AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven kapittel 20.

Transkript

1 ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Besøksadresse: Allehelgens gate 5 Postadresse: Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon Epost: postmottak.byggesak@bergen.kommune.no Sweco Norge AS Avd Bergen Storetveitvegen BERGEN Deres kontaktperson: Vår saksbehandler: Vårt saksnummer: Dato: Alexandra Altermark / AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven kapittel 20. Eiendom og adresse : Gnr 30 Bnr 51 Grimstadholmen 38 Tiltakshaver Tiltaket : John Bjarne Lie : Dispensasjon i forbindelse med nybygg fritidsbolig Søknaden gjelder: Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel punkt 13 for oppføring av fritidsbolig i rød støysone Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel punkt 23 for oppføring av fritidsbolig på areal som betjenes fra Grimstadvegen Det står en eldre fritidsbolig på eiendommen i dag, bygget er anslås å være oppført i ca og har iflg kommunens GAB-register et areal på ca. 67 m 2 BRA. Det er ikke utarbeidet tegninger over ny fritidsbolig på eiendommen, det er dog vedlagt en skisse for plassering av et mulig nybygg. Nybyggets grunnflate er nær doblet i grunnflate i forhold til eksisterende bygg, og er vist med tilnærmet lik plassering på tomten. Det er tidligere søkt om bruksendring av den eksisterende fritidsboligen på tomten, refr. saksnummer VEDTAK Dispensasjoner Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel punkt 13 om oppføring av ny fritidsbolig i rød støysone avslås, jf. plan- og bygningsloven Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel punkt 23 om oppføring av ny fritidsbolig på areal som betjenes fra Grimstadvegen avslås, jf. plan- og bygningsloven Vi viser til søknad mottatt

2 BEGRUNNELSE FOR VEDTAKET Planstatus Eiendommen er ikke regulert. Kommuneplanens arealdel viser eiendommen som bebyggelse og anlegg, og den ligger innenfor hensynssonene rød støysone, funksjonell strandsone og meldepliktsone for Avinor. Av punkt 23 i gjeldende kommuneplan fremgår også et geografisk rekkefølgekrav, som sier at arealer som betjenes fra Grimstadvegen ikke tillates bebygget før området er sikret tilstrekkelig infrastruktur på feltene veg, vann og avløp. Nabovarsling Ansvarlig søker opplyser at det er foretatt nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i planog bygningsloven 21-3, og det er mottatt merknad fra Veianlegget Grimstadholmen Øvre del, eier av gnr 30 bnr 180og 252 (Nina Knudsen), samt eiere av gnr. 30 bnr 46 (Lene og Pål Buhl-Mortensen). Merknadene oppsummeres som følger; Merknader fra Veilaget og Nina Knudsen gir uttrykk for at planlagte tiltak oppfattes positivt. Merknad fra Lene og Pål Buhl-Mortensen går i hovedsak på drikkevannsproblemer i området, mangelfulle opplysninger i søknaden i forbindelse med usikker nabogrense og avstand til grense fra planlagt hytte. Klager er urolig for at tiltaket er ledd i en plan om å oppføre en bolig for helårsbruk på tomten. Klager har også lagt ved merknad fremmet i 2014 i forbindelse med byggesak , der det ytres bekymring for at «den minimale hyttetomten blir overbebygget». Søker kommenterer at det ikke er drikkevannsproblemer på eiendommen, og at detaljerte opplysninger om plassering vil medfølge byggesøknad for riving og oppføring av nytt bygg. Det er videre kommentert at søknaden må vurderes for det den er. Atkomst og avkjørsel Søknaden er ikke vedlagt redegjørelse eller uttale fra Statens vegvesen for bruk av vegarealer eller avkjørsel fra Grimstadvegen. Det er vist til at nybygget skal tjene som erstatning for et allerede eksisterende forhold. Etter bygningsmyndighetens vurdering vil en ny og større fritidsbolig bygget etter dagens standard potensielt gi endret bruk i forhold til dagens hytte. Både bygg og eiendom kan fritt omsettes på markedet, bygningsmydigheten kan derfor ikke legge til grunn at eiendommen forblir i familiens eie, med kun sporadisk bruk som overnattingssted for familiens gjester. Ved en eventuell klage på foreliggende vedtak må det derfor innhentes godkjenning for endret bruk av avkjørsel mot Grimstadvegen. Vannforsyning og avløp Det er vedlagt kopi av ferdigattest datert i VA-sak Saken omhandler avløpsledning. Bygningsmyndigheten er ikke gjort kjent med hvordan eiendommen er sikret tilfredsstillende vannforsyning etter pbl Ved en eventuell klage på foreliggende vedtak ber vi om en ytterligere redegjørelse for dette forholdet. Støy Eiendommen ligger i rød støysone. Dispensasjonssøknaden er ikke vedlagt støyrapport som beskriver faktiske støyforhold og/eller mulige støydempingstiltak på tomten. I søknaden vises Side 2 av 6

