RAMMETILLATELSE PÅ VILKÅR

Transkript

1 ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Besøksadresse: Allehelgens gate 5 Postadresse: Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon Epost: postmottak.byggesak@bergen.kommune.no En Til En Arkitekter AS Øvre Korskirkesmug 2 B 5018 BERGEN Deres referanse: Vår saksbehandler: Vårt saksnummer: Dato: Merete Hauge / Dir. tlf.: RAMMETILLATELSE PÅ VILKÅR Eiendom : Gnr 106 Bnr 143 Adresse : Eikeneset 7 Tiltakshaver : Espen Svanevik Nybygg boliger med tilhørende utomhusanlegg og Tiltaket : skjermingstiltak 1. Søknaden gjelder: Det er søkt om to nye eneboliger på gnr 106 bnr 143. Eiendommen er allerede bebygget med én enebolig med tilhørende garasje. Det ble søkt om tillatelse til deling av eiendommen Søknaden ble avvist Hus B blir behandlet i dette saksnummeret, mens hus A blir behandlet i saksnummer Vist utendørs oppholdsareal er felles for hus A og B, og blir behandlet likt i begge saksnumrene. Denne søknaden gjelder oppføring av enebolig B med tilhørende uteareal og skjerming mot Grimseidvegen og terrengforming med skjerming mot vei- og flystøy. Enebolig B blir godkjent som én (1) boenhet. Saken er vurdert å være komplett Vi viser til søknad mottatt , revidert søknad mottatt , tinglyst veirett og revidert utomhusplan og fasade skjerm mottatt , samt erklæring av ansvarsrett og gjennomføringsplan mottatt Tiltaket er nabovarslet på nytt ved innsending av revidert søknad. Bruksareal for boligene er oppgitt til 520 m 2. Bruksareal for parkering er oppgitt til 120 m 2. Tiltaket krever dispensasjon fra kommuneplanens arealdel (KPA) punkt 1, Plankrav. Tiltaket krever dispensasjon fra kommunedelplanen (KDP) for Mildehalvøya når det gjelder % TU på 25 %.

2 Tiltaket krever dispensasjon fra Vegloven for plassering av skjerm nærmere kommunal veg enn 15 meter. Det er søkt om slike dispensasjoner. Det er søkt om dispensasjon fra plan- og bygningsloven 29-4 når det gjelder avstand til nabogrense. Etter vår skjønn er det ikke nødvendig med en slik dispensasjon, fordi naboene på gnr 106 bnr 669 og gnr 106 bnr 670 i udatert erklæring har gitt samtykke til plassering av tiltaket. I støyrapporten står det at eiendommen ligger i gul sone for veistøy og flystøy. Opprinnelig søknad ble sendt inn med støyrapport fra Sweco, basert på flystøyprognose 2020, produsert i Bergen kommune legger ikke denne støyprognosen til grunn for behandling av søknader. Kommunen legger til grunn kommuneplanens arealdel ved behandling av søknader i gul og rød flystøysone. Våre vurderinger i flystøysone følger retningslinjen som ligger på våre nettsider: 2. VEDTAK Vi gir rammetillatelse på vilkår til: Enebolig B med tilhørende utomhusarbeider og støyskjerming slik de er vist i revidert søknad mottatt (doknr 32) og revidert utomhusplan og fasade for skjerm mot Grimseidvegen mottatt (doknr 54). Enebolig B blir godkjent som en (1) boenhet. Støyskjerming, terrenginngrep og utvendige murer og trapper. Skjerm mot Grimseidvegen. Utomhusplan (doknr 54) er kun revidert mellom skjerm og vei, og vi legger derfor til grunn at det ikke er behov for ny nabovarsling av dette forholdet. Vist utendørs oppholdsareal er felles for hus A og B. Vedtaket baserer seg på dokumentasjon fra og med revidert søknad, dokumentnummer 32 til og med dokumentnummer 59. Det vises for øvrig til alle dokumentene registrert i saken, se dokumentnumrene 1 til Dispensasjoner 2.2 Dispensasjon fra Trafikketaten for plassering av skjerm nærmere enn 15 meter til kommunal veg, jf. plan- og bygningsloven Vi viser til vedtak datert Vilkår i vedtaket skal etterkommes. 2.3 Det gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel punkt 1 om plankrav. Jf. plan- og bygningsloven Det gis dispensasjon om maksimal % TU på 25 %, i 3.1, 6. avsnitt, i Kommunedelplan Mildehalvøya med plannr Jf. plan- og bygningsloven Side 2 av 14

