Referat februar 2017

Transkript

1 Referat februar 2017 Møte mellom Nasjonal referansegruppe og Direktoratsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet Deltakere: Se vedlegg Møteleder: Anders Iversen (Miljødirektoratet) Referent: Møtested: Kerry Agustsson (Miljødirektoratet) Miljødirektoratet, Helsfyr, Oslo Dato: 15. februar 2017 Side 1 av: 9 Kopi til: Klima- og miljødepartementet Alle presentasjonene fra møtet er lagt ut på prosjekthotellet. 1. Velkommen Anders Iversen, Miljødirektoratet, ønsket velkommen og startet møtet med en video om arbeidet om vannforvaltning som Miljødirektoratet har fått laget. Videoen kan sees og brukes HER. Referat fra møtene oktober 2016 ble godkjent uten endringer. Dagsorden for møtedagen ble godkjent uten endringer. Både signalene fra Klima- og miljødepartementet om prioriteringer i arbeidet , og budsjettøkningen i 2017 er innrettet mot gjennomføring av miljøtiltak og styrking av kunnskapsgrunnlaget. Dette er bakgrunnen for at vi har valgt å ha overvåkingsprogrammer og tilskudd til tiltak som de første sakene på dagsorden. 2. Nasjonale overvåkingsprogrammer for vannmiljø 2017 Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet, orienterte om Miljødirektoratet sin pågående/planlagte overvåkingsprogrammer. Se presentasjonen for mer detaljer. Direktoratsgruppen har gitt råd til departementsgruppen om at den enkelte sektormyndighet må sørge for at kunnskapsgrunnlaget styrkes framover. Klima- og miljødepartementet (KLD) mener det er et stort potensiale for sektormyndighetene til å utnytte eksisterende virkemidler for å pålegge undersøkelser og styrke kunnskapsgrunnlaget. Midlene til overvåking er styrket i år, slik at vi nå faktisk nærmer oss de nivåene som ble anslått da Stortinget behandlet innføringen av vanndirektivet i EØS-avtalen, samt i påfølgende utredninger om overvåkingsbehovet. Miljødirektoratet jobber nå med å se på hvordan vi kan iverksette konkrete delprogrammer i den regionale overvåkingen sammen med Fylkesmannen, enten via virkemidler som lovhjemmel, eller via frivillighet eller økonomiske incentiver. Felles tiltaksorientert overvåking, spleiselag med kommunene og kyst- og fjordovervåkingen skal styrkes. Mye av overvåkingen som skjer nå er nettopp for å verifisere at klassifiseringssystemet er riktig. For de overordnede planene vi skal lage så er kunnskapsgrunnlaget kanskje godt nok, men for sektormyndighetenes enkeltsaks-behandling 1

2 så er det helt nødvendig med et bedre grunnlag. Dette er spesielt viktig for å sette i gang riktige tiltak. Silje Helen Hansen, SABIMA: Vil dette programmet få fart på å få påvirkninger fra oppdrett inn i vannforvaltningsarbeidet? Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet: I tillegg til dette programmet har man også tiltaksorientert overvåking (med Mattilsynet, Fiskeridirektoratet og Fylkesmennene) som skal se på hvordan man kan få inn disse påvirkningene. Ålegress er også inkludert. Katrine Erikstad, VRM Nordland spør om det finnes en oversikt over hva av overvåking som skjer i en vannregion, samlet sett? Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet svarer at det er en overvåkingsmodul i Vann-nett som kan vise hva som er planlagt, men overvåkingsprogrammene fungerte ikke som tenkt. I nye Vann-nett skal det være mulig å få et kartlag som viser overvåkingsprogram, men først når datagrunnlaget er på plass. Vi må nok vurdere å bruke Vannportalen bedre på dette, og legge inn tekst og kart over hvor programmene skal foregå til enhver tid. Line Fjellvær, Miljødirektoratet legger til at Vannmiljø kan også brukes for å se overvåkingsdata. Fylkesmannen har et koordineringsansvar i vannregionene for dette, og skal ha oversikt. Andre sektormyndigheter må selv informere om sine programmer. Elisabeth Andreassen, Kystverket understreker at det er viktig at det blir en koordinering hos Fylkesmannen, slik at man kan lettere finne ut hvor det er hensiktsmessig å sette i gang egen overvåking. Ola Rosing Eide, Vegdirektoratet føyer til at skal overvåkingen skal være nyttig for andre sektorer må dette samkjøres, ellers vi må kjøre egne overvåkingsprogrammer. Det kan være vanskelig å finne riktig plassering for å få med de riktige parameterne. