Møteinnkalling for Utval for kultur og oppvekst

Transkript

1 Hjartdal kommune 3692 Sauland Møteinnkalling for Utval for kultur og oppvekst Møtedato: Møtestad: Biblioteket i Sauland Møtetid: Kl Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melda frå så snart råd er, tlf , slik at varamedlem kan bli kalla inn. Stad Sauland, Håvard Kaasa leiar Sakliste Sak nr. Saktittel 024/11 GODKJENNING AV MØTEBOK 025/11 SØKNAD OM STØTTE TIL BARNE- OG UNGDOMSTEATER 026/11 STATUSRAPPORTERING - FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT, GRUNNSKULEN

2 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Utval for kultur og oppvekst /11 ISO Saksansvarleg: Ingrid Sletta Olsen Arkiv: K1-033 Arkivnr.: 11/1421 GODKJENNING AV MØTEBOK RÅDMANNEN TILRÅR Møteboka blir godkjent slik ho ligg føre.

3 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Utval for kultur og oppvekst /11 BR Saksansvarleg: Bjørn Rugaas Arkiv: K2-C33 Arkivnr.: 11/1195 SØKNAD OM STØTTE TIL BARNE- OG UNGDOMSTEATER Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I Sauland UIngdomslag SØKNAD OM STØTTE TIL BARNE- OG UNGDOMSTEATER Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Ingen Saksgang: Utval for Kultur og Oppvekst vedtek Bakgrunn for saka: Sauland Ungdomslag, Barneteatergruppa, søkjer Hjartdal kommune om kr i tilskot til teateroppsetninga Snehvit og de syv dverger. Prosjektet omfattar 25 medverkande aktørar i alderen år, i ulike roller både på scene og bak kulissene. Budsjettet for oppsetninga er på , og utgjerast i det vesentlege av materiell til kostymer, kulisser og lyd/lysutstyr. Det er søkt om støtte til Hjartdalsbanken og Gjensidigestiftelsen i tillegg til kommunen. Det ligg ikkje føre informasjon om resultatet av dei øvrige søknadene. I budsjettet reknast det med at billettinntekter skal utgjere av inntektene, medan den øvrige finansieringa kjem via ekstern støtte. Vurdering: Det omsøkte tiltaket reknast som godkjend søknadsobjekt, i tillegg til at barne- og ungdomsteaterverksemda i SUL i mange år har vore eit kjærkomment tilskot til aktivitetar for målgruppa og til glede for publikum. Kommunen vil difor stille seg positiv til søknaden. Sidan det omsøkte beløpet vil bli nytta til investering i utstyr og materiell som stort sett er egna til bruk også i framtida, reknast dette som ein god bruk av fellesskapet sine ressursar. RÅDMANNEN TILRÅR: Søknad frå Sauland Ungdomslag om kr i tilskot til Barne- og ungdomsteater imøtekomast frå post

4

5 Hjartdal kommune Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Kommunestyret BR Utval for kultur og oppvekst /11 BR Saksansvarleg: Bjørn Rugaas Arkiv: K2-A20 Arkivnr.: 11/1391 STATUSRAPPORTERING - FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT, GRUNNSKULEN Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I Hjartdal og Gransherad Fovaltningsrevisjonsrapport Saksgang: Utval for kultur og oppvekst tilrår Kommunestyret vedtek Regnskapskontor Ressursbruk og kvalitet i grunnskulen Bakgrunn for saka: Kommunestyret handsama i sak 60/2010 ( ) Forvaltingsrevisjonsrapport Ressursbruk og Kvalitet i grunnskulen, utarbeidd av Telemark Kommune revisjon IKS. Kommunestyret gjorde slikt vedtak: KOM-060/10 VEDTAK: 1. Kommunestyret tek forvaltningsrevisjonsrapporten om ressursbruk og kvalitet i grunnskulen til orientering. 2. Kommunestyret ber rådmannen følgje opp tiltaka i tråd med sine kommentarar til rapporten. 3. Kommunestyret blir framlagd status for arbeidet seinast september Punkt 2 og 3 i vedtaket gav bestilling om oppfølgjing til administrasjonen, og det er rapportering om dette som no ligg føre til politisk handsaming. Dei einskilde punkta er drøfta i møter mellom rådmannen og skuleleiinga på kommune- og skulenivå. Konklusjonen går fram av saksutgreiinga på dei einskilde punkta. Vurdering: Statusrapporteringa tek utgangspunkt i revisjonen sine tilrådingar i rapporten. Revisor sine tilrådingar står i kursiv med rådmannen og skuleadministrasjonen sin kommentar under kvart punkt. o Sjekkliste i høve opplæringslova bør oppdaterast både på innhald og referanse til opplæringslova. Dokumentlista bør oppdaterast og koordinerast med faktisk arbeid som føregår i sektoren både når det gjeld tilpassa opplæring, undervegsvurdering og psykososialt læringsmiljø.

