Bank: Rammebetingelser, regelverk og risikostyring

Transkript

1 Bank: Rammebetingelser, regelverk og risikostyring 15. februar 2017 Analysesjef Are Jansrud, Finans Norge

2 Grunnleggende om bank og bankvirksomhet

3 En staselig bygning. En katalysator for realisering av drømmer Hva er en (moderne) bank? En muliggjører av forretningsidèer. En sosial møteplass En teknologibedrift. En app

4 Bankenes rolle i samfunnet Løpetidstransformator Risikoavlaster Tilbyder av risikostyringsprodukter Likviditetstilbyder Verdioppbevarer Verdioverføringer («betalingsformidling»)

5 Hva utfordrer forretningsmodellene og lønnsomheten? Teknologi Reguleringer Drivkrefter og rammevilkår Kundeadferd Makroøkonomi

6 Større nedgang før enn etter Basel III Antall sparebanker : 16 nye norske banker Kun en av nyetableringene er en sparebank. De fleste nyetablerte er nisjebanker. Antall sparebanker

7 Risikoeksponering og behovet for regulering

8 Bank: Risikouniverset Kredittrisiko Konsentrasjonsrisiko - kreditt Store kunder / grupper Geografisk Bransjer Produkter Markedsrisiko Aksjer Valuta Renter Kredittspread Eiendomspris Operasjonell risiko Risiko ved pantsettelse eller overføring av aktiva Compliancerisiko Eierrisiko Forsikringsrisiko Pensjonsforpliktelsesrisiko Strategisk risiko Forretningsmessig risiko Risiko for uforsvarlig gjeldsgrad Modellrisiko Verdipapiriseringsrisiko Systemrisiko Regulatorisk risiko Omdømmerisiko med videre. Likviditets- og finansieringsrisiko

9 Banknæringen i Norge Bankers utlån etter sektor (mrd NOK) Juni 2016 Ikke-finansielle foretak Offentlig forvaltning 10 Husholdninger Utlandet ekskl foretak 337 Øvrig 5 SUM ,1% 45,4% 42,6% Bankers utlån etter næring Juni 2016 Eiendom 523 Bygg og anlegg 127 Tjenesteyting 119 Industri 70 Primærnæringer 69 Varehandel 66 Transport ellers 63 Utenriks sjøfart 59 Fiskeoppdrett 16 Skipsbygging 15 Overnattings - og serveringsvirksomhet 14 Utvinning av råolje og naturgass 9 Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass 7 Øvrig 70 Totalt 1 227

10 Hvorfor går banker over ende? Tap og manglende soliditet (egenkapital): Kreditt- og konsentrasjonsrisiko Markedsrisiko (Operasjonell risiko) Manglende egenkapital Manglende tillit Manglende likviditet Likviditetsrisiko Manglende tillit!! Manglende likviditet Banken i krise

11 Styring og kontroll i bank: En klassisk historie om hvorfor det går galt. - hvor mye er egentlig nytt her i (bank)verden? Dårlig strategi Lorenzo lånte ut i stor stil til europeiske fyrster, noe Cosimo I i sin tid hadde lagt ned forbud mot Dårlig drift(sfokus) Lorenzo hadde mer fokus på politisk posisjon og makt enn på driften av Medici-banken, samt en noe mer dekadent livsstil enn Cosimo I Dårlig kontroll Cosimo I engasjerte seg personlig aktivt både i den nitidige bokføringen og i revisjoner av avdelingene / avdelingslederne. Lorenzo delegerte bokføringen og foretok ikke revisjoner.

12 Rammebetingelser for bank: Derfor: «Licence to operate» medfører kostnader Likviditetskrav Eksternrevisor Risikoutvalg Compliance Officer Internrevisor Rapporteringskrav Kapitalkrav Revisjonsutvalg Godtgjørelsesutvalg Risk manager Internkontroll-opplegg med videre

13 Hvordan lages og hvem lager reglene? EU Rådet / Kommisjonen / Parlamentet Stortinget IASB Basel-komitèen (BCBS) EBA (EFTA) Regjeringen Finansdepartementet Finanstilsynet Financial Stability Board (FSB) & GOHS (Governors and Heads of Supervision)

14 Regulering: overordnet oversikt

15 Hvordan reguleres bankene? Organisering, styring og kontroll Kapital Bankene Likviditet Virksomhetsbegrensninger

16 Hvordan reguleres bankene? Styrende organer (generalforsamling, styre) De tre styreutvalgene Revisjon / Risikostyring / Godtgjørelse Nøkkelfunksjonene Risikostyring / Compliance / Internrevisjon Risikostyringskrav IKT-forskriften Anti hvitvask-regelverk Utkontrakteringsbestemmelser Likviditetsforskriften LCR (NSFR) Risikovektet kapitalkrav: Minstekrav Bufferkrav Pilar 2 Uvektet kapitalkrav Offentliggjøring (pilar 3) Rammer for største engasjement Rammer for valutaeksponering Boliglånsforskriften Forbud mot virksomhetsfremmed aktivitet Begrensninger i eierandeler i andre typer foretak Krav til kundebehandlingen Generelle regler om markedsføring

17 De tre pilarene i fremtidens bankregulering Soliditet og finansiell stabilitet Minimumskrav Krisehåndtering Innskuddsgaranti

18 Forsvarsverkene - Innskuddsgarantiordning - Kriseløsningsfond Krisehåndteringsplan, inkl «bail in» Gjenopprettingsplan - Beredskapsplaner - Tidlig-tiltak - Kapitalkrav - Likviditetskrav - Krav til styring og kontroll - Virksomhetsbegrensninger

19 Regulatorisk utvikling - flere ulike agendaer Forbrukerbeskyttelse ( Treating customers fairly ) Finansiell stabilitet MiFID2, PRIPS, IMD2, Boliglånsdirektiv, UCITS V Soliditet Likviditet Corporate Governance Systemrisiko Skatter og avgifter

20 Rammebetingelser i endring Krav til uvektet kapitalandel Krav til LCR pr signifikant valuta Pilar 2 & SREP «Basel IV» NSFR Boliglånsforskriften Forskrift fakturering kredittkortgjeld Anti hvitvask Bankenes lønnsomhet (og soliditet) CRD V / CRR II «Bortfall» av skyggerating Forbrukerbeskyttelse (MiFID2, Produktstyring, etc) «Finansskatten» Kriseløsningsfond Innskuddsgarantien Bail In & MREL Gjeldsregister