3 2.5 Støy. I støyrapporten står det at eiendommen ligger i gul sone for veistøy og flystøy. Vi legger til grunn at tiltaket ikke er avhengig av dispensasjon fra byggteknisk forskrift 13-5 og 13-9 når det gjelder støy. Vi viser til Byrådssak 464/15 når det gjelder kommunens forståelse av forholdet mellom byggteknisk forskrift og kommuneplanens arealdel. Støyrapporten konkluderer med at alle interne lydkrav etter NS 8175 blir tilfredsstilt. Kommuneplanens arealdel punkt 13, Støy, er dokumentert oppfylt i støyrapporten. Støyrapporten viser to alternative løsninger knyttet til stille side. Den primære støyfaglige løsningen vil gi stille side L den = 52 db i samsvar med T Vi setter vilkår om at det er den primære, støyfaglige løsningen som skal legges til grunn for videre prosjektering og utførelse. Det vises til støyrapport datert Se også Fylkesmannens uttalelse og punkt 3.5 om støy. 2.6 Dokumentasjon som dere må sende inn før vi kan gi igangsettingstillatelse: Forhåndsuttalelse fra Vann og avløpsetaten på VA-anlegget, jf. plan- og bygningsloven 27-1 og Av hensyn til sikkerhet for liv og helse stilles det krav om uavhengig kontroll, utover obligatorisk kontroll, av følgende funksjon og ansvarsområde jf. byggesaksforskriften 14-3: o Brannsikkerhet. Det må foreligge uavhengig kontroll av brannteknisk prosjektering fordi det ikke er 8 meter mellom bygg på egen eiendom, samt mellom hus B og bolig på gnr 106/669. o Lydforhold. Støyrapporten angir at tiltaket tilfredsstiller kravene til støy i kommuneplanens arealdel. Den primære, støyfaglige løsningen er angitt å være i samsvar med støyretningslinje T Se konklusjonen i støyrapporten, punkt 8. Vi setter vilkår om at det er denne løsningen som skal brukes i videre prosjektering. For å sikre at den primære, støyfaglige løsningen i støyrapporten blir fulgt opp i detaljprosjekteringen, krever vi uavhengig kontroll av detaljprosjektering av støy. 2.7 Dokumentasjon som dere må sende inn før vi kan gi midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest: Bekreftelse fra Vann og avløpsetaten på at sluttdokumentasjonen er tilfredsstillende. Sluttrapport/kvitteringer avfall for faktisk disponering av avfall, jf. byggteknisk forskrift 9-9. Dokumentasjon/ bilder som viser at skjerm, terreng og vegetasjon mot Grimseidvegen er i tråd med det som er akseptert av Byantikvaren, se dokumentnummer Plassering på eiendommen Plasseringen godkjennes med utvendig mur og trapp minimum 2 meter til nabogrense. Eiere av gnr 106 bnr 669 og gnr 106 bnr 670 har i udatert erklæring gitt samtykke til plassering av tiltaket. Se dokumentnummer 32. Hjemmel er plan- og bygningsloven 29-4 tredje ledd bokstav a. Side 3 av 14

4 2.9 Høydeplassering Bygningenes maksimale høyde blir godkjent for hus B på kote + 23,00 meter. Høyder skal ellers utføres i tråd med tegningene. Skjerm mot Grimseidvegen blir godkjent med høyde på 1,5 meter, jf. plan- og bygningsloven Atkomst og avkjørsel Vi legger til grunn at avkjørsel er utført i tråd med reguleringsplan med planid Trafikketaten vurderer i sin uttalelse datert at de kan tillate økt bruk av avkjørsel til Grimseidvegen. Vilkår og krav i uttalelsen skal etterkommes, jf. plan og bygningslovens Det foreligger tinglyst erklæring, datert for veirett over gnr 106 bnr 2. Se dokumentnummer 52. Øvrige forhold knyttet til veirett blir vurdert å være av privatrettslig karakter, og vedkommer ikke oss Vannforsyning og avløp Vann- og avløpsetaten har gitt positiv uttalelse i forbindelse med søknad om deling av eiendommen datert med saksnummer Vilkår og krav stilt i uttalelse skal etterkommes, jf. plan- og bygningsloven 27-1 og Ansvarsretter Følgende foretak har erklært ansvar.: Foretak Org.nr Godkjenning Funksjon - tiltaksklasse Ansvarsområde En til En arkitekter as Sentral SØK 2 Hele tiltaket En til En arkitekter as Sentral PRO 2 Arkitektur Obligatorisk kontroll skal gjennomføres i henhold til byggesaksforskriften Ved søknad om igangsettingstillatelse(r) minner vi om at dere fra og med må erklære ansvarsretter. 3. BEGRUNNELSE FOR VEDTAKET 3.1 Planstatus Eiendommen er ikke detaljregulert. I kommunedelplan for Mildehalvøya er eiendommen vist som boligområde, nåværende. Kommuneplanens arealdel viser eiendommen som bebyggelse og anlegg. Den er berørt av hensynssonene: 10 m buffer rundt historiske veifar Gul flystøysone 3.2 Nabovarsling Ansvarlig søker opplyser at det er foretatt nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i planog bygningsloven 21-3, og bekrefter at det ikke er mottatt noen merknader. Side 4 av 14

