S L U T T E V A L U E R I N G A V R E G I O N A L D E L P L A N R E I S E L I V

Transkript

1 S L U T T E V A L U E R I N G A V R E G I O N A L D E L P L A N R E I S E L I V

2 INNLEDNING Innledning Buskerud utarbeidet i 2009 en regional delplan for reiselivet «Først mot fremtiden» Planen skisserte hva reiselivsaktører og det offentlige har behov for å samarbeide om Planen har vært virksom fra 2010 til 2016, det er utarbeidet årlige handlingsplaner og tiltak for å støtte opp om måloppnåelse Planen er nå avsluttet og Buskerud Fylkeskommune har engasjert Menon til å evaluere planens effekter og resultater 2

3 De viktigste funnene fra evalueringen Planen hadde stor slagkraft da den ble lansert og ble tatt godt i mot av reiselivsnæringen og offentlige aktører Planen har støttet opp under viktige utfordringene i reiselivet i Buskerud og vært et godt oppslags- og styringsverktøy i utviklingen av reiselivsnæringen Flere har benyttet planen aktivt, men den er samtidig benyttet svært forskjellig av ulike regioner, aktører og interessenter Reiselivsnæringen i Buskerud kan vise til positive statistiske resultater innen områder som omfatter planen, men det er vanskelig å trekke klare paralleller mellom planens handlinger og disse resultatene Unntaket er innen bærekraftsertifisering der vi mener planen har hatt stor påvirkning på den utviklingen som har skjedd De destinasjonene som har jobbet systematisk med destinasjonsutvikling er også de som har hatt den sterkeste veksten i verdiskaping Planen har engasjert bredt, men den har ikke vært tydelig nok i tildeling av oppgaver og ansvarsområde. Dette har ført til at flere parter ikke har tatt det ansvaret som er tildelt 3

4 INNLEDNING Evalueringen skal svare på tre hovedspørsmål 1. Hvordan planen har fungert som samordningsverktøy og styringsvirkemiddel i forhold til offentlig sektor, og hvordan dette er opplevd av næringen 2. Gi kunnskap om erfaringer og effekter for reiselivsnæringen som den regionale delplanen har gitt innenfor - Verdiskaping/økonomi - Destinasjonsutvikling - Bærekraftstilpasning - Markedssituasjon - Kompetanse 3. Gi innspill til hvordan reiselivssatsingen i Buskerud bør organiseres når satsningen skal inkorporeres i regional plan for verdiskaping og næringsutvikling fra 1. januar

5 INNLEDNING Metode og datakilder for evalueringen Gjennomgang av kommunale planer for areal- og samfunnsutvikling i ti utvalgte kommuner Statistikk som belyser utviklingen i reiselivsnæringen i planens periode Seks handlingsplaner med tilhørende tiltak Team reiselivs egne evalueringer av måloppnåelse Eksterne evalueringer på utvalgte temaer Intervjuer med bedriftsledere, kommunalt ansatte med ansvar for næringsutvikling, destinasjonsselskaper, representanter fra Team reiseliv, Høgskolen Sørøst-Norge med flere 5

6 INNLEDNING Fire utfordringer ved evalueringen av planens måloppnåelse og effekt Det har vært få målsettinger som kan måles statistisk. Statistiske resultater for reiselivet i Buskerud blir påvirket av andre drivere enn planen i perioden. - Vi kan med andre ord ikke trekke en direkte link mellom planen og de statistiske resultatene vi finner Planens innsats var størst i begynnelsen av perioden og aktivitetsnivået har avtatt mot planens sluttfase. - Tiden som har gått kan ha påvirke nøkkelinformantenes oppfatning av effektene av planen Noen tiltak har vært svært konkrete, andre har gitt/kan gi resultater etter lang tid 6

7 DEL 1: HVORDAN HAR PLANEN FUNGERT Hvordan har planen fungert som samordningsverktøy og styringsvirkemiddel i forhold til offentlig sektor, og hvordan dette er opplevd av næringen? 7

8 DEL 1: HVORDAN HAR PLANEN FUNGERT Hvem har hatt ansvaret for å sette planen ut i livet? Hvordan har ulike aktører tatt dette ansvaret? 8

