Årsberetning Foto: Tore Bjerkestrand

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsberetning 2010. Foto: Tore Bjerkestrand"

Transkript

1 Foto: Tore Bjerkestrand

2 TILLITSVALGTE I TOLGA - OS SPAREBANK 2010 Innhold: Tillitsvalgte i Tolga - Os Sparebank 2010 Side 3 Styrets beretning Side 4-12 Resultatregnskap Side Balanse, eiendeler Side 15 Balanse, gjeld og egenkapital Side 16 Noter til resultatregnskap og balanse 2010 Side 17 Noter Side Kontantstrømoppstilling Side 28 Beretning fra kontrollkomiteen for 2010 Side 28 Revisjonberetning Side Hovedtall fra regnskapet Side 31 FORSTANDERSKAPET Leder : Peder Hodøl Nestleder : Leif Olav Ryen Innskytervalgte medlemmer Siri Tobro,Vingelen Leif Olav Ryen, Dalsbygda Stein Sørli, Tynset Anne Merete Hesby, Tolga Roar Kolstad, Tynset Torvid Leistad, Tufsingdalen Ellen Anne Tollan, Tolga Tor Morten Nees, Elverum Egil Ryen, Dalsbygda Varamedlemmer Hege Narbuvoll, Narbuvoll Grete Nesteby, Vingelen Einar Kokvoll, Os Kommunevalgte medlemmer TOLGA KOMMUNE Erling Aas-Eng, Telneset Varamedlem Marit Gilleberg, Vingelen STYRET Bjørg Ryen, Os, leder Kjell Dalløkken, Tolga, nestleder Berit Vangen Jordet-Stubsjøen, Tynset Arne Sund, Os Morten Aakerøien, (ansattes repr.) Varamedlemmer Per Johan Gjelten, Tolga Aasmund Gardseth, Tynset Grete Eggen Taraldsteen (ansattes repr.) KONTROLLKOMITEEN Stein Narjord, Os, leder Geir Nymoen, Tolga, nestleder Oddveig Ryen Huseby, Os Mette Nesset, Tynset Varamedlemmer Tor Arne Røe, Tynset Signe Myren, Tynset VALGKOMITEEN Tor Morten Nees, Elverum Mary Anne Bakos, Os May Tove Dalbakk, Tynset Knut Sagbakken, Tolga Esten Inge Hilmarsen, Tolga OS KOMMUNE Elin Presthagen Rønningen, Dalsbygda Varamedlem Anne Grete Gjelten, Dalsbygda TYNSET KOMMUNE Peder Hodøl, Tynset Varamedlem Astrid Skaug, Tynset Varamedlemmer (personlig vara) Stein Sørli, Tynset Agnes Osflaten, Os Elin Presthagen Rønningen, Os Mette Harsjøen, Tolga INNSKYTERVALGKOMITEEN Otto Engebakken, Tolga Per M Søndmør, Tynset Bernt Olav Langbekkhei, Os MEDLEMMER VALGT AV DE ANSATTE Wenche T Brovold, Tynset Esten Inge Hilmarsen, Tolga Iren Gjelten, Tynset Dag Erik Kjendseth, Os Varamedlemmer Sigrunn Taugbøl Aasen, Vingelen Odd Guttorm Negård, Tynset Grete Kroken, Os Varamedlemmer Mette Harsjøen, Tolga Håvard Müller Eide, Tolga 2 3

3 STYRETS BERETNING ) TOLGA-OS SPAREBANK Tolga Os Sparebank er en selvstendig sparebank stiftet i Banken har i dag 4 kontorer i 4 kommuner; Os, Tolga, Tynset og Elverum. Videre har banken tilbud om bank i butikk i Vingelen og Dalsbygda. Vår forretningsidé er å tilby finansielle produkter og tjenester til bedrifts- og personmarkedskunder med tilhørighet i bankens primærområder. Våre primærområder for bedriftsmarkedet har i all hovedsak vært Nord-Østerdal. Fra er det ansatt en person som skal bidra til å øke vår portefølje for lån, innskudd og øvrige finansielle tjenester til næringslivskunder i Elverumsområdet. For personmarkedet er vårt markedsområde hele landet, men med naturlig hovedvekt i våre 4 kontorkommuner. Vi skal være en lønnsom og solid bank med godt kvalifiserte medarbeidere som sørger for at våre kunder opplever oss som en bank de kan ha tillit til, som er fleksibel og som er i forkant. Gjennom dette vil vi være en bank som tar samfunnsmessig ansvar og som skal være en aktiv bidragsyter i utvikling av lokalsamfunnet. Bankens visjon er Relasjonsbanken- din offensive medspiller. Med dette mener vi at vi skal ha en aktiv rolle og være en pådriver til positiv utvikling i forhold til samfunnet rundt oss, våre kunder, leverandører og våre ansatte. Banken er en betydelig bidragsyter gjennom gavetildeling og sponsormidler lokalt. Tillit og soliditet i arbeidet skal være grunnpilaren i våre kunders forhold til banken. Vi har valgt oss tre verdiord som er: Lokal engasjert og kompetent har vært et godt år for banken. Finanskrisens største bølger ligger bak oss. Året har vært preget av høy aktivitet og god kundeoppslutning. Ved årsskiftet 2010/2011 hadde vi kunder, en økning på ca 200 fra året før. Utlån er fordelt med 64,00% i bankens 4 kontorkommuner og 36,0% i resten av landet. Innskudd er tilsvarende fordelt med 60,3% i bankens 4 kontorkommuner og 39,7% i resten av landet. Sammenlignet med 2009 har vi økt andelen av både innskudd og utlån til kunder utenfor kontorkommunene. Margit Aarnes Krog sluttet som banksjef og personmarkedsleder Ottar Hemstad ble konstituert fra samme dato. fra er Arne Sund ansatt som banksjef. 2) RAMMEBETINGELSER 2.1 INTERNASJONALT Veksten i verdensøkonomien tok seg klart opp igjen i 2010 etter det kraftige tilbakeslaget som fulgte i kjølevannet av finanskrisen. Det er imidlertid store variasjoner mellom land og regioner. På den ene siden har det vært kraftig økonomisk vekst i framvoksende økonomier og i enkelte industriland som Tyskland og Sverige. På den andre siden preges flere land i Europa av høy statsgjeld, svak vekst og høy arbeidsledighet. I USA var det moderat vekst i 2010, men landet sliter fortsatt med høy arbeidsledighet, store offentlige underskudd og et svakt boligmarked. Samlet sett var 2010 uansett et godt år for internasjonal økonomi. Globalt BNP, som er et mål på aktiviteten i verdensøkonomien, økte med nær 5 prosent. Dette er over det som anses som langsiktig trendvekst og betydelig mer enn prognosemakerne ventet på forhånd. Den høye veksten skyldes i hovedsak den positive utviklingen i fremvoksende økonomier. Millioner av mennesker løftes nå ut av fattigdom, noe som også skaper markedsmuligheter for industrilandene. Også i Norge var ringvirkningene av finanskrisen betydelige og norsk økonomi gikk inn i en lavkonjunktur i Aktiviteten tok seg imidlertid opp igjen i løpet av Etter en svak start på året økte privat konsum klart i andre halvår i fjor. Sammen med eksportvekst og økte investeringer bidro dette til at veksten i fastlandsøkonomien tok seg opp. Samlet sett økte BNP for Fastlands-Norge med om lag 2 prosent fra 2009 til Til sammenlikning falt BNP i Fastlands-Norge med 1,3 prosent fra 2008 til I arbeidsmarkedet har utviklingen de to siste årene vært bedre enn fryktet. Etter en relativt moderat oppgang i arbeidsledigheten fra 2008 og til begynnelsen av 2010 har arbeidsledigheten holdt seg nokså stabil på et nivå rundt 3,5 prosent det siste året. Finansmarkedene preges av gjeldskrisen i Europa Finansmarkedene har vært preget av uro knyttet til den høye statsgjelden i flere euroland. Investorer er bekymret for at disse landene ikke vil klare å betjene sin gjeld fremover. Land med store underskudd i offentlige finanser og høy statsgjeld har derfor opplevd en sterk økning i rentene de må betale på sine lån. I mai ble Hellas nødt til å motta økonomisk krisehjelp fra EU og IMF. Dette bidro til å berolige markedene noe, men i høst økte uroen igjen som følge av usikkerhet knyttet til den statsfinansielle situasjonen i Irland og Portugal. I slutten av november ble det klart at Irland var avhengig av økonomisk krisehjelp og det er tegn til at Portugal nå følger i samme retning. I aksje- og råvaremarkedene har det imidlertid vært en solid utvikling i det siste året. Oslo Børs hovedindeks økte med drøyt 18 prosent i 2010, den amerikanske børsindeksen S&P 500 med nær 12 prosent og den tyske DAX-indeksen med 16 prosent. Det har også vært sterk prisvekst i råvaremarkedene, og oljeprisen har igjen kommet opp på høye nivåer. For å motvirke den økonomiske nedturen har myndighetene i mange land stimulert økonomien gjennom finans- og pengepolitikken. De finanspolitiske tiltakspakkene har i mange land vært betydelige. I tillegg har de internasjonale sentralbankrentene blitt satt kraftig ned. I de fleste industriland er styringsrentene nå nær null prosent. Renteoppgangen er også skjøvet videre ut i tid. I USA, euroområdet og Storbritania ventes det først rentehevninger mot slutten av Noen sentralbanker har også utført såkalte kvantitative lettelser for å presse ned langsiktige renter og med det stimulere aktiviteten i økonomien. Utviklingen fremover er usikker Det er stor usikkerhet knyttet til den videre utviklingen i verdensøkonomien. Dersom gjeldskrisen brer ytterligere om seg kan dette føre til en ny kollaps i finansmarkedene. Dette vil få alvorlige konsekvenser for den økonomiske aktiviteten. Særlig er det spenning knyttet til utviklingen i Spania, som er det største blant landene med høy statsgjeld. Dersom Spania må reddes vil det kunne sette hele eurosamarbeidet i fare. Tiden fremover vil preges av at mange land må stramme kraftig inn i offentlig økonomi. Dette vil legge en betydelig demper på den økonomiske aktiviteten. Samtidig tynges husholdningene av høy arbeidsledighet, boligprisfall og lav lønnsvekst. Store ubalanser i verdensøkonomien preger også risikobildet. En rekke industriland, blant annet USA, Storbritannia og flere europeiske land, har over lengre tid konsumert mer enn de har produsert. Dette motsvares av et stort eksportoverskudd blant annet i Kina og andre fremvoksende økonomier, og i oljeeksporterende land. Denne situasjonen må før eller siden reverseres. De store ubalansene skaper også store spenninger i det økonomiske samarbeidet. Flere land prøver nå å øke sin eksport gjennom å hindre at valutaen styrkes. Dersom verdenshandelen blir lidende vil dette kunne få alvorlige konse-kvenser for den globale økonomiske aktiviteten. Et annet risikomoment er den markerte prisveksten på råvarer. I framvoksende økonomier vil fortsatt høy prisvekst på råvarer kunne dempe den økonomiske aktiviteten betydelig. I disse landene står olje og matvarer for en betydelig andel av det totale forbruket og når prisene på disse varene øker kraftig blir det lite igjen til annet forbruk. Sterk vekst i framvoksende økonomier Det har vært kraftig vekst i framvoksende økonomier det siste året, og fremvoksende økonomier er nå blitt en sentral vekstdriver i internasjonal økonomi. Særlig har BRIC-landene Brasil, Russland, India og Kina fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Dette er store økonomier som har fått en betydelig og raskt økende rolle i internasjonal økonomi. Kina har hatt en markert oppgang i den økonomiske aktiviteten det siste tiåret. Etter en liten avdemping etter finanskrisen tok veksten seg kraftig opp igjen i fjor. BNP økte trolig med over 10 prosent fra 2009 til Både privat konsum og industriproduksjon synes nå å være selvgående, uten hjelp fra de offentlige stimulansene. Det er imidlertid tegn til overoppheting i noen markeder, blant annet i boligmarkedet. For å motvirke dette har myndighetene iverksatt tiltak for å stramme inn på kredittveksten. Dette har dempet veksten noe den siste tiden og vil trolig føre til litt svakere vekst i kinesisk økonomi fremover. Vekstratene ventes likevel å holde seg på over 9 prosent. Store variasjoner i Europa I Europa er det betydelige variasjoner i den økonomiske utviklingen. I de sentrale økonomiene i euroområdet og i Øst- Europa og Norden har det vært en god økonomisk utvikling det siste år. Særlig har utviklingen i Tyskland, Europas største økonomi, overrasket på oppsiden. Landet nyter nå godt av sterk vekst i eksporten til framvoksende økonomier. I tillegg har det vært solid vekst i offentlig og privat konsum og i bedriftenes investeringer. Også i land som Frankrike og Belgia har aktiviteten tatt seg godt opp. Flere av de mindre landene i euroområdet preges imidlertid av gjeldskrise, store offentlige underskudd og svak økonomisk vekst. Utsiktene for Europa fremover er svært usikre. Forløpige tall tyder på at den økonomiske gjeninnhentingen avtok noe i styrke i slutten av fjoråret, blant annet som følge av svakere internasjonale konjunkturer og finanspolitiske innstramminger. Også fremover vil aktiviteten dempes av offentlige innstramminger, blant annet i form av kraftige lønnskutt i offentlig sektor, skatteøkninger og reduserte velferdsordninger. På den andre siden kan utviklingen i Tyskland være en viktig drivkraft for aktiviteten i hele regionen, særlig dersom oppgangen i privat konsum vedvarer. USA tynges av høy arbeidsledighet og et svakt boligmarked Etter en sterk start på fjoråret avtok veksten i amerikansk økonomi mot sommeren. Nøkkeltall indikerer at veksten tok seg opp igjen mot slutten av året, men aktiviteten i 2010 ble samlet sett noe svakere enn mange hadde ventet. Den moderate oppgangen skyldes blant annet at landet sliter med høy arbeidsledighet og en svak formuesutvikling i husholdningene. De tre siste årene har amerikanske boligpriser falt med nær 30 prosent. Det anslås at mer en 5 millioner amerikanske husholdninger nå har boliglån som er mer enn 20 prosent høyere enn boligverdien. Dette har lagt en betydelig demper på husholdningenes forbruk, som står for om lag 70 prosent av amerikansk BNP. Den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve, har utført en rekke kvantitative lettelser siden finanskrisen. Dette innebærer at Federal Reserve kjøper private obligasjoner eller statsobligasjoner for å presse ned langsiktige renter. Slike lettelser kan både øke inflasjonen og svekke dollaren. Økt inflasjon fører til lavere realrenter, noe som virker stimulerende på husholdningenes forbruk. En svakere dollar vil på sin side styrke næringslivets konkurranseevne. USA sin konkurranseevne har blitt betydelig svekket de siste tiårene. Dette skyldes at USA i mange markeder konkurrerer med Kina og andre lavkostland. Landet har i mange år hatt store underskudd i handelen med utlandet. De siste årene har landet også hatt store underskudd i offentlige finanser. Sammen har disse faktorene bidratt til høy og økende statsgjeld. Gjelden er nå på over 90 prosent av BNP. Utviklingen i arbeidsledigheten og i boligmarkedet vil være avgjørende for utviklingen i USA fremover. Det amerikanske boligmarkedet preges fortsatt av overskuddstilbud. En markert oppgang i boligmarkedet er derfor lite sannsynlig. De siste nøkkeltallene fra arbeidsmarkedet tyder imidlertid på at sysselsettingen nå øker NORGE Aktiviteten i norsk økonomi tok seg markert opp i andre halvår i 2010 og konjunkturoppgangen har nå fått feste. Etter en svak start på fjoråret tok privat konsum seg klart opp mot slutten av året, og i boligmarkedet har etterspørselen vært høy. Industriinvesteringene har også tatt seg opp den siste tiden, og det observeres nå en positiv vekst i kreditt til foretakene. Bedringen i internasjonale konjunkturer har samtidig bidratt til god vekst i eksporten. I arbeidsmarkedet har nedgangen i sysselsettingen stoppet opp og arbeidsledigheten har stabilisert seg på rundt 3,5 prosent. Utviklingen i arbeidsmarkedet henger som regel noe etter utviklingen i økonomien generelt og det er ventet at sysselsettingen vil øke fremover. Norges Bank reduserte styringsrenten markert i 2008 og 2009 for å motvirke de negative virkningene fra finanskrisen. Styringsrenten nådde en bunn på 1,25 prosent i juni 2009, det laveste nivået på styringsrenten noensinne. Siden da har Norges Bank økt styringsrenten med 0,75 prosentpoeng, til 2 prosent. Dette er langt under det som anses som et langsiktig normalnivå. Pengepolitikken gir dermed fortsatt kraftige stimulanser til realøkonomien. Norges Bank legger opp til renteøkninger fremover, i tråd med bedringen i økonomien. I sin siste Pengepolitisk Rapport fra oktober 2010 anslår Norges Bank at styringsrenten vil øke til om lag 3 prosent ved inngangen til Lav prisvekst Den underliggende prisveksten i norsk økonomi falt gjennom 2010 og er nå på et lavt nivå. Svakere prisimpulser fra utlandet, avtakende lønnsvekst, valutaeffekter og lav kapasitetsutnytting bidro til fallet. Tolvmånedersveksten i KPI-JAE, det vil 4 5

