Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Inderøy Rådhus, møterom: Skarnsundet. Dato: Tidspunkt: 14:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: Tidspunkt: 14:00 Inderøy Rådhus, møterom: Skarnsundet Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Ida Stuberg Ordfører Rita Dahl Staberg Utvalgssekretær

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 86/15 PS 87/15 PS 88/15 PS 89/15 PS 90/15 Innhold Strategi for bosetning av flyktninger Lensmyra næringspark - kommunal andel ved bygging av veg på Lensmyra. Revidering av overordnet plan for kommunal krisehåndtering Rådmannen orienterer - Referatsaker og delegerte saker Ordføreren orienterer Unntatt off.

3 Arkivsak. Nr.: 2013/ Saksbehandler: Christina Wolan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 86/ Kommunestyret Strategi for bosetning av flyktninger Rådmannens forslag til vedtak Det bosettes totalt 32 flyktninger i år, og totalt 27 flyktninger i 2016 under forutsetning av at det kan stilles ledige boliger til disposisjon. Det jobbes videre med følgende løsninger i forbindelse med bosetting: Kort sikt (1 år) - Leie av flere private boliger for flyktninger. - Ta i bruk ledige omsorgsboliger og etablering av et hybelhus i kommunehuset og i det gamle legekontoret i Mosvik. - Vurdere kjøp av private leilighetsprosjekter i Kvistadbakken og eventuelt på Sandvollan. - Voksenopplæringen etableres også i Mosvik. Mellom- lang sikt (2-5 år) - Samarbeide med private om å bygge flyktningeboliger i henhold til Hamarøymodellen. Lang sikt (5 år og mer) - Det må jobbes aktivt for at de som leier i dag skal komme seg ut på det private markedet. Vedlegg 1 Anmodning om bosetting av flyktninger Tegninger Mosvik kommunehus 3 Hamarøymodellen

4 Bakgrunn Bosetting av flyktninger er frivillig for den enkelte kommune. Kommunens mottak av flyktninger behandles av kommunestyret utfra vurdering av kapasitet i kommunen og behov for bosetning av flyktninger. Siden høsten 2010 er det bosatt 72 flyktninger i Inderøy kommune. Disse er i hovedsakelig fra Sudan, Afghanistan og Eritrea. Staten/IMDI har anmodet kommunen om å bosette flere flykninger, ref. sak i kommunestyret PS 37/15 Bosetting av flyktninger anmodning om økt bosetting. I tillegg er det kommet anmodning om å bosette et ytterligere antall flyktninger, jf. brev fra IMDI , se vedlegg. Anmodningen om økt antall flyktninger fordeler seg pr år som følger: År Anmodning om bosetting av antall flyktninger Vedtatt bosetting av flyktninger Ny anmodning om bosetting av flyktninger pr Basert på dagens situasjon i Syria og i nabolandene, og den utviklingen vi ser når det gjelder mennesker som søker beskyttelse i mange europeiske land, er det forventet at behovet vil øke - både i 2016 og de kommende år. Alle flyktningene som er bosatt i Inderøy de siste årene, bor på Straumen. Noen bor i kommunale leiligheter/ flyktning boliger og resten er integrert i boliger i det private leiemarkedet. Dette er blant annet på grunn av at flyktningetjenesten og voksenopplæringen er lokalisert sentralt i Straumen. Det er også lagt inn ekstra ressurser på Sakshaug skole og Sakshaug barnehage for å møte behovene som oppstår relatert til språkopplæringen. Det svært pressede boligmarkedet i kommunen, gjør at man har store utfordringer med å finne egnede boliger ved bosetting av nye flyktninger eller familiegjenforeninger. Det er pr. i dag igangsatt bygging av seks nye gjennomgangsboliger for flyktninger i Røsetvegen. Dette er for lite til å møte det kommende behovet for boliger. Vurdering Utfordringen relatert til bosetting av flyktninger er todelt: hva man kan gjøre på kort og på lang sikt. Det har vært en ønsket strategi fra kommunen at flykningene bosettes i Straumen av hensyn til at de da har kort avstand til Flyktningetjenestens undervisningslokaler og kommunale tjenester som familiesenteret, helsestasjonen og helsehuset. Det er også, som nevnt, satt inn betydelige ressurser til språkopplæring i barnehage og skole på Straumen. Om man velger å bosette flyktninger i grendene omkring på Inderøy, vil man få transportkostnader, og man må, mest sannsynlig, i tillegg sette inn ekstra ressurser på flere skoler og/eller barnehager. Ved bosetting i andre grender enn Straumen er det viktig med god informasjon og kommunikasjon med lokalbefolkningen.

5 Under er det skissert noen mulige løsninger for bosetting på kort og lang sikt. Dette innebærer at dagens praksis utfordres. Kort sikt (1 år) 1. Artikkel i Inderøyningen om status boliger for flyktninger i håp om å få på plass leie av flere private boliger for flyktninger på Straumen. 2. Etablering av flykninger i Mosvik Kommunehuset i Mosvik kan vurderes som et alternativ hvor det etableres et hybelhus for enslige flyktninger. o Totalt kan det antas å huse minimum 12 personer i Mosvik kommunehus. Det kan vurderes par (to personer) på de større rommene. Det er plass til seks hybler, felles kjøkken og oppholdsrom i hver etasje. I tillegg kan det vurderes å dele opp et par større rom. Man får da til flere hybelrom i begge etasjene. o I 1. etasje er kjøkkenet bra. Her må bad og eventuelt toalettfasiliteter renoveres. o I 2. etasje må det påregnes en del kostnader i forbindelse med renovering av bad og toalett. Her er det i dag to toalett hvor det også kan være mulig å installere dusj. I tillegg må kjøkkenkroken utvides til å kunne være kjøkken for seks hybler. o Se vedlagte skisser over Mosvik kommunehus hvor forslag til hybler er skissert inn. Mosvik legesenter har fire rom som kan brukes som hybler, eller man kan ta inn en familie her. Kjøkken må oppgraderes litt, og bad må etableres. Her kan man tenke seg å ta imot minimum fire personer. Det er per i dag fire ledige omsorgsboliger i Mosvik. Disse har ett soverom og kan brukes til flykninger som kommer som enkeltpersoner eller til par. En av omsorgsboligene har dør direkte inn til en innendørs bod i tillegg til vanlig ytterdør. Hvis man bytter ut denne døra med vindu, kan denne boden brukes til soverom, og man har da to soverom i denne boligen. Denne boligen kan da eventuelt benyttes for en liten familie. I tillegg til renoveringskostnader, må det påregnes kostnader til inventar som senger, bord, stoler, sofa etc. Ved å etablere boliger for flyktninger i Mosvik for inntil 20 personer, vil det bli en utfordring med plass på det eksisterende tilbudet ved voksenopplæringen i Straumen. Det kan være hensiktsmessig også å etablere et undervisningstilbud for voksenopplæring i Kommunehuset i Mosvik. Det kan etableres undervisningsfasiliteter i 2. etasje av kommunehuset bak det gamle servicetorget, og de ansatte kan ha kontorlokaler i det gamle bankbygget. Dette gir kort vei til skolelokalene både for hybelboere og de bosatt i legekontoret og omsorgsboligene. Alternativt må man finne løsninger i Straumen. Det må da etableres skyss 2 ganger dagen til Straumen, og man må ta høyde for ekstra skysskostnader i forbindelse med dette. Dersom det kommer barnefamilier til Mosvik, vil det være nødvendig å sette inn ekstra ressurser i skole og barnehage.