9 DEL 1: HVORDAN HAR PLANEN FUNGERT Planen har invitert til et bredt partnerskap Ansvar Område Strategiske allianser/ Rolledeling Destinasjonsutvikling Markedsutvikling Bærekraft Kompetanse Overordnede mål 1. Reiselivsnæringen skal gjennom målrettet bruk av strategiske allianser settes i stand til å øke sin konkurransekraft 2. Styrke reiselivsutviklingen gjennom en god rolledeling og oppgaveforståelse hos aktørene 3. Handlingsplan for 2010 og 2011 presenteres senest Buskerud skal ha velfungerende, bærekraftige reisemål som lykkes i internasjonal konkurranse 2. Lovforankret løsning på fellesgodeproblematikken innen Buskerud skal bli best på å omsette kundebehov til kjøpbare produkter. Dette skal skape ny attraksjonskraft både nasjonalt og internasjonalt % økning i norske og 4% økning i utenlandske gjestedøgn innen Målsettingene betinger mer ressurser til markedsføring og aktiv bruk av strategiske allianser 1. Buskerud skal ligge i forkant når det gjelder kunnskap om og verktøy for bærekraft i fohold til natur, kultur og økonmomi. Hensynet til natur, samfunn og økonomi skal gjenspeiles i alle satsninger % av tilbyderne av kommersielle reiselivsprodukter skal være sertifisert innen Målet gjelder både bedrifter og destinasjoner. 3. Offentlige aktører skal ha høy kompetnase på bærekraft slik at de kan fremstå som gode premissleverandører. 1. Reiselivsnæringen skal betraktes og utvikles som en kompetansenæring Team Reiseliv Fylkeskommunen Innovasjon Norge Kommuner Næringen Fylkesmannen x x x x x x x x x x x x x x x x x Utdanning x x x x x x x x x x x x x Flere aktører har hatt ansvar for å realisere målsettinger og områder Positivt: - Flere har ansvaret for å gjennomføre planens målsettinger og på den måten minskes belastningen på en part Negativt: - Planen har ikke vært tydelig nok i tildeling av oppgaver og ansvarsområde. - Dette har ført til at flere parter ikke har tatt det ansvaret som er tildelt 9

10 DEL 1: HVORDAN HAR PLANEN FUNGERT Kommunene har benyttet planen i varierende grad og til ulike formål By Ski/fjell Hytte/- Dagsturisme Hytte Kommune Startår kommuneplan samfunnsdel Startår kommune - plan - arealdel Reiseliv prioritert næring i kommunen? Regional delplan reiseliv nevnt i kommuneplan? Egen reiselivsplan/ delplan for noen områder? Fellesgodeproblematikk nevnt? Drammen 2012/ nei nei nei nei Ringerike nei nei nei nei Gol ja n/a ja nei Hemsedal ja ja ja nei Hol 2010/ ja ja ja ja Krødsherad 2014 ja ja ja ja Modum ja nei nei nei Hurum 2010/ ja nei nei nei Rollag ja ja ja ja Nore og Uvdal ja ja ja ja Planen har vært svært nyttig som oppslagsverk og for utvikling av overordnet strategi Kommunene som omtaler reiselivet som en prioritert næring har benyttet regional delplan reiseliv mest aktivt Tidspunkt for rullering har påvirket om regional delplan reiseliv er omtalt eller ikke Årsaker til at planen ikke har vært brukt: - Planen har i mindre grad evnet å fange bredt nok i forhold til destinasjonenes ulike utviklingsstadier - Kommunene har ikke visst å benytte seg av mulighetene som ligger i planen - Begrensede ressurser til å følge opp enkeltplaner 10

11 DEL 1: HVORDAN HAR PLANEN FUNGERT Innovasjon Norge har benyttet planen til å styre retning og satsning i virkemiddelbruken i planperioden Utarbeidet og tilbudt relevante kurs og tilbud som støtter opp om planens innsatsområder - Rundt 500 bedrifter har i perioden deltatt på kurs Prioritert midlene innenfor planens innsatsområder, noe som indirekte har påvirket måloppnåelse positivt Hatt en særlig viktig rolle i bærekraftsarbeidet Vært en sentral og viktig partner i Team reiseliv 11

12 DEL 1: HVORDAN HAR PLANEN FUNGERT Fylkeskommunen og Team reiseliv Fylkeskommunen har gjennom Team reiseliv tatt et betydelig ansvar for å følge opp planen Team reiseliv har hatt ansvaret for å igangsette og sluttføre utarbeidelsen av handlingsplaner og tiltak, samt skape enighet om disse i partnerskapet Være en samlende aktør i partnerskapet og utad Ansvar for å informere bredt om planen og dens innhold Ansvar for gjennomføring av målsettinger Bistå andre aktører i gjennomføring av planen 12

13 DEL 1: HVORDAN HAR PLANEN FUNGERT Destinasjonsselskaper og reiselivsnæringen Dedikerte ressurser har mye å si for bruk av og betydningen til planen på destinasjonene Planen har vært for de veletablerte destinasjonene og i mindre grad evnet å favne bredt i Buskerud Mange destinasjonsselskaper har innrettet utviklingen av reisemålet etter planen formål og retning Destinasjonsselskapene har søkt midler gjennom planen som har kommet reiselivsnæringen i regionen til gode Enkeltbedrifter har i mindre grad benyttet planen, men flere har jobbet etter planens intensjoner 13