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet: Sektorene må selv ta ansvar for koordineringen. 3. Tilskuddsmidler 2017 innkomne søknader og utvelgelseskriterier Line Fjellvær, Miljødirektoratet, orienterte om arbeidet med tilskuddsmidler Se presentasjonen for detaljer. For 2017 har man fått bevilget betydelig ekstra midler til tilskudd, økningen blir trolig fra 8 millioner i 2016 til 38 millioner i Gjennomføring av tiltak er prioritert høyt, og tilskuddsordningen er et bra tiltak med tanke på dette. Et eksempel på tiltaksarbeidet finner man i brosjyren som Miljødirektoratet fikk utarbeidet i 2016 (tilgjengelig her). Høyest prioriterte søknader blir de som inngår i de regionale tiltaksprogrammene og som har overføringsverdi til andre. Les mer om ordningen HER. Alle oppfordres til å tenke på hvor man er med tanke på tiltaksgjennomføringen, og det understrekes at hovedtyngden av tiltaksgjennomføringen er de tiltakene som sektormyndighetene selv skal gjennomføre med utgangspunkt i sitt regelverk og sine virkemidler. Tilskuddsordningen er bare et supplement for tiltak som ikke har finansiering gjennom eksisterende pålegg og virkemidler. Atle Dagestad, NGU spørs om spleiselag kan motta støtte? 2

3 Miljødirektoratet bekrefter at man ønsker heller å støtte søknader som utløser spleiselag på større beløp enn å gi tilskudd som fullfinansierer enkelte prosjekt. Støtten kan ikke overføres til neste år, tilskudd gjelder kun for ett år om gangen. Men man kan søke flere år på rad, og man er dialog med flere om dette. Silje Helen Hansen, SABIMA spør hvordan er det med tiltaksgjennomføring i vannregionene, hvordan følger man opp sektormyndighetene nå framover. Vannregionmyndigheten i Troms vil ha møter med sektormyndighetene utover våren for å finne ut av hva som skal skje framover. Spesielt restaureringsprosjekt vil de frivillige organisasjonene gjerne bidra, og det hadde vært fint å få fokus på dette. Katrine Erikstad, VRM Nordland svarer at det er en del fokus på å få på plass prosjektledere, som er viktig for å koble på kommunene slik at tiltaksgjennomføringen og oppfølgingen kan komme i gang. Ellers forventes det at staten/andre sektormyndigheter tar sitt ansvar. Ofte er det FM som følger opp f.eks. overvåking og om det er behov for tiltak, spesielt i kystvann. Anders Iversen, Miljødirektoratet: Miljødirektoratet mottar spørsmål om hva vannregionmyndighetene sin rolle er for å igangsette tiltak, men vi må understreke at det er sektormyndighetene som har dette ansvaret. Vannregionmyndighetene har en koordineringsrolle som innebærer å holde samordningsarenaen (VRU) i gang og sørge for utveksling av informasjon og opplyse om viktige endringer. En av DIFIs nye rapporter om samordning i staten 1 understreker viktigheten av samordning også i iverksettingsfasen for å ivareta at aktørene i iverksettingen kan gjøre innbyrdes tilpasninger, og at samordningsformålet nås. Både de nasjonale koordineringsmøtene og vannregionutvalgene må brukes for å inspirere og informere hverandre, og spesielt endringer i tiltak og/eller miljømål må informeres om, da dette kan påvirke andre sektormyndigheters aktivitet og måloppnåelse. Inger Staubo, NVE føyer til at NVE har også ansvar for en del tiltak som ikke er vannkraft, som flomvern og restaurering. Her er man avhengig av at kommunene (eller andre) tar initiativ og inviterer til samarbeidsmøter, og NVE vil være klare til å bidra med innspill når henvendelsen kommer. Kristin Uleberg, VRM Agder understreker at det er viktig å ha på plass vannområdekoordinatorer. Mye har stått stille i vannområdene etter at tiltaksanalysen ble ferdigstilt i 