6 Denne sjekklista er etter rådmannen si meining mindre viktig. Etter rådmannen si meining er Årshjul for kvalitetsarbeid eit viktigare dokument å følgje opp i tråd med intensjonane. Administrasjonen ser det som vesentleg å ikkje overbyråkratisere dokumentasjonsarbeidet. Rådmannen sin kommentar understrekar at "Årshjul for kvalitetsarbeid" er eit viktigare dokument å følgje opp, noko administrasjonen elles sluttart seg til. o Skulane bør i større grad skriftleggjere eigen praksis innan tilpassa opplæring og undervegsvurdering. Dette for å bevisstgjere alle undervisningstilsette, og kanskje særleg nytilsette og vikarar. Rådmannen meiner at det ikkje bør vere opp til den einskilde skule å skriftleggjere praksis. Det bør vere eins praksis ved alle skulane. Rådmannen vil følgje opp dette. Det arbeidast med vurdering fram til 2014, og arbeidet vil munne ut i ein felles praksis for kommunen. Jfr. Felles Plan for utviklingsarbeid Over fleire år har det vore arbeidd systematisk for å skape ei fellesplattform for det fagog sosialpedagogiske arbeidet. Dette kjem til uttrykk gjennom at det i stor grad er felles planleggingsdagar, der mykje av premissene for skulane sitt indre liv leggjast. Auka grad av felles verktøy til dømes på IKT-området er også bidrag til slik utvikling. Revisor sin kommentar er uomtvisteleg rett, men samstundes er det eit faktum at endringsprosessar må ta tid. o Skuleeigar bør synleggjere kva haldning ein har til lokale variasjonar innan tilpassa opplæring og undervegsvurdering. Dette punktet må sjåast i samanheng med punktet over, men samstundes er det viktig å vere klar over at det er i det einskilde klasseromet det pedagogiske handverket utøvast. Tilpassa opplæring skal vere individuell i høve til den einskilde eleven, og må difor ha lokal og individuell variasjon, sjølv om overbygningen skal vere eins. Når det gjeld undervegsvurdering arbeidast det som nemnd i punktet over med elevvurdering i inneverande periode, og dette arbeidet vil skape stor grad av felles tilnærming til dette arbeidet. Skuleeigar si haldning er difor at ein skal akseptere varasjonar i praksis, men at dei verktøya som nyttast skal vere felles. o Skuleeigar bør finne ei løysing på utfordringa knytt til lokale ved Sauland skule. Særleg gjeld dette brot på reglane om teieplikt i forvaltningslova når skulen gjennomfører elevsamtaler på gangen.

7 Rådmannen la i sitt forslag til økonomiplan fram forslag til rehabilitering av Sauland skule. Dette blei ikkje prioritert ved den politiske handsaminga av økonomiplanen. I neste økonomiplanperiode blir kommunen sin handlefridom enno mindre. Rådmannen finn ikkje rom for rehabilitering av Sauland skule innafor dei politiske styringssignala som er gjeve i økonomiplanprosessen. o Skuleigar bør nytte tilstandsrapporten til å synleggjere og samkjøre politiske føringar og faglege planar for felles retning innan utviklingsarbeidet i skulesektoren. Rådmannen har satt i gang eit arbeid med å sjå det kommunale plansystemet, målsettingar og styringsinformasjon i ein større og tettare samanheng. Tilstandsrapporten nyttast som grunnlag for drøfting i fagutvalet, vanlegvis i mai månad årleg. o Skuleeigar bør sørgje for at skulane opprettar skulemiljøutval. Rådmannen er einig i dette og vil følgje opp saka. Skulane tek sikte på å opprette skulemiljøutval som utvida SU i løpet av skuleåret o Skuleeigar og skuleleiing bør legge ein strategi for korleis ein kan nå målet om enda færre tilfelle av mobbing i skulen. Rådmannen er einig og vil følgje opp saka. Felles Plan for utviklingsarbeid , under Vurdering og læringsutbytte tek opp arbeid med læringsmiljø som eit satsingsområde. Skulane arbeider også aktivt med anti-mobbekontrakter og interne planar mot mobbing/negativ adferd. Det er også vedteke nytt ordensreglement våren 2011, som har med punkt vedrørande dette. o Skuleeigar bør legge til rette for at dei rektorane som treng det får moglegheit til å gjennomføre skuleleiarutdanning for rektorar. Dette er allereie vareteke. Fire tilsette deltek på skuleleiarutdanning hausten 2010, utdanninga avsluttast våren o Skuleeigar og skulane bør vurdere nytten av å etablere fleire felles rutinar

8 Rådmannen meiner at det så langt som mogeleg skal vere felles rutinar, jamfør kommentar på to av punkta ovafor. Rådmannen vil følgje opp saka. Det arbeidast systematisk med å styrke ei felles plattform, Jfr. Felles Plan for utviklingsarbeid Det er i løpet av 2011 utarbeidd felles ordensreglement og reglement for IKT. Ordensreglementet er vedteke i kommunestyret, og heimlar dei øvrige reglementa. Intensjonen er at dette vil styrke arbeidet med felles rutiner. RÅDMANNEN TILRÅR: Kommunestyret tek planar og framdrift til etterretning.

9