei latterkule, og latter kombinert med inntak av for eksempel store kjøttbiter kan man jo kveles av. Man kan dø av intens kjærlighetssorg, fordi det er en sterk følelse som kommer som et sjokk på kroppen. Kan latter for eksempel utløse hjerteinfarkt? Det er klart at har du ikke ledd på 40 år og så ler du plutselig masse, så kan det hende det løsner ett lite plakk som kan sette seg i kranse arteriet og du får et hjerteinfarkt. Det finnes flere former for latter. En av de sjeldnere er en sykdomsprosess der den som er rammet ler hver gang noe forandrer seg. Går du på bussen, så ler du. Mens du sitter stille ler du ikke, men når du går av igjen ler du fordi det er en forandring. Det kan være rart for de som står og ser på, og det er i hvert fall ikke morsomt for offeret. Forskere mener at denne formen for latter henger sammen med at overraskelse utløser latter. Fra min tid som pedagog/foreleser har jeg veldig ofte med hell brukt vitser og morsomme historier i forbindelse med forelesninger for å bryte av og skape latter i prosessen for læring. Kilde: Egen forelesning. 11

12 PASTE - JUNI _Layout :17 Side 12 Yrkesfagene bygger landet Jeg har snakket med byggmester Asle Thorsen som rekrutterer fra videregående linje for tømrere med god erfaring ved å ta inn elever i lære. De behøver ikke ha topp karakterer, men de må ha riktige holdninger til å lære i praksis. Mange av disse elevene er skoletrøtt av en ren teoretisk skolegang, og har et brennende ønske om å lære noe i praksis. Byggmester Asle Thorsen er kjent for å se potensialet i ungdommer, og har vært en foregangsbedrift i forhold til lærlinger i mange år. I 2011 ble selskapet utnevnt til Årets lærebedrift i Agder. Agderkonferansen 2014 hadde undertittel "Læringslivet", og temaene var kompetanse og utvikling. Byggmester Asle Thorsen ble dratt frem som et eksempel på en lærebedrift som lar skoletrøtte få en sjanse. Bedriften som har 40 ansatte og åtte lærlinger, får prisen for å være unikt opptatt av rekruttering. Byggmester Asle Thorsen AS har siden starten i 1984 hatt 100 lærlinger. Grunnlegger og nå ansvarlig for fagopplæringen i bedriften, Asle Thorsen, var også med på å starte Opplæringskontoret for byggfagene i Aust- Agder (OKAB) som med 205 lærlinger og 230 medlemsbedrifter, er fylkets største. På nettet kan du også se en film laget til Agderkonferansen. Her er det om å gjøre å ha lite fravær og også karakter i gym som igjen forbedrer den fysiske styrke. De må vise til at de orker å stå løpet ut dagen med fysisk aktivitet. En snekker i bygningsbransjen må vise at man orker å stå i jobben hele dagen, og ungdommene må følges opp av en fagkyndig i firmaet. Videre må faget oppleves som høystatus å jobbe med. I praksis kan ungdommene lære mye på veldig kort tid mener både lærlingene og byggmester. Matematikken kan læres i praksis med både tommestokken, centimeter, kvadrater, kvadratmeter, kubikkmeter, trekanter og mye mer. Byggmester Thorsen har hatt skoletrøtte lærlinger som har gått fra en teoretisert umotiverende skolegang til lærling og opparbeidet praksis og motivasjon for videregående skolegang og endt opp som ingeniører i firmaet. Byggmester Thorsen ser ikke etter karakterer og han er kritisk til skolereformen til Gudmund Hernes. Denne reformen har vært med på å skape alt for mange tapere i samfunnet. I stedet for skolegang burde disse ungdommene tidligere i livet vært med på å bygge landet gjennom en kombinasjon og veksling mellom arbeid og skolegang. Det har alt for tidlig blitt et for stort fokus på teori og stillesitting i en eller så aktiv ungdomskropp. Mange ungdommer har ikke lyst til å sitte på kontor hele dagen, og vil heller være i aktivitet og gjøre praktiske arbeidsoppgaver. Elevene ønsker å gå yrkesfag fordi de håper at dette er en praktisk vei. I stedet viser det seg at mye av tiden er relatert til teori som disse elevene Byggmester Asle Thorsen AS og byggmester Kåre Eriksen har begge et helt klart syn på at det er yrkesfagene som bygger landet. Det samme synet har Eddi Eidsvåg med sitt Pøbelprosjekt. Foto: Byggmester Kåre Eriksen ikke ønsker å sitte å høre på. De ønsker teorien innbakt i de praktiske arbeidsoppgavene ute på en byggeplass å på denne metoden for læring ha en langt større læringseffekt. Det ville være et nederlag for vårt samfunn dersom alle skulle gjennomføre videregående skole og høgskole. Et samfunn fullt av akademikere, men uten grundere. De menneskene som har skapt bedrifter i Norge er ikke akademikere med mennesker som har bygget seg opp fra en praktisk hverdag. Altså ungdommer som har kommet fra en yrkesrettet utdanning. 12

