MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget

Transkript

1 Møtetid: kl Møtested: Ås kulturhus, Lille sal MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes iht. lovverk. Møtedokumenter ligger til gjennomsyn på rådmannskontoret, servicetorget, bibliotekene, og Saksliste Informasjon fra rådmann 2 Side Informasjon fra leder og eventuelt 2 Drøfting/orientering 2 Oppfølging av kommunereformen. Orientering ved ordfører. Saker til behandling 1/17 16/ Ås kommunes innspill til KS - debattheftet NB! Arbeidsgiverrepresentantene i Administrasjonsutvalget Ås, Ivar Ekanger Leder Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes på tlf eller e-post [email protected] v/vibeke Berggård. Vi sender personlig svar på forfall mottatt i e-post. Hvis du ikke får svar innen rimelig tid, må forfall meldes på telefon til sekretariatet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. 17/00127

2 Informasjon fra rådmann Informasjon fra leder og eventuelt Drøfting/Orientering: Oppfølging av kommunereformen Orientering ved ordfører Ola Nordal. Se vedlagte kopi av F-sak 1/17, som skal behandles i Formannskapet Administrasjonsutvalget Side 2 av 7

3 Saker til behandling ADM-1/17 Ås kommunes innspill til KS - debattheftet 2017 Saksbehandler: Geir Løchsen Saksnr.: 16/ Saksgang Møtedato 1 Administrasjonsutvalget 1/ Rådmannens innstilling: Ås kommune gir følgende innspill til KS: 1. En økning av den disponible ramme i årets lønnsoppgjør bør brukes til å justere den lokale potten utover de 0,9%. 2. Kommunen ser ingen store behov for endring av Hovedavtalen. 3. Særavtalene; Ås kommune mener at arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet må forhandles på kommunenivå, ikke på skolenivå. For øvrig ser en ingen behov for endringer. 4. Tiltak må samsvare med arbeidskraftbehovet fra arbeidsgiver/kommunesektoren og ha et langtidsperspektiv. Tiltakene må videre være helt eller delvis finansiert via NAV/staten. 5. Sentralt i NAVs bistand til kommuner for at flere kan komme i jobb er; bedre språkopplæring, bedre it-opplæring, mer målrettede kompetansetiltak rettet mot kommunesektoren, egne koordinatorer som organiserer ordningen mellom kandidaten og arbeidsgiver. Arbeidstreningstiltak må være målrettet, koordinert og styrt mot det som faktisk gir reelle muligheter til ordinær arbeid. Desentralisert utdanning, eksempelvis sykepleierutdanning, fungerer. Opprette enkle jobber som kan fungere som springbrett inn i arbeidslivet. Ås, Trine Christensen Rådmann Avgjørelsesmyndighet: Arbeidsgiverrepresentantene i administrasjonsutvalget Behandlingsrekkefølge: Arbeidsgiverrepresentantene i administrasjonsutvalget Vedlegg: 1. KS Debatthefte 2017 Saksbehandler sender vedtaket til: KS Akershus Administrasjonsutvalget Side 3 av 7