2013/2014, og at Vannnett er stengt kompliserer arbeidet. Line Fjellvær, Miljødirektoratet sier litt om prosessen man har satt i gang for å gå gjennom tiltak. Det viser seg at enkelte tiltak er beskrevet feil, eller at Miljødirektoratet står oppført sammen med en rekke andre sektormyndigheter. Man vil først sjekke om Miljødirektoratet er riktig myndighet og fordele tiltakene til riktig fagseksjon. Tiltak som tilhører en annen sektormyndighet vil bli oversendt til vedkommende. Det er viktig å få en god prosess på dette og gi tydelige beskjeder, og alle direktorater oppfordres til å ta en kvalitetssjekk av tiltakene de står oppført på. 1 DIFI sine rapporter om samordning i staten: Mot alle odds? Veier til samordning i norsk forvaltning (2014), Felles problem- felles løsning? (2016), Ikke bare pådriver (2016), Departementers styring av samarbeidsoppgaver som gis til underliggende virksomheter (2017). 3

4 Bjarne Bjørshol, Mattilsynet spør når Vann-nett skal åpnes. Line Fjellvær, Miljødirektoratet svarer at åpning av Vann-nett er styrt av KLD og rapporteringen. Miljødirektoratet og NVE er i ferd med å gjøre endringer i Vann-nett basert på regjeringsgodkjenningen. Man vil forsøke å åpne Vann-nett i begynnelsen av mars, men er avhengig av KLD sin godkjennelse av endringene som gjøres. Nye Vann-nett vil åpne september/oktober, hvis alt går etter fremdriftsplanen. Det er mulig å hente ut rapporter og se endringene som gjøres som følge av godkjenningen i dagens løsning. Geir Taugbøl, Energi Norge spør om fremdriften for endringene som foretas i Vann-nett. Line Fjellvær, Miljødirektoratet svarer at Miljødirektoratet har fått handlingsregler fra KLD, og foretar endringer deretter. Vi endrer ikke det som står i vedlegg 2 og 3, men forventer at KLD tar en sjekk på at endringene i Vann-nett er gjort i henhold til deres retningslinjer. Vi sender over et brev om oppdraget innen utgangen av februar, og forventer at vi kan åpne Vann-nett kort tid etter. Det understrekes at ingen tiltak slettes fra Vann-nett, men vil heller bli merket som avvist dersom de ikke er i tråd med godkjenningen. Tiltaksbrosjyren som er tilgjengelig på Vannportalen vil bli gjort tilgjengelig som nettløsning, Informasjon om tilskuddene for 2017 vil offentliggjort på Vannportalen når det er klart. 4. Evaluering av Miljødirektoratet som koordinerende Inger Staubo, NVE, presenterte resultatene fra evalueringen som ble gjort i oktober Se presentasjonen for detaljer. Det er tydelig at Miljødirektoratet mangler virkemidler til å utføre sin jobb, og at de gjør så godt de kan med de ressursene de har. Fraværet av tydelig ledelse fra KLD/departementsgruppen har vært vel så utfordrende i prosessen. Angående den praktiske koordineringen er det en del positive tilbakemeldinger. Direktoratsgruppen ønsker sterkere kobling til departementsgruppen. Fast orientering til nasjonal referansegruppe om arbeidet i prosjektene etterlyses også. Videre er det et bredt ønske om å bli mer engasjert/involvert i det europeiske arbeidet under felles strategi for gjennomføring av vanndirektivet ("CIS"). Per dags dato føler gruppene ikke at de har oversikt over dette. Når det gjelder prosjektene under direktoratsgruppen er det forventninger til at direktoratene skal bidra, men det er uklart med hva og når. Miljødirektoratet tar ofte et ansvar når sektormyndighetene ikke gjør det, og drar arbeidet framover. Dette må endres, og direktoratene må holdes mer ansvarlige for å gi riktig bidrag til rett tid. Det oppleves ofte at vannforskriftsarbeidet blir litt borte i alle oppgavene som man har i hverdagen. På forbedringspunkter til roller, ansvar og forventninger er det tydelig at Kommunal- og moderniseringsdepartementet må involveres i arbeidet. Den nye virkningsveilederen (under utarbeidelse) gjør en god jobb i å rydde i planansvar, men dette er et tema det må jobbes mer med. Miljødirektoratet må skille bedre mellom rollen som koordinerende og sektor. Det har blitt opplevd som en utfordring av flere, spesielt i det europeiske arbeidet, f.eks. at Miljødirektoratet følger opp hymo arbeidet i CIS når NVE ikke har kapasitet til å følge opp eller delta selv. Behov for forandring: Tidsrammene og tidsplanen som settes må følges for å gi en god planprosess i vannregionene. Det er behov for mer ressurser til Vann-nett på alle nivåer. Det er et godt verktøy, men har sine mangler. Det er ønskelig at det jobbes med et bedre system for kunnskapsinnhenting, hvor Fylkesmannen har et koordineringsansvar. 4

