Møteinnkalling for Formannskapet

Transkript

1 Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Formannskapet Møtedato: Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 14:30 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melda frå så snart råd er, tlf , slik at varamedlem kan bli kalla inn. Stad Sauland, Olav Tho ordførar Sakliste Sak nr. Saktittel 015/10 GODKJENNING AV MØTEBOK 016/10 MØTEPLAN HAUSTEN /10 BUDSJETTJUSTERING /10 RETNINGSLINER FOR TILDELING AV STARTLÅN 019/10 REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING - HJARTDAL KOMMUNE 020/10 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR HJARTDAL KOMMUNE

2 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /10 IL Saksansvarleg: Ingebjørg Landsverk Arkiv: K1-033 Arkivnr.: 10/524 GODKJENNING AV MØTEBOK RÅDMANNEN TILRÅR Møteboka blir godkjent slik ho ligg føre.

3 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /10 RE Saksansvarleg: Rune Engehult Arkiv: K1-062 Arkivnr.: 10/513 MØTEPLAN HAUSTEN 2010 Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 2 N rådmannen MØTEPLAN HAUSTEN 2010 Vedlagde dokument: Dokument nr. 1 Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Kommuneloven 32. Saksgang: Formannskapet tilrår. Kommunestyret vedtek. Bakgrunn for saka: I kommunelova 32 heiter det Møte i folkevalgte organer skal holdes på de tidspunkter som er vedtatt av organet sjølv, kommunestyret ( ), og elles når organets leder finner det påkrevet eller minst 1/3 av medlemmene krever det. Det skal no vedtakast møteplan for hausten Vurdering: Møteplanen kan enten vedtakast av kvart einskild utval eller av kommunestyret.

4 Fordelen med at utvala sjølv fastsett møteplanen er at det kan takast omsyn til særskilte ønskje til dei faste medlemmene i utvalet. Ulempa med at kvart einskild utval fastsett sin møteplan er at det er vanskeleg å få til ein smidig og effektiv handsaming av dei politiske sakene. Ordninga med varamedlemmer skal sikre at utvalet er vedtaksfør sjølv om faste medlemmer har forfall. Rådmannen tilrår derfor at kommunestyret fastsett møteplanen for alle dei politiske utvala samla. For å få ein effektiv saksgang blir det foreslått å endre møtedag for formannskapet frå torsdag til måndag (hovudregel). Det gjer at kommunestyret kan haldast veka etter formannskapet. Møteplanen legg i tilegg opp til at møta i utvala leggjast til same veker veka før formannskapet. Når saka skal gå frå utval via formannskap til kommunestyre vil utvalets tilråding bli lagt fram direkte for formannskapet i møtet. I og med at alle utvalsmøte er foreslått lagt til same veke, og nokre er medlem/varamedlem i fleire utval blir det foreslått å endre møtedag for utval for kultur og oppvekst frå tysdag til måndag. RÅDMANNEN TILRÅR: Kommunestyret vedtek forslag til møteplan for hausten 2010 slik ho ligg føre.

5 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /10 RE Saksansvarleg: Rune Engehult Arkiv: K1-153 Arkivnr.: 10/446 BUDSJETTJUSTERING 2010 Dokument i saka: 1. Økonomiplan m/årsbudsjett 2010 Vedlegg: Notat budsjettjustering våren 2010, datert Saksgang: Formannskapet tilrår. Kommunestyret vedtek. Bakgrunn for saka: Kommunestyret vedtok i desember 2009 økonomiplan m/ årsbudsjett Her ble rammeområda sine netto driftsbudsjett vedtekne. Rådmannen la i mai 2010 fram rekneskapsrapport pr for kommunestyret. Rekneskapsrapporten viste eit forventa avvik på kr ,- på årsbasis. Rådmannen signaliserte i saka at han ville komme attende med ei budsjettjustering. I løpet av april og mai har den økonomiske situasjonen både blitt klarare og forverra. Vi har komen lenger ut i året slik at det er lettare å sjå korleis den økonomiske situasjonen utviklar seg. Tala viser no eit netto avvik på kr ,- på årsbasis. Bruttotala er vesentleg høgare, men i pleie- og omsorgssektoren har ein også mindreforbruk som gjer at sektoren kjem ut i balanse. Kommunestyret blir no framlagt ei budsjettjustering for å finne inndekning for avviket. Vurdering: Rådmannen finn grunn til uro over den økonomiske utviklinga i kommunen. Over tid har det økonomiske handlingsrommet blitt mindre og mindre. Rekneskapen for 2009 vil bli gjort opp i null ved bruk av momskompensasjon på investeringer i driftsrekneskapen.