4 Saksutredning: Sammendrag: Våren 2017 skal KS og de sentrale arbeidstakerorganisasjonene gjennomføre sentralt lønnsoppgjør. I den forbindelse inviteres medlemmene i KS til å komme med innspill vedrørende både gjennomføringen av årets sentrale mellomoppgjør, samt innspill til reforhandling av særavtaler og Hovedavtalen høsten KS ønsker at kommunene skal komme med innspill til følgende spørsmål: 1. Hvordan kan en eventuell endret disponibel ramme brukes til å justere den lokale potten? 2. Ser kommunen behov for endringer i Hovedavtalen? I så fall hvilke endringer? 3. Ser kommunen behov for særskilte endringer i særavtalene som har utløp i 2017? I så fall hvilke endringer? 4. Hva kan bidra til at flere personer, som i dag står utenfor arbeidslivet, blir ansatt i ordinære stillinger i kommuner og fylkeskommuner? 5. Hvordan kan NAV gi kommuner og fylkeskommuner som arbeidsgiver god og hensiktsmessig bistand, slik at flere kommer i jobb? Eventuelt endret disponibel ramme. Tariffoppgjøret i 2017 er et mellomoppgjør der de sentrale parter i utgangspunktet kun skal forhandle om lønnsreguleringer. Ved oppgjøret i 2016 ble lønnskapitlene samordnet slik at undervisningspersonale og andre stillingsgrupper i kap.4 nå tilhører ett og samme kapittel, med samme lønnstabell. Partene har allerede avtalt sentrale lønnstillegg for 2017 per De avtalte sentrale lønnstilleggene, avsetningen til lokale forhandlinger, beregnet overheng og anslått lønnsglidning, innebærer at om lag 2,2 prosent av årslønnsvekstrammen er bundet opp før forhandlingene starter. Dersom det blir rom for en høyere årslønnsvekst enn det som allerede er disponert, vil dette i så fall være beskjedent. Dersom potten blir regulert kan man enten øke den lokale potten, eller endre virkningspunkt til tidligere på året. Vurdering: Det nye lønnssystemet har (for hovedtariffavtalens kap. 4 stillinger) lagt til rette for å utjevne lønnsforholdene mellom stillingsgrupper med tilsvarende kompetansenivå. I tillegg er det foretatt positive endringer i forhold til ansiennitetstrinnene. Alle stillingsgruppene har nå 0-16 års ansiennitetsstige slik undervisningsstillinger tidligere kun hadde. Imidlertid er det fortsatt slik at ansatte i undervisningsstillinger har et kompetanselønnssystem og lønnes etter kompetanse, mens øvrige ansatte/stillinger blir lønnet ut fra stillingens kompetansekrav (ansvar/myndighet, kompleksitet samt krav til kompetanse). Opprettholdelse av virkningstidspunkt pr 1.9 vil føre til et høyere overheng i 2018 som ikke er udelt positivt for lønnsoppgjøret Framskyving av tidspunktet ville endret dette noe. Likevel mener Ås kommune at den lokale potten bør økes ved en eventuell endring i rammen. Dette for å kunne justere utilsiktede skjevheter som har oppstått lokalt, samt disponere midlene i tråd med lokal lønnspolitikk bl.a. i forhold til innsats og måloppnåelse, kompetanse etc. Administrasjonsutvalget Side 4 av 7

5 Hovedavtalen. Hovedavtalen er en grunnpilar i samarbeidet mellom parten på alle nivåer og den er et virkemiddel for utvikling av kvalitativt gode tjenester i sektoren. Hovedavtalen utløper Avtalen regulerer de grunnleggende spillereglene mellompartene, både på sentralt og lokalt nivå. Reglene om samarbeid har en formålspreget form. Dette har sammenheng med at Hovedavtalen dekker en sektor med stort mangfold og variasjon. Hovedavtalen gjennomgikk som nevnt en stor revisjon i Frem til revisjonen gjeldende fra 2014 ble det inngått fire-årige avtaler. Gjeldende avtale ble inngått per og løper ut Samhandlingen mellom partene på alle nivå fungerer gjennomgående godt. Hovedavtalen er lite omtvistet og gir partene lokalt et handlingsrom for å finne felles løsninger. KS og sammenslutningene har i felleskap utviklet og holdt felles opplæring i Hovedavtalen, henholdsvis i 2007, 2010 og Vurdering: Ås kommune ser ingen behov for endringer i Hovedavtalen. Særavtalene som utløper Tre sentrale forbundsvise særavtaler utløper Kommunelegeavtalen, Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet og Særavtalen for barnehager, SFO og skole. Kommunelegeavtalen. Tariffavtalen regulerer lønns- og arbeidsforhold for fastlønte leger i hel- og deltidsstillinger for alle typer legearbeid i kommunehelsetjenesten. Arbeidstid og godtgjøring for legevaktslegene utgjør en sentral del av avtalen. Dette gjelder legevakt både på dagtid og utenfor ordinær åpningstid for såvel kommunale som interkommunale ordninger. Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonell. Tariffavtalen regulerer arbeidstid, bestemmelser om lokale forhandlinger om arbeidstid og arbeidsårets lengde, samt en rekke bestemmelser knyttet til årsrammer for undervisning, livsfasetiltak, tidsressurser m.m. Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet er et verktøy for blant annet å kunne gjennomføre kvalitetsarbeidet i skolen. Det er viktig at særavtalen gir tilstrekkelig handlingsrom for skoleeiere, skoleledere og lærere til å utvikle skolen i henhold til nasjonale og lokale mål. Arbeidstidsavtalen må legge til rette for lokalt samarbeid og en kollektiv samhandlingskultur som styrker profesjonsfellesskapet og dermed kvaliteten i skolen. Arbeidstiden i skolen må også organiseres slik at lærerne får mulighet til å forberede og gjennomføre god undervisning og til å følge opp den enkelte elev. Etter gjeldende arbeidstidsavtale skal arbeidstiden og arbeidsårets lengde forhandles lokalt. Partene skal med utgangspunkt i lokale behov og avtalens intensjoner søke å komme frem til hensiktsmessige arbeidstidsordninger for den enkelte skole og kommune eller fylkeskommune. Erfaringene så langt viser at det har vært gode prosesser lokalt, og konstruktiv dialog knyttet til arbeidstidsorganisering og lokale behov. Det har imidlertid i svært liten grad ført til endringer i den lokale arbeidstidsordningen, selv om mange skoleledere og skoleeiere har ønsket dette. Administrasjonsutvalget Side 5 av 7

