Møteinnkalling. Formannskapet. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Rådhuset Formannskapssalen. Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: Tidspunkt: 09:00 Rådhuset Formannskapssalen Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon , e-post: så tidlig at varamedlem kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra Generalforsamling Bodø Energi AS Formannskapsmøte Side1

2 Saksliste Saksnr PS 14/93 PS 14/94 PS 14/95 PS 14/96 PS 14/97 PS 14/98 PS 14/99 PS 14/100 PS 14/101 RS 14/8 RS 14/9 RS 14/10 PS 14/102 Innhold Søknader om tilskudd til nærmiljøanlegg og lekeplasser Søknad om forlenget håndgivelse Gammelveien 2 - Den læstadianske forsamling i Bodø Fram kino - Ytterligere forlengelse av leieavtale Nordvikas venner - ny bruker i Nordvika, Valnesvannet Kjell og Ruth Sandmo, søknad om dispensasjon for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 6. Bodø flyservice::søknad om dispensasjn for landing og avgang med sjøfly på Soløyvatnet Leie av beite ved Skaug skole Søknad om serverings- og skjenkebevilling - Nitolv AS Referatsaker Kommunal oppreisningsordning Nordland Stormen - orientering om avslutning av byggeprosjektet Etablering av "Pelleland" i Bratten aktivitetspark Fotballfest i Rådhusparken Bodø, 13. mai 2014 Ole Henrik Hjartøy ordfører Eli-Nann Stubberud formannskapssekretær Side2

3 Byteknikk Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 14/93 Formannskapet Søknader om tilskudd til nærmiljøanlegg og lekeplasser Forslag til vedtak 1. Formannskapet vedtar følgende tildeling av tilskudd til nærmiljøanlegg og lekeplasser: # Søker Tiltak Kostnad Søknadssum Innstilling 1 Tungen borettslag Kjøp av plenklipper og div. utstyr kr kr kr - 2 Midnattsol velforening Strømutgifter og vedlikehold kr kr kr - 3 Posthusveien velforening Oppgradere lekeplass kr kr kr Øvre Mørkvedtun Øvre Mørkvedtun nærmiljøanlegg kr kr kr Sum kr kr kr Midlene belastes konto Midlene utbetales når tiltaket er gjennomført og rapport med regnskap er mottatt. I enkelte tilfeller kan deler av beløpet utbetales når tiltaket er godt i gang/nærmest ferdig. 4. Resterende beløp kr ,- tildeles administrativt etter henvendelser fra velforeninger, FAU, borettslag eller andre. 5. Rapport for bruk av resterende beløp legges fram for komite for levekår som egen sak ved årets slutt. 6. Administrasjonen legger fram egne saker om revisjon retningslinjer for disponering av kommunalt nærmiljøtilskudd og revisjon av handlingsplan for kommunale lekeplasser i Sammendrag Det er mottatt 4 søknader om tilskudd til nærmiljøanlegg og lekeplasser. Det foreslås tildelt kr ,-. Saksopplysninger I denne saken behandles 4 søknader om støtte til nærmiljøanlegg og lekeplasser. Søknadene er behandlet etter retningslinjer for disponering av kommunalt nærmiljøtilskudd. Søknadsfrist på tilskuddsordningen var 1. februar, og ble annonsert i Avisa Nordland og på kommunens hjemmesider. Det ble også sendt informasjon til lag og foreninger via Bodø idrettsråd og Bodø friluftsforum. Kriterier for tildeling: Side3

4 Kommunalt nærmiljøtilskudd gis med prioritet til fysiske tilretteleggingstiltak for barn og unge i nærmiljøene. Søkere kan være lokale lag og foreninger, borettslag, FAU skole og SU barnehage. Tiltaket skal være beregnet på allmennhetens bruk. Det kreves minimum 1/3 egenfinansiering fra søker i form av egenkapital og/eller dugnad. Det er mottatt søknader på til sammen kr ,-. Det er i budsjettet for 2014 satt av kr ,- for tilskudd til nærmiljøanlegg og lekeplasser. Vedtatte tilsagn belastes konto , og overføres søker når tiltaket er gjennomført, og rapport med regnskap er innlevert. Det foreslås tildelt tilskudd på kr ,-, det vil da være kr ,- tilgjengelig til andre tiltak. I møte ble det avklart at drift og tilsyn (internkontroll) av lekeplasser ble overført fra OK-avdelingen v/ seksjon for idrett/friluft/nærmiljø til Byteknikk. Konkret innebar dette (møte ): Budsjettet for lekeplasser konto (vedlikehold av uteareal) og konto (tilskudd til private lekeplasser) på henholdsvis (i 2013) kr ,- og kr ,-, ble overført fra OK-avdelingen til Byteknikk fra Seksjon for idrett/friluft/nærmiljø hadde i 2013 ansvaret for utlysning og politisk sak om tilskuddsmidler til lekeplasser. Vurderingene av søknadene ble gjort i samarbeid med Byteknikk før politisk behandling. Fra 2014 har Byteknikk ansvaret for alt av saksbehandling, heri budsjettering, rapportering samt plan for lekeplasser/utviklingsmål. Seksjon for idrett/friluft/nærmiljø tas med i utviklingen av mål og strategiarbeid knyttet til lekeplasser/lekeplassplan. I Bodø kommunes plan for idrett og friluftsliv , vedtatt av Bodø bystyre den i PS 13/181 ble lekeplasser omtalt. Delmål for kommunen er at det skal være gode lekeplasser i alle bo-områder. Tiltak i planperioden er å revidere plan for lekeplasser. Byteknikk ønsker å starte arbeidet med å revidere plan for lekeplasser i Det er ikke satt av budsjettmidler til dette arbeidet. Vurderinger Tungen borettslag Tungen borettslag har søkt om kr ,- til innkjøp av motorisert plenklipper, samt til diverse tilhørende utstyr som smørekanner og vaskeramp. Det innstilles på at Tungen borettslag ikke mottar støtte fra Bodø kommune. Det begrunnes i at kommunalt nærmiljøtilskudd gis med prioritet til fysiske tilretteleggingstiltak for barn og unge. Midnattsol velforening Midnattsol velforening har søkt om kr ,- til inndekning av strømforbruk og vedlikehold av belysning/utstyr. Midnattsol velforening fikk tilsagn om kr ,- i 2012, og kr ,- i 2013 i støtte til drift og vedlikehold. Det innstilles på at Midnattsol velforening ikke mottar støtte til drift og vedlikehold. Det begrunnes i at kommunalt nærmiljøtilskudd gis med prioritet til fysiske tilretteleggingstiltak for barn og unge. Side4

5 Posthusveien velforening Posthusveien velforening har søkt om kr ,- i støtte til nytt gjerne rundt eksisterende lekeplass, kr ,- i støtte til ny sandkasse m/ sand, kr ,- til platting, kr ,- til felles grill, samt kr ,- til grus. I alt kr ,-. Posthusveien velforening innstilles på inntil kr ,- i støtte til nytt gjerde, fallsand til huskestativ samt ny sandkasse. Før tiltakene gjennomføres skal Byteknikk utføre internkontroll av lekeplassen. Kostnadene for internkontroll kommer i tillegg til tilsagnet, og belastes samme konto. Øvre Mørkvedtun nærmiljøanlegg Øvre Mørkvedtun har søkt Bodø kommune om kr ,- i støtte til Øvre Mørkvedtun nærmiljøanlegg. Det er søkt midler til kjøp av huskestativ og fallunderlag, volleyballnett og fangnett, internkontroll, ny sandkasse, samt asfaltering av gruset sti til gapahuk. Øvre Mørkvedtun innstilles på kr ,- i støtte til Øvre Mørkvedtun nærmiljøanlegg. Det gis ikke støtte til asfaltering av gruset sti. Byteknikk vil utføre internkontroll av lekeplassen. Kostnadene for internkontroll kommer i tillegg til tilsagnet, og belastes samme konto. I retningslinjene for disponering av kommunalt nærmiljøtilskudd åpnes det for at 80 % av budsjettposten settes av til gjennomføring av handlingsplan for kommunale lekeplasser de neste fem år. Retningslinjene er fra 2006, og forrige handlingsplan var for perioden Det er derfor behov for en revisjon av både retningslinjene og handlingsplan for kommunale lekeplasser. Byteknikk mottar jevnlig henvendelser fra velforeninger, FAU, borettslag og andre om støtte til utbedring av eksisterende lekeplassareal og internkontroll av lekeplasser. Henvendelsene gjelder både private og kommunale lekeplasser. Erfaring tilsier at antall henvendelser vil øke når sommeren nærmer seg. For å kunne utnytte engasjementet og dugnadsinnsatsen til de lokale tiltakshaverne bør behandlingen av henvendelsene gjøres fortløpende. Ved å gi støtte til henvendelser som gjelder utvikling av kommunale lekeplasser vil man kunne frigjøre driftsmidler som kan benyttes til kontroll og vedlikehold av kommunens i alt 217 lekeplasser. Avsatte driftsmidler dekker tilsyn og utbedring av de alvorligste feilene på lekeplassene. Med større handlingsrom på driftsbudsjettet vil man kunne utbedre også mindre feil som blir avdekket av internkontrollrapporter. Konklusjon og anbefaling Det anbefales at det tildeles tilskudd til 2 av søknadene, på til sammen kr ,-. Resterende beløp kr ,- tildeles administrativt etter henvendelse fra velforeninger, FAU, borettslag eller andre. Midlene benyttes til både private og kommunale lekeplasser. Midlene skal stimulere til egeninnsats fra tiltakshavere og vil ikke bli benyttet som driftsmidler. Rapport for bruk av resterende midler legges fram for komite for levekår som egen sak ved årets slutt. Administrasjonen legger fram egne saker om revisjon av retningslinjer for disponering av kommunalt nærmiljøtilskudd og revisjon av handlingsplan for kommunale lekeplasser. Rolf Kåre Jensen Rådmann Saksbehandler: Rune Lund Sommerseth/Per Rekkedal Henrik Brækkan Kommunaldirektør Side5

6 Side6

7 Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 14/94 Formannskapet Søknad om forlenget håndgivelse Gammelveien 2 - Den læstadianske forsamling i Bodø Forslag til vedtak 1. Håndgivelse av ca 4200 m² ved Gammelveien 2 fra 43/35 og parsell av 43/38 til Den læstadianske forsamling i Bodø forlenges vederlagsfritt til Pris på tomta er fastsatt til kr 350,- pr m². 3. Det tas forbehold om at endring av reguleringsplan godkjennes før tiltaket kan gjennomføres. Den læstadianske forsamling i Bodø er ansvarlig for å utarbeide og bekoste regulering. 4. Kjøper dekker kostnader knyttet til fradeling, oppmåling, tinglysing mv. 5. Bodø kommune er uten ansvar for forurensinger i grunnen og øvrige grunnundersøkelser. 6. Netto salgsinntekt avsettes til tomteutbyggingsfondet. Sammendrag Den Læstadianske Forsamling i Bodø har håndgitt ca 4200 m² kommunalt areal ved Gammelveien 2 fram til De har søkt om forlengelse av håndgivelse til Rådmannen tilrår forlengelse til Saksopplysninger Den Læstadianske Forsamling i Bodø har håndgitt ca 4200 m² kommunalt areal ved Gammelveien 2 fram til De har søkt om forlenget håndgivelse til , vedlegg 1. Omsøkt areal framgår av kart vedlegg 2. Den læstadianske forsamling i Bodø har kjøpt eiendommen Gammelveien 2 og har startet prosessen med regulering som forventes ferdig senhøsten Vurderinger Det er ikke vanlig å beregne håndgivelsespenger ved håndgivelse til annet formål enn næring. I dette tilfelle der søker representerer et tros samfunn foreslås det derfor ikke å kreve håndgivelsespenger. Side7