13 PASTE - JUNI _Layout :17 Side 13 Usikkerhet og dårlig ledelse gjør lærerne syke Endringer på arbeidsplassen kan føre til mentale utfordringer. Det er hva lærerne opplever viser forskning Etter at skolereformer trådte i kraft, økte sykefravær betydelig i flere kommuner blant lærerne. Det økende sykefravær blant grunnskolelærere kan trolig tilskrives den nye skolereformen, som trådte i kraft i år. Den viser forskning fra Aalborg Universitet, som sier at store endringer og nye tiltak på arbeidsplassen kan redusere trivsel. Store endringer på en arbeidsplass vil alltid resultere i urolig arbeidsmiljø om fremtiden, og hvis ledelsen ikke er i stand til å gi svar, blir usikkerheten større, og det kan føre til mer sykefravær. Av skoleåret inngikk offentlig skole en reform, og siden fraværet økte med mer enn 25 prosent - minst seks av landets kommuner som har målt fravær viste tv2.dk. blant de seks av landets tre største kommuner. I Odense og Roskilde er tallet om lag 40 prosent. Sykefravær har ikke blitt målt i landets øvrige kommuner. Når ting endret seg så mye, kan lærerne begynne å tvile på om de har gjort jobben sin godt nok i det siste, og det kan føre til stress, angst og utbrenthet, sier Peter Hasle. Det er ikke uvanlig å gå på jobb, selv om du ikke er helt på topp, men det foreslås at hvis du ikke lenger har glede i ditt arbeid, er det også lettere å bli hjemme under dyna, hvis du ikke er helt på toppen. Hvis du er litt syk, og det er usikkerhet om å gå på jobb eller ikke, er man tilbøyelig til å bli hjemme og være på den sikre siden. Spesielt hvis du føler at arbeidet ikke blir verdsatt, eller at det ikke er behov for en. Dette er opplevelsen lærerne hadde. Kilde: Dansk forskning. 13

14 PASTE - JUNI _Layout :17 Side 14 Kan man si opp ansatte som ikke fungerer? Er det en myte eller en realitet at det nærmest er umulig å si opp arbeidstakere som ikke gjør jobben sin i Norge? For at en oppsigelse skal være gyldig, må den ha det arbeidsmiljøloven omtaler som saklig grunn. Mangelfulle arbeidsprestasjoner kan være nettopp det. Men det vil måtte gjøres en konkret vurdering av hver enkelt sak for å avgjøre om arbeidsgiver kan si opp en arbeidstaker som ikke løser jobben sin tilfredsstillende. Må oppfylle stillingskravene. Arbeidstakeren må oppfylle kravene som den aktuelle stillingen krever. Dette innebærer at han ikke kan gjøre for mange feil og han må utføre arbeidsoppgavene i et visst tempo. Hvor grensen for mangelfulle arbeidsprestasjoner går, må vurderes ut i fra en helhetsvurdering av blant annet hva som sto i utlysningsteksten, hva slags stilling vedkommende har og hvordan andre arbeidstakere i lignende stillinger presterer. Det viktigste momentet er likevel arbeidsavtalen, og hvilke arbeidsoppgaver som har blitt avtalt og hvordan den ansatte utfører disse oppgavene. Alle disse momentene kan være med på å underbygge hvordan arbeidsoppgavene skal utføres. Nok at arbeidstaker ikke er så flink som arbeidsgiver trodde? Det er viktig å være oppmerksom på at det ikke vil være saklig grunn til oppsigelse i de tilfellene der en person ikke er så flink som arbeidsgiver trodde på forhånd. At arbeidsgiver mener at andre vil kunne utføre arbeidet bedre enn arbeidstakeren, er ikke nok til at kravet om saklig grunn er oppfylt. Arbeidsgiver må akseptere at arbeidstakernes prestasjoner varierer. Dersom prestasjonene ligger innenfor det som må anses som normalt, vil ikke arbeidsgiver ha oppsigelsesadgang. Det er ikke mulig å gi noe klart svar på hva som anses som normalt, men det er på det rene at arbeidsgiver må akseptere at prestasjonen til arbeidstakere kan variere ganske mye. Arbeidsgiver trenger imidlertid ikke finne seg i at arbeidstaker slurver, er likegyldig til arbeidet, ikke overholder tidsfrister osv. Arbeidsgivers opplæringsansvar. Et annet viktig moment i vurderingen av hvorvidt mangelfulle arbeidsprestasjoner er oppsigelsesgrunn, er arbeidsgiverens opplæringsansvar. Som oftest vil arbeidsgiver ha et ansvar for å gi nødvendig opplæring slik at arbeidstakeren skal kunne fungere i stillingen. I de tilfellene arbeidsgiver har forsømt dette ansvaret, så vil ofte domstolene gi arbeidstaker medhold i en tvist om sakligheten av en oppsigelse. Dette gjelder derimot ikke i alle tilfeller. Hvis arbeidsgiver for eksempel har søkt etter en erfaren advokat, så forutsettes det at personen har den nødvendige kompetansen og kan gå rett inn og fungere i arbeidet. Oppfølging. I tillegg til opplæringsansvaret, må også arbeidsgiver sørge for en god oppfølging av arbeidstakeren. Når en arbeidstaker starter i sin jobb, så må arbeidsgiver tydeliggjøre forventningene arbeidsgiver har, og hva arbeidet skal bestå i. Dette kan for eksempel gjøres ved en oppstartsamtale hvor leder gjennomgår arbeidstakerens ansvar og oppgaver. Dersom arbeidet vedkommende utfører er mangelfullt, så må det avholdes oppfølgingsmøter hvor det fremgår hva som ikke er godt nok. Arbeidsgiver må si tydelig hva som forventes og rettlede arbeidstakeren slik at han skal ha mulighet til å korrigere seg. Arbeidsgiver bør dokumentere slike samtaler med et referat. Dersom arbeidstakerens arbeidsprestasjoner ikke forbedrer seg til tross for oppfølgingsmøter, så bør arbeidsgiver gi en skriftlig advarsel om forholdet til arbeidstakeren. Advarselen bør inneholde hva som er grunnen til at vedkommende får en skriftlig advarsel, hva som forventes og hva konsekvensene vil være om adferden forsetter. Advarsler er ikke omhandlet i arbeidsmiljøloven, og det er ikke noe lovmessig krav til at verken advarsler skal gis eller at det skal foreligge et visst antall advarsler før arbeidsgiver går til oppsigelse. Vi anbefaler likevel arbeidsgiver å bruke advarsler. Både fordi det dokumenterer en oppfølging av arbeidstaker på en ryddig måte, og det bidrar til å underrette arbeidstakeren om alvorligheten av forholdet. En oppsigelse skal nemlig aldri komme overraskende på en arbeidstaker. Fortsetter arbeidstakeren å utføre mangelfulle arbeidsprestasjoner til tross for oppfølgingsmøte og advarsel, så kan det foreligge saklig grunn til oppsigelse. Noen ganger kan det være fornuftig å gi ytterligere én advarsel til før man går til oppsigelse, andre ganger så kan det være tilstrekkelig å gå direkte til oppsigelse. Det er viktig at arbeidsgiver er tydelig og tar tak i de mangelfulle arbeidsprestasjonene arbeidstakeren utfører. Ellers så kan arbeidstakeren få et inntrykk av at hans eller hennes utførelse av arbeidet er innenfor det som er akseptabelt. Konklusjon. Arbeidsgiver kan altså ha saklig grunn til å si opp en arbeidstaker som utfører mangelfullt arbeid. Men for at det skal foreligge saklig grunn til oppsigelse, så kreves det i tillegg en innsats fra arbeidsgivers side i forhold til opplæring og oppfølging av arbeidstakeren. Kilde: Arbeidstilsynet 14 LY-NYTT Januar 2015