6 3. Kommunen kan gå inn for å kjøpe private leilighetsprosjekter i Inderøy. Om dette skal være et reelt alternativ, må man holde seg innenfor en pris/kostnadsramme som er sammenlignbar med hva det koster å bygge egne boliger i kommunens regi. Som referanse kostet flyktningeboligene bygd i 2012 i Årfallveien kr for seks leiligheter. Det vil si en enhetskostnad på kr For flyktningeboligene som bygges i Røsetvegen, er det lagt inn en ramme på for 6 leiligheter. Det vil si en enhetspris på kr I følge finn.no finnes følgende relevante prosjekter; 4 leiligheter på Småland (84 m2, 2 soverom). Pris kr boliger med 2 leiligheter i hver i Kvistadbakken (118,6-121,4 m2, 2-4 soverom) Pris kr ). Dette gir en enhetskostnad pr leilighet på rundt Mellom- lang sikt (2-5 år) 1. Hamarøymodellen Gjennom samarbeid med private, har Hamarøy kommune lagt til rette for boligbygging tilpasset boligbehovene til både ordinære boligsøkere og vanskeligstilte. Hamarøymodellen (se vedlegg) gir mulighet for støtte fra Husbanken hvor husbanken gir tilbud om finansiering av boliger til vanskeligstilte. Dette innebærer at kommunen annonserer behovet i databasen Doffin.no for offentlige innkjøp. Kommunen setter opp en kravspesifikasjon med antall enheter og størrelse på boliger, og eier tildelingsretten til disse enheter for å oppnå støtte fra Husbanken. Utbygger må levere et tilsvarende antall boenheter til det ordinære åpne boligmarkedet lik antallet boliger som etableres for de vanskeligstilte. Det vil si om kommunen trenger 6 boliger må det bygges boliger. Dette sikrer tilbud både til kommunal bolig, samt til det private utleiemarked. Utbyggere må selv disponere tomt eller kjøpe tomt fra kommunen som er satt av til dette formålet. Gjennom Hamarøymodellen er alle kostnader knyttet til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av eiendommen lagt på utbygger. Dette innebærer at kommunen oppnår en annen ønsket gevinst: Ingen økning av den kommunale eiendomsmassen, og ingen økte driftskostnader i det kommunale budsjettet. 2. Kommunen kan bygge flere boliger selv. Disse boligene kan bygges i stilen til allerede eksisterende flyktningeboliger, eller de kan bygges enda smartere med tanke på å få flere enheter på et lite område. 3. Mulige områder for boligbygging i Straumen er som følger:

7 Nr. 1: Område B1 på Nessjordet. Resten av tomt B1 som skal bebygges med omsorgsboliger. 1,4 daa. Ferdig detaljreguleringsplan, skissert 8-12 leiligheter med parkeringskjeller. Nr. 2: Område B2 på Nessjordet. 4,3 daa. Må bebygges med minimum 2200 m2 bruksareal ~20-30 boenheter. Krav om utarbeidelse av detaljreguleringsplan før utbygging. Nr.3: Område B3 på Nessjordet. 7,6 daa. Må bebygges med minimum 3000 m2 bruksareal ~ boenheter. Krav om utarbeidelse av detaljreguleringsplan før utbygging. Nr. 4: Gamle Folkvang barnehage. 2,6 daa. Avsatt til offentlig bebyggelse i kommunedelplan for Straumen. ~8-12 boenheter. Bygging av boliger krever dispensasjon fra Kommunedelplan for Straumen, som eventuelt kan søkes om samtidig med en byggesøknad.

8 Nr. 5: Sakshaug skole uteområde lengst sør. Ca. 3 daa. ~10-15 boliger. Regulert til friområde og parkering for skolen. Krever omregulering. Ikke ledig før tidligst sommeren Nr. 6: Sakshaug skole Bebyggelsen + uteområde. Ca. 6,5 daa. Regulert til offentlig bebyggelse/skole. Krever omregulering. Ikke ledig før tidligst sommeren 2016 Nr. 7: Lillesund, 3 daa. Restriksjoner på byggehøyde og avstand til veg. 5-6 boliger. Ferdigregulert og byggeklart. 4. Ytterligere leie av boliger fra det private i Straumen må fortsatt være en langsiktig strategi. Ved eventuell etablering av flyktninger i Mosvik, kan leie av private boliger i nærheten av voksenopplæringen i kommunehuset være ønskelig. 5. Leie boliger andre grender kan være et alternativ. Dette innebærer kostnader relatert til organisert transport til voksenopplæringen, i tillegg til ekstra ressurser i barnehage og skole. Lang sikt (5 år og mer) - Det må være en målsetting og jobbes aktivt med at de som leier i dag skal komme seg ut på det private markedet. Her må kommunen bidra med konkrete virkemidler. Økonomi Det vil legges fram en grov oversikt over kostnader og inntekter i møtet. Konklusjon Det vises til rådmannens forlag til vedtak.

9 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet sa" 41» Kjopmannsgt. 3 INDERØY KoMMuNE Komm.nr.: 1756 V ' V 4 Postboks 3 ifyfififéf _,..rt..;:.3_;,",i:, 7678 Inderøy Brevet bes distribuert til: Ordfører Rådmann DERES REF VÅR REF DATO t; g ti.. ~ Anmodning om bosetting av flyktninger Kommunene gjør en stadig bedre jobb med bosetting og kvalifisering av flyktninger. Samtidig øker bosettingsbehovet. I 2015 trenger over flyktninger bosettingsplass, men med kommunevedtakene som foreligger er det realistisk å bosette Stortinget har vedtatt at Norge skal ta imot syriske overføringsflyktninger i perioden Samlet sett er det behov for å bosette i alt flyktninger i 4-årsperioden Behovet i 2016 er Inderøy er tidligere og før flyktningkrisa anmodet av IMDi om å bosette 20 flyktninger i 2015 og Kommunen fattet vedtak om å bosette 13 i 2015 og 14 i Statsråd Solveig Horne har i brev av bedt kommunen om å øke bosettingen. Kommunen ble bedt om å vedta bosetting av 32 flyktninger i 2015 og 27 i Inderøy har meddelt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet at kommunen er villig til å medvirke ved å øke bosettingen under forutsetning av statlig finansiering. Det er innført et ekstra tilskudd til kommunene som bosetter utover opprinnelig anmodning i For Inderøy vil dette inneværende år innebære ekstra tilskudd fra og med bosatt flyktning nr 21. Husbankens rammer er også økt med 80 millioner kroner i IMDi ber på vegne av Departementet om at kommunen ut fra statsrådens brev beslutter konkrete bosettingstall for 2015 og 2016 og meddeler dette til IMDi innen 30. september 2015.