6 Budsjettet for 2010 blei vedtatt med ei forventning om å oppretthalde drifta av skular og barnehager samstundes som driftsramma til kultur- og oppvekstsektoren blei redusert med kr ,-. Ein kritisk gjennomgang av drifta har resultert i ei innsparing på kr ,-. Ytterlegare kutt er ikkje mogeleg utan at det får vesentlege konsekvensar for det pedagogiske tilbodet eller gjennom strukturendringar. Budsjettet for 2010 blei vedtatt med ei svært optimistisk inntektsforventning knytt til plan og byggesak. Ut frå historiske tal og det vi i dag har oversikt over av innkomne saker er inntektsbudsjettet heilt urealistisk. På den positive sida ser vi at skatteinngangen hittil i år ligg på same høge nivå som i Rådmannen finn derfor grunn til å auke forvente skatteinngang. Rådmannen meiner det må gjerast strukturelle tiltak for å finne permanente utgiftsreduksjonar. Samstundes har kommunestyret gitt klare styringssignal om at strukturen ikkje skal endrast i Rådmannen tek dette til etterretning. Det fins ikkje-lovpålagde oppgåver som kan kuttast. Mange av dei ikkje-lovpålagde oppgåvene er av førebyggjande karakter. Ein reduksjon i disse tilboda vil kunne gje auka og monaleg større utgifter i andre deler av budsjettet. Andre ikkje-lovpålagde oppgåver har stor verdi for innbyggjarane sin trivsel. Ein reduksjon i disse tilboda vil kunne gje auka fråflytting eller redusert tilflytting. Rådmannen fremmer derfor ikkje forslag om reduksjonar/opphøyr av ikkjelovpålagde oppgåver no. Rådmannen sit da att med to tiltak som vil rette opp balansen i budsjettet i 2010, men som på ingen måte forenklar handsaminga av økonomiplan m/årsbudsjett Det eine tiltaket går ut på å redusere avsetninga frå konsesjonskraftsalget til næringsfondet. Den reduserte avsetninga tas i staden inn i drifta. Konsekvensen av dette er mindre rom i næringsarbeidet i åra som kjem. Dette er uheldig når kommunestyret samstundes skal vedta ny strategisk næringsplan. Det andre tiltaket går ut på å fjerne eit forventa rekneskapsmessig overskot. Dette er og uheldig da det gjer at vi ikkje får høve til å byggje opp reserver for framtida. Rådmannen viser for øvrig til vedlagte kommentarar til budsjettskjema 1A og 1B. RÅDMANNEN TILRÅR: Kommunestyret vedtek følgjande endring av årsbudsjett 2010: 1. Driftsbudsjett skjema 1A Tall i heile 1000 Årsbudsjett Regulert budsjett Endring Skatt på inntekt/f Rammetilskot Eigedomsskatt Andre direkte eller ind. skattar Andre generelle

7 statstilskot Premieavvik Konsesjonskraft Inv.komp. 6-år Mva. komp. Inv Andre ovf Sum frie innt Renteinntekter Utbytte Avdrag på lån Renter lån Netto finans Til bundne avs Bruk ubundne avsetningar Bruk bundne avs. Netto avsetn Overført til inv.r. Til fordeling drift Overført frå drift Over/underskot Driftsbudsjett rammeområda skjema 1B Område Årsbudsjett Regulert Endring budsjett 1.0 Politisk Sentraladm Kultur/oppv. 1.3 Pleie/oms Næring/utv Kyrkje/a.tr.s. 1.6 Drift og utb Sum fordelt