6 Særavtalen for barnehager, SFO og skole. Avtalen regulerer blant annet planleggingstid og ledelsesressurser i barnehage, SFO og skole. Omfang av planleggingstid for pedagogene i barnehagen er regulert i særavtalen. Dagens avtale angir en minimumstid til planlegging for pedagogene (minst 4 timer) og omtaler hvordan planleggingstiden kan brukes og organiseres i den enkelte barnehage slik at arbeidet med barnegruppene blir best mulig. Fra 2011 er planleggingstiden lagt til barnehagen. Omleggingen fra at pedagogene tidligere selv disponerte tiden utenfor arbeidsplassen, var en positiv og viktig endring. Å videreføre dagens avtale gir muligheter både til individuell planlegging og planlegging sammen med kollegaer, slik at kvaliteten på tilbudet til barna skal bli best mulig. En ytterligere økning av minimumstiden til planlegging i sentral særavtale vil kunne føre til mindre lokalt handlingsrom og differensiering av tid ut fra aktiviteter og behov og ansvaret til den enkelte pedagog. Vurdering: Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonale: det er behov for at de sentrale parter kommer fram til en enighet som gir større styringsrett for skoleeier. Skoleeier burde hatt forhandlingsansvar/-rett på kommunenivå, slik at det er mulig å utforme enhetlig styringsrammer for alle skolene i kommunen. I dag forhandles arbeidstidsavtalene årlig på den enkelte skole. For de øvrige særavtalene er det ikke behov for endringer. Særavtalen for kommuneleger er tidligere revidert i tråd med krav i lov og forskrifter. Særavtalen for barnehager, SFO og skole ble revidert i Hva kan bidra til at flere personer som i dag står utenfor arbeidslivet kan bli ansatt i ordinære stillinger og Hvordan kan NAV gi kommuner god og hensiktsmessig bistand slik at flere kommer i jobb? Utenforskap er en samfunnsutfordring som må løses med ulike virkemidler. Kommunesektoren som arbeidsgivere kan gjennom rekruttering bidra til mer inkludering og mindre utenforskap, og på samme tid få tilgang til den arbeidskraften det er behov for. Kommuner er inkluderende arbeidsgivere som ønsker å legge til rette for mangfold. KS mener at det må bli bedre sammenheng mellom arbeidskraftsbehov i kommunesektoren, utdanningstilbud på alle nivå og virkemiddelapparatet i NAV for å bidra til økt inkludering i arbeidslivet. Kommuner og fylkeskommuner har gjennom IAavtalen forpliktet seg til å åpne opp for arbeidsutprøving av personer som står utenfor arbeidslivet. Mange virksomheter har arbeidspraksisplasser og gjør en stor innsats i å tilrettelegge for arbeidsutprøving. Det er likevel ikke slik at disse personene nødvendigvis blir ansatt i kommunesektoren. Vurdering: Ås kommune mener opplæring/kompetanse er helt sentralt for å oppnå resultater på dette området. Det gjelder språkopplæring for innvandrere og itopplæring for alle. Utdanning må tilrettelegges på en bedre måte. Å desentralisere enkelte utdanninger kan fungere meget godt. For eksempel har det vist seg at desentralisert sykepleierutdanning har gitt resultater både i form av kompetanseheving for ansatte Administrasjonsutvalget Side 6 av 7

7 som allerede er i jobb, og gitt muligheter for utdanning for enkelte som står utenfor arbeidslivet, eller har kun løselig tilknytning til en arbeidsgiver. Ås kommune er enig med KS i at sammenhengen mellom arbeidskraftbehov, utdanningstilbud og virkemiddelapparatet i NAV må forbedres. Når det gjelder tiltak som arbeidstrening, er det helt avgjørende at dette går over lengre perioder og at dette finansieres av NAV/staten. Det må være av en slik karakter og tidshorisont at det faktisk kvalifiserer til en fast jobb. Arbeidstreningene må være målrettet, koordinert og styrt mot det som faktisk gir reelle muligheter til ordinær arbeid. Det samme gjelder andre tiltak. Sentrale myndigheter må satse, være villig til å investere ressurser for å oppnå resultater. Her er prosjekter som «Menn i helse,» desentraliserte utdanninger o.l. gode prosjekter. Økonomiske konsekvenser: Lønnsoppgjøret 2017 Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Oversendes KS Akershus Administrasjonsutvalget Side 7 av 7