GDEBANKEN SUTALAUSBANKEN HEIMEBANKEN UNGDOMSBA LLBANKEN SKOBANKEN FAMILIEBANKEN GRÜNDERBANKEN F

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GDEBANKEN SUTALAUSBANKEN HEIMEBANKEN UNGDOMSBA LLBANKEN SKOBANKEN FAMILIEBANKEN GRÜNDERBANKEN F"

Transkript

1 IMEBANKEN UNGDOMSBANKEN FJELLBANKEN SKOBANKEN F NKEN GRÜNDERBANKEN FJORDBANKEN SPAREBANKEN BYGG N SENIORBANKEN BYGDEBANKEN SUTALAUSBANKEN HEIMEB GDOMSBANKEN FJELLBANKEN SKOBANKEN FAMILIEBANKEN UST FJORDBANKEN Når du SPAREBANKEN BYGGEBANKEN SENIORBA eig ein ting, eig han og Pengar er som møk GDEBANKEN deg SUTALAUSBANKEN HEIMEBANKEN UNGDOMSBA - dei gjer kun gavn om dei vert spredd LLBANKEN SKOBANKEN FAMILIEBANKEN GRÜNDERBANKEN F Passar du på ørene, Ein mong, NKEN SPAREBANKEN passar krona BYGGEBANKEN SENIORBANKEN BYGDEB eller ei månelanding? seg sjølv Ein mill, TALAUSBANKEN HEIMEBANKEN UNGDOMSBANKEN FJELLBAN to mill, tre mill Den OBANKEN FAMILIEBANKEN SUTALAUST enklaste måten FJORDBANKEN SPARE å skaffa seg ein liten formue på, GGEBANKEN SENIORBANKEN BYGDEBANKEN SUTALAUSBANK er å starta med Den som ein stor kjøper det han ikkje treng, må IMEBANKEN UNGDOMSBANKEN Spar FJELLBANKEN SKOBANKEN F ofte selja det han pengar det kan unnvera kan vere dei NKEN GRÜNDERBANKEN FJORDBANKEN blir noko SPAREBANKEN BYGG verd N SENIORBANKEN BYGDEBANKEN SUTALAUSBANKEN HEIMEB Kroner ein, GDOMSBANKEN FJELLBANKEN SKOBAN HEIMEBANKEN UNGD kroner to, kroner tre NKEN FJELLBANKEN SKOBANKEN FAMILIEBANKEN GRÜNDERB N FJORDBANKEN SPAREBANKEN BYGGEBANKEN SENIORBANK GDEBANKEN SUTALAUSBANKEN HEIMEBANKEN UNGDOMSBA LLBANKEN SKOBANKEN FAMILIEBANKEN SKOBANKEN FJORD N SPAREBANKEN BYGGEBANKEN SENIORBANKEN BYGDEBANK TALAUSBANKEN HEIMEBANKEN UNGDOMSBANKEN FJELLBAN OBANKEN FAMILIEBANKEN GRÜNDERBANKEN FJORDBANKEN BANKEN BYGGEBANKEN ÅRSRAPPORT 2011 HEIMEBANKEN UN MSBANKEN FJELLBANKEN SKOBANKEN FAMILIEBANKEN SUTA RDBANKEN SPAREBANKEN BYGGEBANKEN SENIORBANKEN B

2 INNHALD Styrets beretning 4 Resultat 10 Balanse 11 Noter 12 Revisors beretning 28 Årsmelding fra kontrollkomiteen 30 Tilitsvalde 30 Gåver til ålmennyttige føremål 30 AURLAND SPAREBANK SOM LOKAL VERDISKAPAR Årets tema er entreprenørskap innan naturbasert næring. I regionen vår har vi lenge vore næringsbanken til ildsjelar som har satsa på mathandverk og dei gode opplevingane tufta på tradisjon og kultur. Mat er ein viktig identitetsbærar, og kjernen for å forstå kvifor vi bur og lever her. Saman med den storslagne naturen skapar desse entreprenørane gode produkt og ein heilskap som er viktig for eit mangfaldig og sterkt reiseliv. Banken er stolt støttespelar til enkeltbedrifter i bygda.

3 OLAV LOVEN KITTY MIDJE HJELLE OLAV BORLAUG LISE LØLAND BORLAUG GUNNAR SKAHJEM BRITT JULUSMOEN BAKK GUNNAR J. O. SULEN Banksjef MILLY LOFTESNES JAN FREDRIK HAGEN THERESE TURLID ROBERT HAUGEN TONE HILLE EDITH HØISÆTH VISJONEN VÅR Banken til beste for bygda I Aurland har me 1712 sambygdingar som gjev oss utfordringar som krev både kløkt og handlekraft. For oss handlar det om verdiar i ulike former. Verdiskaping er langsiktig tenking, ikkje så reint få gode idear, gode vegval og mot til å handle. I banken vår lyttar vi til kundane og finn dei beste løysingane på små og store bank- og forsikringstenester. Sutalaust, tenkjer kunden. Då veit me at me gjer ein god jobb. Aurland Sparebank driftsåret 2011 Aurland Sparebank er ein sjølvstendig bank stifta 18. mai Banken har hovudkontor på Aurlandsvangen, og filial i Flåm i Aurland kommune. Banken sin forretningside er å tilby finansielle tenester til kundar innan både personmarknaden og næringsliv med tilhald i banken sitt primærområde. Banken sitt primærområde innan næring er Aurland kommune, medan primærområdet for våre privatkundar kan vera heile landet. Vi skal vera ein lokalbank med godt kvalifiserte medarbeidarar, som skal syta for at våre kundar opplever oss som ein fleksibel bank dei kan ha tillit til. Banken sin forretnings-ide skal vera tufta på soliditet og lønsemd. Vi skal vera i forkant og ha våre kundar i fokus. Vi vil vera ein bank som tek samfunnsansvar, og som er ein aktiv bidragsytar i utviklinga av lokalsamfunnet. Banken sin visjon er «Banken til beste for bygda!» Vi ynskjer å vera den viktigaste bankverksemda og 1. valet for våre kundar i Aurland. Banken har i 2011 endra profil og logo. Vi ynskjer å ta ein posisjon i vårt lokale marked. Vi ynskjer å byggja lojalitet til kundar og bygdesamfunn. Det skal være trygt og godt å vera kunde i banken vår. Det skal vera SUTALAUST å vera kunde i Aurland Sparebank! Gjennom målretta arbeid, og godt samspel med våre kundar, skal vi vera konkurransedyktig på både pris, kompetanse og service. Vi skal ta ein aktiv rolle, og vera ein pådrivar til positiv utvikling i høve til samfunnet kring oss, våre kundar, leverandørar og våre tilsette. Vi skal fylgja våre kundar i alle fasar i livet. Både som ung, vaksen og senior. Vi ynskjer og ein open dialog med våre kundar. Vi vil prøva å hjelpa dei ved å skreddarsy løysingar tilpassa deira behov og økonomisk evne. Tillit og soliditet skal vera grunnpilaren i banken sitt arbeide og tilhøve til sine kundar. Banken har i alle år vore ein aktiv bidrags ytar til lokalsamfunnet gjennom gåvetildeling og sponsormidlar - i tråd med vår visjon: Banken til beste for bygda! 2011 har vore eit svært godt år for banken. Året har vore prega av høg aktivitet, fokus på samspelet med våre kundar, samt tiltak for å møta dei nye krava i råmevilkåra for finansnæringa. Det er difor med stor gleda vi ser at Aurland Sparbank nok ein gong innfrir- til beste for deg som kunde og bygda vår!

4 STYRETS BERETNING 2011 UTSIKTA FRÅ HOLO GARDSTUN, SAKTE SOGNEFJORD. FOTO: ACTIONPHOTO

5 NORSK ØKONOMI 2011 har vore eit uroleg og vanskeleg år for norsk økonomi. Finanskrisa i Europa har på nytt skapt usikkerheit også heime hjå oss. Vi opplever at folk i Noreg er uroa for den auka arbeidsløysa og økonomiske nedgangen i andre land. Vi opplever og at folk førebur seg på andre tidar, sjølv om dei enno ikkje har råka norske hushaldningar. Den stendig låge renta gjer det mogleg for dei å oppretthalda kjøpekrafta. Likeeins ser vi at folk prøver å spara meir. Dei førebur seg til meir usikre tider. Turistnæringa greidde seg brukbart i 2011, medan verksemder i industri og eksport sleit tyngre. I vår eigen kommune ser vi at det er utfordringar for primærnæringa, bruk vert lagt ned, og dei fleste må ha anna inntekt for å kunne effektivisera drifta. Likevel er det mykje kreativ vilje og gode eksempel på nytenkning, investering i ny teknologi, og oppstart og utvikling av ny verksemd. Noregs Bank si styringsrente er framleis låg (1,75%) ved utgangen av Og den vert nok låg også utover i Dette gjer og at bustadmarknaden framleis er svakt aukande. Nye krav til eigenkapital for unge vil kunne dempa etterspurnad etter bustadlån ytterleg. Utsikta for aktiviteten i norsk økonomi er framleis dempa som fylgje av utviklinga ute. Norske bedrifter møter lågare etterspurnad i eksportmarknaden, og uro i finansmarknaden vil påverka hushaldningane og bedrifter sitt forbruk og investeringar. GENERELT Folketalet i kommunen har vore stabilt dei siste åra. Folketalet var ved utgangen av året 1712 personar. Styret i banken ser positive teikn, men utviklinga i folketalet er ei utfordring for bygda vår. Aurland Sparebank har sitt primære marknadsområde i Aurland kommune. Om vi ynskjer vekst i åra som kjem, må vi leggja forholda endå betre til rette for nyetableringar, bustader og utvikling av eksisterande verksemder. Vi må også inspirera ungdomen til å ta høgare utdanning, slik at dei kjem attende til bygda med ny kompetanse og iver til å utvikla bygda. Vi treng heilårs arbeidsplassar, og vi treng møteplassar kor vi kan treffast og drøfta visjonar og planar i lag. Med samspel og felles dugnad, er det ikkje vanskeleg å være ein positiv pådrivar og støttespelar til nye idear og planar. På den måten vil bygda stå saman om utviklinga. Vi i banken ynskjer å spela ei aktiv rolle i dette arbeidet, og vil gjerne spela på lag med dei som ynskjer å realisere sine planar. BUSTADER Aurland kommune har i dag fleire tilgjengelege og rimelege bustadtomter, sjølv om behovet ikkje er stetta. Auka bustadbygging kan vera ei god løysing for å sikra seg at ungdomen ikkje flytter ut av kommunen. Dette kan og vera med på å stimulera til at dei etablerar seg i Aurland. Greier ein dette vil ein stabilisera folketalet, og kanskje noko av optimismen kjem tilbake hjå ungdommen. Det vil også gje ungdom som ynskjer seg tilbake til bygda etter fullført utdanning, eit betre tilbod på sikt. UTDANNING For ungdom i bygda vår er det framleis vanleg å ta videregåande utdanning utanom bygda etter fullførd eksamen på Aurland Barne og Ungdomsskule (ABU). Dei fleste reiser til Sogndal for å ta videregåande utdanning til dømes på Høgskulen der. Det er sett opp pendlarrute med båt for elevane frå Aurland, noko som er eit særs godt tiltak for at elevane framleis kan bu heime. OPPVEKSTVILKÅR Aurland kommune har fokus på å betra trivsel og oppvekstvilkår for ungdomen i bygda. Idrettsanlegga og Aurlandshallen er døme på dette. I tillegg har kommunen engasjert seg i tiltak som ungt entreprenørskap bl.a. gjennom prosjektet «Sats på skulen snu Sogn». Sjølv om tilboda ligg der, er det viktig at ungdomen blir motivert av oss vaksne til å setja pris på bygda, bygda si historie og dei moglegheiter som ligg i ein sunn oppvekst nær natur og oppleving. Det er difor viktig at vi som vaksne og næringsdrivande i kommunen, kan gå nye vegar i arbeidet med å gje skulelevar sumarjobbar og trainee-stillingar innan lokale næringar. ARBEIDSPLASSAR Det har i mange år vore mangel på faste arbeidsplassar i bygda. Dette gjer at mange må dagleg pendla til nabokommunane våre som t.d. Lærdal, Årdal og Voss. Vi treng å stimulera til nyetableringar i kommunen, og det er viktig at kommunen i større grad tilrettelegg areal som næringspark og næringsbygg. Utan ein tilrettelagt infrastruktur for næringsverksemder, får vi ingen ny tilvekst til bygda. Ei ekstra utfordring er det å tilrettelegga for kompetansearbeidsplassar i kommunen. Med spesialkunnskap innan turisme, kortreist mat og grøn energi, burde eit samspel med universitet og høgskular kunna gje ein verdifull tilvekst til nye arbeidsplassar i bygda. Med ny teknologi og synleg satsing på forsking på fjord, fjell og natur, kan dette gje Aurland kommune fordeler i arbeidet med å utvikla kompetanse og arbeidsplassar i bygda. Det vil også vera eit spanande tiltak for å få ungdom tilbake til bygda etter fullført utdanning. Eit felles løft i bygda for å realisere «Fjordportalen», kan være ein viktig start på slike arbeidsplassar. Gjennom etablering av Aurland Næringsutvikling AS har Aurland Kommune og Aurland Sparebank teke initiativ til å hjelpa dei som ynskjer å starta opp eige verksemd. I tillegg ynskjer vi å leggja til rette for nettverksbygging og erfaringsutveksling mellom alle næringsdrivande i kommunen. Vi tykkjer difor tiltaket med å etablera ein eigen «Næringssamskipnad» i kommunen er positivt. På den måten kan ein stimulera og læra av kvarandre gjennom samspel og dialog, nytenking og auka forretning gjennom «B2B-business to business». Vi har fleire døme på at dette gjev ny vekst for lokale verksemder.