5 Forbedringspunkter til koordinering av det regionale arbeidet: For mye er overlatt til Fylkesmannen sitt skjønn, de trenger sterkere og mer tydelige forventninger. Veiledere må komme i tide, og man må ta hensyn til politiske prosesser. Det er ønskelige med sterkere styring på maler og planutforming dette var krevende i forrige runde når så mange avvek fra malen. Mye må kunne hentes direkte fra Vann-nett. Raskere håndtering av uenigheter er essensielt. Geir Taugbøl, Energi Norge supplerer med at referansegruppen ville nok formulert dette litt annerledes, men det er vanskelig å se hvem som ikke bidrar. Miljødirektoratet blir stående til ansvar. Sektormyndighetene må ta et større ansvar for å veilede innenfor sine ansvarsområder og delta internasjonalt, slik at Miljødirektoratet ikke gjør dette alene, men heller koordinerer. Anders Iversen Miljødirektoratet informerer om at Miljødirektoratet har sett nærmere på organiseringen av arbeidet under direktoratsgruppen basert på disse tilbakemeldingene, rådene til departementsgruppen, tilbakemeldinger fra KLD og egne erfaringer, og dette vil bli diskutert i morgen. Line Fjellvær, Miljødirektoratet: Tidligere rendyrket Miljødirektoratet rollen som samordner i direktoratsgruppen, men nå er fagseksjoner tilstede som sektormyndighet. Virkemidlene og verktøyene våre er vannforskriften og direktoratsgruppen. Alle sektormyndigheter har samme ansvar som Miljødirektoratet for å fremme tanken om samordning i dette arbeidet, ikke bare Miljødirektoratet. Alle skal sørge for at alle følger dette regelverket og samarbeider. Miljødirektoratet følger opp Fylkesmannen i en egen prosess. Anders Iversen, Miljødirektoratet forklarer at Miljødirektoratet har fått et sekretariatsansvar for direktoratsgruppen og nasjonal referansegruppe, men betyr ikke at vi har et samordningsansvar alene. Tilbakemeldingene er interessante, men alle har et ansvar for å følge de opp. Det understrekes videre at alle som deltar i europeiske grupper, uavhengig hvilken sektormyndighet de er fra, deltar som representant fra Norge, og har dermed et ansvar for å fremme et omforent syn. Hymo-arbeidet er et typisk eksempel, her bør Miljødirektoratet og NVE stille i fellesskap og samarbeide. Hvordan skal vi formidle tilbakemeldinger til departementsgruppen? Inger Staubo, NVE: bør de kanskje ha representanter tilstede fast på møtene i direktoratsgruppen og nasjonal referansegruppe? Det hadde vært nyttig å ha deltagelse fra departementsgruppen. Silje Helen Hansen, SABIMA påpeker at det er som regel Miljødirektoratet og NVE som engasjerer seg i arbeidet. De andre direktoratene bør være engasjert, ikke bare fordi man har ansvar for tiltak, men også fordi man har et ansvar for vannmiljøet. Dette er viktig for å skape et eierskap til arbeidet. Lene Røkke Mathisen, Kystverket: Kystverket sliter med å finne vår rolle og finne hvilke påvirkninger vi har ansvar for. Vi er også preget av at vi i stor grad er tiltakshaver, og passer dermed ikke inn i rollen som "sektormyndighet" som presenteres for oppfølging av arbeidet. Dette er ikke et forsøk på å bortforklare sin rolle, Kystverket tar sitt ansvar veldig alvorlig. Inger Staubo, NVE føyer til at man håper vannkraft diskusjonen har nådd en naturlig konklusjon, og ikke blir altoppslukende framover. NVE er også tiltakshaver på en rekke andre områder. Katrine Erikstad, VRM Nordland: Vi må bli flinkere å spille inn tema som vi er opptatte av til forslag til dagsorden. Må være mer aktive på denne fronten. Anders Iversen, Miljødirektoratet: Kan det være en idé å ha tema-møter, slik at man får bedre forståelse for f.eks. transport og vannforskriften. Kystverket støtter denne idéen. 5

