LEV VEL. Sykehjemsrommene er utadvendte med gode lys og utsynsforhold.

Transkript

1 LEV VEL Forslaget har sykehjem over tre plan med underetasje i sør. Omsorgsboliger over to plan ligger en etasje ned mot nord og vannet. Det har en klar og oversiktlig situasjonsplan. Men gangatkomst fra hovedparkering bør få en klarere forbindelse til omsorgsboligene. Tomta utnyttes godt utenfor flomsonen. Gode uterom som gir ulike muligheter, skjermingsgrad og aktiviteter. Løsningen åpner for sambruk og kontakt med bygdas befolkning og kan bli et nytt attraktivt sted for bygda. Krysset er flyttet og det er vist en klar hovedinngang til sykehjemmet, orientert mot Gran sentrum og der de fleste besøkende kommer fra, nedre plan med inngang fra hovedparkering på vestsiden. Varemottak kommer tett på nedre inngang og kantinens uteområde, den blokkerer forbindelsen til omsorgsboligene. Det er kun vist EL-bilparkering mangler HC-P! Bør få mer besøksparkering. Adkomstvei ned til varemottak og mulig kjøring til omsorgsboliger er kombinert med kjøreadkomst og fortau videre til de bevarte byggene på tangen. Den virker overdimensjonert og bør trekkes vekk fra fasaden til omsorgsboligene, her vil det bli mye innsyn på bakkeplanet. Grepet er klart og ryddig, men bør bearbeides. Konkurransens mest effektive og minste kjøreareal. Sykehjemmet har en fin orientert inngang med Dagsenter og Intermediær (ikke angitt) i plan 1, her det åpent ned til nedre inngang og kantineområdet i underetasje. Kantinen er med på å styrke det sosiale møtestedet, men plassereringen nede mot nord uten særlig sol på utearealet er juryen usikker på hvor attraktiv vil være i praksis. Det er vist kun en skjermvegg mot varemottaket. Frokostterrassen ved inngangen burde bli styrket med mulighet for servering og bedre kontakt mot Jarenvannet. T-formet sykehjem med sentral kjerne. Effektiv plan med mulighet for å dele opp i grupper. Sentrale driftsfunksjoner og like løsninger gjør det rasjonelt og effektivt i drift. To korridorsystem fleksibelt. Sykehjemsrommene er utadvendte med gode lys og utsynsforhold. Dårlig vertikal forbindelse, det burde være to heiser i Sykehjemmet. Litt uklart hvordan trapper er tenkt, de er delvis glemt å tegne på planene, slik at de har til dels fått andre funksjoner. Hovedtrappen må gå helt opp som alternativ til heis, den er vist på snittet, men ikke i plan 2 og 3. Den må også kunne fungere som rømningsvei, usikkert om det gjør det uten større inngrep. Omsorgsboligene er fint orientert ut mot landskapet og har gode dagslysforhold. Beboerommene er relativt små og mindre enn i romprogrammet. De har ikke balkonger som er i de fleste andre forslagene. Dette kan gjøre at beboerne bruker møteplassen ute. Positivt med ringløype og mulig 8- talls løype innvendig i plan 2. Lange avstander i ca 60m til heis i plan 2. og ca 30m til rømningsvei. Plan 1 i Omsorg er brutt med utvendige gjennomganger som er positivt for en åpen løsning, men tungvint med mye ytterdører. Omsorgsboligene sine fellesrom mot gårdsrom er et sosialt og fint grep, men det nordre burde speilvendes slik at hovedinngangen kommer mot fellesarealene og ikke rett foran to boliger. Desentralisert løsning med avanserte styringssystemer, ikke vist hvor teknisk rom er tenkt. Kun et lite teknisk rom i underetasjen. Skal det være tekniske takoppbygg på sykehjemmet og på omsorgsboligene? Det ser ut som det er nødvendig, men ikke vist i forslaget. Grønne tak, med enger. Lavemitterende materialer. Utstrakt buk av tre i tak skillevegger og dekker.

