Møteinnkalling. Utvalg: Formannskap Møtested: Møterom 2, Administrasjonsbygget Dato: Tid: 10:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Formannskap Møtested: Møterom 2, Administrasjonsbygget Dato: Tid: 10:00 Forfall meldes til kommunens ekspedisjon på tlf , på eget web skjema på nettsiden, til eller sms til Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Kirsten Helen Myren Leder SP John Geir Smeland Nestleder AP Tallak Bakken Medlem AP Tone Barbro Loftesnes Medlem AP Kjetil Torp Medlem KRF Tone Ufsvatn Bjørnstad Medlem KRF Stian Mo Færsnes Medlem H Med vennlig hilsen for ordfører Kirsten Helen Myren Anne Helene E. Baarøy Konsulent, Rådmannens stab 1

2 Saksnr PS 7/17 PS 8/17 PS 9/17 PS 10/17 Innhold GODKJENNING AV SAKLISTE Godkjenning av protokoll fra forrige møte Orienteringssaker Felles krematorium- Østre Agder - utfyllende notat vil bli ettersendt saken PS 11/17 KS Agder Strategikonferanse og innspill til debatthefte 2017 PS 12/17 Orienteringssaker: - NAV i nyere tid - Elevundersøkelsen - Demonstrasjon av arealguiden.no - Status om fiberutbygging - VSA utbyggingsplaner og oppstart reguleringsplan - Den Gode Historien 2

3 PS 7/17 GODKJENNING AV SAKLISTE PS 8/17 Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 9/17 Orienteringssaker 3

4 Saksframlegg Dato: Arkivref: / / D42 Ole Petter Skjævestad ole.petter.skjaevestad@vegarshei.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 4/17 Formannskap /17 Formannskap FELLES KREMATORIUM- ØSTRE AGDER RÅDMANNENS INNSTILLING Vegårshei kommune gir sin tilslutning til felles utbygging og drift av krematorium i Østre Agder basert på vedlagt forslag til samarbeidsavtale. Arendal kommune er vertskommune og kirkevergen i Arendal er ansvarlig for driften. Vedtaket bygger på at Arendal kapell kan benyttes som seremonirom for dem som ønsker det. BEHANDLING I FORMANNSKAP Formannskapets medlemmer diskuterte økonomi og alternative løsninger for Vegårshei, og etterlyste en mer detaljert oversikt ifht blant annet kostnadene. Formannskapet ønsket derfor å utsette videre behandling, for å se hva andre kommuner vedtar, samt få en mer detaljert økonomisk oversikt før det fattes vedtak i saken. Rådmannen bes å utrede saken nærmere ut fra signaler i møtet, og deretter fremme en ny sak med flere opplysninger om kostnader, samt synliggjøre hvilke andre alternative løsninger som foreligger og som kan være aktuelle for Vegårshei. Votering om utsettelse av saken: Enstemmig Vedtak i formannskap i PS 4/ Saken utsettes i påvente av ny utredning. 4

5 Vedlegg: 1. Oversendelsesbrev- Østre Agder 2. Prosjektrapport- Etablering av felles krematorieløsning i Østre Agder 3. Skisseprosjekt Arendal krematorium 4. Merknader til forprosjekt nytt krematorium 5. Samarbeidsavtale for oppføring og drift av nytt krematurium Saksopplysninger: Utfordringene regionen hadde i forhold til kremasjonskapasitet ble påpekt av Grimstad kommune under eventuelt i Østre Agders styremøte høsten Det ble påpekt at krematoriet på Høgedal ikke hadde konsesjon på mer enn 200 brenninger i året. Behovet var vesentlig høyere enn dette, og det har derfor vært nødvendig med dispensasjoner fra fylkesmannen. Fra starten var og felles seremonilokale en del av det en ba om å få vurdert. På dette tidspunkt var det også signaler på at kommunene ville bli forpliktet til å ha et slikt tilbud. Rett over nyttår 2015 fikk styret en orientering fra Vestfold krematorium om hvordan en der har etablert et felles tilbud som i tillegg til krematorium omfatter seremonilokaler. I sak 16/15 ba styret kommunene avklare om hvilket syn de hadde på utbygging av nytt krematorium med fullverdig renseanlegg, og eventuelt felles seremonilokaler. Tilbakemeldingen var at en i kommunene var positiv til en felles løsning for krematorium, men at en fortrinnsvis ville finne løsning på seremonilokale i egen regi. Det er en premiss for samarbeidet om utbygging av nytt krematorium at Arendal kapell kan benyttes som seremonirom for dem som ønsker det. Dette lokalet, som ligger i samme bygning som krematoriet, kan etter vedtak i Arendal bystyre brukes som livssynsnøytralt lokale ved tildekking av de religiøse symboler dersom dette er ønsket. Med bakgrunn i tilbakemeldingen fra kommunene påtok styret i Østre Agder å utarbeide et forprosjekt for nytt krematorium. Vedlagt prosjektrapport (vedlegg 2) redegjør for arbeidet som ble ledet av en faglig sammensatt prosjektgruppe. Styret hadde stilt midler til rådighet for deres arbeid slik at de kunne engasjere arkitekt Espen Eskeland i Arkitektene as til å utarbeide et forprosjekt. Bakgrunnen for valg av bistand er at fagmiljøet innenfor utbygging av krematorier er lite og dette selskapet over tid har vært faglig ledende i landet. Forprosjektet dokumenterte at det nye anlegget kunne plasseres på samme sted som eksisterende anlegg gjennom en ombygging og utbygging (vedlegg 3). I forprosjektet inngikk og et kostnadsoverslag for utbyggingen med anslåtte entreprisekostnader på 18,5 mill.kr. eks moms. I dette inngikk ikke alle kostnader og det er redegjort for disse i et eget notat (vedlegg 4). Disse utgiftene omfatter ekstern gasstank som prosjektgruppen ønsket, ut fra en vurdering av at bruk av gass er en hensiktsmessig kilde til energi i anlegget. Videre må en legge inn byggeledelse med kostnad på 12-13% av utbyggingskostnaden. I forprosjektet er det blitt lagt inn et visningsrom. Etter råd fra Skien som ble besøkt under prosjektarbeidet er dette gjort litt større. Da kan en gjøre dette til en arena for bisettelser i tilfeller der deltakelsen må forventes å bli lav eller det de pårørende ønsker en lukket gravferd med få deltakere. Forutsetningen er at et slikt rom blir gitt en verdig ramme med utsmykking og inventar. Ved beregning av kostand for utbyggingen er midler til dette medtatt. I sak 50/16 (vedlegg 1) ga styret sin tilslutning til forprosjektet og oversendte saken til Arendal kommune som vertskommune for å avklare de ville prioritere bygging av nytt krematorium. Rådmannen i Arendal har fulgt opp dette ved å innarbeide midler til prosjektet i 2017(detaljplanlegging) og 2018(utbygging). I bygningskroppen vil det i tillegg til areal for krematoriet bli arealer i underetasjen som kan brukes av Arendal kirkegård. Det legges som en premiss for prosjektet at kostnader til areal ut over krematoriets behov (inkludert toaletter og 5