3 det til at gjeldende kommuneplan ikke setter krav om private utearealer for fritidsboliger, men at innvendig støy vil bli håndtert i prosjekteringen av nybygget. Det er ikke innhentet uttale fra Avinor, i all tid det ikke søkes om nye boenheter på eiendommen. Det vises i øvrig til bygningsmyndighetens drøfting av støy under dispensasjonsvurderingen. Andre uttalelser eller vedtak Grønn etat har gitt uttalelse datert ; Uttalelse fra Grønn etat Ytrebygda, gnr. 30, bnr. 51, Grimstadholmen 38 Vedr. ombygging fritidsbolig. Vi viser til oversendelse datert , vedrørende søknad om oppføring av nybygg fritidsbolig. Vurdering Det søkes om å rive eksisterende fritidsbolig og bygge en ny. Den aktuelle eiendommen er vist som bebyggelse og anlegg i KPA og er omfattet av hensynssonen for funksjonell strandsone. Eiendommen ligger i et etablert boligområde og arealet hvor ny fritidsbolig søkes oppført består av eksisterende bygning med tilhørende opparbeidet uteareal. Eksisterende fritidsbolig ligger over 100 meter fra sjøen, og det er flere bolighus mellom sjø og eksisterende fritidsbolig. Grønn etat kan derfor ikke se at oppføring av en ny fritidsbolig vil medføre konsekvenser for den funksjonelle strandsonen. Det er for øvrig ingen registreringer i grøntkartet, Artskart eller Naturbase som indikerer at den aktuelle eiendommen har spesielle kvaliteter knyttet til biologisk mangfold eller andre grøntfaglige forhold. Konklusjon Tiltaket krever dispensasjon fra bestemmelser til kommuneplanens arealdel. For å få dispensasjon er det krav om at hensynet bak bestemmelsen ikke blir vesentlig tilsidesatt og at fordelene med å gi dispensasjon er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, jf. PBL Etat for byggesak og private planer må ta stilling til om det her foreligger en overvekt av grunner som taler for at dispensasjon kan gis. Grønn etat vil ut fra grøntfaglige vurderinger ikke frarå at det gis dispensasjon for det omsøkte tiltaket. Søknaden er sendt Fylkesmannen og Fylkeskommunen for uttalelse, det er ikke mottatt noen tilbakemelding. Dispensasjon Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel punkt 13 - Støy Tiltaket kommer i strid med kommuneplanens arealdel punkt 13 med hensyn til oppføring av støyfølsom bebyggelse i rød støysone. Bestemmelsen går som følger; «I rød støysone tillates ikke oppføring av ny støyfølsom bebyggelse, herunder boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Bruksendring av eksisterende bygning til støyfølsomt formål eller andre tiltak som gir økning i antall boenheter tillates heller ikke» Det søkes om dispensasjon fra bestemmelsen, for slik å kunne rive en eldre fritidsbolig fra ca. 1935, og å føre opp en ny fritidsbolig. For at dispensasjon kan gis kreves det at verken hensynene bak bestemmelsen det søkes om dispensasjon fra eller hensynene i plan- og bygningslovens formålsbestemmelse 1-1, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å dispensere være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det følger av formålsbestemmelsen i plan- og bygningsloven at plan og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger for samfunnet, likeverd og tas hensyn til barn og unges oppvekstmiljø samt estetisk utforming av omgivelsene. Side 3 av 6

