Bankenes rammebetingelser og fellesløsninger

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Bankenes rammebetingelser og fellesløsninger"

Julius Nygaard
7 år siden
Visninger:

1 Bankenes rammebetingelser og fellesløsninger Sparebanken Møre, 15. september 2016 Idar Kreutzer, adm.dir Finans Norge

Banknæringen i Norge Markedsandeler utlån, 31.12.

2 Banknæringen i Norge Markedsandeler utlån, Øvrige sparebanker 11,4 % Statlige låneordninger 3,6 % Øvrige forretningsbanker 3,6 % DNB DNB 28,6 % Bankers utlån etter sektor (mrd NOK) Juni 2016 Ikke-finansielle foretak Offentlig forvaltning 10 Husholdninger Utlandet ekskl foretak 337 Øvrig 5 SUM Eika 7,2 % Sparebank 1 17,3 % Utenlandske filialer 15,2 % Utenlandske datterbanker 13,2 % Bankers utlån etter næring Juni 2016 Eiendom 523 Bygg og anlegg 127 Tjenesteyting 119 Industri 70 Primærnæringer 69 Varehandel 66 Transport ellers 63 Utenriks sjøfart 59 Fiskeoppdrett 16 Skipsbygging 15 Overnattings - og serveringsvirksomhet 14 Utvinning av råolje og naturgass 9 Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass 7 Øvrig 70 Totalt 1 227

3 Bankenes rammebetingelser Hva truer forretningsmodellene og lønnsomheten? Teknologi Reguleringer Drivkrefter og rammevilkår Kundeadferd Makroøkonomi 3

4 Makroøkonomiske indikatorer Teknologi Kundeadferd Drivkrefter og rammevilkår Reguleringer Makroøkonomi Oljepris Valutakurser Rentenivå Arbeidsledighet Boligpriser 4

5 Regulatoriske hindringer Teknologi Kundeadferd Drivkrefter og rammevilkår Reguleringer Makroøkonomi «Basel 4» Leverage Ratio (uvektet kapitalandel) Pilar 2-prosessen LCR og NSFR Krisehåndtering/BRRD/MREL/ TLAC/Innskuddsgaranti Boliglånsretningslinjer Finansskatt 5

6 Skjerpelse av kapitalkrav Opptrapping av krav til ren kjernekapitaldekning i nytt regelverk. Prosent ,5 VI 2,5 1,0 VI V 2,5 2,0 VI V Maksimal motsyklisk buffer Systemviktighetsbuffer ,0 IV IV IV IV 3,0 3,0 3,0 III III III 2,5 2,5 2,5 2,5 III Systemrisikobuffer Bevaringsbuffer 6 4,6 II II II II II 3,5 3,5 3,5 3,5 Annen ansvarlig kapital 4 2 3,4 I 4,5 4,5 4,5 4,5 I I I I Minstekrav til ren kjernekapital 0 Tidligere minstekrav 1. juli juli juli juli Kilde: Finansdepartementet

7 Ulike rammebetingelser gir ulik utvikling 7 Kilde: Finanstilsynet

8 Aktuelle saker «Basel 4» Uvektet kapitalandel Krisehåndtering og bankavviklingsfond Pilar 2 LCR for signifikante valutaer Boliglånsforskrifte 8

9 Basel IV Endring Kredittrisiko: ny standardmetode Kredittrisiko: endringer IRB Mulig nytt, permanent gulvkrav Motpartsrisiko Markedsrisiko CVA-risiko Operasjonell risiko Renterisiko bankporteføljen «Step-in» risiko Mulige konsekvenser Lavrisiko (godt sikrede boliglån og SMB) kan få lavere kapitalkrav, men dog motsatt effekt av at KF på 0% forsvinner. Høyrisiko kan få økt krav. Sannsynligvis økt krav, bl.a. pga strengere kriterier, gulv for parametere og fjerning av IRB-adgang for visse eksponeringsklasser. Gulvet er ikke kalibrert enda + Effekter av overgang fra «Basel 1-gulv» til «Basel 4-gulv» Alfa-faktor øker kravet med 40%, men den økte anerkjennelse av risikoreduksjonsteknikker trekker i motsatt retning. Nettoeffekt ukjent. BCBS-studie indikerer 40% økt krav i gjennomsnitt Ukjent p.t. ikke beregnet / vurdert Antatt: små banker lavere krav / store banker økt krav Pilar 2-mekanisme, men pilar 2-behovet kan øke Potensielt kapitalkrav som ikke eksisterer i dag 9

10 Uvektet kapitalandel Internasjonal kalibrering av kravet Rapport fra EBA med forslag til nivå i EU innen juli 2016 Nasjonalt forslag 3 prosent for kredittforetak 6 prosent for banker og øvrige foretak Risiko for at norsk skjevregulering forsterkes 10

11 Krisehåndtering og bankavviklingsfond Krisehåndteringsdirektivet (BRRD): Krisehåndteringsplaner: Gjenoppretting og avvikling «Bail in» Krav til tapsabsorberende evne (MREL / TLAC) Bankavviklingsfond Kombinert bufferkrav Pilar 2 Minimumskrav Kombinert bufferkrav Pilar 2 Minimumskrav PRINSIPPER AVVIKLING DELVIS AVVIKLING VIDEREFØRING 11