10 c Anmodningen under om fortsatt bosetting av flyktninger er basert på oppdaterte prognoser og plantall for årene , og på samarbeidsavtalen mellom staten og KS. Anmodningen er utarbeidet i samarbeid med KS. Bosettingsbehov for planperioden Behovet tilsier et nasjonalt plantall på også i Dette gir følgende plantall for kommunen: - 20 flyktninger i For 2018 og 2019 er plantallet per år. Dette gir følgende plantall for kommunen: - 18 flyktninger per år. Vi ber altså kommunen fatte vedtak for årene 2017, 2018 og 2019 i tråd med plantallene. Det er ønskelig at dette gjøres i form av et rammevedtak for perioden , og at administrasjonen får fullmakt fra kommunestyret til å disponere plassene for det enkelte år innenfor denne rammen, i samråd med IMDi. Det er usikkerhet knyttet til plantallene som følge av eventuelle svingninger i antall flyktninger som skal bosettes. IMDi sender årlig et tilsvarende anmodningsbrev til kommunene for å bekrefte eller eventuelt justere plantallene for kommende år på bakgrunn av eventuelle endringer i behovet for bosetting av flyktninger. Kommunens vedtak om bosetting av et tallfestet antall flyktninger må fattes uten forbehold. Anmodningen inkluderer ikke familiegjenforente. IMDi oppfatter at vedtak basert på anmodningen er bindende for begge parter. Skulle det av spesielle grunner ikke Ia seg gjøre å realisere alle plassene, forutsetter IMDi at ubenyttede plasser overføres til neste års bosetting. Svarfrist på anmodningen er 30. november Vedtak bes sendt skriftlig til IMDi Midt-Norge og på e-post til,';ost i'.;" d,. «C med kopi til KS v/nina O Økonomi og rammebetingelser Bosettingsmodellen er basert på at kommunene tar sin del av ansvaret ved å si ja til anmodningen, som er utarbeidet i samarbeid med KS. Tilskuddene som utløses ved bosetting av flyktninger er økt. Stortinget har også i revidert nasjonalbudsjett for 2015 vedtatt et ekstra tilskudd og har økt tilskuddsrammen for utleieboliger. IMDi ber om at kommunen vurderer hvordan bedre finansieringsordninger kan brukes til å bygge opp dimensjonene i kommunens introduksjonsprogram og anskaffe flere boliger til nye flyktninger. Ekstratilskudd ved bosetting i 2015 Stortinget har besluttet å innføre et ekstratilskudd ved bosetting av flyktninger i Målgruppen for ekstratilskuddet er todelt: 2

11 - Kommuner som bosetter flere flyktninger enn anmodningen fra IMDi for 2015 og samtidig flere enn folketallet i kommunen tilsier, vil motta et ekstratilskudd på kroner per person som bosettes utover IMDis anmodning. - Kommuner som bosetter flere flyktninger enn anmodningen fra IMDi for 2015, men ikke flere enn folketallet tilsier, vil motta et ekstratilskudd på kroner per person som bosettes utover IMDis anmodning. Inderøy vil altså motta kr ekstra pr flyktning som bosettes i 2015 for alle utover IMDis opprinnelige anmodning på 20. Om kommunen bosetter 32 i tråd med statsrådens ønske, utløser dette ekstra tilskudd på kr Les mer om ekstratilskuddet i vedleggsdelen. Kontakt med IMDi om anmodningen IMDi er disponibel for kontakt med kommunene i anmodningsprosessen. IMDi vil samarbeide med fylkesmennene om oppfølgingen av anmodningen. I vedlegget til dette brevet er det redegjort nærmere for bakgrunnen for anmodningen og hvilke tilskudd som utløses ved bosetting. Ta kontakt med IMDi Midt-Norge ved Camilla Juul, e-postadresse :;_.._ ;:;'_;;, tlf hvis dere ønsker mer informasjon om anmodningen eller bosetting av flyktninger generelt. Ass. regiondirektør Rune S. Foss kan også kontaktes; tlf og e-post rsf@imdi.no. Vi ser fram til et fortsatt godt samarbeid med Inderøy kommune! Med vennlig hilsen for lntegrelings- og mangfoldsdirektoratet E 'ly 4.Z.f b -V ' \. VK! /- yy. JV MarTtVI': fin Eide` regiondirektør,s? «E! f ( íötix-ulla. Camilla Jul saksbehandler Kopi: KS, fylkesmannen 3

12

13

14 Hamarøymodellen Et boligpolitisk kinderegg for distriktene? Nye boliger? Ingen investeringer? Ingen økte driftsutgifter? Det er tre ting på en gang og det er jo ikke mulig...? Eller? Foto: Husbanken/Wikimedia Commons, illustrasjon: Husbanken Alle skal bo godt og trygt

15 2 Hamarøys kinderegg 40 nye boliger, uten å øke kommunens boligmasse og uten driftsutgifter. Det er tre ting på en gang - og fullt mulig! Å kun legge til rette for næringsutvikling, men ikke boligetablering, er å legge det store egget. Folkevekst kommer nemlig ikke automatisk.finner ikke abeidsinnflytterne seg bolig, vil næringsveksten gi økt innpendling, mens nabokommunene stikker av med befolkningsveksten. Gjennom samarbeid med private har Hamarøy kommune lagt et kinderegg i stedet. Og plommen i egget er at Hamarøy dermed kan notere seg folkevekst for første gang på mange, mange år. Noen kaller det kinderegg, andre kaller det Hamarøymodellen. Hva man kaller det er ikke så viktig, bare man leser, blir inspirert og lar seg egge til boligpolitisk handling! FLERE BOLIGER: Nå bygges det nye boliger i Hamarøy kommune. (Foto: Marianne Nordvik/Husbanken)

16 3 Ingen ville bygge Bakgrunn Hamarøy kommune Vi har gått fra ikke å vite vår arme råd til å sette i gang et storstilt utbyggingsprosjekt. Det sa ordfører i Hamarøy kommune, Rolf Steffensen under Husbankens og Distriktssenterets distriktskonferanse som ble avholdt i Bodø 5. og 6. desember Hva hadde skjedd? Desperasjon I 2007 var Hamarøy kommune i en fortvilet situasjon. Det trengtes nye boliger, både til vanskeligstilte og til ordinære boligsøkere. Etablering av Hamarøy Internasjonale Senter med sine 20 arbeidsplasser bidro til økt FORTVILT: Ordfører i Hamarøy, Rolf Steffensen (Foto: Stina Sønvisen/ Husbanken) press på boligmarkedet. I tillegg trengtes mange små leiligheter til bosettinga av de mindreårige, enslige flyktningene som senteret arbeider med. Etableringen av Hamsunsenteret gjorde at flere ønsket å flytte tilbake til kommunen. Hamarøy kommune samvirker med Vest- Tysfjord med arbeidspendling begge veier. Kommunene «konkurrerer» altså om å være en god bosettingskommune også for «ordinære arbeidstakere». Avisa Nordland 22. januar 2010 ikke oppfattet som tilstrekkelig attraktive. Hamarøy kommune vurderte å legge ut nye tomteområder, og var spesielt opptatt av mulige former for samarbeid med private på boligområdet. Nedgang i folketallet, boligmangel og negative medieomtaler hadde bidratt til at nybygg ble forbundet med stor risiko. Risikoviljen var lav. Det ble forventet at kommunen skulle ta alt ansvar og all risiko. Vi torpederte aktivt ethvert privat ansvar, sa ordføreren lakonisk. Dette kunne ikke fortsette. Kommunen erkjente at den måtte revurdere sitt boligpolitiske ansvar og definere sin rolle i boligarbeidet. Et forestående generasjonsskifte blant kommunalt ansatte skapte hodebry for politikerne; de nye måtte jo bo et sted. Men hvor? Ingen ledige boliger Situasjonen pr august 2010 var at det ikke fantes ledige boliger i Hamarøy hverken i kommunal eller privat regi. Kommunen hadde satt av arealer til boligformål, men disse ble BOLIGMANGEL: Her trengs det nybygging! (Foto: Stina Sønvisen/Husbanken) Alle skal bo godt og trygt