4 si konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer, falt fra 2,3 prosent i januar i fjor til 1,0 prosent i desember. Høy prisvekst på energivarer førte imidlertid til at tolvmånedersveksten i samlet KPI var på 2,8 prosent i desember i fjor. Norges Bank har et mål om en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent. Tall for samlet KPI forstyrres på kort sikt av store svingninger i elektrisitetsprisene og andre midlertidige effekter. På den andre siden undervurderer KPI- JAE effekten fra økende energipriser over tid. Norges Bank har derfor innført KPIXE som en ny indikator for underliggende inflasjon. KPIXE er en sammenveiing av veksten i KPI-JAE og veksten i en beregnet trend av energiprisene i KPI. KPIXE var ved inngangen av fjoråret på 2,4 prosent. Etter et kraftig fall frem til et bunnivå på 1,3 prosent i september har denne indikatoren økt noe de siste månedene. I desember var tolvmånedersveksten i KPIXE 1,5 prosent. Kronekursen svekket seg under finanskrisen høsten 2008, men svekkelsen ble i stor grad reversert gjennom Kronekursen har svingt en del gjennom 2010, men var i desember på samme nivå som i desember Kronekursen er nå på et høyt nivå, noe som svekker norsk konkurransekraft. En høy kronekurs tilsier isolert sett at renteøkningene blir skjøvet ut i tid. Forventning om mer konjunkturnøytral finanspolitikk fremover Finanskrisen ble møtt av kraftige finanspolitiske tiltak og en meget ekspansiv finanspolitikk. Regjeringen følger handlingsregelen for en gradvis innfasing av oljeinntekter i norsk økonomi, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland, anslått til 4 pst. Bruken av petroleumsinntektene i 2009 og 2010 ble brakt betydelig over denne 4-prosentbanen. I lys av bedringen i økonomien beveger regjeringen seg nå mot en mer konjunkturnøytral finanspolitikk. I budsjettopplegget for 2011 legger regjeringen opp til et strukturelt oljekorrigert underskudd på 128 milliarder kroner. Dette er 7,4 milliarder kroner mer enn anslått avkastning av Statens pensjonsfond utland. Til sammenlikning var dette avviket på hele 17,7 milliarder i 2009 og 19,6 milliarder i På sikt skal bruken av petroleumsinntektene bringes tilbake til 4-prosentbanen. Med om lag uendret reell oljepengebruk fra 2011 til 2012 innebærer regjeringens forslag at man vil være tilbake på 4-prosentbanen allerede i Moderat oppgang i handelsoverskuddet Den positive utviklingen i bytteforholdet med utlandet har gitt Norge store inntekter de siste årene. Denne utviklingen skyldes at Norge er nettoeksportør av varer der prisene har økt kraftig, bl.a. olje og gass, sjøtransport og metaller. Samtidig har økt import fra lavkostland bidratt til en markert nedgang i prisveksten på importerte varer og tjenester. Handelsoverskuddet med utlandet nådde en topp i 2008 på om lag 450 milliarder kroner. Fra høsten 2008 og gjennom 2009 falt imidlertid overskuddet kraftig, og i 2009 ble overskuddet på 320 milliarder kroner, det laveste på fire år. Nedgangen skyldtes i hovedsak lavere eksportverdi på olje og gass samt andre eksportvarer. Fra januar til november i fjor tok handelsoverskuddet seg litt opp sammenliknet med samme periode i Oppgangen må ses i sammenheng med sterkere internasjonale konjunkturer og økt oljepris. Dersom den høye oljeprisen vedvarer vil handelsoverskuddet trolig vokse noe fremover. Økte investeringer i fastlandsøkonomien Norsk næringsliv ble kraftig rammet av resesjonen som fulgte etter finanskrisen. Investeringene i fastlandsforetakene falt med over 20 prosent fra slutten av 2008 til begynnelsen av Først i andre kvartal i 2010r snudde utviklingen. Til tross for et fall i investeringene i 3. kvartal 2010 er bunnen trolig passert, og det ventes at investeringene tar seg videre opp fremover. Hittil er det tjenesteytende sektor og kraftforsyning som har hatt sterkest oppgang. I tjenesteytende sektor skyldes dette en markert økning i bygg- og anleggsaktiviteten, mens det i kraftsektoren nå er økt satsing på oppgradering og utbygging av elektrisitetsnettet. Denne satsingen vil bidra til høy aktivitet i kraftsektoren også i I industri- og bergverk har imidlertid utviklingen vært negativ også i Dette skyldes blant annet at flere større prosjekter innenfor oljeraffinering og kjemiske råvarer ble ferdigstilt i fjor. Boliginvesteringene falt kraftig i kjølevannet av finanskrisen, men har tatt seg opp gjennom Fra januar til november ble det igangsatt 8 prosent flere boliger enn i samme periode i På grunn av et stort underheng ved inngangen til 2010 vil likevel veksten i boliginvesteringene som årsgjennomsnitt falle fra 2009 til Sterk boligprisvekst og økt ordretilgang tilsier at boligbyggingen vil ta seg ytterligere opp fremover... men sterk nedgang i petroleumsinvesteringene Petroleumsinvesteringene har falt kraftig de siste to årene. I 3. kvartal i 2010 var oljeinvesteringene om lag 35 prosent lavere enn på toppen. Det kraftige fallet skyldes i hovedsak en markert nedgang i leting- og plattforminvesteringene. Mange store plattformer ble ferdigstilt i 2009, samtidig som nye prosjekter er i en tidlig fase. Samtidig har leteaktiviteten avtatt i etterkant av oljeprisfallet i begynnelsen av Produksjonsboring har imidlertid utviklet seg mer stabilt de to siste årene. De siste kvartalene har det blitt igangsatt flere nye prosjekter. Samtidig vil store investeringer i felt i drift, særlig Ekofiskfeltet, trekke oljeinvesteringene opp fremover. Petroleumsinvesteringene ventes derfor å gi en betydelig vekstimpuls til norsk økonomi. Oppgang i foretakenes gjeldsvekst Investeringsoppgangen i fastlandsøkonomien gjenspeiles i en økning i gjeldsveksten blant de ikke-finansielle foretakene den siste tiden. Gjeldsveksten falt kraftig i 2008 og 2009 og var negativ gjennom første halvår i Først på sommeren var gjeldsveksten igjen positiv. I november i fjor, som er den siste måneden vi har tall for, hadde gjeldsveksten i foretakene økt til 3 prosent på årsbasis. Gjeldsveksten i foretakene er meget konjunkturfølsom. Den pågående oppgangen i norsk økonomi vil bidra til økte bruttoinvesteringer fremover. Dette vil trolig bidra til en ytterligere økning i gjeldsveksten fremover. Husholdningene åpner lommeboken Etter en svak start på 2010 tok husholdningenes forbruk seg kraftig opp i andre halvår. Den svake utviklingen i første halvår skyldes trolig en kombinasjon av høye strømpriser og et behov for finansiell konsolidering. Gjeldbelastningen i norske husholdninger har kommet opp på et høyt nivå det siste tiåret. Samtidig har gjeldskrisen og høy arbeidsledighet i Europa gjort mange usikre på den videre økonomiske utviklingen. Til tross for solid vekst i disponibel inntekt valgte derfor mange husholdninger å spare og nedbetale gjeld i stedet for å øke sitt konsum. Spareraten, det vil si sparing som andel av disponibel inntekt, nådde dermed rekordhøye nivåer i slutten av 2009 og begynnelsen av Nøkkeltall viser at konsumet har tatt seg klart opp de siste månedene. Oppgangen kan blant annet tilskrives et lavt rentenivå, god stemning blant husholdningene og relativt lav arbeidsledighet. I tillegg har det vært en betydelig boligprisoppgang. Fra 2009 til 2010 økte boligprisene med over 8 prosent. Fortsatt lav rente og bedring i arbeidsmarkedet vil trolig bidra til høy vekst i boligprisene også fremover. I et historisk perspektiv er boligprisene nå på et høyt nivå, både i forhold til disponibel inntekt og i forhold til faktorer som byggekostnader og leiepriser. Husholdningenes gjeldsvekst falt markert gjennom 2008, fra over 11 prosent i begynnelsen av året til mellom 6 og 7 prosent i I 2010 var gjeldsveksten stabil på i overkant av seks prosent, men tok seg noe opp mot slutten av året. Gjeldsveksten vil trolig ta seg ytterligere opp fremover, men det er ikke ventet at gjeldsveksten vil komme tilbake på de høye nivåene fra 2006 og Stabilt arbeidsmarked Finans- og pengepolitiske tiltak gjorde at finanskrisen ikke ga markerte negative utslag i arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten steg med om lag ett prosentpoeng fra bunnen i 2008 til 3,5 prosent i begynnelsen av Utslagene i sysselsettingen var noe større. I 2010 har både sysselsettingen og arbeidsledigheten holdt seg relativt stabil. Det har imidlertid vært en økning i antallet personer utenfor arbeidsstyrken. Det er også store forskjeller mellom utviklingen i ulike næringer. Tall til og med 3. kvartal 2010 viser en sterk økning i antall sysselsatte i helse- og sosialtjenester, mens industrinæringen opplevde en kraftig sysselsettingsnedgang. Lønnsveksten i Norge er meget konjunkturfølsom og falt fra 6 prosent i 2008 til 3,5 prosent i Endelige tall for lønnsveksten vil trolig vise en vekst på om lag 3,5 prosent i I takt med en bedring av konjunkturene vil lønnsveksten trolig ta seg noe opp fremover. I tidligere oppgangstider har lønnsveksten først tatt seg opp i industrien, mens tjenesteytende sektor har fulgt noe etter. 2.3 LOKALT Finanskrisen som oppstod i 2008 påvirket også Nord-Østerdalen selv om vi ikke har sett de dramatiske effektene. Alle bevegelser i økonomien påvirker normalt Nord-Østerdalen i mindre grad enn resten av landet. Bygg-og anlegg og deler av industrien har også i vårt område vært særlig utsatt, og oppsigelser og permitteringer ble gjennomført flere steder. For 2010 ser vi at situasjonen har roet seg og vi ser gryende etterspørsel etter kreditt. Vi hadde i 2010 en utlånsvekst på 5,8%. Landbruk er dominerende næringer i Tolga og Os, og varehandel i Tynset. Elverum er preget av offentlige arbeidsplasser som skoler, Forsvaret og Sykehuset Innlandet. Vi opplever som bank at næringsbildet er variert og uten større konsentrasjoner om enkeltbransjer, heller ikke er det i vårt markedsområde store enkeltbedrifter som gjør sysselsetting sårbar ved eventuell flytting eller konkurs. Dette er en styrke for vår utlånsportefølje både hva gjelder privat- og bedriftsmarkedet. Arbeidsledighetstall for våre 4 kontorkommuner viser at vi ligger under fylkesgjennomsnittet på 2,8% Landsgjennomsnittet ligger på er på 2,7% Arbeidsledige (% og antall personer) Os 1,2% 13 1,5 % 16 1,5 % 16 Tolga 1,4% 11 1,2 % 10 0,4 % 3 Tynset 1,1% 31 1,7 % 48 1,2 % 35 Elverum 2,4% 244 2,3% 236 2,0 % 194 Hedmark fylke 2, ,6 % ,2 % ) REGNSKAP 3.1 Resultat Årsresultat for 2010 ble etter tap før skatt ble kr 13,3mill (0,59% av gj.sn. forvaltning GFK.), vs kr 24,1 mill (1,12%) året før. Den viktigste årsaken til nedgangen er tap på utlån som ble kr 17,5 mill, se pkt Tap og mislighold på utlån. Resultat før skatt kr ,- Skattekostnad kr ,- Resultat etter skatt kr ,- Avsetning til gaver kr ,- Overført til sparebankens fond kr , Rentenetto Dette er forskjellen mellom renteinntekter og rentekostnader og utgjør i tillegg til rentemarginen (margin mellom utlån og innskudd) også renter på innlån (funding) og plasseringer av bankens egen overskuddslikviditet i markedet. Rentenettoen i 2010 er noe lavere enn i 2009, 2,05% mot 2,51% av GFK. Nedgang i rentenetto er generell for finansnæringen, og har noe bedre rentenetto enn sammenlignbare banker noe vi er meget godt fornøyd med. Siden 2003 er rentenettoen jevnlig redusert fra 3,41% i 2002 og altså 2,05% i Samtidig har vi fortsatt god effekt av gamle billige obligasjonslån i et marked som har blitt dyrere, selv om de verste margineffektene etter finanskrisen er redusert. Refinansieringsbehov fremover vil imidlertid føre til ytterligere press på rentenettoen. Avhjelpende tiltak for oss vil være flytting av lån til Terra Boligkreditt AS samt fokus på økt innskuddsdekning. Dette vil redusere behovet for funding i pengemarkedet. 6 7