6 Det er også gledeleg å sjå at fleire verksemder i bygda gjer det bra. Dei har satsa på nisjeområder og eigne forretningskonsept, men også marknader nasjonalt og internasjonalt. Vi i banken opplever at det er mange som ynskjer å bidra til utvikling av Aurlandsamfunnet, og som både har idear og engasjement. Einskilde verksemder innan servicenæring og handel merkar nok nye tider, og mange mindre verksemder slit med dårleg inntening. Difor er det positivt å skape ein felles arena kor næringsleiarar kan møtast, og drøfta og utveksla nye tankar og felles utfordringar. Den årlege «Aurlandskonferansen»» i Flåm er ein slik møteplass. Der kjem i tillegg verksemder som har lukkast andre stader i fylket og i Noreg. For mange til stor inspirasjon og motivasjon i eiga verksemd. Når det gjeld lokale næringsverksemder, er det viktig at vi som bur i bygda kjøper hjå dei. Skal bygdi greia å behalda eit levande sentrum er det heilt nødvendig at bygdefolket støttar opp om dei lokale næringsdrivande. Som i resten av landet ber det økonomiske resultatet i jordbruket preg av tilpassingar og lågare lønsemd. Me har i fleire år sett konsekvensen av endra råmevilkår for landbruksnæringa i vår kommune, og mange har slutta med kjøt- og mjølkeproduksjon. Vi ser likevel ei positiv utvikling innafor deler av landbruket, der nokon bruk går nye vegar og satsar på «kortreist» matproduksjon. Skal ein auka lønsemda i landbruket må det endringar til. Enten må ein endra på driftsopplegget/produksjonen, eller ein må satsa på samdrift og større einingar der fleire deltek. Aurland har relativt mange sysselsette i bygge- og anleggsbransjen. Det er mange verksemder innan desse bransjane som er lokalisert i kommunen, og alle har hatt god tilgang på arbeid. Lokale maskinentreprenørar har også i 2011 vore mykje engasjert i arbeid også utanfor kommunen, og dei fleste har hatt eit godt år med gode prisar og rikeleg med arbeid. Turistnæringa har totalt sett hatt ein liten nedgang, men ikkje meir enn at dei fleste innan næringa er fornøgd med året Samspel med reiseoperatørar, betre fokus på kurs- og konferansar, samt utvikling av eit nytt heilårs turist-konsept må starta opp. Heile næringa vil tene på dette, og samspelet mellom kommunane kring Sognefjorden innan denne sektoren, er noko vi kan bli enda betre på, både her i bygda, og i heile det indre fjordbassenget.. Ellers vert det stadig drive med nybygging og oppgradering innan reiselivet, noko som er nødvendig for at ein skal vera attraktiv i marknaden. Flåm Turistsenter AS byggar eigen produksjonshall til Ægir Bryggeri, og Furukroa får nye og spanande lokaler. I tillegg har Aurland Ressursutvikling AS på nytt hatt eit godt år, både for Flåmsbana og tilslutta selskap. Dei har og sett i gang nyinnreiing og oppgradering av delar av Fretheim Hotell. I tillegg har dei gått inn på eigarsida i selskap som satsar på vinterturisme i Myrkdalen. Det lovar godt for ambisjonen om heilårs reiselivskonsept. Det er og mange små verksemder som no etablerar seg i kjølvatnet av dei store turistverksemdene. Dette gjer det mogleg for fleire og er ei viktig drivkraft for heile næringa. Det er også større fokus no på heilårsturisme, og for Aurland er det stort potensiale for auke i turisttrafikken utanom sumar og høgsesong. «Næringsprisen 2011» gjekk i år til Aurland Naturverkstad as. Dei har i fleire år vore ei kompetanseverksemd på nasjonal og nordisk toppnivå innan landskap og planprosessar. Aurland Skofabrikk AS har og opna sitt visningssenter og museumsdel i tillegg til fabrikkutsalet som kan nyttast til å marknadsføra «Aurlandskoen». Dei har fått laga fleire fargerike og flotte modellar, som vil nå eit større kundegrunnlag. Aurland er ein kraftkommune. Det er difor svært positivt for bygda at det vert nye framtidsretta arbeidsplassar innan fornybar energi, og signal frå E-CO Energi AS om vidare utbyggjing i Aurlandsfjella er positive for heile kommunen. Det er fleire andre verksemder som utmerkar seg med nasjonale prisar innan sitt felt, og i 2011 vart Aurland kommune nr. 10 i ein nasjonal oversikt over nye «Gründerverksemder»! Det er difor all grunn til å gratulera verksemder i bygda med innsatsen i 2011, og ynskje dei lukka til i komande år. SAMFUNNSANSVAR Aurland Sparebank kan i 2011 sjå attende på 128 års drift, og styret kan konstatera at banken har hatt ei positiv utvikling. Dei siste 13 åra har forvaltningskapitalen auka frå 342,9 mill. kroner til 810,6 mill. kroner, dette er ein auke på 468 mill. kroner eller 137%. Banken sin eigenkapital har i same periode auka frå 51,4 mill. kroner til 106,2 mill. kroner, dette er ein auke på 54,8 mill. kroner eller 106,6 %. Aurland Sparebank har som mål å vera ein aktiv bidragsytar til lokalsamfunnet, og dette ligg til grunn for all vår aktivitet. Med nøktern og god drift i lag med god oppslutnad frå kundane våre i og utanfor bygdi, vil styret arbeida for å auka avsetjingane til gåvefondet. Eit solid gåvefond kan nyttast til beste for bygda og innbyggarane. Vi støttar frivillige lag og organisasjonar med store summar kvart år. Banken har sponsoravtalar m.a. med Aurland Idrettslag, Aurland Skyttarlag og Flåm Musikklag. I 2011 har vi også sponsoravtale med Vilde Torheim Skjerdal, som er ei ung jente frå Aurland, som har eit stort talent innan song og musikk. Elles sponsar vi mange andre gode tiltak, og er spesielt opptekne av turisme, «kortreist mat», og ulike tiltak for bygda sine eldre, born og ungdom. I den samanheng vil vi spesielt trekkja fram banken sin pensjonisttur, og vår mangeårige avtale med å støtta Englandsturen til avgangselevane ved ABU. Vi har og bidrege med sponsormidlar til Aurlandsmarknaden. I 2009 kjøpte Aurland Sparebank det konkursråka Ryggjatun Panorama Hotell, for å sikra banken sine eigne pantekrav. Seinhausten 2009 byrja arbeidet med å få fram eit konsept for hotelldrift, samstundes som vi såg etter ei løysning kombinert med andre aktivitetar. Banken sitt mål er å skapa arbeidsplassar og ny positiv aktivitet i bygget. Inntil vidare vil banken stå som eigar av den gamle hotellbygningen, men banken vil no intensivera arbeidet med å selja hotellet.