2 Realistisk løsning med tre og andre konstruksjoner. Lavkarbonbetong mot terreng. BREEAM er vurdert, det er angitt unødig mye isolasjon. Varmepumpe er tenkt, kravet om konsesjon for fjernvarme er ikke omtalt. Utvidelse er vist og det er mulig å bygge 15 boliger på takterrasse 3 et. S-hjem. Bygge på en etasje på Omsorgsboligene med 30 rom er vist men anses ikke som særlig realistisk av juryen. Byggetrinn 2 avtrykk er tenkt som kan slutte gårdsrom i sørvest til S-hjem. Dette kan gi 60 plasser eller 8000m2 andre funksjoner. Forlaget er vakkert framstilt og fasadene viser interessant bruk avtre og fine variasjoner. Planene er klart og ryddig vist, men har noen mangler med visning av trapper. SILUAS Utkast tatt konkurranse grunnlag på alvor og laget hovedinngangen mot vest. Bebyggelse komprimeres på bekostningen av optimaliseringen for uteoppholdsarealene. Blokkerer nesten kontakten til tangen fra Gran sentrum. Videre etableres en ekstra kjørerute i sørvest som betjener drift og Omsorgsboligen inngang i plan 1. Dette er en klar strategi iht. flom. Sikringsutkjøring vil i praksis bli my brukt. Generelt blir det brukt mye areal til trafikk. Utkastet har plassert sykehjemmet i et 4.etasjer høyt volumen i nord med Dagsenter og Intermediæravdeling. Omsorgsboliger er plassert mot sør i et tre etasje høyt volumen. Juryen er ikke overbevist om den disponeringen, men det kan gi kontakt med naboboliger i øst. En gangforbindelse i nord øst er den eneste fotgjenger tilkomst fra Gran sentrum. T-formet sykehjem med sentral kjerne. Sykehjemmet er samlet rund et logisk driftskjerneareal. Selve avdelinger er organisert i fire grupper a 10 beboer pluss en avdeling med 5 plasser. Plasseringen av oppholdsareal mot hverandre kan være mindre drifts effektiv. Derimot er det korte vei til fellesfunksjoner for beboere og ansatte men delvis lite driftseffektive plassering av enkelte bifunksjoner. Omsorgsboliger i sør ser nesten ikke vannet. Derimot er plasseringen og utarbeidelse av sansehagen i tredje etasje i tilknytningen av sykehuset flott men virke relativt kostbart. Resepsjon i vestibyle er rimelig separat fra det andre funksjonene. Omsorgsboligen er organisert langs en korridor løsning i direkte forlengelse av sykehjemmets T- utforming. Dette genere mye gjennomgangs trafikk i ganske så uoversiktlige korridorløsninger. Det finnes per funksjon en heis pluss en heis posisjonert mellom omsorg og sykehjemmet. To rømningstrapper er plassert i fasadene mot sør. Økonomigård er organisert med fordeling direkte til mange funksjoner, dette er plass krevende. Mye areal som skal brøytes. At vaskeri er plassert under omsorgsboliger dette gir lengre transportlinjer for sykehjemmets drift, som har hovedtyngden av skittentøy, søppel etc.. Videre er alle tunge driftsfunksjoner plassert langs sammen korridorløsningen som oppover i etasjen. Bygningen virker velegnet til bruk av massivtre i konstruksjon og synlig i huset. Fundamenteringen i lavkarbonbetong mot terreng viker logisk iht. ønsket miljøsertifisering.