8 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /10 HG Saksansvarleg: Helge Granlund Arkiv: K1-252 Arkivnr.: 09/1179 RETNINGSLINER FOR TILDELING AV STARTLÅN Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I Husbanken SØKNAD OM STARTLÅN OG BOLIGTILSKUDD FOR U Husbanken SØKNAD OM VIDAREUTLÅNSMIDLAR/BUSTADTILSKOT FOR VIDARETILDELING TIL ENKELTPERSONAR 3 I Husbanken LØYVING AV STARTLÅN FOR VIDARE TILDELING KR LÅNEAVTALE Vedlagde dokument: Forslag til lokale retningsliner for tildeling av startlån i Hjartdal kommune Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Forskrift om startlån Husbankens retningsliner for tildeling av startlån Saksgang: Formannskapet tilrår Kommunestyret vedtek Bakgrunn for saka: I kommunestyremøtesak 015/10 vedtok Hjartdal kommune å ta opp eit startlån i Husbanken på kr. 1 mill for vidare tildeling. Vilkåra for lånet er flytande rente med 5 års avdragsfrihet og deretter 20 års nedbetaling, til saman ei løpetid på 25 år. I vedtaket blei det føresett at det innan skulle bli utarbeida eigne kommunale retningsliner for tildeling av startlån. I forskrift om startlån frå Den Norske Stats Husbank går det fram at kommunen sitt eige regleverk må verre innanfor retningslinene gitt av Husbankens hovedstyre.

9 Vurdering: Som vedlegg til saka ligg forslag til kommunale retningsliner for tildeling av startlån. Disse er igjen forankra i Husbanken sine retningsliner. RÅDMANNEN TILRÅR: Kommunestyret vedtek forslaget til retningsliner for tildeling av startlån

10 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Formannskapet /10 HG Saksansvarleg: Helge Granlund Arkiv: K1-200 Arkivnr.: 10/471 REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING - HJARTDAL KOMMUNE Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I Fylkesmannen i Telemark OPPFØLGING - NY FORSKRIFT OM FINANSFORVALTNING Vedlagde dokument: Forslag til reglement for finansforvaltning i Hjartdal kommune Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. September 1992, 52 Forskrift om kommuners og fylkeskommuners sin finansforvaltning fastsatt av KRD, 9. Juni 2009 Saksgang: Formannskapet tilrår Kommunestyret vedtek Bakgrunn for saka: I kjølvatnet av Terra-skandala har KRD gjennom forskrift pålagt alle kommunar og fylkeskommunar å utarbeide eige reglement for finansforvaltninga. Reglementet skal trå i kraft frå og med I tillegg skal det vedtakast minst ein gong i kvar kommunestyreperiode. Forskrifta pålegg og at rådmann innhentar ekstern vurdering av kommunen sitt reglement. Vurdering: Hjartdal kommune har i alle år vore konservativ i si plassering av kommunale innskotsmidlar. Med dette meinast at midla har vore plassert trygt og med liten grad av rente- og likviditetsrisiko. Etter rådmann sitt syn bør dette fortsette. For å sikre ei mest mogeleg forutsigbar og stabil tenesteyting er rådmann derfor av den meining at dette må reflekterast i kommunen sine retningsliner for finansforvaltninga.

