Saksliste Møteinnkalling Møteinnkalling Hinna menighetsråd Saker til behandling 72/17 HINNA MENIGHETSRÅD - MØTEINNKALLINGER OG PROTOKOLLE

Transkript

1 DEN NORSKE KIRKE Hinna menighetsråd Hinna menighetsråd Møtedato:

2 Saksliste Møteinnkalling Møteinnkalling Hinna menighetsråd Saker til behandling 72/17 HINNA MENIGHETSRÅD - MØTEINNKALLINGER OG PROTOKOLLER 5 73/17 HINNA MENIGHETSRÅD - Godkjenning av protokoll fra møte i Hinna menighetsråd /17 HINMR - Melding av saker til eventuelt 20 75/17 HINNA MENIGHETSRÅD - Høringssak "Kirken i Stavanger mot 2020" 22 76/17 HINMR - Familietur/ungdomsledertur til Israel og de Palestinske områder sommeren /17 HINMR - Et bærekraftig kirkelig tilbud innenfor Den norske kirke til unge voksne i Stavanger 41 79/17 HINMR - Søknad om permisjon 47 80/17 HINMR - Søknad om økonomisk støtte til kortur for Hinna og Hillevåg menighetskor 48 83/17 HINMR - Uteområdet: Fasade ute langs kirkens grense til Gamleveien 50 82/17 HINMR - Handlingsplan Hinna menighet: Møtepunkt/forberedelse i forkant av gudstjenesten 51 81/17 HINMR - Handlingsplan Hinna menighet: Gjøre forsøk med gudstjenesteteam 52 77/17 HINMR - Eventuelt 53 Orienteringssaker 84/17 HINMR - Orienteringssaker

3 DEN NORSKE KIRKE Hinna menighetsråd MØTEINNKALLING Hinna menighetsråd Dato: kl. 19:30 Sted: Hinna kirke Arkivsak: 17/00476 Arkivkode: 411 Medlemmer: Steinar Torgersen (leder), Kjell Birger Øysæd (nestleder), Jon Brakestad, Ingunn Furre Haaland, Johannes Holgersen, Ingunn Furre Haaland, Kristian Boganes, Anne Liv Fløisand og Arne Berge (sokneprest). Varamedlemmer: Trygve Meyer (1. vara) Andre: Katrine Pedersen (daglig leder) Mulige forfall meldes snarest til Katrine Pedersen: SAKSKART Saker til behandling 72/17 HINNA MENIGHETSRÅD - Godkjenning av innkalling og saksliste 73/17 HINNA MENIGHETSRÅD - Godkjenning av protokoll fra møte i Hinna menighetsråd /17 HINMR - Melding av saker til eventuelt 75/17 HINNA MENIGHETSRÅD - Høringssak "Kirken i Stavanger mot 2020" 76/17 78/17 HINMR - Familietur/ungdomsledertur til Israel og de Palestinske områder sommeren 2018 HINMR - Et bærekraftig kirkelig tilbud innenfor Den norske kirke til unge voksne i Stavanger 79/17 HINMR - Søknad om permisjon 80/17 HINMR - Søknad om økonomisk støtte til kortur for Hinna og Hillevåg menighetskor 83/17 HINMR - Uteområdet: Fasade langs kirkens grense til Gamleveien 82/17 81/17 HINMR - Handlingsplan Hinna menighet: Møtepunkt/forberedelse i forkant av gudstjenesten HINMR - Handlingsplan Hinna menighet: Gjøre forsøk med gudstjenesteteam

4 77/17 HINMR - Eventuelt Orienteringssaker 84/17 HINMR - Orienteringssaker Hinna, Steinar Torgersen Leder Katrine Pedersen Møtesekretær

5 DEN NORSKE KIRKE Hinna menighetsråd Sakspapir Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Gradering Katrine Pedersen / Ugradert Kode Tittel Saksnummer Møtedato HIMR Hinna menighetsråd HIMR Hinna menighetsråd HINNA MENIGHETSRÅD - Godkjenning av innkalling og saksliste Forslag til vedtak Innkalling og saksliste godkjennes.

6 Filen ble ikke funnet. Den er enten slettet, eller sjekket ut.

7 DEN NORSKE KIRKE Hinna menighetsråd MØTEPROTOKOLL Hinna menighetsråd Dato: kl. 19:30 Sted: Hinna kirke Arkivsak: 17/00476 Tilstede: Møtende varamedlemmer: Kristian Boganes, Kjell Birger Øysæd, Jon Brakestad, Steinar Torgersen, Ingunn Furre, Anne Liv Fløisand, Arne Berge, Katrine Pedersen Johannes Holgersen for Åsleik Rannestad, Trygve Meyer for Anne- Berit Svendsen Protokollfører: Katrine Pedersen SAKSKART Side Saker til behandling 59/17 Godkjenning av protokoll fra møte i Hinna menighetsråd /17 HINMR - Melding av saker til eventuelt 4 61/17 HINNA MENIGHETSRÅD - Høringssak "Kirken i Stavanger mot 2020" 5 62/17 HINMR - Søknad om permisjon fra verv i menighetsrådet 6 63/17 HINMR - Handlingsplan Hinna menighet 7 64/17 HINMR - Familietur/ungdomsledertur til Israel og de Palestinske områder sommeren /17 HINMR - Møteplan for menighetsrådsmøter våren /17 HINMR - Aktivitetsdag i Hinna bydel 9. september kl /17 Godkjenning av innkalling og saksliste 11 Orienteringssaker 68/17 HINMR - Regnskap for Hinna menighet i perioden januar - juli /17 HINMR - Menighetsutvikling i folkekirken 13 1

8 70/17 HINMR - Hinna kirkes 50-års jubileum høsten /17 HINMR - Vikar i informasjonsmedarbeiderstilling 13 67/17 HINMR - Eventuelt 13 Hinna Steinar Torgersen Leder Katrine Pedersen Møtesekretær 2

9 Saker til behandling 59/17 Godkjenning av protokoll fra møte i Hinna menighetsråd Behandlet av Møtedato Saksnr. 1 Hinna menighetsråd /17 Forslag til vedtak Protokoll fra møte i Hinna menighetsråd godkjennes. Møtebehandling Steinar Torgersen var ikke tilstede på møtet 15.06, og det skal derfor stå Kjell Birger Øysæd under signatur, ikke Steinar Torgersen. Vedtak Protokoll fra møte i Hinna menighetsråd godkjennes med endring fra Steinar Torgersen til Kjell Birger Øysæd som ansvarlig for protokollen. 3

10 60/17 HINMR - Melding av saker til eventuelt Behandlet av Møtedato Saksnr. 1 Hinna menighetsråd /17 Forslag til vedtak Saker til eventuelt kan tas opp under denne saken. Menighetsrådsleder vedtar om sakene skal tas opp i dette møtet. Vedtak Ingen saker til eventuelt. 4

11 61/17 HINNA MENIGHETSRÅD - Høringssak "Kirken i Stavanger mot 2020" Behandlet av Møtedato Saksnr. 1 Hinna menighetsråd /17 Forslag til vedtak Menighetsrådet starter drøftingen av høringsspørsmålene. Saken vil også bli drøftet på neste møte i menighetsrådet. Hinna menighetsråd deltar på felles drøftingsmøte med Gausel menighetsråd 21. september kl. 19:30. Møtebehandling Menighetsrådet hadde en første drøfting av høringsspørsmålene. Vedtak Menighetsrådet startet drøftingen av høringsspørsmålene. Saken vil også bli drøftet på neste møte i menighetsrådet. Hinna menighetsråd deltar på felles drøftingsmøte med Gausel menighetsråd 21. september kl. 19:30. 5

12 62/17 HINMR - Søknad om permisjon fra verv i menighetsrådet Behandlet av Møtedato Saksnr. 1 Hinna menighetsråd /17 Forslag til vedtak Anne-Berit Svendsen gis permisjon fra verv i Hinna menighetsråd i perioden 13. august til 13. november Vedtak Anne-Berit Svendsen gis permisjon fra verv i Hinna menighetsråd i perioden 13. august til 13. november Åsleik Rannestad er etter endt permisjon tilbake i Hinna menighetsråd fra 1. september. Trygve Meyer er vara for Anne-Berit Svendsen. 6

13 63/17 HINMR - Handlingsplan Hinna menighet Behandlet av Møtedato Saksnr. 1 Hinna menighetsråd /17 Forslag til vedtak Handlingsplanen gjennomgås og målene evalueres i forhold til om disse er gjennomført. Møtebehandling Handlingsplanens mål for temaene diakoni og kultur/undervisning ble gjennomgått. Vedtak Handlingsplanen ble gjennomgått og målene evaluert i forhold til om disse er gjennomført. Det ble bestemt at Facebook skal brukes aktivt for å informere om det som skjer i kirken. 7

14 64/17 HINMR - Familietur/ungdomsledertur til Israel og de Palestinske områder sommeren 2018 Behandlet av Møtedato Saksnr. 1 Hinna menighetsråd /17 Forslag til vedtak Menighetsrådet orienteres om mottatt støtte til ungdomslederne som blir med på turen. Det drøftes hvordan støtten til ungdomsledere skal fordeles. Vedtak Med bakgrunn i støtte fra Hinna Y`s Men på kr ,- pr. ungdom (inntil 10 ungdommer) og støtte fra Samarbeid menighet og misjon (SMM) på kr ,-, gir menighetsrådet et reisestipend til ungdom som er medlem i Fiber på minimum kr ,- pr. person. 8

15 65/17 HINMR - Møteplan for menighetsrådsmøter våren 2018 Behandlet av Møtedato Saksnr. 1 Hinna menighetsråd /17 Forslag til vedtak Møteplan for våren 2018: Onsdag 17. januar Tirsdag 20. februar Onsdag 21. mars Onsdag 25. april Onsdag 30. mai Onsdag 13. juni Årsmøte 14. mars Vedtak Møteplan for våren 2018: Onsdag 17. januar Tirsdag 20. februar Onsdag 21. mars Onsdag 25. april Onsdag 30. mai Onsdag 13. juni Årsmøte 14. mars 9

16 66/17 HINMR - Aktivitetsdag i Hinna bydel 9. september kl Behandlet av Møtedato Saksnr. 1 Hinna menighetsråd /17 Forslag til vedtak Program for aktivitetsdagen på Gausel drøftes og avklaring av hvem fra menighetsrådet som kan stille. Vedtak Program for aktivitetsdagen på Gausel ble drøftet. Johannes Holgersen, Steinar Torgersen, Jon Brakestad og Katrine Pedersen deltar. 10

17 58/17 Godkjenning av innkalling og saksliste Behandlet av Møtedato Saksnr. 1 Hinna menighetsråd /17 Vedtak Innkalling og saksliste ble godkjent. 11

18 12

19 Orienteringssaker Saksnr. Arkivsak Tittel 68/17 17/ HINMR - Regnskap for Hinna menighet i perioden januar - juli /17 17/ HINMR - Menighetsutvikling i folkekirken 70/17 17/ HINMR - Hinna kirkes 50-års jubileum høsten /17 17/ HINMR - Vikar i informasjonsmedarbeiderstilling 67/17 17/ HINMR - Eventuelt 13

20 DEN NORSKE KIRKE Hinna menighetsråd Sakspapir Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Gradering Katrine Pedersen / Ugradert Kode Tittel Saksnummer Møtedato HIMR Hinna menighetsråd HINMR - Melding av saker til eventuelt Forslag til vedtak Saker til eventuelt kan tas opp under denne saken. Menighetsrådsleder vedtar om sakene skal tas opp i dette møtet. Skriv inn teksten her.