15 PASTE - JUNI _Layout :17 Side 15 Pengene som motivasjonskraft i videregående skoler Kan økte eksamensavgifter for privatister gjøre elevene bedre i matte og norsk? Kunnskapsministeren må da være helt på jordet. Han burde snakke med sin far som også er pedagog. På realskolen slet jeg med nynorsken, og jeg måtte derfor ta opp dette faget til høsten 1957, og fikk da karakteren Meget tilfredsstillende. Å gå opp til eksamen var den gang gratis. Kanskje ville jeg oppnådd karakteren Særdeles tilfredsstillende dersom jeg måtte betalt kr 1000,- for å gå opp til ny eksamen?. Problemet mitt den gang i 1957 var at jeg hadde ikke kr 1000,-, og måtte da valgt å ikke ta eksamen. Med de valg jeg har gjort siden i livet har jeg ikke hatt bruk for karakteren i nynorsk og heller ikke har jeg hatt bruk for kunnskapene i nynorsk bortsett fra enkelte programmer på TV. Til min store forundring har eksamensprisene økt med 150 %, til kr 1000,- pr eksamen. Tror virkelig høyres kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen at jeg ville forstått nynorsken bedre om det hadde kostet meg kr 1000,- å stryke til eksamen atter en gang? Jeg hadde nemlig ikke kr 1000,-. Heller ikke i dag tror jeg elevene ville gått på et nytt nederlag/smell for å i tillegg betalt kr 1000,- for dette. Som pedagog har jeg i flere år forelest/undervist innen pedagogikk og ledelsesfag. Det har vært viktig for meg som pedagog å skille mellom ytre og indre motivasjonsfaktorer og når tid slike kunne ha en positiv effekt. Jeg skal ikke gå inn på disse faktorene her, men heller oppfordre de ansvarlige for en slik poltikk inklusiv Torbjørn Røe Isaksen å lese seg opp på hva som motiverer mennesker og selvsagt også ungdommer. Jeg kan se at på høyresiden er homo economicus et populært begrep. Dette begrepet går ut på at mennesker hovedsakelig styres av økonomiske incentiver. Dette igjen henger sammen med en blind tro på det frie markedets velsignelser, hvor denne usynlige hånden vil styre samfunnet i riktig retning til vårt alles beste. Jeg tror bestemt at norske elever blir ikke flinkere og klokere ved å måtte bli fattig. Evolusjonsbiologien David Sloan Wilson har gjort et tappert forsøk på å rette opp det dårlige ryktet til evolusjonsbiologien (utviklingsbiologien). Sosialdarwinismen inspirert av Charles Darwin legitimerte en storstilt utbytting og moralsk fordømmelse av arbeiderklassen og fattigfolk. Mye av denne holdningen kunne vi merke på 50 tallet. Fortsatt ser vi nå forsøk på politiske tiltak som kan virke som et tilbakeskritt i så måte. Sloan Wilson mener mennesker er homo sapiens og ikke homo economicus, og at altruisme (menneskekjærlighet) og solidaritet er til det beste for menneskeheten som fellesskap. Blant annet forskning fra Bård Kuvaas ved handelshøgskolen BI som ikke akkurat er en sosialistisk tankesmie viser at indre motivasjon er viktigere enn økonomiske incentiver. Det er den indre motivasjonen som er viktigst for hvilken innsats vi legger i blant annet skolearbeidet. Videre er det mest avgjørende for hvordan resultater vi oppnår. Fra min tid i ledende stillinger til sjøs var det Emery og Thorsrud Kunnskapsminister Røe Isaksen. Foto: Idar R Andersen som var dyktige forskere i regi av Arbeidsforskningsinstituttet(AFI) og norsk skipsfart for å skape effektivitet i arbeidet på norske båter. Deres teorier omkring de psykologiske jobbekrava (menneskelige behov) ble så viktig at disse ble nedfelt i Arbeidsmiljøloven. Her snakker vi om de indre motivasjonsfaktorene og menneskelige behov i arbeidet for å skape effektivitet. Her forstår jeg det som at Torbjørn Røe Isaksen vil påstå at økte eksamenspriser vil få privatister til å lese mer til eksamen. Privatist økningen vil tvert imot tvinge studentene til å bruke mer av sin tid til lønnet arbeid utenfor skolen, for å få råd til å gå opp til eksamen. Dette gjelder de elevene som er så heldig å ha en jobb på Rema 1000 eller Rimi. Det er ganske så innlysende at flere arbeidsvakter i jobben i tillegg til dagens arbeidsinnsats for å klare seg økonomisk gir mindre tid på lesesalen. Dette ser jeg helt tydelig med egne barnebarn i vgs. og på universitet. Her må kunnskapsministeren legge bort de foreldede skrivebordsteoriene og lese seg opp på nyere forskning om indre motivasjonsfaktorer, aksjonslæring og aksjonsforskning for å kunne skape effektivitet. Hva vil virke best av ros og ris? Jeg er ikke i tvil. Tekst: Idar R Andersen 15

