Referat januar 2015

Transkript

1 Referat januar 2015 Møte i Direktoratsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet Deltakere: Se vedlegg Møteleder: Anders Iversen (Miljødirektoratet) Referent: Jenny Hanssen (Miljødirektoratet) Møtested: Farris bad, Larvik Dato: 21. januar 2015 Side 1 av: 7 Kopi til: Klima- og miljøverndepartementet Referatet ble sirkulert på e-post 2. februar 2015 med kommentarfrist 13. februar. Grunnet stort antall kommentarer ble en ny versjon distribuert 15. april 2015, og denne ble godkjent i Direktoratsgruppens møte 22. april Godkjenning av dagsorden Dagsorden ble godkjent uten merknader. Referat fra møte i Trondheim 24. september 2014 ble godkjent. 2. Forslag om statlig gjennomføringsplan KS utdypet sitt forslag til statlig gjennomføringsplan som ble presentert på forrige møte. KS mener at det bør utarbeides en nasjonal handlingsplan som viser politisk vilje og klargjør langsiktige, nasjonale strategier for vannarbeidet - der staten klargjør sitt ansvar, bidrag og rolle i arbeidet for å bidra til bedre vannforvaltning på alle nivåer. Viktige elementer i en slik nasjonal satsing for å støtte opp under gjennomføringen av de regionale vannforvaltningsplanene vil være: Tilstrekkelig med ressurser (finansielle og kompetanse) til å sikre det nødvendige kunnskapsgrunnlaget (overvåking) og ressurser/kompetanse til det administrative arbeidet på alle nivåer. Det er behov for styrking av statlige insitamenter og stimulerende virkemidler i arbeidet. Lokale prosjektledere (koordinatorer) i vannområdene har vist seg svært viktige, og må sikres finansiering fremover. Avklaring av roller, organisering og juridiske ansvarsforhold for både planarbeid og tiltaksgjennomføring fremover, slik at man utnytter ressursene på best mulig måte og gjør det mulig å nå miljømålene. Herunder avklaring av nødvendig samordning og ansvarsfordeling mellom etater og nivåer, hvordan nasjonale aktører skal bidra inn, samt statlige etaters forpliktelse til oppfølging av planen.

2 2 I den etterfølgende diskusjonen i Direktoratsgruppen kom følgende synspunkter frem: Evalueringen er et viktig bidrag for å identifisere problemstillinger som en nasjonal plan kan besvare. Det vil være en fordel dersom en slik statlig plan foreligger før neste planperiode. Koordinatorer for vannområdene er kritisk, for å videreføre det arbeidet som er gjort så langt. Behov også for å definere nærmere hva som skal være prosjektledernes mandat og rolle som bidragsytere til utredningen av premissene for planarbeidet, særlig i forholdet til sektormyndighetene Hvordan få til en prosess som kan inkludere statlige etater bedre på alle nivåer, og gjøre helhetlig vannforvaltning til en naturlig del av den daglige forvaltningen til sektorene. I dag ser det ut til at de lokale prosessene vanskeliggjør dette. Bør man se på inndelingen i vannområder på ny for å få til en enhet som er bedre egnet til å bedre sektorenes bidrag? Vi bør se på det som er flaskehalser for gjennomføring av arbeidet og planene i dag, og arbeide med å bedre de nasjonale retningslinjene og forventningen til neste planperiode. Er vannforskriften tydelig nok på sektorenes rolle, har vi de fullmaktene vi trenger til å gjennomføre tiltak? Har vi komplisert planarbeidet unødig når det gjelder vannforvaltningsplanene? Bør vi ha en plan for å bedre kunnskapsgrunnlaget slik at vi sikrer bedre gjennomføring av tiltak? Burde vi legge frem en oversikt eller oppsummering av kostnadsoverslagene forbundet med gjennomføring av planene for departementene forut for godkjenning? Hvilke tiltak er en følge av eksisterende lovverk og hvilke kommer i tillegg? Det burde være slik at når planene godkjennes så er det en aksept av ambisjonsnivået og kostnadsoverslagene forbundet med gjennomføring av planene. Det ble ikke oppnådd enighet om vedtak eller konklusjon i denne saken i møtet eller ved utarbeidelse av referatet, og saken behandles derfor videre i neste møte 22. april.