6 adkomst) skal finansieres av Arendal kommune/kirkeverge. Dette vil utgjøre en liten del av utbyggingen. Det er utarbeidet et forslag til samarbeidsavtale for felles krematorium. Finansieringsløsningen bygger på en modell der ansvaret for finansieringen fordeles med 1 mill.kr hver på Åmli, Gjerstad og Vegårshei, 2 mill.kr. på Tvedestrand, Risør og Froland, 5 mill.kr. på Grimstad og 10 mill.kr på Arendal. Samarbeidskommunene nedbetaler investeringen over 20 år som del av sin innbetaling til felles krematorium. Driftsutgiftene fordeles etter bruk basert på bruken året før. Innbetalt kremasjonsavgift for de som på dødstidspunktet ikke var bosatt i de åtte kommunene kommer i fratrekk. Det er fra Arendal kommunes side intensjonen å videreføre ordningen med at kirkevergen i Arendal driver krematoriet og har arbeidsgiveransvaret for de som arbeider der. Ettersom medarbeiderne ved krematoriet også vil ha oppgaver tilknyttet kirkegårdsdriften så baseres kostnadene for krematoriet til medarbeidernes bruk av tid der. Kirkevergens utgifter til administrasjon av krematoriet inngår i kostnadsgrunnlaget. Budsjettet for krematoriets drift er i 2016 kr. Ca 1,3mill kr. Styret for Østre Agder anbefaler medlemskommunene å gå sammen om utbygging og drift av krematorium for regionen etter den foreslåtte modell for finansiering av investering og drift av anlegget. Det foreligger et utkast til samarbeidsavtale for felles krematorium. (vedlagt) Konsekvenser i forhold til kommuneplanen: Miljømessige konsekvenser: Likestillingsmessige konsekvenser: Konsekvenser for barn/unge: Beredskapsmessige konsekvenser: Konsekvenser for folkehelse: Økonomiske konsekvenser: Vegårshei kommunes kostnader for betjening av 1 mill. av investeringskostnaden anslås til ca. kr årlig. Kostnader for drift vil være avhengig av bruken, men antas å bli ubetydelig. Rådmannens vurdering: Regionen kan ikke påregne fortsatt dispensasjon fra fylkesmannen for å kunne fortsette praksisen fra de siste årene med å gå ut over konsesjonsgrensen på 200. Arendal vil da måtte prioritere egne behov og resten av regionen vil da stå uten lokalt tilbud. Ved fordelingen av investeringskostnaden har en lagt vekt på at det for alle kommuner i regionen er sterkt ønskelig å ha et kremasjonstilbud selv om bruken må forventes å bli svært ulik. Derfor er rådmennene omforent om at alle kommunene sammen må påta seg et ansvar for at kremasjonstilbudet finnes i regionen. Når det gjelder drift av tilbudet så legger rådmennene til grunn at betaling etter bruk blir mest rettferdig. Derfor legger en til grunn at utgiftene fordeles med grunnlag i antall kremasjoner året før knyttet til de som har vært bosatt i kommunen på det angjeldende tidspunkt. For å begrense behovet for areal til gravfelt så er det sterkt ønskelig at mange benytter kremasjon. Rådmennene legger derfor til grunn at alle kommuner innfører en ordning med å ikke ta kremasjonsavgift slik ordningen i dag er for de som kommer fra Arendal. Ole Petter Skjævestad Rådmann 6

7 ØSTRE AGDER Til Arendal Oversendelse av saksgrunnlag for utbygging av felles krematorium. Styret i Østre Agder gjorde følgende vedtak i sitt styremøte 9.desember 2016: Sak 85/16 Investeringsprosjekt 2018 nytt krematorium Vedtak: Styret anbefaler kommunene å gi sin tilslutning til det foreliggende forprosjektet og godkjenn forslag til samarbeidsavtale. Av saksframstillingen som skal følge saken til kommunene skal det framgå at en premiss for samarbeidet om utbygging av nytt krematorium er at Arendal kapell kan benyttes som seremonirom for dem som ønsker det. Dette lokalet, som ligger i samme bygning som krematoriet, kan etter vedtak i Arendal bystyre brukes som livssynsnøytralt lokale ved tildekking av de religiøse symboler dersom dette er ønsket. Det var fem vedlegg til saken som følger vedlagt oversendelsen. Vennlig hilsen Ole Jørgen Etholm Sekretariatsleder Østre Agder interkommunalt samarbeid for kommunene Arendal, Froland, Gjerstad, Grimstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli, Postboks 123, 4891 Grimstad Side 1 7

8 Prosjektrapport for utredning vedrørende Etablering av felles kremasjonsløsning for kommunene i Østre Agder Styret for Østre Agder har med grunnlag i vedtak i kommunestyrer og bystyrer i de deltakende kommuner etablert en prosjektgruppe for å utrede en felles kremasjonsløsning: dette har sin bakgrunn i at kremasjonsanlegget på Høgedal har nådd konsesjonsgrensen på 200, og at denne ikke kan økes uten innstallering av renseanlegg. Grensen blir nå årlig overskredet med hjemmel i en midlertidig tillatelse fra Fylkesmannen i Aust-Agder. Arendal kommune har derfor et pålegg fra fylkesmannen om å legge legge fram planer for oppgradering av anlegget på Høgedal med renseanlegg slik at konsesjonsgrensen permanent kan økes. 1. Organisering av arbeidet Til å forestå utredningen ble det etablert en arbeidsgruppe med to representanter fra kirkevergen som driver eksisterende anlegg kirkeverge Arnold Lundvall, teknisk medarbeider hos kirkevergen Petter Norberg, en fra Arendal Eiendom prosjektleder Jarl Bollmanm Pedersen, driftsleder ved Arendal krematorium Sigmund Ranizewski og Ole Jørgen Etholm fra sekretariatet til Østre Agder. De tillitsvalgte har vært invitert til å delta i utredningsarbeidet, og derfra deltok Atle Brekke. Østre Agder skal være sekretariat for utredningen og forestå kostnader knyttet til utredningsarbeidet. 2. Målsetting Kommunene i Østre Agder legger til grunn at kremasjon skal være et likeverdig alternativ til bruk av kistegrav. Dette innebærer at forslaget til løsning legger til grunn at kremasjon skal være gratis for alle innbyggere i Østre Agder, slik det i dag er for innbyggere i Arendal. Tiltaket skal begrense behovet for nye areal til kirkegårder med løpende vedlikeholdsbehov og å begrense investeringskostnadene knyttet til opparbeiding av nye kirkegårdsareal. Østre Agder interkommunalt samarbeid for kommunene Arendal, Froland, Gjerstad, Grimstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli, PB 123, 4898 Grimstad Side 1 8