4 Hovedhensynet bak bestemmelsen er å forebygge helsemessige plager som følge av bl.a. flystøy. Eiendommen ligger innenfor rød støysone i kommuneplanens støysonekart et klart signal om at eiendommen har høy støybelastning med tilsvarende høy eksponering for helseplager. For å unngå at mennesker skal utsettes for fremtidige helsemessige plager som følge av støy har kommuneplanen derfor lagt ned forbud mot oppføring av ny, støyfølsom bebyggelse i denne støysonen. Søker begrunner søknad om dispensasjon med at riving og oppføring av en ny fritidsbolig ikke endrer status på eiendommen. Det vises videre til at nybygget kun skal tjene som avlastningsareal ved familiebesøk. Det argumenteres med at bestemmelsen primært må tolkes å gjelde tiltak på ubebyggede eiendommer, og ikke der et bygg erstatter en allerede eksisterende bygning med samme formål. I denne konkrete saken vil omsøkte tiltak være i klar strid med hovedhensynet bak kommuneplanens bestemmelse punkt 13. Et byggeforbud må også kunne gjelde i de tilfeller der eldre bygg rives og erstattes av nye. Bestemmelsen skal sikre at fremtidens bygningsmasse, og samfunnsmessige investeringer i tilknytning til disse, anlegges på arealer der bl.a. fare for helseplager kan unngås. At man har anlagt støyfølsom bebyggelse i det aktuelle området i tidligere tider kan ikke åpne opp for at man fortsetter å gjøre dette også etter at faren for helsemessige plager er gjort kjent. Tiltaket vurderes til å vesentlig tilsidesette de hensyn bestemmelsene skal ivareta. Fordelene ved å dispensere fra bestemmelsen vurderes til at tiltakshaver vil kunne ta i bruk sin eiendom slik det er mest hensiktsmessig for ham og hans familie. Tiltakshavers barn har spesielle behov som gjør at disse nå bor sammen med sine foreldre. En oppgradering av fritidsboligen vil gjøre det mulig å ta imot besøk fra familie og venner. Bygningsmyndigheten vurderer det å utsette mennesker for potensielle helseplager som en klar ulempe ved å dispensere fra bestemmelsen. Et byggeforbud er et tydelig og klart virkemiddel for å stoppe fremtidige investeringer i områder der dette ikke ansees helsemessig forsvarlig. Byggeforbudet omfatter også fritidsboliger, noe som angir at selv sporadisk opphold frarådes. At kommuneplanen ikke har krav om privat uteoppholdsareal i tilknytning til fritidsboliger, utelukker naturligvis ikke menneskers utendørsopphold under besøk på hytten. Bygningsmyndigheten kan heller ikke legge til grunn eller regulere hvorvidt eiendommen skal forbli i familiens eie, eller hvor hyppig denne skal benyttes av nåværende eller fremtidige eiere. Personlige forhold skal, etter lovens forarbeid, normalt ha begrenset vekt i den samlede vurderingen av om fordelene vil være klart større enn ulempene. Etter en samlet vurdering vil fordelene derfor ikke være klart større enn ulempene. Bygningsmyndigheten har også vurdert at hovedhensynet bak bestemmelsen vil bli vesentlig tilsidesatt, omsøkte dispensasjon fra byggeforbud i rød støysone avslås derfor med hjemmel i pbl Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel punkt 23 Rekkefølgekrav Tiltaket kommer i strid med kommuneplanens arealdel punkt 23 med hensyn til geografisk rekkefølgekrav. Bestemmelsen går som følger; «Arealer som betjenes fra Grimstadvegen kan ikke bebygges før området er sikret tilstrekkelig infrastruktur på feltene vann, avløp og veg» Det søkes om dispensasjon fra bestemmelsen, for slik å kunne rive en eldre fritidsbolig, og å føre opp en ny fritidsbolig. Side 4 av 6

5 For at dispensasjon kan gis kreves det at verken hensynene bak bestemmelsen det søkes om dispensasjon fra eller hensynene i plan- og bygningslovens formålsbestemmelse 1-1, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å dispensere være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Hovedhensynet bak bestemmelsen er å unngå belastning på infrastruktur i området. Det søkes om riving av eldre fritidsbolig og oppføring av nybygg med samme formål. I søknaden argumenters det derfor med at tiltaket ikke medfører økt belastning på eksisterende infrastruktur. Det er videre vist til at det vil bli innhente uttale fra berørt vegmyndighet og VA-myndighet i forbindelse med byggesøknad for et fremtidig nybygg. Bygningsmyndigheten kan ikke si seg enige i søknadens begrunnelse. En ny og mulig større fritidsbolig vil potensielt kunne medføre endret bruk av bl.a vegnettet sett i forhold til dagens bruk på eiendommen. Det vises også til anleggstrafikken som nødvendigvis genereres av byggeaktiviteter i området, og at Statens vegvesen har stilt seg negativ til dispensasjon fra rekkefølgekravet i kommuneplanen ved tidligere anledninger. Vegen er inkludert i pågående planarbeid for Dolvik-Hopeområdet, planid Fordelene ved å dispensere fra bestemmelsen vurderes til at tiltakshaver vil kunne ta i bruk sin eiendom slik det er mest hensiktsmessig for ham og hans familie. Bygningsmyndigheten viser til ulempen ved å tillate ny byggeaktivitet og potensiell økt bruk av infrastruktur i et område der vegnettet allerede ansees som utilfredsstillende etter dagens krav og standard. Etter en samlet vurdering vil ikke fordelene være klart større enn ulempene. Bygningsmyndigheten har også vurdert at hovedhensynet bak bestemmelsen vil bli vesentlig tilsidesatt, omsøkte dispensasjon fra rekkefølgekravet i punkt 23 avslås derfor med hjemmel i pbl GENERELLE BESTEMMELSER OG KLAGEADGANG Vedtaket kan påklages, se orientering om rett til å klage og andre generelle bestemmelser på siste side. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER for byggesakssjefen Alexandra Altermark - saksbehandler Trond Haugen - gruppeleder Brevet er elektronisk signert og har derfor ingen underskrift. Kopi: John Bjarne Lie, Grimstadholmen 32, 5252 SØREIDGREND Nina Knudsen, Grimstadholmen 525, 5252 SØREIDGREND Veianlegget Grimstadholmen Øvre del, Grimstadholmen 89, 5252 SØREIDGREND Lene og Pål Buhl-Mortensen, Grimstadholmen 44, 5252 SØREIDGREND Side 5 av 6