5 3.1.2 Kostnadsandel I 2010 er kostnadsandelen (kostnader i % av inntekter korrigert for verdipapirer) på 49,8% mot 52,6% året før, en nedgang på kr 4,7 mill. fra I disse tallene ligger tilbakeføring av pensjonsforpliktelse medd gammel AFP-ordning på kr 2,5 mill. Videre er det ført ekstraordinær sponsing med kr 0,6 mill (kr ,- til hoppanlegg og kr ,- til skiskytteranlegg) Vi har dermed hatt et kostnadseffektivt år i banken. Høyere volum gjør at kostnadsprosentene reduseres som følge av at faste kostnader ikke stiger i takt med inntektsøkninger. Vi ligger nå på en fin kostnadsprosent sammenlignet med sammenlignbare banker, og det er vi meget godt fornøyd med, spesielt hensyntatt vår kostnadskrevende filialstruktur Andre inntekter Andre driftsinntekter er fordelt som følger: Andre inntekter. eks utbytte og verdipapirer kr 7,3 mill kr 6,3 mill Utbytte inkl. rente obligasjonsfond kr 6,3 mill kr 5,8 mill Gevinst/tap valuta og verdipapirer kr 0,6 mill kr 2,1 mill Verdipapirene føres til enhver tid til laveste verdis prinsipp av opprinnelig kostpris og markedsverdi Tap og mislighold på utlån Bankens tap ble kr 17,5 mill i Dette skyldes primært ett stort engasjement i banken hvor vi har gjort betydelige nedskrivning. Det er i tillegg tilbakeført kr 2,4 mill av tidligere gruppevise nedskrivninger. Over de siste år har det blitt gjort en vesentlig opprydding i engasjementer som har vært truet, og med det som er gjort i 2010 mener vi å ha god oversikt og styring med de engasjementene som har vist tegn til svakhet. Oversikt over mislighold og øvrige individuelt vurderte tapsutsatte engasjementer, og i % av utlån: Mislighold>90 dg kr 33,7 mill-1,74% +Øvrige individuelle tapsutsatte kr 31,1 mill-1,61% =Sum misligholdte og øvrige tapsutsatte kr 64,8 mill-3,35%- Tapsavsetning (inkludert i tap) kr 37,6 mill-1,94% =Ikke tapsavsatt av misligholdte og øvrige tapsutsatte: kr 27,2 mill-1,41% Mislighold for personmarkedet var på 1,07% av personmarkedsporteføljen, mens tilsvarende tall for næringsliv var 4,38%. Det forventes generelt i banknæringen økte tap fremover. Tapene for 2010 knytter seg i hovedsak til næringslivsengasjement av eldre dato. Kredittarbeidet i banken er gjennom året styrket med ansettelse av ny leder for næringslivsavdelingen fra Banken må ha et sterkt fokus på kvaliteten på kredittarbeidet, både i forhold til løpende engasjementer og ikke minst i forhold til opplåning av eksisterende kundemasse og etablering av nye låneengasjementer. 3.2 BALANSE Ved utgangen av året var bankens forvaltningskapital kr mill., dvs den er økt med 12,6% fra året før Verdipapirer Bankens samla verdipapirbeholdning er på kr 287,4 mill. Denne er fordelt som følger: Kr 24,6 mill Anleggsaksjer (kr 19,8 mill er Terra-Gruppen AS). Kr 262,8 mill Omløpspapirer vurdert til laveste verdi av av virkelig markedsverdi og kostpris, fordelt som følger: Kr 4,2 mill Omløpsaksjer Kr 1,2 mill Grunnfondsbevis Kr 101,9 mill Obligasjonsfond Kr 153,1 mill Obligasjoner Kr 2,4 mill Aksjefond Kr 262,8mill Sum verdipapirer ført som omløpsmidler Utlån Ved utgangen av 2010 utgjorde netto utlån kr mill., en utlånsvekst på 8,1% i egne bøker. Inkludert lån plassert hos TBK på til sammen kr 237 mill hvor vi har hatt en nedgang i volum, utgjør dermed årets utlånsvekst 5,8%. Hensyntar vi lån flytta til TBK, blir fordelingen på 7,5% landbruk, 10,2% øvrig næringsliv og 82,3% personmarked. Maksimum engasjement for en enkeltkunde skal ikke overstige 25 % av vår til enhver tid ansvarlige kapital. Såkalte store engasjement, er engasjement som utgjør mer enn 10 % av ansvarlig kapital. Over tid bør vi ikke ha mer enn 4 slike store næringslivsengasjementer, og de bør samlet sett ikke utgjøre mer enn 50 % av bankens ansvarlige kapital. Pr i dag har banken 1 slikt engasjement Innskuddsutvikling / funding Vi vurderer fortsatt vår innskuddsdekning som lav målt mot sammenlignbare banker, men i bedring. Innskuddsdekningen økte fra 63,8% i 2009 til 66,5% i I kroner har kundeinnskudd økt med kr 141 mill fra kr mill til kr mill. Vår sammensetning av innskudd er god, med stor spredning på ulike innskuddsprodukter og kunder. Innlån i pengemarkedet utgjør ved årsskiftet kr 927 mill. Av dette forfaller kr 239,0 mill i løpet av Vi tok opp 5 nye lån i All funding er til flytende 3-mnd NIBOR rente, og vi tilstreber å få en god spredning i forfallene på disse lånene. Bankens likviditetsreserve er ved årsskiftet på kr 374,0 mill. som tilsvarer 15,7% av forvaltningen. Dette inkluderer 205,0 mill i ubenyttede trekkfasiliteter Egenkapital og kapitaldekning Med styrets foreslåtte disponeringer av årets overskudd viser egenkapitalen kr 183 mill. Egenkapitalandelen utgjør 7,7% i 2010 (% av forvaltn.kap ) mot 8,20% for Bankens kapitaldekning utgjør ved årsskifte ,88 % vs 18,84% i Myndighetenes krav er på 8%. Den ansvarlige kapitalen utgjør kr 232,8mill og inkluderer et ansvarlig lån på kr 40 mill og fondsobligasjon på kr 25 mill. Bankens kjernekapital er på kr 202,0 mill dvs 15,17%. Vi har god soliditet og kjernekapitaldekning. 4) VIRKSOMHETSSTYRING, INTERN KONTROLL OG RISIKOSTYRING 4.1 Styring av virksomheten har høy fokus på å etterleve strenge etiske prinsipper. For å utvikle et godt tillitsforhold mellom banken og de viktigste interessegruppene er det nødvendig med gode styringssystemer for virksomheten. Dette innebærer blant annet: Et kompetent og uavhengig styre Gode interne styringsprosesser En objektiv og uavhengig eksternrevisjon Åpen og god kommunikasjon med ansatte og omgivelsene for øvrig. Styret arbeider etter en årsplan og har årlige vurderinger av arbeidsformen med sikte på forbedringer. Styret vedtar/reviderer årlig bankens strategidokument. Styret mottar regelmessig statusrapporter og analyser for de ulike risiki. Samarbeidet med kontrollkomite og revisor er åpent og godt. Styret gjennomgår jevnlig protokollen fra kontrollkomiteens arbeid, og motsatt. Bankens revisor arbeider etter en årlig plan for revisjonsarbeidet. Ekstern revisor deltar på minst to styremøter årlig. Det er ekstern revisor som bekrefter internkontrollen i banken. 4.2 Risikostyring Banken har risikostyring iht. BASEL II jf finansieringsvirksomhetsloven med forskrift. Det følger av dette regelverket at banken skal ha en egen prosess for å vurdere bankens kapitalbehov. Denne prosessen kalles ICAAP (Internal Capital Adequacy Assessment Process). Kapitalbehovsvurderingen er fremoverskuende, og det innebærer at kapitalbehovet vurderes i forhold til bankens nåværende og fremtidig risiko profil. Det er derfor et overordnet prinsipp at banken i tillegg til å beregne behovet ut fra gjeldende eksponering også vurderer kapitalbehovet i lys av planlagt vekst, eventuelle besluttede strategiske endringer m.v. I det følgende gis en gjennomgang av bankens håndtering av de viktigste risikoene; Kredittrisiko Markedsrisiko Likviditetsrisiko Operasjonell risiko Kredittrisiko Kredittrisiko defineres som risiko for tap knyttet til at kunder eller andre motparter ikke kan gjøre opp for seg til avtalt tid og i henhold til skrevne avtaler, og at mottatte sikkerheter ikke dekker utestående krav. Aktivitet på kredittområdet styres av bankens kredittpolicy, som gir rammer for eksponering i ulike segmenter, kompetansekrav, geografisk markedsområde, organisering m.v. Kredittpolicyen vedtas av styret og revideres årlig. Kreditthåndboken gir retningslinjer for saksbehandlingen slik at bankens utlånsaktivitet holdes innenfor de rammene styret har gitt. Styret har delegert utlånsfullmakt til banksjef, som igjen har delegert dette videre i organisasjonen basert på kompetanse og risiko innenfor ulike segmenter og produkter. For å styre kvaliteten og risikoutviklingen i utlånsporteføljen bruker banken et klassifiseringssystem hvor alle engasjementer blir rangert på en skala fra A (lav risiko) til E (høy risiko). Personmarkeds- engasjementer vurderes ut fra husholdningenes 8 9