21 DEN NORSKE KIRKE Hinna menighetsråd SAKSPROTOKOLL Arkivsak-dok. 17/00530 Arkivkode Saksbehandler Katrine Pedersen Behandlet av Møtedato Saksnr. 1 Hinna menighetsråd /17 HINMR - Melding av saker til eventuelt Hinna menighetsråd har behandlet saken i møte sak 60/17 Vedtak Ingen saker til eventuelt.

22 DEN NORSKE KIRKE Hinna menighetsråd Sakspapir Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Gradering Katrine Pedersen / Ugradert Kode Tittel Saksnummer Møtedato HIMR Hinna menighetsråd 64/ HIMR Hinna menighetsråd 75/ HINNA MENIGHETSRÅD - Høringssak "Kirken i Stavanger mot 2020" Vedlegg: HINNA MENIGHETSRÅD - Høringssak "Kirken i Stavanger mot 2020" HØRING OM PROSJEKTET KIRKEN I STAVANGER MOT 2020.docx Høringsbrev sommer17 til menighetsrådene.docx Forslag til vedtak Høringssvar: 1. Av de åtte utviklingsområdene bør følgende tre gis høyest prioritet: - Nr. 4: Unge voksne - Nr. 6: Samtaler, synlighet og relasjoner - Nr. 7: Kommunikasjon og markedsføring 2. a. Hinna menighet er Stavangers nest største menighet med medlemmer og en stab med 9 årsverk. Det er ca. 280 frivillige medarbeidere. I forhold til vår menighet bør det i denne prosessen vektlegges at vi opplever menigheten som en passelig enhet med mange engasjerte frivillige medarbeidere, en robust størrelse på staben og med god oppslutning om menighetsarbeidet. Det er vanskelig å se at gevinsten av sammenslåing med et annet sokn vil bli større enn utfordringene rundt dette. Med 4,5 km avstand mellom Hinna kirke og Gausel kirke mener vi at et veldig tett samarbeid og felles daglig ledelse vil gi merarbeid og mer administrasjon i stedet for bredere kontaktflate. b. Vi ønsker primært å innlede et tettere samarbeid både med Hillevåg og Gausel menigheter, uten at soknene slås sammen. Vi mener at det er lettere å være synlig, nær, tilgjengelig, troverdig, tydelig og aktuell med en soknestørrelse på medlemmer, enn med en soknestørrelse på eller medlemmer. Dersom soknene må sammenslås, er det Hillevåg og Gausel vi har mest samarbeid med pr. i dag. Hvis sammenslåing blir vedtatt, ber vi om å komme nederst på prioriteringslisten når dette skal

23 gjennomføres i praksis. I møter med Gausel menighetsråd og arbeidsutvalget i Hillevåg menighet ble vi enige om at vi samarbeide tettere allerede fra c. Vi ser ingen prekære behov for endring av soknegrensene. Saksorientering I forbindelse med prosjektet «Kirken i Stavanger mot 2020» ber Stavanger Kirkelige Fellesråd menighetsrådet om høringssvar på følgende spørsmål: 1. Av de åtte utviklingsområdene; hvilke tre mener menighetsrådet bør gis høyest prioritet? 2. FR går inn for en forenkling av menighetsstrukturen fra 17 til 8 sokn. a. Hva vil være særlig viktig å vektlegge for akkurat deres menighet i omstillingsprosessene? b. Hvilke(n) menighet(er) ser menighetsrådet det mest hensiktsmessig å danne et nytt sokn sammen med? c. Hvilke behov for justering av soknegrensene ser dere i deres menighet (i grove trekk) ved en ny soknestruktur?

24 DEN NORSKE KIRKE Hinna menighetsråd Sakspapir Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Gradering Katrine Pedersen / Ugradert Kode Tittel Saksnummer Møtedato HIMR Hinna menighetsråd 3/ HINNA MENIGHETSRÅD - Høringssak "Kirken i Stavanger mot 2020" Forslag til vedtak Menighetsrådet starter drøftingen av høringsspørsmålene. Saken vil også bli drøftet på neste møte i menighetsrådet. Hinna menighetsråd deltar på felles drøftingsmøte med Gausel menighetsråd 21. september kl. 19:30. Saksorientering I forbindelse med prosjektet «Kirken i Stavanger mot 2020» ber Stavanger kirkelige fellesråd om høringssvar på følgende spørsmål: 1. Av de åtte utviklingsområdene; hvilke tre mener menighetsrådet bør gis høyest prioritet? 2. FR går inn for en forenkling av menighetsstrukturen fra 17 til 8 sokn. a. Hva vil være særlig viktig å vektlegge for akkurat deres menighet i omstillingsprosessene? b. Hvilke(n) menighet(er) ser menighetsrådet det mest hensiktsmessig å danne et nytt sokn sammen med? 3. Hvilke behov for justering av soknegrensene ser dere i deres menighet (i grove trekk) ved en ny soknestruktur?

25 DEN NORSKE KIRKE Stavanger kirkelige fellesråd Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Dato: Vår ref: 17/ sit Deres ref: HØRING OM PROSJEKTET KIRKEN I STAVANGER MOT 2020 Til menighetsrådene. Til Stavanger bispedømmeråd 14.juni behandlet Stavanger kirkelige fellesråd saken om Kirken i Stavanger mot Prosjektgruppen peker på tiltak for kirkens arbeid for årene fremover. Det er enighet om at utfordringene for kirken er store og at det er nødvendig med endringer. Det handler om arbeidsform og satsningsområder. Bakteppet er at kirken oppleves som lite relevant og at kirken er blitt uinteressant, selv for nominelle kirkemedlemmer. Kirken mister oppslutning. Fellesrådet innser at vi ikke kan velge å fortsette i de samme sporene som nå. Fellesrådet ga sin tilslutning til det som ble lagt frem og fattet enstemmig vedtak om å sende saken til alle menighetsrådene til drøfting og tilbakemelding. Vi har kalt det høring. Det er menighetsrådene som fatter beslutninger om virksomhetens innhold. Derfor er menighetsrådenes mening viktig. Kirken er levende bare i den grad den fungerer lokalt. Kirken må både lokalt og ved overbyggende fellestiltak være til stede på flere måter og andre måter enn det vi er nå. For å kunne sette inn ressurser for å øke kontaktflaten er det nødvendig å forenkle der det er mulig. Vedlagt er en beskrivelse av hvordan veien videre er tenkt. Beskrivelsen er resultat av prosjektarbeid der alle har vært involvert. Nå skal beslutningene fattes. Vi skal gå over fra utredning til praktisering. Vedlagt er også de spørsmålene fellesrådet ønsker tilbakemeldinger om. Vi ber om at menighetsrådene avsetter tid til samtale om dette, gjerne over flere møter. Frist for å avgi uttalelse er satt til 31. okt. Fellesrådet har fastsatt ekstraordinært møte for å behandle svarene og fatte endelig vedtak til 15. november. Stavanger biskop og Stavanger bispedømmeråd er medspillere i prosjektet og deler våre ambisjoner. Det er bispedømmerådet som fatter vedtak om endringer i kirkelig inndeling, som endring av soknegrenser og prostigrenser, når dette blir fremmet som sak. Bispedømmerådet vil også behandle høringssaken i møte. Postadresse: E-post: post.stavanger@kirken.no Telefon: Saksbehandler Postboks 201 Web: Telefaks: Svein Inge Thorstvedt 4001 STAVANGER Org.nr.:

26 2 av 3 Lykke til med drøftingene! Med vennlig hilsen Svein Inge Thorstvedt Kirkeverge Tor Magne Nesvik Prosjektleder Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Vedlegg: Høringsbrev sommer17 til menighetsrådene.docx Kopi til: Stavanger bispedømme, Stavanger bispedømme, Jorunn Kraft Lagårdsveien STAVANGER Vistnes Stavanger biskopanne Lise Ådnøy Lagårdsveien STAVANGER Stavanger bispedømme, Geir Skårland Stavanger domprosti, Geir Skårland Postboks STAVANGER Stavanger bispedømme, Ytre Stavanger prostipostboks STAVANGER Mottakere: Bekkefaret menighetsråd, Sigurd Olav Lende Svend Foynsgate 1,Postadresse:Postboks 401 Postboks STAVANGER Domkirken menighetsråd, Randi 4001 STAVANGER Dykesteen Gausel menighetsråd, Olaug Mestad Heddeveien STAVANGER Slettbakk Hafrsfjord menighetsråd, Magnar Postboks STAVANGER Helgeland Hillevåg menighetsråd, Solveig Myklatun Postboks STAVANGER Hinna menighetsråd, Katrine Pedersen Postboks STAVANGER Hundvåg menighetsråd, Solveig Hundvåg 4085 HUNDVÅG Bryngelsson sokn,ulsnesveien 9 Kampen menighetsråd, Ole Hellebust Postboks STAVANGER Madlamark menighetsråd, Berit Håland Postboks STAVANGER Sørlie St. Johannes menighetsråd, Signe Wolden Postboks STAVANGER St. Petri menighetsråd, Kamilla Eikeland Postboks STAVANGER Bergstrøm Stokka menighetsråd, Kari Arnøy Postboks STAVANGER Tasta menighetsråd, Turid Helgeland Postboks STAVANGER Sunde menighetsråd, Margreta Vik Stokke Postboks STAVANGER Tjensvoll menighetsråd, Else Rasmussen Postboks STAVANGER Varden menighetsråd, Kari Wathne Postboks STAVANGER Motland Vardeneset sokn, Gjerulf Noddeland Postboks STAVANGER