8 Konklusjon og anbefaling I henhold til delegeringsreglementet vedtatt 8. desember 2011 tilrås formannskapet å forlenge håndgivelse vederlagsfritt av ca 4200 m² til Saksbehandler: Helga Vik Rolf Kåre Jensen Rådmann Thor-Arne Tobiassen eiendomssjef Trykte vedlegg: 1 Søknad 2 Kart > Side8

9 Side9

10 Side10

11 Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 14/95 Formannskapet Fram kino - Ytterligere forlengelse av leieavtale Forslag til vedtak Gjeldene avtale mellom Bodø kommune og Fram kino forlenges ytterligere i den form og med nåværende innhold fram til Sammendrag Den 10 år lange leieavtalen mellom Bodø kommune og Fram kino går ut , etter forlengelse i bystyret Administrasjonen finner det hensiktsmessig å forlenge leieavtalen ytterligere fram til , med samme betingelser og samme innhold. Det vil gi Fram kino tid til å avklare driftsmodeller og ulike driftsformer. Det vil få på plass avklaringen mellom Fram Kino og Pensjonskassen som huseier, og Bodø kommune. Ytterligere forlengelse av leieavtalen vil gi anledning til å vurdere fremtidig kinodrift og ulike løsninger knyttet til denne. Saksopplysninger Fram Kino as har fått forlenget leieavtalen i bystyre møte av Det er nå ønskelig med ytterligere forlenget avtale fram til Bakgrunnen er det pågående arbeidet Fram Kino AS driver for å realisere et nytt og moderne kinosenter i Bodø sentrum. I den forbindelse har Fram Kino AS kjøpt naboeiendommen. Kinoen ønsker å realisere prosjektet i nært samarbeid med Bodø kommune. Det er behov for alle parter å få nødvendige avklaringer på plass i forhold til driftsmodeller og driftsformer. Pensjonskassen er eier av kinolokalene (39 % av bygningsmassen). Pensjonskassen vil vurdere om det er aktuelt å fortsette utleie eller salg av bygningen. Eiendomskontoret har ansvaret for forvaltningen/oppfølging av avtalen med Fram Kino as. Fremdrift Det arbeides med å gjøre avklaringer knyttet til ulike drifts og eiermodeller og konsekvensene av disse i første halvår Resultatet av dette arbeidet legges så fram til politisk behandling høsten Vurderinger Administrasjonen finner planene til Fram Kino AS interessante å avklare nærmere og anbefaler derfor å ytterligere forlenge nåværende avtale, med likt innhold og samme betingelser. Det gir Fram Kino as tid til å jobbe fram prosjekt og avklare forhold knyttet til leieavtaler og eiendomsforhold, Side11

12 samt Bodø kommune tid til å vurdere fremtidig kinodrift og løsninger knyttet til dette. Derfor bes det om ytterligere forlengelse av leieavtale fram til Konklusjon og anbefaling Gjeldene avtale mellom Bodø kommune og Fram kino forlenges i den form og med nåværende innhold fram til Saksbehandler: Per Grøtterud Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør Side12

13 Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /1630 C52 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/96 Formannskapet Nordvikas Venner bruksavtale, Nordvika, Valnesvatnet. Forslag til vedtak Administrasjonen gis fullmakt til å inngå avtale med foreningen Nordvikas Venner om skjøtsel og bruk av våningshuset og tunet på kommunens eiendom i Nordvika, Valnesvatnet. Avtalen kan også omfatte skjøtsel og rydding av kulturminner på Frostmoen. Sammendrag Nordvikas Venner har henvendt seg til Bodø kommune om å få en avtale med kommunen om bruk og skjøtsel av våningshuset på kommunens eiendom i Nordvika ved Valnesvatnet. De ønsker også å kunne ivareta/skjøtte kulturminner på kommunens eiendom Frostmoen, naboeiendommen til Nordvika. Saksopplysninger Nordvikas Venner ønsker en avtale med Bodø kommune om bruk av våningshuset og tunet i Nordvika. Bodø kommune eier gårdene Nordvika og Frostmoen ved Valnesvatnet. Eiendommene ble kjøpt av daværende Bodø elverk tidlig på 1900-tallet. Våningshuset og tunet i Nordvika er et samisk nybrott fra tidlig 1700-tall, og et fredet samisk kulturminne. Skjøtsel av fredete bygninger- og anlegg er undererlagt Kulturminneloven. Avtale fra 2006 er oppsagt: Bodø kommune inngikk en avtale med en slektning av den tidligere eieren om bruk av våningshuset og deler av tunet i Avtalen, som ikke er tinglyst, hadde en varighet på 20 år. Kommunen, ved OK-avdelingen, har på grunn av mislighold sagt opp avtalen i fjor høst. Kort om bakgrunnen for oppsigelsen: Kommunen har gitt brukeren flere anmodninger, både skriftlige og muntlige, om å få fortgang i arbeidene med å reparere våningshuset. Første skriftlige henvendelse om saken fra kommunen var i I fjor vår ble det sendt skriftlig anmodning om at blant annet taket skulle være ferdig tekket Side13

14 og tettet høsten Brukeren sa seg enig i dette. Noe arbeid ble gjort, men bare delvis, og utilstrekkelig. Etter at regnvann hadde trengt inn gjennom taket som følge av manglende tiltak/tetting, var deler av takkonstruksjonen høsten 2013 i ferd med å få nye råteskader. Det ble da sendt brev til brukeren om at avtalen var oppsagt. Oppsigelsen var helt nødvendig etter administrasjonens mening. Før avtalen ble oppsagt ble kommuneadvokat Mona Negård konsultert. Hun mente at kommunen var i sin fulle rett til å sikre huset. Brukeren på sin side bestrider oppsigelsen. Kommunens ansvar og Kulturminneloven. Selv om oppsigelsen ble gjort med utgangspunkt i avtalen fra 2006, ble det faktumet at bygningen er et fredet samisk kulturminne tillagt stor betydning. Kommunen har som eier et selvstendig ansvar for å påse at dette fredete kulturminnet blir skjøttet på en forsvarlig måte. Myndighet etter Kulturminneloven er Sametinget. Sametinget er informert om at avtalen er oppsagt, og at kommunen vil finne nye brukere. Strakstiltak: Midlertidig tetting av taket med presenning ble utført i januar d.å. av kulturkontoret, ved hjelp av eiendomskontorets håndverkere. En helt nødvendig reparasjon for å hindre videre vannlekkasjer gjennom taket blir gjort i mai d.å. Kommunens omdømme og anseelse i denne saken: Kommunen har mottatt mange bekymringsmeldinger fra ulike hold de siste årene. Om mangel på tiltak og framdrift. Blant annet fra kommunedelsutvalget i Saltstraumen, Saltstraumen historielag, Pitesamisk forening, Valnesvatnet grunneierlag, Fortidsminneforeningen, og enkeltpersoner som har et forhold til området. Det var også et stort oppslag i avisa Nordland for vel et år siden, der det blant annet var fokusert på den manglende fremdriften i Nordvika. Nordvikas Venner er en frittstående forening som ble opprettet 4. mars Formålet med foreningen er bevaring og bruk av gården Nordvik, på eiendommen gnr/109/2, Valnesvatnet, Bodø kommune. Mange av venneforeningens medlemmer har et nært forhold til Valnesvatnet og Nordvika, og Frostmoen. Hele tre av medlemmene er barnebarn etter Johan Nordvik, han som solgte gården til Bodø Elverk tidlig på 1900-tallet. Foreningen har et sterkt engasjement for og ønske om å bringe både tunet og våningshuset tilbake til heder og verdighet igjen. Foreningen er registrert i Brønnøysundregisteret. Vurderinger Om ikke kommunen hadde tatt tak i saken og sagt opp avtalen fra 2006, kunne kommunen risikert å fått pålegg fra vernemyndigheten, her Sametinget, om utbedring av huset. I verste fall bot for manglende tiltak. Nordvikas Venner kan være en god løsning for det gamle tunet i Nordvika, og for den framtidige ivaretakelsen av våningshuset. Våningshuset og tunet vil med venneforeningen som bruker åpnes opp mer for almen bruk. På sikt vil det være mulig å få leid huset av Nordvikas Venner, til overnatting etc. Side14

15 Nordvikas venner vil måtte søke kommunen om støtte på lik linje med andre lag- og foreninger om støtte til istandsetting av våningshuset og tunet. Som forening har de muligheter for å søke eksterne midler. Kommunale tilskudd kan utløse betydelige midler fra eksternt hold. Og her er Sametinget en aktuell samarbeidspartner for Nordvikas venner. Slik det nå vurderes vil våningshuset kreve minimalt med kommunale midler i årene som kommer. Konklusjon og anbefaling Bodø kommune som eier har strukket seg langt i forhold til avtalen fra Til sist måtte administrasjonen bare erkjenne at brukeren ikke var i stand til å ta seg av våningshuset og tunet på en forsvarlig måte. Det legges også stor vekt på at huset og tunet er underlagt Kulturminneloven. Nå haster det med å få berget huset. Av hensyn til det fredete kulturminnet i Nordvika er det avgjørende at det kommer inn brukere som har både lyst og evne til å ta vare på våningshuset og tunet. Foreningen Nordvikas venner sier de har begge deler. Selv om kommunen vil måtte bidra litt ekstra i startfasen, på grunn av byggets tilstand og eierens ansvar, vil det være foreningens oppgave å skjøtte både hus og tun på sikt. Kommunale midler må omsøkes på vanlig måte. Det er positivt at foreningen ønsker at stedet skal bli brukt, og at de, når huset er ferdig reparert og restaurert, også kan leie det ut til andre. Dette er også en god løsning for Bodø kommune som eier. Et viktig samisk kulturminne blir ivaretatt, og huset og tunet åpnes opp for allmenheten. Og, en forening med flere medlemmer er mindre sårbar enn om det bare er én bruker. Det anbefales at administrasjonen inngår avtale med Nordvikas Venner, med bakgrunn i det foran nevnte og med bakgrunn i det vedlagte forslaget til avtale fra Nordvikas venner. Saksbehandler: Hans-Henrik Nordhus Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Trykte vedlegg: Utkast til avtale fra Nordvikas Venner Side15