6 økonomi, betalingsevne og sikkerheter. Banken benytter analyseverktøy for bedre å kunne vurdere og dokumentere personkunders betalingsevne samt simulere effekt av ulike tiltak/scenarier. Bedriftsmarkeds engasjementer vurderes ut fra bedriftens økonomiske stilling, kontantstrøm/gjeldsbetjeningsevne, sikkerheter og andre kvalitative faktorer. Utlån og garantier til næringslivet innebærer i sin alminnelighet større kredittrisiko for banken enn til personmarkedet. Av utlån i bankens egne bøker er 80,2% innenfor personmarkedet og 19,8% innenfor bedriftsmarkedet inkludert landbruk. Inkludert utlån via Terra Boligkreditt AS er fordelingen hhv 82,3% / 17,7%. Banken har god spredning på utlånene både geografisk og innenfor ulike næringer. Styringsrammene er basert på lav til moderat kredittrisiko og pr årsskifte viste risikomatrisen følgende fordeling av samla utlån inkl. garantier og ubenyttede kreditter pr risikoklasse: 28,8% A, 44,8% B, 22,6% C, 2,7% D og 1,2% E. Systemet med risikoklassifisering er med på å sikre oppfølging av tapsutsatte engasjementer. Overtrekk og restanser følges opp løpende og mislighold rapporteres månedlig til styret. Store engasjement kan i seg selv utgjøre en stor risiko. Dette gjør seg særlig gjeldende hvis de utgjør en stor andel av den totale portefølje og samtidig er konsentrert om enkelte bransjer eller næringer. Banken har derfor i sine retningslinjer begrensning på hvor mange store engasjement vi kan ha. Vi har ingen utpreget konsentrasjonsrisiko innenfor enkeltbransjer. Styret vurderer bankens kredittrisiko som akseptabel Markedsrisiko Markedsrisiko defineres som risiko for tap av verdier knyttet til porteføljer av finansielle instrumenter som følge av svingninger i aksjekurser, valutakurser, renter og råvarepriser. Styret har vedtatt en markedspolicy som setter nærmere rammer for bankens aktivitet på dette området. Måltall rapporteres månedlig og policyen blir gjennomgått og revidert årlig i styret Renterisiko Renterisikoen er risikoen for tap på grunn av renteutviklingen i markedet. Dette vil få utslag hvis banken ikke klarer å tilpasse seg endringer i markedsrenta hurtig nok. Markedsrenta påvirker utlånsrenter, innskuddsrenter, innlånsrenter fra kapitalmarkedet og avkastning på rentebærende papirer som f. eks obligasjoner. I følge bankens markedspolicy kan renterisikoen maksimalt utgjøre 2% av forvaltningskapitalen. Den samlede renterisiko pr 2010 består av: Fastrentelån uten rentesikring, pr årsskifte kr 2,2 mill Samlet blir dette ved årsskifte 2010/2011 en renterisiko på 0,9% av forvaltningskapitalen. Styret vurderer bankens renterisiko som ubetydelig Verdipapir-risiko Gjennom bankens markedspolicy er det gitt rammer for kjøp og beholdning av verdipapirer. Banken har pr aksjer og fondsandeler på kr 134,3 mill. Av dette er kr 101,9 mill plassert i obligasjonsfond. Beholdningen er klassifisert som omløpsmidler og anleggsmidler, der mesteparten er klassifisert som omløpsmidler. Banken har bokført anleggsaksjer for kr 24,6 mill. Dette er hovedsakelig aksjer knyttet til strategisk eierskap og risikoen her anses for lav. Beholdningen av obligasjoner pr er kr 153,1. og er klassifisert som omløpsmidler. Forvaltningen av obligasjoner og obligasjonsfond er satt bort til Terra Forvaltning AS. Styret vurderer bankens verdipapir-risiko som akseptabel Valutarisiko Valutarisiko er risikoen for at banken får tap som skyldes svingninger i valutakurser og som innebærer at kursen på de utenlandske valutaer banken har i balansen er redusert. Kjøp og salg av valuta er i dag kun knyttet til våre kunders kjøp og salg av reisevaluta, og vi har ikke garantier i valuta. Styret anser bankens valutarisiko som ubetydelig Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko defineres som risikoen for at en bank ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser og/eller finansiere økninger i eiendelene uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av ekstra dyr finansiering. Nivået på institusjonens ansvarlige kapital vil være en sentral forutsetning for å kunne tiltrekke seg nødvendig funding til enhver tid. Banken har god forfallsstruktur på fundingen (obligasjonslån). Banken har fortsatt lavere innskuddsdekning enn normen for sammenlignbare banker, noe som gjør at likviditetsrisikoen for banken blir noe større. Målsetningen for 2011 er å fortsatt øke innskuddsdekningen for å gjøre oss mindre avhengig av funding i kapitalmarkedet. Innskuddene er fordelt på mange innskytere, banken er solid og driften går med overskudd. Styret har vedtatt en likviditetspolicy for å håndtere denne risikoen og sikre god og langsiktig likviditetsstyring. Disponible bankinnskudd var pr årsskifte 2010 på kr 169 mill, låneadgang i Norges Bank (etablert ved deponering av verdipapirer) kr 69 mill., til sammen kr 238,8 mill. Det utgjør en netto likviditetsbuffer tilsvarende 10,0 % av bankens innskudd og avgitte trekkrettigheter, og det er godt innenfor den vedtatte styrerammen på 5%. Utover dette har vi ubenyttede trekkfasiliteter på til sammen kr 136 mill. slik at samlet likviditetsreserve utgjør kr 374 mill. som tilsvarer 15,7% av forvaltningskapitalen. Det rapporteres månedlig likviditetsindikatorer for banken. Styret vurderer bankens likviditetsrisiko som akseptabel Operasjonell risiko Operasjonell risiko defineres som risikoen for tap som skyldes utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser, svikt hos mennesker og i systemer eller eksterne hendelser. For å avdekke den operasjonelle risikoen har banken rutiner for internkontroll. I sin gjennomgang av internkontrollen og analyse av bankens risikoer, benytter administrasjonen en risikomatrise der vi har identifisert og vurdert bankens risikoer på disse hovedområdene: 1. Strategi, visjon, policy 2. Kunderettet virksomhet (lån, innskudd, betalingsformidling, depot mm) 3. Funding, likviditet, styring av finansielle risikoer 4. Økonomistyring 5. Ansatte/organisasjon 6. Regnskap og rapportering 7. IKT 8. Andre driftsmidler eks. IKT Analysen er forankret i organisasjonen ved at hver enkelt avdeling har bidratt på sine områder med sine vurderinger. Matrisen gir viktig input til ICAAP beregningen ved vurdering av operasjonell risiko, og den fremlegges for styret. Den største operasjonelle risikoen for banken er en eventuell svikt i IT-løsninger. Datakvaliteten, dvs riktigheten av dataene som fremkommer, anses god. Tilgjengelighet til bankens systemer både for kunder og ansatte er imidlertid en utfordring. Det anses derfor som meget viktig at alle bankene gjennom Terra Gruppen sentralt, fortsatt stiller krav til leverandøren SDC om at kvaliteten på IT-leveransene skal bli så gode som mulig. Banken har fokus på området og bl.a er IKT-forskriften implementert. Banken har også stadig fokus på hvordan vi best mulig kan etterleve og tilpasse oss nye lover og forskrifter, både gjennom våre samarbeidspartnere Terra Gruppen As og ViS Midt-Norge AS og egen kompetanse på området. Styret vurderer den operasjonelle risikoen som akseptabel. 5) PERSONALE OG ARBEIDSMILJØ Banken hadde ved årsskiftet 31 ansatte inkludert en renholder i 26% stilling. En hadde ved utgangen av ,66 årsverk. Herav to ubesatte årsverk. Av våre 19 kvinnelige ansatte jobber 7 deltid. Av våre 12 mannlige ansatte jobber alle fulltid. Bankens ledergruppe på 6 personer består av 3 menn og 3 kvinner. Vårt styre består av 5 medlemmer og av disse er 2 kvinner. Styret og administrasjonen tilstreber likestilling mellom kjønnene og at ingen skal diskrimineres på grunnlag av rase, kjønn, religion eller lignende Sykefravær 3,12 % 5,50 % 2,83 % Langtidsfravær over 16 dager 1,63 % 3,79 % 1,04 % Korttidsfravær 1,49 % 1,71 % 1,79 % Sykefravær inkl. barns sykdom 3,42 % 6,15 % 4,59 % Herav langtidsfravær over 16 dager 1,63 % 3,79% 2,25% Herav korttidsfravær 1,79 % 2,36% 2,34% Vårt sykefravær har gått betydelig ned i Det gjelder spesielt langtidsfravær, men også korttidsfraværet er gått ned. Dette er vi svært tilfreds med. Det arbeides godt på alle avdelinger og arbeidsmiljøet vurderes som godt. Samarbeidet med de ansatte og deres tillitsvalgte vurderes også som godt. Banken er medlem av bedriftshelsetjenesten og har pensjonsordning og gruppelivsforsikring dekket gjennom avtale med forsikringsselskap. Bedriften har 12 mannlige og 19 kvinnelige arbeidstakere. I forhold til likestilling finner en dette tilfredsstillende. Autorisasjonsordningen for Finansiell Rådgiver har tatt mye oppmerksomhet siste året. Ved utgangen av året har en to ansatte som er autoriserte finansielle rådgivere. Ytterligere fem ansatte skal autoriseres i løpet av Alle ansatte har deltatt i strategiarbeid, gjennom utarbeidelse av avdelingsvise handlingsplaner. Strategi og budsjettprosess er godt forankret i nært samarbeid mellom styret og hele ledergruppa som i løpet av 2009 utarbeidet mal for slikt arbeid hvor også bankens ansatte ble involvert i form av en todagers samling. Det er i 2010 bygget på samme lest. Involvering og forankring fra alle ansatte er derved sikret ved at alle har deltatt i utarbeidelse av overordna strategi for , avdelingsvise handlingsplaner samt konkrete måltall som styringsparametre er utarbeidet. Det er ikke forekommet ulykker med personskader i banken i løpet av På Elverum og Tolga er det etablert en arbeidsplass til. På Elverum som følge av økt bemanning og på Tolga for økt fleksibilitet. Ellers ingen vesentlige endringer i det fysiske arbeidsmiljø Bankens virksomhet er ikke av en slik karakter at det forurenser det ytre miljø. 6) STRATEGISK SAMARBEID Finanskonsernet Terra-Gruppen er eid av 78 selvstendige og lokalt forankrede norske sparebanker og OBOS (Oslo Boligog Sparelag). er blant de 79 aksjonærene med en eierandel på 1,24%. Terra-Gruppen og deres aksjonærer utgjør en av Norges største finansgrupperinger, med en samlet forvaltningskapital på om lag 250 milliarder kroner. Terras mål er å ivareta aksjonærenes interesser på områder der bankene finner de beste løsningene og stordriftsfordeler gjennom samarbeid. Siden etableringen i 1997 har Terra-Gruppen vokst gjennom etableringer, organisk vekst og oppkjøp. Stor og solid kundemasse Terrabankene har en samlet kundemasse på ca kunder og har landets høyeste kundetilfredshet og lojalitet av alle banker med fysisk kundekontakt i Norge. Dette gjør Terra-Gruppen til en ledende og en av de største aktørene i det norske markedet for finansielle produkter og tjenester. Terrabankene har samlet en betydelig distribusjonskapasitet med 190 bankkontorer i 105 kommuner. Slik sett bidrar Terra og sparebankene til mangfold i finansnæringen, lokal verdiskaping og nærhet til kundene. Stordriftsfordeler Terra-Gruppen arbeider for at og de øvrige aksjonærene oppnår gode vilkår for effektiv drift. På bankenes vegne framforhandler Terra-Gruppen løsninger som gir bankene strategiske og økonomiske gevinster. Gjennom alliansen får Terrabankenes kunder tilgang til hele bredden av konkurransedyktige produkter. Totalleverandør av finansielle produkter Gjennom sine produktselskaper tilbyr Terra-Gruppen en lang rekke konkurransedyktige produkter. De viktigste er boliglån gjennom Terra BoligKreditt, debet- og kredittkort fra Terra Kortbank, skade- og livsforsikring fra Terra Forsikring, fond og obligatorisk tjenestepensjon fra Terra Forvaltning, aksje- og obligasjonshandel gjennom Terra Markets samt leasing og salgspantlån fra Terra Finans. Betydelig eiendomsmegler Terra-Gruppen har to eiendomsmeglerkjeder: Terra Eiendomsmegling og Aktiv Eiendomsmegling. De to kjedene rendyrkes med to forskjellige konsepter. Mens Aktiv Eiendomsmegling har sin virksomhet konsentrert om de store byene, er Terra Eiendomsmegling lokalisert i mindre byer. De to kjedene har til sammen nesten 80 meglerkontorer, og formidlet ca eiendommer i

7 Bankallliansen leverer fellestjenester og utfører fellesoppgaver I tillegg til den forretningsmessige driften i produktselskapene har Terra-Gruppen ansvar for å utføre en rekke fellesoppgaver på vegne av Terrabankene. Dette gjelder blant annet innkjøp av tjenester og produkter innenfor IT, betalingsformidling, prosjektstyring, opplæring og kompetanseutvikling, samt fellestjenester som merkevarebygging, kommunikasjon og fremme av bankenes næringspolitiske interesser. 7) SAMFUNNSANSVAR De siste årene har det vært en økende bevissthet i næringslivet om at bedrifter har ansvar i samfunnet utover å skape bedriftsøkonomisk overskudd. Både internasjonalt og i Norge er det en trend at virksomhetene utvikler egne strategier for samfunnsansvar; corporate social responsibility (CSR). Tolga- Os Sparebank sitt samfunnsansvar uttrykkes gjennom visjonen Relasjonsbanken din offensive medspiller. Bankens ansatte har valgt seg tre verdiord som understreker bankens vilje til samfunnsansvar: Lokal engasjert kompetent. Banken skal bidra aktivt til en positiv samfunnsutvikling i bankens markedsområder gjennom bl.a. å: Være en attraktiv lokal finansiell partner kjennetegnet av fellesskap med lokalsamfunnet, korte og raske beslutningsveier, fair play og høy servicegrad. Være støttespiller for kultur, idrett og næringsutvikling lokalt. har som mål å være en aktiv, veldrevet bank med vekst og god økonomisk drift til det beste for kundene og ansatte, samt bidra til en positiv utvikling i våre markedsområder. Dette arbeidet foregår gjennom daglig oppfølging av eksisterende og nye kunder. Bankens viktigste oppgave er å drive god og kontrollert bankvirksomhet med vekt på inntjening og soliditet slik at vi fortsatt kan være en trygg og god lokal sparebank. Banken har i løpet av 2010 brukt vel 1,5 mill kroner til gaveutdeling og sponsing, primært til kultur og idrettsaktiviteter. Dette er fordelt som følger: Utdeling av gaver til allmennyttige formål: kr Sponsoravtaler, støtte til arrangementer og prosjekter: kr Tolga, 31.desember 2010 / 31. januar ) FRAMTIDSUTSIKTER Ved inngangen til 2011 ser det ut til at verdensøkonomien har tatt seg klart opp igjen etter det kraftige tilbakeslaget som fulgte av finanskrisen. Men det er store variasjoner mellom land og regioner og det knytter seg stor usikkerhet til gjeldskrisen i Europa. I Norge forventes det at oppgangen som startet i andre halvår 2010 vil stabilisere seg. De fleste økonomer tror at rentenivået vil øke noe, de fleste spår 2 renteoppganger med 0,25 prosentpoeng økning pr gang. Vår viktigste oppgave for 2011 er å trygge vårt kredittarbeid, sikre en robust funding bla ved økt innskuddsdekning og ikke minst generere andre inntekter utenom bankbalansen. Kampen om de gode kundene er hard. Dette medfører press mot bankens rentemargin som igjen medfører krav om å øke andre inntekter, samt behov for kostnadseffektiv drift. Som et ledd i arbeidet med å generere inntekter utenom balansen innførte banken i 2010 et fordelsprogram for privatkunder som gjør det lønnsomt for kunden å samle pengeplasseringer, forsikringer, lån og innskudd hos oss. Vi ser imidlertid lyst på fremtida med de justeringer vi har gjort for å tilpasse oss et marked som vil være krevende inntjeningsmessig. Vi forventer fremover ytterligere press på rentenetto. Vi vil styrke fokus og arbeidet for å øke andre inntekter ytterligere. Vi forventer at c/i holdes på nivå rundt 50. Kreditthåndverket for å minimere tap vil få høyeste prioritet. Banken budsjetterer med en utlånsvekst på 8,7% for Dette er offensivt i forhold til hva makroøkonomene tror utlånsveksten i Norge vil være. Årsoppgjøret er avlagt under forutsetning om fortsatt drift, og styret bekrefter at forutsetningene for fortsatt drift er tilstede. 9) TAKK Vi vil takke bankens mange kunder for den tillit de har vist Tolga- Os Sparebank gjennom året. Vi takker også alle bankens ansatte som gjør en helhjertet og solid innsats i sitt daglige virke. Det er stor vilje blant ansatte til omstilling og å møte nye utfordringer, noe som er svær viktig for å oppnå de resultater vi gjør. Vi vil også takke alle bankens tillitsvalgte og øvrige samarbeidspartnere for godt samarbeid. Resultatregnskap (Alle beløp i hele tusen kroner) Renteinntekter og lignende inntekter Note Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kreditinstitusjoner Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder Renter og lignende inntekter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende papirer Andre renteinntekter og lignende inntekter Sum renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer Renter på ansvarlig lånekapital Andre rentekostnader og lignende kostnader Sum rentekostnader og lignende kostnader Netto Rente- og kredittprovisjonsinntekter Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning Inntekter av aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Sum utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Garantiprovisjon Andre gebyr og provisjonsinntekter Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Andre gebyrer og provisjonskostnader 8 (3 085) (3 317) 6. Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester (3 085) (3 317) Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler Netto verdiendring og gevinst/-tap på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Netto verdiendring og gevinst/-tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning 1 (512) Netto verdiendring og gevinst/-tap på valuta Sum verdiendring og gevinst/-tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler Andre driftsinntekter Driftsinntekter fast eiendom Andre driftsinntekter Sum andre driftsinntekter Netto andre driftsinntekter Sum driftsinntekter