3 Energikonseptet virker godt gjennomtenkt med bland annet bruk av CO2varmepumpe med bergvarme/sjøvann og solcelleanlegg på fasade. Kapitel om belysningen og ITB koordinator viser til en høy kompetanse på området. Utkastet påpeker at kommunal vannledning DN ø150pe i fellesgrøft med pumpeledning er i konflikt tomten og må legges om. Utvidelses muligheter i sør virker logisk plassert i tanke med det interne trafikkmønster og et sykehjem, omsorgsbolig i drift. Derimot ansees en direkte tilknytting via en klimatisert gangbro forbindelse mer tungvint å få integrert i planen. SAGAHJEMMET Forslaget underdeler omsorgsbygg og sykehjemsfunksjoner i 2 separate bygninger. Bygninger er to og tre etasjes høye, som gir gode lysforhold gjennom dagen tilbake til friluftsområdet på Sagatangen. Bygningene kan grunnet sin stjerne planløsning oppfattes som ganske dominerende i landskapet, selv om det forskjellige armene strekker seg forskjellig langt ut. Det i seg selv kunne understrekker et institusjonspreg. Plasseringen for et fremtidig Sykehuset Innlandet virker bra, men formen er teoretisk og avslører at det er vanskelig å bygge til en så sluttet og avrundet form. Utvidelse mulighetene utenfor dette ansees litt vanskelig i driftsfasen. Vareleveringen bli veldig synlig for den myke trafikken langs vei og sti til friluftsområde. Selve underjordiske transport kulvert for vare distribusjon til omsorgsboligdelen oppleves som nødvendig, men er kun for drift og lange avstander for transport vil gi en ensidig binding i driften. For førstegangs besøkende kan det være litt vanskelig å orientere seg i utomhus arealet, om en ikke kommer fra parkeringsplassen i vest. Plasseringen av kantinen mot øst i plan 01 ved siden av dagsenteret gir gode utsikter, synergier effekter og er bra plassert for bruk av allmenheten på vei til Sagatangen. Arkitekturen signalisere en ro og trygghet, spesielt med de om natten opplyste to etasje høye «vinterhagene» på enden av gangen, dette gir en ekstra synlighet og er et spennende grep. Stjerneplanløsningen bære på utfordringer iht. at avstander internt til dels er svært store mellom ytterpunktene. Korridorarmene oppleves som veldig like, det kan være utfordrende for orienteringsevnen hos brukerne. Formen kan gi uheldig innsyn mellom fløyene, videre gir de indre hjørnene utfordringer mht. brannkrav, dagslys og planløsninger spesielt i sykehjemmets kjerne. Maksimal korridorlengden i omsorgsdelen på nesten 40m kan gir utfordringer mhp. blant annet dagslys. Omsorgsboligdelen har et mer romslig åpen planløsningen i kjernene som lar seg lettere integrere i stjerneformen. Vaktroms plassering i senter virker svært bemanningseffektivt. Vaktrom i sykehjemmet har ikke dagslys, selve kjerne har kun lys fra overlys i den felles trappen. Det enkelte sykehjems rommer (med egen vinterhage) og beboerrom (med egen balkong) er bra utarbeidet med gode beboerkvaliteter. Når det gjelder orienteringen iht. solen så sliter mange eldre når det blir for varmt og det blir mye direkte sollys, så dette er ikke nødvendigvis et pluss at rommene ikke er orientert mot nord, men at det finnes ulike rom/lysforhold kan være bra. Bygningsvolumens indre strukturer og fasader er godt egnet for bruk av massivtre elementer og synlig trevirke, som vist i illustrasjoner.