9 Gjennom å etablere et framtidsrettet og kvalitativt høyverdig tilbud om kremasjon i Østre Agder skal innbyggerne oppleve kremasjon som et godt alternativ ved eget valg av denne gravferdsløsning eller når pårørende gjør et valg av hvilken løsning som skal velges. Utredningen legger stor vekt på at arbeidsforholdene for medarbeidere ved kremasjonsanlegget skal gjøres så gode som mulig. Utredningen skal kunne gi beslutningsgrunnlag for kommunenes vurdering av om de skal delta i etableringen av et felles kremasjonsanlegg for regionen. 3. Mandat for utredningen I arbeidsgruppens mandat inngikk å vurdere: kremasjonsovn med størrelse som også ivaretar store kister vurdere alternativ for oljebasert brenning som gass eller andre mer miljøvennlige løsninger. rom med kjøleanlegg for oppbevaring av kister, og med tilstrekkelig kapasitet til også å dekke behovet når dette er størst. Interne transportløsninger knyttet til kremasjonsprosessen utstyr for å håndtere rester fra brenning renseanlegg mulighet for tilrettelagte lokaler for pårørende som ønsker å være tilstede under kremasjonen, eventuelt visningsrom. sikre garderobeanlegg for begge kjønn i tilknytning til utvidet bygg Under utredningsarbeidet har en og arbeidsgruppen kommet til at det i tillegg til kjølekapasitet må etableres en begrenset frysekapasitet for å håndtere et slikt særlig behov når det oppstår. Dette er særlig knyttet til overføringer av kister fra rettsmedisinske institusjoner. Utredningsgruppen fikk innenfor rammen av kr anledning til å engasjere teknisk spesialkompetanse på kremasjonsanlegg for vurderingen av tekniske løsninger. Utredningen skal legge til grunn at det tilbud som etableres skal kunne dekke behovet ved vesentlig økt bruk av kremasjon i regionen. 4. Studiebesøk Arbeidsgruppen valgte å starte sitt arbeid med et studiebesøk til det nye krematoriet ved Nordre gravlund i Skien. Driftslederen fra kirkevergen i Skien ga prosjektgruppen en innføring i dette moderne anlegget. Med grunnlag i besøket ble det utarbeidet en befaringsrapport som følger utredningen som vedlegg. Dette med bakgrunn i at befaringen ga klare føringer for et hensiktsmessig romprogram for et framtidig nytt kremasjonstilbud i Høgedal. Østre Agder interkommunalt samarbeid for kommunene Arendal, Froland, Gjerstad, Grimstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli, PB 123, 4898 Grimstad Side 2 9

10 5. Faglig bistand Arbeidsgruppen valgte etter råd fra fagmiljøet ved kirkevergens kontor å kontakte Arkitektene as ved arkitekt Espen Eskeland. Bakgrunnen for dette valg av teknisk bistand er at det i Norge er et meget begrenset fagmiljø med erfaring fra planlegging av krematorium. Det ble inngått en skriftlig kontrakt med selskapet om å yte faglig bistand gjennom 80 timeverk. Denne ble underskrevet 23.mai. Dessverre viste det seg at tegningsmaterialet som kirkevergen hadde til disposisjon i ikke var i samsvar med anleggets utforming etter brannen på nittitallet. Noe ekstra tid gikk med før korrekte tegninger kunne framskaffes fra kommunens fjernarkiv og da viste det seg at en sentral tegning manglet. Dette har vært en ulempe under konsulentens arbeid. 6. Forslag til løsning Som vedlegg 2 til rapporten følger skisseprosjekt utarbeidet av arkitekt Espen Eskeland. Forslaget bygger på at framtidig krematorium skal være lokalisert der det ligger i dag, men den del av bygningen som ivaretar krematorium funksjonen utvides i retning mot parkeringsplassen og noe i retning av adkomsten til krematoriet. Forslaget bygger på forlenging av dagens takkonstruksjon. Arbeidsgruppen har drøftet om dette kunne vært erstattet av en flat tak løsning, men endelig valg av takløsning bør utstå til detaljplanlegging av prosjektet. Det etableres et nytt mottaksrom/visningsrom for kister som gis et høytidelig preg. Fra dette rom vil pårørende som ønsker det kunne overvære innføring av kisten i krematorieovnen. Arbeidsgruppen har etter råd fra Skien vurdert om det er mulig å gjøre visningsrommet så stort at en her og kan gjennomføre bisettelser med lavt deltakertall. Arkitekten har ikke funnet at tilgjengelige arealer er store nok til å gjøre dette. Arbeidsgruppen har tatt dette til etterretning, men anbefaler at en nå en går videre i detaljplanleggingen ser om det kan komme opp forslag som kan bidra til å øke arealet i visningsrommet noe. I planlagt tilbygg er det lagt til rette for kremasjonsovnen med nødvendig rom for teknisk drift av anlegget. På dette plan ligger og plass for urnelager. Under dette tilbygget etableres renseanlegg og andre tekniske funksjoner. Deler av arealene i underetasjen vil kunne benyttes til teknisk driftsutstyr for kirkegården. Til underetasjen skal det være direkte adkomst for lastebil. I eksisterende bygningsmasse bygges rommet som i dag brukes til kremasjonsovnen og kjølelager om til et rent kjølelager med en mindre fryseenhet. I dette arealet settes det og av plass til elektrisk truck med ladefasiliteter. I dette arealet settes det og av plass for begravelsesbyråene slik at de elektronisk skal kunne registrere avlevering og henting av kister. I planen inngår garderobefasiliteter for medarbeiderne ved krematoriet samt personalrom. Østre Agder interkommunalt samarbeid for kommunene Arendal, Froland, Gjerstad, Grimstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli, PB 123, 4898 Grimstad Side 3 10