16 PASTE - JUNI _Layout :17 Side 16 Tidspress fører til at motiverte lærere vil slutte Lærere i grunnskolen elsker jobben sin. Men tidspress og helgejobbing gjør at de tappes for krefter og at én av fem vurderer å slutte Lærere blir frustrert av å bli pålagt mange oppgaver som trekker oppmerksomheten bort fra undervisningen og forberedelsen av denne, ifølge en ny rapport fra NTNU. Tre av fire lærere i grunnskolen trives veldig godt med jobben og synes det er stas å bidra til at barn og ungdom lærer og utvikler seg, viser en ny rapport fra NTNU Samfunnsforskning. Men samtidig tenker hver femte lærer ofte på å forlate yrket, og mange av dem gjør det også i praksis. Frafallet er størst og økende i begynnelsen av karrieren og blant eldre lærere, og bare noen få lærere står i yrket til de når pensjonsalderen ved fylte 67 år. I rapporten tegnes et både dystert og håpefullt bilde av situasjonen i den norske grunn - skolen. Er dette bedre i videregående skoler? Ressurser til spille. Dette er en stor undersøkelse som ble gjennomført fordi vi ville vite mer om årsakene til trivsel, stress, utmattelse og frafall blant lærere. Det er også slik at mange studenter forlater lærerutdanningen før de er ferdig. Her er det med andre ord mange ressurser som går til spille. Samtidig ser vi at lærerstanden har et stort potensiale som kan utnyttes bedre hvis arbeidsforholdene blir bedre. Forskerne gjennomførte både kvalitative intervjuer og en landsomfattende surveyundersøkelse, som blant annet forteller at mange lærere trives godt eller svært godt i jobben. Det paradoksale er at en høy grad av trivsel er kombinert med en høy grad av utmattelse. Det som gir lærerne mest trivsel, er å arbeide med barn og ungdom og bidra til at de utvikler seg faglig og sosialt. Læreryrket gir også store muligheter til å arbeide selvstendig. Lærerne svarer i tillegg at de trives fordi yrket gir variasjon, fordi ingen dager er like, men denne uforutsigbarheten er et tveegget sverd som også kan virke stressende. I tillegg gir den gode kontakten og samarbeidet med kolleger trivsel, men kontakten kan også være en kilde til konflikt. Høyt tidspress fører til stress og utmattelse. Når det gjelder årsakene til stress og utmattelse, er tidspress den desidert største belastningsfaktoren. Tidspress nevnes som en årsak til belastning av hele 94 prosent i surveyen. Dette er den viktigste kilden til utmattelse og utbrenthet. Tidspresset skyldes for det meste at lærerne er pålagt mye papirarbeid og rapportering og mange møter, samt ulike prosjekter som ofte kommer oppå hverandre. Lærerne blir frustrert av å bli pålagt mange oppgaver som trekker oppmerksomheten bort fra det de oppfatter som det viktigste, nemlig undervisningen og forberedelsen av denne. Det tilføyes at lærerne på mange skoler er pålagt å være på skolen i arbeidstiden, men der får de ikke tid til å forberede seg til undervisningen. Livet på skolen er nemlig blitt så hektisk at lærerne knapt får tid til å sette seg ned. Jeg observerte undervisningen på to skoler og opplevde et kjør som er vanskelig å beskrive. Lærerne er i aktivitet fra tidlig om morgenen til de går hjem. Lærerne forteller også om flere andre årsaker til stress og utmattelse. Mange av dem forteller at det er vanskelig å takle den store variasjonen i elevenes forutsetninger. De føler at de mangler tid og kompetanse både til å hjelpe de flinke elevene og de som har problemer. I tillegg nevner en stor andel, hele 78 prosent, at lærehemmende atferd er en stor belastning. Spesielt for lærere. De to arbeidslivsforskerne påpeker at arbeidsforholdene generelt har betydning for både trivsel, engasjement, nedstemthet, depresjon, psykosomatiske plager, og at mange tenker på å slutte som lærer. Arbeidsforhold som gir store belastninger er uheldig på to måter. For det første er det uheldig at mange lærere slutter, for da mister skoleverket ressurser. Det andre er at lærere som blir utbrent ikke gir den beste undervisningen. Undersøkelsen blant lærere i grunnskolen har avdekket et forhold som er spesifikt for lærere, nemlig at mange lærere opplever en indre verdikonflikt. Lærerrollen er veldig verdiladet, 16