5 3.3 Visuelle kvaliteter Et hvert tiltak skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering, jf. plan- og bygningsloven I kommunedelplanen for Mildehalvøya, 3.1, avsnitt syv står det: «Ny bebyggelse skal, når det gjelder volumer, stiluttrykk, materialbruk og farger utformes på sen slik måte at området fremstår med et godt helhetlig preg.» Etter vårt syn er disse forholdene ivaretatt. Boligene og uteområdene er godt formet både i forhold til seg selv og i forhold til sine omgivelser. Bygningsutformingen er moderne, og spiller fint sammen med eneboligstrukturen i området. Terrenginngrepene som må til for å tilfredsstille lydkrave på uteomhusarealene er kraftige, men er modellert og brutt opp og står godt sammen med de nye byggene og tilpasser seg og griper fatt i terrenget rundt. 3.4 Uttalelser og vedtak fra høringsparter Byantikvaren: Byantikvaren ga positiv uttalelse (doknr 15) til opprinnelig søknad (Doknr 1), med forbehold om at selve veifaret ikke blir berørt. I uttalelse fra Byantikvaren datert (doknr 38), stiller de seg positiv til revidert tiltak (doknr 32) med unntak av skjerming, terreng og vegetasjon mot Grimseidvegen. Skjerming, terreng og vegetasjon mot Grimseidvegen er vist omarbeidet i tråd med Byantikvarens innspill i dokumentnummer 54, og akseptert av Byantikvaren i dokumentnummer 55. Grønn etat: Grønn etat har gitt uttalelse datert I sin vurdering skriver de: Boligen søkes oppført i et etablert boligområde, på et areal vist som bebyggelse både i KPA og KDP. Det aktuelle arealet er vist som uproduktiv barskog i arealressurskartet AR5. Det er for øvrig ingen registreringer i grøntkartet, Naturbase eller Artskart som indikerer at eiendommen har spesielle kvaliteter knyttet til biologisk mangfold. I konklusjon fra Grønn etat står det: Grønn etat vil ut fra grøntfaglige vurderinger ikke frarå at det gis dispensasjon for omsøkt bolig. Hordaland fylkeskommune: Søknaden er sendt Fylkeskommunen for uttalelse, det er ikke mottatt noen tilbakemelding. Fylkesmannen i Hordaland: Søknaden er sendt Fylkesmannen for uttalelse. Vi mottok ikke uttalelse til den opprinnelige søknaden. Til revidert søknad (doknr 32) mottok vi følgende uttalelse fra Fylkesmannen: «Uttale - Bergen - HUS B - Gnr 106 Bnr Eikeneset 7 - Nybygg bolig - Dispensasjon Vi viser til kommunens brev datert med uttalefrist Saken gjelder søknad om oppføring av bolig med tilhørende utomhusarbeid. Tiltaket er avhengig av dispensasjon fra kommuneplanen pkt. 1 plankrav og fra kommunedelplanen vedr. prosent tomteutnyttelse jf. plan- og bygningsloven Kommunen har ikke skrevet at tiltaket er avhengig av dispensasjon fra KPA pkt. 13, veistøy og flystøy, til tross for at tiltaket ligger innenfor gul sone for begge støykilder. Fylkesmannen legger til grunn at tiltaket også er avhengig av dispensasjon fra KPA pkt. 13. Side 5 av 14

6 Fylkesmannen vil presisere at kommunen må vurdere og eventuelt gi dispensasjon fra kravene i byggteknisk forskrift (TEK10) i tillegg til KPA sine bestemmelser ved et eventuelt positivt vedtak i saken. TEK10 fastsetter samme støygrense for uteoppholdsareal som de statlige retningslinjene for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442), jf. TEK nr. 1 og 13-9 nr. 2, samt at TEK10 også setter krav til kvalitet på uteoppholdsareal for bolig, jf. TEK og 8-4. Dette er en forskrift til plan- og bygningsloven. Det kan derfor ikke settes dårligere krav til uteoppholdsareal enn det som framgår av TEK10. Det er kunnskapen om flystøyens helsemessige påvirkninger som er grunnlaget for støygrensene i T Vi tilrår derfor ikke å gi dispensasjon fra TEK10. For å ha tilfredsstillende uteoppholdsareal må flystøynivået derfor ikke overskrider Lden 52 db samt at veistøynivå må være under 55 db (jf. T-1442). I et område hvor gul eller rød sone for flere kilder overlapper, vil den totale støybelastningen være større enn nivået fra den enkelte kilde. Dersom det planlegges etablering av bebyggelse med støyfølsom bruksformål i slike områder, anbefales det at kommunen vurderer å benytte inntil 3 db strengere grenseverdier for ekvivalentnivå enn angitt (jf. T ). Ifølge støyrapporten fra (som legger KPA sin 2050 prognose til grunn) kommer boligen til å ha uteoppholdsareal med flystøynivå på Lden 55 db etter avbøtende tiltak. Denne støyrapporten tar ikke høyde for veistøy. For å gi dispensasjon må ikke hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, bli vesentlig tilsidesatt (jf. pbl. 19-2). Tomten er utsatt for både veiog flystøy. Det har ikke blitt vist at omsøkt bolig har egnet uteoppholdsareal med tilfredsstillende støyforhold, og dette setter hensynene i T-1442 og KPA vesentlig til side. Kommunen bør ikke gi dispensasjon til tiltaket dersom det ikke er mulig å tilfredsstille krav til uteoppholdsareal. Vi råder kommunen fra å gi dispensasjon til oppføring en ny bolig på denne eiendommen.» 3.5 Støy Støy er et sentralt tema i denne saken. Til opprinnelig søknad var det vedlagt støyrapport datert Vårt vedtak er basert på støyrapport fra Sweco as datert som ligger vedlagt revidert søknad, se dokumentnummer 32. I sammendraget i støyrapporten skriver Sweco: «Flystøy er beskrevet i samsvar med Kommuneplanen 2010 (prognose 2050, 2 rullebaner). Støykrav etter T-1442, NS8175 og krav fra Bergen kommune er vist. Krav til privat areal er vist. Heltallsbeskrivelse for alt vist areal er Lden=55 db. Arealet er større enn 150m2 både for vestlig og sørøstlig del, og større enn 40m2 for nordøstlig del. Halvparten av alle soverom får stille side med Lden=52 db utenfor luftevindu. Alle oppholdsrom får innendørs støynivå i samsvar med kravene i NS8175» I støyrapporten konkluderer Sweco slik: «8 Konklusjon Heltallsbeskrivelse av støyen for alt vist uteareal er Lden=55 db. Areal er større enn 150m2 både for vestlig og sørøstlig del, og større enn 40m2 for nordøstlig del. De viste løsningene vil gi stille side Lden=52 db i samsvar med T Dette er den primære, støyfaglige løsningen. En sekundær løsning for stille side, der skjerm ved og over vindu ikke nødvendig, er også illustrert (kap 6). Alle interne lydkrav etter NS8175 blir tilfredsstilt.» Side 6 av 14