27 3 av 3

28 Høringsbrev til menighetsrådene fra Stavanger kirkelige Fellesrådet angående prosjektet «Kirken i Stavanger mot 2020» Saken gjelder: 14.juni 2017 vedtok Fellesrådet enstemmig å sende prosjektforslagene som er arbeidet fram i prosjektet «Kirken i Stavanger mot 2020» på høring til menighetsrådene. Svarfristen er satt til 31.oktober 2017 Prosjektet har pågått siden januar Rådene, frivillige og ansatte medarbeidere har bidratt kontinuerlig. Materiellet som er utarbeidet underveis og som danner grunnlaget for forslagene som nå fremlegges, er tilgjengelig på prosjektets nettside, Konsekvensene av høringsforslaget skal utredes utover høsten og vil bli presentert kontinuerlig på prosjektets nettside. Tilbakemeldinger underveis i høringsperioden er ønskelig slik at forslagene kan nyanseres og eventuelle misforståelser kan oppklares umiddelbart. 28.mars ble et første utkast til prosjektforslag presentert for menighetsrådenes arbeidsutvalg på en samling i Varden kirke. Forslagene som nå foreligger er resultatet av tilbakemeldinger og drøftinger i april-juni. Menighetsrådene må drøfte de forslagene som nå foreligger, og ikke basere seg på det første utkastet alene. Dette gjelder kanskje særlig forslagene knyttet til gudstjenesteforordning. Dette høringsdokumentet består av fire deler. Først presenteres en kortversjon (side 2). Deretter gjøres det rede for prosjektets konklusjoner mht. begrepet «en relevant kirke», ønsket organisasjonskultur og ressursbruk (s.3-4). På sidene 4-10 presenteres de to hovedforslagene. Til slutt stilles spørsmålene som menighetsrådene bes besvare innen 31.oktober. Ved spørsmål kontaktes prosjektleder Tor Magne Nesvik: tn382@kirken.no / Domprost Anne Lise Ådnøy, aa232@kirken.no / , prost Stefan Emmerhoff, se536@kirken.no / eller kirkeverge Svein Inge Thorstvedt, st523@kirken.no / kan også kontaktes. 1

29 1. Sammendrag av prosjektforslaget PROSJEKTETS OVERBYGNING Prosjektet har definert «en relevant kirke» med følgende seks begrep: Synlig, nær, tilgjengelig, troverdig, tydelig og aktuell. Begrepene skal sees i lys av Den norske kirkes bekjennelsesskrifter, og de til enhver tid gjeldende visjoner og strategiplaner i vår kirke. Organisasjonskultur har vært et annet sentralt tema i prosjektet. Fire viktige kjennetegn på en god organisasjonskultur i kirken i Stavanger framheves: Trygghet, dynamikk, nysgjerrighet og beslutningsdisiplin. Ressursforvaltning er det tredje hovedpoenget i prosjektet. Kirkens ressurser består primært av dens medlemmer, ansatte og bygninger. Prosjektet anbefaler å beholde alle kirkebygg og å mobilisere flere medlemmer. Prosjektet har avdekket et ønske blant både ansatte og MR-representanter om å finne nye måter å være utadrettet på. Mange spør: Hvordan kan vi omprioritere tidsbruk og ressurser? PROSJEKTETS STRATEGISKE ENDRINGSFORSLAG Utviklingsområder og ny sokneinndeling Prosjektet presenterer to strategiske endringsforslag: 1) Et tettere samarbeid der kirken i Stavanger framstår som én enhet innenfor åtte utviklingsområder. Utviklingsområdene skal tjene kirken i hele Stavanger og jobbes med i fellesskap. De åtte områdene er særlig egnet til å styrke kirkens rolle i lys av de seks begrepene som forklarer «en relevant kirke». En slik satsing på felles utviklingsområder vil kreve ressurser. I tillegg til frivillige medarbeidere bør mange ansatte involveres. Dette forutsetter strukturelle og organisatoriske grep, jfr. behovet for en god organisasjonskultur og smart ressursbruk, slik at bl.a. utadrettede og kontaktskapende gjøremål kan styrkes på bekostning av byråkratiske og administrative oppgaver. 2) De sytten menighetene organiseres i åtte sokn. Resultatet av en slik omorganisering skal være nye arbeidsrutiner, god organisasjonskultur og smart ressursforvaltning. Dette gir anledning til å se på menighetsutvikling i et større geografisk perspektiv. Åtte sokneråd vil erstatte dagens sytten og disponere en større stab og flere bygg, med de mulighetene dette vil gi for å gi befolkningen et best mulig helhetlig kirkelig tilbud. GRADVIS INNFASING I forslaget presiseres det at prosessen med å etablere og bygge opp de nye soknene skal skje gradvis. Presiseringene skal minimere risikoen for at noen vil oppleve lokalkirken som mindre nærværende og lokal. Målet er at de nye soknenes arbeidsmetoder kombinert med felles satsing på de åtte utviklingsområdene, kan øke oppslutningen ikke bare om kirken som helhet, men også lokalt. 2

30 2. Bakgrunn for prosjektets hovedforslag Prosjektets oppdrag har vært å skissere hvordan kirken i Stavanger kan bli så relevant som mulig for sine medlemmer og befolkningen ellers i byen. Fellesrådet er prosjekteier, men prosjektet er utviklet i tett samarbeid med bispedømmerådet og menighetsrådene. Det innebærer at prosjektet har sett på kirken i Stavanger som helhet. Forslagene omhandler endringer som angår både fellesråd, menighetsråd og bispedømmeråd. Prosjektet har tatt utgangspunkt i tre utfordringer: Relevans, organisasjonskultur og ressursbruk Relevans Å definere hva det innebærer å være relevant har vært sentralt. Prosjektet har kommet fram til seks ord som beskriver dette. Kirken må være mest mulig: Synlig, nær, tilgjengelig, troverdig, tydelig og aktuell. Dette er dekkende for Den norske kirkes og Stavanger Bispedømmes visjon og strategiplaner knyttet til kirkens egen visjon «Mer himmel på jord». De er teologisk fundert, og en påminnelse om kirkens vesen og oppdrag. Ordene er samtidig godt egnet til å peke både på utfordringene og mulighetene ved det å være kirke i Stavanger i en ny tid, på en måte som gjør at kirken betyr noe og gir mening i folks liv. Organisasjonskultur Endrings- og utviklingsarbeid krever fokus ikke bare på innhold og mål, men også bevissthet om hva som kjennetegner kulturen i kirken i Stavanger. Hvordan oppleves råds- og utvalgsarbeid i kirken? Hvordan fungerer samarbeid mellom frivillige og ansatte medarbeidere, mellom ulike faggrupper og profesjoner, eller mellom menighetene? Hvordan påvirkes kirken i Stavanger av nasjonale og lokale utviklingstrekk i kirke og samfunn? Prosjektet peker på behovet for å ha en organisasjonskultur som vektlegger trygghet, god dynamikk, stort rom for nysgjerrighet og bevissthet om beslutningsdisiplin og har påvist at man har mye å gå på innenfor disse feltene. I denne forbindelse ser en et stort behov for strukturendringer som kan være med på å skape en «ny start». I en organisasjon der mange er i risikosonen for utbrenthet er vektlegging av grensesetting, definerte oppgaver og muligheter for samarbeid nødvendig. Ressursbruk Kirkens medlemmer er den avgjørende ressursen i framtiden. Det må i enda større grad enn i dag tilrettelegges for at aktivt medarbeiderskap utløses. Dette forutsetter et forsterket fokus også på hvordan de ansatte benyttes. Mange ansatte opplever at de bruker for lite tid til utadrettet arbeid. Det medfører behovet for gjennomgang av stillingsinstrukser og et tettere samarbeid mellom fellesråd, menighetsråd og bispedømmeråd som arbeidsgivere og planutviklere. Den norske kirkes økonomi er ikke sikret for de neste tiårene. Kirken er avhengig av offentlige bevilgninger fra kommune og stat. Da må vi fortsatt kunne vise hva vi står for og hva vi gjør for befolkningen. Flest mulig må få vite hva Den norske kirke bidrar med. Endringene sikrer kirken en fleksibilitet som kan gjøre oss bedre rustet til å være kirke i endringstider. Uavhengig av framtidige finansieringsordninger er behovet tilstede for en relevant kirke, med en bevisst organisasjonskultur og smart ressursbruk. 3

31 Kan vi ikke heller fortsette som før? Prosjektet ble startet fordi fellesrådet, bispedømmet og de fleste menighetsrådene ønsket å se på endrings- og utviklingsmuligheter. Det ble vist til ulike trender og statistikker. Usikkerheten mht. kirkens framtidsutsikter ble bekreftet i en spørreundersøkelse blant menighetsrådenes arbeidsutvalg og ansatte. Prosjektperioden har styrket manges opplevelse av at tiden er moden for å gjøre viktige grep. Fokus i prosjektet har vært å finne fram til hvilke muligheter som ligger i årene framover ved å kombinere alt godt menighetsarbeid som allerede drives med nye utviklingsområder. 3. Prosjektets to hovedforslag Prosjektet har to hovedforslag til kirken i Stavanger: A. Systematisk arbeid med åtte felles utviklingsområder for kirken i Stavanger som helhet. B. Inndeling av byens sytten menigheter i åtte sokn med systematisk menighetsutvikling Også her vises det til nettsidene for mer informasjon. A. Felles utviklingsområder for kirken i Stavanger Det anbefales å følge to utviklingsspor i kirken i Stavanger i arbeidet med å bli mer relevant, utvikle en god organisasjonskultur og en smart ressursbruk. Det ene sporet handler om lokal menighetsutvikling og er soknerådenes oppgave. Disse velger selv sine særlige satsingsområder, jfr. 9 i Kirkeloven. Styringsgruppa vil hevde at systematisk menighetsutviklingsarbeid er en forutsetning for de nye soknene som foreslås i forslag B. Kirken må i større grad enn i dag samkjøre sitt arbeid innenfor en del arbeidsområder. Selv om alle kirkemedlemmer tilhører en lokalmenighet ut fra bostedsadresse, er avstandene små. Dette bør utnyttes bedre og på flere områder enn man gjør i dag. Det handler også om muligheten for å benytte og videreutvikle spesialkompetanse og ekspertise, både blant menighetenes medlemmer og de ansatte medarbeiderne, på tvers av soknegrensene. Prosjektet peker særlig på 8 slike utviklingsområder: 1. Økt medarbeiderskap Kirken består av alle dens medlemmer. Jo flere av disse som gjør aktiv tjeneste, jo mer mangfold og aktivitet kan kirken romme. Menighetene i Stavanger-kirkene preges av høyt engasjement og mange involverte. Likevel er det et potensial i å engasjere enda flere til aktivt medarbeiderskap. Et systematisk og oppdatert arbeid med å tilrettelegge, motivere, følge opp og rekruttere en større del av medlemsmassen til tjeneste i kirken, også på tvers av soknegrensene, vil være en viktig investering. 2. Kirkens diakoni Kirkens diakoni og sosiale engasjement har spilt en viktig rolle i samfunnsutviklingen de siste to hundre år innenfor sosialvesenet, helsevenesenet og utdanningssystemet. Etter hvert har stat og kommune overtatt ansvaret, noe som kan være en årsak til at flere spør etter kirkens relevans i dag. Men fortsatt finnes behovet for andre aktører enn det offentlige. Dette har kirkelige organisasjoner som Kirkens sosialtjeneste, Kirkens SOS og Kirkens Bymisjon erfart. 4