6 Ole Rosing Eide, Vegdirektoratet legger til at dragkampen om finansiering av tiltak nå begynner, og man vil først se på hva som er lovpålagt. Mange aktører skal bidra til bedre vannmiljø, og hver bidrar med en liten bit. Dette er vanskeligere å dokumentere enn tiltak som gir stor miljøforbedring. Alle setter ikke i gang med alle tiltak. Bjarne Bjørshol, Mattilsynet: Mattilsynet vil selvfølgelig ta sin rolle på alvorlig, og være aktiv med tanke på bl.a pbl., vannforskriften og planarbeid i fylkene. KLD har også invitert oss på et seminar for å diskutere oppfølging av kommunene og planarbeidet. Vi vil være med aktive i fora og gi innspill til planarbeidet, og ønsker å bidra med kunnskap om eksempelvis hvor oppdrettsanlegg bør plasseres, info om sykdommer, arealplanlegging generelt osv. Mattilsynet sliter med å finne ut sin rolle i vannforvaltningsplanene, hvem som gjør hva, hva man skal gjøre. Organiseringen og arbeidsoppgaven er ikke tilpasset Mattilsynet og måten vi jobber på. Men dette ser hovedkontoret nærmere på, hvordan vi skal definere og løse vår oppgave og hva vi skal stille med av ressurser. Viktig å ha en plan for dette. Vi vil også snakke med Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet om arbeidsoppgaven, se felles trekk og kanskje samarbeide om noen av oppgavene. Anders Iversen, Miljødirektoratet: I koordineringsrollen skal Miljødirektoratet ifølge mandatet "medvirke til at Norge oppfyller kravene i vannforskriften og vanndirektivet", så i forhold til de målene skal vi ikke være nøytrale. Dette må ikke forveksles med å være nøytrale i rollen vår som samordner. Mandatet gjelder jo dessuten for hele Direktoratsgruppen. Bjarne Bjørshol, Mattilsynet etterlyser en diskusjon og en dialog om hvordan vi får dette til å gå videre, spesielt for å kunne si hva som skal til for at vi skal gjøre ting annerledes eller bedre. Vi må også passe på at vi holder mål i europeisk sammenheng, når vi leverer data fra oss for godkjenning. Geir Taugbøl, Energi Norge har registrert at det skal være en revisjon av vannforskriften. Gjelder dette kun endring av datoene for høring? Line Fjellvær, Miljødirektoratet svarer at det vil komme et eget oppdrag på dette, men det er ikke mottatt ennå. Konklusjon: Det oppsummeres med at Miljødirektoratet takker for nyttige innspill, og tar med seg tilbakemeldingene fra evalueringen. Miljødirektoratet og vil komme tilbake i et senere møte med forslag på hvordan man kan følge opp punktene ved neste møte. 5. Status for prosjektene under direktoratsgruppen Anders Iversen, Miljødirektoratet, viste til statusdokumentet for prosjektene som har blitt oppdatert, og har vært tilgjengelig på prosjekthotellet i god tid før møtet. Arne Haarr, Norsk Vann minner om at det har vært et møte i WG Chemicals, men ingen oppdatering fra Miljøgiftprosjektet foruten dette samledokumentet. Dette er uheldig. Kjersti Solvoll, Miljødirektoratet presenterte arbeidet med virkningsveilederen. Se presentasjon for detaljer. Det er viktig at alle berørte myndigheter har som sitt mål at planen skal gjennomføres. Utkast til veilederen er sendt ut til plan- og prosessprosjektet, og vil bli sendt på høring til direktoratsgruppen og nasjonale referansegruppe om kort tid. Det er ønskelig å lage gode, praktiske eksempler på det som veilederen handler om, og presentere dette på Vannportalen. Inger Staubo, NVE: Viktig at det poengteres forskjellen på veileder og veiviser. 6

