Møteinnkalling for Fondstyret

Transkript

1 3692 Sauland Møteinnkalling for Fondstyret Møtedato: Møtestad: Kommunehuset Møtetid: Kl. 13:00 Utvalsmedlemene blir med dette kalla inn til møtet. Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melda frå så snart råd er, tlf , slik at varamedlem kan bli kalla inn. Stad Sauland, Sven Tore Løkslid ordførar Sakliste Sak nr. Saktittel 027/12 GODKJENNING AV MØTEBOK 028/12 REFERATSAKER 029/12 DELEGASJONSSAK 030/12 FORVALTING AV KOMMUNALE NÆRINGSFOND 031/12 BULYST OG NÆRINGSUTVIKLING - MELLOMFASE

2 Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Fondstyret /12 IL Saksansvarleg: Ingebjørg Landsverk Arkiv: K1-033 Arkivnr.: 12/1224 GODKJENNING AV MØTEBOK RÅDMANNEN TILRÅR Møteboka frå fondstyret blir godkjent slik ho ligg føre.

3 Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Fondstyret /12 IL Saksansvarleg: Ingebjørg Landsverk Arkiv: K1-033 Arkivnr.: 12/1230 REFERATSAKER Nr Dok.ID T Dok.dato Avs./Mott. Tittel 1 12/4996 I økonomisjefen BRUK AV KONSESJONSAVGIFTSFONDET RÅDMANNEN TILRÅR Referatsakene blir teke til etterretning slik dei ligg føre.

4 Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Fondstyret /12 IL Saksansvarleg: Ingebjørg Landsverk Arkiv: K1-033 Arkivnr.: 12/1223 DELEGASJONSSAK FFON-010/ : VANDREKAMPANJE 2012 VEDTAK Utgifter til dekning av kampanjedeltaking som del av Vandreregionen, totalt kr 4.762,50 dekkjast av konsesjonsavgiftsfondet , konto RÅDMANNEN TILRÅR Delegasjonssakene blir teke til etterretning slik dei ligg føre.

5 Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Fondstyret /12 BR Saksansvarleg: Bjørn Rugaas Arkiv: K1-242 Arkivnr.: 12/1157 FORVALTING AV KOMMUNALE NÆRINGSFOND Dokument i saka: 1.Gjeldande vedtekter for bruk av næringsfond, Hjartdal kommune 2. KRD-rundskriv H-1/11 3. Telemark Fylkeskommune, retningsliner for kommunale næringsfond, Fylkesutvalssak 10/11 4. Framlegg til vedtekter, Konsesjonskraftfondet, Konsesjonsavgiftsfondet og Utviklingsfondet Vedlagde dokument: Dokument nr. 4 Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: 1.Gjeldande vedtekter for bruk av næringsfond, Hjartdal kommune 2. KRD-rundskriv H-1/11 3. Telemark Fylkeskommune, retningsliner for kommunale næringsfond, Fylkesutvalssak 10/11 Saksgang: Fondstyret tilrår Kommunestyret vedtek. Bakgrunn for saka: Hjartdal kommune disponerar i dag tre fond: 1. Konsesjonskraftsal Tilvekst 2011: Kr Saldo : Inntekter ved sal av konsesjonskraft reknast som frie inntekter, og kan nyttast som kommunen ønskjer. Midlane avsetjast på fond og forvaltast av fondstyret. Når det gjeld årlege inntekter til dette fondet, kan ein rekne med inntekter i 2012 og 2013 på line med dei siste åra, medan det for komande år er ein forventning om reduksjon i inntektene knytt til forventning om lågare kraftprisar. Det er likevel stor usikkerheit kring dette. 2. Konsesjonsavgiftsfondet Tilvekst 2011: Kr Saldo : Bruk av midlar er underlagt KRD sine standardvedtekter jfr. Rundskriv H-1/11, som stiller krav om at kommunen må ha vedtekter for bruk av midlane. Vedtektene skal godkjennast av fylkesmannen. Hjartdal Kommune sine vedtekter vart sist gong utarbeidd i 2008.