17 PASTE - JUNI _Layout :17 Side 17 llustrasjonsfoto fra samarbeid med næringslivet Foto: Idar R Andersen. fordi mange mennesker har valgt yrket fordi de ønsket å arbeide med barn og unge. Nå forteller mange lærere at de blir overstyrt på et økende antall måter, og de opplever det som en verdikonflikt når de for eksempel må gjennomføre undervisningsmetoder eller andre tiltak som de selv ikke tror på. Vårt materiale viser at den reduserte autonomien får store negative konsekvenser for engasjement og tilhørighet. Det gjelder særlig de eldre lærerne. Lite sykefravær, langsom utmattelse. Ifølge rapporten er det typisk for unge lærere at de jobber veldig hardt, med lange kvelder og mye helgearbeid som brukes til forberedelser. Dette er belastende over tid, slik at lærerne må bruke ferier og det de har av frihelger til å ta seg inn igjen. Det er likevel lite sykefravær blant yngre lærere. Livet blir så hektisk at mange velger bort fysiske aktiviteter som kunne vært oppbyggende. Vårt materiale tyder på at mange lærere gjennomgår en gradvis utvikling hvor de blir tappet for krefter over mange år. Det er typisk at mange begynner å gå til fysioterapeut når de er i midten av 40-årene. Når de passerer år er ikke helgene nok til å ta seg inn igjen lenger. Da begynner enkelte å søke om redusert stilling, og noen begynner å tenke på delvis eller full uføretrygd. Vi mener også at vi må få tilbake den profesjonelle læreren med handlingsrom og autonomi. Må redusere tidspresset. Arbeidslivsforskerne har gjort seg mange tanker om hva som bør gjøres for å gi lærerne en mindre utmattende arbeidssituasjon. De mener lærernes høye trivsel og sterke motivasjon tyder på at skolen har et stort potensial som kan utnyttes bedre, men det er helt nødvendig å redusere tidspresset. Vi mener også at vi må få tilbake den profesjonelle læreren med handlingsrom og autonomi. Men autonomi krever også kompetanse, og det betyr at vi trenger bedre lærerutdanning og etterutdanning. Mange lærere forteller at de har for lite spesialpedagogisk kompetanse til å takle de elevene som sliter eller har diagnoser. Dessverre har mange lærere heller ikke tilgang til spesialpedagogiske ressurser på arbeidsplassen. Anbefaler egen seniorpolitikk. De to forskerne argumenterer blant annet for at grunnskolen trenger en seniorpolitikk som kan gjøre det lettere å stå i yrket til oppnådd pensjonsalder. I tillegg bør rektorrollen avklares på en bedre måte. En stipendiat i prosjektet har gjort en undersøkelse blant 1500 rektorer, og fant at rektor er pålagt så mange oppgaver at det blir lite tid til pedagogisk ledelse. Rektor er i dag en konsernleder som har ansvar for rapportering, møter, økonomi, ansettelser og en rekke andre ting, og så blir pedagogisk ledelse en salderingspost. Kilde: Norges forskningsråd. Referanse: Skaalvik, Einar og Skaalvik, S.: Lærerrollen sett fra lærernes ståsted, NTNU Samfunnsforskning,

18 PASTE - JUNI _Layout :17 Side 18 Landsrådsmøte avholdt 28. til 29. april 2015 I h.h. til agenda med syv innmeldte saker + eventuelle saker er det avholdt landsrådsmøte med følgende deltakere: Forbundsleder Svein Erik Engebretsen, nestleder Geir Johansen, Sekretær Einar E Aasund, styremedlemmer Frank Markussen Trond Morten Halvorsen, Ole Henry Danielsen Videre fylkestillitsvalgte: Bjarne Hestenes, Arne Johannessen, Alf Abrahamsen, Ole Henry Danielsen, Morten Ormås, Harald Bodal, Åse Marit Skorpen, Wenche Madshaven. Fra valgkomiteen: Ole Johnny Fagerlid, Odmund Ruud, Marianne Mysen. Revisor og redaktør for LY: Idar R Andersen. I tillegg til disse var det to medlemmer som tilhørte Oslo. I forkant av Landsrådsmøte ble det avholdt sentralstyremøte der to personer hadde meldt avbud. Det ble gitt informasjon om LY organisasjonens status ved forbundsleder Svein Erik Engebretsen, og resultatkonto og Forbundsleder Svein Erik Engebretsen var også inne på LY sin plass i YS. Foto Idar Andersen. balansekonto ble gjennomgått og kommentert. Diverse konti ble belyst og begrunnelser ble gitt hvorfor disse var opprettet. Tidligere forbundsleder Ole Johnny Fagerlid (nå leder av valgkomiteen) supplerte med utfordringer for nåværende LY og framtiden for LY vedrørende økonomi, verving av nye medlemmer og strategi videre for LY. Ole Johnny viste til to sider ved organisasjonsarbeidet med eksterne oppgaver og aktører og viktige interne oppgaver for styret Nestleder Geir Johansen tok for seg endringer i «Håndboken». Foto Idar R Andersen. 18