7 Ola Rosing Eide, Vegdirektoratet: Vi har utfordret vårt departement på hvordan man skal definere statlig organ, spesielt nå når flere direktorater som f.eks. Jernbanedirektoratet, skiller ut tiltakshaversansvaret som private selskaper. Line Fjellvær, Miljødirektoratet, orienterer om arbeidet med karakteriseringsveilederen (på vegne av Hege Sangolt). Se presentasjon for detaljer. Arbeidet har hatt fokus på forenkling og tydeliggjøring av flere tema, herunder gruppering/aggregering av vannforekomster, påvirkningsanalyse (har hatt bilaterale møter), risikovurdering (eventuelle endringer når som planene skal revideres) og økonomisk analyse (forbruk og etterspørsel til vanntjenester hvordan skal dette behandles i planene). I tillegg har man sett på typologien i elv. Inndeling av kystvannforekomster vil bli revidert. Utkast til oppdatert veiledning skal være klart tidlig i mars, forslag sendes på høring i april/mai. Modeller vil bli tatt i bruk for å oppdatere karakteriseringen, bl.a. forsuringsmodell og eutrofimodell, hydrologisk modell (tilgjengelig i 2018) og fjernmålingsdata (LIDAR). Bjarne Bjørshol, Mattilsynet, kjenner ikke til møtet som har blitt nevnt om inndeling av kystvannforekomster. De burde blitt orientert. Dette innspillet tas med videre. Silje Helen Hansen, SABIMA viser til at Naturmangfoldmeldingen ba om at ønsket miljøtilstand for alle økosystem skulle utvikles, og spør om Miljødirektoratet har fått dette oppdraget? Og skal det gjøres på samme måte som i vannforskriftsarbeidet? Line Fjellvær, Miljødirektoratet bekrefter at utvikling av ønsket miljøtilstand for alle økosystem er gitt som et oppdrag, men det skal ikke være like detaljert som i vannforskriften. Typologi i vannforskriften skal være så likt som mulig som typologi i Natur i Norge (NiN). Kristin Uleberg, Agder VRM spør hva økonomisk analyse i karakteriseringen går ut på. Kerry Agustsson, Miljødirektoratet svarer at dette er koblet til tilbud og etterspørsel av vanntjenester og kostnadsdekning for dette. Formålet er å si noe om prognoser og behov for investeringer, og kan sees i sammenheng med trendanalysene som ble gjennomført i forrige planperiode. Miljødirektoratet ser ikke for seg at dette blir en prioritert oppgave, da vi har bl.a. selvkost på avløp, og ikke har utfordringer med tilgang på vann. Dette arbeidet er ikke knyttet til arbeidet med kostnader, nytte og andre økonomiske vurderinger knyttet til tiltak. Kristin Uleberg, Agder VRM: Når skal karakteriseringen gjøres på nytt, og når vil dette være i Vann-nett? Line Fjellvær, Miljødirektoratet understreker at karakteriseringen skal ikke gjøres helt på nytt. Revisjon av karakteriseringen vil skje på ulike tidspunkt, litt avhengig av når modellene er klare, og hva som skal gjøres sentralt versus regionalt. Det er viktig at vannregionmyndighetene gir beskjed om når oppdateringen bør være på plass for å sikre en god planprosess. 6. Arbeidet med fysiske endringer (ferskvann og kystvann) Jo H. Halleraker, Miljødirektoratet, presenterte arbeidet med fysiske endringer, med fokus på elver/vannkraft, på europeisk nivå. Se presentasjon for detaljer. Fysiske endringer er en av de hyppigste påvirkningene på vannmiljø. Interkalibrering for fysiske endringer er nylig startet opp. Det er en nyopprettet temagruppe på fysiske endringer, etter initiativ fra bl.a. Norge. Hymo-gruppen ledes av 4 stykker, bl.a. Jo H. Halleraker. Det foreslås å opprette en ny arbeidsgruppe under direktoratsgruppen, for fysiske- og arealbruksendringer, som inkluder kystvann. 7