21 Regulering: kapitalkrav og likviditet

22 Hvordan reguleres bankene? Organisering, styring og kontroll Kapital Bankene Likviditet Virksomhetsbegrensninger

23 Kapitaldekning

24 Basel II/III 3 pilarer Basel II-regelverket omfatter 3 pilarer: Pilar 1: Regler om beregning av regulatorisk minimumskapital (8%) Pilar 2: Vurdering av risiko og totalt kapitalbehov, samt individuell tilsynsmessig oppfølging Pilar 3: Markedsdisiplin gjennom offentliggjøring av informasjon Basel III Pilar 1: Minstekrav til regulatorisk kapital Pilar 2: Vurdering av risiko og totalt kapitalbehov Pilar 3: Markedsdisiplin: Offentliggjøring av informasjon

25 Kapitaldekning = Kapitaldekning Ansvarlig kapital Beregningsgrunnlag Basel 3 / CRD IV var mest om kapitalen og kapitalkravene RWA Basel 4 er mest om beregningsgrunnlag Kreditt Marked CVA Motpart Op risk Standard Standard F-IRB Internmodell A-IRB 25

26 Kapitaldekning: Ansvarlig kapital CET1: Ren kjernekapital (=egenkapital regulatoriske filtre) + OT1: Annen kjernekapital (=fondsobligasjoner regulatoriske filtre) = T1: Sum kjernekapital + T2: Annen ansvarlig kapital (=ansvarlig lån regulatoriske filtre) = Ansvarlig kapital («own funds»)

27 Kapitaldekning: Beregningsgrunnlaget Beregningsgrunnlaget Kredittrisiko Motpartsrisiko Markedsrisiko Operasjonell risiko Fradragsposter Overgangsordninger Standardmetode Markedsverdimetoden Standardmetode Basismetode Fradragsposter i ansvarlig kapital Grunnleggende IRB Opprinnelig eng.-metode VaR-metode Sjablongmetode Basel 1-gulvet Avansert IRB Standardisert metode AMA-metode Ulike overgangsbestemmelser Kredittrisiko verdipapirisering IMM-metode CVA-risiko

28 Prinsippene bak kapitalkravene Akkumulert tap 50% Krav til egenkapital 99,9% Konkurs Skal dekkes over margin / løpende inntjening Konfidensnivå

29 Beregningsgrunnlag kredittrisiko - standardmetoden Eksempler på risikovekter: Stater: 0% Obligasjoner med fortrinnsrett: 10% Norske kommuner: 20% Uratede norske banker: 20% Boliglån innenfor 80% av verdi: 35% Massemarkedsengasjementer: 75% Uratede foretak: 100% Misligholdte engasjementer: 100% - 150%

30 Beregningsgrunnlag kredittrisiko kapitalkrav 3 sentrale størrelser: EAD PD LGD interne modeller Beregningsgrunnlaget = EAD * 12,5 * 1,06 * [N((1 - R)^-0,5 * (G(PD) + R^0,5 * G(0,999))) PD] * LGD * (1 + (M 2,5) * b) / (1 1,5 * b) N: den kumulative normalfordelingsfunksjonen G: den inverse funksjonen til N b = (0, ,05478 * lb (PD))^2 R: bestemmes i forskriften, varierer med engasjementstype M: størrelsesparameter

31 Kredittrisikomodellering Kapitalkravsforskriftens 11-2.Kvantifisering (1) Der hvor institusjonen anvender egne verdier for EL, PD, LGD eller KF, skal estimatene: a) forutsi langsiktig utfall etter institusjonens definisjon av mislighold og tap, b) baseres på både historisk og empirisk erfaring og være representative for institusjonens portefølje. Tapshistorikken skal kunne brytes ned på de enkelte risikoparametrene og de mest sentrale elementer som inngår i disse. c) baseres på data som er sammenlignbare med engasjementene, og som: 1. reflekterer påregnelige økonomiske forhold i engasjementenes løpetid på forsvarlig måte, 2. er konsistente med institusjonens definisjoner av mislighold og tap, og 3. danner en populasjon og observasjonsperiode som er tilstrekkelig til at estimatene kan anses som forsvarlige. Institusjonen kan benytte data som ikke er konsistente med definisjonene, dersom institusjonen analyserer og hensyntar avvik. Det skal tas hensyn til eventuelle endringer eller avvik i retningslinjer og rutiner og datatilfang.

32 Kredittrisikomodellering Misligholdssannsynlighet (PD): Søknadsscore: for nye kunder Adferdsscore: for eksisterende kunder Finne de variabler som best predikerer sannsynligheten for mislighold de neste 12 måneder

33 Kredittrisikomodellering Tap gitt mislighold (LGD): LGD = (EAD + Kostnader + Trekk etter mislighold + Provisjoner + Renter Gjenvinning) (1 + diskonteringsrente)

34 Kredittrisikomodellering PIT TTC

35 Validering av risikomodellene Validering: skal gi grunnlag for å vurdere om klassifiseringen og kvantifiseringen av kredittrisiko er forsvarlig Kvantitativ validering: teste modellenes rangeringsevne, kalibrering og stabiliteten i risikoparametrene Rangeringsevne: PD-modellenes evne til å skille mellom kunder som vil gå i misligholde og kunder som ikke vil misligholde sine forpliktelser. Kalibrering: hvorvidt PD, EAD og LGD er fastsatt på riktig nivå - stemmer predikerte verdier med observerte verdier; er avvikene forventede eller akseptable? Kvalitativ validering: etterprøve både IRB-systemets design og IRB-prosessen: Gjennomgang av forutsetningene for modellene, herunder utvikling av klassifiseringsmetoden, datakvalitet og stabiliteten til klassifiseringssystemet Etterprøve om IRB-systemet brukes i tråd med forutsetningene, hvordan risikomodellene blir anvendt i beslutningsprosesser og rapportering

36 Skjerpelse av kapitalkrav Opptrapping av krav til ren kjernekapitaldekning i nytt regelverk. Prosent. 2,0% fra ,0 IV 2,5 VI 3,0 3,0 3,0 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 1,0 VI V 2,5 2,0 VI V IV IV IV III III III III Maksimal motsyklisk buffer Systemviktighetsbuffer Systemrisikobuffer Bevaringsbuffer 8 6 4,6 II II II II II 3,5 3,5 3,5 3,5 Annen ansvarlig kapital 4 2 3,4 I I I 4,5 4,5 4,5 4,5 I I Minstekrav til ren kjernekapital 0 Tidligere minstekrav 1. juli juli juli juli 2016

37 «Basel 4»