14 DEL 2: EFFEKTER AV PLANEN Effekter av planen 14

15 Effekt på verdiskaping 15

16 DEL 2: EFFEKTER AV PLANEN Reiselivsnæringen har etter oljekrisen økt sin betydning som næring i Buskerud 5,0 % Reiselivets andel av verdiskaping i privat næringsliv Kilde: Menon (2016) 4,5 % 4,0 % 3,5 % 3,0 % Buskerud Norge 16

17 DEL 2: EFFEKTER AV PLANEN Reiselivet i Buskerud har hatt en sterke verdiskapingsvekst enn landet som helhet Verdiskapingsvekst i den stedsbunde delen av reiselivsnæringen. Kilde: Menon (2016) Målsetting: «Reiselivet i Buskerud skal være best i landet på verdiskaping» Ikke tydelig hva som menes med at Buskerud «skal være best i landet på verdiskaping» Reiselivsnæringen i Troms, Finnmark, Østfold, Vestfold, Aust-Agder og Sogn og Fjordane har hatt høyere vekst enn Buskerud 17

18 DEL 2: EFFEKTER AV PLANEN Reiselivsdestinasjonene bidrar sterk til dette resultatet Verdiskapingsvekst fra 2010 til 2015 i stedbunden reiselivsnæring, i Buskerud. Kilde: Menon (2016) Tre av fem bedrifter med sterkest vekst finner vi i Hallingdal Et høyt forbruk av inntektselastiske goder har drevet veksten i byene Verdiskapingsveksten kan ikke direkte linkes til regional delplan for reiseliv Planen har støttet opp om en utvikling som allerede foregår De regionene som har jobbet systematisk med destinasjonsutvikling i perioden er også de som har hatt sterkest vekst 18

19 Effekt på markedsutvikling 20

20 DEL 2: EFFEKTER AV PLANEN Målsetting om 3 % økning i norske gjestedøgn innen 2016 er nådd Utvikling i kommersielle gjestedøgn i Buskerud. Kilde: Statistikknett (2016) 21

21 DEL 2: EFFEKTER AV PLANEN Målsetting om 4 % økning i utenlandske gjestedøgn innen 2016 er ikke nådd, selv om vi måler fra et «normalår» 22

22 DEL 2: EFFEKTER AV PLANEN Sterk økning i rimeligere overnattingsformer, hotellene taper Intervjuene og de årlige handlingsplanene indikerer at markedsføringsmidlene har hatt en svært positiv effekt, til tross for at målet for gjestedøgn ikke er nådd for utenlandske turister. 23

23 Effekt på kompetanse 24

24 DEL 2: EFFEKTER AV PLANEN Reiselivsnæringen skal betraktes og utvikles som en kompetansenæring At reiselivsnæringen skal betraktes som en kompetansenæring handler om omdømme til næringen Det er grunn til å tro at det er store forskjeller mellom bransjene i reiselivsnæringen Riktig kompetanse til oppgaven er viktigere enn utdanningsnivået Fremveksten av store og relativt kapitalsterke aktører innen hotellkjeder påvirker utviklingen av og bruk av kompetanse positivt og har bidratt til en profesjonalisering av reiselivsnæringen 25

25 DEL 2: EFFEKTER AV PLANEN Reiselivsnæringen skal betraktes og utvikles som en kompetansenæring Det er svak økning i andel sysselsatte med høyere utdanning i reiselivsnøringen i Buskerud i planperioden Særlig har andelen med grunnskole som høyeste utdanningsnivå sunket noe og andelen med høyere utdanning økt Høgskolen Buskerud Vestfold oppgir at søkerantallet til høyere utdanning innen reiseliv er stabilt over tid 26

26 DEL 2: EFFEKTER AV PLANEN I tre av fem reiselivsbransjer reduseres andelen personer som kun har grunnskoleutdanning 27

27 Effekt på bærekrafttilpasning 28

28 DEL 2: EFFEKTER AV PLANEN På vei mot 90 % sertifisert En ambisiøs målsetting som er vanskelig å nå fordi reiselivsnæringen består av mange små aktører 75 av 240 reiselivsbedrifter er sertifisert En sertifisert destinasjon, en til på vei til å bli sertifisert 20 av 21 kommuner i Buskerud står på listen over kommuner i nettverket til Miljøfyrtårn 29

