Medvirkning i vannforskriftsarbeidet

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Medvirkning i vannforskriftsarbeidet"

Karina Hanssen
7 år siden
Visninger:

1 Komplisert samordning for helhetlig vannmiljøpolitikk Komplisert samordning for helhetlig vannmiljøpolitikk Tromsø 29.oktober 2013, Medvirkning i vannforskriftsarbeidet Gro Sandkjær Hanssen Foto: Jon Lasse Bratli

2 Utgangspunkt: Sektoransvarsprinsippet gir kompleks og fragmentert vannforvaltning MILDIR Økosystembasert prinsipp skal sikre samordnet vannforvaltning gjennom innføring av nettverksarenaer og krav om felles forvaltningsplan

3 Vanndirektivet vektlegger medvirkning Direktivet sier at det skal legges til rette for offentlighet, aktiv medvirkning og deltakelse i vannforvaltningen (artikkel 14) Stakeholders are invited to contribute actively to the planning process by discussing issues and contributing to their solution (EU 2003:11). Medvirkning - fra hvem? Kommuner, fylkeskommuner, statlige forvaltningsorgan Ideelle organisasjoner og private aktører

4 Vårt fokus de regionale referansegruppene Det er viktig at referansegruppen blir en reell arena for utveksling av informasjon og dialog, der deltakerne gis mulighet for innspill til prosesser og planer og til å formidle sin kunnskap direkte til vannregionmyndigheten (vannportalen.no) Vi spør: Hvordan involveres sivilsamfunn og privat sektor i vannforskriftsarbeidet, og hvordan opplever de å influere vannforskriftsarbeidet? Vurderer deltakere i VRU at sivilsamfunnet er blitt tilstrekkelig involvert, og at alle relevante aktører er inkludert?

5 Datagrunnlag Forskningsprosjektet Water Pollution Abatement in a System of Multi-level Governance: A study of Norway s implementation of EUs Water Framework Directive (NFR, MILJØ2015) a) Spørreundersøkelser 2013 b) Casestudier i 3 vannområder

6 Hvem deltar i referansegruppene? Stor variasjon i størrelse (Vest Viken 140, Troms 11) Lagt vekt på stor bredde: både de som påvirker og de som blir negativt berørt

7 Hvordan involveres referansegruppene? Stor variasjon mellom vannregionene Fra e-postlister til velfungerende, aktive grupper som møtes jevnlig og trekkes med

8 Trappetrinn 1. Er de tiltrekkelig informert? Andel som oppgir at de har fått tilstrekkelig informasjon om: EUs vanndirektiv og vannforskriften generelt 70 Arbeidet i vannregionen generelt 57 Arbeidet med vesentlige vannforvaltningsspørsmål 56 Karakteriseringen og klassifiseringen av vannforekomster 45 Tiltaksanalyse 33 Tiltaksprogram 35 Forvaltningsplan

9 Trappetrinn 2. Konsultasjon Andel som oppgir at de deltar i arbeidet i vannregionen gjennom å komme med innspill til ulike deler av arbeidet (Prosent, N=103, vet ikke utelatt fra figuren)

10 Trappetrinn 3. Dialog - møtedeltakelse Andel som oppgir å delta i møter (Prosent, N=103, vet ikke utelatt fra figur)

11 Vurdering av referansegruppen som en viktig arena for: At ansvarlig myndigheter kan informere brukergrupper og berørte At ansvarlige myndigheter kan innhente kunnskap som brukere og berørte sitter på Å fremme sine synspunkter og interesser Å bidra til bedre resultat 29 Å skape forståelse og eierskap til planer og tiltak Å motivere deltakerne til å gjennomføre planer og tiltak Å forebygge konflikter og koordinere interesser Å skape forståelse for andres interesser Koordinatorer/ prosjektledere Deltagere

12 Disse møtene i referansegruppen er mer for å få felles informasjon og bli informert. Så det blir ikke så mye diskusjon og innspill (Frivillig organisasjon) Det har vært masse informasjon, om prosjektlederne i alle områdene, og den type informasjon. Det er veldig sånn.. masse e-poster.. Noen ganger så falt jeg helt ut av fokus (Frivillig organisasjon)

13 Hvordan vurderes referansegruppene av vannregionutvalget? Vannregionutvalgenes vurderinger (Prosent, N=301) I hvor stor grad er referansegruppen blitt tilstrekkelig involvert i arbeidet i vannregionen 47 I hvor stor grad inkluderer referansegruppen alle relevante parter/ interessenter i arbeidet med å nå miljømålene? I liten eller ingen grad Både og I stor/ganske stor grad

14 Opplever de å bli tatt på alvor? 100 % 90 % 80 % % 60 % % 40 % 30 % 20 % 10 % Vet ikke Uenig Både og Enig 0 % De synspunkter og innspill vi kommer med blir tatt på alvor Det er uklart hva vannregionen vil med referansegruppen Det spiller liten rolle hva vi mener i referansegruppen

15 Oppsummering Sivilsamfunnets og private aktørers deltakelse kan primært karakteriseres som lavt nede på stigen; informasjon og konsultasjon. Mest for å informere, til en viss grad som konsultasjonsarena, i liten grad arena for dialog (gjensidig forståelse) At VRU stort sett er fornøyde med hvordan referansegruppen inkluderes, kan tyde på ambisjonsnivået deres er en bred, men grunn deltakelse. Men det rapporteres også om økt forståelse for andres interesser: Diskusjonene vi hadde sånn rundt 2009 var på et annet nivå enn det jeg opplever vi er på nå. Nå er det adskillig mer omforent plattform å diskutere ut fra. Kompetansen og modenheten rundt dette har nok vokst, blitt bedre hos mange siden..» (Interesseorganisasjon )

16 Spørsmål til dere: 1. Hva vil man med referansegruppene? 2. Hva er det hensiktsmessige nivået for problemløsning og derfor også for reell medvirkning? På vannområdenivå har gruppene relevans, regionalt blir den ikke velfungerende 3. Om sektormyndighetene ikke tar hensyn til sivilsamfunnets innspill (bypass av det som skjer på vannregionnivå): Blir (regionale) sivilsamfunnsaktører og private aktører gisler ved å delta? Kunne organisasjoner hatt sterkere gjennomslagskraft ved å holde seg utenfor? Ved heller å styrke pressgrupperollen?

Like dokumenter

Sammen om vannet? Resultater fra en studie av vannforvaltningen i Norge

6. DESEMBER 2017 Sammen om vannet? Resultater fra en studie av vannforvaltningen i Norge Presentasjon for vannregionutvalget i vannregion Trøndelag, Scandic Hell Hotell 4. des. 2017 Sissel Hovik, Professor,