11 Når det gjeld låneopptak har kommunen halde seg til Kommunalbanken og Husbanken. Sentralt når det gjeld avgrensing av risiko knytt til låneopptak, er å unngå for store refinansieringsbehov innafor korte tidsrom. Dette bør retningslinene og sikre. Handtering av renterisiko må ivaretakast av kjørereglane for rentebinding i reglementet. Etter rådmann sitt syn blir dei ulike risikoelementa teke godt vare på i utkastet til finansreglement. Rådmann har og engasjert Telemark Kommunerevisjon IKS til å komme med ei uavhengig vurdering av kommunen sitt utkast til reglement. Denne forventast å ligge føre innan kommunestyrehandsaminga. RÅDMANNEN TILRÅR: Kommunestyret vedtek vedlagte utkast til reglement for finansforvaltninga i Hjartdal kommune

12 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Utval for næring og teknikk /10 BR Formannskapet /10 BR Saksansvarleg: Bjørn Rugaas Arkiv: K2-U00 Arkivnr.: 10/224 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR HJARTDAL KOMMUNE Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I Næringsteamet v/bjørn Rugaas STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR HJARTDAL KOMMUNE I Styret i Sauland Bygdekraft SA STRATEGISK NÆRINGSPLAN - NÆRINGSUTVIKLING I HJARTDAL KOMMUNE 3 I Kulturlandskapsgrup UTTALE I HØVE TIL NÆRINGSPLAN pa v/olav S. Nordbø 4 I Sauland Bygdelag v/jan Erik Innvær HØRINGSUTTALE - STRATGISK NÆRINGSPLAN 5 I Næringslaget Tuddal Utvikling HØRINGSUTTALE STRATEGISK NÆRINGSPLAN 6 U Mottakere jfr. liste LISTE OVER MOTTAKERE AV NÆRINGSPLAN I TUDDAL,SAULAND OG HJARTDAL 7 I Hjartdal Produsentlag UTTALE TIL NY STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR HJARTDAL 9 I xxx GÅR UT Vedlagde dokument: Dokument nr. 1

13 Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Kommunelova Saksgang: Formannskapet tilrår i møte Utval for Næring og teknikk tilrår i møte Kommunestyret vedtek i møte Bakgrunn for saka: Kommunen har utarbeidd Strategisk Næringsplan SNP og Handlingsplan Denne leggjast no fram til politisk handsaming. Plandokumentet er utarbeidd av ei administrativt samansett arbeidsgruppe. Del 1, den langsiktige, generelle delen, har vore drøfta i opne møter i alle tre bygdene vinteren Del 2, Handlingsplandelen for er utarbeidd på grunnlag av innspel frå desse møta, og etter innspel i høyringsrunden. Vurdering: SNP-Prosessen Næringsteamet hadde møte , der vi gjekk gjennom innspel til framlegg til SNP. Det var sett frist for høyringsrunden til Innkomne kommentarar og innspel: - Hanfoss Kraftverk BA v. Olav T. Mosebø - Sauland Bygdekraft SA v. Olav T. Mosebø (leiar) - Næringslaget Tuddal Utvikling v.torunn Hovde Kaasa - Sauland Bygdelag v. Jan Erik Innvær - Hjartdal Produsentlag v. Per Bjerke - Kulturlandskapsgruppa v. Olav S. Nordbø I tillegg har det vore arrangert opne bygdemøter i Tuddal, Sauland og Hjartdal i januar/februar 2010, der den generelle delen av SNP har vore formidla, samt at det vart invitert til innspel til handlingsplandelen i desse møta. Bygdemøta hadde i alle tre bygdene mellom tjue og tretti oppmøtte. Det er også gjennomført eige møte med Hjartdal Bonde- og Småbrukarlag. Næringsteamet vil på grunnlag av dette oppfatte prosessen rundt arbeidet med SNP som open og demokratisk. I vårt framlegg legg vi i tillegg opp til at handlingsplanen skal ha ein årleg rullering. På denne måten meiner vi plandokumentet skal kunne vere eit fleksibelt og oppdatert verktøy som hjelper oss å styre kommunen sitt arbeid på dette viktige området. Innspela til SNP, vidare handsaming: Nokre av innspela er lagt inn i plandokumentet etter høyringsrunden,og står fram til vedtaksdato i kursiv i planen. Generelt har næringsteamet gjennom høyringsrunden inntrykk av at plandokumentet har fått ein form og eit innhald som fell i smak hos dei som har meldt attende. Samstundes peikar dei fleste på at SNP-framlegget ikkje nemner kraftproduksjon og eventuell utbygging. Fordi ein er inne i ein forhandlingsprosess i samband med kraftutbygging, vil vi gjere framlegg om eit nytt avsnitt i den generelle delen med følgjande tekst: Vasskraft er ein viktig lokal ressurs; mellom anna er det vasskrafta som er grunnlaget for at kommunen har eit næringsfond. Det er viktig at ein i kraftproduksjonen syter for at verdiskapinga i størst mogeleg grad skjer lokalt. Kommunen vil stille seg positiv til etablering av mikro- og småkraftverk.