7 I revidert søknad legger ansvarlig søker ved redegjørelse fra tiltakshaver om støy. Redegjørelse fra tiltakshaver: «Prosjektet har gjennom sine mer en to og et halvt år lange historie hatt to tilnærminger til flystøy; 1. Bruk av siste gyldige prognose (da 2012) i henhold til T-1442/2012 (52 db støygrense). Denne tilnærmingen er oppfattet til å være i tråd med Fylkesmannen i Hordaland sine forventinger, også gjennom fortolkning av referanse 2 og 3 nedenfor. 2. I henhold til KPA 2010 og 55 db, som følge av at tilnærming 1 ikke var i henhold til Bergen Kommunes krav og retningslinjer. Saksbehandler har i e-post av, knyttet til forespurt forhåndsuttalelse/godkjenning fra kommunen vedrørende flystøy forholdene i saken informert om at det fortsatt er ulikt syn knyttet til behandling av flystøy mellom Bergen Kommune og Fylkesmannen i Hordaland. Videre er det påpekt at saken vil bli sendt til høring hos Fylkesmannen i Hordaland og Fylkeskommunen før behandling av Bergen Kommune. Tiltaket søkes følgelig primært godkjent etter tilnærming 1 ettersom dette er i tråd med vår fortolkning av Fylkesmannen i Hordaland sine retningslinjer. Det vil også bli belyst at alternativ godkjenning etter tilnærming #2 vil være innenfor etablert praksis mellom Kommunen og Fylkeskommunen. Den eneste usikkerheten i denne saken er altså å avklare hvilken støyteknisk tilnærming tiltaket må ivareta. Etat for byggesak og private planer har formidlet informasjon om to omgjøringer gjort av Fylkesmannen i Hordaland (referanse 1. og 3. nedenfor), samt informasjon om introduksjon av støyprognose 2014, referanse 2 nedenfor. Referanse 1 har vært grunnlaget for å gjenoppta/ videreføre byggesøknaden etter KPA 2010 for å sikre behandling av etat for byggesak og private planer, mens referanse 2 og 3 har i oversendelsesbrevene blitt oppfattet til å belyse at det fremdeles er usikkerhet / uenighet mellom Bergen Kommune og Fylkesmannen i Hordaland vedrørende behandling av flystøy. Som en privat aktør eller rettere sagt familie, blir det svært vanskelig å forholde seg til disse vedtakene da de anses å ha både et spesialistfaglig og juridisk innhold. Det har også vist seg vanskelig å innhente den rette faglige og juridiske ekspertise som tilstrekkelig kan gå i dybden på forholdene innenfor rammene av en privat byggesak. Tiltakshaver har derfor selv prøvd å tolke referanse brevene fra Fylkesmannen i Hordaland med det formål å kunne trekke ut en praksis eller veiledning om hva denne praksisen bør være. Bakgrunnen for søknad om tiltaket, er at det i 2011/2012 ble igangsatt bygging av 15 eneboliger på nabotomten på Eikeneset, rett over veien for den nå eneste «brakke» tomten på Eikeneset. Man forventet da at det ville etablere seg barnefamilier i område og det var da blitt interessant selv å bygge på barndomstomten. Man var klar over at man lå i gul flystøysone, men som privat aktør tenkte man ikke lengre enn at gjennomførbarheten var bevist og man fokuserte også på å avholde forhåndskonferanse tidlig for å sikre gjennomførbarhet. Forhåndskonferansen gav ingen advarsler og man oppfattet at støy rapporten som måtte leveres var en ren formalitet. På basis av det man har lært i ettertid; med den økonomiske risikoen familien har måtte ta / (har blitt påført) og medfølgende helsemessige belastning, ville man nok valgt annerledes i dag.» Kommunens retningslinjer for flystøy står på våre nettsider. Kommunens retningslinje: «Bygging av støyfølsom bebyggelse i flystøysonen Her finner du retningslinjer for bygging av støyfølsom bebyggelse innenfor gul flystøysone. Merk at det er kommuneplanens arealdel 2010 som legges til grunn for behandling av nye reguleringsplaner og tiltak etter plan- og bygningsloven. 1. Gjeldende kommuneplans definisjoner av gul og rød flystøysone med tilhørende bestemmelser gjelder. Teknisk forskrift gjelder og regulerer kravene til innendørs støynivå. Nye boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager skal ha tilfredsstillende utearealer med støynivå som ikke overskrider Lden = 55 db. For å tilfredsstille kravet til utendørs støynivå, aksepteres avbøtende tiltak, jf. kommuneplanens bestemmelser punkt 13, andre avsnitt: «I gul sone kan ny støyfølsom bebyggelse vurderes i byggeområder, dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold.» 2. I rød støysone tillates ikke ny støyfølsom bebyggelse. Side 7 av 14