6 3. Regionale utviklingsmidlar Næringsutviklingsfondet Tilvekst 2011: Saldo : Bruk av midlane er underlagt vedtekter i Telemark Fylkeskommune utarbeidd i 2011, og stiller mellom anna krav om årleg kommunal handlingsplan for bruken av midlane. I 2011 vedtok fondstyret å nytte halvparten av midlane til næringshagearbeid, medan den andre halvparten skulle disponerast av styret i tråd med retningslinene Fondsmidlane i fond 1 og 2 er nytta til fleire føremål, tilskot til private næringstiltak og til kommunale investeringsoppgåver. I tillegg nyttar kommunen også fondsmidlar til løpande næringsrelaterte driftsutgifter som lønsutgifter innan næringsarbeid, faste årlege tilskot til t.d. løypekjøring, turistinformasjon, drift av Etablererkontoret Øst-Telemark, mindre marknadsføringstiltak og andre mindre tiltak. Totalt utgjer slike faste utgifter ca årleg, der lønsutgiftene utgjer ca Etter nokon tids arbeid på næringsområdet ser ein behov for å avklare nokre problemstillingar og å lage betre styringssystem for bruken av midlane. Bruken av kommunen sine fondsmidlar har hatt ein klar auke, truleg fordi informasjon til publikum har vore styrka, men også fordi næringslivet i kommunen hatt behov for nyinvesteringar, både for å følgje opp nye krav og for å styrke drifta av sine verksemder. For kommunen sin del har auka aktivitet skapt behov for betre styring med fondsbruken. Målretting med næringsarbeidet er forsøkt løyst gjennom vedteken næringsplan. Denne planen er relativt ny, og peikar på mange viktige tiltaksområde og utfordringar. Derimot er ikkje planen noko godt verktøy når det gjeld prioritering, ei oppgåve som bør kunne takast hand om gjennom økonomiplan/budsjettarbeid. Vurdering: Administrasjonen ønskjer å gjere framlegg om slik organisering av fondsmidlane: Fond 1, Sal av konsesjonskraft: Midlane er som nemd ikkje underlagt særskild styring, og kan nyttast slik kommunen finn det best. I kommunen vil det til einkvar tid vere behov for tilgang på større tilskot og investeringsmidlar til viktige fellesoppgåver som felles utviklingsprosjekt, investeringar knytt til næring, stadsutvikling og busetting og fellestiltak for næringslivet/lokalsamfunnet. Administrasjonen vil på bakgrunn av dette gjere framlegg om at Fond vert øyremerka slike oppgåver etter handsaming og vedtak i fondstyret. Rådmannen meiner det er viktig at bruken av dette fondet blir avgrensa til kommunale infrastrukturtiltak og fellestiltak som kjem heile eller store delar av næringslivet/lokalsamfunnet til gode. Dette vil med andre ord ikkje vere eit fond for tilskot til enkeltbedrifter eller mindre samarbeidstiltak. Når det gjeld kommunale investeringstiltak må det heile tida vurderast om finansieringa skal løysast ved bruk av fondsmidlar eller ved bruk av låneopptak. Ved t.d. kjøp av areal til nærings- eller bustadføremål må salsinntektene bli attendeført til fondet etter kvart som tomtene omsetjast. Den type tiltak som fondet er foreslått brukt til vil nokon gonger koste meir enn den årlege tilveksten. Dersom det blir gjort store løyvingar frå fondet kan det tyde at ein må vente fleire år før det kan løyvast store beløp frå fondet igjen. Rådmannen meiner dette er noko av hensikta med å avsette kraftsalsinntektene til fond. Det utarbeidast vedtekter tilpassa føremålet.