4 SAGAPARKEN Forslaget underdeler omsorgsboliger og sykehjemsplasser i to volumer, ett volum med fem og ett med fire etasjer som er forbundet per etasje med en glassbro. Dette gir et kompakt, kubisk men noe høyt bygningsvolum, med relativt lite andel ytterflate per gulvflate. Dette grep er effektivt mhp. drift med korte avstander og lav energibruk, men har også en viss fare for institusjonspreg. Bidraget har svært lite fotavtrykk på tomten på Sagatangen. Bebyggelse gir en bra avstand til strandsonen. Som resultere i gode og store friarealer, som er lett tilgjengelig for allmenheten. Bebyggelse er meget fleksibel i forhold til både utvidelse og med hensyn til sammenkobling av fremtidige utviklinger på tomten, som for eksempel for et fremtidig Sykehuset Innlandet etc., som lett kan kobles til byggets infrastruktur i driftsfasen. Adkomst fra parkeringsplassen i vest, via ny bro over Vigga, forbi kjøkken og kantinen mot resepsjonsområdet til det sentrale område i bebyggelsen, er klart og lett lesbart. Dagsenter sitt plassering i plan 1 virker logisk. En sykehjemsavdeling med kun fem beboere i plan 01 virker derimot krevende for driften. Vareleveringen og småhusbeboere øst for tomten bruker samme adkomstvei. Økonomigård bli eksponert fra fotgjenger sti mot tangen, selv om den ligger nedgravet, skjermet i terrenget. Varemottakskoblingen og plassering er uheldig bak resepsjonsområdet. Vanskelig tilkomst til heis. Pluss at det er uheldig at det er ingen direkte adkomst til resepsjonsområdet fra øst for fotgjenger. To funksjoner (omsorg/ sykehjem) - to fløy, som er forbundet med en glassgang. Denne forbindelse vil gir stor mulighet for en effektiv drift. Vaktroms plassering er sentralt ved heis og trapp i omsorgsbolig fløyene eller mellom avdelinger i sykehjemmet. Samlokaliserte spisestuer/dagligstue i sykehjemmet, felles spisestue og stue i omsorgsdelen med store balkonger gir gode utsikts muligheter og virker svært bemanningseffektivt i driftsfasen. Boligrommene, både i sykehjemmet og omsorgsdelen, er bra utarbeidet og har gode bokvaliteter. Forslaget har en klar strategi for bruk av tre i som kledningsmaterialet royalimpregnert og som massivtre i konstruksjon. Utforming av fasadene virker estetisk langvarig, er harmonisk og utstråler en følelse av trygghet. Hele forslaget lider av at det ikke er klart om det er sykehjem eller omsorgsboliger. Den kompakte løsningen med to høye bygg utfordrer maks begrensning på 3,5 etasjer i kommunedelplanen. Det lille fotavtrykket gir samtidig den største mulighet for større utbygging i framtiden. TRE TUN Forfatteren søker i sitt forslag å skape et hjem for beboerne «med mennesket i fokus samtidig som det er lagt vekt på omsorgsfaglige føringer». Sykehjemmet er plassert mot sør i to-tre etasjer pluss en sokkeletasje. Omsorgsboligene ligger som to to etasjes rekker i nord med god kontakt til Jarenvannet. Forslaget har en klar og ryddig situasjonsplan som følger konkurranseforutsetningene. Sykehjemmet har en klar hovedinngang i sørøst med en ryddig trafikkløsning. Men adkomsten til sykehjemmet fra Gran må omarbeides slik at

5 krysset flyttes noe mot vest i hht kommunale og veitekniske krav. Det er fullt mulig å justere forslaget slik at dette blir en sikker og klar adkomst med en god forbindelse for allmennheten også ned til tangen. Atkomsten til Omsorgsboligene er tenkt med en ny kjørbar bro over Vigga med hovedparkering i vest som angitt i programmet. Besøksparkeringen til disse er tenkt i sør, men vil også kunne være naturlig å bruke parkeringen i vest. Konkurranseforslaget har et klart og effektivt kjøreareal med en robust løsning i forhold til drift og flom. Vareleveringen er uheldig sammen med hovedatkomsten til Omsorgsboligene og personal/nedre inngang til Sykehjemmet og kunne med fordel vært skjermet bedre og bearbeidet. Det er fare for rygging i gangsoner i en noe trang situasjon. Sykehjemmet har