29 Effekt på destinasjonsutvikling 30

30 DEL 2: EFFEKTER AV PLANEN Destinasjonsutvikling fordrer et systematisk arbeid med ut å utvikle reiselivsprodukter som er tilpasset reisemålet For at en destinasjon skal være attraktiv er den avhengig av å tilby noe særskilt andre er villig til å betale for og bruke tid på «Reason to go» Regional delplan reiseliv sin effekt på destinasjonsutvikling må komme til syne som endring i fokus og tenkemåte som reiselivet i Buskerud har på dette Buskerud er et stort og variert fylke med mange ulike reiselivsdestinasjoner der måloppnåelse på destinasjonsutvikling varierer stort Innen reisemålsorganisering er trenden tematiske klynger snarere enn fylkesavgrensning Arbeidet med Fjell-Norge har kommet lengst og det ble i 2016 søkt om midler for og opprette selskapet 31

31 DEL 2: EFFEKTER AV PLANEN Siden planen først og fremst fungerer som et styringsverktøy er man avhengig av innsats fra destinasjonene for å få effekt De destinasjonene som har jobbet systematisk med destinasjonsutvikling er også de som har hatt den sterkeste veksten i verdiskaping Utviklingen i flere destinasjoner har gått mot en oppbygging av kalde senger, men utviklingen har snudd på slutten av perioden Ifølge informantene har ikke Fylkeskommunen vært i førersetet når de har tatt valget om å utvikle hyttemarkedet Fellesgodeproblematikken er ikke løst, men det jobbes med problemstillingen 32

32 DEL 2: EFFEKTER AV PLANEN Den kommersiell overnattingskapasiteten har over en lang periode hatt en lavere vekstrate enn utvikling i kalde senger Indeksert utvikling i varme og kalde senger i Buskerud. Kilde: Statistikknett (2016) 33

33 DEL 2: EFFEKTER AV PLANEN Men vekstraten over tid er overraskende lik 34

34 Organisering av innspill fra reiselivsnæringen til regional delplan for verdiskaping og næringsutvikling 35

35 DEL 3: ORGANISERING AV INNSPILL MOT NY NÆRINGSNØYTRAL PLAN Puch effekt næringen gir innspill til planen ut fra deres behov Bidrar inn i planen 36

36 DEL 3: ORGANISERING AV INNSPILL MOT NY NÆRINGSNØYTRAL PLAN Pull effekt næringen responderer på planens forslag Gir innspill på justeringer 37

37 DEL 3: ORGANISERING AV INNSPILL MOT NY NÆRINGSNØYTRAL PLAN Innspillene fra reiselivsnæringen må ta hensyn til planens oppbygging Fem temaområder og en påvirkningsstrategi Det er nedfelt en bredt sammensatt arbeidsgruppe på hvert temaområde Reiselivet er representert med bransjefolk i enkelte temaområder Temaområdene i planen dekker godt flere av satsningsområdene i den tidligere reiselivsplanen Den nye planen åpner opp for satsninger innenfor nye områder 38

38 Organiseringen av reiselivsnæringen må ivareta reiselivets behov 39

39 DEL 3: ORGANISERING AV INNSPILL MOT NY NÆRINGSNØYTRAL PLAN Regionvise innspill ivaretar reiselivets interesser og mulighet til å påvirke tiltakene i planen best mulig Reiselivet er en viktig næring i enkelte kommuner og regioner Det å organisere næringsspesifikke tilbakemeldinger i regioner der reiselivet står svakt som næring fremstår som lite relevant og fruktbart over tid I sterke reiselivsdestinasjoner er næringslivet godt organisert gjennom felles fora og råd Dette taler for at regionsvise innspill vil ivareta reiselivets interesser best mulig 40

40 DEL 3: ORGANISERING AV INNSPILL MOT NY NÆRINGSNØYTRAL PLAN Reiselivet er en betydelig næring i enkelte regioner i Buskerud Hemsedal Hol Krødsherad Flå Hole Gol Flesberg Ål Hurum Sigdal Nes Ringerike Drammen Nedre Eiker Modum Nore og Uvdal Øvre Eiker Kongsberg Røyken Lier Rollag Reiselivets andel av verdiskaping i privat næringsliv i 2015 Kilde: Menon (2017) 9% 7% 7% 6% 5% 4% 4% 4% 3% 3% 2% 2% 2% 1% 1% 0% 13% 12% 17% 26% 48% 41

41 DEL 3: ORGANISERING AV INNSPILL MOT NY NÆRINGSNØYTRAL PLAN Næringen taler selv for å legge en slik funksjon til et allerede etablerte fora Påvirke reiselivets egne representanter i teamene, samt egne og relevante Fylkespolitikere Det arrangeres regionvise innspillsmøter der næringslivet inviteres bredt inn Kommunene benyttes som høringsinstans ved behov Et etablert fora som dekker en større reiselivsregion gis det formelle ansvaret for å samle og videreformidle innspill til planen til Fylkeskommunen, samt er ansvarlig høringsorgan for fylkeskommunen P U S H P U L L 42

42 T A K K F O R O P P M E R K S O M H E T E N O G L Y K K E T I L I D E T V I D E R E A R B E I D E T!