17 4 Kommunen inngår samarbeid med private Hamarøymodellen tar form Politikerne mente at samarbeid med private måtte settes i gang for å møte de lokale boligpolitiske utfordringene. Kommunen innså behovet for en boligpolitisk plan, og gjennomførte en interessentanalyse for å avdekke aktuelle samarbeidsaktører på det boligpolitiske området. Kommunen begynte også å jobbe med prosess for anskaffelse og utlysning av anbud i forbindelse med konkrete byggeprosjekter i Hamarøy. Kommunen planla å etablere 40 nye boliger i løpet av Med i distriktsprosjekt Høsten 2010 ble Hamarøy kommune med i Husbankens prosjekt «Helhetlig boligpolitikk og bedre virkemiddelbruk i distriktet». Andre involverte var kommunene Beiarn og Gildeskål, Nordland fylkeskommune og KS. Prosjektet fokuserte særlig på hvordan kommunene bedre kan utnytte Husbankens ordninger. Det ble også viktig å se sammenhengen mellom boligbehovene til ordinære boligsøkere og vanskeligstilte og finne samarbeidsformer mellom kommune og næringsliv. Samme høst hadde medier slått boligmangelen i Hamarøy stort opp. Dette fikk daglig leder Bernt Langås i bygningsentreprenøren BBi AS i Bodø med seg, og kontaktet kommunen for samarbeid. BBi AS så muligheter for å tjene penger på bolig på Hamarøy og HAMSUNSENTERET: Åpnet på Presteid i (Foto: Husbanken) hadde forslag til løsninger. Konturene av Hamarøymodellen begynte å ta form. Kunngjort i Doffin Kommunen annonserte et tallfestet behov for boliger til vanskeligstilte. Annonsen ble kunngjort i databasen for offentlige innkjøp, doffin.no. I kommunens kravspesifikasjon ble private aktører bedt om å stille til rådighet et gitt antall enheter med nærmere definert størrelse/ standard til leietakere som regnes som vanskeligstilte på boligmarkedet. Kommunen har tildelingsretten til disse enhetene. Det inngås en avtale om tildelingsretten for 10 år med opsjon på 10 år til - totalt 20 år. I tillegg krever kommunen at utbygger leverer et tilsvarende antall boenheter til det ordinære åpne boligmarkedet. Dette sikrer tilbud til begge gruppene og bidrar til mangfold og inkludering. Utbygger må også selv disponere tomt innenfor definert sentrumsplan dette for å unngå press mot kommunen og lokalisering langt fra sentrum. VIRKEMIDLER: Hamarøy trengte kunnskap om Husbankens ordninger. (Skjermdump: Private får Husbankfinansiering I og med at kommunen inngår langsiktige leieavtaler med private utbyggere går den god for at boligbehovet er til stede. Dette er ei forutsetning for å få finansiering i Husbanken. Modellen er et godt eksempel på hvordan kommuner og private kan samarbeide om best

18 5 mulig utnyttelse av de statlige virkemidlene. Et kinderegg Kommunen selv omtaler denne modellen som et kinderegg for distriktene. Ved hjelp av modellen har Hamarøy kommune og private aktører i fellesskap bygd over 40 boligenheter på to år, og det uten at boligene har kostet kommunen et rødt øre. Det hele er organisert innenfor rammen av Lov om offentlige anskaffelser og uten å øke den kommunalt eide eiendomsmassen. I en tradisjonell OPS-modell (offentlig-privat samarbeid) overtar staten eiendommen etter 20 år, men i Hamarøymodellen forblir eiendommen på private hender. «Vi i Hamarøy kommune har stor tro på at OPS-modellen (dvs Hamarøymodellen - red.anm.) er en farbar vei ved behov for boliger til vanskeligstilte i kommunene - og et virkelig kinderegg for distriktskommuner med boligmangel.» Fra Hamarøy kommunes nettside Det hele har vært forbausende lett å gjennomføre. Imidlertid har egne hoder butta imot. Vi er så vante til at kommunen bygger ut, og hadde liten erfaring med samarbeid med private, sier ordfører Rolf Steffensen. Nå er kommunen svært tilfreds med den lokale boligutviklinga, og har gjort seg nye, gode erfaringer. Vi har lært at det finnes muligheter i eksisterende virkemiddelapparat og ordninger som vi ikke trodde fantes. Det er mulig å bidra til å skape den utviklinga vi ønsker i små samfunn, sier ordføren. Råder andre til å ta etter De fleste av de 40 boligene som som ble planlagt i 2010 er ferdige og tatt i bruk i dag, bortsett fra seks familieenheter i Ulvsvåg som hadde byggestart på seinhøsten Ikke økte driftkostnader Gjennom Hamarøymodellen er alle kostnader knyttet til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av eiendommene lagt på utbygger. Kommunen oppnår med dette en annen ønsket gevinst: Ingen økning av den kommunale eiendomsmassen, og ingen økte driftskostnader i de kommunale budsjettene. Hamarøy kommune får altså 40 nye boliger både til vanskeligstilte og ordinære boligsøkere, uten å bruke ei krone, samtidig som private aktører sikres god finansiering og utleie av boligene. Alle vinner. I følge rådmann Elin Eidsvik er fordelinga av risiko gunstig for kommunen. Kommunens vurdering av antallet vanskeligstilte i boligmarkedet er kalkulert utfra erfaring og forventet RÅDMANN: Elin Eidsvik variasjon, men med fleksible løsninger som gjør at andre grupper eller beboere kan overta der man i første runde så for seg en annen beboer. Beliggenheten for alle fire prosjektene er dessuten svært gunstig og sentral, sier Eidsvik. TELEGRAFTUNET Illustrasjon: BBi AS STED: Oppeid, HT-SAFE-tomta UTBYGGER: BBi AS ENTREPRENØR: Bodø bygg og innredning AS ARKITEKT: BBi AS Asplan Viak AS (landskap) Illustrasjon: Asplan Viak AS ANTALL ENHETER: 16 leiligheter totalt. Renovering og nybygg, samt nytt næringslokale for HT SAFE AS. OPPSTART: Leilighets- og næringsbygget er igangsatt. Igangsettelse øvrige bygg juni FERDIGSTILLELSE: mars-mai 2012 / ultimo 2012 KONTAKT: Bernt Langås, tlf PLAN: BBi bygger leiligheter i HT Safe-tomta på Oppeid. I GANG: Sånn blir det seende ut. (Foto: Marianne Norvik/Husbanken) Alle skal bo godt og trygt