14 Når det gjeld synspunkt frå Sauland Bygdekraft, Hanfos Kraftverk og andre om val av utbyggingsprofil og andre spørsmål som gjeld m.a. handsaming av konsesjonssøknader ønskjer ikkje planen å ta stilling til dette. Spørsmål vedrørande reguleringsplanar ved mikro- og småkraftverk må avklarast i avdeling for Næring og Utvikling. Kulturlandskapsgruppa i Hjartdal ønskjer meir markert fokus på landbruk generelt og kulturlandskapet særskild, og nemner to konkrete punkt; kulturlandskap som eige punkt under delmål 4 og Kulturlandskapssenteret som ressursinstans. Dei to siste punkta er teke til følgje, og er lagt inn i planen. Sauland Bygdelag trekkjer fram utvikling av Sauland som bustad og som kommunesenter, og ønskjer i tillegg at vassdraget i Sauland gjerast meir synleg. Bygdelaget nemner også kraftutbygging som vekstfaktor. Handlingsplanen s. 3 (delmål 2) punkt 2.5. dekkjer etter vår oppfatning dei fyrste punkta på ein tilfredsstillande måte. Når det gjeld kraftutbygging syner vi til tidlegare nemnde kommentar. Hjartdal Produsentlag etterlyser større vekt på situasjonsbeskrivelse/analyse. Vi nemner i plandokumentet at det skal utarbeidast statistikk og faktainformasjon som leggjast ut på kommunen sine heimesider og oppdaterast fortløpande, og syner difor til dette når det gjeld statusbeskrivande informasjon. Produsentlaget gjev uttrykk for at landbruket har fått for liten plass i planen. Næringsteamet meiner vi har handsama landbruket rettvist i høve til andre næringar, men vil alltid vere lydhøre ovanfor innspel. Vi vil difor gjerne spele på lag også med landbruket ved årleg rullering av handlingsplandelen. Næringslaget Tuddal Utvikling har ei rekkje gode og svært konkrete innspel. Ein del av punkta høyrer meir heime i kommuneplanarbeidet, og vil bli kanalisert dit. Andre punkt meiner vi dekkjast gjennom dei formuleringane som allereie ligg i både generell del og i handlingsplanen. Atter andre punkt vil måtte bli ivareteke gjennom Tuddalsprosjektet frå Bygd til Landsby, der kommunen er medspelar. Innleiingsvis peikar Tuddal Utvikling på at det er sentralt at kommunen utviklar ein modell for kommunens næringsarbeid, som gjer at kommunen kan ta det overordna leiarskapet i den strategiske næringsutviklingen i kommunen. Vi er samde i dette, og meiner at dette er eit tema som først bør utgreiast og konkluderast administrativt. Næringsteamet takkar for nyttige og reflekterte innspel, og håper vi gjennom arbeidet med Strategisk Næringsplan kan lukkast med å lage arenaer for skapande samarbeid mellom næringsdrivande, det private næringslivet sine organisasjonar og kommunen. RÅDMANNEN TILRÅR: Planen vert vedteken slik den ligg føre.

15