16 Avtale om forvaltning av Nordvika og Frostmoen, Bodö kommune 1. Bakgrunn Dette er en avtale mellom Nordvikas Vennerog Bodö kommune om sikring, ivaretakelse og bruk av kulturminnet Nordvika ved Valnesvatnet. Avtalen omfatter også kulturminner på gården Frostmo. 2. Formål Eiendommene Nordvik og Frostmo, gnr/bnr, i Bodö kommune er viktige kulturminner og friluftsområder. Denne avtalen skal sikre at tunet, med bygninger, på gården Nordvik, samt utvalgte kulturminner på de to eiendommene ivaretas og gjöres tilgjengelig for allmenheten. Det er et overordnet hensyn at eiendommene skal være allment tilgjengelig og fungere som et godt friluftsområde. Tilrettlegging og bruk til friluftsliv skal tilpasses viktige naturverdier og kulturvernhensyn i området. Avtalen skal legge grunnlaget for arealdisponering, opparbeiding, drift, vedlikehold og bruk av eiendommen. 3. Partenes rettigheter og plikter Nordvikas venner påtar seg forvaltningsansvaret for tunet med bygninger på gnr/bnr 109/2 Nordvika.NV tar initiativ til drøftinger med kommunen omkring forvaltning av eiendommen. Kommunen har eiendomsretten. Fra dato for undertegning av denne avtalen skal NV i henhold til denne avtalen forestå: skjøtsel av utendørs arealer (rundt tunet) enkelt vedlikehold av bygnignene driftsoppgaver, sikre allmennhetens bruk av eiendommen, herunder utleie av bygget Eventuelle inntekter av dette disponeres av NV til drift av eiendommen. Kommunen kan motsette seg disponeringer som oppfattes å være i strid med kommunens politikk. 4. Kostnader NVhar ingen egne ökonomiske interesser utover forvaltning av eiendommen, og dersom foreningen opphörer vil eventuelle restmilder tilfalle kommunen til forvaltning av Nordvika. NV vil söke midler fra ulike kilder til daglig drift og spesielle tiltak. Större vedlikeholdsoppgaver bör avklares med kommunen og skje som spleiselag mellom NV og kommunen. 5. Annet NV er en interesseorganisasjon for bevaring og bruk av gården Nordvik, gnr/bnr 109/2, Valnesvatnet, Bodø kommune. Side16

17 Nordvikas venner skal: jobbe for bruk og vern av kulturminnene Nordvika og Frostmoen være kontakt mellom Bodø kommune og allmenhetens friluftsinteresser i Nordvika og Frostmoen drive skjøtsel og tilsyn med bygninger og arealer, samt vedlikehold og enkle restaureringsoppgaver 6. Varighet og avvikling Denne avtalen gjelder så lenge NV består. Kommunen kan avvikle avtalen dersom det er Nordvikas Venner ikke oppfyller kontraktens formål. Oppsigelsestiden er ett år. Side17

18 Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /9 K01 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/97 Formannskapet Kjell og Ruth Sandmo, søknad om dispensasjon for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 6. Forslag til vedtak Kjell og Ruth Sandmo innvilges dispensasjon fra forskrifter om bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 6. dispensasjonen gjelder bruk av ATV fra Sørvik til kommunegrensa til Beiarn. Dispensasjonen gjelder for 5 år fra 2014 Sammendrag Søkeren har reelt behov for motorisert transport som ikke knyttes seg til turkjøring. Kjøringen skal kun foregå på eksisterende skogsveien mellom Sørvika og Sandmoen, slik at det ikke vil bli kjøreskader av betydning. En tillatelse som omsøkt kan ikke sees å føre til skader eller ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen i utmark. Saksopplysninger Kjell og Ruth Sandmo søker om dispensasjon fra forskrifter for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 6. Det søker om dispensasjon for 5 år. Det søkes om å få kjøre med ATV langs skogsveien fra Sørvika til kommunegrensa mot Beiarn. Formålet for kjøringen er å frakte bagasje, utstyr til hytta i Sandmoen i Beiarn kommune. Hjemmel Formannskapet er delegert myndighet til forvaltningen av saker i henhold til nasjonale forskrift for motorisert ferdsel i utmark og vassdrag 6. I medhold av forskriften kan det gis samtykke til slik kjøring som omsøkt dersom behovet ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i Side18

19 forhold til et mål om å redusere motorferdsel til et minimum. Vurderinger Tiltaket er vurdert iht. naturmangfoldlovens sentrale prinsipper 8 12,jf. Lovens 7. Parsellen ligger ikke i tilknytning til verneområder eller statlige sikra friluftsområder. Vurderingen er gjort med utgangspunkt i opplysninger i Naturbasen jf. 8 i Naturmangfoldloven. Kjøretraseen fra Sørvik til Sandmoen krysser områder definert i Naturbasen som rikmyr. Rikmyrene har som navnet tilsier, en svært rik flora. Blant annet er det mange orkideer som har viktige forekomster på slike myrer. Rikmyrene er knyttet til områder med kalkrik mineraljord eller skjellsand. I denne saken vil dette ikke ha betydning da eksisterende traktorvei benyttes. Konklusjon og anbefaling Kjell og Ruth Sandmo innvilges dispensasjon fra forskrifter om bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 6. dispensasjonen gjelder bruk av ATV fra Sørvik til kommunegrensa til Beiarn. Dispensasjonen gjelder for 5 år fra Saksbehandler: Yngve Fløttkjær Rolf Kåre Jensen Rådmann Odd Tore Fygle Utviklingssjef Trykte vedlegg: Søknad Kart Grunneier dispensasjon <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side19

20 Side20

21 Side21

22 Side22

23 Side23

24 Side24

25 Side25

26 Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /9 K01 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/98 Formannskapet Bodø Flyservice: Søknad om dispensasjon for landing og avgang med sjøfly på Soløyvatnet Forslag til vedtak Bodø Flyservice gis dispensasjon for landing/avgang med sjøfly på Soløyvatnet i perioden 1. juni til 31. oktober for 2014 t.o.m Dispensasjonen gjelder for mindre service, vedlikehold og godkjenning av sjøfly. Reparasjoner som kan føre til forurensing må ikke forekomme. Turene må begrenses til ukedagene og turene må loggføres med kopi sendt til kommunen etter endt sesong. Sammendrag Bodø Flyservice søker om fornyelse av landing/avgangs tillatelse med sjøfly v/ Steinmoen på Soløyvatnet. I møte innvilget formannskapet dispensasjon for landing /avgang med sjøfly i perioden 1. juni til 31.oktober 2011 t.o.m Det var satt som vilkår at det skulle føres logg pr. tur og gjennomføres evaluering etter sesongslutt mellom kommunen og Bodø Flyservice. Bodø flyservice driver flyverksted der service og vedlikehold av egne andre sjøfly er blitt en viktig del av det økonomiske fundamentet. Det er det eneste flyverkstedet nord for Trondheim som tilbyr denne tjenesten. Det skal ikke etableres vedlikeholds base eller foretas service/vedlikehold som kan føre til forurensning. Aktivitetsnivået vil variere med noen turer pr. uke i all hovedsak på virkedager og dagtid. Inn og utflyging skal foregå på en måte som skaper minimale ulemper, støy etc. for beboerne og brukerne av området. Landing /avgang av sjøfly er forbundet med stor risiko med de vær og sjøforhold som råder i Bodø. Derfor trengs det alternativ landingsplass. Ved Bodø havn er forholdene ikke de beste, med stor båttrafikk og ikke tilrettelagt kai mulighet for sjøfly. Etter motorferdsellovens 6 kan kommunen gi tillatelse til bruk av motorfartøy og luftfartøy etter søknad når det foreligger "særlige grunner". Det er imidlertid en fordel om kommunene i størst mulig Side26

27 grad dekker behovet for unntak gjennom forskrift etter lovens 5. Kommunen kan sette vilkår for tillatelse etter lovens 6 annet ledd. Saksopplysninger Tillatelser i henhold til forskriftens 6 skal bare kunne gis unntaksvis. Det går videre fram at det er en forutsetning for at tillatelse etter denne bestemmelsen skal kunne vurderes at søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Det er videre stilt krav om at kommunen, før eventuell tillatelse gis, skal vurdere transportbehovet mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Soløyvatnets vel og Søløyvatnets fiskelag er blitt kontaktet med hensyn til å komme med kommentar/innspill etter 2013 sesongen. De har ingen merknad eller fått inn klage på flyaktiviteten. Etter samtale med grunneiere Øyvind Tilrem og Morten Carlsen angående støy og plage med sjøflyaktivitet i området, har de ikke noe negativt å si verken støyplage eller aktivitet. Dyra har ikke reagert på trafikken. I plan for Bodømarka er det fastsatt at motorisert ferdsel reguleres av lov om motorferdsel i utmark og de til enhver tid gjeldene kommunale forskrifter hjemlet i samme lov. Etter loven gjelder et generelt forbud mot motorferdsel i utmark og vassdrag. Unntak er diverse typer nødvendig transport samt ferdsel på innsjøer større enn 2 km². Soløyvatnet er på ca. 5 km². Kommunen kan ved forskrift begrense lovens adgang til motorisert ferdsel i vassdrag etter lovens 5. I plan for Bodømarka er det ikke nevnt noe spesielt angående bruk av sjøfly, men planen sier at motorferdsel på vann skal foregå aktsomt og hensynsfullt for ikke å volde unødig skade på grunn, vegetasjon og dyreliv eller ulempe for andre, og for øvrig slik at den ikke unødig forstyrrer eller forurenser naturmiljøet. Vurdering Direktoratet for naturforvaltning tilrår at det ved vurderinger av tillatelse om start og landing med luftfartøy og opprettelse av landingsplasser i utmark skal innføres krav om samfunnsmessig nytteverdi på lik linje med bruk av motorkjøretøy. For landingsplasser for sjøfly i vassdrag kan det knyttes bestemmelser om tidsbegrensninger av hensyn til sårbare perioder for fuglelivet. Det vises også til at utlegging av slike landingsplasser må være samordnet med forvaltningsplan som omfatter det aktuelle vannområdet, som følger av forskrift om rammer for vannforvaltning av 15. desember Saken har vært forelagt miljøvernsjefen, men han har ikke kommet med innspill til saken. Etter en samla vurdering anses Bodø Flyservice sin virksomhet i Bodø og Nord-Norge som av stor samfunnsverdi, da kompetanse og tjenestetilbud i forhold til deres virksomhet er etterspurt. Bodø Flyservice driver det eneste flyverksted av denne typen nord for Trondheim. Det er viktig at Bodø har en alternativ landingsplass for sjøfly dersom vindforholdene i Bodø havn er vanskelige. Det er på Langstanda selve verksted- og vedlikeholds funksjoner utføres. Basen på Soløyvatnet er i hovedsak en slags transithavn i påvente av bedre vær før videre transport til Langstranda. Forurensningspotensialet til sjøfly betraktes anselig lavere enn i forhold til annen motorisert ferdsel fordi flyene har andre og strengere krav til service og vedlikehold. Det er ikke begrensninger på motorisert ferdsel med båt på Soløyvatnet, og utviklingen ser ut til å gå mot større motorer og økt aktivitet. Sjøfly har vært stasjonert på Soløyvatnet de siste 25 årene i sommerhalvåret. Tiltaket er vurdert iht. naturmangfoldlovens sentrale prinsipper 8-12, jf. lovens 7. Side27

28 Parsellen ligger ikke i tilknytning til verneområder eller statlig sikra friluftsområder. Vurderingen er gjort med utgangspunkt i opplysninger i Naturbasen jf. 8 i Naturmangfoldloven Hjemmel Formannskapet er delegert myndighet til forvaltningen av saker i henhold til nasjonale forskrift for motorisert ferdsel i utmark og vassdrag 6. I medhold av forskriften kan det gis samtykke til slik kjøring som omsøkt dersom behovet ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdsel til et minimum. Konklusjon og anbefaling Bodø Flyservice gis dispensasjon for landing/avgang med sjøfly på Soløyvatnet i perioden 1. juni til 31. oktober for 2014 t.o.m Dispensasjonen gjelder for mindre service, vedlikehold og godkjenning av sjøfly. Reparasjoner som kan føre til forurensing må ikke forekomme. Turene må begrenses til ukedagene og turene må loggføres med kopi sendt til kommunen etter endt sesong. Saksbehandler: Yngve Fløttkjær Rolf Kåre Jensen Rådmann Odd Tore Fygle Utviklingssjef Trykte vedlegg: Søknad Flyging 2011 Loggbok <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side28