19 6 Det at kommunen har forpliktet seg til langtidsleie av boligene, tror Eidsvik er viktig for å få private utbyggere på banen. De tør å satse på grunn av kombinasjonen av kommunal bekreftelse og forpliktelse angående antall vanskeligstilte, i et perspektiv på år, pluss at Husbanken gir gunstig finansiering også til private, sier Eidsvik. Hun tror media har en viktig rolle når det gjelder å skape blest - på godt og vondt - om et usikkert boligmarked. Det er viktig at fremstillinga blir balansert. Vi må tydeliggjøre ansvarsfordeling og hva dette er for noe, sier hun. situasjon blir det følgende: Kjør samme modell! Kort sagt, smiler Eidsvik. Fornøyd Husbank Husbanken applauderer det kommunale engasjementet. I følge avdelingsdirektør i Husbanken, Adelheid Kristiansen, arbeider Hamarøy kommune helt i tråd med konklusjonene i Husbankprosjektet «Helhetlig boligpolitikk og bedre virkemiddelbruk i distriktene» som ble avsluttet i Hun trekker frem eiendomsforvaltninga som et annet vesentlig vinn-vinn argument for Hamarøy: «Det finnes et mulighetsrom innenfor det eksisterende virkemiddelapparatet, og det har Hamarøy kommune klart å bruke på en god måte. Kommunen selv har for mye areal å «ta rede på». Det at de private aktørene er ansvarlig for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling er også avgjørende. Kommunen har store etterslep og bruker for lite kroner på dette til dagens kommunalt eide eiendomsmasse, påpeker Eidsvik. Adelheid Kristiansen, Husbanken Hun mener Hamarøymodellen sett fra kommunens side er en udelt suksess, og skal hun gi råd til andre kommuner i samme Det handler om at kommunen både må erkjenne sitt boligpolitiske FORNØYD: Adelheid Kristiansen (Foto: Stina Sønvisen/ Husbanken) ansvar og definere sin rolle. Men selv om kommunen sitter med nøkkelen, er den avhengig av samspill med private aktører, sier avdelingsdirektøren. Hun trekker også frem betydninga av å sette seg godt inn i de tilgjengelige virkemidlene. Det finnes et mulighetsrom innenfor det eksisterende virkemiddelapparatet, og det har Hamarøy kommune klart å bruke på en god måte, sier hun. OPPEID: Blankbygda eiendom bygger Svingen hybelhus. (Foto: Marianne Norvik/Husbanken) PÅ TEGNEBRETTET: Svingen hybelhus med seks utleieboliger.

20 7 HUsbankfinansierte Byggeprosjekter i hamarøy Finansierer 31 boliger Husbanken har i perioden gitt tilsagn på grunnlån til 31 boenheter. 18 av disse har også fått Husbankens tilskudd til utleieboliger. En søknad om lån til åtte større boenheter er til behandling. Fire privatpersoner har fått oppført eneboliger i regi av ulike byggefirma, finansiert med lån fra Husbanken. Blankbygda Eiendom AS v/linda Steffensen har oppført utleieprosjektet «Svingen hybelhus», som ikke består av hybler, men seks boenheter, herav fire toromsleiligheter og to treromsleiligheter. De fire minste leilighetene skal leies ut til vanskeligstilte på boligmarkedet, og kommunen disponerer dem i 20 år. Boligene er finansiert gjennom lån til alle seks enhetene, og tilskudd til de fire minste. Tysfjord Eiendom AS v/bernt Langås har oppført seks utleieboliger i prosjektet «Telegraftunet» på Oppeid, hvorav fire toroms og to treromsleiligheter, i tillegg til næringsareal i underetasjen. Alle seks boligene rettes mot vanskeligstilte på boligmarkedet, og kommunen har 20 års tildelingsrett på dem. Alle leilighetene er finansiert gjennom lån og tilskudd. Boligene på Telegraftunet ble ferdigstilt 1. juni 2012 og er tatt i bruk. Tysfjord Eiendom AS v/bernt Langås, har oppført en bolig for salg i «Telegraftunet» på Oppeid. Innhavet Transport Eiendom AS v/sten Hilling har oppført åtte boenheter på Innhavet; fire toromsleiligheter og fire treroms. Halvparten av disse rettes mot vanskeligstilte på boligmarkedet, og kommunen har tildelingsrett til leilighetene i 20 år. Boligene er finansiert gjennom Husbanklån til alle åtte, og tilskudd til fire av dem. Ulvsvåg Boliger AS v/leder Bernt Langås, har oppført seks boenheter på Ulvsvåg, tre INNHAVET: Innhavet Transport Eiendom bygger åtte boenheter. OPPEID: Blankbygda Eiendom bygger seks utleieenheter. toroms og tre treromsleiligheter. Av disse har fire fått utleietilskudd fordi kommunen skal bruke dem til vanskeligstilte. Tysfjord Eiendom AS v/bernt Langås har søkt om lån til endring av eksisterende bygg - «HT-Safe-Bygget» - til åtte større boenheter for utleie. Det er ikke søkt tilskudd for disse boligene, og det betyr at det ikke er satt begrensninger for hvem som kan leie. Søknaden er inne til behandling hos Husbanken i februar Bernt Langås er med andre ord en svært sentral aktør i dette arbeidet. Alle skal bo godt og trygt