7 Fond 2, Konsesjonsavgiftsfondet: Rådmannen vil gjere framlegg om at fondet blir øyremerkt drift av det kommunale næringsapparatet. Med næringsapparat meiner vi her nærings-, busettings- og utviklingsarbeid, men ikkje tradisjonelt landbrukskontor. Vidare meiner rådmannen at dette fondet bør brukast til drift av fellestiltak for næringslivet. Eksempel på slike driftstiltak er tilskot til løypekjøring, drift av turistinformasjon, drift av etablerarkontor og liknande. Slik ein kjenner forbruket på dei nemnde tiltaka vil det vere rom for å styrke det kommunale nærings- og utviklingsarbeidet (sjå eiga sak), samstundes vil det bli ein mindre tidkrevjande og meir forutsigbar prosess for nemnde aktivitetar. Ulempene er knytt til at heile tilveksten av fondet bindast opp til faste driftsutgifter. Styrkinga av det kommunale nærings- og utviklingsarbeidet utgjer den største kostnaden. Eksisterande vedtekter tilpassast føremålet. Nye vedtekter må formelt godkjennast av fylkesmannen, men ein slik bruk som skissert ovanfor er munnleg avklara med fylkesmannen. Rådmannen meiner ein slik bruk av konsesjonsavgiftsfondet vil møte dei politiske signala som er kome om styrking av det kommunale nærings- og utviklingsarbeidet. Fond 3, Kompensasjonsfondet/Regionale utviklingsmidlar - "Næringsutviklingsfondet": Oppretta i 2011, behaldning Årleg tilvekst er ukjend, men signala frå Telemark Fylkeskommune er at beløpet vil ligge i same storleik som i Fondet er underlagt særskilt regelverk vedteke i Telemark Fylkeskommune (Fylkesutvalssak 10/2011). Hjartdal kommune mottek ikkje kompensasjon for auka arbeidsgjevaravgift, dermed er det ikkje krav om næringslivsrepresentasjon i fondstyret. Kommunestyret kan likevel opprette slikt styre. Rådmannen vil ikkje tilrå dette av omsyn til mogleg habilitetsproblematikk. Dette er i tillegg kommunale midlar som bør bli forvalta av kommunale organ. For dette fondet vil rådmannen gjere framlegg om at midlane nyttast som mindre tilskot til einskildverksemder etter søknad. Dette tyder at fondet nyttast etter same mønster som Konsesjonsavgiftsfondet har vore nytta på fram til idag. Det utarbeidast lokale vedtekter på grunnlag av vedtektene frå Telemark Fylkeskommune. Samla sett vil føreslegne endringar gje positiv gevinst ved at ein oppnår betre oversyn over og kontroll med bruk av fondsmidlar, samstundes med at det vil vere lettare for næringslivet å skaffe seg oversyn over denne delen av verkemiddelapparatet. Om det kan tolkast negativt, vil det også vere færre midlar tilgjengeleg for næringslivet direkte, fordi ein vil binde opp større del av fondsmidlane til driftsoppgåver. Dette vil kome næringslivet til gode gjennom eit styrka kommunalt næringsapparat. Det er også grunn til å peike på at endringa vil kunne innebere ei sterkare prioritering av fellestiltak. RÅDMANNEN TILRÅR: 1. Kommunestyret vedtek vedtekter for konsesjonskraftfondet slik dei ligg føre 2. Kommunestyret vedtek vedtekter for konsesjonsavgiftsfondet slik dei ligg føre 3. Kommunestyret vedtek vedtekter for næringsutviklingsfondet slik dei ligg føre

8 Styre, råd, utval Møtedato Saknummer Sakshandsamar Fondstyret /12 RE Saksansvarleg: Rune Engehult Arkiv: K2-U64 Arkivnr.: 12/1136 BULYST OG NÆRINGSUTVIKLING - MELLOMFASE Dokument i saka: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I Næringslaget Tuddal Utvikling v/oddvar Hagen TUDDAL UTVIKLING - MELLOMFASE PROSJEKTARBEID - KOORDINERING Vedlagde dokument: Dokument nr. 1 Saksgang: Fondsstyret gjer vedtak. Bakgrunn for saka: Hjartdal kommune søkte i mars 2012 om statlege bulystmidlar til prosjektet Landsbyliv i Hjartdal. Dette prosjektet var, etter signal frå formannskapet, ei geografisk utviding og tematisk innsnevring av prosjektet Tuddal frå bygd til landsby. Det nye prosjektet skulle både innehalde ei vidareføring/gjennomføringsfase (fase 2) i Tuddal og tiltak for å auke attraktivitet og busetting i Hjartdal og Sauland. Fondsstyret vedtok å løyve ,- til prosjektet under føresetnad av fullfinansiering. Telemark fylkeskommune løyvde kr ,- til prosjektet, men søknaden nådde ikkje opp i høve til statlege midlar. Telemark fylkeskommune var villige til å utbetale sitt tilskot til finansiering av ein mellomfase fram til neste års søknadsrunde om bulystmidlar. Saka blei derfor tatt opp på ny i fondsstyret for å avklare om fondsstyret ville gå vekk frå sine føresetnad om fullfinansiering. Fondsstyret vedtok å oppretthalde vedtaket frå Ein av rådmannen sine hovudoppgåver er å gjennomføre politiske vedtak. Rådmannen har fylgt opp vedtaket frå fondsstyret overfor prosjektleiar og tilbakemelding til Telemark fylkeskommune om at Hjartdal kommune ikkje tek i mot tilskotet på kr ,-. Konsekvensen av vedtaket er at rådmannen ikkje har midlar til å vidareføre prosjektet Tuddal frå bygd til landsby når fase 1 opphøyrar I praksis inneber dette at resultatet av