8 3. I gul støysone tillates ny støyfølsom bebyggelse der det foreligger reguleringsplan hvor støyforholdene er vurdert, og funnet å være i tråd med gjeldende kommuneplans bestemmelser. 4. I gul støysone, hvor det foreligger reguleringsplan, men hvor støyforholdene ikke er vurdert i planen, vil ny støyfølsom bebyggelse kunne tillates dersom støyutredning for planområdet dokumenterer at støyforholdene er i tråd med støykravene i gjeldende kommuneplan og ikke overskrider Lden = 55 db. For regulerte områder der ny støyutredning dokumenterer støyforhold som overskrider gjeldende kommuneplans støykrav, kan støyfølsom bebyggelse tillates dersom det kan etableres avbøtende tiltak for uteareal slik at flystøy ikke overskrider Lden = 55 db, og kommuneplanens kvalitetskrav til utearealene kan innfris, jf. punkt 10B i kommuneplanens bestemmelser. 5. For tiltak utenom regulerte områder i støysonen, kreves det egen støyvurdering i tilknytning til det enkelte tiltaket. Krav i teknisk forskrift mht. innendørs støy skal være oppfylt. 6. Nye reguleringsplaner som fremmes i områder som omfattes av gul flystøysone, skal forholde seg til gjeldende kommuneplan.» Byrådets innstilling til flystøy: Byrådets innstilling til flystøy kommer frem i Byrådssak 464/15 basert på saksnummer , doknr 80, filnr 1, på gnr 106 bnr 887. Utdrag fra Byrådssak, sidene 2, 3 og 4: «Kommuneplanen 2010: Gjeldende kommuneplan i Bergen ble vedtatt av bystyret og , og stadfestet av Miljøverndepartementet Kommuneplanen er ved departementets vedtak rettslig bindende for nye tiltak og utvidelse av eksisterende tiltak, jf. pbl Hensynssone støy (H210 (rød) og H220 (gul)) i KPA gjelder flystøy fra Bergen Lufthavn Flesland og baserer seg på Avinors støykart med prognoser for forventet støynivå i 2050, der en ny rullebane også er lagt inn, jf. Masterplan 2007, Bergen lufthavn Flesland, utarbeidet av Avinor, datert I KPA punkt 13 er det gitt bestemmelse til hensynssone støy. I rød støysone tillates ikke tiltak som gir økning i antall boenheter. I gul støysone kan ny støyfølsom bebyggelse vurderes dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Under tittelen "[K]valitetskrav til uteoppholdsareal" er det angitt at utendørs oppholdsareal ikke skal ha støynivå over Lden 55 db. Bergen kommune har lagt til grunn at støygrensen på Lden 55 db er gjeldende for søknader om nye tiltak, jf. pbl Fylkesmannen anfører at kravene som følger av TEK 10, jf. retningslinje T-1442 og NS 8175:2012 må legges til grunn i behandlingen av enkeltsaker. Det innebærer at støygrensen for flystøy i Bergen vil være Lden 52 db. Det begrunnes blant annet med at KPA ikke har noen vurdering eller forklaring på planens avvik fra de statlige retningslinjene. Fylkesmannen mener nødvendige utredninger er fraværende. Byrådet påpeker at støyproblematikken er vurdert i forbindelse med en grundig planprosess der både allmennheten og berørte statlige myndigheter, som Fylkesmannen, har hatt mulighetene til å uttale seg. Planprosessen ble avsluttet ved at Miljøverndepartementet stadfestet kommuneplanen med en del endringer i vedtak Planen er gitt rettsvirkning. Forholdet mellom KPA og Byggteknisk forskrift (TEK 10): Fylkesmannens standpunkt begrunnes videre med at KPA må ligge innenfor de rammer TEK 10 trekker opp, da det er en forskrift til plan- og bygningsloven og en rettslig ramme for hva som kan fastsettes i plan i etter plan- og bygningsloven. Byrådet mener at Fylkesmannen ikke kan høres med at TEK 10 er en absolutt rettslig ramme for hva som kan fastsettes i plan. Det fremgår av pbl. 11-8, 3.ledd, bokstav a at det i kommuneplanen kan Side 8 av 14