7 STRATEGISK SAMARBEID I TERRA GRUPPEN AS Styret har som målsetjing å vidareutvikla banken som ein sjølvstendig lokal sparebank. For å oppnå denne målsetjinga er banken avhengig av å kunna tilby eit breitt utval av finansielle produkt og tenester som banken ikkje kan levera sjølve. Aurland Sparebank har på enkelte områder fordelar av å samarbeide med andre sparebankar om tenester og finansielle produkt. Difor er Aurland Sparebank medeigar i Terra Gruppen AS. Gruppa er ein strategisk allianse mellom 78 sjølvstendige små og mellomstore lokale sparebankar. Terra Gruppen AS er ein av dei største aktørane i norsk bankmarknad og den viktigaste i store deler av distrikts-noreg. Samla forvaltningkapital for gruppa er kr. 280 milliardar. STOR OG SOLID KUNDEMASSE Bankane som er tilslutta Terra-Gruppen har totalt ca kundar og dei har høgste kundetilfredsheit og lojalitet i landet både i personmarknaden og bedriftsmarkmarknaden - blant bankar med fysisk kundekontakt i Noreg. Terrabankene har samla ein betydeleg distribusjonskapasitet med 190 bankkontor i 105 kommunar. Slik sett bidreg Terra og sparebankane til mangfold i finansnæringa, lokal verdiskaping og nærleik til kundane. KONKURRANSEDYKTIGE PRODUKT TIL BANKANE Terra-Gruppen sitt produktselskap har sidan selskapet blei etablert i 1997 levert konkurransedyktige produkt og tenester som dekker aksjonærbanken sitt behov. Dei viktigaste produktselskapa er Terra BoligKreditt som bidreg til bankane sine funding med bustadlån og Terra Forsikring som leverer skade- og personforsikring. Terra Finans og Kredittbank (tidligare Terra KortBank og Terra Finans) produserer løysingar innan debet- og kredittkort, leasing og salgspantlån, medan Terra Forvaltning leverer fondsprodukt for personkundar og bankane. Terra Markets leverer aksje- og obligasjonshandel samt analyse og corporatetenester og Terra Aktiv Eiendomsmegling driv meklarkjedene Terra og Aktiv. STORDRIFTSFORDELAR I TERRA ALLIANSEN Terra-Gruppen sitt dotterselskap Terra-Alliansen bidreg til at Aurland Sparebank og dei andre bankane oppnår gode vilkår for effektiv drift og strategiske og økonomiske gevinstar. Gjennom Terra Alliansen får banken vår levert fellestenester innan IT, betalingsformidling og kompetanseutvikling gjennom Terra-Skulen. Terra-Gruppen er største aksjonær i SDC som leverer bankane sine IT-system og Terra Alliansen utøver eit tett samarbeid med SDC (Skandinavisk Date Center AS) innan drift og utvikling. Med et profesjonalisert prosjekt og utviklingsmiljø leverer Terra Alliansen også nye digitale løysingar som kundeløysingar på nett og mobil og integrerte løysingar som effektiviserer kunde og sakshandsamarsystema i bankane. Utover desse fellestenestene leverer Terra-Gruppen tenester innan økonomi- og regnskapsservice, merkevarebygging og kommunikasjon. I tillegg arbeider Terra-Gruppen med å fremma bankane sine næringspolitiske interesser gjennom dialog med relevante myndigheter. Aurland Sparebank har i 2011 inngått samarbeid med Terra Økonomiservice, som no fører rekneskapen for banken. FORVALTNINGSKAPITAL Forvaltningskapitalen til banken var ved årsskifte 810,6 mill kroner. Dette er ein auke i høve til fjoråret på 45,8 mill. kroner ( 6,0 % ) INNSKOTSUTVIKLING Ved årsskifte utgjorde innskot frå kundar 636,2 mill. kroner. Dette er ein auke på 9,8 mill kroner eller 1.6 % samanlikna med føregåande år. UTLÅNSUTVIKLING Utlåna har siste året auka med 77 mill. kroner og utgjorde ved årsskiftet 715 mill. kroner. Dette er ein auke på 13,0 % i forhold til I tillegg har banken formidla samla utlån til TBK på kr.10, 6 mill. Utlån til personkundar utgjer 80,1 % (572,4 mill. kroner) av den totale utlånsmassen, næringslivet utgjer 19,9 % (142,6 mill. kroner). Tilsvarande tal for 2010 var 80,9 % til personkundar og 19,1 % til næringslivet. TAP PÅ UTLÅN OG GARANTIAR Aurland Sparebank har i 2011 tapsført 0,881 mill. kroner på utlån og garantiar. Banken har ikkje hatt tap på garantiar. Etter styret si vurdering må avsetjingane til tap vurderast som tilstrekkelege i forhold til dei tap som kan påreknast. Med den soliditeten Aurland Sparebank har, er banken godt rusta med tanke på framtida. RESULTATREKNESKAP Året 2011 var samla sett eit svært godt år for Aurland Sparebank. Resultat før skattekostnad er på kr ,-. Etter skattekostnad, som er rekna til kr ,- er overskotet kr ,-. Styret gjer framlegg om at overskotet vert disponert slik: Overført til sparebankfondet kr ,- Overført gåvefondet kr ,- Banken sin rentenetto er 18,1 mill. kroner, mot 17,3 mill. kroner i Netto andre driftsinntekter utgjer 6.5 mill. kroner, mot 5,9 mill. kroner i Totale driftskostnader er på 16,3 mill. kroner. Dette er ein auke på 2,8 mill. kroner i høve til Auken skuldast både overlapping av tilsette ved rekruttering/tidlegpensjon, samt investeringar i ny teknologi, kursing i samband med nye autorisasjonskrav, og ny logo. Årsrekneskapen er lagt fram under føresetnad av framleis drift. Styret kjenner ikkje til at det er vesentleg tvil knytt til årsrekneskapen, og dei kjenner ikkje til ekstraordinære tilhøve som har innverknad på banken sitt rekneskap. Det er ikkje skjedd tilhøve etter rekneskapsåret slutt som har innverknad for vurdering av rekneskapen. SOLIDITET/EIGENKAPITAL Eigenkapitalen viser at banken er svært solid. Eigenkapitalen i Aurland Sparebank utgjer ved årsskiftet 106,2 mill. kroner. Dette er 13,1 % av forvaltningskapitalen. Banken har ein kapitaldekning på 22,3% ved utgangen av året, medan minstekravet frå styresmaktene er 8 %. Kapitaldekningskravet vert utrekna etter ei gradering i bestemte risikogrupper av banken sine aktiva målt mot ansvarleg kapital.

8 BANKEN SI RISIKOSTYRING OG INTERNKONTROLL Banken har risikostyring iht. BASEL II jfr Finansieringsvirksomhetsloven m/ forskrift. Det fylgjer av desse reglane at banken skal ha ein eigen prosess for å vurdera banken sitt kapitalbehov. Denne prosessen vert kalt ICAAP (Internal Capital Adequacy Assesment Process). Vurderinga av banken sitt kapitalbehov skal vera framtidsretta, noko som gjer at kapitalbehovet skal vurderast i fht banken sin noværande og framtidige risikoprofil. Det er difor eit overordna prinsipp at banken i tillegg til å berekna behovet ut i frå gjeldande eksponering, også vurderer kapitalbehovet i ljos av planlagt vekst og strategiske endringar. Banken si drift er bunden av ei rekke tilhøve. Av særlig innverknad er renterisiko og kredittrisiko. Andre store risiki er likviditetsrisiko og kursrisiko på verdipapir. Bankverksemda medfører og ein operasjonell risiko. Styret har fastsett råmer for risiko innan kredittgjeving og handel med verdipapir. Det er utvikla eit eige internkontrollsystem for den totale bankverksemda. I samsvar med den nye kapitalforskrifta Basel II og ICAAP har styret evaluert risikoprofilen og kapitalbehovet til banken. Etter dei nye reglane vert eigenkapitalkravet noko høgare enn tidlegare. Soliditeten til Aurland Sparebank gjer at banken ikkje har problem med å oppfylla det nye kapitalkravet. Kravet til eigenkapital går i korte trekk ut på at banken skal ha ein forsvarleg grad av kapital sett i høve til den risikoen banken er eksponert for. KREDITTRISIKO Kredittrisiko vert definert som risiko for tap knytta til at kundar eller andre motpartar ikkje kan gjera opp for seg i rett tid og ift inngått avtale, samt at motteken sikkerheit ikkje dekker uteståande krav. Kredittrisikoen er den største risikoen for banken, og er i det vesentlege knytta til banken sine utlån og garantiar, ettersom obligasjonsbeholdninga stort sett er obligasjonar med relativt liten kredittrisiko. Det er på utlån og kredittar til næringslivet at banken har den største kredittrisikoen. Lån til næringslivet vert difor i hovudsak berre ytt innan primærområde til banken. Tap på utlån knyter seg til kundane si evne til å betala lånegjelda si, og til endringar i panteverdiar som vert påverka av rentenivå, eigedomsprisar og sysselsetting. Desse tilhøva vert det teke omsyn til i kreditthandsaminga. Styring av kredittrisikoen skjer gjennom fullmaktsystem, risikoklassifisering og fastsette retningslinjer frå styret. I 2011 auka utlån med 13,48 %. Den største utlånsveksten var til privat sektor (lønstakarar), der tapa er minimale. Alle lånesaker vert framlagde for styret. Styret får kvartalsvis framlagt rapport over misleghald og overtrekk. Fordelinga mellom personmarknaden og næringsmarknaden er 80,1 % og 19,9%. Det er styret si meining at så lenge vedtekne retningslinjer og fullmakter vert haldne, er kredittrisikoen låg. Det vil likevel alltid vera ein risiko ved å låna ut pengar, og styret er innforstått med at vi som lokalsamfunnet sin bank må vera villig til å ta ein viss risiko, men sjølvsagt innafor forsvarlege grenser. Alle lån til næringslivet er risikoklassifisert, nye lån vert fortløpande risikoklassifiserte i saksgangen. Utlån til privatkundar vert vurdert i høve inntekt og betjeningsevne, saman med pantesikkerheit i eigedomen. Styret vurderer kredittrisikoen som liten for lån til personkundar og noko større, men godt innafor det akseptable, for utlån til næringslivet. Det er ikkje noko som tilseier at tap på utlån og garantiar vil endra seg vesentleg i høve til tidlegare år. KURS- OG RENTERISIKO Renterisikoen er risikoen for tap på grunn av renteutviklinga i marknaden. Renterisiko kan oppstå i samband med banken si utlåns- og innskotsverksemd og i tilknyting til aktivitetar i den norske penge- og kapitalmarknaden. Renterisikoen er eit resultat av at rentebindingstida for banken si aktiva- og passivaside ikkje er samanfallande. Banken hadde ved årsskiftet 5 lån med fastrente, saldo på desse låna utgjorde 5,5 mill. kroner. På innskot har vi ingen fastrenteinnskot. Renteendringar i marknaden vil difor i liten grad påverka banken sitt driftsresultat i og med at innskots- og utlånsrenter kan regulerast i tråd med rentenivå i marknaden. Etter styret si vurdering er banken såleis lite eksponert for renterisiko på desse balansepostane. Om marknaden og etterspurnad etter fastrentelån endrar seg i 2012, vil banken kunne tilby dette gjennom våre samarbeidspartnarar Terra Boligkreditt as eller Eiendomskreditt as. Banken har og kursrisiko knytt til aksjar, grunnfondsbevis og obligasjonar. Papira har god spreiing og volumet er delt på fleire sektorar. Den største einskiltsektoren er bankar og finansinstitusjonar. Banken driv ikkje aktiv med kjøp og sal av verdipapir. Styret får kvartalsvis rapportar som viser behaldningar. VALUTARISIKO Valutarisiko er risikoen for tap når valutakursane endrar seg. Aurland Sparebank har ikkje lån i valuta. All valutaomsetning vert gjort som kommisjonær for valutabank. Banken har stilt garanti for eit valutalån til ein av våre kundar med 1,5 mill. kroner. LIKVIDITETSRISIKO Likviditetsrisiko er risiko for manglande likviditet til å kunna innfri sine forpliktingar ved forfall, og denne vert vurdert som låg. Banken sin utlånsportefølje har etter måten lang løpetid, medan ein stor del av innskota frå kundar kan takast ut utan oppseiing. Dette inneber ein likviditetsrisiko. Sidan innskota frå kundar er fordelt på svært mange uavhengige innskytarar, er risikoen liten for at ein stor del av innskota skal verta teke ut på same tid. Banken reknar difor ordinære kundeinnskot som ein del av den langsiktige finansieringa. Ved årsskifte utgjorde innskot frå kundar 89,0 % av brutto utlån, mot 99,0 % ved siste årsskifte. Banken utfører også ein ny likviditetsrapport (LCR) tilpassa krav frå Finanstilsynet. Beholdninga av verdipapir er i det vesentlige vurdert som lett å omsetja. Banken har langsiktige lån i marknaden på 57 mill. kroner. Risikoen for plutselege svingingar i likviditeten er i tillegg sikra gjennom trekkrettar i DNB. OPERASJONELLRISIKO Med operasjonell risiko forstår vi risiko for at tilsette, rutinar og dataløysingar ikkje fungerar slik dei skal, og dette kan medføra risiko for tap. Årsak til at slike forhold oppstår, kan vera svikt i teknisk infrastruktur via hendelige uhell til svikaktig eller kriminell åtferd. Banken er svært avhengig av moderne teknologi, særlig IT-løysingar. I samarbeid med eksterne leverandørar er det lagt ned eit omfattande arbeid for å sikra stabilitet og tryggleik i desse løysingane for å