en overbevisende hovedatkomst med sentral plassering av kantine mot et indre gårdsrom med sansehage. Dagsenteret er like ved og Intermediæravdelingen er lett tilgjengelig og har glede av disse funksjonen på samme plan. Sykehjemmet er organisert med sirkulære bevegelser rundt gårdsrommet med sansehage. Alle beboerrommene har kontakt ut med fin utsikt og gode lysforhold. Personalfunksjoner og fellesarealer er fint orientert mot sentralrommet. Fleksibel fordeling i naturlige bo grupper i sykehjem med gode oppholdsrom som gir mulighet for differensiering. Funksjonene er godt plassert for effektiv drift. Vertikal kommunikasjon er organisert med to hovedtrapperom med heis diagonalt i bygget, det gir optimale avstander for boligetasjene. Trapperommene er vist med utstrakt bruk av glass, det virker unødig og gir klimautfordringer, men det er også viktig at man henter inn lys til disse arealene. Omsorgsboligene er klart organisert med en midtkorridor og boliger på begge sider, avbrutt av sentrale fellesrom og personalrom. Dette gir kort avstand fra hver enkelt bolig til møtesteder, og klare grupperinger som kan gi fleksibilitet og robusthet i drift. Mot øst er det vist en attraktiv terrasse som gir god kontakt til Jarenvannet og kan fungere som et sosialt møtested som inviterer bygdas befolkning til en stopp for en kopp kaffe og samvær med beboere. Det er vist en åpen broløsning mellom sykehjem og omsorgsdel som forlengelse av terrassen. Denne burde etter juryens mening, klimatiseres tilsvarende vist bro i nord og få en direkte kontakt og «tøffelgang» fra driftssiden i sykehjemmet. Slik at man kan droppe den antydete kuvertløsningen, den er ikke juryen overbevist om vil funger særlig godt til drift og vil være teknisk utfordrende og kostbar. Kjellerplan virker lite gjennomarbeidet med de lange øde kulvertene og bør forenkles slik at man kan unngå så mye dødt areal. Hovedkjøkkenet har dårlig forbindelse til heis og det bør vurderes en egen heis ned i kjeller, slik at mat og avfall kan håndteres uten å gå gjennom publikumsområder. Boligplanene er ikke helt optimale, for sykehjemmet ser det ut som det er enkelt å snu dør til badet, slik at kontakten mellom seng og toalett kan oppnås. Dette er vist i omsorgsdelen. Der er det vist en løsning med vegg i enden av sengen, («Lailaløsning») det binder opp mulighetene og fleksibiliteten for en pleiesituasjon. Det ser ut som veggen er nødvendig pga spennlengde for massivtredekke, dette må bearbeides for en mer robust løsning.

6 Forslaget har konkurransens mest oppbrutte løsning og det som best tilpasser seg bygningsmiljøet på Gran. Bygningsvolumene er lavmelt og har lite institusjonspreg, trapping ned mot nord er tilsvarende som andre konkurranseforslag. Men her gir saltakene mulighet for å legge inn desentraliserte tekniske rom for kortest mulige føringsveier i omsorgsboligene. De oppbrutte takflatene gir lys og solinnfall i tunene, men er teknisk utfordrende med grater hvor snø og is samler seg. Det er vist en utvidelse av de etterspurte 5 sykehjemsplassene i 3 etasje. Utvidelse på takterrassen vil kunne gi de 5 rommene en større avdeling som er gunstig driftsmessig. Gode lysforhold i fellesrom gir naturlig døgnrytme og naturlig miljø både for beboere og ansatte. Utkastet viser en gjennomført bruk av tre med bærende massivtre skillevegger og dekker og har som eneste utkast illustrert detaljoppbygning og konstruksjonsprinsipper. Det er angitt malmfuru kledning, selv takflater er kledd med tre. Sokkeletasjen tenkes støpt i betong og er vist kledd med stein Klima og miljø samt teknikk er det gjort grundig rede for. Forslagsstiller viser god kunnskap om dette og om BREEAM. De mener at Excellent kan oppnås hvis byggherren ønsker slike ambisjoner. Very Good oppnås med god margin, viser deres preanalyse. Konkurranseforslaget er vakkert og pedagogisk framstilt, med klare illustrasjoner og er grundig dokumentert.