32 Prosjektet mener at kirken i Stavanger har store muligheter i en forsterket innsats på diakoni og sosiale utfordringer. Kirken kan i større grad tilrettelegge for at medlemmene får bruke sitt sosiale engasjement både til prosjekter i nærmiljøet og i et globalt perspektiv. Med finansieringsmodeller som sosialt entreprenørskap og samarbeid med private og offentlige aktører om sosiale prosjekter, kan sosialt arbeid gjøres økonomisk bærekraftig. Om kirken i Stavanger står sammen om slike prosjekter, er man en sterk aktør og en interessant samarbeidspartner for mange. 3. Internasjonale Stavanger Stavanger kommune har en av landets mest internasjonale befolkninger. Dette gjenspeiles i svært liten grad i kirken i Stavanger. Prosjektet mener det er store muligheter for kirken som integreringsarena av flere årsaker. Kirken har kompetanse på interkulturelt arbeid, en betydelig rolle som nærmiljøarena og en historisk rolle som fellesskapsbygger. Både Kirkelig dialogsenter og forskere ved VID påpeker betydningen av religionsdialog blant «folk flest» som en viktig del av integreringsarbeidet. Det er behov for å skape et positivt mangfoldssamfunn og for å lykkes med integreringsarbeidet. Kirken kan spille en større rolle i dette arbeidet enn man makter i dag. 4. Unge voksne. Menighetene har i dag lite fokus på denne målgruppen. En høring til menighetsrådene vinteren 2017 viste at det er nærliggende å organisere et UV-arbeid på tvers av menighetsgrensene, bl.a. fordi målgruppa flytter mye og i liten grad har slått seg til ro et sted. Prosjektet anbefaler en satsing som supplerer og ikke konkurrerer med tilbudene fra frimenigheter og andre ovenfor målgruppa. Et særlig fokus på gudstjenestetilbud, samtaler, relasjonsbygging og diakoni er nærliggende. Det er ønskelig å bygge opp arbeidet i samarbeid mellom alle byens menigheter og de organisasjonene som står Den norske kirke nærmest. NMSU har i den forbindelse kommet med en konkret henvendelse som det jobbes videre med. Samtidig skal en rekke andre aktører som Studentpresten, KRIK, KFUK-KFUM og de ulike frimenighetene trekkes med i dialogen. 5. Pensjonistene. Kirken i Stavanger bør av flere grunner arbeide systematisk med nye generasjoner pensjonister. De kommende årene blir disse mange, men har ikke samme kirkelig engasjement som deres foreldre. De kan ikke uten videre forventes å møte opp i kirkebenkene, men vil etterspør et relevante kirkelig tilbud for dem. Denne målgruppen består dessuten av mye kompetanse og engasjement som kan forløse medarbeiderskap som kommer kirkens arbeid til gode. Samtidig betyr også de store pensjonistkullene økte samfunnsutfordringer knyttet til helse- og ensomhetsproblematikk. Her bør kirken utvikle tilbud i fellesskap, bl.a. i samarbeid med offentlige etater og kompetansemiljøet på diakonisenteret ved Menighetenes aldershjem. 6. Samtaler, synlighet og relasjoner. Disse tre ordene har vært hyppig nevnt i prosjektets arbeid med begrepet «en relevant kirke». Det dreier seg om kirkens tilstedeværelse i menneskers liv der folk ferdes, om behovet for relasjonsbygging også med dem som ikke oppsøker kirken særlig ofte, og om å skape arenaer for viktige samtaler i et samfunn med mye støy og uro. Dette er sentralt i både et misjonalt og diakonalt perspektiv. Det handler om kirkens tilstedeværelse på kjøpesenter og musikkfestivaler, om en eventuell oppbygging av et samtaletilbud liknende Kirkens SOS, 5

33 men ansikt til ansikt, om relasjonsbygging på de videregående skolene eller kampanjer for å sette fokus på livets mange store spørsmål. 7. Kommunikasjon og markedsføring. Kirken har et stort kommunikasjons- og markedsføringsbehov, av flere grunner: - En økende del av befolkningen, også kirkemedlemmer, vet lite eller ingenting om hva kirken tilbyr. - Kirkens mange samfunnsnyttige tiltak går «under radaren» for folk flest. Dermed risikerer kirken både at arbeidet ikke verdsettes slik det burde og at folk i de ulike målgruppene går glipp av tilbudene. - Sosiale medier inviterer til toveiskommunikasjon. Hvordan kirken framstår i sosiale medier og på nettsider o.l. blir for stadig flere avgjørende for en eventuell kontakt. - Kirkens manglende fagkompetanse på kommunikasjon og markedsføring fører til ineffektiv bruk av andre fagstillinger som må lage kommunikasjonsmateriell o.l. selv. - Kirken trenger en sterkere internkommunikasjon menighetene mellom som en påminnelse og motiverende faktor om at man tilhører et større fellesskap. 8. Koordinering på tvers av soknegrensene. Det kontinuerlige arbeidet i soknene skal fortsatt være kirken i Stavangers nav. Men prosjektet mener det ligger muligheter i å la de mange gode tiltakene og sosiale miljøene nå bredere og lengre ut. Prosjektet foreslår å utvide samarbeidet om tiltak og rekruttering på tvers av soknegrensene. En bedre koordinering kan føre til at noen tiltak lettere kan spres til flere lokalmiljøer, mens andre tiltak kan tjene på å slåes sammen, eller i hvert fall administreres mer effektivt. Det er mange eksempler på gode lokale tiltak som er blitt avlyst eller nedlagt pga. for lavt oppmøte, men der den geografiske målgruppen kunne vært utvidet til nabosoknene. En reduksjon av antall sokn er ett tiltak for å imøtekomme dette. I tillegg må det utvikles nye rutiner for koordinering av kirkens arrangementer og innsatsområder på de fleste fagfelt. Det gjelder særlig koordinering og utvikling av: a. Gudstjenester og andre hellige handlinger b. Barne-, ungdoms- og familiearrangementer inkl. trosopplæringsarbeid. c. Kulturproduksjoner og kulturarrangementer d. Diakonale tiltak e. Samarbeid med frivillige organisasjoner og offentlige etater o.l. Hva blir konsekvensene av en felles satsing på utviklingsområdene? Prosjektet presiserer at det må brukes ressurser på utviklingsområdene om disse i praksis skal få den ønskede konsekvensen; å bidra til en mest mulig relevant kirke i Stavanger. Ressurser betyr i første rekke av aktive medlemmer og ansatte medarbeidere. Prosjektet mener en del av utviklingsområdene kan utløse nye aktive ulønnede medarbeidere blant medlemsmassen, og altså ikke behøver å tappe ressurser fra menighetene direkte. Nye ressurser kan også komme kirken til gode ved økt samarbeid med andre aktører og organisasjoner som har spesialkompetanse på de ulike utviklingsområdene. Kirkens ansatte må også bidra. Prosjektet foreslår ikke å tallfeste stillingsressurser til utviklingsområdene. Unntaket er behovet for en kommunikasjonsmedarbeider i full stilling, jfr. punkt 7, noe Fellesrådet allerede har vedtatt. I stedet anbefaler prosjektet å benytte gjennomgangen av 6

34 stillinger som oppstår ved en ny organisering av soknene, til å involvere de fleste ansatte i utviklingsområdene. Slik kan dette styrke kirken i Stavanger som ett fellesskap, samt øke tverrfagligheten og ansattes kollegafellesskap på tvers av soknegrensene. Satsing på noen prioriterte utviklingsområder kan likevel føre til at noe lokalt menighetsarbeid må vike. Tidligere høringer og informasjon fra menighetene tyder på at man sjelden nedprioriterer eksisterende arbeid i kirken. En satsing på f.eks. unge voksne eller integrering kan vise seg å gå ut over noe. Kirken risikerer altså å miste noe pga. satsing på noe annet. Prosjektet vil likevel anbefale utviklingsområdene som arbeidsform. Ved en reduksjon av antall sokn og gjennomgang av arbeidsrutiner og prioriteringer vil det være mulig å frigjøre arbeidstid ved å jobbe på andre måter enn i dag, og slik opprettholde et godt lokalt tilbud og samtidig arbeide innenfor utviklingsområdene. Satsingen på utviklingsområder må altså sees i sammenheng med sammenslåinger til åtte sokn. Prosjektet kan ikke anbefale iverksettelse av utviklingsområder om dagens struktur opprettholdes. Færre sokn gir en nødvendig anledning til etablering av smartere arbeidsformer, en styrket felles organisasjonskultur og endret ressursbruk. Erfaringer fra andre byer viser at overgangen til ny soknestruktur vil innebære tid- og ressurskrevende prosesser for både ansatte, de nye soknerådene og eventuelt lokale menighetsutvalg. Prosjektet anbefaler derfor en gradvis opptrapping av arbeidet med utviklingsområdene, styrt av hvordan sammenslåingsprosessene, inkl. arbeidet med organisasjonskultur og ressursallokering, skrider fram. Fellesrådet ønsker å lytte til menighetsrådene mht. hvilken rekkefølge de åtte utviklingsområdene bør iverksettes i. En vil også se på mulighetene til ekstern finansiering og samarbeid med andre organisasjoner. I arbeidet med nye arbeidsplaner og stillingsinstrukser presiserer prosjektet at det må gjøres individuelle tilpasninger, der det tas hensyn til personlige egenskaper, kompetanse og interessefelt. B. Opprettelse av anslagsvis åtte nye sokn. Sokneinndeling Prosjektet anbefaler Fellesrådet å spørre dagens menighetsråd om hvilke(n) menighet(er) de mener det vil være gunstig å utgjøre et nytt sokn sammen med. Justering av menighetsgrenser blir en naturlig del av en slik prosess. På nettsiden ligger ulike skisser, inkludert medlemstall og befolkningstall. Ett konkret forslag til sokneinndeling kan være følgende: 1. Domkirken, St. Petri, Kampen, Stokka 2. Hundvåg 3. Varden og St. Johannes 4. Hillevåg og Bekkefaret 5. Hinna og Gausel 6. Tjensvoll og Madlamark 7. Hafrsfjord og Sunde 8. Vardeneset og Tasta. 7

