2-064 TØNSÅSEN BOLIGFELT

Transkript

1 2-064 TØNSÅSEN BOLIGFELT Planbeskrivelse Rev , , , 1

2 FORORD Planprogrammet for detaljplan Tønsåsen boligfelt ble vedtatt i kommunestyret Planen legger til rette for utbygging av eneboliger, rekkehus og leiligheter på tidligere ubebygd areal, samt nødvendig infrastruktur. Behov for planprogram: Noen av eiendommene innenfor planområdet ønskes omregulert fra LNFR-område til boligformål. De øvrige eiendommene er i kommuneplanens arealdel avsatt til boligformål med høy utnyttelse. I tillegg planlegges det for en videreføring av gang- og sykkelvegen forbi området til ny innkjørsel. Denne er ikke medtatt i kommuneplanen, og ble dermed behandlet i planprogrammet. Forslag til planprogram datert ble lagt ut til offentlig ettersyn i perioden Planprogram datert er fastsatt av kommunestyret i Stjørdal kommune Innspill/merknader er innarbeidet i det endelige planforslaget. Høringsuttalelsene følger som vedlegg. Fastsatt planprogram er tilgjengelig på Stjørdal kommunes hjemmesider. Planforslag med påfølgende revisjoner ble behandlet i komité plan , og revidert før utlegging til offentlig ettersyn. Planforslag revidert : / GM GM EUREF89 UTM32 NN2000 A2 Liggende 1:1000 Rute nord Rigmor Laanke Arkidéco AS v./ Grethe Mahlum Arkidéco AS v./ Kévin Sanouiller Stjørdal Kommune, Statens Kartverket 2

3 2-064 Tønsåsen boligfelt Tiltakshaver: Plankonsulent: Tønsåsen AS, 7517 Hell Arkidéco AS, Innherredsvn.57b, 7503 Stjørdal Tlf Hjemmelshaver Kontaktadresse Eiendom (gnr/bnr) Grunneiere Rigmor Laanke 7517 Hell 158/1 +158/8 Laanke lille, 159/5 Laanke mellem Alf Kaspersen 7517 Hell 158/2 Laankemo Per Magne Opem 7517 Hell 158/3 Sandheim Tor Erik Fordal 7517 Hell 158/4 Sandly Tønsåsen Postboks /6 naturbarnehage AS 7570 Hell Statens vegvesen Reg.Midt, PB Molde 512/1 Fv 23 Lånke Per Morten Stuberg 7517 Hell 159/2, 159/3 Melby Naboer Lånke fellesøkonom org./ Lånke Arbeiderlag 7517 Hell 158/5 Enigheten, Folkets hus/maurtua barnehage Situasjonskart over planområdet og nære omgivelser med gårds- og bruksnummer: 3

4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 BAKGRUNN 1.1 Hensikten med planen Forslagsstiller, plankonsulent, eierforhold Tidligere hendelser i saken Krav om planprogram og konsekvensutredning 6 2 PLANPROSESSEN 2.1 Medvirkningsprosess, varsel om oppstart Kontakt med berørte parter, medvirkning, uttalelser og innspill Fremdriftsplan 8 3 OVERORDNEDE PLANER OG RETNINGSLINJER 3.1 Statlige retningslinjer Fylkesplaner Kommuneplanens arealdel Tilstøtende og berørte reguleringsplaner 10 4 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET, eksisterende forhold 4.1 Beliggenhet, avgrensning av planområdet Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Stedets karakter Landskap og vegetasjon Kulturminner og kulturmiljø Naturverdier og rekreasjon Infrastruktur og transport Topografi og grunnforhold Vegetasjon og klima Bebyggelse Teknisk infrastruktur (vann, avløp, varme) Teknisk infrastruktur (renovasjon, elektrisitet) Støyforhold og luftforurensning Universell utforming Barns interesser Sosial infrastruktur 12 5 FORMÅL MED OMDISPONERINGEN, fremtidig situasjon 5.1 Planlagt arealbruk, reguleringsformål og arealfordeling Konsekvensutredning 12 6 AKTUELLE PROBLEMSTILLINGER 6.1 Behov for redegjørelser og utredninger Utredningstema 13 7 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 7.1 Planlagt arealbruk, reguleringsformål og arealfordeling Bebyggelsens plassering og utforming Bomiljø, bokvalitet Parkering Universell utforming Uteareal barn og unge Mikroklimatiske forhold (sol, skygge, vind, snø) Infrastruktur/trafikkløsninger - sikkerhet Støy- og støvproblematikk Teknisk infrastruktur (vann, avløp, varme) Teknisk infrastruktur (renovasjon, elektrisitet) Sosial infrastruktur 20 4