29 Bodø Flyservice Postboks 170 N-8001 Bodø Org. nr: mva. Telefon: Bodø Kommune V/ Formannskapet 8001 Bodø SØKNAD OM TILLATELSE FOR LANDING/AVGANG MED SJØFLY PÅ SOLØYVATNET Bodø Flyservice søker herved om fornyelse av landing/avgangs tillatelse med sjøfly på Soløyvatn v/steinmoen, under samme forutsetning som tidligere gitt. Det søkes for perioden juni til oktober. Tidligere tillatelse ble gitt av Formannskapet 4 mai 2011, med utløp (Deres ref 2010/7818). Soløyvatn har i inneværende godkjennelses periode kun vært brukt som base for selskapets sjøfly, samt sjøfly som er ferdig på service og/eller i påvente av bedring i landingsforhold på sjø for transport til hangar. Ingen ettersyn ble utført på Soløyvatn. Det har ikke i perioden vært fremsatt noen form for klage, slik vi kan registrere. Landing/avgang på sjø er fremdeles en stor utfordring i Bodø, samt at det er forbundet med stor risiko med de vær og sjøforhold som kan råde. Derfor trenges det en alternativ landingsplass, slik som Soløyvatn. Dagens forhold for å ta ned Sjøfly i Bodø er veldig begrenset, kan kun utføres med bølgehøyde under 25 cm, ingen dønning. Vi har store begrensninger med opptrekk/ut setting av sjøfly fra hangar, da tidligere sjøfly opptrekk på flyplassen er fjernet og må nå bruke fjæra med de begrensninger som vær/vind/bølger/tidevann gir oss. Kopi av loggbok over fly bevegelsene på Soløyvatn i perioden , vil bli ettersendt. Ta kontakt om det skulle være behov for mer utfyllende opplysning. Med hilsen Georg Fæster Daglig leder BFS Side29

30 Side30

31 Side31

32 Side32

33 Side33

34 Side34

35 Side35

36 Side36

37 Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 14/99 Formannskapet Leie av beite ved Skaug skole Forslag til vedtak 1. Magne Kristensen får leie ca 5 daa vederlagsfritt til beite ved Skaug skole gnr. 23/13 i ti år fra vedtaksdato. 2. Leieforholdet må ikke være til hinder for Skaug skole eller allmenn ferdsel. Det settes krav enkel passering i gjerdet for å sikre skolens og allmen ferdsel i området. Bodø kommune kan si opp avtalen, hvis det oppstår behov for arealet i forbindelse med utvidelse av Skaug skole Sammendrag Magne Kristensen, som driver gårdsbruk på Kløkstad, har søkt om å få leie og gjerde inn inntil ca 5daa til beite ved Skaug skole. Rådmannen tilrår at søknaden innvilges. Saksopplysninger Magne Kristensen driver gårdsbruk på Kløkstad. Han har kjøpt tilstøtende areal ved Skaug skole og søker om å leie og gjerde inn inntil ca 5 daa av kommunens eiendom i 10 år til beite. Omsøkt areal er hovedsakelig regulert til landbruk, litt berørt av friområde. Omsøkt areal er avgrenset med lilla farge på kart vedlegg 1. Søknaden er forelagt skolen som samtykker under forutsetning av at Magne Kristensen i samråd med skolen lager hensiktsmessige overganger i gjerdet. I følge jordloven er det driveplikt på del av kommunens eiendom. Dette medfører at jordbruksarealet må leies ut på minimum 10 års jordleiekontrakt. Det er innvilget delvis fritak fra driveplikten ved at avtalen ikke skal være uoppsigelig for Bodø kommune som grunneier. Saken er forelagt samfunnskontoret/landbrukskontoret. Vurderinger Beitingen av området vil være svært positivt for ivaretagelsen av kulturlandskapet og skolens og allmenhetens opplevelse av området. Det er ikke vanlig å kreve jordleie på små areal med innmarksbeite. Side37

38 I følge jordloven er det driveplikt på kommunens eiendom. Driveplikten kan oppfylles ved utleie av arealet til beite. Det er innvilget delvis fritak fra driveplikten jfr. Jordlovens 8a, slik at det kan tas med i jordleiekontrakten at grunneier kan si opp avtalen hvis det oppstår behov for arealet i forbindelse med utvidelse av Skaug skole. Hvis det blir behov for utvidelse av skolen på grunn av økt boligbygging når det blir framført vann til Skaug, kan det bli aktuelt for Bodø kommune som grunneier å si opp avtalen med Kristensen. Samfunnskontoret/Landbrukskontoret anbefaler utleie av 5 daa til Magne Kristensen i en periode 10 år fra vedtaksdato. De poengterer også at det ikke er vanlig å kreve jordleie for små arealer med innmarksbeite. Konklusjon og anbefaling Under henvisning til delegasjonsreglementet vedtatt tilrås vederlagsfri leie til beite i 10 år. Driveplikten kan oppfylles ved utleie av arealet til beite. Bodø kommune som grunneier kan si opp avtalen på Skaug, hvis det oppstår behov for arealet i forbindelse med utvidelse av Skaug skole Saksbehandler: Helga Vik Rolf Kåre Jensen Rådmann Thor-Arne Tobiassen Eiendomssjef Trykte vedlegg: 1 kart > Side38

39 Side39

40 Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /2536 U60 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/100 Formannskapet Søknad om serverings- og skjenkebevilling - Nitolv AS Forslag til vedtak:serveringsbevilling: 1. Nitolv AS, org.nr tildeles serveringsbevilling i Storgata 11 B samt på avgrenset uteareal. 2. Karina Arhaug godkjennes som daglig leder. 3. Servering på uteareal betinges av gyldig leieavtale med Bodø kommune. Skjenkebevilling: 1. Nitolv AS, org.nr tildeles for perioden frem til bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 i Storgata 11 B samt på avgrenset uteareal. 2. Karina Arhaug godkjennes som styrer. 3. Rolf-Yngve Hansen godkjennes som stedfortreder. Sammendrag Den søker Henrik Lamark på vegne av Nitolv AS om serverings- og skjenkebevilling i paviljongen i Storgata 11B. Under henvisning til delegasjonsreglementet del 5 anbefales formannskapet å innvilge søknaden. Saksopplysninger Nitolv AS eies av Henrik Lamark, Karina Arhaug og Raymond Stemland. Foretaket har inngått leieavtale med Papirhandelen AS om leie av paviljongen i Storgata 11B som har stått tom etter at thai-restauranten flyttet til Sjøgata. Driftskonseptet beskrives som et hverdagstilbud for folk i farta, og en trivelig plass å spise/ drikke på ettermiddagen. Fokus på rask lunsj og gode, enkle hovedretter, variert meny og lave priser. Åpningstiden vil være fra alle dager. Det er søkt Byteknisk avdeling om leie av grunn for uteservering ved inngangen og på baksiden av paviljongen. Side40

41 Karina Arhaug søkes godkjent som daglig leder for serveringsvirksomheten og som styrer, og Rolf- Yngve Hansen som stedfortreder. De har begge bestått de nødvendige prøvene. Vurderinger Saken har vært sendt til uttalelse hos skattemyndighetene, Salten politidistrikt og helse- og omsorgsavdelingen, og det er ikke mottatt merknader som tilsier at søknaden ikke kan imøtekommes. Bevilling for uteservering gis med forbehold om gyldig leieavtale med Bodø kommune. Konklusjon og anbefaling I henhold til det ovenstående henstilles det til formannskapet å imøtekomme søknaden. Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti kommunaldirektør Saksbehandler: Ellen S. Neeraas Trykte vedlegg: Ingen Utrykte vedlegg: Saksdokumentene Side41

42 PS14/101Referatsaker Side42

43 Grunnskolekontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 14/8 Formannskapet Kommunal oppreisningsordning - barnevernsbarn Nordland Saksopplysninger Kommunal oppreisning Nordland kom i gang høsten Dette skjedde etter initiativ fra Fylkesmannen i Nordland, og i samarbeid med Nordland fylkeskommune.ordningen hadde som formål å gi de personer som har vært utsatt for omsorgssvikt og overgrep under barnevernets omsorg fram til , en uforbeholden unnskyldning og økonomisk oppreisning. Konklusjon Kommunal oppreisningsordning Nordland er nå avsluttet. Bodø kommune fikk i alt en henstilling på 13 saker til behandling. 10 saker er behandlet fra Bodø kommunes side, hvorav 3 saker er avvist. Kostnadene er på kr. I henhold til vedtektene skal søknader som falt utenfor ordningen avvises. Avvisningen i de fleste sakene er at det ikke var barnevernet som hadde medvirket til plasseringen. Saksbehandler: Espen Tarjei Fjærvoll Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Sluttrapport kommunal oppreisning, datert Side43

44 SLUTTRAPPORT Kommunal oppreisning i Nordland [Dette er en sluttrapport for kommunal oppreisning Nordland. Rapporten beskriver kort prosessen i forkant av ordningen, gjennomføringen og de viktigste resultater av den. Den inneholder også noen tanker om de funn som ble gjort uten at disse kan behandles som annet enn betraktninger bygget på innkommet materiale.] Side44

45 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Bakgrunn for ordningen Et historisk tilbakeblikk Organisering Oppreisningsutvalg Sekretariat Klageorgan Erfaringsutveksling Bekjentgjøring av ordningen... 5 Driftsutgifter Vilkår for oppreisning Plasseringsvilkåret Overgrep og omsorgssvikt Saksbehandlingen Prosedyrer Innhenting av dokumentasjon Advokatbistand Uttalelsesmulighet for påståtte gjerningspersoner Saksbehandlingstid Saksframlegg Resultatene Avviste saker Utmåling av oppreisning Utmåling fordelt på kommuner Sekretariatets betraktninger Oppsummering Side45

46 1 Innledning Etter initiativ fra Fylkesmannen i Nordland og i samarbeid med Nordland fylkeskommune kom Kommunal oppreisning Nordland i gang høsten Formålet med ordningen var å gi en uforbeholden unnskyldning og økonomisk oppreisning til de personene som har vært utsatt for omsorgssvikt og overgrep under barnevernets omsorg fram til Ordningen omfattet alle kommune i Nordland og søknadsperioden ble satt til1 år. Nordland fylkeskommune påtok seg ansvaret for opprettelse og drift av et sekretariat for ordningen. Fylkeskommunen mottok tilskudd til dette gjennom skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Nordland som ble bevilget til Rana kommune. Kunngjøring av frist for å fremsette krav ble første gang foretatt Frist for å fremsette søknad om oppreisning var satt til Det kom inn 122 saker til behandling i tidsrommet Av disse ble 90 innvilget. Denne rapporten er en oppsummering av arbeidet sekretariatet og utvalget har gjort mens ordningen har pågått. Den beskriver i korte trekk hvordan ordningen ble organisert og gjennomført og hvilke resultater den ga. Avslutningsvis gjøres noen betraktninger rundt det materialet som kom inn. 2 Bakgrunn for ordningen 2.1 Et historisk tilbakeblikk En del barn plassert i ulike barnevernstiltak og spesialskoler har i etterkrigstiden vært utsatt for omsorgssvikt og ulike former for overgrep i Norge. Det foreligger dokumentasjoner på omsorgssvikten og overgrepene i 7 regionale og lokale granskninger ( ) av forholdene ved barnehjem, spesialskoler og andre institusjoner i. Omfanget av omsorgssvikten og overgrepene er grundig behandlet i en offentlig utredning, NOU 2004:23 (heretter omtalt som «Befringrapporten) ii. Dette arbeidet ble senere fulgt opp i St.meld.nr. 24 ( ) «Erstatningsordningar for barn i barneheimar og spesialskular for barn med åtferdsvanskar. iii» Stortinget vedtok å 1 Side46

