Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for administrasjon - arbeidsgiver Kommunestyret

Transkript

1 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Toril Bjerkeli Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for administrasjon - arbeidsgiver Kommunestyret Utsendte vedlegg 1 KS debatthefte behandling 2 KS debatthefte for 2017 Medsaksbehandlere Anita Skagen Personal og organisasjon Faglige vurderinger Ledere Berørte tjenesteområder Faglige vurderinger KS strategikonferanse for 2017 Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: KS Østfold har sendt ut Debatthefte KS spør i forbindelse med mellomoppgjøret 2017 for behandling i den enkelte kommune/fylkeskommune i forkant av strategikonferansen og fylkesmøtet for Østfold 1. og 2.mars. Informasjon fra KS om behandlingen og debattheftet følger som trykte vedlegg til saken. KS ber om tilbakemeldinger/innspill fra den enkelte kommune/fylkeskommunen innen 15.februar. Saken framlegges for administrasjonsutvalgets arbeidsgiverdel og kommunestyret i sin rolle som øverste ansvarlige arbeidsgiver. Rådmannens innstilling: Innspillene/tilbakemeldingene i saksframstillingen oversendes som Halden kommunes innspill til fylkesmøtet i KS Østfold i forbindelse med strategikonferansen 2017.

2 Saksutredning: Momenter utsendt fra KS i forbindelse med politisk behandling av debattheftet: 1. Om forhandlingene i 2017 I 2017 er det mellomoppgjør som innebærer at bare lønnsreguleringer forhandles sentralt i KSområdet. Forhandlingene har frist 30. april. Siden 2009 har partene alltid blitt enige om en forhandlingsløsning i mellomoppgjørene. Hvis partene ikke kommer til enighet går oppgjøret til mekling. Høsten 2017 vil KS på vegne av medlemmene reforhandle Hovedavtalen og tre særavtaler. De tre særavtalene er Kommunelegeavtalen, Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonale og Barnehageavtalen. KS har som arbeidsgiverorganisasjon fått fullmakt til å inngå sentrale tariffavtaler på våre vegne. Det er Hovedstyret i KS som vedtar forhandlingsmandatene for forhandlingene. I henhold til KS vedtekter skal Hovedavtalen vedtas gjennom uravstemning når forhandlingene er ferdig. Det fremkommer av kommunens delegasjonsreglement at det er administrasjonsutvalget - arbeidsgiverdelen som avgir stemme på vegne av Halden kommune/fylkeskommune. Mellomoppgjøret og resultatet av særavtaleforhandlingene godkjennes gjennom vedtak i KS Hovedstyre. Bred forankring hos KS medlemmer er viktig, både gjennom gode politiske prosesser i hver kommune og fylkeskommune og på de fylkesvise strategikonferansene. KS har nå sendt ut årets debatthefte med spørsmål knyttet til mellomoppgjøret i 2017, Hovedavtaleforhandlingene og særavtaleforhandlingene. Fylkestinget/kommunestyret har det overordnede arbeidsgiveransvaret i den enkelte fylkeskommune/kommune, og rådmannen legger derfor frem problemstillingene og spørsmålene i debattheftet til politisk behandling. 2. Mellomoppgjør 2017 Forhandlingsgrunnlaget for mellomoppgjøret 2017 ble langt på vei avtalt mellom partene allerede i hovedoppgjøret i Sentrale lønnstillegg, avsetningen til lokale forhandlinger, beregnet overheng og anslått lønnsglidning, innebærer at om lag 2,2 prosent av årslønnsvekstrammen er bundet før forhandlingene starter. Partene la videre til grunn at det i 2017 skal avsettes midler til lokale forhandlinger (i HTA kapittel 4) på 0,9 prosent per KS har fremført ovenfor partene at eventuelle disponible midler i 2017 bør brukes til å justere den lokale potten. Det kan gjøres på to måter: Øke potten utover de 0,9 % som er avsatt eller ved å endre virkningsdato til tidligere på året enn Det siste vil bidra til et lavere overheng ved hovedoppgjøret i Det er ikke ventet at pensjon vil bli en del av mellomoppgjøret i 2017.