9 fastsettes hensynssoner for bl.a. støy og gi bestemmelser som enten forbyr eller setter vilkår for tiltak i sonen. Ved kommuneplanens vedtakelse, er slike bestemmelser rettslig bindende, jf. pbl Formålet med TEK 10 fremgår av forskriftens 1, som bl.a. er å sikre at "tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi," (vår understrekning). Tiltak er definert pbl. 1-6 og regulert i byggesaksdelen av pbl. kap Forskriften er således i første rekke ment å stille rettslige bindende krav i byggesaksbehandlingen av søknader om tiltak, og gjelder side om side med eventuelle tekniske krav som er fastsatt i vedtatt plan. Hvorvidt kommunen kan fravike TEK 10 i bestemmelser i kommuneplanen sier ikke pbl noe om. Byrådet kan heller ikke se at det fremgår andre steder i plan- og bygningsloven eller i forskriften at TEK 10 er ufravikelig. Dispensasjonshjemmelen, pbl. 19-2, har heller ingen eksplisitte unntak for TEK 10. Gitt at vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt, kan det dispenseres fra bestemmelsene i TEK 10. Sammenhengen i regelverket tilsier da at TEK 10 også kan fravikes i planbestemmelser. TEK 10: Derimot er det på det rene at dersom det i kommuneplanen ikke er fastsatt hensynssoner eller bestemmelser, kan pbl anvendes som avslagsgrunn dersom eiendommen ikke er tilstrekkelig sikret mot fare eller ulempe som følge av flystøy. Hva som regnes som "tilstrekkelig sikkerhet" i pbl er nærmere regulert i TEK 10. Fylkesmannen viser til at TEK 10 angir funksjonskrav, vanligvis med angitte verdier som skal følges, jf. pbl. 2-1 (1). Ingen av bestemmelsene som Fylkesmannen viser til angir konkrete krav/verdier til støynivå, jf og 13-9 (2). Ordlyden i bestemmelsene viser heller ikke til konkrete krav angitt andre steder. Kravet til støynivå på uteoppholdsarealer er "tilfredsstillende lydforhold" i begge bestemmelsene. Veiledning til TEK 10/ T-1442/2012: I Direktoratet for byggkvalitet (DIBK) sin veiledning til teknisk forskrift er det imidlertid vist til at "NS 8175:2012 Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper" gir grenseverdier for utendørs lydnivå fra utendørs lydkilder ved å henvise til anbefalte grenseverdier gitt i Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442/2012." Det følger av tittelen til DIBKs veiledning at denne er veiledende og ikke rettslig bindende. I Miljøverndepartementets "Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012" (vår understrekning), heter det innledningsvis at "retningslinjene er veiledende, og ikke rettslig bindende". Retningslinjene legger opp til at kommunene skal behandle støy som tema i kommuneplanen. Det fremgår videre av retningslinjene at dersom støyhensyn ikke er tilstrekkelig ivaretatt i planprosessen, kan kommunen kan avslå byggesøknad med hjemmel i pbl. 28-1, jf. TEK 10. Vesentlige avvik kan gi grunnlag for innsigelse til planen fra statlige myndigheter, herunder fylkesmannen. Konklusjon: Byrådet mener at en nylig vedtatt og rettslig bindende kommuneplan, hvor det er tatt stilling til hensynssoner for støy og gitt bestemmelser om støynivå, går foran en ikke-rettslig bindende veileder som igjen viser til ikke-rettslig bindende anbefalte retningslinjer for arealplanlegging. Byrådet mener videre at støyhensyn er tilstrekkelig vurdert og hensyntatt i gjeldende kommuneplan. Det er vist som hensynssone H210 (rød) og H220 (gul), og gitt bestemmelse om i KPA punkt 13. Av den grunn alene kommer ikke pbl. 28-1, jf. TEK 10, til anvendelse. Selv om det er avvik mellom den rettslig bindende støygrensen i kommuneplanen og i de ikke-rettslig Side 9 av 14

10 bindende anbefalte grenseverdiene i retningslinjen, har kommuneplanen rettskildemessig mest vekt i behandlingen av enkeltsaker, all den tid kommuneplanen er rettskraftig vedtatt og stadfestet. I behandlingen av enkeltsaker skal derfor kommuneplanens støygrense på maks Lden 55 db legges til grunn, jf. KPA punkt 13. Byrådet mener videre at Avinors støykart med prognoser for forventet støynivå i 2050 skal legges til grunn i behandling av enkeltsaker. Det er dette støykartet hensynssone støy (H210 og H220) i kommuneplanen baserer seg på, og gjennom Miljøverndepartementets stadfestelse av kommuneplanen ble rettslig bindende. Senere prognoser må legges til grunn ved rullering av kommuneplanen. Hvorvidt prognosen for 2030 eller 2050 skal legges til grunn, får imidlertid ikke betydning for foreliggende sak, da begge viser Lden 58 db på eiendommen. Byrådet viser for øvrig til sin innstilling i byrådssak 111/15 og opprettholder denne. Byrådets innstilling sammenfaller med Fylkesmannens konklusjon, men bygger på en annen forståelse av regelverket rundt støy og kommunens praksis. KMBYs begrunnelse for dispensasjon i vedtaket av , sak 239/12, tas til etterretning. Saken reiser som nevnt en del prinsipielle problemsstillinger om kommunens praktisering av regelverket rundt støy, som det er ønskelig at settefylkesmannen tar stilling til. Byrådet fremmer derfor saken på nytt med innstilling om at klagen ikke tas til følge.» Fagetatens vurdering: Kommunens retningslinje for bygging av støyfølsom bebyggelse i flystøysonen, Byrådets innstilling på gnr 106 bnr 887 og Sweco sin støyrapport datert , blir lagt til grunn for å gi rammetillatelse i denne saken. Vi legger også til grunn at samlet støy fra flere støykilder blir omfattet av kommuneplanens punkt 13 om at krav til støy på uteoppholdsareal ikke skal være høyere L den = 55 db. Vi setter vilkår i denne rammetillatelsen om at det skal være den primære støyfaglige løsningen som står beskrevet i støyrapporten som skal være grunnlaget for videre detaljprosjektering. Vi stiller krav om uavhengig kontroll av detaljprosjektering av lydforhold. Etter vårt syn vil en slik løsning vil sikre at tiltaket blir utført i trå med kommunens forståelse av forholdet mellom TEK 10, støyretningslinje T-1442 og kommuneplanens arealdel, punkt 13, Støy. 3.6 Dispensasjon Det er søkt om dispensasjon fra plankravet i kommuneplanens arealdel, punkt 1. Ansvarlig søker begrunner dispensasjon fra plankravet slik: «Vurdering av fordeler ved å gi dispensasjon fra KPA 2010 krav om reguleringsplan: Eiendommen ligger under formål bolig og området er preget av enebolig struktur. Planavdelingen har gitt tydelige signal om at det ikke er ønskelig å gjennomføre en plansak for fortettingsprosjekter av denne størrelsen, og man må i så fall for slike tiltak fremme saken som en søknad om dispensasjon fra plankravet. Etter plbl forutsetter innvilgelse av dispensasjon at hensynet til den bestemmelse det dispenseres fra ikke vesentlig tilsidesettes. Gjeldende kommunedelplan er gammel. Demografien som var grunnlaget for utarbeidelsen av planen er selvsagt en helt annen enn den er i dag, og man har i dag også et overordnet mål om fortetting der infrastrukturen er etablert. Gjeldende kommunedelplan er allerede utvannet i lys av dette, og på dette grunnlag må det være fornuftig å vurdere en dispensasjonssøknad for et lite tiltak der man øker antall boliger fra 1 til 3. Side 10 av 14