3 3 3. Revisjon av Direktoratsgruppens rammeplan for planarbeidet Anders Iversen presenterte rammeplan for planarbeidet Direktoratsgruppen hadde følgende synspunkter på rammeplanen: Forslag fra VRM om at høringen av planprogrammet flyttes frem ett år og starter opp Planprogrammet skal beskrive planprosessen, det betyr at vi må kunne ta med oss det vi har erfart fra første periode og ha på plass revidert veiledningsmateriale. Veiledere for medvirkning og planprogram må foreligge på tidspunktet for utarbeidelse av planprogram. Bør sette opp en egen tidsplan for de ulike veiledere slik at man er ferdig med de veilederne som er viktig for de ulike stadiene i beslutningsprosessen. Nødvendig å se nærmere på hvilket behov det er for revisjon og oppdatering av de enkelte veilederne, der det er uklart. Må også ta med oss erfaringene vi har med veilederne så snart som mulig slik at de ikke går i glemmeboken. Det betyr at vi ikke må vente for lenge før vi starter dette arbeidet selv om det er lenge til neste faste. Dette gjelder for eksempel planveilederen. Flytskjema må bli tydeligere på frist for oppstart og når er fristen for ferdigstillelse av veiledere. Forslag om å bruke ulike farger for høringer og arbeidsperioder i tabellen over flytskjema som oppsummerer rammeplan Bør effektivisere og samordne prosessene med karakterisering, klassifisering og arbeidet med tiltak og ikke la dette være adskilte prosesser i tid. Disse prosessene gjøres i praksis samtidig og foregår i en logisk rekkefølge. Her bør vi finne ut hva som er den mest logiske og effektive måten å gjøre dette på i de ulike vannregionene. Bør ha større fokus på å gå videre i prosessen og ikke legge opp til å gjenta prosessene flere ganger slik var tilfelle i denne perioden. Arbeidet med innhenting av datasettet som skal ligge til grunn for dette arbeidet bør også effektiviseres slik at arbeidet for sektormyndighetene blir bedre. Det er ikke bare å levere inn et datasett, men å bidra med konkrete vurderinger av data i det enkelte tilfellet. Kanskje behov for en bedre og mer vitenskapelig metode for karakterisering, dvs. vurdering av påvirkningen og effekten av disse på kvalitetselementene, i tråd med EUs veiledningsmateriale, og med bedre involvering av sektormyndighetene. Samtidig må vi få større fokus på de vesentlige påvirkningene og ikke alle påvirkninger uavhengig av omfang. Alle sektorene må bidra med kunnskap og data til en vurdering av påvirkningsbildet. Bør kanskje ha oppstartsmøter for hver nye fase man går inn i slik at sektormyndighetenes rolle og ansvar avklares og planlegges og de kan bli enige om en felles prosess. Slik kan vi kanskje bidra til harmonisering og felles forståelse. På den andre siden må vi være klar over at det er i arbeidet med planprogrammet selve prosessen og spillereglene for det videre arbeidet legges. Her ligger også det regionale handlingsrommet. Må også huske på at VRM skal koordinere dette arbeidet og at sektorene har begrenset mulighet til å definere hvordan planprosessen skal drives. Bør jobbe mer metodisk for å analysere oss frem til kunnskap om påvirkninger og påvirkningsbildet for å finne frem til årsaken til de utfordringene man står overfor i enkelte vannforekomster. Det gjelder ikke alle vannforekomster men vil være nødvendig der vi mangler kunnskap. Kan være noe miljøtilstandsprosjektet bør se nærmere på. Bør kanskje også