9 hindra uvedkommande i å få tilgang til banken sine data. Feil kan oppstå på grunn av manglande kontroll, kompetansesvikt og menneskelege feil. For å ivareta desse viktige områda er det etablert eit system for internkontroll. Banken sitt internkontrollsystem byggjer på Finanstilsynet si forskrift om internkontroll. PERSONALE ARBEIDSMILJØ Aurland Sparebank har hovudkontor i Aurland og filial i Flåm. Filialen i Flåm er open kvar dag i perioden april til oktober, om vinteren er filialen open to dagar i veka. Ved utgangen av året hadde banken 13 fast tilsette (inkl. banksjef). Til saman vart det utført 14 årsverk medrekna ferievikar. I tillegg kjem reinhaldar på deltid. Arbeidsmiljøet i banken vert rekna som tilfredstillande. Styret ynskjer at arbeidsplassane, arbeidslokala, maskinanlegga og miljøet skal vera så tenlege og trivlege som mogleg for både tilsette og kundane. Sjukefråværet i banken er lågt. Verksemda til banken forureinar ikkje det ytre miljø. Av banken sine 13 fast tilsette er 6 menn og 7 kvinner. Etter styret si vurdering er likestillinga i organisasjon tilfredstillande. Det er av den grunn ikkje sett i verk eller planlagt spesielle tiltak for å betra likestillinga. Etter gjeldande pensjonsordning har tilsette rett til pensjon ved fylte 67 år. Gjennom tariffavtalen var banken med i ordninga avtalefesta førtidspensjon (AFP). Denne vert nå vidareførd i dei nye reglane for fleksibel pensjon i privat sektor. Dette vil nok medføra ein del utskifting av tilsette i tida framover. Banken har teke høgde for dette, og har i 2011 tilsett 2 nye medarbeidarar. I løpet av 2011 har banken omorganisert, med klårare roller og ansvarsdeling. I tillegg er det satt i gang eit stort kompetanseløft med fokus på autorisasjonseksamen for tilsette. Både styret og dei tilsette har vore involverte i banken sin strategiske prosess gjennom heile Banken er godt rusta til å møte dei krav kundane vil stille til service og rådgjeving, og ynskjar å leva opp til sin visjon: «Banken til beste for bygda!». FORDELING MELLOM KVINNER OG MENN I FORSTANDARSKAPET OG STYRET I PROSENT Funksjon kvinner menn Forstandarskap Styret Etter styret si meinig er likestillinga tilfredsstillande. UTDANNING OG KOMPETANSE Banken har som mål å vera ein attraktiv og god arbeidsplass med medarbeidarar som er kundeorienterte, byggjer gode relasjonar til kundane og har god fagkompetanse. Aurland Sparebank har difor lagt til rette for tilleggsutdanning gjennom nettbasert utdanning via Terra Skulen. Dette for å få oppdatert bankfagleg kompetanse til dei tilsette, slik at me kan yta kundane våre best mogleg rådgjeving og service. For tida er det fleire tilsette som er i gang med å ta utdanning som kunderådgjevarar. Elles er det fleire av dei tilsette som har gjennomført eksterne spesialkurs på ulike arbeidsområde, og dei tilsette viser stor interesse for faglege kurs og oppdateringar. Eit av måla til banken er å vera ein attraktiv og god arbeidsplass, som kan dyktiggjera sine tilsette til å stetta dei krav kundar og styringsmakta stiller. Vedlikehald og utvikling av eigen kompetanse er difor ein særs viktig og kontinuerlig prosess. Banken har auka antal tilsette i 2011, medan 2 medarbeidarar har gått av med tidlegpensjon. I løpet av året har 2 medarbeidarar blitt autoriserte innan forsikring. Innan vonar vi at 2 tilsette har fullført sin autorisasjon som finansielle rådgjevarar. UTSIKTENE FRAMOVER Årsrekneskapen er sett opp under føresetnad av at banken skal halda fram drifta. Til grunn for denne vurderinga ligg god og sunn bankdrift, den finansielle stillinga, og dessutan vår vurdering av framtidsutsiktene. Etter styret si meining gjev årsrekneskapen og årsmeldinga ei rettvis oversikt over banken sine eignelutar og gjeld, finansielle stilling og resultat. TAKK TIL KUNDAR, TILLITSVALDE OG TILSETTE Styret vil til slutt retta ei takk til våre kundar, både nye og gamle busette i nærområdet og i andre deler av landet, for den tilliten og oppslutninga som vert synt banken. Dette forpliktar oss alle til å yta god service og dekka kundane sine behov for banktenester. Banken vil også takka sine tillitsvalde i forstandarskapet, kontrollkomiteen og andre utval, og ikkje minst dei tilsette i banken for god innsats og godt samarbeid med von om framleis vekst for banken og bygda. Styret vil framleis gjera sitt beste for at Aurland Sparebank vert ein endå betre bank for kundane og bygda. Aurland, 14. februar 2012 I styret for Aurland Sparebank Helge Indrelid Sigrid Sønnerheim Tønnessen Siri Larsen Ramsøy Leiar Turid Veum Ådland Robert Haugen Gunnar J. Onarheim Sulen Tilsett Banksjef

10 RESULTATREKNESKAP Notar Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder Renter og lignende inntekter av sertifikater og obligasjoner Andre renteinntekter og lignende inntekter - - Sum renteinntekter og lignende inntekter Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder Andre rentekostnader og lignende kostnader Sum rentekostnader og lignende kostnader Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Inntekter av aksjer, andeler og verdipapirer med variabel avkastning Sum utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning Garantiprovisjoner Andre gebyr- og provisjonsinntekter Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Garantiprovisjon - - Andre gebyr og provisjonskostnader Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Netto verdiendring og gevinst/tap på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende vp -4 7 Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning Netto verdiendring og gev/tap på valuta og finansielle drivater Sum netto verdiendring og gev/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler Driftsinntekter faste eiendommer Andre driftsinntekter Sum andre driftsinntekter Lønn Pensjoner Sosiale kostnader Administrasjonskostnader Sum lønn og generelle administrasjonskostnader 7, Ordinære avskrivninger Nedskrivninger - - Sum avskr. m.v. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Driftskostnader faste eiendommer Andre driftskostnader Sum andre driftskostnader Tap på utlån Tap på garantier m.v. - - Sum tap på utlån, garantier m.v Nedskriving/reversering av nedskrivning Gevinst/tap Sum nedskr./reversering av nedskrivning og gev./tap på verdip. som er anl.m Resultat av ordinær drift før skatt Skatt på ordinært resultat Resultat for regnskapsåret Overført til/fra sparebankens fond Avsetning til gaver - Overført til gavefond Sum overføringer og disponeringer

11 BALANSE EIENDELER (i tusen kroner) Notar Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist - - Sum netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner Kasse-/drifts- og brukskreditter Byggelån Nedbetalingslån Sum utlån og fordringer på kunder, før nedskrivninger 12, Individuelle nedskrivninger på utlån Nedskrivninger på grupper av utlån Sum netto utlån og fordringer på kunder Overtatte eiendeler Sertifikater og obligasjoner utstedt av det offentlige Sertifikater og obligasjoner utstedt av andre Sum sertifikater og obligasjoner Aksjer, andeler og grunnfondsbevis Andeler i ansvarlige selskaper, kommandittselskaper m v - - Sum aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Eierinteresser i andre konsernselskaper Sum eierinteresser i konsernselskaper 18, Maskiner, inventar og transportmidler Bygninger og andre faste eiendommer Sum varige driftsmidler Andre eiendeler Sum andre eiendeler Opptjente ikke mottatte inntekter Overfinansiering av pensjonsforpliktelser Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader - 5 Sum forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter SUM EIENDELER GJELD OG EGENKAPITAL (i tusen kroner) Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Sum gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid Sum innskudd fra og gjeld til kunder 20, Annen gjeld Sum annen gjeld Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter Pensjonsforpliktelser Utsatt skatt Individuelle avsetninger på garantiansvar Andre avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser Sum avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser SUM GJELD Sparebankens fond Gavefond Sum opptjent egenkapital SUM EGENKAPITAL SUM GJELD OG EGENKAPITAL Poster utenom balansen Garantiansvar

12 NOTER NOTE 1 GENERELT Bankens årsregnskap for 2011 er utarbeidet i samsvar med regnskapsloven av 1998, forskrift om årsregnskap for banker samt god regnskapsskikk. Under enkelte noter er det inntatt ytterligere forklaring og henvisning til poster i resultatregnskap og balanse. Alle beløp i resultatregnskap, balanse og noter er i hele tusen kroner dersom ikke annet er oppgitt. NOTE 2 AVGIFT OG GARANTI TIL BANKENES SIKRINGSFOND Lov om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon mv. av finansinstitusjoner pålegger alle banker å være medlem av Bankenes sikringsfond. Fondet plikter å dekke tap inntil kr. 2 mill. som en innskyter har på innskudd i en bank. Med innskudd menes enhver kreditsaldo i banken i henhold til konto som lyder på navn, samt forpliktelser etter innskuddsbevis til navngitt pers. Beregninger viser at størrelsen på Bankenes sikringsfond har nådd kravet fondets minimumsstørrelse ved utgangen av Det er ikke innbetalt avgift i 2011 AVGIFT TIL BANKENES SIKRINGSFOND Avgift til sikringsfondet NOTE 3 SPESIFIKASJON AV PROVISJONSINNTEKTER OG INNTEKTER FRA BANKTJENESTER PROVISJONSINNTEKTER OG INNTEKTER FRA BANKTJENESTER Garantiprovisjon Betalingsformidling Verdipapirforvaltning og -omsetning Provisjon ved salg av forsikring Andre provisjons- og gebyrinntekter Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester NOTE 4 SPESIFIKASJON AV GEBYR- OG ANDRE PROVISJONSKOSTNADER OG KOSTNADER VED BANKTJENESTER PROVISJONSKOSTNADER OG KOSTNADER VED BANKTJENESTER Transaksjonsavgifter og lignende Betalingsformidling, interbankgebyrer Andre provisjonskostnader 24 1 Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester NOTE 5 SPESIFIKASJON AV NETTO VERDIENDRING OG GEVINST/-TAP PÅ VALUTA OG VERDIPAPIRER SOM ER OMLØPSMIDLER NETTO GEVINST/-TAP PÅ VALUTA OG VERDIPAPIRER Kursgevinst ved oms. av aksjer/andeler/grunnfondsbevis Kurstap ved oms. av aksjer/andeler/grunnfondsbevis - - Kursregulering aksjer/andeler/grunnfondsbevis Netto gevinst/-tap aksjer/andeler/grunnfondsbevis Kursgevinst ved omsetning av obligasjoner - 4 Kurstap ved omsetning av obligasjoner - - Kursregulering obligasjoner -4 3 Netto gevinst/-tap obligasjoner -4 7 Kurstap-/gevinst+ fra finansielle derivater og valuta Sum netto gevinst/-tap på valuta og verdipapirer