47 utarbeide nye regler i Stortingets billighetserstatningsordning for de grupper som meldingen omfattet. Barne - og likestillingsdepartementet utarbeidet i 2006 «Veileder om kommunale granskninger av barnehjem og spesialskoler for barn med adferdsvansker». I Nordland startet prosessen med at Rana kommune på vegne av Indre Helgeland regionråd i slutten av mars 2009 henvendte seg til Fylkesmannen i Nordland. Rådet ønsket at fylkesmannen tok et initiativ for å utrede en felles erstatningsordning i Nordland for tidligere barnevernsbarn som hadde vært utsatt for omsorgssvikt eller overgrep. Fylkesmannen i Nordland la til grunn at også barn og unge i Nordland fylke hadde opplevd uverdige forhold i institusjoner. I juli 2009 ba fylkesmannen kommunene om å komme med innspill til spørsmålet. Kun 15 av de 44 forespurte nordlandskommunene besvarte henvendelsen. Fylkesmannen kom til at en så liten oppslutning ikke tilsa at det forelå tilstrekkelig grunnlag for å gå videre med en felles oppreisningsordning. Kommunene ble samtidig orientert om at fylkesmannen ønsket å gjennomføre en nærmere utredning av spørsmålet. Formålet med utredningen var å gi en oversikt over etablerte erstatningsordninger, skissere mulige løsninger, samt å gi råd til kommunene ved behandling av krav om oppreisning. I løpet av prosessen ble det klargjort at kommunene likevel skulle tilbys en felles oppreisningsordning og et profesjonelt sekretariat for behandling av søknader om erstatning. Hovedargumentene for en felles ordning var hensynet til likebehandling, profesjonell håndtering av søknadene og andre rettssikkerhetshensyn. Fylkesmannen fant det ikke nødvendig å nedsette en egen granskningskommisjon for Nordland fylke da det allerede forelå en granskningsrapport fra et granskningsutvalg oppnevnt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag som også omhandlet sentrale institusjoner i Nordland. I tillegg var flere av de institusjonene som barn og unge ble sendt til beskrevet i de øvrige rapportene som forelå. Samtlige kommuner i Nordland sluttet seg etter hvert til ordningen. Det ble opprettet et sekretariat og et utvalg for å håndtere ordningen. 2 Side47

48 Nordland fylkeskommune påtok seg som tidligere nevnt, ansvaret for driften og arbeidsgiveransvaret for de ansatte i sekretariatet. Utgifter til drift ble dekket gjennom skjønnsmidler fra fylkesmannen mens de enkelte plasseringskommune var ansvarlig for utbetaling av oppreisningsbeløpene. 3 Organisering 3.1 Oppreisningsutvalg Med hjemmel i vedtekten for Oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn og spesialskoleelever i Nordland 2 (vedtekten) skulle KS Nordland sammen med Fylkesmannen i Nordland oppnevne et oppreisningsutvalg (utvalget). Leder for utvalget skulle være jurist med dommerkvalifikasjoner. Det er utvalget som har fattet vedtak i sakene om kommunal oppreisning. Utvalget avholdt totalt 12 møter i perioden desember 2012 til februar Utvalgets sammensetning har vært som følger; Leder Gunnar Lind, ekstraordinær lagdommer og tidligere sorenskriver Utvalgsmedlem Torny Pedersen, tidligere stortingsrepresentant Utvalgsmedlem Helge Njøs, psykolog Vararepresentanter; Jenny Sellæg, fylkesnemndsleder Liv Hauknes, rådgiver, tidligere politiker Tor Ivar B. Olsen, psykolog 3.2 Sekretariat I følge vedtekten 3 skulle det opprettes et sekretariat for utvalget. Sekretariatet skulle besitte nødvendig faglig kompetanse, herunder juridisk. Sekretariatets oppgave har vært å motta søknader, forberede sakene og avgi begrunnet innstilling til utvalget. I tillegg har flere merkantile funksjoner tilknyttet ordningen vært lagt til sekretariatet. Sekretariatets sammensetning har vært som følger; Sekretariatsleder Øystein Hansen, jurist Rådgiver Gunn-Beate Lorentzen, barnevernspedagog 3 Side48

49 Arkivar Kari Aspelund Kleve, historiker Rådgiver Elke-Maria Bunk, jurist Sekretariatet har vært lokalisert i Nordland fylkeskommunes sine kontorer i Sjøgata 3 i Bodø. 3.3 Klageorgan Vedtekten bygger på at det er fylkeskommunens klageorgan som er oppreisningsordningens klageorgan, jf. vedtekten 7. Klagenemnda har behandlet 6 saker, hvorav ingen har fått medhold. I tillegg kommer pr dato 6 nye klager oversendt nemnda som ikke er avgjort. Det har vært klaget på avvisning og for lave oppreisningsbeløp. 3.4 Erfaringsutveksling I arbeidet med å utforme oppreisningsordningen for nordlandskommunene var fylkesmannen i kontakt med mange av de etablerte ordningene i Norge. Leder for Oppreisningsutvalget var sammen med de ansatte i sekretariatet på besøk hos en tilsvarende oppreisningsordning i Østfold for innhenting av råd og erfaringer. Underveis i prosessen kom det i gang en erfaringsutveksling med de ansatte i sekretariatet for oppeisningsordningen i Troms som hadde klare likhetstrekk med oppreisningsordningen i Nordland. 4 Bekjentgjøring av ordningen Det er avgjørende at en tidsbegrenset ordning når ut til så mange potensielle søkere som mulig. Ved oppstart av ordningen ble det i samarbeid med kommunikasjonsavdelingen hos Nordland fylkeskommune laget en enkel kommunikasjonsplan samt utarbeidet pressemeldinger både høsten 2012 og våren Det ble lagt opp til en bred kunngjøring. Totalt ble det kjørt tre annonsekampanjer lokalt, regionalt og i enkelte riksdekkende aviser. Det ble også annonsert på Tekst-tv i hele søknadsperioden. Alle kommunene og NAV-kontorene i Nordland samt advokater med hjelpevergeoppdrag i forbindelse med innføring av ny vergemålslov , fikk tilsendt informasjon om ordningen. Den norske sjømannskirke var behjelpelig med å spre informasjonen til potensielle søkere utvandret fra Norge. Ordningen fikk også redaksjonell omtale både i 4 Side49

50 lokalaviser og NRK i Nordland som følge av at flere enkeltpersoner sto fram offentlig med sine historier etter at de var tildelt oppreisning. Ordningen har dessuten vært jevnlig omtalt både i NRK og i dagspressen. 5 Driftsutgifter For hele perioden har det gått med kr ,- i utgifter til drift av ordningen. 6 Vilkår for oppreisning 6.1 Plasseringsvilkåret I vedtektenes formålsparagraf heter det at ordningen gjelder personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt i institusjon under plassering av deltakerkommunens barnevern eller forløperne til dette, jf. 1. I 4 er det fastsatt at kommunal oppreisning kan gis til personer som ble plassert av deltakerkommunen i institusjon, fosterhjem eller spesialskole i perioden fram til Vilkåret for oppreisning er at søker ble utsatt for overgrep, omsorgssvikt eller opplevde uverdige omsorgsforhold. Flere av de innkomne sakene omhandlet plasseringer av søkere i spesialskole som lokale skolemyndigheter hadde fattet vedtak om. Vedtekten 4 jf. 1 framsto som noe uklar med hensyn til om det var et absolutt vilkår at barnevernet hadde stått for plasseringen. Forarbeidene hadde lagt til grunn at det var barnevernet som måtte ha stått for plasseringen. En slik tolkning var også i samsvar med praksis for tilsvarende ordninger basert på «Stavangermodellen». Spørsmålet ble drøftet i møte mellom representanter fra sekretariatet, utvalget og fylkesmannen. Fylkesmannen påpekte at en utvidelse av ordningen - midt i søknadsperioden - ville kreve ny politisk behandling av vedtekten i samtlige kommuner. En slik fornyet behandling ville være nærmest praktisk umulig å gjennomføre. Det ble også vist til at vedtekten hadde vært behandlet i samtlige 44 kommuner som tiltrådte ordningen. Ingen av kommunene hadde framsatt forslag om utvidelse av ordningen til også å gjelde personer plassert av skolemyndighetene. Etter dette ble det lagt til grunn som et vilkår for å få tilkjent oppreisning, at plasseringen var foretatt av barnevernet. Sekretariatet har mottatt flere reaksjoner fra søkere som finner det vanskelig å forstå at de faller utenfor ordningen fordi skoleverket hadde ansvaret for plasseringen. 5 Side50

51 I sakene fra tidsrommet før barnevernloven av 1953 trådte i kraft viste det seg vanskelig i flere saker bevismessig å fastslå om det var skolemyndighetene eller barnevernet som hadde stått for plasseringen. Dette hadde sammenheng med at det i noen saker manglet vergerådsprotokoller og protokoller fra skolestyrene. Mottatt dokumentasjon var i enkelte andre saker svært ufullstendig. Det oppstod derfor behov for innhenting av supplerende informasjon som kunne være egnet til å belyse omstendighetene i tilknytning til den enkelte plassering, jf. pkt Forsorgsstyrene hadde i denne perioden hjemmel for plassering på institusjon etter forsorgsloven. I noen få saker der forsorgsstyret hadde iverksatt tiltak som gjaldt søkerens omsorg sammenholdt med andre opplysninger om at forsorgsstyret hadde påvirket plasseringen kom sekretariatet og utvalget til at dette måtte likestilles med vergerådenes plasseringsvedtak i samme periode. 6.2 Overgrep og omsorgssvikt Det var videre et vilkår at søker hadde vært utsatt for overgrep, omsorgssvikt eller opplevd uverdige omsorgsforhold. Ved vurderingen av om oppreisning skulle gis og størrelsen på beløpene, ble det skilt mellom aktive overgrepshandlinger som ville være konkrete ulovlige og straffbare handlinger, og passive handlinger (omsorgssvikt), jf. vedtekten 6. Et av de typiske eksemplene på omsorgssvikt i fosterhjemmet/institusjon var manglende god voksenkontakt. Barna følte seg hverken sett eller inkludert. Følelsen ble forsterket gjennom fraværende eller sterkt begrenset kontakt med familie og venner. Barna hadde lite nettverk, og det ble i mindre grad tatt hensyn til individuelle behov. For noen føltes det å bli plassert utenfor hjemmet, spesielt på spesialskole/institusjon, som et overgrep i seg selv. Omsorgssvikt ble også anerkjent i mange av de eldre sakene der barna hadde vært utsatt for særlig tyngende arbeid både i fosterhjem og institusjon. Barna hadde i disse tilfellene blitt brukt som arbeidskraft og pålagt arbeidsbelastninger som syntes å være urimelig byrdefulle. Andre eksempler var dårlig hygiene og strenge matregimer, spesielt i institusjonene. Oppreisning for overgrep ble ofte gitt for fysisk vold mot barn utført av en voksenperson. Slag ble tildelt både med flat hånd og med diverse gjenstander som teppebanker, bjørkeris, trefjøler etc. I tillegg var lugging, ørefiker og innesperring - i mange av sakene - ofte forekommende eksempler på overgrep. Gjennomgående ble bruk av husarrest på institusjon benyttet ut over det som var hjemlet i barnevernsforskriften. 6 Side51