11 I dag mangler Høgedal toalett tilrettelagt for rullestolbrukere. Dette er innarbeidet i forslaget, men herre og dametoalettet ligger det ikke inne noen planer om å gjøre noe med og disse er lange tynne innretninger med liten funksjonalitet. Det etableres en baldakinløsning over inngangen der kister føres ut og inn i krematoriet. Av hensyn til tilgjengeligheten for bårebil ved denne inngangen må en foreta en detaljplanlegging av adkomsten. Erfaringen fra Skien tilsier at dette er et sårbart punkt i anleggets funksjonalitet. Arbeidsgruppen anbefaler valg av gass som oppvarmingskilde for anlegget. Denne løsningen forutsetter plassering av en tank for gass på utsiden av bygningsmassen. 7. Kostnadsoverslag for utbygging Viser til overslag fra konsulenten med merknader fra sekretariatet. 8. Forslag til organisering av tilbudet Arbeidsgruppen anbefaler at kirkevergen i Arendal fortsatt skal ha driftsansvaret for et felles framtidig kremasjonsanlegg. Det ligger store driftsgevinster i å drive dette sammen med kirkegården. For å sikre at utgiftsfordelingen mellom timer bruk på kirkegården og på krematoriet fordeles rettferdig må en for framtidene registrere tidsbruk fordelt på disse to formålene. Arbeidsgruppen legger til grunn at det skal være en driftsleder for krematoriet. Vedkommende skal kunne møte rådmannsgruppe/styret for Østre Agder ved behov. Som for andre interkommunale tjenester organisert etter vertskommunemodellen så gis de andre eierkommunene anledning til å komme med synpunkt på driften og påvirkning på framtidig budsjett gjennom det årlige budsjettseminaret i Østre Agder. 9. Tidsramme for gjennomføring Prosjektrapporten skulle foreslå en framdriftsplan for realisering av nytt anlegg. Dette for å kunne ivareta kravene fra Fylkesmannen i Aust-Agder og for midlertidig å kunne få anledning til å overskride tillatt antall brenninger i fasen fram til nytt anlegg er bygget. Arbeidsgruppen anbefaler at de anslåtte investeringskostnadene for nytt anlegg innarbeides i investeringsprogrammet i Arendal kommunes handlingsprogram. Når det er avklart at prosjektet er plassert innenfor de investeringsrammer Arendal kommune vil arbeide utfra i kommende år, så må det avklares om og på hvilken måte nytt og felles kremasjonsanlegg skal drives, gjennom forpliktende vedtak i de kommuner som inngår i samarbeidet. Styret i Østre Agder må når det foreligger en bekreftelse fra Arendal kommune om at en ønsker iverksatt utbygging av nytt krematorium, ta stilling til hvordan detaljplanlegging av anlegget skal gjøres. Arbeidsgruppa vil anbefale at et slikt oppdrag utføres av ekstern konsulent og legger til grunn at utbygging skal skje som en totalentreprise. Videre vil arbeidsgruppa understreke at en når en skal lyse ut anbudet på konsulentoppdraget legger vekt på både pris og på dokumentert kompetanse på denne type spesialanlegg. Østre Agder interkommunalt samarbeid for kommunene Arendal, Froland, Gjerstad, Grimstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli, PB 123, 4898 Grimstad Side 4 11

12 Arbeidsgruppen anbefaler at Arendal kommune KF får ansvar å lyse ut detaljplanleggingen av utbyggingen og i neste fase totalentreprisen for anlegget. 10. Forslag til ulike finansieringsmodeller for drift av felles kremasjonsanlegg for kommunene i Østre Agder Utredningen skal inneholde et samlet kostnadsoverslag for utbyggingen. Utredningen henviser til anbefalingen fra rådmannsgruppen for hvordan investeringen og drift bør finansieres. Prosjektgruppen legger til grunn at driften ivaretas av kirkevergen på oppdrag av Arendal kommune som vertskommune for krematoriet. Østre Agder interkommunalt samarbeid for kommunene Arendal, Froland, Gjerstad, Grimstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli, PB 123, 4898 Grimstad Side 5 12

13 13

14 14

15 15

16 16

17 17

18 18

19 19

20 20

21 21

22 22

23 23

24 24

25 25

26 Merknader til forprosjekt nytt krematorium Gasstank for bruk av naturgass som kilde for oppvarming av kremasjonsovn: Det forutsettes at det plasseres en egen gasstank på utsiden av bygningskroppen. Kostnader knyttet til plassering og anskaffelse av tank, framføring av ledninger til bygningen er ikke medregnet i kostnadsoversl til aget. Byggeledelse Prosjektledelse og prosjektering inngår ikke i overslaget. Arkitekt anslår denne kostnaden til 12-13% av anslått kostnad. Utsmykking Utsmykking av bygningen er ikke innarbeidet i kostnadsoverslaget. 1-2% er anslag på slike kostnader. Med bakgrunn i at visningsrommet kan benyttes til små bisettelser så bør det få en verdig ramme i form av utsmykking. Inventar Løst inventar inngår ikke i overslaget. Behovet er begrenset, men om lag 30 stoler til visningsrommet og møbler til spiserom og garderober for medarbeidere kommer i tillegg. Summen for dette er ikke høy. 26

27 Vedlegg til sak 85/16 Forslag til Samarbeidsavtale For oppføring og drift av nytt krematorium 1. Parter Arendal kommune er vertskommune for oppføring og drift av nytt krematorium med kirkevergen som ansvarlig driver. Følgende kommuner er parter i avtalen med Arendal: Froland, Gjerstad, Grimstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli. 2. Formål og virkeområde Formålet med avtalen er å bidra til at det oppføres nytt krematorium med renseanlegg og nødvendige fasiliteter på Høgedal i Arendal kommune. Samt sikre et tilbud om kremasjon for de som ønsker det i de deltakende kommuner 3. Avtaleperiode Samarbeidsavtalen gjelder fra nytt krematorium står ferdig og i 20 år. 4. Vertskommunenes ansvar Vertskommunens ansvar: Iverksette utbygging av nytt krematorium etter planene i forprosjektet utarbeidet av Arkitektene as Videreføre ordningen med at kirkevergen i Arendal er tillagt ansvar for drift av anlegget så lenge dette bidrar til effektiv drift av tilbudet. Sørge for budsjettering av driften av anlegget slik at det gir deltakende kommuner forutsigbarhet for egne bidrag. Herunder avholde et årlig møte med deltakende kommuner der premisser for budsjettet drøftes. 5. Oppsigelse Avtalen kan sier opp av avtalepartene. Oppsigelsestiden er 1 år fra påfølgende år. Ved uttredelse av samarbeid i avtaleperioden på 20 år må kommunen innbetale resterende andel av investeringskostnaden som kommunen har påtatt seg ansvar for. 6. Økonomi Ansvaret for investeringskostnaden fordeles etter følgende nøkkel: 1 mill kr for hver av kommunene Gjerstad, Åmli og Vegårshei 2 mill.kr. for kommunen Froland, Risør og Tvedestrand 5 mill.kr for Grimstad 10 mill. kr for Arendal. Summene kan justeres opp eller ned når byggeregnskap for prosjektet foreligger. 27

28 Driftsutgiftene for felles krematorium baseres på bruk av tilbudet. Til grunn for kommunens andel ligger bruk året før budsjettåret. Til fratrekke fra kommunes samlede innbetaling kommer innbetalt kremasjonsavgift når den som kremeres ikke er bosatt i en av de deltakende kommuner. Det skal ikke innkreves kremasjonsavgift når den som er gått bort var bosatt i en av de deltakende kommuner. I særlige tilfeller kan kirkevergen frafalle kravet til kremasjonsavgift. Driftsutgiftene for krematoriet føres på eget ansvar hos kirkevergen. Lønnskostnader baseres på medarbeidernes bruk av tid knyttet til krematoriet. Kirkevergen skal få dekket administrasjonsutgifter for krematoriet. 7. Mislighold av avtalen Dersom vertskommunen misligholder sine forpliktelser og det medfører kritikkverdige forhold ved tilbudet så skal avtalepartene ha anledning til å fremme krav om endringer i tilbudets form og innhold overfor rådmannen i vertskommunen. den. 201x.. For Arendal kommune For Froland kommune For Gjerstad kommune.. For Grimstad kommune For Risør kommune For Tvedestrand kommune.. For Vegårshei kommune For Åmli kommu 28