8 Resultatregnskap (Alle beløp i hele tusen kroner) Lønn og generelle administrasjonskostnader Note Lønn m.v Pensjoner 7,13 (1 355) Sosiale kostnader Administrasjonskostnader Sum lønn og generelle administrasjonskostnader Avskrivninger m.v. av varige driftsmidler og immatrielle eiendeler Ordinære avskrivninger 1, Sum avskrivninger mv. av varige driftsmidler og immatrielle eiendeler Andre driftskostnader Driftskostnader fast eiendom Andre driftskostnader Sum andre driftskostnader Sum driftskostnader Tap på utlån, garantier m.v. Tap på utlån 1, Sum tap på utlån, garantier mv Nedskrivning/ reversering av nedskrivning og gevinst/tap på verdipapirer som er anleggsmidler Nedskrivninger/ reversering av nedskrivning Gevinst/tap (734) 16. Sum nedskrivninger/reversering av nedskrivning og gevinst/tap på verdipapirer som er anleggsmidler 137 (380) 17. Resultat av ordinærdrift før skatt Skatt på ordinært resultat Resultat av ordinær drift etter skatt Resultat for regnskapsåret Disponeringer Overført til Sparebankens fond Overført til gavefond og/eller gaver Sum disponeringer Balanse, eiendeler (Alle beløp i hele tusen kroner) Note Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Utlån til og fordringer på kreditinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Sum netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder Kasse-/drifts- og brukskreditter 1, Byggelån 1, Nedbetalingslån 1,2,7, Sum utlån før nedskrivinger Individuelle nedskrivinger 1,2 (37 565) (18 391) Nedskriving på grupper av utlån 1,2 (7 440) (9 834) Sum netto utlån og fordringer på kunder Overtatte eiendeler - Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning Sertifikater og obligasjoner: Utstedt av det offentlige 1, Sertifikater og obligasjoner: Utstedt av andre 1, Sum sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Aksjer, andeler og grunnfondsbevis 1, Sum aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Immatrielle eiendeler Utsatt skattefordel 10 - Andre immatrielle eiendeler Sum immatrielle eiendeler Varige driftsmidler Maskiner, inventar og transportmidler 1, Bygninger og andre faste eiendommer Sum varige driftsmidler Andre eiendeler Andre eiendeler Sum andre eiendeler Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter Opptjente ikke mottatte inntekter Overfinansiering av pensjonsforpliktelser 1, Sum forskuddsbetetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter SUM EIENDELER

9 Balanse, gjeld og egenkapital (Alle beløp i hele tusen kroner) Note GJELD Gjeld til kredittinstitusjoner Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Sum gjeld til kredittinstitusjoner 9, Innskudd fra og gjeld til kunder Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid Sum innskudd fra og gjeld til kunder 9, Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapir Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak - - Obligasjonsgjeld egne ikke-amortiserte obligasjoner (47 000) - Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 9, Annen gjeld Annen gjeld Sum annen gjeld Påløpte kostnader og mottatt ikke opptente inntekter 1, Avsetning for påløpte kostnader og forpliktelser Pensjonsforpliktelser 1, Utsatt skatt Sum avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser Ansvarlig lånekapital Fondsobligasjon Annen ansvarlig lånekapital Note 1. Noter til resultatregnskap og balanse 2010 Regnskapsprinsipper Generelt Årsoppgjøret er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende lover, forskrifter og god regnskapsskikk. Alle beløp i resultatregnskap, balanse og noter er i hele kroner dersom annet ikke er angitt. Føring av inntekter og kostnader Periodisering Renter og provisjoner tas inn i resultatregnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. Forskuddsbetalte inntekter og påløpte ikke betalte kostnader pr periodiseres og føres som gjeld i balansen. Opptjente ikke betalte inntekter pr inntektsføres og føres som et tilgodehavende i balansen. Utbytte på aksjer inntektsføres i det år det mottas. Gebyrer som er direkte betaling for utførte tjenester tas til inntekt når de betales. Gebyr for etablering av låneavtaler tas til inntekt i samsvar med kostnader som påløper lånebehandlingen. Gebyrene anses ikke å overstige de kostnader som påløper ved etablering av låneavtaler. Verdipapirer Obligasjoner samt aksjer og grunnfondsbevis som er klassifisert som omløpsmidler er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og markedsverdi pr Aksjer og andeler som er klassifisert som anleggsmiddel er vurdert til anskaffelseskost. Dersom verdien av disse er lavere enn anskaffelseskost, og verdifallet vurderes som varig, nedskrives disse. De verdipapirer som er klassifisert som omløpsmidler er obligasjonsporteføljen og børsnoterte aksjer, fondsandeler og grunnfondsbevis. Disse omløpsmidlene omsettes når det er markedsmessig gunstig. De verdipapirer som er klassifisert som anleggsmidler er anskaffet for å holdes på lengre sikt. Anleggsmidler Fast eiendom og andre varige driftsmidler blir ført i balansen til anskaffelseskost tillagt event. oppskrivinger, fratrukket akkumulerte ordinære avskrivninger og event. nedskrivninger. Ordinære avskrivninger er basert på kostpris og avskrivningene er fordelt lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid. Er virkelig verdi av driftsmiddelet vesentlig lavere enn den bokførte verdien, og verdinedgangen ikke kan forventes å være av forbigående karakter, blir det foretatt nedskrivning til virkelig verdi. De balanseførte bygninger utgjør bankens bygg i Os, på Tolga og bedriftshytte i Moss. Byggene benyttes i det alt vesentligste til egen virksomhet. Deler av bankens bygg i Os og på Tolga er utleid. Leieinntektene for disse leieforholdene utgjorde i 2010 kr 320. Dette fremkommer i posten driftsinntekter fast eiendom. Utlån Bankens utlån vurderes i utgangspunktet til pålydende med unntak av tapsutsatte og misligholdte lån. Tapsutsatte lån Tapsutsatte lån er lån som ikke er misligholdt, men hvor kundens økonomiske situasjon innebærer en sannsynlighet for at et allerede oppstått tap vil materialisere seg på et senere tidspunkt. Rentene på slike lån løper som normalt inntil mislighold inntrer. Misligholdte engasjement Et engasjement anses misligholdt når kunden ikke har betalt forfalt termin innen 90 dager etter forfall, eller når overtrekk på rammekreditt ikke er inndekket innen 90 dager etter at rammekreditten ble overtrukket. Individuelle nedskrivninger Individuelle nedskrivninger er avsetning til dekning av tap på engasjement som er identifisert som tapsutsatt på balansedagen. Et engasjement skal nedskrives når det foreligger objektive bevis for at et utlån har verdifall. Gruppevise nedskrivninger Nedskrivning på grupper av utlån skal foretas dersom det foreligger objektive bevis for verdifall i utlånsgruppen. Overtatte eiendeler Eiendeler som overtas som oppgjør for engasjementer er vurdert til realisasjonsverdi på overtagelsestidspunktet. Nedskrivning som følge av eventuell verdinedgang blir ført som tap på utlån. Ved salg blir tap bokført som tap på utlån, og gevinst bokført som inngått på tidligere tap. Sum ansvarlig lånekapital 9, SUM GJELD EGENKAPITAL Opptjent egenkapital Spartebankens fond 9, SUM EGENKAPITAL SUM GJELD OG EGENKAPITAL Poster utenom balansen: Garantiansvar Pantstillelser Finansielle derivater Banken er p.t. ikke eksponert i pengemarkedsinstrumenter, finansielle derivater, rente- og valutainstrumenter. Utenlandsk valuta Av vår kontantbeholdning er kr 425 i utenlandsk valuta. Banken har ingen andre eiendels- eller gjeldsposter i utenlandsk valuta. Behandling av gjeld Gjeldspostene er oppført til pålydende. Dette er også de virkelige verdiene på gjeldspostene. Leasingavtaler og factoringavtaler Banken har ikke leasingavtaler eller factoringavtaler. Pensjonsforpliktelser Banken fører pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser ihht Norsk Regnskapsstandard for pensjonskostnader. Denne ble implementert

10 Note 2. Tap på utlån og garantier Kostnadsførte tap i perioden: Periodens endring i individuelle nedskrivninger Periodens endring i gruppevise nedskrivninger Periodens konst. tap som det tidligere år er avsatt individuelle nedskrivninger for Periodens konst. tap som det tidligere år ikke er avsatt individuelle nedskrivninger for Periodens inngang på tidl. perioders konstaterte tap Periodens konst. tap på garantier u/tidl. nedskr Periodens tapskostnader Totale misligholdte lån og øvrige tapsutsatte lån: Pr Misligh.lån før individ.nedskrivn Misligh.lån etter individ nedskrivn Øvr. tapsutsatte lån før ind.nedskrivn Øvr. tapsutsatte lån e/ind.nedskrivn Nedskrivinger: Individuelt nedskrevne engasjement brutto Individuelle nedskrivinger Nettoverdi nedskrevne engasjementer Gruppevise nedskrivninger Individuelle nedskrivninger Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere er foretatt individuelle nedskrivninger Økte individuelle nedskrivninger i perioden Nye individuelle nedskrivninger i perioden Tilbakeføring av individuelle nedskrivn. i perioden = Spesifiserte tapsavsetninger Gruppevise nedskrivninger Periodens endring gruppevise nedskrivninger = Gruppevise nedskrivninger Resultatførte renter på lån hvor det tidligere er foretatt nedskriving for tap: Misligholdte engasjement uten nedskrivinger: Tabellen viser misligholdte engasjement fordelt på antall dager etter forfall som ikke skyldes forsinkelser i betalingsformidlingen. Misligholdte utlån og overtrekk på kreditter/innskudd blir løpende overvåket. Engasjementer hvor det identifiseres en sannsynlig svekkelse i kundens betalingsevne, blir vurdert for nedskrivning. Slik vurdering blir også gjort for engasjementene som er inkludert i tabellen uten at svekkelse i kundens betalingsevne er identifisert. Forfalte lån hvor det er foretatt nedskrivninger, er ikke inkludert i tabellen. Forfalt/overtrukket antall dager Forfalte engasjement Forfalte engasjement Forfalte engasjement Forfalte engasjement over Brutto forfalte engasjement Overtatte eiendeler: Overtatte eiendeler er eiendeler som overtas av banken i forbindelse med oppfølging av misligholdte eller nedskrevne engasjementer. Ved overtagelsen verdsettes eiendelene til antatt realisasjonsverdi. Eventuelt avvik fra balanseført verdi av misligholdt eller nedskrevet engasjement ved overtagelsen klassifiseres som nedskrivning på utlån. Overtatte eiendeler balanseføres etter sin art. Ved overtagelse av aksjer eller andeler vurderes eierandelen etter prinsippene beskrevet i note 1 Regnskapsprinsipper. Ved endelig avhendelse resultatføres avviket fra balanseført verdi ihht eiendelens art i regnskapet. Når overtatte eiendeler ikke skal beholdes til varig eie eller bruk, er eiendelene kategorisert som kortsiktige. Dersom eiendelen overtas til eget bruk eller for forvaltning og utvikling over tid, er de kategorisert som langsiktige. Type eiendel Overtatte eiendeler 0 0 Sikkerheter: Banken benytter sikkerheter for å redusere risiko avhengig av marked og type transaksjon. Sikkerheter kan for eksempel være i form av fysisk sikkerhet, garantier, kontantdepot eller avtale om motregning. Fysisk sikkerhet skal som hovedregel være forsikret og kan for eksempel være bygninger, boliger eller varelager. Ved vurdering av sikkerhetens verdi legges til grunn en forutsetning om fortsatt drift. Unntak fra dette gjelder i situasjoner hvor det er foretatt nedskrivning. Det tar videre hensyn til forhold som kan påvirke sikkerhetens verdi, for eksempel konsesjonsbetingelser eller servitutter. Ved vurdering av sikkerheter i form av verdipapirer og ved vurdering av motpartsrisiko tas det hensyn til estimert effekt av tvangssalg og salgskostnader. Virkelig verdi av sikkerhetene for utlån Bankens maksimale eksponering for kredittrisiko: Bokført verdi utlån (nto. etter ind.nedskr) Garantier Ubenyttede trekkrettigheter Maksimal eksponering for kredittrisiko Det beløp som best representerer bankens maksimale eksponering for kredittrisiko pr uten å ta hensyn til sikkerhetsstillelser eller andre kredittforbedringer er bokført verdi av utlån hensyntatt tapsavsetninger, garantier og ikke benyttede trekkrettigheter. Store engasjement: Er definert som samlet engasjement med en enkelt kunde som utgjør 10% eller mer av bankens ansvarlige kapital. En enkelt kunde kan omfatte så vel en enkelt kunde som en gruppe av engasjementer der bestemmende innflytelse eller økonomiske forbindelser mellom disse kan ha vesentlig betydning ved kredittvurderingen. Banken har pr ingen store engasjement. Hvis vi da ser bort fra innestående i andre finansinstitusjoner og plasseringer i markedet i form av verdipapir. Risikoklassifisering: Næringslivsengasjement er risikoklassifisert etter en modell som vektlegger sikkerhetsvurdering, bedriftens ledelse og fremtid samt flere nøkkeltall, så som rentabilitet, soliditet, likviditet og finansiering. For personmarkedet så klassifiseres et engasjement etter inntekt- / utgifts forhold og sikkerhet. På grunnlag av de enkelte elementer som inngår i vurderingen, tildeler risikomodellen det enkelte engasjement i en akkumulert risikoklasse på en skala fra A til E, hvor A er beste verdi og representerer dermed laveste risiko