19 PASTE - JUNI _Layout :17 Side 19 Sentralstyremedlem Frank Markussen har innlegg på «For lettvint spesialistordning». Foto Idar R Andersen samlet. Hvilke konsekvenser kan det få for LY dersom ikke disse oppgavene blir ivaretatt. Det ble poengtert hvor viktig dette arbeidet var dersom det ikke ble frikjøpt tid til bl.a. forbundsleders arbeid for å kunne følge opp oppgaver og plikter på LY-kontoret. Ole Johnny poengterte at styret handlet på vegne av vedtak på Landsmøtet. I landsmøteperioden var det Sentralstyret som var det ansvarlige organ for å gjennomføre tiltak. Av eksterne aktører var det regnskapsførere, revisor, advokater, YS-møter, forhandlinger, konfliktbered skap/streik/konfliktråd etc. På den andre side var det sekretariatets oppgaver som Web-ansvarlig, register/arkiv, arrangere møter/rådsmøter/ styremøter, kursoppbygging/ av- vikling, LY-NYTT, medlemsverving, medlemsservice, telefoner, mailer, tillitsvalgte, hovedtillitsvalgte, hovedavtalen, B-regulativ, vedtekter for LY, lokale vedtekter, arbeidsfordeling i styret, agendaer, vedtak, oppfølging av vedtak, lønnsglidning, pressemelding, konflikter, pedagogikk. Og desto flere medlemmer desto flere oppgaver. Han viste videre til vedtak på landsmøtet 2013, der det skulle settes ned en gruppe for å se på fremtiden for LY. Gruppen er nå nedsatt av Landsrådsmøte april 2015, og i gruppen ble følgene valgt: Ole Johnny Fagerli(leder), Geir Johansen og Kåre Ludvik Andersen. Videre ble det utarbeidet et utkast for dette arbeidet: Bakgrunn, mandat, arbeidsmetodikk og skriftlig rapportering til styret. Videre ble det av nestleder i LY Geir Johansen utarbeidet en offisiell søknad til Akershus fylkeskommune om frikjøp for valgt forbundsleder Svein Erik Engebretsen med krav om ulønnet permisjon. Geir Johansen belyste endringer i Håndboka til LY. I utarbeidet minnepenn fra Geir Johansen kunne vi lese hele håndboken i full utgave. I følge Geir er totalt 96 sider renovert, og følgende punkter kan nevnes fra foredraget: 1. Midlertidig ansettelse og fireårsregelen, 2. Prosedyre for å Sekretær Einar E Aarsund har innlegg om størrelsen på kontorplasser og utfordringer her. Foto Idar R Andersen 19

20 PASTE - JUNI _Layout :17 Side 20 Sentralstyret møteklubbe med inngraverte navn av forbundsledere ble benyttet på Landsrådet. søke om endring av stillingskode på bakgrunn av kompetanse, 3. Deltidsansattes rett til stilling som tilsvarer faktisk arbeidstid, 4. Lønnstillegg og nytt lønnssystem, 5. Rett til fri Tillitsvalgtarbeid, 6. Forvaltningsloven, 7. Diverse aktuelle linker. Dette for å nevne noen endringer. Advokat Thorkild H Aschehoug fra advokatfirmaet Grette foreleste om endringer i AML og konsekvenser vedrørende sykefraværet og deltidsansattes rett til å kreve stillingsandel lovfestet 1. januar Hvorfor særlig aktuelt. Er det noe nytt under solen? Pressemelding fra NAV i februar 2015 NAV strammer grepet om sykefraværet. Deltakerne fikk en meget god innføring i problemstillingene som ble vist til. Foredraget ble lagt til minnepenn for de som ønsket dette. Frank Markussen hadde innlegg om «For lettvint spesialistløsning» der regjeringen hadde lagt frem en lærerspesialistordning. Poenget med en spesialistordning for lærere skal være å utvikle spesialistkompetanse hos lærere, samt å sørge for at denne kompetansen blir gjort tilgjengelig blant lærerne på skolen. Regjeringen vil gi en solid lønnsøkning til lærerne som blir med på ordningen. KORT OM LÆRERSPESIALIST Skal «bidra til å utvikle skolen som en kollektiv lærende organisasjon, knyttet til elevenes læring og skolens behov, og til hva lærerne bidrar med i klasserommet». Ordningen er et to-årig prøveprosjekt. 200 lærere skal kunne bli med på ordningen Blir spesialist i norsk eller realfag. Grunnskolelærere må ha 60 studiepoeng i spesialistfaget,lærere i videregående må ha 90 studiepoeng. Trenger minst fem års lærererfaring. I tillegg til egen undervisning skal lærerspesialisten blant annet holde seg faglig oppdatert og vurdere behovet for og ta initiativ til faglig skolebasert vurdering, kompetansehevning, kollegaveiledning og faglige prosjekter. To modeller skal prøves ut: I den første får læreren en lønnsøkning på kroner i året, men får ikke noe ekstra tid til å utføre oppgavene. I den andre kombineres lønn og redusert undervisningstid. Inntil halvparten av lønnstillegget brukes til reduksjon av under- visningstid. Dette tilsvarer ca. en undervisningstime mindre i uka som skal brukes til lærerspesialistoppgaver. Starter høsten 2015 i grunnskole og videregående skole. Frank Markussen hadde også et innlegg om «Lønnstilleggene og nytt lønnssystem». Det har versert en del misforståelser om fjorårets lønnstillegg, Det er viktig å presisere at mye av tillegget som vil bli gitt i årets lønnsoppgjør, ble avtalt i hoved tariffoppgjøret i fjor. Streiken i 2014 medførte at undervisningspersonalet i KS-området fikk ett prosentpoeng lavere lønnsvekst enn forhandlingsresultatet. Grunnen er at tilleggene først fikk virkning fra 1. september, og ikke 1. mai som de normalt skulle hatt. Det betyr at medlemmene i KS-sektoren fikk disse tilleggene kun i fire måneder, og ikke åtte som ville være realiteten hvis det ikke hadde blitt streik. Nytt lønnssystem Fra 1. mai 2015 innføres også et nytt lønnssystem som baseres på en garantilønn ved 0 års ansiennitet og lønnstillegg i prosent av garantilønnen 20

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG Utprøving av yrker i reiselivet ELEV I DAG DIN LÆRLING I MORGEN? Reiseliv Resepsjon Servitør Kokk REISELIVSNÆRINGEN 1 Rekruttering En investering i fremtiden!