3 3. Hovedavtalen Avtalen regulerer de grunnleggende spillereglene mellom partene, både på sentralt og lokalt nivå. Hovedavtalen inneholder bestemmelser om forhandlingsordningen, tvisteløsninger, samarbeid, tillitsvalgtordninger og medbestemmelse mellom partene. Hovedavtalen skal være et virkemiddel for å legge til rette for gode prosesser mellom partene og for utvikling av kvalitativt gode tjenester. 4. Kort om innholdet i særavtalene som skal forhandles høsten 2017 Kommunelegeavtalen (SFS 2305) Avtalen regulerer både lønns- og arbeidsforhold for fastlønte leger uansett type legearbeid i kommunehelsetjenesten. I tillegg har avtalen bestemmelser om arbeidstid og godtgjøring for legevaktslegene, herunder privatpraktiserende leger som går legevakt. Kommende endringer i akuttmedisinforskriften vil etter hvert stille strengere krav til kompetanse hos legevaktslegene. Kompetansekravene, arbeidstids- og vernebestemmelser kan medføre utfordringer for organiseringen av legevaktene. Kravene til et godt pasientforløp må balanseres mot forsvarlige ordninger for legene. Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet (SFS 2213) Da arbeidstidsavtalen ble reforhandlet i 2013 ble det brudd, og avtalen ble brakt inn i Hovedtariffoppgjøret i Oppgjøret endte med et meklingsresultat som både KS og Utdanningsforbundet anbefalte sine medlemmer. De øvrige lærerorganisasjonene anbefalte ikke forslaget. Resultatet ble ikke akseptert av Utdanningsforbundets medlemmer i uravstemningen. Det ble streik 25. juni 2014, og streiken varte i litt over to måneder. De viktigste endringene i avtalen som kom til da streiken ble avsluttet, var at hver kommune skal forhandle om arbeidsårets lengde, og at det på hver enkelt skole skal forhandles om arbeidstid på skolen, dvs. hvor lenge lærerne skal være på arbeidsplassen. Målet er en lokal arbeidstidsordning som blant annet bidrar til økt samarbeid og bygging av kollektiv samhandlingskultur. KS gjennomfører for tiden et FoU-arbeid som ser på hvordan de lokale forhandlingsprosessene har forløpt i kommuner/fylkeskommuner og på den enkelte skole. Et partssammensatt utvalg bestående av KS og lærerorganisasjonene arbeider med å bygge opp et felles kunnskaps- og erfaringsgrunnlag som vil danne bakteppe for diskusjoner om mulige endringer i arbeidstidsavtalen, frem mot forhandlingene i KS trenger både politisk forankring for og innspill til det som skal bli forhandlingsmandatet for arbeidstidsavtalen i Særavtalen for barnehager, SFO og skole (SFS 2201) Avtalen regulerer blant annet planleggingstid for pedagogisk personale. Dagens ordning legger opp til at pedagogenes planleggingstid på minst fire timer skal foregå i barnehagen. Det muliggjør individuelt planleggingsarbeid og samarbeid mellom pedagogene. 5. Arbeidsgiverpolitiske utfordringer Det siste året har KS satt fokus på det som er kalt «utenforskap», og i denne sammenheng på de som står utenfor arbeidslivet. Debatthefte stiller spørsmål om hva som skal til for at flere av de som i dag står utenfor, skal kunne komme i arbeid i kommuner og fylkeskommuner.