38 Ny standardmetode kredittrisiko Ny metode operasjonell risiko Styrking av IRBrammeverket Verdipapirisering Ny metode CVArisiko Kalibrering av NSFR og Leverage Ratio BCBS / FSB poengterer at det ikke finnes noe «Basel 4» men det arbeides tross alt med omfattende reformer på mange fronter Disse vil påvirke fremtidige kapitalkrav BCBS vil trolig fullføre arbeidet med standard-metode kredittrisiko og gulvkrav i løpet av 2017 Ny standard (pilar 2) renterisiko i bankporteføljen Regulatorisk risiko: «Basel 4» Mulig nytt, permanent gulvkrav Ny metode motpartsrisiko Ny metode markedsrisiko Nye pilar 3-krav Mulig kapital-krav for «step in»- risiko

39 «Basel IV» / CRR2: Standardmetode for motpartsrisiko (SA-CCR) Eksponering = 1,4 * (Reinvesteringskostnad + Potensiell Fremtidig Eksponering) Sikkerhetsstillelse / risikoreduksjonsteknikker anerkjennes i større grad enn før

40 «Basel IV» / CRR2: Standardmetode for motpartsrisiko (SA-CCR) Eksponering = 1,4 * (RC + PFE) Netting-sett uten marginavtaler: RC = max {CMV-NICA, 0} Netting-sett med marginavtaler: RC = max {CMV-VM-NICA, TH+MTA-NICA, 0} I tillegg: ytterligere en formelvariant dersom man har flere netting-sett under samme marginavtale RC = reinvesteringskostnad PFE = potensiell fremtidig eksp. CMV = markedsverdi NICA = verdi av sikkerheter VM = variasjonsmargin TH = treshold MTA = minste overføringsbeløp Det skal foretas volatilitetsjustering for løpetids- og valutaforskjeller.

41 «Basel IV» / CRR2: Standardmetode for motpartsrisiko (SA-CCR) PFE = Multiplikator * AddOn Komplekst, detaljert og omfattende formelverk for å beregne AddOn pr risikokategori Følgende 6 risikokategorier benyttes for å beregne PFE pr netting-sett: a) Renterisiko b) Valutarisiko c) Kredittrisiko d) Egenkapitalrisiko e) Råvarerisiko f) Andre risikoer

42 «Basel IV» / CRR 2: Markedsrisiko Basel-revideringen av standarden for markedsrisiko (FRTB) innføres Ny standardmetode: Bygger på kapitalkrav for deltarisiko, vegarisiko og kurvaturrisiko, samt residualrisiko og misligholdsrisiko Risikofaktorer: generell renterisiko, kredittspreadrisiko, kredittspreadrisiko i verdipapiriseringer, egenkapitalrisiko, råvarerisiko, valutarisiko Ny internmetode: Godkjennelse av internmodell pr tradingdesk Endring fra VaR til ES (Expected Shortfall) Kapitalkrav = ES + Stresstest

43 «Basel IV» / CRR 2: Markedsrisiko Ny standardmetode: Kapitalkrav = Sensitivitetsbasert metode + Misligholdsrisiko + Residualrisiko Sensitivitetsbasert metode = Delta*) + Vega*) +Kurvaturrisiko *) bare for posisjoner med opsjonalitet Risikofaktorer: Generell renterisiko Kredittspreadrisiko for ikke-verdipapiriserte posisjoner Kredittspreadrisiko for verdipapiriserte posisjoner Egenkapitalrisiko Råvarerisiko Valutarisiko

44 «Basel IV» / CRR 2: Markedsrisiko Ny standardmetode: Kapitalkrav = Sensitivitetsbasert metode + Misligholdsrisiko + Residualrisiko Misligholdsrisiko: Bygger på netto risikovektet JTD av lange og korte posisjoner JTD = Jump to Default JTD = LGD * V + P&L + Justeringer Residualrisiko: kun for eksotiske opsjoner (1% av brutto nominell verdi) og andre instrumenter med residualrisiko (0,1% av brutto nominell verdi)

45 «Basel IV» / CRR 2: Operasjonell risiko Hovedtrekkene i forslaget: Adgangen til internmodell-bruk (AMA) for operasjonell risiko fjernes Alle de tre eksisterende modellene for å beregne kapitalkravet for operasjonell risiko foreslås erstattet av en standardisert målemetode (SMA) Kapitalkravet skal fortsatt beregnes med bankenes inntekter som det primære grunnlaget, men der både inntektsfaktoren fastsettes noe mer avansert enn etter dagens metoder, det relative kapitalkravet vil øke med størrelse og der god risikostyring skal premieres Større banker må registrere operasjonelle tap, og de historiske faktiske tapene vil danne grunnlag for skalering (opp / ned) av kapitalkravet

46 «Basel IV» / CRR 2: Operasjonell risiko Kapitalkravet beregnes på basis av en Business Indicator (BI) skalert med en Tapskomponent (TK) BI = Rente, leasing og utbytte-komponenten + Servicekomponenten + Finansiell komponent Kapitalkravet: BI under 1 mrd EUR: 11% * BI BI over 1 med EUR: 110 mill + (BIC 110) * Ln (Exp (1) 1 + TK/BIC)

47 «Sikkerhetsmekanismer» Regulator er ikke helt sikker på at kapitalkravet er tilstrekkelig Derfor: Gulv for samlet kapitalkrav («Basel 1-gulvet») Gulv for parameterverdier i IRB-modellene Pilar 2 (SREP & ICAAP) Pilar 3: «markedets krav» Leverage ratio: uvektet kapitalandel

48 Basel I-gulvet I henhold til CRD IV, og slik det praktiseres innenfor EU, så er Basel I-gulvet et parallelt kapitalkrav ikke et gulv for selve beregningsgrunnlaget. RWA Gulv Krav Beløp Norge: CRD IV ,5% 17,5 Basel I ,5% 26,25 Sverige: CRD IV ,5% 17,5 Basel I % 9,6

49 Basel-komiteen og IRB I mars publiserte Basel-komitèen (BCBS) et høringsdokument omfattende ulike forslag til tiltak som har til hensikt å (a) redusere kompleksiteten i det regulatoriske rammeverket og forbedre sammenlignbarheten, samt (b) å redusere overdreven variabilitet i kapitalkravene for kredittrisiko. Høringsdokumentet omfatter endringsforslag på tre områder: 1. Fjerning av adgangen til å anvende IRB-metoden for visse typer eksponeringer Det foreslås å fjerne adgangen til å anvende IRB-metoden for følgende typer eksponeringer: Banker og andre finansinstitusjoner (inkl forsikringsselskaper) Store foretak Egenkapitalposisjoner Spesialforetak der bankene anvender egne estimater for modellparametere I tillegg foreslås det å a) introdusere gulv i internmodell-metoden for motpartsrisiko i form av % av aktuell standardisert metode og b) ikke gjennomføre forslaget til ny internmodell-metode for CVA-risiko. Når det gjelder statsrisiko så er dette gjenstand for en egen, separat vurderingsprosess.