21 8 Stor aktør bygger i Hamarøy BBi involvert i mange prosjekter BBi AS er involvert i svært mange av alle byggeprosjektene som realiseres i Hamarøy nå, både de som er finanisert via Husbanken og de som er finansiert på andre måter. Det hele startet med store overskrifter i media om boligmangel i Hamarøy. Vi tok i den sammenheng kontakt med Hamarøy og tilbød vår kompetanse. Rådmann Elin Eidsvik med sin positivitet bidro til at vi ønsket å investere vår tid på å analysere boligmarkedet i kommunen, forteller daglig leder i Bodøfirmaet BBi AS, Bernt Langås (Foto: bbi.no) Bernt Langås. Firmaet har også opprettet ei egen avdeling i Hamarøy. Eidsvik informerte om at alderssammensetninga blant kommunalt ansatte tilsa omfattende nyansettelser de kommende årene. På litt sikt hadde dessuten kommunen behov for mange nye boliger. Etter et møte med ordfører Rolf Steffensen ble Hamarøy kommune og BBi enige om at et samarbeid mellom private og kommunen kunne gi muligheter for å nå kommunens mål om å OPPEID: En plass i solen bygd av Tysfjord Eiendom. (Foto: Marianne Norvik/Husbanken) få tilgang til nye og moderne boliger med riktig beliggenhet. I nært samarbeid med Husbanken og kommunen ble «Hamarøymodellen» utviklet. Positivitet og samarbeidsvilje var avgjørende for at vi valgte å samarbeide med Hamarøy kommune! sier Langås. Risikovurdering BBi brukte lang tid på å kalkulere risiko i prosjektet og konkluderte med at de skulle bygge gode og moderne boliger med riktig beliggenhet tilpasset alle brukergruppene i boligmarkedet. Akkurat som eiendomskongen Olav Thon går Langås etter de tre B-ene når han investerer i eiendom: Beliggenhet, beliggenhet og beliggenhet er viktig når det skal investeres i eiendom - også i distriktene, fastslår han. I tillegg blir risikoen halvert med at kommunen leier 50 % av boligmassen, legger han til. Åtte av BBis nye boliger står ferdig per januar 2013 og mange flere er under arbeid og planlegging. Oppeid Vi kjøpte en sentrumseiendom med et gammelt kombinasjonsbygg fra 1939 på Oppeid som var regulert til boliger/ næring. Eiendommens beliggenhet var optimal på grunn av gangavstand til alle fasiliteter - lege, offentlig administrasjon, sykehjem, butikker, skole og fritidstilbud, forteller Langås. Eiendommen har et stort potensiale med hensyn til «eldrebølgen» i og med at sykehjemmet er nærmeste nabo. Leilighetene kan brukes som omsorgsboliger og bidra til at eldre mennesker kan bo lengre hjemme, noe om vil gi kommunen økonomiske gevinster.

22 9 OPPEID: Slik ser Boarch arkitekter for seg det gamle HT Safe-bygget. (Illustrasjon: Boarch arkitekter/nord-salten.no) Så langt er to små selveierleiligheter, hvorav en er delfinansiert med lån fra Husbanken og seks små utleieleiligheter finansiert med lån og tilskudd fra Husbanken - samt næringslokale for HT-Safe AS - totalt ferdigstilt og ble tatt i bruk. Ellers er sju utleieleiligheter finansiert med lån fra Husbanken, og ett disponibelt areal finansiert med hjelp av egenkapital, under arbeid. Boligene egner seg spesielt godt for mindreårige asylsøkere, skoleungdom/studenter, familier, generasjonsboliger, seniorer og ikke minst i sammenheng med familiegjenforeninger. Bygget skal ferdigstilles i august/september På Oppeid planlegger også BBi fire små utleieleiligheter i gangavstand fra Knut Hamsuns videregående skole. Oppstart av byggeplass blir siste halvår av 2013 med ferdigstillelse sommer sommer «Positivitet og samarbeidsvilje var avgjørende for at vi valgte å samarbeide med Hamarøy kommune! Ulvsvåg BBi har sammen med lokalt næringsliv etablert et eget eiendomsselskap Ulvsvåg boliger AS og har kjøpt privat eiendom i tilknytning til et etablert boligfelt i gangavstand til skole, barnehage, butikk, pub, arbeidsplasser og fritidsaktiviteter. Eiendommen ble utviklet av BBi og kommunen bidro med nødvending bistand i form av positiv og rask dispensasjonsbehandling fra arealplanen. Boligprosjektet har totalt 12 boenheter fordelt på to byggetrinn. Vi er godt i gang med bygging av seks utleieleiligheter, alle definansiert med Husbanklån og tre av dem med tilskudd også. Disse skal ferdigstilles i løpet av sommeren Hamarøy kommune har sikret seg dispensasjonsrett til to av dem, sier Langås. Alle disse leilighetene er allerede bortbestilt. Derfor er neste byggetrinn bestående av seks selveier- og utleieboliger allerede under planlegging. Vi har markedsført oss med at vi har en aksjonæravtale som sikrer aksjonærene fortrinnsrett til leie, og derfor har vi i dag mottatt forespørsler fra lokale selskaper som ønsker å kjøpe aksjer i eiendomsselskapet, utdyper han. Utbygger Bernt Langås Når forholdene legges til rette for boligbygging, baller det på seg. Innhavet Når BBi er ferdige med bygginga i Telegraftomta, skal de i gang med bygging av leiligheter på Innhavet i egen regi. Vi har kjøpt en eiendom fra en privatperson i eksisterende boligfelt. Eiendommen er i utviklingsfasen og blir sannsynligvis å inneholde seks til åtte små utleieleiligheter tilpasset alle brukergruppene. Byggestart planlegges høsten 2013 med ferdigstillelse vår/ ULSVÅG: Seks nye boenheter i Ulvsvåg. Alle skal bo godt og trygt

23 10 Positive medieomtaler og optimisme Viktig å ha tro på at utvikling er mulig De negative medieomtalene som bidro sterkt til den nedadgående spiralen frem til 2010 er i dag snudd til positive omtaler og drar i positiv retning. Avisa Nordland 15. jan Medieomtaler I mai 2011 uttalte ordfører Rolf Steffensen følgende til Avisa Nordland: «Jeg har nettopp vært på en KSkonferanse der kommunene sto i kø for å snakke med oss for å høre om de grepene vi i Hamarøy har gjort for å få bygd flere boliger. Modellen vi har vært med på å utvikle oppleves som spennende og interessant, og uten at kommunen må stå som byggherre med de kostnadene som da påløper. Avisa Nordland 28. april 2011 Avisa Nordland 6. mai 2011 Ordfører Rolf Steffensen Hamarøymodellen Stortingsrepresentant Erik Sivertsen(AP) følger nøye med på boligarbeidet som gjøres i Hamarøy. Det var han som kalte innsatsen for «Hamarøymodellen» første gang. Det var i august 2011 da han overvar byggestarten på Telegraftunet. Lokalavisa Nord-Salten 27. aug Lokalavisa Nord-Salten 7. sept Avisa Nordland 15. januar 2013 «Dette er et stykke nybrottsarbeid som har stor overføringsverdi for andre kommuner. Stortingsrepresentant Eirik Sivertsen (AP)