5 7.13 Rekkefølgebestemmelser 20 8 VIRKNINGER/KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 8.1 Overordnede planer Stedets karakter Kulturminner og kulturmiljø Forhold til kravene i kap 2 i Naturmangfoldsloven Rekreasjonsinteresser/rekreasjonsbruk Uteområder Trafikkforhold Barns interesser Sosial infrastruktur (skole, barnehage) Energibehov - energiforbruk ROS - analyse Teknisk infrastruktur Økonomiske konsekvenser for kommunen Tekniske konsekvenser for kommunen Avveining av virkningene 23 9 VEDLEGG 23 5

6 1. BAKGRUNN 1.1 Hensikten med planen Hovedhensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for bygging av boliger i området. Hensikten med planprogrammet er å få behandlet spørsmålet om omregulering av en del av planområdet fra LNF til boligformål, samt videreføring av gang- og sykkelveg. I henhold til plan- og bygningslovens 4-1 og 4-2 skal det for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn utarbeides planprogram som grunnlag for videre planarbeid og konsekvensutredning. 1.2 Forslagsstiller, plankonsulent, eierforhold Tønsåsen AS er forslagsstiller for reguleringsplanen som utarbeides av Arkidéco AS. Forøvrig har grunneierne i området deltatt aktivt i utarbeidelsen. Eierforholdet er vist på side Tidligere hendelser i saken Oppstartsmøte: Det er avholdt oppstartsmøte mellom Tønsåsen AS, planlegger og kommunen. Momenter fra møtet: Kommunen mener det kan være naturlig å innlemme LNF-området i denne reguleringen, og at spørsmålet om omdisponering av areal til andre formål enn avsatt i Kommuneplanens arealdel må tas stilling til gjennom behandlingen av et planprogram. Det ble også opplyst om krav om forlengelse av gang-/sykkelveg samt tilrettelegging for kollektivtransport. Teknisk infrastruktur må utbygges/oppgraderes i fht overvannshåndtering og vanntilførsel. Overvannshåndtering er spesielt viktig i områder med krevende grunnforhold. Det tas hensyn til eksisterende turstier i planen. Det opplyses at Lånke barneskole skal ha kapasitet til å ta imot en økning av elever. I hht geoteknisk rapport er det nødvendig med geoteknisk kompetanse i plan- og byggefase. Det er vurdert slik at det ikke utløses krav til konsekvensutredning. Planprogram: Planprogrammet ble lagt ut på høring samtidig som det ble meldt oppstart av reguleringsarbeid. Aktuell omdisponering av areal er fra LNF til bolig, fra LNF til gang- og sykkelveg, fra LNF til busslomme. Planprogrammet ble vedtatt , og ligger til grunn for utarbeidelse av planforslaget. Medvirkning: Grunneiere og berørte i området har deltatt aktivt i utarbeidelsen av planforslaget, og det er avholdt flere møter, foruten korrespondanse pr. epost og telefon. Grunneierne i LNF-området (158/2 og 158/3) har deltatt spesielt i forhold til adkomster til sine nye boligtomter, og flere løsninger er vurdert grundig for å forsøke å få til gode fellesløsninger. For å komme til fellesarealene og infrastrukturen i 158/8 er de nye boligene på 158/2 avhengig av å få adkomst over 158/3. Grunneier på 158/3 ønsker ikke en felles adkomst over sin eiendom. Det er ført en dialog med vegmyndigheten i hele prosessen og til slutt ble det avklart med Statens vegvesen v/june Stubmo på tlf at det kan etableres en ny avkjørsel fra Fylkesvegen til de to nye boligene på 158/2. Grunneier på 158/3 har en avtale med Tønsåsen Naturbarnehage tinglyst i deres skjøte om adkomst til sine fremtidige boliger over barnehagens eiendom, men adkomsten er ikke i henhold til tidligere vedtatt reguleringsplan for barnehagen. Det har vært ført dialog for å komme fram til en løsning som begge parter kan være tjent med, men det har ikke resultert i en omforent løsning. Det er derfor valgt å utelate denne adkomstmuligheten i planen. Dermed blir adkomst til 158/3 som i dag. 6