12 Norske regelverksprosesser Pilar 2 Boliglånsforskriften LCR pr signifikant valuta Næringspolitikk og finansskatt 12

13 Kundeadferd Teknologi Kundeadferd Drivkrefter og rammevilkår Reguleringer Makroøkonomi Kundeadferd: «Babyboomers» «Generasjon X» «Generasjon Y» «Generasjon Z» 13

14 Teknologi Teknologi Kundeadferd Drivkrefter og rammevilkår Reguleringer Makroøkonomi Teknologi: FinTech Disruptiv teknologi Block chain CryptoCurrencies Crowdfunding Kunderettede løsninger og produkter Robotics 14

15 Kraftig vekst i nye finansteknologier

16 Eksplosiv vekst i Fintech

17 Vekst i mobile plattformer Vekst mobilbank Mobile betalingsløsninger

18 Bankene utfordres Mobil betaling Innovasjon Ny teknologi Nye aktører Kundepreferanser Person til person Kontaktløs betaling med kort Betaling på tvers av landegrenser Digital valuta

19 Bankenes produkter er grunnleggende helt like «Penger er penger» Fellesbanken Sparebankenes fellesbank Sparebankkreditt DNB Boligkreditt Verd Boligkreditt SpareBank 1 Boligkreditt Sparebanken Øst Boligkreditt Sparebanken Møre Boligkreditt Eika Boligkreditt

20 Fra én til mange til enda flere??

21 Verdien av samhandling BankID Kilde: Fintech Disruptors Report 2016

Endringer er gjort, men mer må til Produktselskapene gir rask og forretningsmessig tilpasning BankAxept AS BankID Norge AS Næringspolitisk posisjon må videreføres

22 Endringer er gjort, men mer må til Produktselskapene gir rask og forretningsmessig tilpasning BankAxept AS BankID Norge AS Næringspolitisk posisjon må videreføres Arbeidet med operasjonell infrastruktur må styrkes Basis for nye tjenester Nye aktører må kunne delta Nødvendig samspill, koordinering og prioritet må ivaretas 22

23 Betalingsformidling strategi Hovedområder 1. Relevans 2. Gjennomføringskraft 3. Samarbeid 4. Interessentdialog 5. Sikker, stabil og kostnadseffektiv drift 23

Målsetting med ny organisering 1. Selvregulering 2. Handlekraft Videreføring, modernisering og utvikling Oppfyllelse av nye lovkrav Kompetanseutvikling 3.

24 Målsetting med ny organisering 1. Selvregulering 2. Handlekraft Videreføring, modernisering og utvikling Oppfyllelse av nye lovkrav Kompetanseutvikling 3. Effektivisering og forenkling av beslutningsstrukturer og økt gjennomføringskraft 4. Samarbeidskonstellasjoner 5. Digitalisering 6. Verdens beste infrastruktur

25 Samfunnsøkonomiske kostnader for betalingsformidling i prosent av BNP: 13 EU-land: 0,96 % Sverige: 0,68 % Danmark: 1,00 % Norge: 0,49 % Kilde: ECB, Norges Bank Bits skal styrke og sikre effektiv betalingsformidling og betalingsinfrastruktur i Norge. Videreutvikle en god, felles infrastruktur som bankene kan bygge gode kundetjenester på. Øke kompetanse og kapasitet på betalingsområdet Bidra til økt endringstakt og mer dynamikk

26 Prioriteringer fremover 1. Utforme strategi for hvordan finansnæringen skal forholde seg til PSD2 2. Vurdere mulighetsrommet for mer sanntidsbasert avregning og oppgjør 3. Strategi for å konkurranseutsette Nets etter 2018 Vi må prioritere ambisjonsnivået er høyere enn kapasiteten 26

27 Strategi for digitalisering Klare prioriteringer Ønsket digitalisering i finansnæringen rask effekt med kontrollerbar ressursbruk Samspill med andre næringer Finansnæringen samhandler med andre næringer Bredt initiativ for standarder innenfor IT-sikkerhet og personvern Samspill med myndighetene Forvaltningens digitaliseringsprosjekt finansnæringen viktig bidragsyter 27

28 Alt som kan digitaliseres, vil digitaliseres Prioriterte aktiviteter Finansnæringens konkurransekraft Attraktive og sikre kundetjenester Bidra til myndighetenes digitaliseringsarbeid Sikkerhet og sårbarhetshåndtering 28

29 Digitalt samspill med offentlig sektor

30 Samtykkebasert lånesøknad Konkursbehandling 38 Etterretningsinfo 68 Innbygger Off. Sektor Store potensielle gevinster Innbygger Off. Sektor Finansnæringen Finansnæringen Innbygger Finans Off. Sektor Disse tre foreslåtte konseptene vil gi høy verdiskaping og balansert gevinstfordeling

31 Strategiske prioriteringer En modig og troverdig samfunnsaktør Samfunnsrollen Næringspolitikk Effektive fellesløsninger

Like dokumenter

Regelverksstatus arbeidet i Finans og Norge. arbeidet i Finans Norge

Regelverksstatus og Årsmøte Møre og Romsdal Sparebanklag: Regelverksstatus arbeidet i Finans og Norge arbeidet i Finans Norge Årsmøte Møre og Romsdal Sparebanklag Idar Kreutzer, adm.dir Finans Norge, 4.