52 Det har heller ikke vært mulig å finne dokumentasjon - i form av tvangsprotokoller ol - som kunne ha gitt opplysninger om varigheten av frihetsberøvelsen. Seksuelle overgrep omfattet alt fra enkelthandlinger som tukling i form av kontakt med kjønnsorgan, til gjentatte gjennomførte samleier med en eller flere personer. I forhold til den konkrete bevisvurderingen oppsto det i enkelttilfeller tvil med hensyn til om skaden hadde skjedd før eller etter barnet kom under barnevernets omsorg. Dette hadde sammenheng med at mange søkere hadde vært utsatt for overgrep også før og etter plasseringen. Inntrykket av vold og overgrep ble i mange saker styrket ved at detaljene i søkernes forklaringer om overgrepshendelser - avgitt uavhengig av hverandre - ofte hadde klare likhetstrekk. I rapporter fra institusjonene har det vært nevnt problemer med enkelte barn. Det foreligger både granskingsrapporter fra bl.a. fra Narvik og Finnsnes barnehjem som påpeker brudd på regelverk i denne perioden som gikk ut på innesperring og forskjellige former for fysiske avstraffelser. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har omtalt både Ulvsnesøy, Røvika og Buskerud offentlige skole i sin granskningsrapport som eksempler på institusjoner der voldsbruk forekom. I avgjørelsene er det også lagt til grunn at langvarig husarrest og fysiske refselser av barn på institusjon var i strid med barnehjemsforskriften og følgelig rettsstridig. Vurderingsgrunnlaget for størrelsen på oppreisningsbeløpene er gitt i vedtekten 4. Det heter at det særlig skal legges vekt på - Omfanget av overgrepet - Om søker har vært utsatt for omsorgssvikt eller levd under uverdige omsorgsforhold. For at sekretariatet og utvalget skulle legge til grunn at søker hadde vært utsatt for omsorgssvikt eller overgrep, måtte det foreligge klar sannsynlighetsovervekt basert på prinsippet om fri bevisbedømmelse i norsk rett. Dette likevel slik at det i vurderingen skulle legges vesentlig vekt på søkerens egenerklæring, jf. 6 første ledd. Egenerklæringen ble et viktig hjelpemiddel for sekretariatet da sakene ofte inneholdt få andre klare opplysninger om at overgrep hadde funnet sted. Egenerklæringen og de inntrykk 7 Side52

53 sekretariatet i tillegg fikk gjennom den og samtalen med søkerne, ble holdt opp mot annen innhentet informasjon. I vurderingen av hvorvidt det forelå overgrep og/eller omsorgssvikt, ble det hensyntatt hva som måtte anses som normal omsorg og var politisk akseptert for den tid søknaden gjaldt. Retten til kroppslig refselse av barn under omsorg hadde for eksempel gradvis blitt innskrenket fram til 1972 da det ble avskaffet. Barnet hadde gjennom barnehjemsforskriften iv hjemlet i barnevernloven av 1953 i større grad krav på omsorg ut fra sine individuelle behov. 7 Saksbehandlingen I følge vedtekten 6 skulle søknad om oppreisning fremsettes skriftlig for sekretariatet. Søknaden måtte beskrive de forhold som lå til grunn for kravet om oppreisning. Videre het det at sekretariatet på forespørsel skulle bistå søkere ved utforming av søknaden. Noen få benyttet seg av dette tilbudet. 7.1 Prosedyrer Sekretariatet utarbeidet en enkel kontorinstruks som omhandlet alt fra rutiner for postmottak til ivaretagelse av personvernet gjennom alle ledd i saksbehandlingen. All saksbehandling ble gjennomført i Websak, fylkeskommunens elektroniske arkiv på et skjermet område. 7.2 Innhenting av dokumentasjon I tillegg til dokumentasjon vedlagt søknaden ble det innhentet dokumentasjon fra Riksarkivet, statsarkiv, interkommunale arkiv og kommunale arkiv. Sekretariatet opplevde god service fra arkivene, ikke minst fra Arkiv i Nordland. Hovedvekten av søknadene var udokumentert eller manglet avgjørende vedtak fra barnevernsnemnda om plassering. Foreningen «Rettferd for taperne» har bistått flere av søkerne med å søke oppreisning gjennom Statens rettferdsvederlagsordning (tidl. Billighetserstatning). Disse søknadene var gjennomgående godt dokumentert og vedtak fra Statens rettferdsvederlagsordning var vedlagt. Oppreisningsordningen hadde i startfasen tilknyttet en fast arkivar fra Nordland fylkeskommune. Dette bidro til effektivisering av arbeidet med innhenting av nødvendige arkivopplysninger. Arkivarens arbeid og erfaring tilrettela for at sekretariatet tidlig på høsten 8 Side53

54 2012 kunne utarbeide de første innstillingene til utvalget og derved holde saksbehandlingstiden så kort som mulig. Befringrapporten, tilsynsrapporter og årsmeldinger fra institusjonene, bl.a. fra Røvika skole, samt granskningsrapportene var viktige offentlige kilder. Eldre avisreferat og internettbasert informasjon har hatt nytteverdi blant annet med henblikk på tidfesting av enkelthendelser søkerne har vist til. Dommer, straffesaksdokumenter, epikriser samt søknader til andre offentlige støtteordninger, underbygde i en god del tilfeller søkernes forklaringer. Sekretariatet valgte i de fleste tilfellene å invitere søkerne til samtale, men respekterte de som fant dette for belastende å delta uten at det svekket opplysningen av saken. Samtalene forløp på en god måte og bidro til at sekretariatet ofte fikk relevante tilleggsopplysninger som ikke fremkom i det skriftlige materiale. To av sekretariatets ansatte har i de aller fleste tilfellene deltatt samtidig i møte med søkerne. Søkerne fikk referatet fra samtalene til gjennomlesning med mulighet for å korrigere disse eller komme med tilleggsinformasjon. Referat med eventuelle merknader ble vedlagt saksframlegget til utvalget. 7.3 Advokatbistand I særlige tilfeller åpnet vedtekten for at sekretariatet kunne dekke utgifter til bistand, herunder advokatbistand, for søker. Terskelen for å få innvilget advokatbistand skulle etter forskriftens ordlyd vært høy. Søknad om bistand ble avslått i to saker og innvilget i seks saker. 7.4 Uttalelsesmulighet for påståtte gjerningspersoner Der søker utpekte en eller flere navngitte personer som skyldig i overgrep eller omsorgssvikt mot søker, ble disse i hovedsak tilskrevet og gitt mulighet til å uttale seg. Der svar ble mottatt ble disse lagt ved saksfremlegget til utvalget. 7.5 Saksbehandlingstid I følge 6 i vedtekten skulle saksbehandlingstiden være så kort som mulig og ikke overstige ett år. Saksbehandlingstiden ved en eventuell klage kom i tillegg. 9 Side54

55 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid regnet fra registrering av søknad hos sekretariatet frem til vedtak i utvalget, har vært 91 dager. Sakene har vært behandlet fortløpende. Kapasitetsmessig kunne sekretariatet behandlet en del saker hurtigere, men ved enkelte offentlige kontorer tok det lang tid før relevant dokumentasjon ble fremskaffet. Forsinkelsene har følgelig skyldtes forhold sekretariatet ikke har hatt mulighet til å påvirke. 7.6 Saksframlegg På bakgrunn av søkers egenerklæring, innhentet dokumentasjon og samtale med søker, utarbeidet sekretariatet en saksfremstilling med forslag til vedtak. Det fulgte en dokumentliste med saksframstillingen med oversikt over de dokumenter forslaget bygget på. Samme prosedyre ble fulgt i klagesakene. Kopi av saksframlegg ble sendt søker i forkant av at saken skulle behandles med mulighet til å komme med merknader til saksframlegget. Selve innstillingen på konkret oppreisningsbeløp ble utelatt, fordi det i henhold til vedtekten bare var utvalget som hadde myndighet til å fastsette oppreisningserstatning. Saksframlegg med dokumentliste og eventuelle merknader ble oversendt utvalget i god tid før saken skulle opp. 8 Resultatene Totalt kom det inn 122 søknader. I de tilfeller der søker klart falt utenfor ordningen, for eksempel der det dreide seg om en privat plassering som ikke var omstridt, ble søker gitt anledning til å trekke søknaden. Seks saker ble trukket. 8.1 Avviste saker I henhold til vedtekten skulle søknader som falt utenfor ordningen avvises. Totalt ble det avvist 26 saker. Årsaken til avvisningen var i de fleste tilfeller at det ikke var barnevernet som hadde medvirket til plasseringen. 10 Side55

56 8.2 Utmåling av oppreisning Følgende oversikt kan gis i forhold til utmåling av oppreisningsbeløp: Utbetaling etter sum: Menn Kvinner Totalt Totalt utbetalinger 90 Gjennomsnittlig utbetaling ,222 Utbetalingen på kr i kolonnen utbetaling etter sum foran - kom som følge av et «tilleggsvedtak» basert på nye opplysninger om grovere overgrep enn et som lå til grunn for tilkjenning av oppreisning med kr ,- ved første gangs behandling av søknaden. Samlet utbetaling for 23 kommuner beløp seg til kr I henhold til vedtekten kunne oppreisning ytes fra kr ,- inntil kr ,- utmålt individuelt etter utvalgets skjønn. For søkere som kunne dokumentere at de hadde vært utsatt for seksuelle overgrep og/eller grov vold skulle oppreisning tilkjennes fra kr ,- inntil kr ,-. De samme beløpsgrenser var satt for de som hadde vært utsatt for gjentatte overgrep. For de som kunne sannsynliggjøre at de hadde vært utsatt for andre overgrep ble det ytt oppreisning inntil kr ,-. Til søkere utsatt for omsorgssvikt eller andre uverdige omsorgsforhold ble det ytt en oppreisning inntil kr ,-. De fleste søknadene gjaldt overgrep. Av 90 utbetalinger lå 70 på de høyeste beløpene. Hvorfor relativt få søknader påberopte omsorgssvikt er det vanskelig å ha en klar formening om. Det kan ha fremstått som uklart for søkerne hva som ligger i begrepet. En annen mulig 11 Side56