29 Saksframlegg Dato: Arkivref: /105-3 / 032 Anne Cecilie Guttormsen Saksnr Utvalg Møtedato 11/17 Formannskap KS AGDER STRATEGIKONFERANSE OG INNSPILL TIL DEBATTHEFTE 2017 RÅDMANNENS INNSTILLING Formannskapet slutter seg til forslag til svar slik de fremgår av saken. 29

30 Vedlegg: 1. KS Debatthefte Innspill til debatthefte fra HR-Forum Øst Aktuelt lov og regelverk: Hovedtariffavtalen Hovedavtalen og Sentrale særavtaler Saksopplysninger: Debatthefte KS har fått fullmakt av medlemmene til å inngå sentrale tariffavtaler på deres vegne. Det er Hovedstyret i KS som vedtar forhandlingsmandatet. Bred forankring hos medlemmene, både gjennom gode politiske prosesser i hver kommune og fylkeskommune, og på de fylkesvise strategikonferansene som KS arrangerer forut for utarbeidelse av mandatsaken, er viktig. Debattheftet gir en oversikt over sentrale problemstillinger som kan bli aktuelle i mellomoppgjøret og i de andre forhandlingene som skal gjennomføres i KS oppfordrer til at problemstillingene og spørsmålene i debattheftet behandles politisk. Svarene er vesentlige bidrag til de vedtak som skal fattes av KS fylkesmøte (eller fylkesstyre) i etterkant av strategikonferansene. KS Agder inviterer politisk ledelse, rådmenn og HR-ledere til strategikonferanse for Agder den 2. og 3. februar Resultat av Strategikonferanse 2 og 3. februar i Kvinesdal sammen med svar fra de ulike kommuner, danner til sammen grunnlaget for det mandatet KS hovedstyre gir til blant annet forhandlinger Mellomoppgjør 2017 Det er et mellomoppgjør i 2017 og det skal føres sentrale forhandlinger mellom KS og de sentrale forhandlingssammenslutningene, der partene i utgangspunktet kun skal forhandle om lønnsreguleringer for store arbeidstakergrupper i Hovedtariffavtalens kap.4 m.m. Ved hovedoppgjøret i 2016 lykkes partene for første gang å komme til enighet uten mekling. Flere lønnsendringer for ansatte i kap.4 ble lagt allerede i hovedoppgjøret i 2016, og det er derfor et lite handlingsrom i 2017 for ytterligere endringer/tillegg. Forutsatt at de økonomiske prognoser som ble lagt til grunn ved hovedoppgjøret i 2016 slår til, vil det være en ramme på 0,9 % til lokale forhandlinger i 2017, men rammen kan bli lavere. Det er kun lederstillingene (kap.3) og ansatte i kap.5 som bare har lokal lønnsdannelse. For ansatte i kap.4 vil hovedtyngden av tillegg bli fremforhandlet i det sentrale oppgjøret og det settes kun av en mindre ramme til lokale forhandlinger. HR-forum Øst i Agder har i møte 9.desember 2016 gitt en uttalelse/innspill til debattheftet fra KS og forslag til uttalelse fra Vegårshei kommune bygger på denne uttalelsen. MERKNADER/VURDERING: Debattheftet som er utarbeidet av KS er vedlagt saken og gir mye informasjon om situasjonen i kommunene og hvilke utfordringer kommunene står overfor både på kort og lengre sikt. I debattheftet har KS stilt 5 spørsmål som de ønsker uttalelser på fra kommunen. I tillegg til mellomoppgjøret skal Hovedavtalen og flere sentrale særavtaler reforhandles i 2017 og det er derfor også spørsmål som går på disse temaene. 30

31 Viser til vedlegg 3 for mer utfyllende informasjon til spørsmålene. Til de konkrete spørsmål som stilles i Debattheftet: 1. Hvordan kan en eventuelt endret disponibel ramme brukes for å justere den lokale potten? Svar: Vi ønsker at den lokale potten til årets kap.4-forhandlinger i 2017 ikke økes utover 0,9 %, dersom den økonomiske utviklingen i sammenliknbare tariffområder skulle tilsi det. Ideelt sett hadde vi gjerne sett for oss en lavere lokal ramme enn 0,9 %. Skulle den mot formodning bli høyere enn 0,9 % bør resterende midler fordeles i det sentrale oppgjøret. Resterende midler bør øremerkes til tiltak som kan gi større stillinger, dvs. øke helgetilleggene for ansatte som tar flere helgevakter enn 3. hver helg. I forhold til lokal pott vil vi særlig ha fokus på lønn til ledere og andre grupper i kap.4 som ikke er innplassert i lønnsrammer. Vi ser det som utfordrende å få «brukt opp» en stor lokal ramme. 2. Ser kommunen behov for endringer i Hovedavtalen? I så fall hvilke endringer? Svar: Vi ser ingen store behov for endringer i Hovedavtalen. 3. Ser kommunen behov for særskilte endringer i særavtalene som har utløp i 2017? I så fall hvilke endringer? Svar: Nei, og vi mener det må være opp til KS å ta inn eventuelle endringer om det er behov for det. 4. Hva kan bidra til at flere personer, som i dag står utenfor arbeidslivet, blir ansatt i ordinære stillinger i kommunen? Svar: Det er en utfordring at mange personer med nedsatt funksjonsevne og/eller som har vært ute av arbeidslivet i lang tid i de fleste tilfellene vil ha behov for ekstra oppfølging og tilrettelegging over lang tid. Staten (representert ved NAV), den lokale arbeidsgiver og de ansatte har et felles mål om å være inkluderende og støttende for alle som sliter med somatiske og psykiske lidelser. Likevel er det en smertegrense for hva enkeltansatte og arbeidsgiver kan få til av tilrettelegging og oppfølging innenfor de økonomiske rammer som er gitt. En konsekvens kan bli at arbeidskolleger får en mer krevende arbeidssituasjon pga tilrettelegging/tilpasninger/oppfølging som må gjøres for å inkludere personer som sliter. Alternativt må arbeidsgiver ansette flere personer for å få utført samme arbeid eller tjeneste. 31

32 I nasjonal sammenheng er staten mest tjent med at en gjør inkluderingsarbeidet så effektivt og humant som mulig samtidig som kolleger og arbeidsgiver slipper å bli skadelidende. Økonomiske virkemidler som eksempelvis ekstra lønnstilskudd over lang tid er et viktig virkemiddel for å nå målsettingen om at ansatte som sliter og personer som står utenfor arbeidslivet kan komme i arbeid og stå i stillinger over tid. Det må også i større grad åpnes opp for at heltidssykmeldte unntaksvis kan gå på arbeidsutprøving i annen stilling i egen kommune. Det vil lette tilbakeføring i arbeidslivet for personer som blant annet sliter med psykiske lidelser da de får utprøving lokalt og i et miljø de kjenner. Det må fortsatt finnes midler sentralt og på lokalt plan i forhold til å få etablert jobbtrening/aktivitet for mottakere av ytelser fra NAV og som kan delta i aktiviteter som på sikt kan være med på at flere kommer i ordinært arbeid. 5. Hvordan kan NAV gi kommuner som arbeidsgivere god og hensiktsmessig bistand, slik at flere kommer i jobb? Svar: Vegårshei kommune mener det er avgjørende at alle NAV-kontor har faste kontaktpersoner mot kommunene. IA-rådgiverne ved NAV Arbeidslivssenter har en sentral rolle som samarbeidspartnere inn mot kommunene, i forhold til kompetanseheving generelt og for å vurdere hvilke virkemidler som kan benyttes i de enkelte sakene. Rådmannens vurdering Vegårshei kommune svarer slik det fremgår av saksfremlegget. Anne Cecilie Guttormsen HR-og organisasjonsrådgiver 32