7 Tønsåsen Naturbarnehage har behov for utvidelse av utearealet og det medfører at noe areal i forlengelsen av dagens uteareal mot øst reguleres til barnehageformål. Saksgang (rev. ): Planforslaget ble første gang innsendt og justert og Siste revisjon er utført etter 1.gangs behandling Revisjonen går hovedsakelig ut på å legge til en rekkefølgebestemmelse som medfører krav til vurdering av barnehage- og skolekapasiteten etter bygging av de første 40 boligene, fjerning av en bestemmelse om midlertidig løsning for gang- og sykkelveg samt utvidelse av det ene lekearealet. Eiendom: Fradeling av areal i B5: Den delen av 158/1 som er avsatt til B5 Tønsåsen boligfelt er i 2016 fradelt og har fått nr 158/8. Grensene må justeres ytterligere for tilpasning til formålsgrenser når planen er vedtatt. Avklaring med oppmålingsavdelingen i fht tidligere grensejusteringer fmellom 158/1 og 158/3: Kommunens kartunderlag er ikke oppdatert i hht rettsbok, men koordinatene i rettsboken er lagt inn på reguleringsplankartet, og formålsgrensene følger disse. 2. PLANPROSESSEN 2.1 Medvirkningsprosess, varsel om oppstart Kunngjøring om igangsatt planarbeid og forslag til planprogram ble annonsert i Stjørdalens blad samt på kommunens hjemmesider. Naboer og offentlige instanser ble varslet pr brev/epost. Frist for uttalelse til varsel om oppstart med planprogram var 6 uker, Følgende ble varslet i tillegg til grunneiere og naboer: Nord-Trøndelag fylkeskommune, postmottak@ntfk.no Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, fmntpost@fylkesmannen.no Stjørdal kommune, postmottak@stjordal.kommune.no NTE nett AS, postmottak@nte.no Statnett, firmapost@statnett.no NVE Region Midt-Norge, rm@nve.no Statens vegvesen region Midt-Norge, firmapost-midt@vegvesen.no Telenor nett, sfn@telenor.com Innherred renovasjon, innherred.renovasjon@ir.nt.no Stjørdal fjernvarme, info@statkraft.no Norsk Friluftsliv (tdl. FRIFO) ja-ler@online.no 2.2 Kontakt med berørte parter, medvirkning, uttalelser og innspill: Uttalelser til planprogrammet: Fylkeskommunen datert Fylkesmannen datert NTE datert Fylkeskommunen Planfaglig uttalelse: - Godt grep i valg av utredningstema ingen planfaglige merknader til oppstart. Kulturminnefaglig uttalelse: - Varsler behov for å registrere/befare planområdet for å undersøke om tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredede kulturminner. Budsjett og skjema vedlagt. Vår kommentar: - Prosessen påbegynnes i

8 Fylkesmannen Landbruksfaglig uttalelse: - Vil ikke motsette seg at det planlegges for boliger på hele arealet inkl. dyrkajorda. Dersom LNFR-området skal omdisponeres til boliger krever det at det legges til rette for en relativt høy utnyttelse. Vår kommentar: - Området er sett under ett når det gjelder grad av utnyttelse, og det må i et så vidt stort utbyggingsområde i et grendesenter være ulike boligtyper og størrelser. Her er det valgt å fordele eneboligene langs randsonen i planområdet, og legge den konsentrerte bebyggelsen med rekkehus og leiligheter mer sentralt. Miljøvernfaglig uttalelse: - Forutsetter at føringer i Kommuneplanen følges opp i planforslaget. Påpeker at planprosessen må organiseres slik at synspunkter fra barn, unge og funksjonshemmede blir ivaretatt. Hensyn til miljøkvaliteter og tiltak i forhold til støy ivaretas. Vår kommentar: - Planprosessen følger vanlig planprosedyre i kommunen, og representanter for de nevnte grupper er delaktige i saksbehandlingen. Plangrensen er justert slik at den tangerer grensen for avsettet i naturbasen og det avsettes grøntområde/lekeareal langs denne grensen slik at det blir en naturlig overgang til naturområdet. Kommunalfaglig uttalelse: - Minner om kravet til ROS-analyse Vår kommentar: Det er ivaretatt i beskrivelsen. NTE Vedlagt utsnitt av ledningskart. Ber om å bli kontaktet for ivaretakelse av eksisterende nettanlegg, eventuelt flytting/ombygging og/eller prosjektering av strømforsyning som skal dekke nytt behov. Vår kommentar: - Det har vært en dialog med NTE og det er i planen avsatt område for ny nettstasjon til boligene i områdene B1-B9. Medvirkning: Det er avholdt flere møter med representanter for grunneierne i planområdet, se pkt Fremdriftsplan Kunngjøring av planoppstart og planprogram: oktober 2015 Fastsettelse av planprogram i Kommunestyret Innlevering av planforslag juni gangs behandling i Komité plan 3.kvartal 2016 Offentlig høring 3.kvartal gangs behandling i Komité plan 4.kvartal 2016 Vedtak i kommunestyret 4.kvartal OVERORDNEDE PLANER OG RETNINGSLINJER 3.1 Statlige retningslinjer - Barn og unges interesser, forskrift Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging. - Samordnet areal- og transportplanlegging - Universell utforming 8