57 forklaring kan være at potensielle søkere kom fra så uverdige omsorgsforhold før plasseringen at de hadde manglende sammenligningsgrunnlag. 8.3 Utmåling fordelt på kommuner Kommune Beløp Mann Kvinne Avvist Antall søker ALSTAHAUG ANDØY BALLANGEN 0 BEIARN 0 BINDAL BODØ BRØNNØYSUND BØ 0 DØNNA 0 EVENES FAUSKE FLAKSTAD ,5 1 1,5 GILDESKÅL 0 GRANE HADSEL 0 HAMARØY HATTFJELLDAL 0 HEMNES HERØY LEIRFJORD LURØY 1 1 LØDNINGEN 1 1 MELØY 0 MOSKENES ,5 0,5 NARVIK NESNA 1 1 RANA RØDØY 2 2 RØST 0 SALTDAL 0 SORTLAND STEIGEN SØMNA 0 SØRFOLD 0 TJELDSUND 0 12 Side57

58 TRÆNA 0 TYSFJORD VEFSN VEGA 0 VESTVÅGØY VEVELSTAD 0 VÆRØY 0 VÅGAN ØKSNES TOTALT Samtlige 44 Nordlandskommuner deltok i ordningen. Det ble utbetalt oppreisning fra 23 forskjellige kommuner. Narvik kommune sto for den høyeste utbetalingen på til sammen kr ,-. 13 Side58

59 9 Sekretariatets betraktninger Et spørsmål som sekretariatet har forsøkt å belyse er om det gjennomgående kan påvises sammenheng mellom feil og forsømmelser i arbeidet med enkeltsaker i de kommunale barneverntjenestene i Nordland og de hendelsene som har gitt søkerne rett til oppreisningserstatning. Dokumentasjonen som sekretariatet har behandlet indikerer at det er sammenhenger mellom saksbehandlingsfeil i barneverntjenesten og belastninger i form av omsorgssvikt og overgrep som det enkelte barn har blitt utsatt for. 14 Side59

60 Selv om denne problemstillingen er vanskelig og sammensatt, har sekretariatet foretatt en kort oppsummering av hovedinntrykket og tendensene etter å ha behandlet søknadene. Konklusjoner og tendens til mønstre må ses i sammenheng med at det endelige antall søknader har vært begrenset. Sekretariatet har følgelig ikke fått et fullstendig overblikk over kritiske faktorer av betydning for barneverntjenesten i den aktuelle perioden før Etter Barnevernloven av 1953 skulle fylkesmannen føre tilsyn (overoppsyn) med de kommunale barneverntjenestene, jf. bvl. 15. Hvor omfattende dette tilsynet har vært i praksis, har sekretariatet ikke kunnskap om. I saker som har dreid seg om plassering i fosterhjem fremgår av dokumentasjonen at fylkesmannen konkret har påpekt behov for oppnevning av tilsynsfører. Slike pålegg har hatt utspring i den enkelte sak og har vært gitt uavhengig av tilsynsrollen som var pålagt etter 15. I de aller fleste saker barnevernsnemndene besluttet omsorgsovertagelse i medhold av bvl. 19 og fattet vedtak om fosterhjemsplassering, ble saken fulgt opp med vedtak om oppnevning av tilsynsfører slik bvl. 32 flg. krevde. Det kan påvises enkeltsaker der barneverntjenesten kan kritiseres for dårlig skjønn ved bruk av unntaksbestemmelsen om ikke å oppnevne tilsynsfører i «særskilte tilfelle» slik 32, 3. ledd åpnet for. Inntrykket er imidlertid at unntaket kun har vært anvendt i et lite antall tilfeller. Når det gjelder plasseringer i spesialskoler og institusjon, er hovedinntrykket at bruken av tilsynsfører kun har vært benyttet i et mindre antall saker. I sakene fra begynnelsen av tallet og frem til medio tallet er det sjelden at tilsynfører har vært oppnevnt eller hatt direkte kontakt med eleven. Gjennomgående er inntrykket fra intervjuene at elevene svært sjelden var i kontakt med sine tilsynsfører direkte. Mange av søkerne gir også uttrykk for at de opplevde seg svært isolert, ensom og forlatt på institusjonen. Kontakten med hjemmemiljøet var ofte dårlig. For hele perioden går det igjen i de fleste sakene at tilsynsførerrapportene mangler. Årsakene til dette er det vanskelig å si noe sikkert om. Fraværet av rapportene må vel likevel kunne sees i sammenheng med dårlig oppfølging i forhold til den enkelte tilsynsfører samt mulig svikt i arkiveringsrutinene. 15 Side60

61 I et mindre antall rapporter fremgår at kritikkverdige forhold er beskrevet. Tilnærmingen i rapportene er imdlertid ofte slik at problemene i fosterhjemmet har oppstått pga negativ adferd hos barnet. Det er få funn i sakene som trekker i retning av at barnevernet har iverksatt tiltak for å styrke fosterhjemmene etter at problemet med fosterbarnet har oppstått. Inntrykket fra de intervjuene som har vært gjennomført, er at det ofte var en nokså betydelig avstand mellom tilsynsfører og det enkelte barn slik at tilfredsstillende fortrolighet ikke ble oppnådd. Kommunikasjon om barnets situasjon kunne like gjerne være rettet mot fosterforeldre eller andre voksenpersoner uten at barnet direkte ble spurt om sin egen situasjon. Dette vil også kunne forklare hvorfor overgrep og omsorgssvikt skjedde, uten at opplysningene nådde frem til barnevernet. I forholdsvis mange saker foreligger korrespondanse mellom kommunen som har hatt ansvaret for omsorgsovertagelsen og enkeltkommuner som har hatt ansvaret for å følge opp plasseringene. Det fremgår av korrespondansen at temaet ofte har dreid seg om økonomi og refusjon. Sekretariatet mener det ikke er urimelig å anta at uklarheten om hvilken enkeltkommune som hadde det endelige økonomiske ansvaret for det enkelte barnevernstiltak har vært en begrensende faktor når det har vært på tale å vurdere iverksettelse av hjelpetiltak til beste for barnet. Flere av søkerne har i intervju med sekretariatet kritisert barneverntjenesten for at de for tidlig ble overlatt til seg selv uten at etterverntiltak ble vurdert iverksatt. Behovet for ettervern synes klart dokumentert i flere enkeltsaker, men barnevernet har ikke fulgt opp med nødvendige tiltak slik det var hjemmel for i bvl Oppsummering Oppreisningsutvalget for Nordland har fattet vedtak om utbetaling av til sammen kr i oppreisning til 90 enkeltpersoner. Oppreisningsbeløpet er fordelt på 18 av de til sammen 44 kommunene i Nordland. Antall søkere i Nordland pr 1000 innbygger ligger godt under 0,5 %. Dette er under landsgjennomsnittet sammenlignet med andre oppreisningsordninger basert på den såkalte «Stavangermodellen». Søknadene knytter seg til perioden i årene fra slutten av tallet og frem til Ut fra samtaler med søkeren må det kunne legges til grunn at det er sammensatte og individuelle forhold som har medført overgrep og omsorgssvikt. Inntrykket er at konkret svikt 16 Side61

62 i tilsyn, svak kultur blant voksne for å ta barnas perspektiv inn i faglige vurderinger, samt svikt i samarbeid mellom barneverntjenestene og andre faginstanser, kan forklare noe av bakgrunnen for at overgrepene har funnet sted. Søkerne som har vært rammet av svikt og overgrep beskriver en vanskelig livssituasjon preget av isolasjon og ensomhet. Opplevelsene fra barne- og ungdomstiden har også preget de aller fleste søkerne i voksen alder. Utvalget og sekretariatets inntrykk er at Oppreisningsordningen i Nordland har bidratt til å kompensere økonomisk og moralsk for urett barn og ungdom har blitt utsatt for under barnevernets omsorg. Bodø, den 25. mars 2014 Gunnar Lind utvalgsleder Øystein Hansen sekretariatsleder 17 Side62

63 Vedlegg: Vedtekter kommunal oppreisning Nordland Oversikt over lovbestemmelser: Abnormskoleloven Lov om spesialskole Lov om behandling av forsømte barn (vergerådsloven) Lov om Tilsyn med Pleiebørn Lov om tillegg til og endringer i lov om tilsyn med pleiebarn m.v. av 26. april 1905 og lov om forsorg for barn av 10 april 1915 Lov om forsorgsvesen Lov om forsorg for barn Lov om barnevern Lov om indskrænkning i Anvendelse af legemlig refselse Lov om hjem forå ndssvake til pleie vern og opplæring av 28. juli 1949 nr. 5, i ii Barnehjem og spesialskoler under lupen, Nasjonal kartlegging av omsorgssvikt og overgrep i barneverninstitusjoner , rapport fra et utvalg oppnevnt av Barne-og familiedepartementet. Avgitt 1.november iii Behandlet i Stortinget i juni iv Se liste lovhenvisninger over. 18 Side63

64 Eiendomskontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 14/9 Formannskapet Stormen - orientering om avslutning av byggeprosjektet Sammendrag Parkeringsløsning for Stormen og utomhusanlegget på Sandkaia har vært gjenstand for en diskusjon om byutvikling utafor byggeprosjektets kontroll som har hindret framdrift. For å få brukstillatelse for byggene, må byggesaken ferdigstilles. I saken orienteres det om hvordan prosjektet ivaretar politiske vedtak og sikrer at byggene kan tas i bruk etter planen og at tilskudd kan utbetales. Saksopplysninger Parkeringsløsning for Stormen og utomhusanlegget på Sandkaia har vært gjenstand for diskusjon om byutvikling utafor byggeprosjektets kontroll. Stormen planlegger offisiell åpning den15. november For å få brukstillatelse for byggene, må byggesaken ferdigstilles. For mindre vesentlige deler av anlegget, kan det søkes om dispensasjon. Avslutning av byggesaken er også nødvendig for utbetaling av DA- tilskudd, statstilskudd og stedutviklingstilskudd. Politisk styringsgruppe for Stormen har bedt Rådmannen fremme sak om videre oppgradering av Storgata, strekningen Sandgata - Glasshuset, herunder og også vurdere muligheten for av- og påstigning i Storgata. Det arbeides nå med følgende løsning som ivaretar politiske vedtak og som sikrer at byggene tas i bruk etter planen og at tilskudd utbetales: Stormen søker om frikjøp for 292 biloppstillingsplasser som grunnlag for brukstillatelse og ferdigattest. Frikjøpsbeløpet inngår i finansieringen av nytt parkeringsanlegg i Rådhusparken/ Solparken. Adgang til frikjøp er hjemlet i gjeldende parkeringsvedtekter for sone A i Sentrum. Midlertidig parkering i kvartal 99 har dispensasjon fram til , og fjerning med tilbakeføring til grønt trekkes ut av Stormen. Innen denne dato avklares framtida for den midlertidige parkering i sammenheng med omregulering av parkeringsanlegg i Storgata og for parkeringsanlegg i Rådhusparken/Solparken. Avklaring og løsning inngår i det nye prosjektet. Rømning fra Stormen Teater- og Konserthus, som var planlagt gjennom Storgategarasje Vest, løses nå med ekstra tiltak i eksisterende rømningsveier i huset i tråd med Bystyrets vedtak i PS13/24. Side64