13 NOTER NOTE 6 PENSJON Ifølge Norsk Regnskaps Standard, blir pensjonskostnadene registrert når de påløper og fordelt/periodisert systematisk over opptjeningsperioden. De aktuarmessige beregningene for regnskapsårene 2011og 2010 (grunnlag for estimerte verdier), i henhold til standarden, er utført på basis av balansesituasjonen pr Rapporteringen omfatter pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser. For de sikrede ordningene er bankens pensjonsmidler med tillegg av ikke resultatførte estimatavvik, større enn pensjonsforpliktelsene både i 2011 og Overfinansieringen balanseføres som langsiktig fordring. Pensjonsforpliktelsene knyttet til underfinansierte ordninger er balanseført som langsiktig gjeld. PENSJONSMIDLER Ved verdsettelse av pensjonsmidlene, som inkluderer ordinært pensjonspremiefond, premiereserve, andel av tilleggsavsetninger og kursreserve, benyttes estimert verdi ved regnskapsavslutningen. Denne estimerte verdi korrigeres hvert år i samsvar med oppgave fra livsforsikringsselskapet over pensjonsmidlenes flytteverdi. PENSJONSFORPLIKTELSER Ved måling av nåverdien av påløpte pensjonsforpliktelser benyttes estimert forpliktelse ved regnskapsavslutningen. Estimert påløpt pensjonsforpliktelse korrigeres hvert år i samsvar med aktuarberegnet oppgave fra livsforsikringsselskapet. Forutsetningene er endret fra foregående år når det gjelder avkastning, diskonteringstrente, årlig lønnsvekst, regulering av pensjoner under utbetaling og forventet G-regulering. Endringene er i samsvar med anbefalinger fra NRS. OVERGANG TIL NY AFP-ORDNING I PRIVAT SEKTOR AFP- tilskuddsloven ble vedtatt , men har ikke virkning for personer som går av med AFP før i Gammel AFP- ordning ble lukket per , og lukkingen av denne er behandlet regnskapsmessig som avkorting. Den nye AFP- ordningen er en ytelsesbasert flerforetaksordning som den gamle AFP- ordningen i LO/NHO-området. Den nye AFP- ordningen anses regnskapsmessig som en ny ordning, ikke som en endring av den eksisterende ordningen Avkortningen for den gamle ordningen ble resultatført i Gjenværende regnskapsført forpliktelse etter 2010 er knyttet til betjening av AFP- pensjonister gått av før 2011 (25% egenandel samt premie for årene ) Som erstatning for den gamle AFP-ordningen er det etablert en ny AFP-ordning. Den nye AFP-ordningen er, i motsetning til den gamle, ikke en førtidspensjonsordning, men en ordning som gir et livslangt tillegg på den ordinære pensjonen. De ansatte kan velge å ta ut den nye AFP-ordningen fra og med fylte 62 år, også ved siden av å stå i jobb, og den gir ytterligere opptjening ved arbeid fram til 67 år. Den nye AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetakspensjonsordning, og finansieres gjennom premier som fastsettes som en prosent av lønn. Foreløpig foreligger ingen pålitelig måling og allokering av forpliktelse og midler i ordningen. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning hvor premiebetalinger kostnadsføres løpende og ingen avsetninger foretas i regnskapet. Det er ikke fondsoppbygging i ordningen, og det forventes at premienivået vil øke for de kommende årene. ØKONOMISKE FORUTSETNINGER Diskonteringsrente 3,80 % 5,40 % Forventet avkastning på midlene 4,60 % 5,60 % Lønnsvekst 4,00 % 4,25 % Årlig forventet G-regulering 3,75 % 4,00 % Årlig forventet regulering av pensjoner under utbetaling 0,50 % 1,30 % PENSJONSMIDLER OG PENSJONSPLIKTER KOLLEKTIV PENSJONSFORSIKRING: Endring Nåverdien av påkomne pensjonsplikter (13 975) (12 094) (1 881) Virkelig verdi av pensjonsmidler Netto pensjonsmidler (102) Arbeidsgiveravgift (11) Ikke resultatført effekt av estimeringsendringer Netto pensjonsforpliktelse AVTALEFESTET FØRTIDSPENSJON: Nåverdien av påkomne pensjonsplikter (484) (1 224) 740 Arbeidsgiveravgift (51) (130) 79 Ikke resultatført effekt av estimeringsendringer (334) (566) 232 Påkomne pensjonsplikter (869) (1 920) ÅRETS PENSJONSKOSTNAD: 2010 Kostnadsført til kollektiv pensjonsordning (650) Kostnadsført til AFP-ordning 626 Kostnadsført til ny AFP-ordningen Pensjonsordningen behandles i henhold til Norsk Regnskaps Standard for pensjonskostnader og er gjenstand for aktuarberegning av pensjonsmidler og nåverdi av pensjonsforpliktelse. I henhold til denne standarden skal pensjonsordningen behandles som en ytelsesplan

14 NOTER NOTE 7 SPESIFIKASJON AV LØNN OG GENERELLE ADMINISTRASJONSKOSTNADER LØNN OG GENERELLE ADMINISTRASJONSKOSTNADER Lønn til ansatte Honorar til styre og tillitsmenn Pensjoner Arbeidsgiveravgift Kurs, velferd, øvrige personalutgifter Kontorrekvisita, blanketter, trykksaker Telefon, porto, frakt Reklame, annonser, markedsføring Diett, reiser, øvrige utgifter EDB-kostnader Sum lønn og generelle administrasjonskostnader Antall ansatte pr Antall årsverk pr Gjennomsnittlig antall årsverk i året NOTE 8 YTELSER OG LÅN TIL LEDENDE PERSONER M.V. (BELØP I HELE KRONER) Lønn og honorarer Annen godtgjørelse Betalt pensjonspremie Samlede ytelser Lån Representantskap Kontrollkomité Styret LEDERGRUPPE Banksjef Sum Sum ledergruppe Lån til ansatte er gitt etter særskilte regler vedtatt av styret, og ytes til normrente. Beregnet rentesubsidiering, er differansen mellom lånerente og myndighetenes normrente. Differansen er kr 0,- for 2011, og er derfor ikkje grunnlag for fordelsbeskatning av ansatte. Beløpet er ikke ført som kostnad, men reduserer bankens renteinntekter tilsvarende. Lån til Banksjef følger generelle vilkår for øvrige ansatte. Lånene er gitt innenfor 60% av verdi. Lån, garantier og sikkerhetsstillelser til tillitsvalgte er gitt etter samme vilkår som for bankens øvrige kunder, og er sikret i henhold til bestemmelsene for slike lån og garantier.

15 NOTER NOTE 9 VARIGE DRIFTSMIDLER OG IMMATERIELLE EIENDELER Bygning og andre faste eiend. Maskiner / Inventar Bolig, hytte, tomt Kunst Sum Kostpris Tilgang Avgang Kostpris Akkumulerte avskrivinger Tilbakeførte avskrivninger på - solgte driftsmidler Ordinære avskrivinger Akkumulerte avskrivinger Bokført verdi NOTE 10 SPESIFIKASJON AV ANDRE DRIFTSKOSTNADER ANDRE DRIFTSKOSTNADER Driftskostnader faste eiendommer Fremmede tjenester Leie av lokaler Maskiner, inventar og transportmidler Kostnader Terra-Gruppen AS Kostnader alarm og verditransport Øvrige kostnader Sum andre driftskostnader SPESIFIKASJON AV REVISJONSHONORAR: Lovpålagt revisjon Andre tjenester utenfor revisjon 8 7 Sum revisjonshonorar inkl. mva NOTE 11 SKATTEKOSTNAD SKATTEKOSTNADEN BESTÅR AV: Betalbar skatt: 28 % av skattemessig resultat.for mye eller for lite avsatt betalbar skatt ved fjorårets ligning. Utsatt skatt/utsatt skattefordel: Knyttes til periodisering av skatt på inntekts- og kostnadsposter hvor den regnskapsmessige periodiseringen avviker fra den skattemessige. ANDRE SKATTEBEGREP: Resultatforskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige resultat deles i: Permanente forskjeller: Ikke fradragsberettigede kostnader, skattefrie inntekter. Midlertidige forskjeller: Forskjeller mellom regnskap og skattemessige periodiseringer som skal reverseres i senere perioder fordi det er det samme beløp som samlet skal komme til fradrag eller som skal inntektsføres over tid.

16 NOTER BEREGNING AV SKATTEKOSTNAD Resultat før skattekostnad Ikke fradragsberretiget 12 0 Gevinst/tap aksjer Skattepliktig inntekt 14 Utbytte Skattepliktig inntekt 54 Skattemessig mindreavskr Nedskrivning obligasjoner Pensjonsforpliktelser Skattegrunnlag % inntektsskatt For mye avsatt skatt i fjor ,3% formueskatt Betalbar skatt Endring utsatt skatt Sum kostnadsført skatt i resultatregnskapet Skattemessig meravskriving Pensjonsforpliktelser Urealisert kursgevinst - - Urealisert kurstap Grunnlag utsatt skatt+/utsatt skattefordel % utsatt skatt NOTE 12 TAP PÅ UTLÅN, GARANTIER MV RISIKOKLASSIFISERING KLASSIFISERING Kredittkvaliteten håndteres ved at banken benytter sine interne retningslinjer for kredittratinger. Tabellen nedenfor viser den akkumulerte (økonomi og sikkerhet) kredittkvaliteten for utlånsrelaterte eiendeler PERSONMARKEDET Brutto utlån Ubenyttede trekkrettigheter Garantier Individuelle nedskrivninger Risikoklasser A Lav risiko B C Normal risiko D E Høy risiko Ikke klassifisert Totalt BEDRIFTSMARKEDET Brutto utlån Ubenyttede trekkrettigheter Garantier Individuelle nedskrivninger Risikoklasser A Lav risiko B C Normal risiko D E Høy risiko Ikke klassifisert Totalt RISIKOKLASSIFISERING Ved utgangen av 2011 er 97,7 % av lån 98,3 % av garantier risikoklassifisert. Banken har valgt å vektlegge risiko ved prising av utlånsengasjementer, noe som også fremgår av prisliste. Det er derfor en klar sammenheng mellom risikoklasse og pris på lån: Lån med lav risiko har også tilsvarende lav rente. Andel av brutto lån med lav risiko utgjør en høgare andel av brutto utlån ved utgangen av 2011 enn ved utgangen av ,3 % av lånene er i risikoklasse lav risiko mot 76,6 % forrige år. Vi har i liten grad overført lån til Terra Boligkreditt. 81,8 % av avgitte garantier ved årsskiftet er klassifisert med lav risiko og 96,0 % av avgitte garantier er klassifisert med lav eller moderat risiko. Ved forrige årsskifte var tallene henholdsvis 12,4 % og 78,0 %. Dette skuldast i all vesentligheit en endring i klassifiseringa.