50 Basel-komiteen og IRB For store foretak vil tilgjengelige metoder bli slik i hht dette forslaget: Omsetning mill EUR Over 200 mill EUR Sum eiendeler 0-50 mrd EUR Standard F-IRB A-IRB Standard F-IRB Over 50 mrd EUR Standard Standard

51 Basel-komiteen og IRB 2)Innføring av gulv for modell-parametere på eksponeringsnivå Det er forslag om å innføre gulv for modellparameterene PD, LGD og EAD for ulike eksponeringsklasser. Gulvene skal virke på eksponeringsnivå. Disse gulvene vil ikke erstatte et samlet gulv, men komme i tillegg til et eventuelt fremtidig gulv for samlet kapitalkrav. Følgende gulv for modell-parametere er foreslått: PD LGD LGD EAD/KF Usikret Sikret Foretak 0,05% 25% Finansielt pant 0% Fordringer 15% Fast eiendom 15% Annen fysisk sikkerhet 20% Retail: Pantelån 0,05% N/A 10% QRRE Transaksjon 0,05% 50% N/A QRRE Revolver 0,10% 50% N/A Øvrig 0,05% 30% Finansielt pant 0% Fordringer 15% Fast eiendom 15% Annen fysisk sikkerhet 20% EAD-gulv tilsvarende summen av i) balanseført eksponering og b) 50% av utenom balanseeksponeringer beregnet ved bruk av relevant KF i standardmetoden

52 Pilar 2 (ICAAP & ILAAP)

53 Ny tilsynspraksis for pilar 2-vurderinger Hovedelementene i tilsynets vurdering av foretakets risiko og kapitalbehov (SREP) 1 = Systemviktige institusjoner 2 = 15 store og mellomstore banker 3 = mindre og mellomstore foretak som driver innenfor et begrenset antall forretningsområder, FK> 3 mrd. 4 = mindre foretak som driver innenfor et lokalt geografisk område, FK<3 mrd. 5 = frittstående verdipapirforetak, forvaltningsselskap mv.

54 Pilar 2: ICAAP & SREP Finanstilsynets rundskriv nr 12/2016 Prinsippene for ICAAP som beskrevet i rundskrivene 21/2006 og 28/2007 videreføres i all hovedsak. Regelmessig vurdering av: sammensetningen og nivået på de risikoer som foretaket er eller kan bli utsatt for kvaliteten på styring og kontroll med de ulike risikoene om nivået på, sammensetningen og fordelingen av kapitalen er tilpasset risikonivået ICAAP-dokumentasjonen skal omfatte: a) vurdering av risikonivå og kapitalbehov, b) oppsummering av finansiell situasjon og forventet utvikling (inkl strategisk og markedsmessig posisjon), c) kapitalplan (inkl strategi for å opprettholde soliditet, utbyttestrategi og mål for kapitalnivå på kort og lang sikt) Obligatorisk skjema for spesifikasjon av kapitalbehov under pilar 1 og pilar 2 Noen risikoer tillegges økt betydning: likviditets- og finansieringsrisiko, forsikringsrisiko, pensjonsforpliktelsesrisiko, systemrisiko, risiko for overdreven gjeldsoppbygging

55 EBA om «kapitalkravshierarkiet» Kilde: EBA: 2016 EU-wide stress test results

56 ? pst. 2,5 pst. 5 pst. 1,5 pst.? pst. 8 pst. Pilar 2 kapitalkrav Kilde: Finanstilsynet Pålegges hvis stresstest viser at hele bevaringsbufferen tæres vekk. Skal dekkes med ren kjernekapital Krav for iboende risikoer, risikoer som ikke er dekket av pilar 1-minstekravet Skal ikke rokke ved regelverket for automatiske restriksjoner ved brudd på kapitalkravene i pilar I EBA legger opp til at kravet kan dekkes med 56 pst. ren kjernekapital «god margin til det samlede kapitalkravet»

57 Hvordan kan det komme til å virke?

58 Pilar 2: ICAAP & SREP Finanstilsynets vurderinger av bankens risiko og kapitalbehov Styret meddeles et samlet kapitalkrav Dialog: banken vil få en frist til å kommentere Finanstilsynets vurderinger Forvaltningsvedtak: bindende pilar 2-krav Automatiske restriksjoner kun ved brudd på minimums- og bufferkravet i pilar 1 Manglende oppfyllelse av samlet krav: Styret: forklare og legge frem plan Finanstilsynet kan vedta restriksjoner Knapp margin: kan gi varsel om tiltak

59 Finanstilsynets tilbakemeldinger 2 nivåer: «Hardt pilar 2-krav» Mål / «Guidance»

60 Pilar 2: ICAAP & SREP VIKTIG Å UNDERSTREKE AT ICAAP FORTSATT ER OG SKAL VÆRE DEN ENKELTE BANKS EGEN, INTERNE PROSESS!! Banken er selv den nærmeste til å ha et godt grunnlag for innsikt i egen risiko og eget kapitalbehov! Banken må derfor selv beregne og vurdere sitt kapitalbehov basert på hva banken selv mener er riktig! Samtidig: Viktig og nyttig å ha innsikt i Finanstilsynets beregninger og konklusjoner, samt premissene for disse!

61 ICAAP: Risikouniverset Kredittrisiko Konsentrasjonsrisiko - kreditt Store kunder / grupper Geografisk Bransjer Produkter Markedsrisiko Aksjer Valuta Renter Kredittspread Eiendomspris Operasjonell risiko Likviditets- og finansieringsrisiko Compliancerisiko Eierrisiko Forsikringsrisiko Pensjonsforpliktelsesrisiko Strategisk risiko Forretningsmessig risiko Risiko for uforsvarlig gjeldsgrad (for lav Leverage Ratio) Modellrisiko Verdipapiriseringsrisiko Systemrisiko Regulatorisk risiko Omdømmerisiko Risiko ved pantsettelse eller overføring av aktiva Krever all risiko kapital? Er kapital alltid løsningen for alle typer risiko? 61

62 Redusert aktivitet i næringslivet Økte tap OG lavere inntjening i bankene Systemrisiko ett eksempel Børsnedgang Boligprisfall Redusert tilgang på funding Likviditetsutfordringer Oljeprisfall Redusert verdi av (ledig) sikkerhetsmasse Redusert tillit i markedet Økt arbeidsledighet Generell spreadutgang Redusert soliditet Spesifikk spreadutgang