4 4 arbeide videre med å harmonisere hvordan vurderinger gjøres. Som konsekvens av mangelfullt kunnskapsgrunnlag er det i dag for mye rom for skjønn. Det kan være viktig at planprosessene kjøres samtidig slik at arbeidet for sektormyndigheter som skal bidra inn til arbeidet effektiviseres og forenkles. Samarbeidet mellom VRM kan bidra til det. Konklusjon: Rammeplanen blir justert av Miljødirektoratet, og ny versjon blir distribuert med kommentarfrist. 4. Gruppearbeid om sektormyndighetenes deltagelse og bidrag i planleggingen Direktoratsgruppen ble inndelt i grupper som skulle foreslå tema som bør være del av en evaluering av planarbeidet , med sikte på å forbedre planarbeidet , og sikre best mulige planer på høring i Hjelpespørsmål til gruppene var: Hvordan ønsker sektormyndighetene at det skal tilrettelegges for deltakelse og bidrag? Hvordan ønsker sektormyndighetene selv å bidra til å komme tett på planarbeidet ? Gruppenes arbeid ble oppsummert av referentene: Gruppe 1: referent Henrik Hareide Kunnskapsgrunnlaget: Bruk av pålegg om overvåking, og kvaliteten på karakterisering og klassifisering. Arenaer for samordning. Hva kjennetegner prosessene hvor dette har fungert. Omfanget av deltagelse i prosessene bør kartlegges. Rolleforståelse for aktørene i prosessene, jfr. FM/VRM. Hva er status ift å inkludere dette arbeidet i sektorenes ordinære arbeide? Bør evalueres. Gruppe 2: referent Hilde Reine Tydelig rolle og ansvar? Kompetansetiltak mot de som skal jobbe med de ulike prosessene, utarbeide ressursteam og støttefunksjoner. Kommunikasjonene på ulike nivå, uformelt og formelt. Hva innebærer oppgavene til FM som miljøfaglig samordner i karakteriseringen. Gruppe 3: referent Lene Røkke Mathisen Behov for gjennomgang av sektorregelverket for å vurdere hvor vannforskriften kommer inn i ulike saksbehandlingsprosesser. Mange sektorer har ikke kapasitet til å bidra i arbeidet på lokalt nivå. Hvordan finne frem til mer effektive prosesser? Kan flere vannområder gå sammen om temamøter? Sektormyndighetene kommer med innspill, men hvor forankret er de synspunktene som kommer frem der?

5 5 Gruppe 4: referent Helga Gunnarsdottir Organisering på alle nivå. Behov for ekstern evaluering. Arbeidsform og prosesser. Samordning: Hvordan forenkle samordning mellom sektorene. Få arbeidet inn i virksomhetsplanleggingen. Konklusjon: Miljødirektoratet systematiserer oppsummeringen fra gruppene begge dager, slik at man har et samlet grunnlag for videre diskusjon på neste møte i april. 5. Videre arbeid i prosjektene under Direktoratsgruppen Anders presenterte en oversikt over eksisterende og nye prosjekter og veiledere. Prosjektlederne skisserte kort hva de har på blokken for : Miljøtilstandsprosjektet vil revidere klassifiseringsveilederen. Gruppen vil også vurdere om det er behov for å gjøre noe med karakteriseringsveilederen, herunder diskutere hvordan ny karakterisering bør gjennomføres på en bedre og mer effektiv måte. Gruppen skal også arbeide med å definere EQS for prioriterte stoffer i sediment og biota, og få dette inn i veilederen. Tiltaksprosjektet vil arbeide med inndeling av tiltak i grunnleggende og supplerende tiltak, evaluere arbeidet så langt, samt revidere veiledningsmateriale. Overvåkingsprosjektet vil oppsummere overvåkingsprogrammene, ta en ny runde på pålagt overvåking og vil utvide dette arbeidet til også å omfatte regulerte vassdrag. Det blir noe mer basisovervåking og ny overvåkingsmodul i Vann-Nett. I tillegg må overvåkingsprogrammene rapporteres innen 1. august Gruppen må også legge en plan for revidering av overvåkingsveilederen. Plan, prosess og medvirkningsprosjektet vil utarbeide utkast til veileder for oppfølgning og virkning av plan, evaluering av prosess for medvirkning og plan for revisjon av veiledere. Gruppen vil også delta i utarbeiding av veileder for klimatilpasning og vannforvaltning. SMVF prosjektet vil ha fokus på havner og kystvann og se på håndtering av hydromorfologisk klassifisering. Det må vurderes om gruppen skal inngå i miljøtilstandsprosjektet. Grunnvannsprosjektet vil arbeide med overvåking av enkelte utvalgte belastede grunnvannsforekomster, vurdere behov for endring i vannforskriften som følge av endring i grunnvannsdirektivet og følge opp ferdigstillingen av karakterisering av grunnvann. Økonomiprosjektet vil arbeide med veileder på økonomi og samfunnsøkonomiske vurderinger. Minner om at det er gått ut en henstilling om å melde inn deltagere til prosjektet. Det er forslag om en ny data og rapporteringsgruppe. Redaksjonsgruppen for Vann-Nett fortsetter men utgår fra listen over prosjekter.