24 11 Medias rolle i boligmarkedet Forsterker utviklingstrekkene I følge utbygger Bernt Langås kan positive og negative omtaler ha stor - om ikke avgjørende - rolle for utviklinga i boligmarkedet. Når det er høy omsetningstakt og høye priser er gjerne mediene med og hauser opp stemninga og bidrar til at boligene selges unna enda raskere for enda høyere priser. Men går det litt trått i markedet, bidrar pressen like mye til å skape og opprettholde pessimisme, stillstand, nedgang. Gjentas til det blir sant En undersøkelse foretatt på oppdrag fra Norges Eiendomsmeglerfordund i 2011 viser at meglerne mener media spiller en av hovedrollene i boligmarkedet. Hvis det i det offentlige rom spørres om boligmarkedet vil kollapse mange nok ganger, vil det kunne bli oppfattet som en sannhet av folk, og dermed bli en sannhet. Det er derfor viktig at kommunene er bevisst dette og «markedsfører» lokalsamfunnet positivt i alle sammenhenger. Få eller ingen boliginvestorer vil bli identifisert med å ha investert i et «dårlig marked» eller et usikkert «Media har en viktig - kanskje avgjørende - rolle i boligmarkedet. lokalsamfunn med hensyn til annenhåndsverdi på boligmassen, sier Langås. FERDIG: En ny boligsituasjon står på trappene. (Foto: Marianne Norvik/Husbanken) Bygger og bor Det er kanskje litt for tidlig å friskmelde boligmarkedet i Hamarøy, men ved inngangen til 2013 kan man i hvert fall Utbygger Bernt Langås konstatere at det bygges og bos i kommunen. Snart står 40 nye boliger ferdig og flere skal det bli. Og dette vises på folketallet som har økt med 36 personer siden kommunens historiske lavmål på 1752 i Kanskje kan man håpe på at pilene vil peke oppover fra nå av? Folketall Hamarøy hadde 1788 innbyggere i Etter krigen var det nesten 3500 innbyggere i Hamarøy kommune. Med noen få unntak sank folketallet årlig til det nådde lavmålet på 1752 ved årsskiftet 2009/2010. Men i 2010 snudde den negative utviklinga, og kommunen kan nå notere seg en folketallsvekst på 36 personer. Befolkningsutvikling Hamarøy kommune perioden Kilde: SSB Alle skal bo godt og trygt

25 For ditt nærmeste regionkontor, ring Hamarøymodellen - Utgitt av Husbanken februar Tekst: Stina Sønvisen Alle skal bo godt og trygt

26 Arkivsak. Nr.: 2012/23-31 Saksbehandler: Pål Gauteplass Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 87/ Kommunestyret Lensmyra næringspark - kommunal andel ved bygging av veg på Lensmyra. Rådmannens forslag til vedtak - Inderøy kommune inngår avtale med jernbaneverket og forplikter seg til å bidra med midler til å få bygget veg med standard for industriområde fram til profil Kommunen søker gjennom samarbeidet med jernbaneverket å få gjennomført flest mulig andre tiltak som bidrar til å gjøre området byggeklart. Investeringene begrenses til rammen avsatt til Lensmyra Næringspark på 8,9 millioner. Investeringsmidler avsatt for 2015,2017 og 2018 flyttes til Vedlegg 1 Prosjektbeskrivelse Bakgrunn Jernbaneverket har i en tid arbeidet med planer for å legge ned 3 planoverganger på Nordlandsbanen nord for Røra Stasjon. Det har vært utredet ulike alternativer og en har konkludert med en løsning hvor det bygges ny avksjæringsveg via Lensmyra industriområde. Denne løsningen er samordnet med kommunens planer for å utvikle Lensmyra industriområde, og en har utarbeidet et traseforslag som er tilpasset skissen fra Selberg arkitekters mulighetsstudie for Lensmyra fra Mulighetsstudien er kvalitetssikret gjennom Proneos arbeid i 2014.

27 Jernbaneverket bygger i utgangspunktet vegstandard som landbruksveg kl. 3, med 4 m bredde, inkl. vegskuldre og grusdekke. Kommunen gis mulighet for å delta i prosjektet ved å ta ekstrakostnaden med oppgradering til veg tilpasset industriformål med totalt 7 m bredde inkl. skuldre og eventuelt med asfaltdekke. Standard for industriformål er aktuelt på ca. 600 m av strekningen, så langt som vegen kan benyttes som samleveg til framtidig næringspark. Gjennom eksisterende industriområde (de første 200 m fra krysset ved fv. 755) planlegges vegen med 2 m fortau for å ivareta trafikksikkerheten til de som skal benytte den nye vegen som skoleveg. Hovedutvalg har behandlet og innvilget søknad om dispensasjon for bygging av veg gjennom områdene som er avsatt til landbruk og industri i kommunedelplan for Røra. Hovedutvalget vedtok samtidig at en ønsket en bevilgningssak på kommunal deltakelse til formannskapet så raskt som mulig. Jernbaneverket ønsker å igangsette anleggsarbeidet denne høsten, og kommunen må eventuelt forplikte seg til å delta i prosjektet før anleggskontraktene inngås. Multiconsult har planlagt og kostnadsberegnet ny planovergangsveg/veg gjennom framtidig industriområdet. Hovedprinsipper for ny veg er at torv skiftes ut til fast leire, og at nivå på oppfylt veg legges lavt for å begrense omfang og kostnader for oppfylling. Ideelt legges vegen på et nivå hvor man legger forsterkningslag for ny veg på fast leire. For kommunal veg forutsetter Statens vegvesen Håndbok N200 Vegbygging et ca. 90 cm tykt vegfundament. Antatt stort omfang av utskiftning gir høye kostnader. Dybde ned til fast leire varierer, og gir usikkerhet i mengder og kostnadsberegning. Ny veg (kommunal standard pr inkl. fortau pr , landbruksveg pr ) er kostnadsberegnet til 12,9 mill. kr. (entreprisekostnad). Landbruksveg hele strekningen pr er kostnadsberegnet til 9,2 mill. kr. Kostnadsdifferanse som følge av kommunal vegstandard i pr ca. 3,7 mill. kr. Kommunalt bidrag gitt at kostnadsoverslagene holder blir altså 3,7 millioner kr. Det er gjennomført en foreløpig oversiktsplan på utbygging av VA og drenering for Lensmyra næringspark. Ut fra kostnadsmessige hensyn er det ønskelig å etablere industriområdet med tilhørende veger så lavt som mulig, samtidig som man oppnår ønsket avrenning fra området. Det bør legges ny vannledning dimensjonert for sprinkling i vegtrase. Vannledning kobles foreløpig til eksisterende vannledning ved Br. Austad AS og kan eventuelt senere påkobles kommunens hovedvannledning for å få med større kapasitet. VA-ledninger er ikke detaljprosjektert og kostnadsberegnet, men et grovt anslag på bygging av 500 m VA anlegg i veg ligger på 2-3 millioner. Det går to høyspentledninger over Lensmyra som, dersom området skal bygges ut, må legges i kabel. Kostnadsverslag på dette fra NTE er 1,5 millioner.

28 Inderøy kommune har vært i kontakt med Steinar Lorås om kjøp av mer areal som omfattes av Lensmyra Næringspark. Det er ikke stor uenighet om pris og en avtale om grunnkjøp kan bli aktuelt. Investeringsrammen for Lensmyra Næringspark i økonomiplanen er som følger: budsjett Sum økplan Vurdering Kommunal andel med bygging av veg og VA-anlegg, som sammen med reguleringsplanen vil gi industritomter klar for salg og utbygging, vil ut fra anslagene ligge innenfor 7 millioner. Kommunen får gjennom samarbeidet med jernbaneverket en betydelig rimeligere og raskere utbygging av industriområde enn om det skulle skje i egen regi. Usikkerheten i prosjektet er om planleggingen av ny E6 trase vil berøre området slik at en del av disse investeringene ender opp med å være bortkastet. Statens vegvesen har så vidt igangsatt arbeid med planprogram for ny E6 trase. Et par alternative traseer vil berører lensmyra, men ikke i så stor grad at veg og anlegg som planlegges nå vil være helt bortkastet. Det er imidlertid ingen garanti for dette, bortsett fra at Inderøy kommune selvfølgelig har stor påvirkningskraft på endelig vedtak av E6 trase. Konklusjon Rådmannen anbefaler at en inngår avtale med jernbaneverket for å dra størst mulig fordel av anleggsarbeidet som gjennomføres i deres regi, både i forhold til veg, vann, avløp, høyspentledning og til overvann/drenering av området. Kostnadsoverslagene er usikre på en del av disse forholdene og rådmannen foreslår at hele rammen som er avsatt i økonomiplanperioden stilles til disposisjon for 2016 med målsetning om å gjøre størst mulig del av området byggeklart. Rådmannen foreslår at midlene disponeres etter følgende prioritering: 1. Bidrag i bygging av veg til industristandard. 2. Grunnkjøp (Steinar Lorås). 3. Bygging av vann og avløpsanlegg i forbindelse med veganlegget. 4. Drenering av myr/overvannshåndtering for området. 5. Fjerning av luftstrekk høyspentledninger.