63 Systemrisiko: smitte mellom banker Sammenkobling mellom banker gir opphav til systemrisiko Direkte eksponeringer: Lån og fordringer på hverandre Investeringer i instrumenter Betalingsoppgjør Indirekte eksponeringer: Deltagelse i samme markeder Signaleffekter Regelverk kan begrense «smitterisikoen»: Fradrag i ansvarlig kapital for investeringer i andre finansinstitusjoner Grenser for store engasjementer Regelverk kan skape «smitterisiko»: LCR-krav særlig ved krav pr valuta Kilde: Øyvind Andreas Lind: Norges Bank Staff memo nr 13/2016 «Smitte mellom banker Systemrisiko som følge av bankenes sammenkobling»

64 Systemrisiko kan være så mye mer Oftest nevnt Mest utfordrende for foretaket Økonomisk nedgang (73%) UK politisk risiko (53%) UK politisk risiko (72%) Økonomisk nedgang (38%) Cyber-angrep (48%) Cyber-angrep (38%) Sammenbrudd i finansmarkedene (37%) Risiko forbundet med lavrente-regimet (34%) Geopolitisk risiko (32%) Risiko ved regulering/skatt (28%) Sammenbrudd i finansmarkedene (28%) Risiko ved regulering/skatt (23%) Risiko forbundet med lavrente-regimet (15%) Operasjonell risiko (13%) Statsrisiko (13%) Kilde: Bank of England Systemic Risk Survey, Survey results 2016 H1

65 Pilar 2: ICAAP og SREP - metodikker omtalt i rundskrivet Kredittrisiko: Konsentrasjon mot enkeltkunder Konsentrasjon mot enkeltnæringer Avvikende høy utlånsvekst Avvikende negativ porteføljekvalitet i bedriftsmarkedet for standardbanker Ubenyttet kredittramme med 0% konverteringsfaktor Markedsrisiko: Handelsportefølje (skalering til full rammebruk) Bankporteføljen: Generell renterisiko Spreadrisiko Aksjekursrisiko Eiendomsprisrisiko Valutarisiko Porteføljenes konsentrasjon og risiko Vurdering av styring og kontroll 65

66 Konsentrasjonsrisiko: enkeltkunder Kilde: Vedlegg til Finanstilsynets rundskriv nr 12/2016

67 Konsentrasjonsrisiko: næringer Kilde: Vedlegg til Finanstilsynets rundskriv nr 12/2016

68 Høy utlånsvekst Maksimale påslag: 2% av PM-porteføljen 5% av BM-porteføljen Benchmark vekst = K2 Kilde: Vedlegg til Finanstilsynets rundskriv nr 12/2016

69 Negativ porteføljekvalitet BM Kilde: Vedlegg til Finanstilsynets rundskriv nr 12/2016

70 Ubenyttet kredittramme med KF 0% Kilde: Vedlegg til Finanstilsynets rundskriv nr 12/2016

71 Markedsrisiko Kilde: Vedlegg til Finanstilsynets rundskriv nr 12/2016

72 Markedsrisiko Handelsportefølje: skalering til full rammebruk Bankporteføljen: Generell renterisiko: 2%-p parallellskift / 6 rentescenarioer Spreadrisiko: se egen tabell (neste side) / Resultat * 60% Aksjekursrisiko: 45% fall i aksjemarkedet ekskl datterselskap, TS er, strategiske og eierandel over 10% i finans Eiendomsprisrisiko: 30% verdifall Valutarisiko: 25% * (Ramme 2% av ansvarlig kapital) Porteføljenes konsentrasjon og risiko Vurdering av styring og kontroll Kilde: Vedlegg til Finanstilsynets rundskriv nr 12/2016

73 Spreadrisiko Kilde: Vedlegg til Finanstilsynets rundskriv nr 12/2016

74 Stresstesting og kapitalplanleggingsbufferen Det forventes brukt ulike former for stresstester i ICAAP-sammenheng: Sensitivitetsanalyser (egentlig det man gjør når man ser på effekter pr risiko) Scenarioanalyser (grunnlag for å vurdere behovet for interne kapitalbuffere) Omvendte stresstester (godt verktøy for å rimelighetsvurdere samlet kapitalmål) Langtidsbudsjett Rentejusteringer Spreadutgang funding Børsfall Tap på obligasjoner Utlånstap Kostnadskutt Stresset resultat Ren kjernekapital - langtidsbudsjett Utbyttejusteringer Resultatendringer - akkumulert Stresset kjernekapital Beregningsgrunnlag Endring risikovektet utlån Andre endringer Stresset beregningsgrunnlag Ren kjernekapitaldekning - langtidsbudsjett 15,0 % 15,4 % 15,2 % 15,2 % Stresset ren kjernekapitaldekning 15,0 % 15,4 % 14,1 % 12,0 % Endring 0,0 % 0,0 % -1,1 % -3,2 % 74

75 ICAAP lever ikke sitt eget liv Risikorapportering Risikotoleranse ICAAP Internkontrollgjennomgang Strategiprosess Budsjettprosess Stresstesting

76 Leverage Ratio

77 Uvektet kapitalandel Internasjonal kalibrering av kravet Rapport fra EBA med forslag til nivå i EU CRR 2: 3% fra Nasjonalt krav 3 % for kredittforetak 3% + 2% / 3% for banker Finanstilsynet kan unnta SA-banker fra bufferkravet Finansdepartementet kan nedsette SIFI-bufferen Risiko for at norsk skjevregulering forsterkes

78 Leverage Ratio 100,0 % LR og RWA i % av E 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % 0% 1% 2% 3% 4% 5% 6% 7% 8% 9% 10% 11,5 % 13,0 % 13,5 % 14,0 % 15,0 % 16,0 % 78

79 Hvordan reguleres bankene? Organisering, styring og kontroll Kapital Bankene Likviditet Virksomhetsbegrensninger

80 Likviditet og finansiering

81 Likviditet og finansiering LCR LCR: Liquidity Coverage Ratio NSFR NSFR: Net Stable Funding Ratio Likvide aktiva LCR = Netto cash flow 30 dager Tilgjengelig stabil finansiering NSFR = Krav til stabil finansiering Minst 100% LCR samlet Krav til LCR per signifikant valuta? Krav om 100% NSFR fra ?