65 Stormen tar ansvar for opparbeiding av Sandkaia etter opprinnelige planer. Bodø Havn KF bes dekke merutgiften på grunn av forsinket og urasjonell gjennomføring av utomhusanlegg. Gjennomføring av Sandkaia skjer i Stormen søker om dispensasjon for utsatt ferdigstilling av Sandkaia. Stormen tar ansvar for opparbeiding av gågata i Storgata mellom Sandgata og Glasshuset og søker fylkeskommunen om stedsutviklingsmidler. Tilskudd beregnet til denne delen av Storgata fra Bypakke Bodø, 5 mill kroner, tilføres prosjektet. Resterende finansiering hentes fra Stormen. Gjennomføring skjer i Mulighet for kjøring med av- og påstigning i Storgata er i strid med gjeldende regulering. Byplan fraråder omregulering da dette vil redusere sikkerhet for gående og mulighet for aktivitet og uteservering i gata. Det arbeides ikke videre med dette i byggeprosjektet. Det foretas en intern budsjettregulering mellom Stormens delprosjekter innenfor prosjektets totalramme i neste tertialrapport. Konklusjon Den planlagte avslutning av byggesaken Stormen ivaretar politiske vedtak og sikrer at byggene kan tas i bruk etter planen og at tilskudd kan utbetales. Saken tas til orientering. Saksbehandler: Dagfinn Nilsen Rolf Kåre Jensen Rådmann Thor Arne Tobiassen Eiendomssjef Trykte vedlegg: Ingen Utrykte vedlegg: Ingen Side65

66 Bratten Aktivitetspark Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /1659 C10 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/10 Formannskapet Etablering av "Pelleland" i Bratten aktivitetspark Sammendrag Pelle Politibil er en av Bodøs mest kjente merkevarer, men det finnes ingen attraksjon i Bodø knyttet til denne kjente figuren. Det har fra flere hold kommet spørsmål om etablering av et «Pelleland» i Bratten aktivitetspark, som et sommertilbud til lokale og tilreisende barnefamilier. Ved å utnytte eksisterende fasiliteter i Bratten kan det utvikles et tilbud med en betydelig attraksjonskraft, og til en fornuftig pris. Saksopplysninger Pelle Politibil er en ekte Bodøværing, skapt av politimannen Åge Magnussen. Siden starten på midten av 1980-tallet har Pelle hatt en bemerkelsesverdig suksess, med et utall bøker, hørespill, serier på NRKs barne-tv, og ikke minst: tre helaftens spillefilmer. Den siste filmen ble lansert i mai 2013, og seertallene den første helga overgikk selv store Hollywood-produksjoner. Filmene er solgt til en rekke land rundt om i verden. Det planlegges en nye Pellefilm som skal ha premiére høsten Pelle eies i dag 100 % av Magnussen-familien gjennom «Pellecompagniet DA». Til tross for sin store suksess har Pelle aldri fått en skikkelig posisjon i Bodø. Årsakene kan være mange, men den viktigste er nok at ingen har vært villige til å satse på å utvikle Pelle som en lokal attraksjon. Dermed ble «utflagging» av Pelle et tema i forbindelse med produksjon og finansiering av den siste Pellefilmen. Dette ble stanset takket være en lokal innsats. Bodø kommunes engasjement i forhold til Pelle startet i 2002 gjennom etablering av «Pelles Mini Trafikkskole» ved Motorsentret på Bankgata ungdomsskole, som et sommertilbud til lokale og tilreisende barnefamilier. Dette tilbudet ble videreført i Bratten aktivitetspark hvor det i dag er etablert et påkostet anlegg bl.a. med elektriske Pellebiler som barn kjører i en kjøregård. I tillegg har «El-Pelle» (Pelles tvillingbror, med elektrisk motor) fått sitt eget rom i anlegget. For å avklare rettigheter har Bratten aktivitetspark inngått en avtale med Pellecompagniet DA om bruken av Pelle i mini-trafikkskolen, denne avtalen er i disse dager under revisjon. I tillegg har Bratten kjøpt rettigheter til bruk av designmanualene til Pellefilmene fra filmselskapet Neo-Film i Oslo (produsenten av Pelle-filmene). I denne saken blir mulighetene for etablering av et «Pelle-land» i Bratten aktivitetspark vurdert. Vurderinger Tanken om et «Pelle-land» i Bodø har eksistert lenge, og i 2008 ble det utarbeidet en forstudie om etablering av et opplevelsessenter rundt Pelle-universet. Denne forstudien ble fulgt opp av et Side66

67 forprosjekt i 2012, etter initiativ fra Pellecompagniet og Bratten aktivitetspark. For å sikre en grundig vurdering av mulighetene og forutsetningene ble det innhentet konsulentbistand fra de store opplevelsessentrene i Sør-Norge. Til tross for begrenset markedsføring og attraksjonskraft viser erfaringene fra Pelles Mini Trafikkskole at et «Pelleland» i Bratten aktivitetspark vil ha et stort potensial. Forprosjektet peker på en rekke momenter som må vektlegges ved en slik etablering: - Produktet må ha Pelles verdier som en rød tråd. - Et edruelig ambisjons- og kvalitetsnivå (balanse mellom attraksjonskraft og kvalitet). - Tilgjengelighet, kommunikasjon, infrastruktur (etablering av busstopp samt nye parkeringsarealer i Bratten sommeren 2013 vil få stor betydning). - En grundig analyse av markedet og publikumsgrunnlaget, og riktig markedsføring basert på denne analysen. - Driftsform (spesielt viktig siden etableringen skal foregå i et kommunalt anlegg). - Økonomi (investeringer og drift, finansielle bidragsytere, inntektsgrunnlag). - Økt samhandling mellom alle aktørene innen reiselivs-/turistsegmentet i Bodø og distriktet. En gjennomgang av eksisterende anlegg og aktivitetstilbud konkluderer så langt med at det vil være fullt mulig å endre / tilpasse Brattens profil til et kommersielt opplevelsessenter i sommersesongen, uten at det går ut over dagens primæroppgaver. Det vil nødvendigvis være behov for investeringer knyttet til produktutvikling, materiell og utstyr samt noe ny bygningsmasse. Driften vurderes å kunne gå i balanse etter en etableringsfase. Pellecompagniet DA stiller seg bak en slik etablering, og det er utarbeidet et utkast til en langsiktig samarbeidsavtale mellom Pellecompagniet og Bodø kommune. Konklusjon og anbefaling Det er nå behov for å starte opp arbeidet med detaljplaner for et Pelleland i Bratten aktivitetspark. Viktige momenter som må avklares er: utnyttelse av eksisterende anlegg, etablering av nye installasjoner, avklaring av driftsform, utarbeidelse av detaljerte investerings- og driftsbudsjett samt finansingsplan. Det anbefales at det etableres en prosjektgruppe med representanter fra kommunen, reiselivs- og opplevelsesbransjen samt Pellecompagniet DA, med mandat å følge opp punktene over. Initiativet til etableringen av prosjektgruppa tas av Kulturkontoret v/ Bratten aktivitetspark. Konklusjonene fra prosjektgruppa legges fram i en egen sak i løpet av høsten Saken tas til orientering. Saksbehandler: Leif Håkestad Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør Side67

68 Byteknikk Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /2855 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/102 Formannskapet Fotballfest i Rådhusparken Forslag til vedtak Søknad om fotballfest i Rådhusparken i tidsrommet 12. juni til 13. juli innvilges. Tillatelsen gis under forutsetning av vilkårene under konklusjon og anbefaling blir oppfylt før arrangementet starter. Leiepris for arealet settes til kr ,-. Sammendrag I forbindelse med fotball VM i Brasil til sommeren ønskes det av lokale aktører og bedrifter å arrangere en fotballfest med visning av kamper fra VM på storskjerm og servering av mat og drikke. Området som ønskes brukt er i Rådhusparken i kvartalet mellom Domkirken og Posthuset, sør for bassenget. Tidsrommet vil være fra første kamp 12. juni til finalen 13. juli. Saksopplysninger Arrangøren søker om å vise alle VM-kampene på en storskjerm på 22 kvm i tidsrommet 12. juni til 13. juli. Under kampene vil det bli servert enkle matretter og mineralvann, øl og vin. Området vil bli gjerdet inn, og gjerdene dekkes med sort filt. Det planlegges plass til 1000 besøkende hvorav til enhver tid kan sitte. Toalett kapasitet for 1000 besøkende vil bli etablert og tømt etter behov. I tilfelle lange perioder med regn vil en telt løsning bli vurdert. Vakthold vil bli høyt prioritert med kontroll ved inngangspartiet og patruljerende på arena. De fleste kamper i innledende runder starter kl. 18 og 21, mens 4-6 kamper starter ved midnatt. Innledende finalerunder starter kl. 18 eller 22, og finalen starter kl. 21. Etter siste kamp vil tømming av arenaen starte umiddelbart og være folketom etter minutter. Vurderinger Med et slikt arrangement kan støy bli et problem, spesielt om natten. Øvre støygrense etter kl er satt til 55 db. Arrangøren opplyser at de vil ha aktiv kontroll lydnivået, spesielt ved midnattskampene. Side68

69 Søknaden beskriver ikke hvordan renovasjon, renhold og vedlikehold vil bli utført under arrangementet. Det er ikke gitt nærmere bekrivelse om hvordan toalettforholdene vil bli ivaretatt. Det er heller ikke beskrevet hvordan området vil bli satt i stand etter arrangementet. Bodø kommune har ikke utarbeidet retningslinjer for hvordan et slikt arrangement kan gjennomføres. Det er et åpent spørsmål om også andre arrangører kan etablere seg i samme område, samtidig eller senere, når det åpnes for denne type arrangement. Et annet spørsmål er om denne type arrangement er konkurransevridende i forhold til fast etablerte bedrifter med samme tilbud. Dette spesielt pga. områdets nærhet til flere etablerte bedrifter. Saken er sendt på høring til Politiet, Domkirken, Salten Brann og Byggesakskontoret. Politiet anmerket at de må være videre med på planleggingen og kontrollfunksjoner, spesielt opp mot vakthold på stedet. De øvrige hadde ingen vesentlige merknader. Det er rimelig at arrangøren betaler leie for arealet, som skjønnsmessig settes til kr ,-, for omsøkte leieperiode. Konklusjon og anbefaling Etter en samlet vurdering av opplysningene i søknaden og sted for arrangementer kan søknaden innvilges. En forutsetning for godkjenning av søknaden er at følgende vilkår er oppfylt før arrangementet kan starte: Søknad om overskridelse av støynivået må være godkjent av Helsekontoret i kommunen og Helse og Miljøtilsynet i Salten. Arbeidsvarslingsplan/skiltplan må være godkjent av Byteknikk. Med bakgrunn i den gravesituasjonen vi har i byen så tillates ingen av de omkringliggende gatene stengt. Et detaljert opplegg for håndtering av toalett, vann- og avløpssituasjonen på området må være godkjent av Byteknikk. Plan for håndtering av renovasjon og renhold i hele området under arrangementet samt istandsetting etter arrangementet, må være godkjent av Byteknikk. Når arrangementet er ferdig må arrangøren ta initiativ til en felles befaring med Byteknikk drift hva angår tilstand på parkområdet. Politiet må være videre med på planleggingen og kontrollfunksjoner på arrangementet, spesielt opp mot vakthold på stedet. Saksbehandler: Hallgeir Karlsen Rolf Kåre Jensen Rådmann Henrik Brækkan Kommunaldirektør Side69

70 Trykte vedlegg: Kartutsnitt Utrykte vedlegg: Ingen <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side70

71 Side71