11 2010 Risikoklasse Brutto Utlån Garantier Ubenyttet trekkrettigh. Individuelle nedskrivinger A B C D E Ikke klassifisert Sum Risikoklasse Brutto Utlån Garantier Ubenyttet trekkrettigh. Individuelle nedskrivinger A B C D E Ikke klassifisert Sum Gruppevise nedskrivninger er ikke fordelt på risikoklasser. Utlån og garantier fordelt geografisk. utlån 2010 Garantier 2010 utlån 2009 Garantier2009 Kontorkommunene Øvrige i Fjellregionen Øvrige kommuner Sum Virkelig verdi. Markedspriser benyttes ved prising av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og utlån til kunder. Prisene som fastsettes inkluderer påslag for aktuell kredittrisiko. Virkelig verdi estimeres til balanseverdi for utlån og fordringer. Bankens andel av fastrentelån anses som ubetydelig (2,2 mill. pr ) Brutto Garantier Herav misligh. Individuell ned- Øvrige tapsutsatte Individuell ned- Ubenyttede utlån utlån skriving på mislig- utlån skriving på øvrige trekkrettigheter holdte lån tapsutsatte lån Personmarked Transp og tj.ytende Primær Industri Bygg,anlegg Vareh/hotell Eiend.drift o forr m. Tj.yt Diverse sum Note 3. Bankens garantiansvar pr fordeler seg slik: 31/ /12-09 Lånegarantier Betalingsgarantier Kontraktsgarantier Garantier for skatter 0 0 Annet garantiansvar Sum garanti for kunder Lånegaranti overfor Terra Boligkreditt består av: Total andel av garantiramme Saksgaranti 930 Tapsgaranti Sum Fortsettelse note 2: Utlån, garantier, misligholdte, tapsutsatte lån og individuelle nedskrivinger fordelt på viktige næringer og personmarkedet 2010 Brutto Garantier Herav misligh. Individuell ned- Øvrige tapsutsatte Individuell ned- Ubenyttede utlån utlån skriving på mislig- utlån skriving på øvrige trekkrettigheter holdte lån tapsutsatte lån Personmarked Transp og tj.ytende Primær Industri Bygg,anlegg Vareh/hotell Eiend.drift o forr m. Tj.yt Diverse sum

12 Note 4. Beholdningen av aksjer, grunnfondsbevis og andeler fordeler seg slik: Omløpsportefølje Antall Anskaff. kost Balanseført verdi Virkelig verdi Indre Sogn Sparebank Nesset Sparebank Totens Sparebank Sparebanken Øst Klepp Sparebank Hjelmeland Sparebank Kongsberg Automotive Hold Orkla asa Fred Olsen Energy Saga Oil asa North Bridge Opportunity Statoil asa Renewable Energy Cor Visa Inc. A Visa Inc. B Frontline Tensor Industri Terra Alpha Terra Asia Terra Europa Terra Asia II Terra Utbytte Terra Norden Terra Global II Terra Sparebank Banklikviditet Norge Banklikviditet Global SUM Av bankens aksjer klassifisert som omløpsaksjer er 99 % børsnotert. Anleggsportefølje Antall Eier andel Anskaff. kost Balanseført verdi Daldata A/S , Vingelen Næringsselskap AS , Alvdal Skurlag A/S , Tynset Næringshage AS , Terra Gruppen AS , Eiendomskreditt AS , Kreditfor.for sparebanker 690 1, Terra Eiendomsmegl R NØ AS , VIS Midt-Norge 1 4, Bunåva SA , Div. aksjer / andeler SUM Bokført verdi for aksjer klassifisert som anleggsmidler er laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Av disse anleggsmidlene er 0% børsnotert. Endringer i bokført verdi på beholdning av anleggsaksjer i 2010 var slik: Inngående beholdning tilgang avgang nedskriving 0 Utgående beholdning Note 5. Bankens beholdning av obligasjoner med verdi pr Anskaff. Kost Virkelig verdi Balanseførtverdi Andel børsnot. Omløpsobligasjoner Anleggsobligasjoner Sum Samtlige obligasjoner er utstedt i norske kroner. Gjennomsnittsrenten (kupong renten)på obligasjonene pr er 3,33 p.a. Dette er beregnet som et gjennomsnitt av kupongrente pr mot pålydende av obligasjonene. Beholdningsendringer obligasjoner: Beholdning bokført Avgang i løpet av året årets nedskrivinger 14 + årets oppskrivinger Tilgang i løpet av året Beholdning bokført Note 6. Spesifikasjon av driftsmidler pr Maskiner inventar og lign. Bygninger Immatrielle eiendeler Sum Anskaffelseskost pr Tilgang i året Avgang i året Anskaffelseskost Akkumulert av/ nedskrivninger årets ordinære avskrivninger Tilbakeføring tidligere års avskr Akkumulert av/nedskrivning Bokført verdi Prosentsats for ordinære avskrivninger % 2 % 20 % NOTE 7. Lønn og annen godtgjørelse: Lønn og annen godtgjørelse til bankens ansatte og tillitsvalgte var Av dette utgjorde: Godtgjørelse til styret kr 228 Herav til styrets leder kr 83 Godtgjørelse til forstanderskap kr 42 Herav til forstanderskapets leder kr 12 Godtgjørelse til kontrollkomite kr 52 Herav til kontrollkomiteens leder kr 18 Godtgjørelse til banksjef kr (hvorav lønn 1.164). Godtgjørelse til konst. banksjef kr 173 fra 1. november (hvorav lønn161) Godtgjørelse til ekstern revisor kr 364 Banksjef er som øvrige ansatte med i bankens pensjonsordning (dog uten begrensning på 12 G), og det vises her til note 13. Banksjef eller øvrige ledende ansatte har ikke særskilte avtaler ved fratredelse, bonusavtaler eller lignede forpliktende avtaler for banken. Det er i løpet av året utført gjennomsnittlig 28 årsverk

13 Tidspunkt frem til avtalt/sannsynlig endring av rentebetingelser Lån til ansatte og tillitsmenn fordeler seg slik: Lån til ansatte Herav lån til banksjef 0 0 Lån til tillitsmenn Rentesubsidieringen for lån til de ansatte beregnes som differansen mellom lånerente og rentesats som gir grunnlag for fordelsbeskatning. For 2010 utgjør dette kr 0. Note 8. Spesifikasjon av gebyr- og provisjonsinnt./utgifter Inntekter: Garantiprovisjon Terra Boligkreditt provisjon Forsikringstjenester Verdipapir fond/omsetning Betalingsformidling Annen virksomhet Sum Utgifter: Transavgift og interbankgebyr Nokas Terra Forvaltning provisjon Annen virksomhet Sum Note 9. Restløpetid for hovedposter Post i balansen inntil 1 mnd. 1-3 mnd 3 mnd - 1 år 1-5 år over 5 år Uten løpet. Sum Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Netto utlån til og fordringer på kunder Obligasjoner og sertif Øvrige eiendelsposter med restløpetid Sum eiendelsposter Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Gjeld stiftet ved Utstedelse av verdip Øvrig gjeld med restløpetid Egenkapital Sum gjeld og egenkapital Netto likviditetseksponering på balanseposter ( ) ( ) ( ) ( ) Post i balansen inntil 1 mnd 1-3 mnd 3 mnd- 1 år 1-5 år over 5 år Uten rente eksp. Sum Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordr. på kunder Obligasjoner og sertif Ikke rentebærende eiendeler Sum eiendeler Gjeld til kreditt-institusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Gjeld stiftet ved Utstedelse av verdip Ikke renteb. gjeld Egenkapital Sum gjeld og egenkapital Netto renteeksponering ( ) (3.500) (34.380) på balansen Rentefølsomheten på bankens obligasjonsportefølje er tilnærmet 0 pga flytende rente. Note 10. Regnskapsmessig behandling av skatt midlertidige forskjeller UTSATT SKATT Driftsmidler Pensjonsmidler Implementering av utlånsforskrift Midl. Forskj. på obligasjoner og obligasjonsfond Sum grunnlag utsatt skatt Bokført utsatt skatt BETALBAR SKATT Resultat før skattekostnad Permanente forskjeller Endring midlertidige forskjeller som påvirker betalbar skatt, inntekt Grunnlag betalbar skatt, inntekt Betalbar skatt, inntekt, 28% Skattekostnad Årets betalbare skatt, inntekt Årets betalbare skatt, formue Endring utsatt skatt/skattefordel For mye/lite avsatt tidligere år Skattekostnad Permanente forskjeller består av: Rentekostnad ilignet skatt 35 Tilbakeføring verdireduksjon/verdiøkning verdipapirer 983 Netto regnskapsmessig gevinst ved realisasjon av vp Mottatt utbytte på aksjeinvesteringer % skatteplikt på utbytte og gevinst realisasjon aksjer, aksjefond og grunnfondsbevis 105 Sum permanente forskjeller

14 Note 11. Egenkapital ENDRING EGENKAPITAL Sparebankens Fond Årets disponering av overskudd til spareb.fond Sparebankens Fond Forskjell mellom bokført egenkapital og ansvarlig kapital Sparebankens Fond utstedt fondsobligasjon netto overfinansiert pensjonsforpliktelse ansvarlig kapital i andre fin.inst utstedt ansvarlig lån = Tellende ansvarlig kapital KAPITALDEKNING Kravet til kapitaldekning er at den ansvarlige kapital skal utgjøre minst 8 % av et nærmere definert beregningsgrunnlag. 31/ /12-09 Kredittrisiko Gr.lag Kap.krav Gr.lag Kap.krav Lokale og regionale myndigheter Offentlig eide foretak Institusjoner Foretak Eng. med pantesikkerhet i eiendom Forfalte engasjementer Obligasjoner med fortrinnsrett Andeler i verdipapirfond Øvrige engasjement Operasjonell risiko Div. fradrag i kapitalkrav Totalt Ansvarlig kapital i prosent 17,88% 18,84% Note 12. Gjennomsnitts rente på gjeld Gjennomsnittsrente for gjeld til kredittinstitusjoner med avtalt løpetid var i 2010 på 2,87%. Gjennomsnitts rente for gjeld til kunder var i 2010 på 2,03%. Rente for F-lån i Norges Bank med løpetid pål. 110 mill er p.t. 3,15%. For året 2010 har renten vært 2,78% i gjennomsnitt. Det er stillet sikkerhet for dette F-lån i form av verdipapirer deponert for Norges Bank. Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapir: ISIN NO Opptak år forfall nom. rente Snitt rente gj.året gjeld Obligasjonslån ,76 2, Obligasjonslån ,57 3, Obligasjonslån ,68 3, Obligasjonslån ,39 3, Obligasjonslån ,96 3, Fondsobligasjon ,94 3, Ansvarlig lån ,19 3, All obligasjons og sertifikatgjeld er i norske kroner. Det er ikke stillet sikkerhet for gjelden. Bilaterale og trukne kredittfasiliteter utgjør 106 mill (trukket 0 mill) og kommiterte utrukne linjer med forfall i juli 2013 utgjør kr 30 mill. Note 13. Pensjonsforpliktelser Pensjonsforpliktelser overfor tjeneste og tillitsmenn Sparebanken har en kollektiv pensjonsordning som er dekket gjennom et forsikringsselskap. Forpliktelser gjennom denne ordning dekker bankens 31 ansatte og sikrer den ansatte en pensjon på ca 70 % (inklusive folketrygdens ytelser basert på dagens regelverk) av lønn ved fylte 67 år forutsatt full opptjeningstid. Bankens ansatte har også Avtalefestet Førtidspensjon (AFP) hvor arbeidsgivers forpliktelse er hensyntatt. Endringer i AFP-ordning er hensyntatt under og dekker pr forpliktelser knyttet til en pensjonist. Ved beregning av de fremtidige pensjoner er følgende forutsetninger lagt til grunn: Diskonteringssats 3,80 % Forventet avkastning av midlene 4,60 % Årlig lønnsvekst 4,00 % Årlig økning i G (Folketrygdens grunnbeløp) 3,75 % Årlig regulering av pensjoner 0,5 % Årets pensjonskostnad fremkommer slik: Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse 268 Forventet avkastning på pensjonsmidlene -577 Administrasjonskostnader 101 Resultatført virkning av estimatendringer og avvik mellom faktisk og forventet avkastning -403 Resultatført netto etter overgang til ny AFP Resultatført aktuariell gevinst overgang til ny AFP -372 Sum pensjonskostnader PENSJON Pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser vedrørende kollektive ordninger: Estimert påløpt pensjonsforpliktelser Estimert verdi av pensjonsmidlene Estimert netto pensjonsmidler Ikke resultatført aktuarielt tap Beregnet pensjonsmidler i balansen Pensjonsforpliktelse Avtalefestet Førtidspensjon: Estimert påløpt pensjonsforpliktelser 53 Estimert verdi av pensjonsmidlene 0 Estimert netto pensjonsmidler 53 Ikke resultatført planendring Ikke resultatført effekt av aktuariell gevinst 5 Beregnet pensjonsforpliktelse AFP i balansen 58 Note 14. Utenombalanse Rentebytteavtaler. Banken har pr ingen løpende rentesikringsavtaler. Terra Boligkreditt. Banken har pr formidlet boliglån pål. 237 mill. til Terra Boligkreditt. Pantstillelser. Banken har deponert obligasjoner til en bokført verdi av kr. 130,6 mill. og andeler i obligasjonsfond til en bokført verdi av kr 78,9 mill. som sikkerhet for trekkrettigheter i Norges Bank. Banken har ved utgangen av 2010 tatt opp et F-lån pål. 110 mill. med forfall Ut over dette har banken ikke benyttet seg av denne trekkrettigheten