35 Et sokn kan ha flere lokalkirker. Noen steder vil det også være naturlig å si at man har flere menigheter. Men det vil være soknet som er den juridiske enheten og det kan kun være ett sokneråd i soknet. Soknerådet kan imidlertid nedsette så mange utvalg og komitéer det måtte ønske. Flere steder der mange kirker/menigheter utgjør ett sokn, har man lokale menighets/- eller kirkeutvalg knyttet til en bestemt kirke eller et mindre geografisk område. Dette kan være en modell for de nye soknene, og noe man allerede praktiserer på Hundvåg, der Krosshaug og Hundvåg er to menighetsfellesskap med egne utvalg innenfor noen felt. Dette kan være en måte å sikre et lokalt særpreg på. Prosjektets målsetting er å styrke kirken i Stavanger som helhet og det anbefales utstrakt samarbeid også på tvers av de nye soknegrensene. Eksisterende samarbeid om f.eks. kor eller barne- og ungdomsarbeid skal fortsette på tvers også av de nye soknegrensene. Det presiseres at prosjektet har kommet fram til å anbefale at dagens gudstjenesteforordning opprettholdes. Stabssammensetning Styringsgruppa anbefaler ingen radikale endringer i stabssammensetning. Som ansatt i fellesråd eller bispedømmeråd, kan man til enhver tid ha ansvarsområder også utover sitt primære tjenestested. Det vil være naturlig å ha et noenlunde samsvar mellom befolkningsantall, medlemsantall og kirkelig betjening i de forskjellige soknene, uavhengig av hvor mange sokn man inndeles i. Det er alltid mulig å justere eventuelle skjevheter i stabssammensettingene, både langsiktig og ved kortere vakanser. Ved en sokneinndeling liknende den skisserte ovenfor vil det ikke bli nødvendig med særlige endringer i stabssammensetning. Den store forskjellen vil være at de ansatte vil ha de nye soknene som ansvars-/tjenesteområde med én daglig leder for hvert sokn. I tråd med punkt åtte i utviklingsområdene, anbefales et økt fokus på de ulike faggruppenes ansvar for kirken i Stavanger som helhet. Fellesrådet som arbeidsgiver og bispedømmerådet som rådgiver, bør tilrettelegge for bedre styring og samarbeid på fagnivå for både frivillige og ansatte medarbeidere, for å sikre at fagkompetansen kommer flest mulig til del. Prosjektet anbefaler en gradvis overgang framfor mer drastiske endringer i dagens stabssammensettinger. En ro omkring dette kan være med å skape nødvendig trygghet og nysgjerrighet på hvilke muligheter som åpner seg i det nye soknet, og økt eierskap til endringsprosessene. For daglig leder må endringene særlig presiseres: Daglig leder Ved sammenslåing av sokn vil det bli overtallighet i daglig leder-stillingene. For å ivareta arbeidskravene i omstillingsfasen og sikre en fleksibel overgang, vil det i en overgangsperiode være nødvendig å beholde stillingsressurser til administrative funksjoner i alle kirker, også for de av dagens daglige ledere som ikke tiltrer i nye daglig lederstillinger. Etterhvert må frigjorte stillingsressurser sluses inn i utviklingsområdene. For at mest mulig av kirkens ressurser skal kanaliseres til utadrettet arbeid, må det utarbeides nye stillingsbeskrivelser og tydeligere krav til tjenesteproduksjon i alle fagstillingene i menighetene. For daglig lederstillingene må det utarbeides en tydeliggjøring av de lederkrav som skal ligge i stillingene, noe som vil bety at medlemmene og ansatte medarbeidere i mindre grad enn i dag kan bruke daglig leder til "alt-mulig-oppgaver". 8

36 Denne omstruktureringen vil kreve at det gjøres et arbeid med en gjennomgang av de lokale administrative oppgavene som reelt ligger i daglig lederstillingene slik de er utformet i dag. En må ha en gjennomgang av de lokale administrative oppgavene, gå inn i arbeidshverdagen og se på hvilke arbeidsoppgaver som kan sentraliseres og utvikles som fellesløsninger for derigjennom å oppnå en rasjonalisering og effektivisering av arbeidsoperasjonene. Menighetsrådsansatte Menighetsrådsansatte vil få de nye soknerådene som arbeidsgiver. Selv om man er ansatt i et større sokn, kan de nye soknerådene vedta at man skal ha samme arbeidsområde som man hadde før. På samme måte kan givertjenestene øremerkes til arbeid i et særlig kirkebygg, eller mot en særlig målgruppe. Ansatte i fellesråd og bispedømmeråd Et sokn kan ha flere sokneprester, men kun én ledende sokneprest med stemmerett i soknerådet. Med unntak av stemmeretten mener prosjektet endringene ikke vil ha andre konsekvenser for sokneprestene enn for de andre faggruppene. For alle fagstillinger vil større sokn kunne gi økt mulighet for å utvikle spesialkompetanse og teamarbeid, siden man får flere kolleger. Arbeid i utviklingsområdene er nevnt som noe som vil gjelde så mange som mulig. For øvrig anbefaler prosjektet å finne gode løsninger for den enkelte ansatte gjennom arbeidet med å etablere organisasjonskulturen i de nye soknene. Det innebærer å anerkjenne at det brukes tid på disse prosessene. Prosjektet peker generelt på behovet for at ansatte har et forsterket fokus på motivasjon og koordinering av de aktive medarbeiderne blant medlemmene, synlighet, utadrettethet og prioriteringsarbeid, i tillegg til det som er skrevet om organisasjonskultur. Prosjektet vektlegger betydningen av at man skal være kun én stab per sokn. Det innebærer at man av plasshensyn må etablere arbeidsstasjoner, samtalerom og «stillerom», på bekostning av egne kontorer for hver ansatt. Ansatte skal forholde seg til flere bygg og flere kolleger enn i dag. Samtidig må det legges opp til høy grad av fleksibilitet og lokale tilpasninger. Ingen kirkebygg skal stenges, og soknene vil være svært ulike på mange områder. Benyttes skissen ovenfor, blir Hinna og Gausel en svært stor stab, med 4,5 km avstand mellom kirkebyggene. Det inviterer til andre samarbeidsformer i staben og mer selvstendige enheter, enn f.eks. i Hillevåg og Bekkefaret som vil være halvparten så mange, og ha knapt 2 km mellom kirkene. Målet er ikke en strømlinjeformet organisasjon, men å finne de beste lokale løsningene i de nye soknene. Det skal fortsatt kunne tas hensyn til at ansatte er forskjellige og har ulike kontorbehov. Hvordan man generelt tenker om kontorløsninger i dagens samfunn og deriblant mulighetene som Kirkepartners IT-løsninger gir, har bidratt i å gjøre prosjektet trygg på at utfordringene knyttet til bygninger og kontor skal la seg løse. Hvilke virkninger kan dette ha for kirkemedlemmenes tilhørighet til menighetene? Prosjektets grunntanke er at enhver satsing på utviklingsområdene vil styrke kirkemedlemmenes tilhørighet til kirken i Stavanger som helhet, fordi kirken øker nedslagsfeltet og blir relevante for flere målgrupper man i liten grad når i dag. Det er en risiko for at dette ikke alltid kommer den lokale menighet til gode. I første rekke er dette forsøkt unngått ved å anbefale en opprettholdelse av alle 17 lokalkirker. Deretter påpeker prosjektet at problemstillingen bør sees i et større perspektiv. Hvis et unge voksne-tilbud gjør at studenter i Stavanger opplever Den norske kirke som relevant for dem i studietiden, vil det i tillegg til å gi disse 9

37 et kristent fellesskap her og nå, øke sannsynligheten for at de døper deres barn og tar aktiv del i menighetsliv der de etter hvert bosetter seg. En eventuell nedgang i våre lokale menigheter som følge av at noen av våre ansatte bruker arbeidstid på studenter fra andre landsdeler, må sees i lys av dette. Kirkens ansvar er alle medlemmer som til enhver tid bor i soknet. Samtidig gir et fokus på utviklingsområdene også menighetene mulighet til å rekruttere bredere lokalt, ved at flere i Stavanger lar seg engasjere i de skisserte utviklingsområdene. I endringstider er det alltid en risiko for at noen faller fra, i stedet for å bli med over i noe nytt. Prosjektet anbefaler fire strategier for å unngå dette. 1. Å anbefale soknerådene å opprettholde et like solid gudstjenestetilbud som i dag på flest mulig steder, og ikke omprioritere soknets gudstjenestetilbud uten grundige gjennomtenkninger. Gudstjenesten er menighetenes nav. 2. Fokusere på relasjons- og fellesskapsbygging i de nye soknene, med et særlig blikk på de eldste i menigheten og de med sterkest eierskap til kirkebyggene, som kan oppleve endringene som truende. 3. Fokusere på hvilke muligheter de utvidede soknene gir for å spesialisere tilbud til målgrupper som før ble for snevre. 4. Fokusere på at endringene for kirkemedlemmer flest på sikt skal oppleves i form av en mer relevant (nær, synlig, tilgjengelig, troverdig, aktuell og tydelig) kirke, med en sunn organisasjonskultur (trygg, nysgjerrig, dynamisk og beslutningsdyktig), økt medarbeiderskap og smart ressursbruk. I tillegg til risikoen for synkende oppslutning og eierskap for enkelte kirkemedlemmer, er det også en risiko for at prosessene vil avdekke konflikter som i dag holdes i sjakk ved at man unngår å gå inn i dem. Dette kan gå utover både ansatte og kirkemedlemmer flest. Prosjektet mener ikke risikoen for dette er stor nok til at det skulle hindre en gjennomføring av prosjektet, snarere tvert imot. Men et sterkt fokus på organisasjonskultur og ressursbruk i overgangsprosessene bør prioriteres, for å minimere risikoen. Prosjektet vil også framheve en annen risiko, nemlig at de endringer som fellesråd, bispedømmeråd og menighetsråd måtte vedta i tilknytning til prosjektet, aldri blir gjennomført i praksis. Det er en sterk kultur for omkamper og lite styring i kirken. Konsekvensen for kirkemedlemmene vil i så fall være at alt fortsetter som før, med de risikoene det medfører. Spørsmål til menighetsrådene: 1. Av de åtte utviklingsområdene; hvilke tre mener menighetsrådet bør gis høyest prioritet? 2. FR går inn for en forenkling av menighetsstrukturen fra 17 til 8 sokn. a. Hva vil være særlig viktig å vektlegge for akkurat deres menighet i omstillingsprosessene? b. Hvilke(n) menighet(er) ser menighetsrådet det mest hensiktsmessig å danne et nytt sokn sammen med? c. Hvilke behov for justering av soknegrensene ser dere i deres menighet (i grove trekk) ved en ny soknestruktur? 10

38 DEN NORSKE KIRKE Hinna menighetsråd Sakspapir Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Gradering Katrine Pedersen / Ugradert Kode Tittel Saksnummer Møtedato HIMR Hinna menighetsråd 30/ HIMR Hinna menighetsråd 64/ HIMR Hinna menighetsråd HINMR - Familietur/ungdomsledertur til Israel og de Palestinske områder sommeren 2018 Forslag til vedtak Med bakgrunn i vedtak gjort tar MR ansvar for å dekke den kostnaden det vil være dersom mer enn 10 ungdomsledere blir med på turen til Israel og de Palestinske områder sommeren Saksorientering Familie- og Ungdomsstur for Hinna menighet med venner til Israel og de palestinske områdene Hinna menighetsråd planlegger en 11-dagers familie- og ungdomstur til Israel og de palestinske områdene sommeren Det blir mange spennende opplevelser på bibelske steder og tid til bading og avslapning. Vi får også møter med kristne mennesker både på israelsk og palestinsk side og vil få høre om forsoningsarbeid i konflikten mellom Israel og palestinerne. Det blir informasjonssamling om turen i Hinna kirke torsdag 28. september kl. 20:00. På møte i Hinna menighetsråd gjorde menighetsrådet følgende vedtak: Menighetsrådet er positive til at det arrangeres en kombinert familie og ungdomstur til Israel og de palestinske områdene sommeren Medlemmer av Fiber får noe økonomisk støtte til turen. Saken tas opp igjen på et senere møte i menighetsrådet. På møtet gjorde menighetsrådet følgende vedtak: Med bakgrunn i støtte fra Hinna Y`s Men på kr ,- pr. ungdom (inntil 10 ungdommer) og støtte fra Samarbeid menighet og misjon (SMM) på kr ,-, gir menighetsrådet et reisestipend til ungdom som er medlem i Fiber på minimum kr ,- pr. person.