82 ILAAP

83 ILAAP ILAAP = Internal Liquidity Adequacy Assessment Process Dvs tilsvarende som ICAAP, men for LIKVIDITET i stedet for SOLIDITET Finanstilsynets rundskriv nr 9/2016: ILAAP kan gjennomføres som en del av ICAAP Denne formuleringen er dog ikke gjentatt i rundskriv 12/2016

84 ILAAP - innhold Beskrivelse av risikotolerans, strategier, policy og rammer Beskrive likviditetsbehov på kort og lang sikt (kortsiktige prognoser og langtidsbudsjetter) Beskrive daglig likviditetsbalansering Beskrive resultater av stresstester (og forutsetninger for stressene) Vise størrelse, sammensetning og kvalitet på likviditetsbuffer Vise utvikling i kvantitative måleparametre (LCR, NSFR, Likviditetsindikator 1, Refinansieringsevne under stress, Snitt løpetid funding, etc) Beskrive refinansieringsrisiko (forfallsprofil, pantsatte /ikke pantsatte aktiva, låneadgang Norges Bank, konsentrasjon på finansieringskilder, markedstilgang, anseelse i markedet, fremtidig finansieringsbehov, finansieringsplaner) Beskrivelse av styrings- og kontrollsystemer (ansvarsforhold, organisering, prognostisering, stresstesting, risikomåling, rapportering, internprising likviditet, beredskapsplaner) VURDERINGER OG KONKLUSJONER!! 84

85 Finansieringsbehov Utlånsvekst - brutto Innskuddsvekst - brutto Netto fundingbehov Funding forfall Brutto fundingbehov Forutsatt innskuddsvekst Potensielt brutto fundingbehov

86 ILAAP risikoer som ikke dekkes av en høy LCR. «Klipperisikoer» («cliff risks»): Stor likviditetsutgang (for eksempel fundingforfall) rett etter utløpet av 30-dagersperioden Mismatch av kontantstrømmer innenfor 30-dagers perioden, men ikke for perioden totalt Langsiktige fundingbehov Intradag likviditetsrisiko

87 Krisehåndteringsregelverket

88 Krisehåndteringsdirektivet

89 Krisehåndteringsdirektivet Krav til soliditet, likviditet og styring Recovery-planer Resolution-planer Bail In MREL Kriseløsningsfondet Krisehåndtering Bail In Innskuddsgaranti

90 BRRD og MREL Kombinert bufferkrav Pilar 2 Minimumskrav Kombinert bufferkrav Pilar 2 Minimumskrav TAPSDEKNING REKAPITALISERING 800, , , , , , P R I N S I P P E R A V V I K L I N G D E L V I S A V V I K L I N G V I D E R E F Ø R I N G

91 Risikostyring og «Risikotoleranse»

92 Risikostyring vs Risikokontroll RISIKOSTYRING RISIKOKONTROLL

93 Risikostyringen har mange elementer Identifisere Vurdere Håndtere Overvåke Måle Rapportere Organisering og ansvarsforhold Strategi og policy Toleranse og rammer Risikokultur Risikovurderingsprosess Risikohåndtering Posisjonstaking Sikkerheter og risikoreduksjonsteknikker Forsikringer med videre Risikomåling og overvåking Kvantitativt / Kvalitativt Stresstesting Rapportering

94 FO1 Geografi FO2 Ledelsen Forretningsområde Forretningsområde Geografi Risikostyring integrert i daglig drift De 5 forsvarslinjene Styret Risk Management Støtte Koordinering Kontrollere Compliancde Støtte Koordinering Kontrollere Støttefunksjoner Økonomi/regnskap Informasjon Juridisk HR etc Støtte til implementering, oppfølging og kontroll Internrevisjon Uavhengig kontroll og bekreftelse Rollefordeling 1. Forretningsområdene Har primæransvaret for å identifisere, håndtere, kontrollere og rapportere risikoer. 2. Risk Management og Compliance Støttefunksjoner som risikostyring, compliance og økonomi/regnskap skal bistå forretningsområdene. 3. Ledelsen Ledelsen implementerer og gjennomfører strategien og risikostyringen. Ledelsen må ha god innsikt i og forståelse for forretningsvirksomheten og risikoeksponeringen. 4. Internrevisjonen Gjennomfører uavhengige vurdering er av om den interne kontrollen og risikostyringen er i tråd med kravene i rammeverket. 5. Styret Beslutter mål og strategier, samt selskapets risikotoleranse. Styret må følge opp at strategier gjennomføres og risikotoleranse overholdes. Styret må ha god innsikt i og forståelse for forretningsvirksomheten og risikoeksponeringen.

95 Slik spiller Forsvar United på Governance Stadium i Risiko Leauge

96 Oppsummering: Styrets gode hjelpere Risikostyringsfunksjonen Administrativ funksjon, men rapporteringsrett til styret Kan bare sies opp med styrets samtykke Kartlegge, identifisere, vurdere, måle og rapportere risiko nåværende og fremtidig Kartlegge, vurdere og teste selskapets prosesser og rutiner for risikostyring Gi råd i saker som vil påvirke risikoeksponering Proaktiv rolle balansere risiko og avkastning, innenfor risikobærende evne Administrativ funksjon, men rapporteringsrett til styret Vurdere risiko ifht brudd på lover og regler Kartlegge, vurdere og teste selskapets prosesser og rutiner for å sikre regelverksetterlevelse Gi råd om forbedringer Compliancefunksjonen Gi råd om konsekvenser av forventede regelverksendringer Rapportere resultatene av sitt arbeid Adm direktør Normalt en sentral del av ledelsen Ansvar for regnskap og økonomisk rapportering Økonomioppfølging og finansielle analyser Ofte sentral rolle i oppfølging av strategi og forretningsplaner Økonomiske analyser / lønnsomhetsvurderinger Kapitaliseringsstrategi AKTUAR Økonomisjef / CFO & Aktuar Styrets eget organ Internrevisjonen Uavhengig av administrasjonen Kartlegge og vurdere om styring og kontroll er hensiktsmessig og forsvarlig, slik at det er rimelig sikkerhet for at foretaket når sine mål med hensyn til: Effektiv drift Korrekt og pålitelig rapportering Etterlevelse av lover og regler Sikring av eiendeler Arbeider utfra et styrevedtatt revisjonsplan Rapporterer løpende tilbake til styret

97 97 Risiko It is not what we know, but what we do not know which we must always address, to avoid major failures, catastrophes and panics. Event not in sample Richard Feynman, fysiker

98 98 Eller: Risiko It is not what we know, but what we do not know which we must always address, to avoid major failures, catastrophes and panics. Event not in imagination Richard Feynman, fysiker

99 99 Eller: enda verre. It is not what we know, but what we do not know which we must always address, to avoid major failures, catastrophes and panics. Event not in imagination Richard Feynman, fysiker

100 100 Et (for) enkelt verdensbilde Vet at det vil skje noe Vet ikke om det skjer noe Vet ikke hva som kan skje Risikorammer «UNK-UNKS» (og «svarte svaner» ) Vet hva som kan skje Ingen risiko (men slik er ikke verden ) Beredskapsplaner

101 Sannsynlighet 101 Et enkelt risikobilde Sikker Sannsynlig Middels Lite sannsynlig Usannsynlig Ubetydelig Lav Middels Høy Ekstrem Konsekvens