17 NOTER GENERELLE VURDERINGER Bankens generelle anslag for forventet tapsnivå er basert på risikoklassifisering, bokført tap de siste årene, låneporteføljens sektorfordeling, forventninger om utviklingen for norsk økonomi, påvirkning fra utlandet samt lokale markedsforhold. PERSONMARKED Tapsnivået i personmarkedet har vært lavt i mange år. Et lavt og fortsatt synkende rentenivå vil gi positiv stimulans til husholdningenes økonomi, noe som betyr økt betalingsevne. BEDRIFTSMARKED Det er gjort nye tapsberegninger av næringsporteføljen med hensyn til fremtidige tap. Beregninger viser at risiko utsatte næringslån utgjør 14,5 %. Dette er en liten nedgang fra tidligere. Fremtidige tap er forventet å komme fra engasjementer i risikoklassene E, D og C. For risikoklasse lav risiko (A, B), forventes fremtidige tap vil være minimale. Som en del av bankens oppfølging av kredittrisiko, måles også store engasjement. Banken hadde 2 store utlånsengasjement ved utgangen av 2011(Konsern) (større enn 10 % av ansvarlig kapital), og det største utlånsengasjementet var på 19,8%av ansvarlig kapital. Engasjementet er innenfor reiselivsbransjen Lovmessig grense for store engasjment er 25 % av ansvarlig kapital. Bankens rutiner tilsier at store engasjement skal følges opp månedlig. TAP PÅ UTLÅN OG GARANTIER INDIVIDUELLE NEDSKRIVNINGER PÅ UTLÅN Individuelle nedskrivninger Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere er foretatt individuell nedskrivning Økte individuelle nedskrivninger i perioden Nye individuelle nedskrivninger i perioden - Tilbakeføring av individuelle nedskrivninger i perioden - Individuelle nedskrivninger INDIVIDUELLE NEDSKRIVN. GARANTIER Individuelle nedskrivninger Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere er foretatt individuelle nedskrivninger - - Økte individuelle nedskrivn. i perioden - - Nye individuelle nedskrivn. i perioden - - Tilbakeføring av individuelle nedskrivn. i perioden - - Individuelle nedskrivninger, garantier NEDSKRIVNINGER PÅ GRUPPER AV UTLÅN Nedskrivninger på grupper av utlån Periodens nedskrivninger på grupper av utlån 200 Nedskrivninger på grupper av utlån TAPSKOSTNADER UTLÅN/GARANTIER Periodens endring i individuelle nedskrivninger på utlån Periodens endring i individuelle nedskrivninger på garantier - Periodens endring i gruppeavsetninger Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere er foretatt individuelle nedskrivninger 61 - Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere ikke er foretatt individuelle nedskrivninger 600 Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap -36 Periodens tapskostnader

18 NOTER MISLIGHOLDTE LÅN Misligholdte lån i alt Individuelle nedskrivninger Netto misligholdte lån i alt ØVRIGE TAPSUTSATTE LÅN Øvrige tapsutsatte lån i alt Individuelle nedskrivninger Netto øvrige tapsutsatte lån i alt MISLIGHOLDTE LÅN FORDELT PÅ NÆRING Personmarked Jordbruk, skogbruk, fiske Industriproduksjon Bygg og anlegg Varehandel, hotell/restaurant 462 Transport, lagring Finans, eiendom, forretningsmessige tjenester 238 Sosial og privat tjenesteyting Misligholdte lån næring ialt ØVRIGE TAPSUTSATTE LÅN FORDELT PÅ NÆRING Personmarker Jordbruk, skogbruk, fiske Industriproduksjon Bygg og anlegg Varehandel, hotell/restaurant Transport, lagring Finans, eiendom, forretningsmessige tjenester Sosial og privat tjenesteyting Diverse Øvrige tapsutsatte lån næring i alt INDIVIDUELLE NEDSKRIVNINGER PÅ UTLÅN FORDELT PÅ PERSON / NÆRING Personmarkedet Næringssektor fordelt: Jordbruk, skogbruk, fiske 311 Industriproduksjon Bygg og anlegg Varehandel, hotell/restaurant 485 Transport, lagring Finans, eiendom, forretningsmessige tjenester Sosial og privat tjenesteyting 485 Diverse Individuelle nedskrivninger på utlån i alt

19 NOTER MAKS KREDITTEKSPONERING Brutto utlån til kunder Ubenyttede kreditter Garantier Maks kreditteksponering Potensiell eksponering på utlån Offentlig forvaltning Lønnstakere o.l Utlandet Næringssektor fordelt: - - Jordbruk, skogbruk, fiske Industriproduksjon Bygg og anlegg Varehandel, hotell/restaurant Transport, lagring Finans, eiendom, tjenester Sosial og privat tjenesteyting Sum Maks kreditteksponering består av utlån til kunder, ubenyttede trekkrettigheter samt garantier. For garantier henvises til note 14. Banken benytter sikkerheter for å redusere risiko avhengig av marked og type transaksjoner. Sikkerheter kan for eksempel være fysiske sikkerheter eller garantier. Fysisk sikkerhet skal som hovedregel være forsikret, og kan for eksempel være bygninger, boliger eller varelager. Ved vurdering av sikkerhetens verdi legges til grunn en forutsetning om fortsatt drift. Unntak fra dette gjelder i situasjoner hvor det er foretatt nedskrivninger. NEDSKRIVNING FOR TAP PÅ UTLÅN OG FORDRINGER PÅ KREDITTINSTITUSJONER Banken har ingen nedskrivninger for tap på utlån og fordringer på kredittinstitusjoner verken i 2010 eller i 2011 ALDERSFORDELING PÅ FORFALTE, MEN IKKE NEDSKREVNE UTLÅN dg dg dg dg over 360 dg Sum forfalte utlån Personmarked Bedriftsmarked Sum ALDERSFORDELING PÅ FORFALTE, MEN IKKE NEDSKREVNE UTLÅN dg dg dg dg over 360 dg Sum forfalte utlån Personmarked Bedriftsmarked Sum METODER FOR Å FASTSETTE VIRKELIG VERDI PÅ UTLÅN Utlån er vurdert til amortisert kost. Bankens utlån kan hovedsaklig ikke omsettes i et aktivt marked. Bankens risikopåslag på utlånene endres kun ved større endringer i markedsforholdene. Slike utlån anses i hovedsak å ha flytende rentebetingelser. Bankens kreditt-påslag for disse utlån er ikke endret ved årets slutt. Samme margin ville bli lagt til grunn for nye utlån på balansedagen. Balanseført verdi av lån med flytende rentebetingelser ansees derfor som beste estimat på virkelig verdi. Beregning av virkelig verdi for utlån med fast rente, er foretatt for sammenligningsformål gjennom bruk av verdsettelsesteknikker der forventede fremtidige kontantstrømmer neddiskonteres til nåverdier. Forskjellen mellom bokført verdi og beregnet virkelig verdi er vurdert som uvesentlig, og utlån med fast rente er derfor balanseført til amortisert kost. UTLÅN VIRKELIG VERDI Bokført verdi Virkelig verdi Utlån til kunder med flytende rente Utlån til kunder med fast rente - - Sum

20 NOTER NOTE 13 FORDELING AV UTLÅN OG FORDRINGER PÅ KUNDER PÅ GEOGRAFISKE OMRÅDER UTLÅN Beløp % Beløp % Aurland , ,3 Sogn og Fjordane , ,7 Hordaland , ,2 Oslo , ,3 Akershus , ,1 Andre fylke , ,3 Brutto utlån , ,0 NOTE 14 GARANTIANSVAR GARANTIANSVAR Betalingsgarantier Kontraktsgarantier Lånegarantier Skattegarantier - - Samlet garantiansvar overfor kunder Garanti overfor Terra Boligkreditt Sum garantiansvar Garanti til Bankenes Sikringsfond Banken stiller garanti for lån som våre kunder har i Terra Boligkreditt (TBK). TBK har som kriteriet at lånet er innenfor 60 % av panteobjektet. Bankens kunder har pr lån for 10,6 mill. kroner hos TBK. Garantibeløpet overfor TBK er tredelt: Tapsgaranti: Den delen av lånet som overstiger 50 % av sikkerhetsstillelsen. For lån som overstiger 50 % av sikkerhetsstillelsen skal garantien være på minimum kr pr lån. Garantien gjelder i 6 år fra dato for rettsvern Saksgaranti: Gjelder for hele lånebeløpet fra banken anmoder om utbetaling til pantesikkerheter har oppnådd rettsvern En samlet garanti på 1 % av pålydende av lån i TBK som er gitt Terrabankenes kunder. TBK har ytterligere rett til å motregne eventuelle tap i bankens provisjon for kundebehandling i en periode på inntil 3 år. GARANTIER TIL TERRA BOLIGKREDITT AS Total andel av garantiramme Saksgaranti Tapsgaranti - - Sum garantiansvar Terra Boligkreditt Alle lån i TBK ligger innenfor 60 % av forsvarlig verdigrunnlag, altså i godt sikrede boliglån. Restrisiko knyttet til lån formidlet til TBK er etter bankens vurdering begrenset. Banken har ikke overtatt noen misligholdte lån fra Terra BoligKreditt i 2010 eller frem til avleggelse av årsregnskapet for Bankens utlån gjennom TBK gjelder i all vesentlighet nye lån eller refinansiering, og disse har i all vesentlighet ikke vært bokført på bankens balanse. Siden lån formidlet til TBK utelukkende er godt sikrede lån, forventer banken lav misligholdssannsynlighet samt at volumet på lån som tas tilbake til egen balanse ikke vil være vesentlig for bankens likviditet. Forutsatt 1 % mislighold i porteføljen, vil dette utgjøre 0,1 mill. kroner. Likviditetsrisikoen knyttet til lån formidlet til TBK er etter bankens vurdering begrenset. Banken har inngått en rammeavtale med TBK, der banken forplikter seg til å kjøpe obligasjoner med fortrinnsrett (OMF-er) utstedt av TBK, for 7,5 millioner kroner. Rammeavtalen er tenkt benyttet utelukkende hvis TBK ikke kan oppnå innlån på annen måte. Rammeavtalen løper til den bli sagt opp, og oppsigelsestiden er 12 måneder og løper fra utgangen av året hvor avtalen sies opp GARANTIER FORDELT GEOGRAFISK Beløp % Beløp % Aurland , ,0 Oslo 0 0, ,1 Bergen , ,2 Øvrig i landet 117 2, ,7 Sum garantier , ,0

Delårsrapport 1. kvartal 2015

Delårsrapport 1. kvartal 2015 Delårsrapport 1. kvartal 2015 DELÅRSRAPPORT PR. 31.12.2014 Regnskapsprinsipp (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Fra 01.01.2015 har vi endret regnskapsprinsipp til IAS19

Detaljer

Delårsrapport 2. kvartal 2015

Delårsrapport 2. kvartal 2015 Delårsrapport 2. kvartal 2015 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 Regnskapsprinsipp (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Fra 01.01.2015 har vi endret regnskapsprinsipp til IAS19

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 1,6 millioner (18,5 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes hovedsakelig

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 0,9 millioner (8,7 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 2. kvartal viser en økning på 0,5 millioner (4,6 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010 Kvartalsrapport 1. kvartal 2010 SSTTYYRREETTSS KKOOMMEENNTTAARR TTI IILL KKVVAARRTTAALLSSRREEGGNNSSKKAAPPEETT PPRR 3311...0033...22001100 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 1. kvartal 2006 RESULTAT Resultatet ved utgangen av første kvartal 2006 utgjør 84 mill. kr før skatt. Det er en forbedring i forhold til foregående

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2009

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2009 Saksnr. A2009 035 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2009 (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2016