33 Debatthefte KS spør Mellomoppgjøret 2017 KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 33

34 Innhold Til kommunene og fylkeskommunene TIL KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER Våren 2016 var det hovedoppgjør, og for første gang klarte partene å komme til enighet uten mekling i et slikt oppgjør. Det var svært mange veldig fornøyd med. I 2017 er det mellomoppgjør der de sentrale partene i utgangspunktet bare skal forhandle om lønnsreguleringer. Flere lønnsendringer for 2017 ble lagt allerede i 2016-oppgjøret, så handlingsrommet er stramt. I tillegg til mellomoppgjøret skal Hovedavtalen og flere viktige særavtaler reforhandles i Det gjelder Kommunelegeavtalen, Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonale og Særavtalen for barnehager, SFO og skole som alle utløper Før KS Landsting i 2016 hadde vi en bred medlemsdialog om utenforskap. Uttalelsene fra Landstinget følges opp i KS langtidsplaner. På arbeidsgiverområdet ser vi blant annet nærmere på rekruttering av de som står utenfor arbeidslivet. Hovedstyret i KS vedtar mandatene for forhandlingene. Dette skjer etter bred forankring i kommuner og fylkeskommuner, og på de fylkesvise strategikonferansene som KS arrangerer. Strategikonferansene er viktige for å sikre at kommunesektoren står samlet bak behov og prioriteringer. Det gir KS en solid forhandlingsposisjon og sikrer grunnlaget for å oppnå et godt forhandlingsresultat på vegne av medlemmene. Debattheftet gir en oversikt over sentrale problemstillinger som kan bli aktuelle under forhandlingene i 2017 og stiller spørsmål som KS ønsker svar på. Svarene danner grunnlaget for KS forhandlingsmandat. KS i fylkene inviterer til strategikonferanser og fylkesmøter i perioden januar mars Her presenteres det mer utfyllende og oppdatert informasjon som grunnlag for dialog og debatt. Medlemmenes involvering er ikke over etter å ha gitt KS tilbakemelding før forhandlingene. Det er også svært viktig at medlemmene svarer når Hovedavtalen blir sendt på uravstemning. God debatt! Oslo, november 2016 Lasse Hansen Administrerende direktør 34

35 KOMMUNAL SEKTOR I STADIG UTVIKLING Kommunal sektor i stadig utvikling Kommunen er til for innbyggerne og skal sikre dem et godt og likeverdig velferdstilbud gjennom hele livet. Det stilles høye krav til kvalitet på tjenestene. Kompetanse og kontinuerlig læring hos de ansatte og god organisering av arbeidet er avgjørende for å kunne levere tjenester av god kvalitet. VISSTE DU AT... Helse og omsorg, undervisning og barnehager er de største tjenesteområdene med henholdsvis , og årsverk? 1 Barnehage og skole skal fremme trivsel, læring og god helse slik at barn og unge er forberedt til et aktivt samfunnsliv. Det er forventet at kommunene finner innovative løsninger for å dempe frafallet i videregående skole. Den demografiske utviklingen vil kreve store ressurser og mange ansatte i eldreomsorgen fremover. «Et arbeidsliv med plass for alle» var overskriften på en av uttalelsene fra KS Landsting i Hva gjør vi for å lykkes med det målet? For å få til disse oppgavene, har kommunene gode muligheter for å se ulike tjenesteområder i sammenheng. Omstilling skjer hver dag i norske kommuner. Digitalisering og tjenesteutvikling innebærer endringer i organisering og oppgaveløsning. Det kan også gi effektive arbeidsprosesser og frigjøre ressurser som kan brukes på andre måter for å sikre gode tjenester. Kommuner og fylkeskommuner er inne i reformprosesser for tiden, noe som igjen utfordrer organisasjonsformer og samarbeid. Driften av norske kommuner og fylkeskommuner baserer seg på et godt samarbeid mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og deres organisasjoner. Hovedavtalen, som legger grunnlaget for samarbeidet, bygger på to grunnleggende prinsipper: Kommunen og fylkeskommunen styres av folkevalgte og ansatte har medbestemmelse og medinnflytelse over sin egen arbeidssituasjon. I tillegg til Hovedavtalen reguleres lønns- og arbeidsvilkår gjennom Hovedtariffavtalen og særavtaler som gjelder enkelte tjenesteområder. Alle disse avtalene er med på å danne rammer for den kommunale og fylkeskommunale driften og for hvordan arbeidet kan organiseres. Forbedringstiltak og kvalitetsutvikling må kunne gjennomføres innenfor rammene av det avtaleverket som finnes. Og, avtalene må «henge med i tiden». De skal være utformet slik at kommunene lykkes med å få til nødvendig tjenesteutvikling og nyskaping. 35 3

36 MELLOMOPPGJØRET 2017 Mellomoppgjøret 2017 Økonomiske rammer Norsk økonomi er i bedring. Fra en reallønnsnedgang i 2016, anslås det en svak reallønnsvekst i Før partene møtes til forhandlinger, er om lag 2,2 prosent av årslønnsveksten allerede disponert. KS vil gjennom det inntektspolitiske samarbeidet bidra til at det blir gjennomført et ansvarlig lønnsoppgjør i samsvar med premissene for VISSTE DU AT... De sentrale forhandlingene omfatter om lag personer som utfører om lag årsverk? Den samlede lønnsmassen inklusiv sosiale kostnader utgjør ca. 231 milliarder kroner. 2 Hovedtariffoppgjøret i 2016 virker inn på handlingsrommet i 2017 Tariffoppgjøret i 2017 er et mellomoppgjør der de sentrale parter i utgangspunktet kun skal forhandle om lønnsreguleringer. Ved hovedtariffoppgjøret i 2016 ble lønnskapitlene samordnet slik at undervisningspersonale og andre stillingsgrupper i kap. 4 nå tilhører ett og samme kapittel, med samme lønnstabell. Innfasingen gjøres over to år. Partene har derfor allerede avtalt sentrale lønnstillegg for 2017 per Når samordningen av lønnskapitlene er gjennomført med virkning fra samme dato, har lærergruppene og de øvrige stillingsgruppene med like lang utdanning lik garantilønn og like tillegg for ansiennitet basert på krav til utdanningens lengde. De avtalte sentrale lønnstilleggene, avsetningen til lokale forhandlinger, beregnet overheng og anslått lønnsglidning, innebærer at om lag 2,2 prosent av årslønnsvekstrammen er bundet opp før forhandlingene starter. Dersom det blir rom for en høyere årslønnsvekst enn det som allerede er disponert, vil dette i så fall være beskjedent. 4 36