39 DEN NORSKE KIRKE Hinna menighetsråd SAKSPROTOKOLL Arkivsak-dok. 17/00531 Arkivkode Saksbehandler Katrine Pedersen Behandlet av Møtedato Saksnr. 1 Hinna menighetsråd /17 HINMR - Familietur/ungdomsledertur til Israel og de Palestinske områder sommeren 2018 Hinna menighetsråd har behandlet saken i møte sak 64/17 Vedtak Med bakgrunn i støtte fra Hinna Y`s Men på kr ,- pr. ungdom (inntil 10 ungdommer) og støtte fra Samarbeid menighet og misjon (SMM) på kr ,-, garanterer menighetsrådet et reisestipend til ungdom som er medlem i Fiber på minimum kr ,- pr. person.

40 FAMILIE- OG UNGDOMSTUR TIL ISRAEL OG DE PALESTINSKE OMRÅDENE Foreløpig oppsummering vedr økonomisk støtte til Fiber. Notat AB I siste fase i planlegginga av turen kom det fram at ekstrautgiftene til ørkenturen for ungdomsgruppa ikkje var rekna inn i sjølve turprisen. Etter forhandling blei denne prisen kr 990 (ved deltakarar) eller kr 920 (ved 15 deltakarar eller meir). Her er det ingen friplassar. Me må altså betala denne prisen også for leiarar og evt andre vaksne som er med. Ved færre enn 10 betalande blir nok prisen noko høgare pr person. Dersom nokre ekstra vaksne (foreldre) vil vera med, må dei sjølvsagt betala den ekstra kostnaden sjølve. Prisen skal dekka bussturen, overnatting i stort fellestelt, middag og frukost i beduinleiren, kameltur, gondolbanen ned frå Masada og inngangspengar i Ein Gedi. Guiden er med på ørkenturen. Me har vurdert at det er unødvendig å gje ungdomane eit pristillegg når me har fått stipend for å halda prisen nede for ungdomane. Truleg er det lettast å legga inn dette i stipendet frå SMM fordi me der i søknad og tildelingsbrev er tydelege på at støtten til den enkelte ungdom er fleksibel og må reknast ut etter antallet deltakarane. Me har fått kr frå SMM. Me har fått kr 2500 pr ungdomsdeltakar, inntil kr 25000, frå Hinna Ys Men. MR har vedtatt at Fiber-medlemane skal få minimum kr 5000 i stipend. Dette oppsettet viser koss det kan løysast: Ved 7 ungdomar og 3 leiarar: Utgifter til ørkentur kr 9900 Til disp kr 2500x7 + kr kr 9900 = kr Stipend pr ungdom: kr 47600:7 = kr 6800 Ved 10 ungdomar og 3 leiarar: Utgifter til ørkentur kr 990x13 = kr Til disp: kr 2500x10 + kr kr = kr Stipend pr ungdom kr 52130:10 = kr 5213 Ved 15 ungdomar og 3 leiarar: Utgifter til ørkentur kr 920x18 = kr Til disp kr 2500x10 + kr kr = kr Stipend pr ungdom kr 5000x15 = kr MR må dekke differansen kr Her får i så fall MR ein utgift, i og med vedtaket om minimun kr 5000 i stipend. Så vidt eg kan sjå, vil MR måtta dekka ein del av ungdomsleiarstipendet, dersom det er meir enn 10 Fiberungdomar med på turen. Eg foreslår at me set opp rekneskapen endeleg seinare, når me veit kor mange ungdomar som blir med. MR kan kanskje også få noko kursstøtte frå K-stud til turen Arne Berge

41 DEN NORSKE KIRKE Hinna menighetsråd Sakspapir Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Gradering Katrine Pedersen / Ugradert Kode Tittel Saksnummer Møtedato HIMR Hinna menighetsråd HIMR Hinna menighetsråd HINMR - Et bærekraftig kirkelig tilbud innenfor Den norske kirke til unge voksne i Stavanger Forslag til vedtak Et kirkelig tilbud for unge voksne (3-årig prosjekt) med base i Nygaten Misjonshus støttes med kr ,- pr. år. Saksorientering NMS og NMSU ønsker å bruke sine erfaringer særlig fra sitt Carlisle-prosjekt til å etablere arbeid i Norge i tett samarbeid med lokalmenigheter. NMS og NMS/U inviterer menighetene til samarbeid. De ønsker også å etablere miljøer som kan rekruttere ettåringer fra NMS sine utenlandske samarbeidspartnere. På denne bakgrunn ser vi muligheten til å etablere et 3-årig prosjekt med base i Nygaten Misjonshus under forutsetning av at alle menighetene i Stavanger deler på kostnadene og på den måten deler et felles engasjement. Se vedlagt prosjektbeskrivelse og finansieringsplan. Forutsetninger for etablering: - NMS og NMSU har samarbeidet med lokalmenighetene og Fellesrådet som en forutsetning for å stille bygg, ettåringer og lønnsmidler til 50% stilling til disposisjon. - Fellesrådet har menighetenes deltakelse i prosjektet som en forutsetning for sitt bidrag. Menighetenes økonomiske bidrag foreslås til kr i året for de minste menighetene (medlemstall under 4000), for mellomstore menigheter ( ) og for de største menighetene (over 6000 medlemmer) i tre år.

42 Et bærekraftig kirkelig tilbud innenfor Den norske kirke til unge voksne i Stavanger. Til menighetene i Stavanger. Vi har fått en mulighet i fanget. Vi bør benytte den. I et samarbeid mellom NMS/U, menighetene i Domprostiet og Ytre Stavanger prosti, Fellesrådet samt Stavanger Bispedømme ved Studentpresten har vi muligheten til å starte et pionerarbeid for menighetene i Stavanger. Dette har vi ikke gjort tidligere. NMS og NMSU ønsker å bruke sine erfaringer særlig fra sitt Carlisle-prosjekt til å etablere arbeid i Norge i tett samarbeid med lokalmenigheter. NMS og NMS/U inviterer menighetene til samarbeid. De ønsker også å etablere miljøer som kan rekruttere ettåringer fra NMS sine utenlandske samarbeidspartnere. På denne bakgrunn ser vi muligheten til å etablere et 3-årig prosjekt med base i Nygaten Misjonshus under forutsetning av at alle menighetene i Stavanger deler på kostnadene og på den måten deler et felles engasjement. Se vedlagt prosjektbeskrivelse og finansieringsplan. Forutsetninger for etablering: - NMS og NMSU har samarbeidet med lokalmenighetene og Fellesrådet som en forutsetning for å stille bygg, ettåringer og lønnsmidler til 50% stilling til disposisjon. - Fellesrådet har menighetenes deltakelse i prosjektet som en forutsetning for sitt bidrag. Menighetenes økonomiske bidrag foreslås til kr i året for de minste menighetene (medlemstall under 4000), for mellomstore menigheter ( ) og for de største menighetene (over 6000 medlemmer) i tre år. Lenke til NMS sin hjemmeside om satsningen i Carlisle Vi utfordrer herved alle menighetsrådene i Stavanger til en felles satsning i tråd med vårt prosjekt Kirken i Stavanger mot 2020 og behandle dette i menigheten så raskt som mulig.

43 Arbeidsdokument/utkast til prosjektbeskrivelse for Unge voksneprosjekt mellom NMS/U, Den norske kirkes menigheter i Stavanger og Stavanger kirkelige Fellesråd Innledning Målet med prosjektet er å etablere et nytt kirkelig tilbud innenfor Den norske kirke til unge voksne i Stavanger, basert på nært samarbeid mellom NMS/U, Fellesrådet, menighetene i Domprostiet og Ytre Stavanger prosti samt Stavanger Bispedømme ved Studentpresten. Målet er særlig rettet mot unge voksne som i dag ikke finner seg til rette i andre kirkelige miljøer, og vil ha et hovedfokus på fellesskap, relasjonsbygging, diakoni og gudstjenester 1. Bakgrunn for prosjektet: Henvendelse fra NMS og NMSU om Unge Voksne-prosjekt. NMS har nylig overtatt landets eldste bedehus i Nygaten 9 i Stavanger sentrum og stiller dette til disposisjon for etableringen av et unge voksne-arbeid i regi av NMSU og lokale menigheter i Den norske kirke. NMS tilbyr både lokalet og å dekke driftsutgiftene (primært ved leieinntektene fra butikk i byggets frontlokale). NMSU vil sammen med NMS i tillegg en 50% stilling og med ettåringer i et treårig etableringsprosjekt. Forutsetningen er at Den norske kirke også finansierer 50% slik at man kan lyse ut en full stilling som UV-prosjektleder, fortrinnsvis en vigslet diakon, kateket eller prest. Kirkevergen vurderer henvendelsen fra NMS/U som raus og prosjektet som svært viktig. Fellesrådet vil derfor dekke halvparten av Den norske kirkes bidrag, om menighetene gjør det samme. NMS og NMSU ønsker å bruke erfaringene fra særlig sitt Carlisle-prosjekt til å etablere arbeid i Norge i tett samarbeid med lokalmenigheter. De ønsker også å etablere miljøer som kan rekruttere ettåringer fra NMS sine utenlandske samarbeidspartnere. Prosjektet «Kirken i Stavanger mot 2020» I prosjektet «Kirken i Stavanger mot 2020» ble unge voksne-arbeidet tidlig gjenstand for et særlig dypdykk. Gjennom høringssvar fra menighetsrådene i mars 2017, samlinger for frivillige og ansatte, samarbeid med Studentpresten, kontaktmøter med kristne barne- og ungdomsorganisasjoner samt blikk til Den norske kirkes UV-arbeid i Oslo («Majorstua+») og Bergen («St. Jakob»), ble behovet for et felles arbeid for unge voksne avdekket. Ved prosjektavslutning står Unge voksne igjen som ett av åtte potensielle utviklingsområder for en felles satsing på tvers av soknegrenser i høringen som menighetsrådene nå drøfter. En eventuell høy prioritering av Unge voksne i rådenes høringssvar kan medføre at også menighetenes egne ansatte kan benytte arbeidstid i unge voksne-prosjektet, og bygge bro mellom Nygata og lokalmenighetene. Det kan også gi ettåringene som prosjektet disponerer muligheter til å bruke tid i lokalmenighetene.