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

YRKESUTDANNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET

YRKESUTDANNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET YRKESUTDNNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET Torsdag 15. Mai 2014, Molde Fredrik Linge Klock YRKESUTDNNING Er yrkesutdanning virkelig viktig for næringslivet? Trenger vi en god, norsk yrkesutdanning? Hva er egentlig

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Trivsel, mestringsforventning og utbrenthet hos lærere. En utfordring for skoleledere. Einar M. Skaalvik NTNU

Trivsel, mestringsforventning og utbrenthet hos lærere. En utfordring for skoleledere. Einar M. Skaalvik NTNU Trivsel, mestringsforventning og utbrenthet hos lærere. En utfordring for skoleledere Einar M. Skaalvik NTNU 1 Alt i alt, hvordan trives du som lærer? Ikke i det hele tatt 0 % Ikke så godt 3 % Bra 20 %

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Arbeidspakke 5: Kommunikasjon og omdømme

Arbeidspakke 5: Kommunikasjon og omdømme Arbeidspakke 5: Kommunikasjon og omdømme Ansvar for arbeidspakken HiST i tett samarbeid med FEED, RENATE, Sett Sjøbein og i samarbeid med prosjektpartnere og øvrige regionale medspillere. Samarbeidspartnere

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær 1. Bakgrunn Utdanningsdirektoratet er i oppdrag 18-14 fra Kunnskapsdepartementet bedt om å vurdere Barneombudets innspill om reglene for føring av

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Velkommen til informasjonsmøte

Velkommen til informasjonsmøte Velkommen til informasjonsmøte Rektor Lasse Eide Besøk vår hjemmeside www.godalen.vgs.no Følg oss på Facebook og Twitter Program 18.00: Velkommen Kunstnerisk innslag Presentasjon av skolen Elevrepresentant

Detaljer

Norges Diabetesforbund

Norges Diabetesforbund Norges Diabetesforbund Lederforum / Drammen Arne Eggen 080509 Profil /Omdømmeprosjekt 2009 Norges Diabetesforbund har satt ned en gruppe for å se på hvordan forbundet kan forsterke sin posisjon / sitt

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse i ett og samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE 2 Utdanningstilbudene gir deg et solid og unikt

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... 1 of 1 3/24/11 12:41 PM

https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... 1 of 1 3/24/11 12:41 PM Quest Reporter - Chart https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... Har du utdanning og/eller kurs i karriereveiledning? Sammenligne: - Uten sammenligning

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Ditt valg! ARBEIDSHEFTE TIL UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG. Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden.

Ditt valg! ARBEIDSHEFTE TIL UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG. Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden. Ditt valg! ARBEIDSHEFTE TIL UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden. Nelson Mandela 2013/2014 1 HVEM ER DU OG HVA ER VIKTIG FOR DEG? Vi vil at

Detaljer

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV Yrkesveiledning Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom som medfødt hjertefeil å ta hensyn til. Her får du litt informasjon som kan være nyttig

Detaljer

Psykisk helse inn i skolen?

Psykisk helse inn i skolen? Psykisk helse inn i skolen? Hvorfor og hvordan bruke skoleprogram for å styrke elevenes psykiske helse Brekko 12.mars 2015 Kristin Hatløy Psykiatrisk sykepleier TIPS Rådgiver Psykiatrisk Opplysning Psykisk

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Oppsummering av dagen

Oppsummering av dagen 1 Oppsummering av dagen Hovedbudskapet som har kommet fram gjennom denne konferansen, er at fag- og yrkesopplæringen i Norge er et veletablert og i hovedsak velfungerende system Noen (av mange) styrker

Detaljer

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Emneoversikt Litt om SL og NHO Mat og Bio Kunnskapsløftet, lokal organisering og behovet for godt samarbeid

Detaljer

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe?

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? Håkon Høst Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? IA-konferanse Bodø 27.10.2014 Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og gjennomføring Ledet til pessimisme Kampen

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

dyktige realister og teknologer.

dyktige realister og teknologer. Lokal innovasjon og utvikling forutsetter tilstrøm av dyktige realister og teknologer. Rollemodell.no motiverer unge til å velge realfag Din bedrift trenger flere dyktige realister og teknologer. Ungdom

Detaljer

Foreldremøte 8. trinn. 3. september 2015.

Foreldremøte 8. trinn. 3. september 2015. Foreldremøte 8. trinn. 3. september 2015. Utdanningsvalg ved Østersund ungdomsskole / Hvordan forbereder vi elevene for videre utdannelse http://fetskolene.net/ Leif Johannessen, rådgiver/karriereveileder.