6 Generelle bestemmelser: Rettslig grunnlag: Ferdigstillelse: (plan- og bygningsloven og byggesaksforskriften kapittel 8) Bortfall av tillatelse: (plan- og bygningsloven 21-9) Orientering om rett til å klage på vedtaket: Klagerett: (forvaltningslovens 28) Saken er behandlet etter plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter; byggteknisk forskrift og byggesaksforskriften. Når tiltaket er ferdigstilt skal det søkes om ferdigattest. Ferdigattest utstedes når det foreligger nødvendig sluttdokumentasjon fra ansvarlig søker. Er tiltaket ikke satt i gang senest innen 3 år etter at tillatelse er gitt, faller tillatelsen bort. Tillatelsen faller også bort hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 2 år. Den som er part eller har rettslig klageinteresse har rett til å klage over vedtaket. Klagen sendes til: Bergen kommune, Etat for byggesak og private planer, Postboks 7700, 5020 Bergen. Klagefrist: (forvaltningslovens 29, 30 og 31) Rett til å kreve begrunnelse: (forvaltningslovens 24 og 25) Klagens innhold: (forvaltningslovens 32) Utsetting av gjennomføring av vedtaket: (forvaltningslovens 42) Rett til å se sakens dokumenter: (forvaltningslovens 11) Rett til å få veiledning: (forvaltningslovens 11) Kostnader ved klagen: (forvaltningslovens 36) Vilkår for å reise sak for domstolene om vedtaket: (forvaltningsloven 27 b) Klagefristen er tre uker fra den dag underretningen om vedtaket kom frem til vedkommende part. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Dersom klagen kommer inn etter fristens utløp vil den bli avvist. Klagen kan imidlertid tas under behandling når det foreligger særlige grunner eller klager ikke kan lastes for forsinkelsen. Dersom en part mener at vedtaket ikke er begrunnet, kan det settes frem krav om dette innen klagefristen utløp. Klagen må nevne det vedtaket det klages over, hva som ønskes endret og være undertegnet av klageren eller hans fullmektig. Klagen bør begrunnes. Vedtaket kan gjennomføres selv om det er påklaget. Klager kan imidlertid anmode om å få utsatt iverksettingen av vedtaket, inntil klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Fylkesmannen kan på selvstendig grunnlag ta stilling til anmodning om utsatt iverksetting av vedtaket. Med visse begrensninger har partene rett til å se dokumentene i saken. Det må ved et slikt ønske tas kontakt med Kundesenteret til Etat for byggesak og private planer i Allehelgens gate 5. Kommunen vil kunne gi nødvendig veiledning for at alle parter skal kunne ivareta sine interesser på best mulig måte. Det er adgang til å kreve dekning for nødvendige og vesentlige kostnader, f. eks advokatbistand, i forbindelse med klagesaken der vedtaket er endret til gunst for klager. Kravet må være fremsatt innen tre uker etter at underretning om det nye vedtaket er kommet frem til klager. Søksmål om gyldigheten av vedtaket, eller krav om erstatning som følge av vedtaket, kan ikke reises uten at en har brukt sin adgang til å klage på vedtaket og klagen er avgjort av høyeste klageinstans. Søksmål kan likevel reises når det er gått 6 måneder fra klage første gang ble fremsatt, og det ikke skyldes forsømmelse fra klagerens side at klageinstansens avgjørelse ikke foreligger. Side 6 av 6