102 Sannsynlighet 102 Grunnleggende måter å forholde seg til risiko på Avstå Sikker Sannsynlig Dele Middels Begrense Lite sannsynlig Akseptere Usannsynlig Ubetydelig Lav Middels Høy Ekstrem Konsekvens

103 103 De 4 grunnleggende måtene å forholde seg til risiko på Avstå Forby / Avvikle Dele Begrense Akseptere

104 104 De 4 grunnleggende måtene å forholde seg til risiko på Avstå Forby / Avvikle Dele Forsikre / Finansielle sikringer / Joint venture Begrense Akseptere

105 105 De 4 grunnleggende måtene å forholde seg til risiko på Avstå Forby / Avvikle Dele Forsikre / Finansielle sikringer / Joint venture Begrense Risikorammer / Nedsalg Akseptere

106 106 De 4 grunnleggende måtene å forholde seg til risiko på Avstå Forby / Avvikle Dele Forsikre / Finansielle sikringer / Joint venture Begrense Risikorammer / Nedsalg Akseptere = Risikotoleransen

107 Sannsynlighet 107 Et enkelt risikobilde Sikker Sannsynlig Middels Lite sannsynlig Usannsynlig Ubetydelig Lav Middels Høy Ekstrem Konsekvens

108 Sannsynlighet 108 Et enkelt risikobilde Sikker Sannsynlig Middels Lite sannsynlig Usannsynlig Ubetydelig Lav Middels Høy Ekstrem Konsekvens

109 Sannsynlighet 109 Sikker Sannsynlig Optimalisering av kapital vs inntjening Prosessforbedring Et enkelt risikobilde «Business as usual»- risikostyring Beredskapsplaner Scenarioer Stresstesting Middels Lite sannsynlig Usannsynlig Ubetydelig Lav Middels Høy Ekstrem Konsekvens

110 110 Definisjoner Risk appetite means the aggregate level and types of risk an institution is willing to assume within its risk capacity, in line with its business model, to achieve its strategic objectives. Risk capacity means the maximum level of risk an institution is able to assume given its capital base, risk management and control capabilities as well as its regulatory constraints.

111 Risikotoleranse - definisjoner COSO s Enterprise Risk Management Integrated framework: The amount of risk, on a broad level, an entity is willing to accept in pursuit of value. Risikotoleransen gir uttrykk for hvilke risikotyper og det maksimale nivå på risiko samlet og per risikotype som styret er villig til å la GL44: selskapet Risk tolerance/appetite bli eksponert mot for is a å term realisere that selskapets embraces mål. all relevant definitions used by different institutions and supervisory authorities. These two terms are used here interchangeably to describe both the absolute risks an institution is a priori open to take (which some call risk appetite) and the actual limits within its risk appetite that an institutions pursues (which some call risk tolerance).

112 Risikotoleranse krav og forventninger GL44: «The key responsibilities of the management body should include setting and overseeing the overall risk risk strategy and policy of the institution, including its tolerance/appetite and its risk management framework EBA Consultation paper: Guidelines on internal governance The management body s responsibilities should include setting, approving and overseeing the implementation of: the overall risk strategy including its risk appetite and its risk management framework BCBS: Accordingly, the board should: Establish, along with senior management and the CRO, the bank s risk appetite, taking into account the competitive and regulatory landscape and the bank s long-term interests, risk exposure and ability to manage risk effectively Finanstilsynet Modul for operasjonell risiko: «I strategien bør styret tydelig definere sin operasjonelle risikotoleranse. Fastsettelsen av risikotoleransen skal definere nivået på operasjonell risiko som foretaket er villig til å akseptere»

113 Hvorfor risikotoleranse-utsagn? Tydeliggjøre sammenhengen mellom (forretningsmessige) beslutninger og strategien Sikre konsistent adferd Bevisst utnyttelse av kapasiteten til å påta seg risiko Bare det å utarbeide og fastsette risikotoleransen skaper verdi i seg selv!

114 Risikotoleranse krav og forventninger 33. As part of the overall corporate governance framework, the board is responsible for overseeing a strong risk governance framework. An effective risk governance framework includes a strong risk culture, a well developed risk appetite articulated through the RAS, and well defined responsibilities for risk management in particular and control functions in general. 34. Developing and conveying the bank s risk appetite is essential to reinforcing a strong risk culture. The risk governance framework Kvantitative should og outline kvalitative actions to utsagn be taken when stated risk limits are breached, including disciplinary actions for excessive risk-taking, escalation procedures and board of director notification. Typer risikoeksponeringer som aksepteres Akseptert nivå for risikoeksponeringen(e) 35. The board should take an active role in defining the risk appetite and ensuring its alignment with the bank s strategic, capital and financial plans and compensation practices. The bank s risk appetite should be clearly conveyed through Forretningsmessige an RAS that can be easily hensyn understood som skal by all vurderes relevant parties: the board itself, senior management, bank employees and the supervisor. og rammer for virksomheten 36. The bank s RAS should: include both quantitative and qualitative considerations; establish the individual and aggregate level and types of risk that the bank is willing to assume in advance of and in order to achieve its business activities within its risk capacity; define the boundaries and business considerations in accordance with which the bank is expected to operate when pursuing the business strategy; and communicate the board s risk appetite effectively throughout the bank, linking it to daily operational decision-making and establishing the means to raise risk issues and strategic concerns across the bank.

115 Risikotoleranse mulig rammeverk Risikotoleranse-utsagn («statement») Rammer og måltall Beslutninger Organisering og ansvarsforhold Måling og rapportering

116 Risikotoleranse og risikorammer fastsettelse av nivå Risikoevne: Kapital og likviditet Kapasitet Kompetanse Risikoevne Risikoappetitt: «Viljebasert» Skjønn og «magefølelse» Risikoappetitt

117 Kompetanse & Kapasitet Kompetansevurderinger - eksempler: Kunnskap om avanserte finansielle instrumenter? Bransjekompetanse? Regulatorisk kompetanse? Rådgivningskompetanse? Kapasitetsvurderinger - eksempler: Hvor stort forretningsvolum kan vi håndtere? Hvor stor back up-kapasitet har vi? Teknologien (digitaliseringen) «fjerner» langt på veg mange kapasitetsbegrensninger i finans («operasjonell gearing»), men ikke de andre parametrene

118 Kapital Pilar 1: Regulatorisk minstekrav og bufferkrav Pilar 2: Internt kapitalmål og tilsynsmyndighetenes vurderinger Pilar 3: «Markedets krav» «Markedets krav» for stabil tilgang på kapital Kapitalkostnader / kredittspreader Rating

119 119 Å finne toleransegrensen: Stresstester og scenarioanalyser Stresstester Sensitivitetsanalyser Alvorlige tenkte hendelser Scenarioanalyser Komplette, sammensatte hendelsesforløp

120 120 Å finne toleransegrensen: Omvendte stresstester FORETAKET HAR IKKE TILSTREKKELIG KAPITAL HVOR STORE TAP MÅ TIL FOR AT DETTE SKAL KUNNE SKJE? HVILKE SCENARIER KAN SKAPE SLIKE TAP? KAN DISSE SCENARIOENE INNTREFFE? ER DET SANNSYNLIG / HVOR SANNSYNLIG ER DET AT DE INNTREFFER?