9 3.2 Regionale planer og retningslinjer - IKAP, retningslinjer for Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen: Boligfelt over 15 boligenheter skal ha kollektivdekning 3.3 Kommuneplanens arealdel I gjeldende kommuneplan er størsteparten av området avsatt til formålet fremtidig boligområde. Det øvrige er avsatt til LNFR-område. Dyrket areal ligger mellom eksisterende bebyggelse barnehage og areal for fremtidig bebyggelse boliger, og utgjør ca 4,5 daa utenom areal til gangog sykkelveg. Beliggenheten samlet sett gjør det naturlig å vurdere dette i en felles regulering. Likeså er det medtatt noe LNFR-areal i randsonen av planområdet, hovedsakelig i sør på 159/5. Den delen av 159/5 var medtatt som boligareal ved innspill til kommuneplanen før siste rullering av planen, men var utelatt på plankartet til kommuneplanen. Barnehagens uteareal var feilaktig avsatt som boligområde; dette rettes opp i denne planen. Fig.1. Kommunedelplan Stjørdal sentrum , vedtatt og forslag til plangrense Gult område (158/8) i hht avsett til boligformål i kommuneplanen foreslås utvidet. Føringer i kommuneplanens arealdel som har betydning for utbygging i planområdet: - Retningslinje: Ved utarbeidelse av reguleringsplaner for nye byggeområder utenfor konsesjonsområdet til Stjørdal Fjernvarme AS skal det vurderes å tilrettelegge for alternative energiløsninger, dette skal fastsettes gjennom reguleringsbestemmelser. - Ved all regulering skal det vurderes behov for tilrettelegging for myke trafikanter og kollektivtransport. Det skal stilles rekkefølgekrav i reguleringsbestemmelser som sikrer at tiltak blir bygd før eller senest samtidig som utbyggingsprosjekter, jfr. rapporten Hovednett for sykkel Ved regulering av boligområder skal kapasiteten i offentlig infrastruktur som vann- og avløpsanlegg, trafikkanlegg, el-forsyning, grøntområder og idrettsanlegg, grunnskole- og førskoledekning, samt helse- og omsorgstjenester vurderes. - Utbyggingsvolum i nye byggeområder skal fastsettes i reguleringsplan under hensyn til klima- og energimål, et skjerpet jordvern, fortettingshensyn og forsvarlig investering og drift av offentlig infrastruktur. For fremtidige boligprosjekter og -felt på 10 boliger eller mer i fremtidig byggeområde bolig gjelder en utnyttelsesgrad mellom 25 og 70% BRA. For 9