4 6. Spørsmål til debatt I debattheftet for 2017 stilles det fem spørsmål: 1. Hvordan kan en eventuell endret disponibel ramme brukes til å justere den lokale potten? 2. Ser kommunen/fylkeskommunen behov for endringer i Hovedavtalen? I så fall hvilke endringer? 3. Ser kommunen/fylkeskommunen behov for særskilte endringer i særavtalene som har utløp i 2017? I så fall hvilke endringer? 4. Hva kan bidra til at flere personer, som i dag står utenfor arbeidslivet, blir ansatt i ordinære stillinger i kommuner og fylkeskommuner? 5. Hvordan kan NAV gi kommuner og fylkeskommuner som arbeidsgivere god og hensiktsmessig bistand, slik at flere kommer i jobb? Kommunens innspill/tilbakemeldinger Kommunens tilbakemelding på spørsmål 1 - Hvordan kan en eventuell endret disponibel ramme brukes til å justere den lokale potten? Forhandlingsgrunnlaget for mellomoppgjøret ble langt på vei avtalt mellom partene i hovedoppgjøret i Det har ikke vært vanlig å gjennomføre lokale forhandlinger ved mellomoppgjør i Hovedtariffavtalens kap. 4 som omfatter mer enn 90 % av kommunens ansatte. Dette skjer imidlertid i KS har fremført ovenfor partene at eventuelle disponible midler i 2017 bør brukes til å justere den lokale potten. Dette kan gjøres på to måter: Øke potten utover de 0,9 % som er avsatt eller ved å endre virkningsdato til tidligere på året enn Sistnevnte alternativ vil bidra til et lavere overheng ved hovedoppgjøret i Et annet alternativ kan være å øke sentrale tillegg eller å flytte virkningsdatoen for sentrale tillegg til tidligere enn Dette antas imidlertid å være svært arbeidskrevende ettersom forhandlingsresultatet for mellomoppgjøret allerede er avtalt mellom partene i hovedoppgjøret i Halden kommune anbefaler at ved eventuelle disponible midler endres virkningsdatoen for den lokale potten til tidligere på året enn noe som vil bidra til et lavere overheng ved hovedoppgjøret i Dette vil gi større samsvar med vedtatt økonomiplan og dermed større forutsigbarhet ved budsjettarbeidet for Kommunens tilbakemelding på spørsmål 2 - Ser kommunen/fylkeskommunen behov for endringer i Hovedavtalen? I så fall hvilke endringer? Halden kommune ser ikke behov for endringer i Hovedavtalen på nåværende tidspunkt. Endringene foretatt i 2014 vedrørende interkommunalt samarbeid bl.a. som følge av kommunereformen - var et viktig tillegg i avtalen. Hovedavtalen er nylig gjennomgått med til sammen 170 ledere og tillitsvalgte i kommunen. Behov for større endringer er ikke framkommet verken ved gjennomgangen eller i det daglige arbeidet. Det er imidlertid uttrykt ønske fra ledere om at Hovedavtalens Del B 3-6 som

5 omhandler retten til permisjon i forbindelse med tillitsvalgtopplæring presiseres ytterligere for å sikre mest mulig lik permisjonspraksis mellom arbeidssteder. Hovedavtalen ble tidligere reforhandlet hvert 4.år. Erfaringsmessig blir omfanget av endringer begrenset ved reforhandling hvert 2.år, og det bør vurderes å gå tilbake til tidligere ordning. Kommunens tilbakemelding på spørsmål 3 - Ser kommunen/fylkeskommunen behov for særskilte endringer i særavtalene som har utløp i 2017? I så fall hvilke endringer? De berørte tjenestene har vurdert invitasjonen til å komme med innspill i forbindelse med revisjon av de tre særavtalene som utløper i Kommunelegeavtalen (SFS 2305) Halden kommune har ikke innspill til revideringen av denne særavtalen i Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet (SFS 2213) Halden kommune ser positivt på de endringene som kom i SFS 2213 i Endringene innebærer at hver kommune skal forhandle om arbeidsårets lengde, og at det ved hver skole skal forhandles om arbeidstid på skolen. Det er opp til kommunen etter drøftinger med hovedtillitsvalgte å avgjøre om arbeidsårets lengde skal fastsettes etter forhandlinger på kommunenivået eller på den enkelte skole. Forhandlingene om arbeidsårets lengde har hittil vært gjennomført på kommunenivået i Halden kommune. Det er så langt ikke tatt stilling til om forhandlingene bør overføres til den enkelte skole. Resultatet av pågående FOU-arbeid bør foreligge før dette eventuelt vurderes. Særavtalen for barnehager, SFO og skole (SFS 2201) Halden kommune har ikke innspill til revideringen av denne særavtalen i Kommunens tilbakemelding på spørsmål 4 - Hva kan bidra til at flere personer, som i dag står utenfor arbeidslivet, blir ansatt i ordinære stillinger i kommuner og fylkeskommuner? Kommunen har et særskilt samfunnsansvar - et unikt oppdrag - og må være seg bevisst sin funksjon som rollemodell overfor andre bedrifter i lokalmiljøet. I overordnet arbeidsgiverstrategi perspektiv 1 - Halden kommunes oppdrag/utfordringer framgår følgende: Utvikling av lokalsamfunnet Kommunens samfunnsansvar er stort, og kommunen må gå foran med et godt eksempel. Kommunen må bidra i utviklingen av lokalsamfunnet gjennom tilrettelegging og aktivt arbeid for å beholde arbeidsplasser samt å bidra til etablering av nye arbeidsplasser i lokalsamfunnet. Utvikling må også skje i et godt samarbeid med næringslivet og de ulike aktørene i lokalsamfunnet. For å sikre det økonomiske grunnlaget for velferdstjenester må kommunen på best mulig måte ivareta sitt oppdrag som lokalsamfunnsutvikler. Etikk Kommunen har som største arbeidsgiver en særstilling i lokalsamfunnet og må holde en høy etisk standard i all sin virksomhet. Kommunen må være seg bevisst sitt ansvar som modell i lokalsamfunnet. Etikk er svært viktig i dialogen og kontakten med innbyggere og brukere.