121 Risikotoleranse-utsagn - fiktive eksempler «Compliancerisiko: Banken har 0-toleranse for brudd på lover og regler» «Compliancerisiko: Banken har meget lav toleranse for compliancerisiko. Dersom det er tvil om hvordan et regelverk er å forstå, skal det alltid praktiseres en konservativ tolkning. Banken skal ikke utsettes for omdømmerisiko som følge av regelverksetterlevelse. Banken skal ikke bare vurdere hvorvidt en handling juridisk sett er lovlig, men også om bankens handlinger er i samsvar med god etikk og moralske normer.» Hvilket utsagn gir best veiledning for organisasjonen?

122 Risikotoleranse-utsagn - fiktive eksempler Resultatvolatilitet Meget lav Lav Middels Høy Meget høy X Soliditet Kredittrating Omdømme Compliance X X X X

123 Risikotoleranse-utsagn - fiktive eksempler Område Ramme Kapitaldekning X%-poeng over regulatorisk krav LCR XXX % Største engasjement X% av ansv kapital / Max X mill Andel BM-kunder Max X% Aksjerisiko Max X mill Renterisiko Max X mill ved Y %-poengs renteendring Operasjonelle tap Max N uønskede hendelser / Max X,- kr etc etc

124 Risikotoleranse-utsagn: fiktive eksempler Risikoklasse Parameter Grenseverdier Strategisk risiko Ren kjernekapitaldekning Egenkapitalavkastning Ratingnivå Kredittrisiko Utlånsvekst Maksimalt forventet tap Ingen eksponering mot angitte sektorer Konsentrasjonsrisiko Andel av utlån: største sektor Største engasjement: absolutte tall Største engasjement: I % av CET1 Markedsrisiko Aksjerisiko: Maksimal aksjeramme Renterisiko: Tap ved 2% renteendring Valutarisiko: Samlet netto FX-posisjon i % av CET1 Likviditetsrisiko LCR Overlevelsesperiode intern stresstest Refinansieringsevne under stress Finansieringsrisiko Minimum gj.snitt restløpetid funding Innskuddsdekning Operasjonell risiko Uønskede hendelser Omdømmerisiko Antall negative medieoppslag «Conduct risk» Antall brudd på anti hvitvask-rutinen Antall interne «varslinger» X < Limit < Y

125 Risikotoleranse Forretningsstrategi Kapitaliseringsstrategi Risikotoleranse Risikostrategi

126 Risikotoleranse oppnå med dette avkastningskravet Kan vi med dette soliditetsmålet ICAAP? Forretningsstrategi Kapitaliseringsstrategi Risikotoleranse Risikostrategi med disse risikorammene?

127 Resultatstyring: Risk / Reward Resultat Økonomisk kapitalbehov??? = Resultat Regulatorisk kapitalkrav??? = Strategisk avkastningskrav

128 Risk / Reward: Mulige kilder til «forstyrrelser» Strategivalg og konkurranse-/prispolicy Resultat Økonomisk kapitalbehov??? = Resultat Regulatorisk kapitalkrav Standardmetoden for kapitalkrav IRB: Parametergulv, regulatorisk kalibrering og Basel I-gulv Modellrisiko Ulike aktører underlagt ulike krav: nasjonale forskjeller, bufferkrav systemviktighet, IRB kontra standard Krav til uvektet kapitalandel SREP-prosessen og «pilar 2-krav» BRRD: MREL

129 «Avstemmingsøvelsen» Effekter på inntjeningen: Eksempel på vurderinger: Endring i volum * Antatt margin Endring i løpetid * Antatt spreadendring Endring i eksponering * Antatt avkastning Effekter på kapitalbehovet: Pilar 1 (minimums- og bufferkravet): Endring i volum * Risikovekt * Krav Pilar 2: Effekt på vurdert kapitalbehov utover pilar 1 Eksempel på momenter: Effekt på risikokonsentrasjoner? Effekter gjennom endring i vekst? Konsekvenser for operasjonell risiko (av f.eks. nye produkter / nye systemer)? Effekter på rente-/markedsrisiko? Forventede regulatoriske endringer? Pilar 3: Vil «markedet» endre sine forventninger til oss?

130 Risikotoleranse praktisk anvendelse Norges Bank Banker Norges Bank % - Banker Innskudd Banker % 100 Utlån bolig Obligasjoner Utlån bolig % Utlån massemarked Annen gjeld Utlån massemarked % Utlån foretak Egenkapital Utlån foretak % Obligasjoner Obligasjoner % 200 Aksjer 200 Aksjer % 200 Annet 300 Annet % 300 Sum Sum RWA Kapitaldekning 16,00 % Resultat 11 % 124 Massemarked økes til 60% Boliglånsandel reduseres til 40% Økt snitt løpetid funding fra 3 til 5 år Ingen rammer for aksjer Resultat 124 Økt andel massemarked 30 Redusert PM-andel 30 Økt løpetid funding -12 Nedsalg aksjer -20 Nytt resultat 152 Nytt kapitalkrav Ny ek-avkastning 13,78 % BM-andel reduseres til 20% Boliglånsandel økes til 60% Resultat 124 Økt andel boliglån -15 Redusert BM-andel -15 Økt løpetid funding Nedsalg aksjer Nytt resultat 94 Nytt kapitalkrav Ny ek-avkastning 8,22 %

131 Balansering av toleransen Likviditetsrisiko Høy Middels Lav Er alle kombinasjoner like fornuftige? Og forsvarlige? Lav Middels Høy Kredittrisiko 131

132 Risikoevne Risikotoleranse og risikostyring oppsummert Ekstrem Høy Middels Lav Ubetydelig Ubetydelig Lav Middels Høy Ekstrem Risikoappetitt

133 Hvordan utnytte kapitalen optimalt? Hvor mye risiko tåler vi? («risikoevnen») Hvor mye risiko ønsker vi? («risikoappetitt») Hvilke produkter gir en tilfredsstillende risikojustert lønnsomhet? Finnes det «markedsvinduer» der risikoen er overpriset? Er vi eksponert mot produkter / segmenter der vi ikke får betalt for den nødvendige kapitalbindingen?

134