37 Lokale forhandlinger i 2017 Forhandlingsgrunnlaget for mellomoppgjøret er avtalt mellom partene. Det går i korte trekk ut på at forhandlingene skal føres på grunnlag av den alminnelige økonomiske situasjonen og utsiktene for 2017 og at lønnsutviklingen for arbeidere og funksjonærer i industrien i LO/NHO-området, øvrige offentlige ansatte og andre sammenlignbare tariffområder legges til grunn. Anslaget for en troverdig ramme i frontfaget 2017 er også en del av grunnlaget. Gitt forutsetningene over, legger partene til grunn at det i 2017 avsettes midler til lokale forhandlinger (i HTA kapittel 4) på 0,9 prosent per KS har overfor partene fremført at eventuelle disponible midler i 2017 bør brukes til å justere den lokale potten. 2,7 2,7 2,6 3,2 2,0 2,0 Finansdepartementet SSB Norges Bank Prognoser Konsumprisindeks (KPI) i 2017 i prosent Prognoser for nominell årslønnsvekst fra i prosent 5 37

38 KS SPØR MELLOMOPPGJØRET Hvordan kan en eventuell endret disponibel ramme brukes til å justere den lokale potten? 6 38

39 MELLOMOPPGJØRET 2017 DETTE ER FRONTFAGET Det norske systemet for lønnsdannelse bygger på at lønnsveksten skal tilpasses det konkurranseutsatt sektor kan leve med over tid. Frontfagsmodellen, som alle partene i arbeidslivet slutter seg til, innebærer at avtale- og forhandlingsområder med store innslag av internasjonalt konkurranseutsatte virksomheter forhandler og slutter avtaler først. Frontfaget har tradisjonelt vært Verkstedoverenskomsten/Industrioverenskomsten ved forbundsvise oppgjør og det bredere LO- NHO-området ved sentrale/samordnede oppgjør. Resultatet her virker som en norm for de påfølgende lønnsoppgjør i andre tariffområder. Frontfagsmodellen sikrer en sunn samfunnsøkonomi med et sterkt og konkurransedyktig arbeidsliv og høy sysselsetting, samt at man unngår at lønnsveksten over tid ikke blir høyere enn hos våre handelspartnere. Pensjon Partene ble i hovedtariffoppgjøret 2016 enige om å fortsette arbeidet med å tilpasse pensjonsordningen i KS-området til den nye folketrygden og pensjonsordningen i staten. Det partssammensatte pensjonsutvalget i KS-området har gjennom Pensjonskontoret fått utarbeidet rapporter om uttak av AFP og uttak for ansatte med særaldersgrense og en rapport om kjønns- og likestillingsperspektivet (ferdig desember 2016). I tillegg pågår det en dialog med partene omkring pensjonsspørsmål. Arbeidet i staten skjer i form av utredninger og møter, uten at det er satt klare tidsfrister. Fordi staten ikke har kommet så langt med sitt arbeid, ligger det ikke an til at pensjon blir forhandlingstema i KS ønsker, som tidligere sagt, å følge staten med utgangspunkt i felles regelverk. 7 39

40 HOVEDAVTALEN Hovedavtalen Hovedavtalen fikk ved en omfattende revisjon i 2002, et innhold og en form som partene siden har videreutviklet. Avtalen er i dag et godt utgangspunkt for samarbeid på alle nivåer og for utvikling av kvalitativt gode tjenester i Kommune-Norge. VISSTE DU AT... Nærmere arbeidsgiverrepresentanter og tillitsvalgte deltok på fellesopplæring i Hovedavtalen i 2016? 3 Hovedavtalen er en viktig avtale som partene har utviklet over lang tid. Avtalen er inngått for å skape et best mulig samarbeidsgrunnlag mellom partene på alle nivåer og den er et virkemiddel for utvikling av kvalitativt gode tjenester i sektoren. Hovedavtalen utløper Avtalen regulerer de grunnleggende spillereglene mellom partene, både på sentralt og lokalt nivå. Hovedavtalen inneholder bestemmelser om blant annet forhandlingsordningen, tvisteløsninger, samarbeid og medbestemmelse mellom partene. Reglene om samarbeid har en formålspreget form. Dette har sammenheng med at Hovedavtalen dekker en sektor med stort mangfold og variasjon. Hovedavtalen gjennomgikk som nevnt en stor revisjon i Frem til revisjonen gjeldende fra 2014 ble det inngått fire-årige avtaler. Gjeldende avtale ble inngått per og løper ut De viktigste endringene de siste 10 årene har vært enigheten om et tydeligere felles formål, tilpasninger til etableringen av KS Bedrift som selvstendig tariffpart og nærmere regulering av medbestemmelsesordningen ved kommunal samhandling og interkommunalt samarbeid. Det siste er særlig relevant i forbindelse med endret kommunestruktur. Samhandlingen mellom partene på alle nivå fungerer gjennomgående godt. Hovedavtalen er lite omtvistet og gir partene lokalt et handlingsrom for å finne felles løsninger. KS og sammenslutningene har i felleskap utviklet og holdt felles opplæring i Hovedavtalen, henholdsvis i 2007, 2010 og Som et bidrag til felles forståelse av Hovedavtalens enkelte bestemmelser, har sammenslutningene blitt involvert i KS arbeid med utviklingen av egne B-rundskriv om avtalen. 8 40

41 KS SPØR HOVEDAVTALEN 2. Ser kommunen/fylkeskommunen behov for endringer i Hovedavtalen? I så fall hvilke endringer? 9 41

42 SÆRAVTALEFORHANDLINGER I 2017 Særavtaleforhandlinger i 2017 Tre sentrale forbundsvise særavtaler utløper Kommunelegeavtalen, Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet og Særavtalen for barnehager, SFO og skole. Innbyggerne forventer at tjenestene innenfor helse- og utdanningsområdet er av høy kvalitet og avtalene må fungere som gode verktøy for å få dette til. God ledelse er også avgjørende for at ressursene som er til rådighet blir brukt best mulig. Det er viktig med en bred medlemsdialog før forhandlingene, både for å dele erfaringer om hvordan avtalene fungerer lokalt, og for å avklare krav og forventinger til hvilke justeringer det eventuelt vil være behov for. Det er KS Hovedstyre som gir mandat for disse forhandlingene og som har fullmakt til å vedta resultatet. Kommunelegeavtalen (SFS 2305) Tariffavtalen regulerer lønns- og arbeidsforhold for fastlønte leger i hel- og deltidsstillinger for alle typer legearbeid i kommunehelsetjenesten. Arbeidstid og godtgjøring for legevaktslegene utgjør en sentral del av avtalen. Dette gjelder legevakt både på dagtid og utenfor ordinær åpningstid for så vel kommunale som interkommunale ordninger. VISSTE DU AT... Fem av ti legevakter har for få leger som oppfyller kompetansekravene som vil gjelde fra mai 2018? Blant legevakter uten tilstrekkelig bemanning opplever åtte av ti rekrutteringssituasjonen som vanskelig. 4 Fra er det kun lege som er spesialist i allmennmedisin eller godkjent allmennlege med tre års veiledet tjeneste som kan ha legevakt alene. Hvis ikke legen fyller kravene, må legevakten ha kvalifisert bakvakt. Dette gjelder også for leger med hjemmevakt. Planlegging og organisering av legevakten må ses i sammenheng med vernebestemmelsene i kommunelegeavtalen. Et forsvarlig arbeidsmiljø bidrar til både god kvalitet og pasientsikkerhet. For pasienten er det viktig med en helhetlig og sammenhengende akuttmedisinsk kjede. Utviklingen går mot sentralisering av blant annet AMK-sentraler. Dette får betydning for organiseringen av legevaktene