29 multiconsult.no PLANOVERGANGSTILTAK LORÅS Møte Inderøy kommune 19. august 2015

30 Agenda møte multiconsult.no 1. Planskisse 2. Forutsetninger, tekniske løsninger 3. Kostnader, fordeling kostnader.

31 Lorås multiconsult.no Møte med grunneiere 16. april Enighet om alternativ gjennom industriområde Tilleggsinnmålinger uke 23 Dispensasjonssøknad reguleringsplan sendt 6. juli, frist 5. august Ingen merknader til disp.søknad Kostnadsoverslag, fordeling kostnad Detaljprosjektering Bygging

32 Lorås Prinsipper, forutsetninger multiconsult.no Utskiftning ned til fast leire (2-3 m) på hele strekning med myr/torv, samt eks. atkomstveg mot Fv. Dybde ned til fast leire varierer gir usikkerhet i mengder og kostnadsberegning Legge ny veg lavere enn terreng for å redusere oppfylling av området og redusere kostnader Avrenning overvann mot både sør og nord. Mest mulig nordover pga. begrenset kapasitet på ledningsnett fra Fv og videre mot resipient Profil bygges som kommunal veg iht. kommunal standard med slitelag av asfalt. Fortau i pr Kvikkleiresone mot bekk i nord. Geotekniske rapporter gir føringer for utbygging i området - Grunnundersøkelser tilsier mer kvikkleire enn vist i NVEs kart - VA-utbygginger (fordrøyningsbasseng) har mindre streng krav i NVEs retningslinjer enn f.eks. bygg og veg - Byggegrense anbefales flyttet - Bekk må erosjonssikres ved tilførsel av overvann - Anbefalinger knyttet til fundamentering av bygg - Myr omdannet må bruke slake graveskråninger brede grøfter.

33 Lorås Anbefalt alternativ multiconsult.no.

34 Lorås Anbefalt alternativ multiconsult.no.

35 Lorås Plan- og profil, del 1 multiconsult.no.

36 Lorås Plan- og profil, del 2 multiconsult.no.

37 Lorås Normalprofil multiconsult.no.

38 Lorås Kostnader, kostnadsfordeling multiconsult.no Foreløpige kostnadsberegninger gir følgende kostnader: - Ny veg som planlagt (kommunal standard pr ), landbruksveg pr Kostnad ca. 12,9 mill. kr. (entreprisekostnad) - Landbruksveg pr Kostnad ca. 9,2 mill. kr. (entreprisekostnad) Kostnadsdifferanse som følge av kommunal vegstandard: Ca 3,7 mill. kr.

39 Arkivsak. Nr.: 2012/ Saksbehandler: Kristin Volden Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 88/ Revidering av overordnet plan for kommunal krisehåndtering Rådmannens forslag til vedtak Overordnet plan for kommunal krisehåndtering vedtas i henhold til Lov om kommunal beredskapsplikten, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret jfr. kapittel V 15. Planen skal årlig revideres og benyttes ved de jevnlige beredskapsøvelsene i kommunen. Vedlegg 1 Revidering av overordnet plan for kommunal krisehåndtering Bakgrunn Inderøy kommune sin overordnede plan for kommunal krisehåndtering ble vedtatt i kommunestyret den 12. desember Det har vært årlige oppdateringer av tilhørende telefonliste. Høsten 2014 gjennomførte Fylkesmannen i Nord- Trøndelag beredskapsøvelse i Inderøy kommune der hendelsen var en større skogbrann og evakuering av befolkningen i området. Hovedmålet med øvelsen var følgende: Med utgangspunktet i ny kommunal helhetlig ROS, trene kommunens kriseledelse i bruk av egen beredskapsplan. Bruk av DSB-cim til varsling og loggføring.

40 Fokus på samspillet i kriseledelsen, herunder arbeids-/oppgavefordelingen, evne til å holde oversikt og presentere dette. Utnyttelse av den enkelte medlem i kriseledelsen kunnskap, rolleforståelse m.v. Samvirke med aktuelle samarbeidspartnere Stimulere til videreutvikling av egen organisasjon og aktuelt planverk. Etter øvelsen gav fylkesmannen en fyldig rapport med positive observasjoner men også områder som burde videreutvikles. I tillegg har de kommunale deltakerne i øvelsen gitt skriftlig tilbakemelding på sine erfaringer samt at kommunen har gjennomført et evalueringsmøte internt. Fylkesmannen i Nord- Trøndelag har varslet om beredskapstilsyn i Inderøy kommune den 24. november. Vurdering Siden den overordnede planen først og fremst er et praktisk verktøy for kriseledelsen og ansatte i kommunen, er planen oppdatert administrativt og legges frem for formannskapet for godkjenning. De fleste merknadene kom på meldingsgangen under krisen både inn og ut av kommunen, samt kommunikasjon mellom kriseledelsen og servicetorget. Med bakgrunn i erfaringene og meldingene er følgende endret i planen: Informasjonsansvarlig i kommunen er tatt med i kriseledelsen og er ansvarlig for informasjonsflyten intern, samt bekjentgjøre informasjon ut etter ordre fra kriseledelsen. Det skal være minst 2 loggfører utenom kriseledelsen, der en sitter i kriseledelsen og en i servicetorget. Det er stadig behov for opplæring og øvelser på CIM, så dette fungerer den dagen krisen kommer. Avklaring roller mellom ordfører og rådmann i kriseledelsen. Tilstrekkelig med bemanning i servicetorget, der en linje er kun avsett til krisehåndtering, samt en mobiltelefon med nummer bestemt kun til krisehåndtering. I planen er det også oppdatert opplysninger i forhold til planverk og interne telefonlister. Konklusjon Overordnet plan for kommunal krisehåndtering er revidert med tanke på å få en oppdatert beredskapsplan som er lett tilgjengelig og enkel å benytte under kommunale kriser og øvelser. Oppdatert beredskapsplan og telefonliste skal ligge lett tilgjengelig i kommunens EQS-system på kommunens intranett.

41 Overordnet plan for kommunal krisehåndtering Vedtatt av Inderøy kommunestyre 12/ Oppdatert