6 6 Miljødirektoratet har vurdert behovet for egen prosjekt på kjemisk tilstand, eventuelt som en del av miljøtilstandsprosjektet. Arbeidet vil bla. være å utarbeide veileder for klassifisering av kjemisk tilstand i kystvann. Kan også være behov for å utarbeide ytterligere grenseverdier. Man ser at det er sammenheng mellom overvåkings- og miljøtilstandsgruppene og at mange problemstillinger må diskuteres begge steder. Det bør vurderes om de to gruppene bør slås sammen. Konklusjon: Miljødirektoratet vil utarbeide et forslag til organisering av prosjekter som vil presenteres til Direktoratsgruppen for godkjenning. 6. EVENTUELT Ingen saker ble behandlet under eventuelt. 7. Oppsummering og avslutning Enighet om nytt møte etter påske, i april på Helsfyr. Forsalg til datoer vil bli distribuert på e-post. Mulige tema for neste møte: Status for arbeidet med forvaltningsplanene i vannregionene. Revidert framdriftsplan , samt organisering og prosjektplaner for prosjektene fremover. Videre planlegging av evalueringen, basert på oppsummering av gruppearbeidet: prioriterte tema, evalueringsmetoder for ulike tema, og dato for eventuell evalueringskonferanse. Europeisk arbeid status fra arbeidsgruppene og rapport fra den europeiske vannkonferansen mars. Forberedelse av rapportering av overvåking 1. august 2015 og forvaltningsplaner 22. mars Oppstart av arbeidet med veiledning på økonomi. Oppstart av arbeid med veiledning om virkninger av planen.

7 7 Vedlegg: Deltakere i møte i Direktoratsgruppen for vanndirektivet og vannforskriften 21. januar 2015: Anders Iversen, Kjersti Solvoll, Line Fjellvær, Steinar Sandøy, Jenny Hanssen, Bjørn Korssjøen, Jon Lasse Bratli, Helga Gunnarsdottir, Rune Pettersen, Hege Sangolt (Miljødirektoratet) Inger Staubo, Kjell Carm, Lars Stalsberg (NVE) Elisabeth Voldsund Andreassen (Kystverket) Henrik Hareide, Sonja Elin Kleven Jakobsen (Fiskeridirektoratet) Morten Nicholls (Mattilsynet) Johan Kollerud, Lene Røkke Mathisen (Landbruksdirektoratet) Atle Dagestad (NGU) Trude Jansen Hagland (Mattilsynet) Nina Rønning Raabel (Jernbaneverket) Hilde Rønning (Glomma VRM) Hilde Reine (Vest-Viken VRM) Berit Aarsnes (KS)