Detaljer

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING

Likestillingskofferten. for barnehager. verktøy PEDAGOGISK FOR LIKESTILLING Likestillingskofferten for barnehager PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 1 Likestillingskofferten for barnehager INNHOLDSFORTEGNELSE: Bakgrunn side 5 Nasjonale og regionale styringsdokumenter side 7 Hvordan

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Likestillingens balansekunster

Likestillingens balansekunster Likestillingens balansekunster RIKETS TILSTAND Oktober 2010 Marit Alsaker Stemland KUN senter for kunnskap og likestilling LIKESTILLING? Alle får samme muligheter, rettigheter og plikter med mannen som

Detaljer

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13 Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent Organisert som en forening. Styret: Leder Anne Lise Finsrud; Karrieretjenesten,

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Telefon: 62 51 76 10 Faks: 62 51 76 01 E-mail: luna@hihm.no SPØRRESKJEMA Dette spørreskjemaet

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående

Detaljer

Yrkesfagleg Grunnutdanning

Yrkesfagleg Grunnutdanning Yrkesfagleg Grunnutdanning Innhold Hvem passer Yrkesfaglig grunnutdanning for? Hva oppnår eleven ved å velge Yrkesfaglig grunnutdanning? Hvilke sosiale kompetanser trenger elever lære seg for å få jobb?

Detaljer

ARBEIDSLIVSFAGET OG UTDANNINGSVALG, TO SIDER AV SAMME SAK?

ARBEIDSLIVSFAGET OG UTDANNINGSVALG, TO SIDER AV SAMME SAK? ARBEIDSLIVSFAGET OG UTDANNINGSVALG, TO SIDER AV SAMME SAK? BAKGRUNN FOR UTDANNINGSVALG 2006: Kunnskapsløftet innføres IKT-eksamen Projektorer og datamaskiner i alle klasserom Utdanningsvalg Arbeidslivsfag

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT 1 Å ha lærlinger tilfører min bedrift kreativitet, engasjement, energi og glede Rasim Osmani daglig leder

Detaljer

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Skolens visjon: Nes videregående skole er en foretrukket skole fordi: - Skolen har attraktive tilbud - Opplæringen er framtidsrettet og holder

Detaljer

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET I medarbeiderundersøkelsen

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.

Detaljer

Velkommen til foreldremøte for Vg2!

Velkommen til foreldremøte for Vg2! Velkommen til foreldremøte for Vg2! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning Engasjert

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms

Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. UDIR. nov. 2015 Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. 04.12.2015 Jonny H Olsen Byggopp 10 kontor i kongeriket Byggopp Hålogaland Nordland, Troms og Finnmark Byggopp, Møre og

Detaljer

Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting. 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback

Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting. 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback Eksemplene i presentasjonen er hentet fra: 1. Studiet Yrkesretting av programfag Utdanningsprogram:

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Programfag til valg / PTV

Programfag til valg / PTV Programfag til valg / PTV Studie- og yrkesveiledning Lokal læreplan for ungdomstrinnet, 2006-2007 Kjenn skole Programfag til valg skal : 1. Gi elevene muligheter for valg som skal bidra til økt engasjement

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?»

bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?» «Hvorfor velger ikke norsk ungdom bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?» Hva gjøres i dag Øke antall lærebedrifter Aksjon lærebedrift samt Samfunnskontrakten Øke kvaliteten på lærebedriftene I styret

Detaljer

Lærling i Rælingen kommune

Lærling i Rælingen kommune Lærling i Rælingen kommune Vi legger stor vekt på at du skal bli tatt godt imot som lærling, og at du skal oppleve trygghet og mestring både faglig og sosialt. Versjon 4 Mars 2015 Med vennlig hilsen Anne

Detaljer

Mentor Program. BI Kristiansand

Mentor Program. BI Kristiansand Mentor Program BI Kristiansand Konseptbeskrivelse Mentor programmet ved BI Kristiansand skal være et program som gir utvalgte studenter en ekstra mulighet til egenutvikling og et fortrinn ved overgang

Detaljer

Politisk måldokument

Politisk måldokument Politisk måldokument Elevorganisasjonen i Nord-Trøndelag 2010/2011 Elevorganisasjonen er en partipolitisk uavhengig organisasjon for elever og lærlinger i videregående opplæring og ungdomsskolen. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Hvorfor velger ungdom bort videregående?

Hvorfor velger ungdom bort videregående? Hvorfor velger ungdom bort videregående? Eifred Markussen og Nina Sandberg I det femårige prosjektet «Bortvalg og kompetanse» følger NIFU STEP 9756 ungdommer fra de gikk ut av tiende klasse våren 2002,

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter IA-funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter // IA - Funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som kan og vil arbeide.

Detaljer

LINNFRA Intervjuguide frafallsgruppe Versjon pr. 06.11. 2007

LINNFRA Intervjuguide frafallsgruppe Versjon pr. 06.11. 2007 LINNFRA Intervjuguide frafallsgruppe Versjon pr. 06.11. 2007 Innledning Formål med prosjektet: Fordel for Høgskolen i Hedmark Fordel/utbytte for deg Progresjon på prosjektet Taushetsplikt/anonymitet Interessert

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Handlingsplan for rekruttering

Handlingsplan for rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk Handlingsplan for rekruttering sammen er JEG sterkere! 2 Rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) har som formål å organisere arbeidstakere og fremme deres lønn-

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET!

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! LÆRLINGER TILFØRER VIRKSOMHETEN FERSK KUNNSKAP OG FRISKE ØYNE SKREDDERSY DIN FRAMTIDIGE MEDARBEIDER! En lærling kan læres opp til å bli den gode medarbeideren

Detaljer