44 Årsaken til ønsket om å etablere et Unge voksne-prosjektet allerede nå, er fordi en vurderer henvendelsen fra NMS/U så attraktiv at det vil være uheldig å la den vente for lenge. Skal NMS/U kunne rekruttere ettåringer allerede fra august 2018, må en vite at prosjektet lar seg realisere så snart som mulig. Høringssvarene fra mars tyder dessuten på stor grad av enighet om prosjektet. Prosjekter i andre byer og andre menighetstyper i Stavanger IMI-kirken, Pionérkirken, Salem, Fredheim Arena og Intro/Hillsong er miljøene som har en viss posisjon blant Unge voksne i Stavanger i dag. Felles for alle er at de rekrutterer mennesker fra hele byen, uavhengig av hvilken bydel man bor i. Arbeidet i Den norske kirke i Oslo og Bergen har hatt et tilsvarende geografisk uavhengig fokus. Men et godt samarbeid med lokalmenighetene er avgjørende viktig. Det er et mål at også lokalmenighetene skal høste frukter av arbeidet, bl.a. ved at menighetene bygger relasjoner gjennom sine ansatte og frivillige medarbeidere som deltar i arbeid både i Nygaten og i lokalmenighet, og som kan rekruttere unge voksne til å gjøre det samme. Men først og fremst skal gevinsten for lokalmenighetene være at Unge voksne opplever at Den norske kirke har et relevant tilbud til dem, som de også vil være en del av når de etablerer seg, og eventuelt gifter seg og får barn. I tillegg ser man gjerne at arbeidsformer som fungerer for unge voksne er en pekepinn på hva som vil fungere også for voksne i framtiden. Prosjektet gir i så måte viktig kunnskap om morgendagens kirke. 2. Grunnleggende strategier for prosjektetablering: - Prosjektet kobles til NMSU og NMS sin strategi for arbeid med ungdom og unge voksne, og særlig deres erfaringer fra Carlisle. - Prosjektet kobles til Den norske kirkes arbeid og erfaringer fra byens 17 menigheter, samt liknende prosjekter i Dnk i Bergen (St.Jakob) og Oslo (Majorstua+). - Etableringen skal ikke være en satellitt, men tett knyttet til Stavangers 17 menigheter, fellesråd og bispedømmeråd. Ansatte og frivillige medarbeidere i menighetene skal oppleve Nygaten som deres eget hus. - Prosjektet skal ha lik tilknytning til alle 17 menigheter. - Etableringen skal ikke være en konkurrent til menighetene som i dag lykkes med sentrumsnært Unge Voksne-arbeid i periferien til eller på utsiden av Dnk: IMI-kirken, Hillsong, Misjonssalen, Salem eller Pionérkirken. I stedet skal det primære målet være å nå ungdom som av ulike årsaker ikke oppsøker disse eksisterende miljøene. - En skal ha særlig fokus på å etablere kontakt med unge voksne som gjerne ble konfirmert, men som siden har slitt med å finne attraktive kristne miljøer å tilhøre.

45 - Prosjektet skal ha et utstrakt diakonalt perspektiv, med fokus på relasjonsbygging, fellesskap, medarbeiderskap (frivillighet) og samtaler. Dette vil være arbeidets nav og en viktig indikator på hvorvidt prosjektet lykkes. - Prosjektet allerede fra etableringen synliggjøres som et kirkelig arbeid ved etablering av hverdagsgudstjenester el.l. og andre forkynnende arrangementer som sikrer en tydelig forankring, men ikke alene måles på oppslutning omkring dette. - Hvilke arrangementer og tiltak som huset og prosjektet skal fylles med ønsker styringsgruppa ikke legge for sterke føringer om på forhånd. Målet i prosjektfasen er å komme i dialog med målgruppen og skape et miljø der konseptet utvikles slik de selv ønsker det, støttet opp av prosjektleder, ettåringer og frivillige og lønnede medarbeidere i NMSU og lokalmenighetene som måtte ønske å delta. - Studentpresten vil være en viktig bidragsyter inn i arbeidet, og ha anledning til å benytte huset som sin sentrumsbase. Dette kan gi mulighet for noen faste aktiviteter allerede fra prosjektstart, som studentprestens populære arrangement «Coffee around the world», som i dag legges til en vanlig kafé. Studentprestens kontaktflate vil være sentral i oppbyggingen. Studentpresten vil også være Bispedømmets primærkontakt i prosjektet samtidig som de to prostene og rådgiveren for ungdom og misjon kan bistå. - Prosjektet er avhengig av en full stilling i tre år for å iverksettes. Tittelen på stillingen er ikke klar, men vil i praksis fungere som en «UV-prest/kateket/diakon/misjonær» og prosjektleder. Det vektlegges behovet for en vigslet stilling, slik at ansvaret for gudstjenestefeiring og hellige handlinger kan ivaretas og synliggjøres fra starten, og forankringen sikres. Den ansattes hovedoppgaver vil være å bygge relasjoner og rekruttere medarbeidere i målgruppen som sammen kan bidra i å utvikle konseptet, samt å finne muligheter for en fast drift etter prosjektperioden. Prosjektleder blir også «teamleder» for kirkelig ansatte eller frivillige medarbeidere som ønsker å bidra, samt ettåringer fra NMS/U som knyttes til prosjektet. - Etter forslag fra NMS/NMSU blir Fellesrådet prosjektlederens formelle arbeidsgiver, og med bispedømmet som tilsyn- og rådgivningsorgan på lik linje med f.eks. menighetslønnede B/U-prester. - Prosjektstyret vil bestå av representant fra: NMSU, NMS, Fellesråd, Bispedømmet og en person valgt til å representere lokalmenighetene. - Prosjektet skal bli økonomisk selvstendig i løpet av tre år ved oppbyggingen av en driftsmodell som kan genere giver-/offerinntekter fra menigheter, tilskudd fra private og offentlige aktører. Kirkens Bymisjon og byprestene i Sandnes sine erfaringer med å skille spesifikt sosiale/diakonale prosjekt fra de mer forkynnende arrangementene skal vektlegges med tanke på mulighetene for ulike økonomiske støttespillere til ulike

46 deler av arbeidet. - Bispedømmet definerer ungdom/uv-arbeid som Prosjektets hovedfokus vil være på Arbeid for åringer vil styres av eventuelle menigheters ønsker om trosopplæreringstiltak der det kan være hensiktsmessig. En øvre aldersgrense vil være flytende og kunne variere fra arrangement til arrangement. 3. Økonomiske forutsetninger for etablering - NMS dekker hus og driftsutgifter på bygget (Nygaten forsamlingshus) - NMS og NMSU dekker halv stilling som «UV-prest/kateket/diakon/misjonær» samt kostnader vedr. ettåringstjenester. - Kirkelig Fellesråd foreslås i samarbeid med menighetene å dekke den andre halvparten av stillingen som «UV-prest/kateket/diakon/misjonær», samt stille med eksisterende ansatteressurser som kan ha ønske om å delta i prosjektet. - Skal menighetene dekke en kvart stilling, kan en økonomisk være kr i året for de minste menighetene (medlemstall under 4000), for mellomstore menigheter ( ) og for de største menighetene (over 6000 medlemmer) i tre år. - Prosjektet skal evalueres årlig også mht. økonomi, med mål om å finne en permanent finansieringsordning etter tre år.

47 DEN NORSKE KIRKE Hinna menighetsråd Sakspapir Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Gradering Katrine Pedersen / Ugradert Kode Tittel Saksnummer Møtedato HIMR Hinna menighetsråd HIMR Hinna menighetsråd HINMR - Søknad om permisjon Forslag til vedtak Margunn Østebø innvilges permisjon fra stillingen som menighetspedagog i Hinna menighet fra Saksorientering Menighetspedagog, Margunn Østebø søker menighetsrådet om permisjon fra sin stilling i perioden Grunnet ferie og avspasering vil Margunn være ute av stillingen fra midten av juli 2018 til 6. januar Margunn Østebø vil være frivillig medarbeider på KRIK Høyfjellssenter i Hemsedal.

48 DEN NORSKE KIRKE Hinna menighetsråd Sakspapir Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Gradering Katrine Pedersen / Ugradert Kode Tittel Saksnummer Møtedato HIMR Hinna menighetsråd HIMR Hinna menighetsråd HINMR - Søknad om økonomisk støtte til kortur for Hillevåg og Hinna menighetskor Forslag til vedtak Hillevåg og Hinna menighetskor støttes med kr ,- som er 2/3 av utgiftene til turen. Saksorientering Hillevåg og Hinna menighetskor skal oktober 2017 delta på Kirkekorfestival i York i regi av Norges kirkesangforbund. 10 personer fra Hillevåg og Hinna menighetskor og kantor reiser. Det søkes støtte om dekninger av utgifter til kantors reise og opphold. Søknad om støtte går til Hinna menighetsråd og Hillevåg menighetsråd.

49 - leder - kasserer Hillevåg og I-Unna Menighetskor - Kirkekor tilsluttet Stavanger Bispedømmes Kirkesangforbund og Norges Kirkesangforbund Hillevåg og Hinna Menighetskor Stavanger, 24. august 2017 Hinna Menighet v/daglig leder Katrine Pedersen Postboks STAVANGER SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE ifbm. KORTUR TIL YORK Hillevåg og Hinna Menighetskor skal oktober 2017 delta ved Kirkekorfestivalen i York i regi av Norges Kirkesangforbund. Ca. 250 korsangere fra hele landet vil være med. Fra vårt kor reiser 11 personer, 10 sangere og dirigenten vår, Arne Martin Aandstad. Arne Martin legger ned et stort og godt arbeid i forberedelsen og gjennomføringen av det musikalske. Koret er innstilt på å dekke hans utgifter ifbm. denne korturen. Turens pris for ham er kr 6.415,-. Mat kommer i tillegg. Vi søker herved om et tilskudd fra Hinna menighet. Evt. beløp kan overføres til korets konto Likelydende brev sendt til Hillevåg menighet. På forhånd takk! Med vennlig hilsen Hillevåg og Hinna Menighetskor Å t Einar i. P ersen Astri Winsnes - -

50 DEN NORSKE KIRKE Hinna menighetsråd Sakspapir Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Gradering Katrine Pedersen / Ugradert Kode Tittel Saksnummer Møtedato HIMR Hinna menighetsråd HIMR Hinna menighetsråd HINMR - Uteområdet: Fasade langs kirkens grense til Gamleveien Forslag til vedtak Drøftingssak. Ingen forslag til vedtak. Saksorientering I forbindelse med veiarbeid i Gamleveien, vil det etter planen kun bli reetablering av samme type gjerde som vi hadde langs Gamleveien. Dvs flettverksgjerde. Menighetsrådet drøfter om det er sikkerhetsproblemer vi bør ta hensyn til i denne sammenhengen, samt om det er andre hensyn som bør tas når det skal settes opp nytt gjerde utenfor kirken.