9 Tuddalsprosjektet vil bli ein sluttrapport som inneheld ei rekkje tiltak som meir eller mindre er ferdig planlagt, men som ikkje er gjennomført. Prosjektet Tuddal frå bygd til landsby var eigd av Hjartdal kommune og Næringslaget Tuddal Utvikling, med Telemark fylkeskommune som viktig bidragsytar finansielt og prosessuelt. Tuddal Utvikling har i møte med ordførar og rådmann og gjennom brev gitt uttrykk for bekymring for at den positive utviklinga i Tuddal nå vil stoppe opp. Telemark fylkeskommune sin representant i styringsgruppa for prosjektet har gitt uttrykk for forundring over at prosjektet stopper opp rett før ei rekkje tiltak skal realiserast, og når utsiktane til bulystmidlar i 2013 er gode. Tuddal Utvikling har kome med eit konkret innspel der dei ber om at det blir sett av minimum 20% stilling i ein mellomfase inntil kommunen har fått på plass ei styrking av sitt nærings-, busettings- og utviklingsarbeid (sjå eiga sak). Tuddal Utvikling sitt mål med ei slik stilling er å sikre engasjement og framdrift, samt koordinere arbeidet med skriving av søknadar. Det er fleire viktige søknadsfristar tidleg i Vurdering: Rådmannen har drøfta saka med Telemark fylkeskommune. På bakgrunn av drøftinga ser rådmannen at fondsstyret står overfor følgjande alternativ: 1. Halde fast på vedtaket frå fondsstyret Dette vil innebere at det blir opp til dei ulike aktørane (kommunen, næringsliv og organisasjonsliv i Tuddal) om dei ser seg i stand til å vidareføre det grunnlaget som er lagt i fase 1 i sitt daglege virke. 2. Fjerne vilkåret om krav til fullfinansiering. Dette vil utløyse kr ,- frå fylkeskommunen og innebere at rådmannen har ressursar til ei prosjektstilling i om lag eit år. Prosjektleiar vil da arbeide både med ekstern finansiering av gjennomføringsfasa for Tuddalsprosjektet og førebuingar (forprosjekt) for Landsbyliv i Hjartdal. Ei viktig sak vil vere å få bulystmidlar til Landsbyliv i Hjartdal i Nedskalering av prosjektet Landsbyliv i Hjartdal til å gjelde gjennomføringsfase (fase 2) av prosjektet Tuddal frå bygd til landsby. Dette vil innebere at den geografiske utvidinga/tematiske innsnevringa av prosjektet blir lagt til side og at ein konsentrerar seg om å sluttføre prosjektet i Tuddal. Ei viktig sak vil vere å få bulystmidlar til gjennomføringsfasa av Tuddalsprosjektet i Det er andre midlar å søke på òg. Kommunen må da søke Telemark fylkeskommune om å få disponere heile eller deler av tidlegare løyving til dette arbeidet. Administrasjonen i telemark fylkeskommune signaliserar at dei vil fremme positiv tilråding til dette. Eventuell lågare kommunal finansiering vil gi lågare tilskot frå fylkeskommunen. 4. Imøtekome utspelet frå Tuddal Utvikling om ein kommunal koordinator i ein mellomfase. Dette er ei løysing der signala får administrasjonen i Telemark fylkeskommune er at dette er eit kommunalt ansvar som dei ikkje vil tilrå at det blir gjeve tilskot til. Kommunen må dermed finansiere tiltaket. Dei ,- som blei løyvd som kommunal eigendel til bulystsøknaden er ikkje disponert til andre formål. Heile eller deler av beløpet kan omdisponerast til dette formålet. Dersom fondsstyret løyver eit konkret beløp vil rådmannen vurdere om det er mest hensiktsmessig med ein liten ressurs over lang tid eller ein større ressurs i meir avgrensa tid. Alternativ 1 og 2 er dei to alternativa som var gjenstand for handsaminga i fondsstyret Rådmannen reknar med at alternativ 2 såleis er lagt dødt, men tek det med for å synleggjere alternativ. Alternativ 3 er eit innspel frå Telemark fylkeskommune. Fylkeskommunen ser gjerne at tiltak og prosjekt i fase 1 i Tuddalprosjektet blir gjennomført og dei oppmodar Hjartdal kommune om å

10 søkje bulystmidlar i Dersom kommunestyret vedtek å styrke det kommunale nærings-, busettings- og utviklingsarbeidet (sjå eiga sak) vil eksterne midlar kunne brukast til gjennomføring av fysiske og konkrete tiltak. Kostnaden med alternativ 4 vil vere avhengig av om ein vel minimumsløysinga som Tuddal Utvikling ber om, eller om ein vel ei større ressurs. Tidsperspektivet vil òg vere viktig. Det er på noverande tidspunkt ikkje mogeleg å seie med sikkerheit når ein person vil vere på plass i ei nyoppretta stilling. Dilemmaet med denne løysinga er, slik rådmannen ser det, utfordringa med å finne ein person som både er kompetent og interessert i eit slikt oppdrag. Rådmannen legg saka fram utan tilråding da det nyleg er fatta eit politisk vedtak i saka. RÅDMANNEN TILRÅR:

11