11 Det vil være en urimelig byrde for tiltakshaver å bli pålagt et krav om reguleringsendring for å få vurdert en fortetting på denne ene eiendommen alene, og dertil en stor fordel for tiltakshaver å få tillatelse gjennom dispensasjon fra krav om reguleringsendring. Et krav om reguleringsendring for denne eiendommen alene vil ikke kunne belyse mer enn det denne søknaden gjør. Man må i så fall se på hele den gjeldende planen under ett for å vurdere fortettingspotensialet i området. En reguleringsplansak vil påføre tiltakshaver en så urimelig kostnad at det i praksis vil være umulig for den enkelte private grunn eier å få til en øket utnyttelse av sin eiendom der det er mulighet og behov for en bedre utnyttelse. Det kan ikke være rimelig at det kun skal være større utbyggere med kapital til å fremme reguleringsplaner som utvikler eiendommene kommersielt og uten tilhørighet til området. Tiltakshavers mor bor selv i hovedhuset på eiendommen. Det vil således være en betydelig fordel og avgjørende for saken at det innvilges dispensasjon fra krav om reguleringsplan.» Vår vurdering: Plankravet skal sikre bred, helhetlig og grundig vurdering av arealbruken i et bestemt område, hvor offentlige myndigheter, grunneiere og andre berørte får anledning til å fremme sine synspunkter i prosessen frem mot reguleringsvedtaket. Plankravet er også viktig for å avklare overordnede forhold som infrastruktur, grøntområder med mer, før utbygging tillates. Eiendommen ligger i et etablert boligområde, vist som bebyggelse og anlegg i KPA og byggeområde i KDP. Trafikketaten har vurdert at de kan tillate økt bruk av avkjørsel til Grimseidvegen. Det foreligger tinglyst erklæring for veirett over gnr 106 bnr 2. Vann- og avløpsetaten har i sin uttalelse sagt at det kan påregnes tilknytningsrett til offentlig vann- og avløpsnett for nye boliger. Byantikvaren er tilfreds med forholdet til det historiske veifaret, Grimseidvegen. Grønn etat skriver at det aktuelle arealet er vist som uproduktiv barskog i arealressurs-kartet AR5. Det er ingen registreringer i grøntkartet, Naturbase eller Artskart som indikerer at eiendommen har spesielle kvaliteter knyttet til biologisk mangfold. De overordnede forhold og forhold knyttet til infrastruktur er belyst i kommunedelplanen og gjennom høringene overfor. Vi kan ikke se at en privat detaljreguleringsplan ville gitt et bedre beslutningsgrunnlag for utbygging på denne eiendommen, og vurderer at hensikten bak bestemmelsen ikke blir vesentlig tilsidesatt. Med hensyn til en kost/ nyttevurdering legger vi til grunn at fordelene ved å gi dispensasjon blir klart større enn ulempene. Illustrasjon av tiltaket. Side 11 av 14

12 Tiltaket er avhengig av dispensasjon fra utnyttelsesgrad på 25% TU i 3.1, avsnitt 6 i kommunedelplanen for Mildehalvøya. Planen ble vedtatt Ansvarlig søker begrunner søknaden om dispensasjon slik: «Gjeldende kommunedelplan Mildehalvøya: Tiltaket er i tråd med forhåndskonferansens signal om en % TU på 25% pluss areal for parkering. Parkeringsarealet er delvis integrert i boligenes volumer. BRA bolig er på mindre eller lik 25% TU og parkeringsarealet kommer i tillegg. Vi har ikke undersøkt nærmere utnyttelsesgrad på omkringliggende eiendommer men ved å se på kartverket vil det være opplagt at omkringliggende eiendommer i de aller fleste tilfeller har en høyere %TU enn kommunedelplanen som gjelder for dette tiltaket. Det antas for øvrig at både utnyttelsesgrad, fjernvirkning, moderne arkitektur/ takformer, materialbruk osv. er vurdert av Etat for Byggesak i tidligere saker i området, og at tiltakene det her søkes om ikke avviker fra områdets strøkskarakter. Det må derfor konkluderes med at det aktuelle tiltak viser hensyn til strøkskarakter både i forhold til høyde og grad av utnytting. Vurdering av ulemper ved å gi dispensasjon fra krav om reguleringsendring: Ulempen må være at man vanner ut gjeldende plan som har en lav % TU. Det er tillatt boligbebyggelse her, og det er gitt tillatelse til høyere utnyttelse enn det gjeldende plan tilsier. Ulempen ved å gi dispensasjon fra krav om reguleringsplan og utnyttelsesgrad er på bakgrunn av dette liten.» Vår vurdering: Formålet med bestemmelse om tomteutnyttelse er å regulere bygningers volum i forhold til behov for uteoppholdsareal, belastning på infrastruktur og forholdet til omgivelsene. Tiltaket dokumenterer tilstrekkelig uteoppholdsareal med kvalitetskrav i tråd med kommuneplanens punkt 10 (uteoppholdsareal) og 13 (støy). I KDP for Mildehalvøya har vi hatt en praksis der utnyttelsesgrad for bebyggelsen ligger på 25 % TU, mens nødvendig parkeringsareal kan komme i tillegg. Vi har lagt til grunn at dette var intensjonen da planen ble laget. Bruksarealet for bebyggelsen uten parkeringsareal er oppgitt til 24,1 %. Bruksarealet inklusive parkeringsareal er oppgitt til %. Etter vår vurdering avviker ikke størrelse og struktur vesentlig fra øvrig utbygging i området. Området er utbygget over lang tid, og utformingen av bebyggelsen har variasjon i tråd med det. Dette gjelder også for byggene det blir søkt om her. Trafikketaten og Vann- og avløpsetaten uttaler at tiltaket vil kunne koble seg til eksisterende infrastruktur i området. Det kan vurderes som en ulempe at store eiendommer blir fortettet i soner som ikke er vist som prioriterte fortettingsområder. Eiendommen utbygges imidlertid i all hovedsak i henhold til gjeldende overordnede planer og vår praksis for arealutnyttelse i KDP for Mildehalvøya. Ut fra dette vurderer vi at hensikten bak bestemmelsen ikke blir vesentlig tilsidesatt. Vi legger til grunn at uttrykket og innvirkningen tiltaket har på uteoppholdsareal, infrastruktur og omgivelser ikke ville blitt vesentlig endret som følge av ikke å innvilge dispensasjon. Tiltaket er godt formet, og med hensyn til en kost/ nyttevurdering legger vi til grunn at fordelene ved å gi dispensasjon blir klart større enn ulempene. Samlet vurdering: Etter en samlet vurdering finner vi å kunne gi rammetillatelse på vilkår. Side 12 av 14