10 byggeområder som medfører omdisponering av dyrkajord gjelder en minste utnyttingsgrad på 50% BRA. Maksimalt 3 etasjer i frittstående bygg. - Det skal tilstrebes god tilgjengelighet for alle gjennom universell utforming og redegjøres for dette. - Utomhusplan/illustrasjonsplan skal inngå som vedlegg til alle reguleringsplaner. - Uteoppholdsareal skal være i hht krav i bestemmelsene og angis som MUA. Planområdet ligger i sone D og MUA skal være m2 pr.boenhet etter type bolig. - Før nye boenheter kan tas i bruk skal det være avsatt areal til og opparbeidet lekeplass i den utstrekning kommuneplanens bestemmelser angir. - Norm for parkeringsdekning både for bil og sykkel gjelder. - I faresoner for kvikkleire, steinsprang og skred skal det dokumenteres tilstrekkelig stabilitet og sikkerhet i form av geotekniske vurderinger fra fagkyndig. 3.4 Tilstøtende og berørte reguleringsplaner Fig Reguleringsplan for Tønsåsen Fig Reguleringsplan for Fv 23, Gang- og Naturbarnehage, vedtatt sykkelveg Lånke skole Tønsåsen, vedtatt BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET, eksisterende forhold 4.1 Beliggenhet, avgrensning av planområdet Området ligger ca 6 km sør for Stjørdal sentrum, med adkomst fra Fylkesveg 23 i Lånke. Planområdet omfatter eiendommene som er listet opp på første side i beskrivelsen. Foreslått planområde er ca 42,5 daa. 4.2 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Avsatt i kommuneplanen: Fremtidig boligområde 29,0 daa, i tillegg til 3,5 daa som utgjør barnehagens uteområde. Resten er LNFR-område med blandet bruk: 4,5 daa dyrka mark, 4,5 daa boligtomter med eneboliger, samt noe naturområde og veiareal. En liten del av området i nordvest er regulert i plan til vegformål og frisiktsone. Denne delen tas inn i planen for å regulere inn videreføring av gang- og sykkelvegen. 4.3 Stedets karakter: Området fremstår som en blanding av landbruksområde, grøntområde og område med spredt bebyggelse. 10

11 4.4 Landskap og vegetasjon: Landskapet i planområdets nærhet er tilnærmet flatt bortsett fra den markante Tønsåsen. Den er hovedsaklig skogbevokst i likhet med den delen av planområdet som i kommuneplanen er avsatt til boligformål. LNFR-området er delvis dyrket område, delvis bebygget med boligbebyggelse. 4.5 Kulturminner og kulturmiljø: Det er ikke registrert kulturminner i området, men Fylkeskommunen har varslet behov for registrering/befaring. Fig.4. Hybrid-kart over området 4.6 Naturverdier og rekreasjon: Det er i 1987 en registrering i dirnat.no som viser et område vest for Tønsåsen med naturtype Sørvendte berg og rasmarker. Lokaliteten er ikke vernet. Dette området grenser til planområdets nordøstligste del, men planområdet overlapper ikke dette. LNF-området som vurderes omdisponert har ingen spesielle rekreasjonsverdier i seg selv. 4.7 Infrastruktur og transport: Det er i dag adkomst fra Fylkesveg 23 til planområdet via 3 avkjørsler, tidligere var det 4: Like nord for området er det innkjørsel til barnehagen på 158/6 og til boligene på 158/4, lenger sør er det innkjørsel til de to boligene på 158/3, og lengst sør i området er det innkjørsel til drift av skogen i området, og tidligere var det to (en på 159/5 og en på 158/8). Nærmeste kollektivtransport er skolebuss, men det er ingen buss-stopp med busslomme ved planområdet. Hovednettet av gang- og sykkelveg ligger også til området fra skole- og idrettsanlegget i ca 3-400m avstand, men ikke langs planområdet. 4.8 Topografi og grunnforhold: Planområdet er tilnærmet flatt, og grenser til foten av Tønsåsen. Grunnen er vurdert av Rambøll. Det er foretatt grunnboringer og utarbeidet en rapport som viser noe ustabile grunnforhold med kvikkleire, men et eventuelt skred har ikke noe utløpsområde. Dette medfører at ny beyggelse må utformes på en måte som i liten grad påvirker de underliggende løsmassene, både av hensyn til stabilitetsforholdene, men også fordi den kvikk/sensitive leira ligger grunt og ikke egner seg for direktefundamentering av tyngre bebyggelse. 11