43 VISSTE DU AT prosent av fastlegene er spesialister i allmennmedisin og prosent er under spesialisering?

44 SÆRAVTALEFORHANDLINGER I 2017 VISSTE DU AT prosent av lærerne er tilfreds med jobben sin en klart høyere andel enn for eksempel finske lærere? 6 Norske lærere underviser mindre enn det som er gjennomsnittet for lærere i andre OECD-land, men har mer arbeidstid lagt til skolen? Forskjellen i undervisningstid mellom Norge og snittet i OECD er størst i videregående opplæring. 7 Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonale (SFS 2213) Tariffavtalen regulerer arbeidstid, bestemmelser om lokale forhandlinger om arbeidstid og arbeidsårets lengde, samt en rekke bestemmelser knyttet til årsrammer for undervisning, livsfasetiltak, tidsressurser m.m. VISSTE DU AT... Lærerrolleutvalget anbefaler at det bør etableres få, gode og omforente mål for skolesektoren og understreker betydningen av profesjonsfellesskapet? 8 Norske lærere tjener over gjennomsnittet i OECD, justert for forskjeller i kjøpekraft? Lærerlønnen øker med utdanningsnivået og med lærernes utdanning og ansiennitet. 9 Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet er et verktøy for blant annet å kunne gjennomføre kvalitetsarbeidet i skolen. Det er viktig at særavtalen gir tilstrekkelig handlingsrom for skoleeiere, skoleledere og lærere til å utvikle skolen i henhold til nasjonale og lokale mål. Arbeidstidsavtalen må legge til rette for lokalt samarbeid og en kollektiv samhandlingskultur som styrker profesjonsfellesskapet og dermed kvaliteten i skolen. Arbeidstiden i skolen må også organiseres slik at lærerne får mulighet til å forberede og gjennomføre god undervisning og til å følge opp den enkelte elev. Etter gjeldende arbeidstidsavtale skal arbeidstiden og arbeidsårets lengde forhandles lokalt. Partene skal med utgangspunkt i lokale behov og avtalens intensjoner søke å komme frem til hensiktsmessige arbeidstidsordninger for den enkelte skole og kommune eller fylkeskommune. Erfaringene så langt viser at det har vært gode prosesser lokalt, og konstruktiv dialog knyttet til arbeidstidsorganisering og lokale behov. Det har imidlertid i svært liten grad ført til endringer i den lokale arbeidstidsordningen, selv om mange skoleledere og skoleeiere har ønsket dette

45 VISSTE DU AT... Adjunkter og lektorer er den yrkesgruppen i kommunal sektor med lavest turnover? Videre er det flere lærerutdannede som har gått fra andre næringer til skolen enn omvendt de siste årene og det positive bytteforholdet øker

46 SÆRAVTALEFORHANDLINGER I 2017 Særavtalen for barnehager, SFO og skole (SFS 2201) Avtalen regulerer blant annet planleggingstid og ledelsesressurser i barnehage, SFO og skole. Omfang av planleggingstid for pedagogene i barnehagen er regulert i særavtalen. Dagens avtale angir en minimumstid til planlegging for pedagogene (minst 4 timer) og omtaler hvordan planleggingstiden kan brukes og organiseres i den enkelte barnehage slik at arbeidet med barnegruppene blir best mulig. Fra 2011 er planleggingstiden lagt til barnehagen. Omleggingen fra at pedagogene tidligere selv disponerte tiden utenfor arbeidsplassen, var en positiv og viktig endring. Å videreføre dagens avtale gir muligheter både til individuell planlegging og planlegging sammen med kollegaer, slik at kvaliteten på tilbudet til barna skal bli best mulig. En ytterligere økning av minimumstiden til planlegging i sentral særavtale vil kunne føre til mindre lokalt handlingsrom og differensiering av tid ut fra aktiviteter og behov og ansvaret til den enkelte pedagog. VISSTE DU AT... Norge er i verdenstoppen når det gjelder hvor mye penger vi bruker på barnehager (målt i prosent av BNP), og at norske barnehager har høyere bemanning enn gjennomsnittet i OECD? I Norge er det i gjennomsnitt fem barn per barnehageansatt og 11 barn per barnehagelærer. OECD-snittet er 11 barn per ansatt og 14 barn per barnehagelærer

47 KS SPØR SÆRAVTALENE 3. Ser kommunen/fylkeskommunen behov for særskilte endringer i særavtalene som har utløp i 2017? I så fall hvilke endringer? 15 47

48 ARBEIDSGIVERPOLITISKE UTFORDRINGER Arbeidsgiverpolitiske utfordringer VISSTE DU AT... 12,5 prosent av de kommunalt tilsatte hadde nedsatt funksjonsevne i 2. kvartal 2015? 12 Kommunesektoren sysselsetter en større andel personer med nedsatt funksjonsevne enn det privat og statlig sektor gjør? 13 Fra utenforskap til arbeid Utenforskap er en samfunnsutfordring som må løses med ulike virkemidler. Kommunesektoren som arbeidsgivere kan gjennom rekruttering bidra til mer inkludering og mindre utenforskap, og på samme tid få tilgang til den arbeidskraften det er behov for. Kommuner og fylkeskommuner er inkluderende arbeidsgivere som ønsker å legge til rette for mangfold. KS mener at det må bli bedre sammenheng mellom arbeidskraftsbehov i kommunesektoren, utdanningstilbud på alle nivå og virkemiddelapparatet i NAV for å bidra til økt inkludering i arbeidslivet. Kommuner og fylkeskommuner har gjennom IA-avtalen forpliktet seg til å åpne opp for arbeidsutprøving av personer som står utenfor arbeidslivet. Mange virksomheter har arbeidspraksisplasser og gjør en stor innsats i å tilrettelegge for arbeidsutprøving. Det er likevel ikke slik at disse personene nøvendigvis blir ansatt i kommunesektoren

49 KS SPØR INKLUDERING 4. Hva kan bidra til at flere personer, som i dag står utenfor arbeidslivet, blir ansatt i ordinære stillinger i kommuner og fylkeskommuner? 5. Hvordan kan NAV gi kommuner og fylkeskommuner som arbeidsgivere god og hensiktsmessig bistand, slik at flere kommer i jobb? 17 49