15 Kontantstrømoppstilling Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Resultat før skattekostnad Periodens betalte skatter Ordinære avskrivninger Endring i utlån og fordringer på kunder Innbetalt på tidligere avskrevne fordringer Endring innskudd fra kunder Forskjell mellom kostn.ført pensj. og inn-/utbet. i pensj.ordn Endring i andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Innbetaling ved salg av varige driftsmidler 495 Utbetaling ved kjøp av varige driftsmidler Innbetaling ved salg av aksjer og andeler Utbetaling ved kjøp av aksjer og andeler Utbetaling ved kjøp av sertifikater og obligasjoner Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstømmer fra finansieringsaktiviter Endring i utlån og fordringer på kredittinstitusjoner Endring innskudd fra kredittinstitusjoner Innbetaling ved opptak av ny ansvarlig lånekapital Innbetaling ved opptak av ny obligasjonsgjeld Utbetaling ved nedbetaling av obligasjonsgjeld Utbetaling av gaver -250 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt Beretning fra kontrollkomiteen for 2010 Kontrollkomiteen har i 2010 ført tilsyn med at bankens virksomhet har vært drevet i samsvar med sparebanklovens bestemmelser, bankens vedtekter, forstanderskapets vedtak og andre bestemmelser som banken har plikt til å rette seg etter. Kontrollkomiteen har gjennomgått styrets protokoller og foretatt de undersøkelser som sparebankloven og kontrollkomiteens instruks bestemmer. Forstanderskapets leder, styrets leder og ekstern revisor har deltatt i møter med kontrollkomiteen. Kontrollkomiteen har gjennomgått styrets årsberetning, resultatregnskap og balanse, uten at dette gir foranledning til merknader. Kontrollkomiteen vil anbefale at det fremlagte resultatregnskap og balanse fastsettes som bankens regnskap for Tolga

16 Hovedtall fra regnskapet Resultat Netto renteinntekter 46,50 53,80 51,30 42,40 40,60 36,50 36,20 Øvrige driftsinntekter 14,10 14,30 (1,40) 7,60 9,40 8,80 6,20 Driftskostnader 29,90 34,60 32,50 32,40 27,30 25,20 22,20 Tap på utlån 17,50 9,00 5,70 14,80 3,80 4,60 4,70 Resultat av ordinær drift før skatt 13,30 24,10 9,20 4,60 21,40 16,00 15,00 Balanse Utlån netto egne bøker Utlån til Terra Boligkreditt Sum netto utlån inkl. TBK Innskudd fra kunder Egenkapital Forvaltningskapital egen balanse Forvaltningskapital inkl. TBK Nøkkeltall Resultat f. skatt i % av GFK 0,59 % 1,12 % 0,45 % 0,25 % 1,43 % 1,21 % 1,27 % Tap i % av brutto utlån 0,90 % 0,51 % 0,32 % 0,83 % 0,26 % 0,37 % 0,42 % Kostnader i % av inntekter (korrigert for verdipapirer) 49,83 % 52,55 % 54,60 % 65,10 % 56,50 % 59,90 % 54,60 % Kapitaldekning 17,88 % 18,84 % 17,60 % 16,70 % 15,40 % 16,99 % 13,59 % Egenkapitalavkastning e/skatt 5,35 % 9,80 % 2,80 % 2,20 % 11,80 % 10,00 % 9,60 % Innskudd i % av netto utlån 66,50 % 63,80 % 63,20 % 58,40 % 64,20 % 62,30 % 72,60 % Rentenetto i % av GFK 2,05 % 2,51 % 2,51 % 2,29 % 2,71 % 2,76 % 3,07 % Vekst Utlånsvekst i bankens balanse netto 8,10 % 1,00 % -0,10 22,40 % 15,70 % 10,92 % 13,81 % Utlånsvekst inkl. TBK netto 5,80 % 1,60 % 0,03 29,35 % 19,20 % 12,60 % 13,90 % Innskuddsvekst 12,70 % 2,10 % 0,07 11,04 % 19,95 % -4,53 % 6,25 % Forvaltningsvekst egen balanse 12,60 % 3,00 % 0,03 25,88 % 14,21 % 11,01 % 14,14 % Forvaltningsvekst inkl. TBK 10,20 % 3,30 % 0,06 32,26 % 16,90 % 12,24 % Bemanning Antall årsverk 29,7 30,1 27,1 26,2 23,6 23,2 22,

17 Relasjonsbanken din offensive medspiller Tlf

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2012... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 1. kvartal 2012... 3 3 Organisasjon... 4 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 1,6 millioner (18,5 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes hovedsakelig

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 2. kvartal viser en økning på 0,5 millioner (4,6 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 0,9 millioner (8,7 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 31.03.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 3. kvartal 2013... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2013... 3 3 Organisasjon... 5 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2015

Delårsrapport 1. kvartal 2015 Delårsrapport 1. kvartal 2015 DELÅRSRAPPORT PR. 31.12.2014 Regnskapsprinsipp (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Fra 01.01.2015 har vi endret regnskapsprinsipp til IAS19

Detaljer

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 2. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 30.06.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

Delårsrapport 2. kvartal 2015

Delårsrapport 2. kvartal 2015 Delårsrapport 2. kvartal 2015 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 Regnskapsprinsipp (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Fra 01.01.2015 har vi endret regnskapsprinsipp til IAS19

Detaljer

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING REGNSSKAPSPRINSIPPER Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har et heleid datterselskap, Fosen Eiendom AS. Konserntallene er

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010 Kvartalsrapport 1. kvartal 2010 SSTTYYRREETTSS KKOOMMEENNTTAARR TTI IILL KKVVAARRTTAALLSSRREEGGNNSSKKAAPPEETT PPRR 3311...0033...22001100 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal

Detaljer

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031 DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET - 2. KVARTAL 2015 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme

Detaljer

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031 DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET - 1. KVARTAL 2015 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015 Delårsrapport pr. 31.03.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 6,4 mill. mot 6,3 mill. på same tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK)

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2010 Resultat 1. kvartal 2010 oppnådde Trøgstad Sparebank et driftsresultat før skatt på NOK 4,32 mill. mot NOK 3,37

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 31.03.2014 er 3,189 mill. mot 2,284 mill på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2013. Org.nr. 937900031

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2013. Org.nr. 937900031 DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2013 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET -1. KVARTAL 2013 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de

Detaljer

Kvartalsrapport 2012 3. KVARTAL

Kvartalsrapport 2012 3. KVARTAL Kvartalsrapport 2012 3. KVARTAL 0 Generelt Det er ikke foretatt endringer i regnskapsprinsippene i forhold til de prinsipper som ble benyttet i årsregnskapet. Resultatutvikling Orkdal Sparebank hadde ved

Detaljer

Kvartalsrapport 2013 2. KVARTAL

Kvartalsrapport 2013 2. KVARTAL Kvartalsrapport 2013 2. KVARTAL 0 Generelt Det er ikke foretatt endringer i regnskapsprinsippene i forhold til de prinsipper som ble benyttet i årsregnskapet. Resultatutvikling Orkdal Sparebank har ved

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 Delårsrapport pr. 30.06.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 12,9 mill. mot 13,1 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.06.2014 er 8,085 mill. mot 5,848 mill. på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Delårsrapport 2. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.09.2014 er 13,360 mill. mot 9,410 mill. på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015 Delårsrapport pr. 30.09.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 19,9 mill. mot 20,0 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2012 1

Delårsrapport 1. kvartal 2012 1 Delårsrapport 1. kvartal 2012 1 Rapport for første kvartal 2012 Resultatregnskap Resultat av ordinær drift utgjør pr 1. kvartal i år kr 6,6 mill. før skatt eller 0,73 % av gjsn. forvaltningskapital, mot

Detaljer

Regnskap 1. halvår 2007

Regnskap 1. halvår 2007 Regnskap 1. halvår 2007 2 SAMMENDRAG Driftsresultat etter tap og før skatt på kroner 20,76 millioner. Egenkapitalavkastning etter skatt 11 %. Rentenettoen økt med 2,8 mill. sammenlignet med fjoråret. Netto

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.09. GENERELT. Den negative utviklingen i realøkonomien har fortsatt inn i 2009 på tross av nasjonale og internasjonale tiltakspakker. Overskriftene

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.09.2014

Kvartalsrapport pr. 30.09.2014 Kvartalsrapport pr. 30.09.2014 Driftsresultatet Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet. Resultat av ordinær drift før skatt er ved utgangen av 3. kvartal 78,5

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 1. kvartal 2006 RESULTAT Resultatet ved utgangen av første kvartal 2006 utgjør 84 mill. kr før skatt. Det er en forbedring i forhold til foregående

Detaljer

Kvartalsrapport 2013. 3. kvartal

Kvartalsrapport 2013. 3. kvartal Kvartalsrapport 2013 3. kvartal DRIFTSRESULTAT 3. kvartal 2013 Bankens driftsresultat etter skatt i tredje kvartal 2013 ble 4,2 millioner kroner, som er en økning på 1,6 millioner kroner sammenlignet med

Detaljer

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014 Delårsrapport 3. kvartal 2014 Regnskapsprinsipper Andre driftskostnader Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i Andre driftskostnader utgjorde 16,30 mill. kroner

Detaljer

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 2. kvartal

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 2. kvartal Kvartalsrapport 2012 Kvartalsrapport 2. kvartal Kvartalsrapport 2. kvartal BALANSEN Pr. 30.6.2012 utgjør forvaltningskapitalen kr. 1.869 mill. som er en økning på kr. 20 mill. fra samme periode for ett

Detaljer

Delårsregnskap 1. kvartal 2008

Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsrapport 1.kvartal 2008 Regnskapsprinsipp Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2007. Delårsregnskapet er ikke revidert. Resultatet. Kvinesdal

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.06.2014

Kvartalsrapport pr. 30.06.2014 Kvartalsrapport pr. 30.06.2014 Driftsresultatet Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet. Resultat av ordinær drift før skatt er ved utgangen av 2. kvartal 48,7

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2014

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning... 8 1 1 Nøkkeltall

Detaljer

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2007. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2007. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 3. kvartal postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 30.09.07 er forvaltningskapitalen på 669

Detaljer

Kvartalsrapport 2012 2. KVARTAL

Kvartalsrapport 2012 2. KVARTAL Kvartalsrapport 2012 2. KVARTAL 0 Generelt Det er ikke foretatt endringer i regnskapsprinsippene i forhold til de prinsipper som ble benyttet i årsregnskapet. Delårsregnskapet er ikke revidert. Resultatutvikling

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.06.2015

Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Endring av regnskapsprinsipp Banken har endret regnskapsprinsipp for beregning av pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader. Tidligere har banken benyttet korridormetoden

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 1. kvartal 2014 HOVEDTREKK FØRSTE KVARTAL Sunn bankdrift og godt resultat i kvartalet. Kostnader utgjør

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 31.03.2015

Kvartalsrapport pr. 31.03.2015 Kvartalsrapport pr. 31.03.2015 Endring av regnskapsprinsipp Fra 1.1.2015 har banken anvendt IAS 19R, og dermed endret regnskapsprinsipp, for beregning av pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader. Banken

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2012 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 1. kvartal 2012 et driftsresultat før skatt på NOK 5,574 mill. mot NOK

Detaljer

Delårsregnskap 2. kvartal 2010

Delårsregnskap 2. kvartal 2010 Delårsregnskap 2. kvartal 2010 Delårsrapport 2. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2014

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2014 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2014 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning... 8 1 1 Nøkkeltall

Detaljer

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.9.2012 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet)

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.9.2012 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.9.2012 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Bedre driftsresultat enn samme periode i fjor Lik rentenetto som samme periode i

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2015

Delårsrapport 1. kvartal 2015 Delårsrapport 2015 HjartdalBanken Resultat Hjartdal og Gransherad Sparebank oppnådde et resultat på kr 4,87 mill før skatt pr. 31.03.2015 mot kr 5,34 mill i samme periode i fjor. Etter skatt ble resultatet

Detaljer

1. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2

1. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2 1. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2 1. KVARTALSRAPPORT 2012 Resultat for første kvartal 2012 før skatt ble på 5,9 millioner kroner. Dette er 0,7 millioner kroner høyere enn samme periode i fjor. Resultatet

Detaljer

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015 Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Resultat før skatt Resultat før skatt etter andre kvartal er 37,9 mill. Resultat

Detaljer

Delårsregnskap 1. kvartal 2010

Delårsregnskap 1. kvartal 2010 Delårsregnskap 1. kvartal 2010 Delårsrapport 1. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1 Trøgstad Sparebank 2. kvartal 2012 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 2. kvartal 2012 et driftsresultat før skatt på NOK 12,684 mill. mot NOK

Detaljer

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.6.2013 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet)

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.6.2013 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.6.2013 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Lavere driftsresultat enn samme periode i fjor Lavere rentenetto enn samme periode

Detaljer

KVARTALSRAPPORT 31. MARS 2010

KVARTALSRAPPORT 31. MARS 2010 KVARTALSRAPPORT 31. MARS 2010 RESULTATREGNSKAP PR. 31.03.2010 1.kvartal Hele 2010 2009 2009 kr.1000 % av GFK kr.1000 % av GFK kr.1000 % av GFK Renteinntekter og lignende inntekter 30.478 4,04 41.334 5,54

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.11. GENERELT. 1. kvartal 2011 har vært et kvartal på det jevne for Rindal Sparebank. Det betyr en utvikling i henhold til budsjett. Låneetterspørselen

Detaljer

BALANSEUTVIKLING. Resultatutvikling. Banken har hatt en forventet resultatutvikling 1 kvartal 2013.