8 En JRC-rapport er utarbeidet og sier noe om felles forventninger og overføringsverdi i praksis i ulike land (tilgjengelig på Vannportalen). Rapporten sammenligner svar fra 23 land, og danner grunnlaget for å supplere veiledning om vassdragsregulering og miljøkrav etter vanndirektivet. Elisabeth Andreassen, Kystverket er positiv til involvering i europeisk arbeid på kystvann. Silje Helen Hansen, SABIMA spør hvordan man skal sikre at tiltak som skal gjennomføres med bakgrunn i standard naturvilkår blir gjort? Hvem sikrer at dette verktøyet blir tatt i bruk? Torfinn Sørensen, Miljødirektoratet: Det er Miljødirektoratet eller Fylkesmannen sitt ansvar. Geir Taugbøl, Energi Norge spørs om hva kan standardiseres og hva kan harmonisering av prosess? Tiltak kan ikke standardiseres, men man kan forvente hvilke elementer skal vurderes. Har man hatt oppe dette med å vurdere "adverse effects"? Dette kan betyr forskjellige ting i ulike vassdrag. Hva er forskjellen på sub-group hymo og ATG hymo i CIS arbeidet? Kan man se mandatene til disse gruppene? Jo H. Halleraker, Miljødirektoratet: AGT hymo jobber mer strategisk og ser ikke bare på økologien. Tiltak ikke skal standardiseres, det er heller ikke det gruppen jobber med. Line Fjellvær, Miljødirektoratet orienterer at Miljødirektoratet må se på oppfølging av kystvann. Maria Arvnes, Miljødirektoratet vil følge dette opp, og tar gjerne bilaterale møter med Kystverket. Vi har begrenset ressurser til dette, og er da avhengig av at Kystverket tar et selvstendig ansvar. Selv om gruppen vil ha stor fokus på vannkraft, vil de grunnleggende prinsippene måtte være felles for landbruk og kyst. Videre er det vanskelig å få samordnet i forkant av CIS møter ettersom møtepapirer ofte kommer dagen før. Dette har blitt påpekt flere ganger til kommisjonen, og av flere land. Det er viktig med oppfølging i etterkant, da spørsmål som stilles i møtene sjeldent avgjøres i samme møtet. 7. Resultater fra evalueringen av nasjonal vannmiljøkonferanse 2016 Kjersti Solvoll, Miljødirektoratet, presenterte resultatene fra evalueringen av Nasjonal vannmiljøkonferanse som ble arrangert i oktober Se presentasjon for detaljer. Konferansen har fått stort sett veldig gode tilbakemeldinger, men noen svar kan tyde på at enkelte paralleller ikke har truffet publikum og tema like godt. Flere nevner at det var uheldig at man ikke kunne stille spørsmål og kommentere det som ble sagt under panelsamtalen, og generelt var det for lite tid til å stille spørsmål og diskutere. En forslag er å dele ut et telefonnummer hvor deltakerne kan tekste inn spørsmål til arrangøren underveis i konferansen, for å ha kontroll over tiden og hvilke spørsmål ble stilt. Man kan også vurdere å lage små diskusjonsgrupper i pausene. 8. Oppsummering og avslutning av første møtedag Innspill til møtene i april: Tilbakemelding fra KLD på rådene til Departementsgruppen Orientering om det europeiske CIS-arbeidet Oppdatering fra prosjekter/arbeidsgrupper bør gjennomgås hver gang med nasjonal referansegruppe til stede Orientering om status for rapporteringen til ESA 8

9 Orientering fra en vannregion (eller flere) Innspill til møtet til høsten (tentativt oktober): Oppfølgingspunktene fra evalueringen av Miljødirektoratet som koordinerende Erfaring med bruk av 12 og arbeidet knyttet til påvirkning fra oppdrett hvordan skal dette innarbeides i neste planrunde? Inkluderer lakselus, rømming og forurensning Møtet ble avsluttet kl.16:30. 9

10 VEDLEGG: Deltakere i møte mellom Nasjonal referansegruppe og Direktoratsgruppen for vanndirektivet og vannforskriften 15. februar 2017: Til stede i møte var: Fra organisasjoner tilknyttet Nasjonal referansegruppe: Silje Helen Hansen (SABIMA, Norsk Friluftsliv og SRN-organisasjonene). Geir Taugbøl (Energi Norge) Aksel Hillestad (Landsamanslutninga av vasskraftkommunar) Toril Wikesland (Norges Bondelag) Arne Haarr (Norsk Vann) Elsa Näsström (Huseiernes Landsforbund) Fra direktoratene: Anders Iversen (leder, Miljødirektoratet) Kerry Agustsson (referent, Miljødirektoratet) Line Fjellvær, Torfinn Sørensen, Ragnhild Orvik, Kjersti Solvoll (Miljødirektoratet) Carsten Jensen, Inger Staubo (NVE) Bjarne Bjørshol (Mattilsynet) Jan Fredrik Børseth (Fiskeridirektoratet) Elisabeth Voldsund Andreassen, Lene Røkke Mathisen (Kystverket) Kjersti Wike Kronvall, Ola Rosing Eide (Vegdirektoratet) Katrine Erikstad, Kristin Uleberg (Vannregionmyndighetene) Berit Aarsnes (KS) Atle Dagestad (NGU) Jarle Jarleson Vaage (Jernbanedirektoratet) 10