Delårsrapport 1. kvartal 2016 Delårsrapport 1. kvartal 2016 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2016 Regnskapsprinsipp (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Fra 01.01.2015 har vi endret regnskapsprinsipp til IAS19

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 1. kvartal 2012... 3 3 Organisasjon... 4 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 31.03.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Delårsrapport 2. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 2. kvartal 2006 RESULTAT Bankens resultat ved utgangen av andre kvartal 2006 utgjør 137 mill. kr før skatt. Det er en nedgang i forhold til foregående

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2012 1

Delårsrapport 1. kvartal 2012 1 Delårsrapport 1. kvartal 2012 1 Rapport for første kvartal 2012 Resultatregnskap Resultat av ordinær drift utgjør pr 1. kvartal i år kr 6,6 mill. før skatt eller 0,73 % av gjsn. forvaltningskapital, mot

Detaljer

Delårsregnskap 1. kvartal 2010

Delårsregnskap 1. kvartal 2010 Delårsregnskap 1. kvartal 2010 Delårsrapport 1. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 31.03.2013 Konsern Konsern Konsern

BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 31.03.2013 Konsern Konsern Konsern BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 31.03.2013 Konsern Konsern Konsern 2012 1. kv 2012 1. kv 2013 (alle tall i hele tusen) Note 1. kv 2013 1. kv 2012 2012 Renteinntekter og lignende inntekter 228 57 29 Renter

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2012... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

Delårsregnskap 2. kvartal 2010

Delårsregnskap 2. kvartal 2010 Delårsregnskap 2. kvartal 2010 Delårsrapport 2. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 2. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 30.06.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

Kvartalsregnskap BB Finans ASA

Kvartalsregnskap BB Finans ASA BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 30.06.2015 Konsern Konsern Konsern 2014 1-2. kv 2014 1-2. kv 2015 (alle tall i hele tusen) Note 1-2. kv 2015 1-2. kv 2014 2014 Renteinntekter og lignende inntekter 63 15

Detaljer

Kvartalsregnskap BB Finans ASA

Kvartalsregnskap BB Finans ASA BBF BBF BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 30.06.2013 Konsern Konsern Konsern 2. kv 2013 2. kv 2012 2012 1.-2. kv 2013 1.-2. kv 2012 (alle tall i hele tusen) Note 1.-2. kv 2013 1.-2. kv 2012 2012 Renteinntekter

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2010

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2010 Saksnr. A2010 021 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2010 (Alle tall er oppgitt i mill. kroner hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006

Detaljer

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031 DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET - 1. KVARTAL 2015 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme

Detaljer

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031 DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET - 2. KVARTAL 2015 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 31.03.2015

Kvartalsrapport pr. 31.03.2015 Kvartalsrapport pr. 31.03.2015 Endring av regnskapsprinsipp Fra 1.1.2015 har banken anvendt IAS 19R, og dermed endret regnskapsprinsipp, for beregning av pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader. Banken

Detaljer

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2007. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2007. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 3. kvartal postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 30.09.07 er forvaltningskapitalen på 669

Detaljer

Kvartalsrapport 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 STYRETS KOMMENTAR TIL KVARTALSREGNSKAPET PR 30.09.2014 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 3. kvartal utgjør 36,0 mill. kr eller 1,22 % av gjennomsnittlig

Detaljer

Delårsregnskap 1. kvartal 2008

Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsrapport 1.kvartal 2008 Regnskapsprinsipp Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2007. Delårsregnskapet er ikke revidert. Resultatet. Kvinesdal

Detaljer

Kvartalsregnskap BB Finans ASA

Kvartalsregnskap BB Finans ASA BBF BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 31.12.2013 Konsern Konsern 4. kv 2013 4. kv 2012 1.-4. kv 2013 1.-4. kv 2012 (alle tall i hele tusen) Note 1.-4. kv 2013 2012 Renteinntekter og lignende inntekter 13

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 1. kvartal 2014 HOVEDTREKK FØRSTE KVARTAL Sunn bankdrift og godt resultat i kvartalet. Kostnader utgjør

Detaljer

KVARTALSRAPPORT 31. MARS 2010

KVARTALSRAPPORT 31. MARS 2010 KVARTALSRAPPORT 31. MARS 2010 RESULTATREGNSKAP PR. 31.03.2010 1.kvartal Hele 2010 2009 2009 kr.1000 % av GFK kr.1000 % av GFK kr.1000 % av GFK Renteinntekter og lignende inntekter 30.478 4,04 41.334 5,54

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.06.2015

Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Endring av regnskapsprinsipp Banken har endret regnskapsprinsipp for beregning av pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader. Tidligere har banken benyttet korridormetoden

Detaljer

Delårsrekneskap. 1.kvartal 2016. VOSS SPAREBANK vossabanken.no

Delårsrekneskap. 1.kvartal 2016. VOSS SPAREBANK vossabanken.no Delårsrekneskap 1.kvartal 2016 VOSS SPAREBANK vossabanken.no VOSS SPAREBANK MORBANK RESULTATREKNESKAP Budsjett 2016 2015 2015 (Heile tusen kroner og prosent av 31.03.16 1. kvartal 1. kvartal Heile året

Detaljer

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014 Delårsrapport 3. kvartal 2014 Regnskapsprinsipper Andre driftskostnader Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i Andre driftskostnader utgjorde 16,30 mill. kroner

Detaljer

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.6.2013 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet)

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.6.2013 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.6.2013 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Lavere driftsresultat enn samme periode i fjor Lavere rentenetto enn samme periode

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 3. kvartal 2013... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2013. Org.nr. 937900031

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2013. Org.nr. 937900031 DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2013 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET -1. KVARTAL 2013 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2011

Delårsrapport 1. kvartal 2011 Delårsrapport 1. kvartal 2011 Vemork Foto: Wikipedia RESULTAT Resultat etter skatt viser et resultat på 3,00 MNOK, mot tilsvarende 5,00 MNOK på samme tid i fjor. Resultatet er noe svakere enn budsjettert

Detaljer

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.9.2012 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet)

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.9.2012 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.9.2012 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Bedre driftsresultat enn samme periode i fjor Lik rentenetto som samme periode i

Detaljer

Kvartalsrapport 1. kvartal 2014

Kvartalsrapport 1. kvartal 2014 Kvartalsrapport 1. kvartal 2014 STYRETS KOMMENTAR TIL KVARTALSREGNSKAPET PR 31.03.2014 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal utgjør 8,4 mill. kr eller 0,89 % av gjennomsnittlig

Detaljer

REGNSKAP. Pr. 30.06.09 SETSKOG SPAREBANK

REGNSKAP. Pr. 30.06.09 SETSKOG SPAREBANK REGNSKAP Pr. 30.06.09 SETSKOG SPAREBANK KVARTALSREGNSKAP FOR SETSKOG SPAREBANK 2. KVARTAL 2009 Utviklingen hittil i 2009 Norges Bank reduserte styringsrenten i 2. kvartal. Den er nå på 1,25%. Børsene har

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2010 Resultat 1. kvartal 2010 oppnådde Trøgstad Sparebank et driftsresultat før skatt på NOK 4,32 mill. mot NOK 3,37

Detaljer

Halvårsrapport 2. kvartal 2012 1

Halvårsrapport 2. kvartal 2012 1 Halvårsrapport 2. kvartal 2012 1 Rapport for andre kvartal 2012 Resultatregnskap Resultat av ordinær drift utgjør pr 2. kvartal i år kr 16,8 mill før skatt, eller 0,92 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital,

Detaljer

Kvartalsrapport 2013 2. KVARTAL

Kvartalsrapport 2013 2. KVARTAL Kvartalsrapport 2013 2. KVARTAL 0 Generelt Det er ikke foretatt endringer i regnskapsprinsippene i forhold til de prinsipper som ble benyttet i årsregnskapet. Resultatutvikling Orkdal Sparebank har ved

Detaljer

Første kvartal 2013 * Balanse, resultat, noter og kontantstrømoppstilling

Første kvartal 2013 * Balanse, resultat, noter og kontantstrømoppstilling Første kvartal 2013 * Balanse, resultat, noter og kontantstrømoppstilling EnterCard Norge AS EnterCard Norge AS BALANSE PR. 31. MARS 2013 OG 2012 OG 31. DESEMBER 2012 NOK 1000 EIENDELER Note 1. KVT 2013

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.09.2014

Kvartalsrapport pr. 30.09.2014 Kvartalsrapport pr. 30.09.2014 Driftsresultatet Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet. Resultat av ordinær drift før skatt er ved utgangen av 3. kvartal 78,5

Detaljer

Delårsrapport 1.kv a r t a l 2 0 14

Delårsrapport 1.kv a r t a l 2 0 14 Delårsrapport 1.kv a r t a l 2 0 14 Bank Sparing Forsikring Du er velkommen innom Delårsrapport 1. kvartal 2014. Rekneskapsprinsipp. Det er nytta same rekneskapsprinsipp som i rekneskapen for 2013. Delårsrekneskap

Detaljer

Kvartalsrapport 1. kvartal 2016

Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 STYRETS KOMMENTAR TIL KVARTALSREGNSKAPET PR 31.03.2016 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal utgjør 6,7 mill. kr eller 0,63 % av gjennomsnittlig

Detaljer

Delårsrapport 3. kvartal 2015 ort

Delårsrapport 3. kvartal 2015 ort Delårsrapport 3. kvartal 2015 ort 3. kvartal 2015 Bank Sparing Forsikring Du er velkommen innom Delårsrapport 3. kvartal 2015. Rekneskapsprinsipp. Det er nytta same rekneskapsprinsipp som i rekneskapen

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2012 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 1. kvartal 2012 et driftsresultat før skatt på NOK 5,574 mill. mot NOK

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1 Trøgstad Sparebank 2. kvartal 2012 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 2. kvartal 2012 et driftsresultat før skatt på NOK 12,684 mill. mot NOK

Detaljer

Organisasjonsnummer IFRS 31.12.2014 = = = =

Organisasjonsnummer IFRS 31.12.2014 = = = = Skatteetaten Næringsoppgave 4 for For banker, finansieringsforetak mv. Se i rettledningen (RF-1174) om fortegnsbruk i skjema Vedlegg til selvangivelsen Foretakets navn, adresse mv: Regnskapsperiode Fra

Detaljer

1. kvartalsrapport 2008

1. kvartalsrapport 2008 1. kvartalsrapport 2008 Banken der du treffer mennesker 1. kvartalsrapport 2008 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av ordinær drift etter skatt utgjør et underskudd på 6,6

Detaljer

Rapport for andre kvartal og første halvår 2015. Marker Sparebank

Rapport for andre kvartal og første halvår 2015. Marker Sparebank Rapport for andre kvartal og første halvår 2015 2. kvartal 2015: s resultat før tap i 2.kvartal var kr 17,4 mill., en økning på kr 1,5 mill. fra 2.kvartal 2014. Økte netto andre inntekter som fra inntektsføring

Detaljer

www.haugesund-sparebank.no e-post: post@haugesund-sparebank.no KVARTALSRAPPORT 3. kvartal 2015

www.haugesund-sparebank.no e-post: post@haugesund-sparebank.no KVARTALSRAPPORT 3. kvartal 2015 www.haugesund-sparebank.no e-post: post@haugesund-sparebank.no KVARTALSRAPPORT 3. kvartal 2015 DRIFTSRESULTATET Haugesund Sparebank har ved utgangen av 3. kvartal 2015 et driftsresultat før tap og gevinster