BALANSEUTVIKLING. Resultatutvikling. Banken har hatt en forventet resultatutvikling 1 kvartal 2013. Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har 2 datterselskap hvorav Fosen Eiendom AS er heleid og Austrått

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 3. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 3. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 27.311 mill. mot NOK

Detaljer

1. kvartalsrapport 2008

1. kvartalsrapport 2008 1. kvartalsrapport 2008 Banken der du treffer mennesker 1. kvartalsrapport 2008 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av ordinær drift etter skatt utgjør et underskudd på 6,6

Detaljer

Regnskap 1. halvår. God å ha i ryggen

Regnskap 1. halvår. God å ha i ryggen Regnskap 1. halvår 06 God å ha i ryggen Regnskap for 1. halvår 2006 SAMMENDRAG - Driftsresultat etter tap og før skatt på kroner 20,7 millioner ca. 5,6 millioner bedre enn foregående år. -Egenkapitalavkastning

Detaljer

Netto andre driftsinntekter utgjør 10,2 mill.kr., mot 9,5 mill.kr. året før. Økt provisjon fra Eika Boligkredit utgjør den største økningen.

Netto andre driftsinntekter utgjør 10,2 mill.kr., mot 9,5 mill.kr. året før. Økt provisjon fra Eika Boligkredit utgjør den største økningen. Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har 2 datterselskap hvorav Fosen Eiendom AS er heleid og Austrått

Detaljer

Regnskapsrapport 2. kvartal 2015

Regnskapsrapport 2. kvartal 2015 Regnskapsrapport 2. kvartal 2015 Hovedtrekk 2. kvartal God bankdrift og godt resultat i kvartalet. God innskuddsdekning og økt likviditet RESULTATUTVIKLING Resultat før tapsavsetninger og skatt viser 25,3

Detaljer

Regnskapsrapport 1. kvartal 2015

Regnskapsrapport 1. kvartal 2015 Regnskapsrapport 1. kvartal 2015 Hovedtrekk 1. kvartal God bankdrift og godt resultat i kvartalet. Salg av det gamle bankbygget styrker resultatet God innskuddsdekning og økt likviditet Virkning av overgangen

Detaljer

Halvårsrapport 2. kvartal 2012 1

Halvårsrapport 2. kvartal 2012 1 Halvårsrapport 2. kvartal 2012 1 Rapport for andre kvartal 2012 Resultatregnskap Resultat av ordinær drift utgjør pr 2. kvartal i år kr 16,8 mill før skatt, eller 0,92 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital,

Detaljer

Kvartalsrapport 1. kvartal 2016

Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 STYRETS KOMMENTAR TIL KVARTALSREGNSKAPET PR 31.03.2016 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal utgjør 6,7 mill. kr eller 0,63 % av gjennomsnittlig

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2011 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2011 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2011 1 Trøgstad Sparebank 3. kvartal 2011 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 3. kvartal 2011 et driftsresultat før skatt på NOK 19,301 mill. mot NOK

Detaljer

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING REGNSSKAPSPRINSIPPER Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har to heleide datterselskap, Fosen Eiendom AS og Austrått Innovasjon

Detaljer

Delårsrapport 3. kvartal 2014

Delårsrapport 3. kvartal 2014 Delårsrapport 3. kvartal 2014 Hjartdal og Gransherad Sparebank Resultat Hjartdal og Gransherad Sparebank oppnådde et resultat på kr 22,9 mill før skatt pr. 30.09.14. Etter skatt ble resultatet kr 17,3

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2015

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2015 Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2015 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning... 8 1 1 Nøkkeltall

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 2. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 2. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 18.593 mill. mot NOK

Detaljer

Delårsrapport 1. halvår 2015

Delårsrapport 1. halvår 2015 Delårsrapport 1. halvår 2015 HjartdalBanken Resultat Hjartdal og Gransherad Sparebank oppnådde et resultat på kr 17,0 mill. før skatt første halvår 2015. Etter skatt ble resultatet kr 13,6 mill. tilsvarende

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2016

Delårsrapport 1. kvartal 2016 Delårsrapport 1. kvartal 2016 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2016 Regnskapsprinsipp (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Fra 01.01.2015 har vi endret regnskapsprinsipp til IAS19

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2012

Delårsrapport 1. kvartal 2012 Delårsrapport 1. kvartal 2012 Nesset Sparebank på MFK kamp med Nessets 13 åringer. Innholdsfortegnelse 1 Beretning...3 1.1 Resultatregnskapet...3 1.2 Balansen...3 1.3 Risikovurdering...3 1.3.1 Kredittrisiko...3

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 3. kvartal 2014 HOVEDTREKK TREDJE KVARTAL God bankdrift og godt resultat i kvartalet. Endringer på verdipapirer

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 1. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 6.489 mill. mot NOK

Detaljer

Delårsrapport Pr. 30.06.2009

Delårsrapport Pr. 30.06.2009 Delårsrapport Pr. 30.06.2009 Regnskapsprinsipper. Delårsoppgjøret skjer etter de retningslinjer som er gitt i regelverket for årsoppgjørs og utlånsforskriftene. Det er benyttet samme regnskapsprinsipper

Detaljer

Kvartalsrapport 2013. 1. kvartal

Kvartalsrapport 2013. 1. kvartal Kvartalsrapport 2013 1. kvartal DRIFTSRESULTAT Bankens driftsresultat etter skatt i første kvartal ble 4,07 millioner kroner, som er en økning på 1,32 millioner kroner sammenlignet med samme periode i

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 31.03.2013

Kvartalsrapport pr. 31.03.2013 Kvartalsrapport pr. 31.03.2013 Driftsresultatet Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet. Resultat av ordinær drift før skatt er ved utgangen av 1. kvartal 21,9

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2010

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2010 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2010 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.10. GENERELT. Året 2010 generelt har vært preget av god drift i Rindal Sparebank. 3. kvartal har ikke vært noe unntak. Låneetterspørselen totalt

Detaljer

Delårsregnskap 3. kvartal 2006

Delårsregnskap 3. kvartal 2006 Delårsregnskap 3. kvartal 2006 Delårsrapport 3.kvartal 2006 Regnskapsprinsipp Banken har fra 01.01.2006 endret regnskapsprinsipp når det gjelder behandling av tap på utlån. Banken følger nå Forskrift om

Detaljer

Tall i tusen kroner NOTE 2015 2014 2014

Tall i tusen kroner NOTE 2015 2014 2014 Tall i tusen kroner NOTE Renteinntekter og lignende inntekter 25.018 26.123 106.175 Rentekostnader og lignende kostnader 12.408 13.193 56.372 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 12.610 12.930 49.803

Detaljer

Kvartalsrapport 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 STYRETS KOMMENTAR TIL KVARTALSREGNSKAPET PR 30.09.2014 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 3. kvartal utgjør 36,0 mill. kr eller 1,22 % av gjennomsnittlig

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2014 OG FORELØPIG ÅRSREGNSKAP. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2014 OG FORELØPIG ÅRSREGNSKAP. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2014 OG FORELØPIG ÅRSREGNSKAP Banken der du treffer mennesker 4. kvartal og foreløpig årsregnskap 2014 HOVEDTREKK FJERDE KVARTAL Effektiv bankdrift

Detaljer

Rentenettoen per Q2 er på 34,5 MNOK, mot 34,7 MNOK på samme tid i fjor. I prosent av GFK utgjør dette henholdsvis 1,87 % og 1,98 %.

Rentenettoen per Q2 er på 34,5 MNOK, mot 34,7 MNOK på samme tid i fjor. I prosent av GFK utgjør dette henholdsvis 1,87 % og 1,98 %. Orkdal Sparebank har ved utgangen av andre kvartal (Q2) 2015 et resultat før tap og skatt på 25,3 MNOK (mot 26,7 MNOK per Q2 2014). I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK) utgjør dette 1,37

Detaljer

REGNSKAP. Pr. 30.06.09 SETSKOG SPAREBANK

REGNSKAP. Pr. 30.06.09 SETSKOG SPAREBANK REGNSKAP Pr. 30.06.09 SETSKOG SPAREBANK KVARTALSREGNSKAP FOR SETSKOG SPAREBANK 2. KVARTAL 2009 Utviklingen hittil i 2009 Norges Bank reduserte styringsrenten i 2. kvartal. Den er nå på 1,25%. Børsene har

Detaljer

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 1. kvartal

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 1. kvartal Kvartalsrapport 2012 Kvartalsrapport 1. kvartal Kvartalsrapport 1. kvartal BALANSEN Pr. 31.3.2012 utgjør forvaltningskapitalen kr. 1.857 mill. som gir en økning på kr. 91 mill. (5,2%) på de siste 12 måneder.

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2016

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2016 Delårsrapport pr. 31.03.2016 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2016 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 6,3 mill. mot 6,4 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK)

Detaljer

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall...5 Resultatregnskap... 6 Balanse...7 Endring i egenkapital... 8 Kontantstrømoppstilling... 9 Noter...10 2 BN Boligkreditt

Detaljer

Verdipapirgjeld er på 234 mill. kr. mot 333 mill.kr. på samme tid i fjor Banken har et forfall i november i år på 100 mill. kr.

Verdipapirgjeld er på 234 mill. kr. mot 333 mill.kr. på samme tid i fjor Banken har et forfall i november i år på 100 mill. kr. Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har et heleid datterselskap, fosen Eiendom AS. Konserntallene er

Detaljer

www.haugesund-sparebank.no e-post: post@haugesund-sparebank.no KVARTALSRAPPORT 3. kvartal 2015

www.haugesund-sparebank.no e-post: post@haugesund-sparebank.no KVARTALSRAPPORT 3. kvartal 2015 www.haugesund-sparebank.no e-post: post@haugesund-sparebank.no KVARTALSRAPPORT 3. kvartal 2015 DRIFTSRESULTATET Haugesund Sparebank har ved utgangen av 3. kvartal 2015 et driftsresultat før tap og gevinster

Detaljer

Året. Tall i tusen kroner Note 2014 2013 2013

Året. Tall i tusen kroner Note 2014 2013 2013 Tall i tusen kroner Note Renteinntekter og lignende inntekter 26.123 25.349 105.063 Rentekostnader og lignende kostnader 13.193 13.466 55.795 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 12.930 11.884 49.269

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 Saksnr. A2014 059 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 (Alle tall er oppgitt i mill. kroner hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006

Detaljer

2. kvartalsrapport 2008

2. kvartalsrapport 2008 2. kvartalsrapport 2008 Banken der du treffer mennesker 2. kvartalsrapport 2008 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av ordinær drift etter skatt utgjør et overskudd på 3,5

Detaljer

RESULTAT PR 3. KVARTAL 2011. Resultat etter skatt på MNOK -1,4 mot MNOK 11,4 i fjor

RESULTAT PR 3. KVARTAL 2011. Resultat etter skatt på MNOK -1,4 mot MNOK 11,4 i fjor TREDJE KVARTAL 2011 RESULTAT PR 3. KVARTAL 2011 Netto utlån har økt med 21,6 % fra utgangen av tredje kvartal 2010 Misligholdt utlånsvolum er redusert med MNOK 37,2, tilsvarende 22,2 % av misligholdt utlånsvolum

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2015 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. halvår 2015 Brutto renteinntekter pr 30. juni 2015 utgjør 29,5 millioner kroner (31,3 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2014

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2014 Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2014 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning... 8 1 1 Nøkkeltall

Detaljer

Vang Sparebank Styrets kvartalsrapport 30. september 2013

Vang Sparebank Styrets kvartalsrapport 30. september 2013 Vang Sparebank Styrets kvartalsrapport 30. september 2013 Resultatregnskap Driftsresultat før tap (Beregning i % av gjennomsnittelig forvaltningskapital) Resultat før tap og nedskrivninger for de tre første

Detaljer

Foto: Sigrid Nystuen KVARTALSRAPPORT 3 VANG SPAREBANK

Foto: Sigrid Nystuen KVARTALSRAPPORT 3 VANG SPAREBANK Foto: Sigrid Nystuen KVARTALSRAPPORT 3 VANG SPAREBANK 30. september 2012 Vang Sparebank Styrets kvartalsrapport 30. september 2012 Resultatregnskap Driftsresultat før tap (Beregning i % av gjennomsnittelig

Detaljer

Delårsrapport 3. kvartal 2012

Delårsrapport 3. kvartal 2012 Delårsrapport 3. kvartal 2012 Innholdsfortegnelse 1 Beretning pr. 30.09.2012... 3 1.1 Regnskapsprinsipper... 3 1.2 Resultatregnskapet... 3 1.3 Balansen... 3 1.4 Risikovurdering... 4 1.4.1 Kredittrisiko...

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2013

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2013 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2013 (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006 i bruk den nye

Detaljer

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999 PRESSEMELDING Hovedtrekk 1999 Historisk resultat fra solid bankdrift 598 mill. kroner i resultat før skatt SpareBank 1 SR-Bank er distriktets bank for sparing 12% vekst i private innskudd (1,1 mrd. kroner)

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006 i bruk den nye

Detaljer