51 DEN NORSKE KIRKE Hinna menighetsråd Sakspapir Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Gradering Katrine Pedersen / Ugradert Kode Tittel Saksnummer Møtedato HIMR Hinna menighetsråd HIMR Hinna menighetsråd HINMR - Handlingsplan Hinna menighet: Møtepunkt/forberedelse i forkant av gudstjenesten Forslag til vedtak Drøftingssak. Saken sendes til gudstjenesteutvalget for behandling før det gjøres vedtak i menighetsrådet. Saksorientering På handlingsplanen for er et av delmålene under satsningsområdet «gudstjeneste»: «Forsøke med møtepunkt/forberedelse i forkant av gudstjenesten med musikk i kirkerommet og kaffe i kirketorget/menighetssal».

52 DEN NORSKE KIRKE Hinna menighetsråd Sakspapir Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Gradering Katrine Pedersen / Ugradert Kode Tittel Saksnummer Møtedato HIMR Hinna menighetsråd 81/ HIMR Hinna menighetsråd HINMR - Handlingsplan Hinna menighet: Gjøre forsøk med gudstjenesteteam Forslag til vedtak Drøftingssak. Saken sendes til gudstjenesteutvalget for behandling før det gjøres vedtak i menighetsrådet. Saksorientering På handlingsplanen for er et av delmålene under satsningsområdet «gudstjeneste»: «Gjøre forsøk med gudstjenesteteam.». Arne Berge orienterer muntlig på møtet om erfaringer med gudstjenesteteam fra andre menigheter.

53 DEN NORSKE KIRKE Hinna menighetsråd Sakspapir Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Gradering Katrine Pedersen / Ugradert Kode Tittel Saksnummer Møtedato HIMR Hinna menighetsråd HINMR - Eventuelt Forslag til vedtak Saker til eventuelt meldes i starten av møtet. Skriv inn teksten her.

54 DEN NORSKE KIRKE Hinna menighetsråd Sakspapir Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Gradering Katrine Pedersen / Ugradert Kode Tittel Saksnummer Møtedato HIMR Hinna menighetsråd HIMR Hinna menighetsråd HINMR - Orienteringssaker Forslag til vedtak Menighetsrådet orienteres om følgende saker: 1. Orientering fra kapellan og barne- og ungdomsprest Sigbjørn Rydland Jårvik 2. MUV (menighetsutvikling i folkekirken): arbeid med tidslinja og spørreskjema årsjubileum for Hinna kirke 4. Protokoll fra møte i Stavanger kirkelige fellesråd

55 DEN NORSKE KIRKE Stavanger kirkelige fellesråd MØTEPROTOKOLL SKF STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD Dato: kl. 19:00 Sted: HUNDVÅG KIRKE Arkivsak: 17/00261 Tilstede: Møtende varamedlemmer: Forfall: Andre: Protokollfører: Bjørg Leidland, Harald Asche, Ole Jan Friestad (ikke sak 14/17 og 16/17), Karl Svela, Rolf Sigurd Arstad Lilleby, Atle Blomgren, Ola Skuterud, Oddbjørg Hauge, Lilian Mortensen Stokkeland, Einar Hule, Kristin Torp, Anne Lise Adnøy, Stig Ellingsen Lars-lngvald Klovning for Kirsten Klungtveit, Per A. Thorbjørnsen for Bjørg Tysdal Moe, Arnhild Aano Høyen for Einar Oanæs Iversen, Vegar Berglund Isachsen for Heidi Therese Høiland Arnesen, Marie Rein Bore for Victor Aarre Kirsten Olene H. Klungtveit, Victor Aaarre, Einar Oanæs Iversen, Heidi Therese H. Arnesen, Bjørg Tysdal Moe Svein Inge Thorstvedt, Arne 5. Mossige, Unn Rosenberg, Per Øyvind Skrede, Tor Magne Nesvik, dir. Cicel T. Aarrestad under sak 16/17 Svein Inge Thorstvedt SAKSKART Side Godkjenning av innkalling og saksliste 14/17 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE 3 Godkjenning av protokoll 15 7 GODKJENNING AV MØTEPROTKOLL FRA MØTE I FELLESRADET Saker til behandling 16/17 Årsoppgjør for 2016 for Stavanger kirkelige fellesråd 7 17/17 Regnskapsrapport 1. tertial 2017 (Pr. 30/4-2017) 8 18/17 ÅRSMELDING I

56 19/17 20/17 Kirken i Stavanger mot 2020 Høringsbrev til menighetsrådene Høringsuftalelse vedr forslag til nye regler for valg av menighetsråd, bispedømmeråd og kirkemøte. 10 i 21/17 Oppretting av stilling som utviklingsleder 12 22/17 Tilslutning til Nettverk for kirkelige fellesråd 13 Referatsaker 23/17 REFERATSAK: Møteprotokoll fra møte i Administrasjonsutvalget (ADMU) /17 REFEERATSAK: Møteprotokoll fra møte i (AMU) Arbeidsmiljøutvalget 15 25/17 Referatsak: Møteprotokoll fra møte i Kulturutvalget /17 REFERATSAK: Møteprotokoll fra møte i arbeidsgruppa for sammenslåing av fellesrådene i Finnøy, Rennesøy og Stavanger 15 Orienteringssaker 27/17 Orienteringssaker SKF-møtet /17 Eventuelt 16 Stavanger Kristin Torp Nestleder Svein Inge Thorstvedt Møtesekretær 2

57 Godkjenning av innkalling og saksliste GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE Behandlet av Møtedato Saksnr. I SKF STAVANGER KIRKELIGE FELLESRAD /17 Forslag til vedtak Innkalling og saksliste godkjennes Møtebehandling Saksdokumenter: Saksfremlegg fra administrasjonen Votering Enstemmig Vedtak Innkalling og saksliste godkjennes [Lagre] 3

58 Godkjenning av protokoll GODKJENNING AV MØTEPROTKOLL FRA MØTE I FELLESRÅDET Behandlet av Møtedato Saksnr. i SKF STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD /17 Forslag til vedtak Møteprotokoll fra møte i fellesrådet godkjennes Motebehandling Saksdokumenter: Saksfremlegg fra administrasjonen Møteprotokoll fra møte i fellesrådet Votering Enstemmig Vedtak Møteprotokoll fra møte i fellesrådet godkjennes [Lagre] 5

59 Saker til behandling Årsoppgjør for 2016 for Stavanger kirkelige fellesråd Behandlet av Møtedato Saksnr. i SKF STAVANGER KIRKELIGE FELLESRAD /17 Forslag til vedtak Stavanger kirkelige fellesråd godkjenner det fremlagte regnskap for 2016 med et overskudd stort kr i driftsregnskapet. Driftsregnskapets overskudd, kr , settes av til virksomhetens disposisjonsfond. Den fremlagte revisjonsberetning tas til orientering. Møtebehandling Saksdokumenter: Saksfremlegg fra administrasjonen Votering Enstemmig Vedtak Stavanger kirkelige fellesråd godkjenner det fremlagte regnskap for 2016 med et overskudd stort kr i driftsregnskapet. Driftsregnskapets overskudd, kr , settes av til virksomhetens disposisjonsfond. Den fremlagte revisjonsberetning tas til orientering. [Lagre] 7

60 17/17 Regnskapsrapport 1. tertial 2017 (Pr. 30/4-2017) Behandlet av Møtedato Saksnr. 1 SKF STAVANGER KIRKELIGE FELLESRAD /17 Forslag til vedtak Regnskapsrapporten for 1. tertial 2017 tas til orientering Motebehandling Saksdokumenter: Saksfremlegg fra administrasjonen Votering Enstemmig Vedtak Regnskapsrapporten for 1. tertial 2017 tas til orientering [Lagre] 8

61 18117 ÅRSMELDING 2016 Behandlet av Møtedato Saksnr. 1 SKF STAVANGER KIRKELIGE FELLESRAD /17 Forslag til vedtak Det fremlagte forslaget til Årsmelding 2016 fastsettes som Stavanger kirkelige fellesråd son årsmelding for 2016 med de endringene som ble foreslått i møtet. Motebehandling Saksdokumenter: Saksfremlegg fra administrasjonen Utkast til årsmelding Votering Enstemmig Vedtak Det fremlagte forslaget til Årsmelding 2016 fastsettes som Stavanger kirkelige fellesråd som årsmelding for [Lagre] 9

62 19117 Kirken i Stavanger mot 2020 Høringsbrev til menighetsrådene Behandlet av Møtedato Saksnr. 1 SKF STAVANGER KIRKELIGE FELLESRAD /17 Forslag til vedtak Det fremlagte forslag til brev til menighetsrådene, med de justeringene som ble foreslått i møtet, sendes som høringsbrev. Motebehandling Saksdokumenter: Saksfremlegg fra administrasjonen Flere fremmet forslag om å bearbeide og omredigere spørsmålene som skal behandles i menighetsrådene og ber administrasjonen sørge for dette før utsending. Vedtatt Votering Enstemmig Vedtak Det fremlagte forslag til brev til menighetsrådene, med de justeringene som ble foreslått i møtet, sendes som høringsbrev. [Lagre] 10

63 Stavanger kirkelige fellesråd. Det fremlagte forslag til uttalelse godkjennes og oversendes Kirkerådet som uttalelse fra Forslag til vedtak i SKF STAVANGER KIRKELIGE FELLESRAD /1 7 Behandlet av Møtedato Saksnr. 11 [Lagre] Stavanger kirkelige fellesråd Det fremlagte forslag til uttalelse godkjennes og oversendes Kirkerådet som uttalelse fra Vedtak Enstemmig Votering høringsdokumentenes lengde, vanskelige tilgjengelighet og kompliserte språk. Enstemmig vedtatt. Kristin Torp fremmet forslag om å innføre en setning i innledningen som fremhever Kristin Torp fremmet forslag under overskriften Andre viktige tema vedrørende Valg til kirkelig fellesråd om å stryke punktet. Enstemmig vedtatt. Enstemmig vedtatt ordning med stemmetillegg verken ved valg av menighetsråd eller bispedømmeråd. Kristin Torp fremmet forslag til punktet Stemmetillegg om at det ikke innføres en Enstemmig vedtatt. Marie Rein Bore fremmet forslag til punktet Sperregrense om å sette den til 4% Forslag til uttalelse Saksdokumenter: Saksfremlegg fra administrasjonen Møtebehandling menighetsråd, bispedømmeråd og kirkemøte. 20/17 Høringsuttalelse vedr forslag til nye regler for valg av