Detaljer

Delårsregnskap 3. kvartal 2006

Delårsregnskap 3. kvartal 2006 Delårsregnskap 3. kvartal 2006 Delårsrapport 3.kvartal 2006 Regnskapsprinsipp Banken har fra 01.01.2006 endret regnskapsprinsipp når det gjelder behandling av tap på utlån. Banken følger nå Forskrift om

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 1. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 6.489 mill. mot NOK

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2013... 3 3 Organisasjon... 5 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 2. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 2. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 18.593 mill. mot NOK

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2014 OG FORELØPIG ÅRSREGNSKAP. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2014 OG FORELØPIG ÅRSREGNSKAP. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2014 OG FORELØPIG ÅRSREGNSKAP Banken der du treffer mennesker 4. kvartal og foreløpig årsregnskap 2014 HOVEDTREKK FJERDE KVARTAL Effektiv bankdrift

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011 (Alle tall er oppgitt i mill. kroner hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006 i bruk den

Detaljer

Kvartalsrapport. 30. juni 2015

Kvartalsrapport. 30. juni 2015 Kvartalsrapport 30. juni 2015 Vik Sparebank RESULTAT isolert Tall i tusen kroner NOTE 2015 2014 Renteinntekter og lignende inntekter 8.120 8.076 16.819 18.952 43.404 Rentekostnader og lignende kostnader

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 Saksnr. A2014 059 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 (Alle tall er oppgitt i mill. kroner hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006

Detaljer

Halvårsrapport pr. 30.06.2010

Halvårsrapport pr. 30.06.2010 Halvårsrapport pr. 30.06.2010 Luster Sparebank, Sentrum, 6868 GAUPNE LUSTER SPAREBANK Normtal RESULTATREKNESKAP 30.06.10 % av 30.06.09 % av 2. kv.10 % av 2. kv.09 % av 2009 % av saml.ba ( 1.000 KR ) GFK

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2011 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2011 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2011 1 Trøgstad Sparebank 3. kvartal 2011 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 3. kvartal 2011 et driftsresultat før skatt på NOK 19,301 mill. mot NOK

Detaljer

1.kvartal 2014. VOSS SPAREBANK vossabanken.no. Delårsrekneskap. Vinterlandskap mot Raude Kross-hytta og Hangurstoppen,. Januar 2014 foto:svein Ulvund

1.kvartal 2014. VOSS SPAREBANK vossabanken.no. Delårsrekneskap. Vinterlandskap mot Raude Kross-hytta og Hangurstoppen,. Januar 2014 foto:svein Ulvund Delårsrekneskap 1.kvartal 2014 Vinterlandskap mot Raude Kross-hytta og Hangurstoppen,. Januar 2014 foto:svein Ulvund VOSS SPAREBANK vossabanken.no Stemningsbilete frå toppen på Horgaletten, 12. Januar

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.06.2014

Kvartalsrapport pr. 30.06.2014 Kvartalsrapport pr. 30.06.2014 Driftsresultatet Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet. Resultat av ordinær drift før skatt er ved utgangen av 2. kvartal 48,7

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.09.2014 er 13,360 mill. mot 9,410 mill. på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2014

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning... 8 1 1 Nøkkeltall

Detaljer

Meldal Sparebank. Kvartalsrapport

Meldal Sparebank. Kvartalsrapport Meldal Sparebank Kvartalsrapport 30. 0 6. 2 0 1 1 KVARTALSRAPPORT PR. 30.06.11 Driftsresultatet. Meldal Sparebank hadde etter andre kvartal 2011 et resultat før skattekostnad på 11,220 mill. kroner, som

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2013

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2013 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2013 (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006 i bruk den nye

Detaljer

4. kvartalsrapport 2007

4. kvartalsrapport 2007 4. kvartalsrapport 2007 Foreløpig årsregnskap 2007 Banken der du treffer mennesker 4.kvartalsrapport og foreløpig årsregnskap 2007 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av

Detaljer

Andebu Sparebank. Kvartalsrapport 2. kvartal 2014

Andebu Sparebank. Kvartalsrapport 2. kvartal 2014 Kvartalsrapport 2. kvartal 2014 Rapport for 2. kvartal 2014 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 2. kvartal utgjør 23,1 mill. kr eller 1,95 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital.

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 3. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 3. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 27.311 mill. mot NOK

Detaljer

Kvartalsrapport 2013. 3. kvartal

Kvartalsrapport 2013. 3. kvartal Kvartalsrapport 2013 3. kvartal DRIFTSRESULTAT 3. kvartal 2013 Bankens driftsresultat etter skatt i tredje kvartal 2013 ble 4,2 millioner kroner, som er en økning på 1,6 millioner kroner sammenlignet med

Detaljer

2.kvartal 2015. VOSS SPAREBANK vossabanken.no. Delårsrekneskap. Mølstertunet, Voss Folkemuseum F o t o : www.vossnow.

2.kvartal 2015. VOSS SPAREBANK vossabanken.no. Delårsrekneskap. Mølstertunet, Voss Folkemuseum F o t o : www.vossnow. Delårsrekneskap 2.kvartal 2015 Mølstertunet, Voss Folkemuseum F o t o : www.vossnow.net Svein Ulvund VOSS SPAREBANK vossabanken.no Mølstertunet, Voss Folkemuseum F o t o : www.vossnow.net Svein Ulvund

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 3. kvartal 2014 HOVEDTREKK TREDJE KVARTAL God bankdrift og godt resultat i kvartalet. Endringer på verdipapirer

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.06.2014 er 8,085 mill. mot 5,848 mill. på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2014

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2014 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2014 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning... 8 1 1 Nøkkeltall

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.09. GENERELT. Den negative utviklingen i realøkonomien har fortsatt inn i 2009 på tross av nasjonale og internasjonale tiltakspakker. Overskriftene

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2015

Delårsrapport 1. kvartal 2015 Delårsrapport 2015 HjartdalBanken Resultat Hjartdal og Gransherad Sparebank oppnådde et resultat på kr 4,87 mill før skatt pr. 31.03.2015 mot kr 5,34 mill i samme periode i fjor. Etter skatt ble resultatet

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011 DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011 2 Delårsrapport Landkreditt Bank AS 1. halvår 2011 LANDKREDITT BANK REGNSKAP PR. 30. JUNI 2011 Landkreditt Bank kan i årets første seks måneder vise til

Detaljer

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015 Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Resultat før skatt Resultat før skatt etter andre kvartal er 37,9 mill. Resultat

Detaljer

Hjartdal og Gransherad Sparebank

Hjartdal og Gransherad Sparebank Kvartalsregnskap 31.03.2014 Resultat Hjartdal og Gransherad Sparebank oppnådde et resultat på kr 5,34 mill før skatt pr. 31.03.2014 mot kr 5,61 mill i samme periode i fjor. Etter skatt ble resultatet kr

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015 Delårsrapport pr. 31.03.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 6,4 mill. mot 6,3 mill. på same tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK)

Detaljer

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009 Landkreditt Bank Delårsrapport 3. kvartal 2009 REGNSKAP PR. 30. SEPTEMBER 2009 Generelt Resultatet av den underliggende driften i Landkreditt Bank AS viser en god utvikling sammenlignet med tilsvarende

Detaljer

msbanken fjellbanken skobanken familiebanken Suta ust fjordbanken Når du sparebanken byggebanken seniorba

msbanken fjellbanken skobanken familiebanken Suta ust fjordbanken Når du sparebanken byggebanken seniorba imebanken ungdomsbanken fjellbanken skobanken f nken gründerbanken fjordbanken sparebanken bygg n seniorbanken bygdebanken Sutalausbanken heimeb gdomsbanken fjellbanken skobanken familiebanken ust fjordbanken

Detaljer

Kvartalsrapport 1. kvartal 2015

Kvartalsrapport 1. kvartal 2015 Kvartalsrapport 1. kvartal 2015 STYRETS KOMMENTAR TIL KVARTALSREGNSKAPET PR 31.03.2015 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal utgjør 7,4 mill. kr eller 0,73 % av gjennomsnittlig

Detaljer

2. kvartalsrapport 2008

2. kvartalsrapport 2008 2. kvartalsrapport 2008 Banken der du treffer mennesker 2. kvartalsrapport 2008 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av ordinær drift etter skatt utgjør et overskudd på 3,5

Detaljer

1. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2

1. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2 1. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2 1. KVARTALSRAPPORT 2012 Resultat for første kvartal 2012 før skatt ble på 5,9 millioner kroner. Dette er 0,7 millioner kroner høyere enn samme periode i fjor. Resultatet

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 Saksnr. A2014 030 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 (Alle tall er oppgitt i mill. kroner hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006

Detaljer

1. kvartal. Delårsrapport For Landkreditt Bank

1. kvartal. Delårsrapport For Landkreditt Bank 1. kvartal Delårsrapport For Landkreditt Bank 2010 Landkreditt Bank Delårsrapport pr. 31.03.2010 Landkreditt Bank kan i 1. kvartal vise til vesentlig bedre resultater enn i tilsvarende periode i 2009.

Detaljer

1. halvår / 2.kvartal 2014

1. halvår / 2.kvartal 2014 Delårsrekneskap 1. halvår / 2.kvartal 2014 Nedre Kvålsdalstjørni med Hardingaskardet bak, Juni 2014 foto:svein Ulvund VOSS SPAREBANK vossabanken.no Kiellandbuen med Løkjedalsnuten, Fyksesund og Botnen

Detaljer

DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL

DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL DELÅRSRAPPORT 3. KVARTAL 2013 DELÅRSRAPPORT SPAREBANKEN NARVIK 3. kvartal 2013 (Samme periode i 2012 i parentes) Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.09.13: Resultat før skatt 55,3 mill. (59,9

Detaljer

Året. Tall i tusen kroner Note 2014 2013 2013

Året. Tall i tusen kroner Note 2014 2013 2013 Tall i tusen kroner Note Renteinntekter og lignende inntekter 26.123 25.349 105.063 Rentekostnader og lignende kostnader 13.193 13.466 55.795 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 12.930 11.884 49.269

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006 i bruk den nye

Detaljer

Kvartalsrapport 1. kvartal 2012. Jernbanepersonalets Sparebank

Kvartalsrapport 1. kvartal 2012. Jernbanepersonalets Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Jernbanepersonalets Sparebank Kvartalsrapport pr. 31.3.2012 Markedsforhold Markedssituasjonen er fortsatt preget av lave renter og en presset konkurransesituasjon. Markedet

Detaljer

ya Holding ASA Konsern ya Bank AS

ya Holding ASA Konsern ya Bank AS ya Holding ASA Konsern Kvartalsrapport 4. kvartal 2011 Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt Konsernet (eksklusiv MetaTech) oppnådde et resultat før skatt på 4,3 MNOK i 4. kvartal 2011 som

Detaljer

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 2. kvartal

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 2. kvartal Kvartalsrapport 2012 Kvartalsrapport 2. kvartal Kvartalsrapport 2. kvartal BALANSEN Pr. 30.6.2012 utgjør forvaltningskapitalen kr. 1.869 mill. som er en økning på kr. 20 mill. fra samme periode for ett

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2014 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. kvartal 2014 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2014 utgjør 14,9 millioner kroner (14,2 millioner kroner pr 1.

Detaljer