6 Kommunen har gjennom IA-avtalen forpliktet seg til å åpne opp for utprøving av personer som står utenfor arbeidslivet. Kommunen må gå foran i arbeidet med å forebygge og hindre utenforskap. Arbeid er et svært viktig virkemiddel i integrering og inkludering. Økt deltakelse i arbeidslivet vil ha en kostnadsside. Dette vil spesielt gjelde i en overgangsperiode til arbeid uavhengig om det er flyktninger og innvandrere, mennesker med nedsatt funksjonsevne eller personer som av ulike årsaker har stått utenfor arbeidslivet over lengre tid. I dagens situasjon kan kommunen vanskelig påta seg nye økonomiske forpliktelser knyttet til økt sysselsetting uten at økonomiske incentiver og veilederbistand fra NAV stilles til rådighet. Kommunens tilbakemelding på spørsmål 5 - Hvordan kan NAV gi kommuner og fylkeskommuner som arbeidsgivere god og hensiktsmessig bistand, slik at flere kommer i jobb? Kommunesektoren sysselsetter allerede en større andel personer med nedsatt funksjonsevne enn det privat og statlig sektor gjør. Kravene til kompetanse og effektivitet i ordinære stillinger i kommunene er i dag økende, og overgangen fra å stå utenfor arbeidslivet til å fylle kravene i en ordinær stilling er stor. I de tilfellene hvor kompetanse og kvalifikasjoner ikke er tilstrekkelig etter at praksisplass i regi av NAV er avsluttet, bør det etableres en mulighet for videre arbeidsutprøving med oppfølging og veiledning i en ordinær stilling. På bakgrunn av manglende økonomiske muligheter og kravene til effektivitet i kommunen bør det stilles til rådighet en form for tilskudd til kommuner som tilbyr ordinært arbeid til personer med omfattende oppfølgings- og veiledningsbehov. Tilskuddet bør dekke deler av lønnen til arbeidstakere som ivaretar veilederoppgaver overfor denne gruppen og ev. kompensere deler av lønnen til den som ansettes i ordinær stilling i kommunen i en overgangsperiode. Faste veiledere bør tilstrebes for å sikre at veilederkompetanse bygges opp i kommunen. Erfaringer fra lærlingordningen bør kunne legges til grunn ved utformingen av slike ordninger. Unge mennesker trenger veiledning i å velge riktig utdanningsløp og bør primært gjennomføre eller fullføre utdanning før utprøving i arbeidslivet ev. en kombinasjon mellom utdanning og arbeid slik for eksempel enkelte lærlingeløp er utformet i dag. Økt deltakelse i arbeidslivet vil kreve hyppigere og mer omfattende tverrfaglig samarbeid mellom involverte instanser. NAV må ha en koordinerende rolle i dette samarbeidet. De som skal veilede denne gruppen arbeidstakere bør også tilføres kompetanse i oppfølging av arbeidstakere med ulike bistands- og tilretteleggingsbehov. Rekrutteringsavtaler mellom NAV og kommunene kan være et viktig verktøy for å sikre samarbeidet om økt deltakelse i arbeidslivet. Integreringen i arbeidslivet er avhengig av at den enkelte har grunnleggende språkferdigheter som kan videreutvikles i arbeidssituasjonen. Språkopplæringen og tilgangen på språkpraksisplasser for flyktninger og innvandrere er svært viktig for senere deltakelse i arbeidslivet.

7 Det er viktig å videreutvikle den kompetansen flyktninger og innvandrere allerede har og ikke starte et nytt utdanningsløp. Det er også viktig at utdanning fra hjemlandet vurderes raskt dersom det kreves godkjenning for å kunne praktisere yrket i Norge. Når det gjelder arbeidstakere som pga. sykdom blir borte fra arbeidet over lengre tid, vil det være viktig at avklaring av arbeidssituasjonen skjer så raskt som mulig med tanke på videre arbeid i eller ev. utenfor kommunen. Rask avklaring øker muligheten for at ansatte kommer tilbake i arbeid. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Roar Vevelstad <Sett inn navn på den eller de som har dokumentert godkjenning av saken i ephorte eller slett denne linja>