13 4. GENERELLE BESTEMMELSER OG KLAGEADGANG Vedtaket kan påklages, se orientering om rett til å klage og andre generelle bestemmelser på siste side. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER for byggesakssjefen Merete Hauge - saksbehandler Trond Haugen - gruppeleder Brevet er elektronisk signert og har derfor ingen underskrift. Kopi: Espen Svanevik, Nordåsbrotet 115, 5235 RÅDAL Fylkesmannen i Hordaland, Kommunal- og samfunnsplanavdelinga, Postboks 7310, 5020 BERGEN Side 13 av 14

14 Generelle bestemmelser: Rettslig grunnlag: Ferdigstillelse: (plan- og bygningsloven og byggesaksforskriften kapittel 8) Bortfall av tillatelse: (plan- og bygningsloven 21-9) Orientering om rett til å klage på vedtaket: Klagerett: (forvaltningslovens 28) Saken er behandlet etter plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter; byggteknisk forskrift og byggesaksforskriften. Når tiltaket er ferdigstilt skal det søkes om ferdigattest. Ferdigattest utstedes når det foreligger nødvendig sluttdokumentasjon fra ansvarlig søker. Er tiltaket ikke satt i gang senest innen 3 år etter at tillatelse er gitt, faller tillatelsen bort. Tillatelsen faller også bort hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 2 år. Den som er part eller har rettslig klageinteresse har rett til å klage over vedtaket. Klagen sendes til: Bergen kommune, Etat for byggesak og private planer, Postboks 7700, 5020 Bergen. Klagefrist: (forvaltningslovens 29, 30 og 31) Rett til å kreve begrunnelse: (forvaltningslovens 24 og 25) Klagens innhold: (forvaltningslovens 32) Utsetting av gjennomføring av vedtaket: (forvaltningslovens 42) Rett til å se sakens dokumenter: (forvaltningslovens 11) Rett til å få veiledning: (forvaltningslovens 11) Kostnader ved klagen: (forvaltningslovens 36) Vilkår for å reise sak for domstolene om vedtaket: (forvaltningsloven 27 b) Klagefristen er tre uker fra den dag underretningen om vedtaket kom frem til vedkommende part. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Dersom klagen kommer inn etter fristens utløp vil den bli avvist. Klagen kan imidlertid tas under behandling når det foreligger særlige grunner eller klager ikke kan lastes for forsinkelsen. Dersom en part mener at vedtaket ikke er begrunnet, kan det settes frem krav om dette innen klagefristen utløp. Klagen må nevne det vedtaket det klages over, hva som ønskes endret og være undertegnet av klageren eller hans fullmektig. Klagen bør begrunnes. Vedtaket kan gjennomføres selv om det er påklaget. Klager kan imidlertid anmode om å få utsatt iverksettingen av vedtaket, inntil klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Fylkesmannen kan på selvstendig grunnlag ta stilling til anmodning om utsatt iverksetting av vedtaket. Med visse begrensninger har partene rett til å se dokumentene i saken. Det må ved et slikt ønske tas kontakt med Kundesenteret til Etat for byggesak og private planer i Allehelgens gate 5. Kommunen vil kunne gi nødvendig veiledning for at alle parter skal kunne ivareta sine interesser på best mulig måte. Det er adgang til å kreve dekning for nødvendige og vesentlige kostnader, f. eks advokatbistand, i forbindelse med klagesaken der vedtaket er endret til gunst for klager. Kravet må være fremsatt innen tre uker etter at underretning om det nye vedtaket er kommet frem til klager. Søksmål om gyldigheten av vedtaket, eller krav om erstatning som følge av vedtaket, kan ikke reises uten at en har brukt sin adgang til å klage på vedtaket og klagen er avgjort av høyeste klageinstans. Søksmål kan likevel reises når det er gått 6 måneder fra klage første gang ble fremsatt, og det ikke skyldes forsømmelse fra klagerens side at klageinstansens avgjørelse ikke foreligger. Side 14 av 14