12 4.9 Vegetasjon og klima: Området har gode solforhold fra formiddag til kveld, men den delen som ligger nærmest Tønsåsen får minst morgensol. Vår- og høstjevndøgn er det sol på hele området etter kl. 12. Området er utsatt for vind hovedsakelig fra vest, mens Tønsåsen skjermer godt mot vind fra øst og sør, og skog/bebyggelse skjermer i nord Bebyggelse: I LNFR-området ligger 4 eneboliger med tilhørende anlegg. Tønsåsen Naturbarnehage grenser til planområdet i nord Teknisk infrastruktur (vann, avløp, varme, elektrisitet): Det ligger godt til rette for tilknytning av ny bebyggelse til kommunalt avløpsnett som ligger på samme side av Fylkesvegen. Det ligger privat vannledning med god kapasitet til planområdet, og denne er det mulig å knytte seg på. Det arbeides med oppgradering av drensledning for området på 158/8. NTE opplyser at det er tilstrekkelig strømforsyning i området for en utbygging på 158/2 og 158/3. Nettet må utvides/oppgraderes for boligene på 158/8 hvor det må etableres en ny nettstasjon Teknisk infrastruktur (renovasjon): Retningslinje: Innherred renovasjons retningslinjer legges til grunn for detaljplanlegging og saksbehandling Støyforhold og luftforurensning: Støy: Området ligger utenfor støysone for flystøy. Det er ikke foretatt støyberegninger for trafikkstøy fra veg da det ikke anses aktuelt grunnet liten trafikkmengde. Luftforurensning: Det er i dag ingen kjente forhold som gir luftforurensning Universell utforming: Området er pga de topografiske forhold lett tilgjengelig for universell utforming av uteområder, og det ligger til rette for å bygge boliger med tilgjengelig boenhet (det settes av en andel i reguleringsbestemmelser) Barns interesser: Planområdet ligger nær skole (Lånke barneskole m) med gode adkomstforhold på gangog sykkelveg. To barnehager grenser til planområdet. Det er gode muligheter for lek og uteopphold i nærområdet; ved skolen ligger også idrettsanlegg med bl.a. kunstgressbane Sosial infrastruktur: Området sogner til Lånke barneskole og Halsen ungdomsskole. Nærmeste barnehage er Tønsåsen naturbarnehage som grenser til planområdet i nord og Maurtua barnehage i Folkets hus på motsatt side av Fv23. Se for øvrig utredning om kapasitet i pkt FORMÅL MED OMDISPONERINGEN, fremtidig situasjon 5.1 Planlagt arealbruk, reguleringsformål og arealfordeling Området som søkes omdisponert fra LNFR-område til boligformål, gang-/sykkelveg og busslommer er ca. 9,8 daa, av dette er 5,4 daa dyrket areal, resten boligbebyggelse. 5.2 Planprogram/konsekvensutredning Planprogrammet ligger i dette tilfellet til grunn for et planforslag uten konsekvensutredning da omfanget av omdisponeringen som behandles i planprogrammet er av beskjeden karakter og at konsekvensen kan utredes/beskrives i planbeskrivelsen, jfr. Forskrift om konsekvensutredning 12

13 vedlegg III pkt h) større omdisponering av landbruks-, natur- og friluftsområder eller områder som er regulert til landbruk og som er av stor betydning for landbruksvirksomhet. 6. AKTUELLE PROBLEMSTILLINGER 6.1 Behov for redegjørelser og utredninger Relevante plantema og problemstillinger er utredet og beskrevet i samsvar med Stjørdal kommunes planveileder av ROS-analyse er en del av utredningen og er utarbeidet i planforslaget. 6.2 Utredningstema - Jordvern Omdisponering av LNFR-område og spesielt dyrket areal kan kun gjøres i spesielle tilfeller. Omdisponeringen fra LNFR-område (Landbruk + Natur) til boligformål er ikke i tråd med gjeldende kommuneplan 0-0-A Kommuneplan arealdel. Det anses å være overveiende sannsynlig at den delen av planområdet senere vil bli omregulert til boligformål siden det er små arealer med dyrkajord som er meget uhensiktsmessig i drift, og at de ligger innklemt mellom boliger, barnehage og veg. At det blir etablert et større boligområde som grenser til dette vil gjøre det mer naturlig å innlemme LNFR-området i dette slik at det kan få fordelene av en felles planlegging. Fylkesmannen påpeker i sin uttalelse til planprogrammet at det er en forutsetning for omdisponering at det planlegges for en høy utnyttelse av arealet. Planforslaget innebærer totalt ca nye boliger i planområdet, hvorav ca 65 stk i B5 Tønsåsen mot 20 stk avsatt i kommuneplanen. Dette må anses som høy utnyttelse i et område som ikke ligger i et kommunesenter. Rådmannen uttaler at det er helhetsløsningen innenfor området som blir avgjørende for hvilken utbyggingsmåte som kan gi best resultat, og oppfordrer forslagsstiller til å fremme utbyggingsløsninger for hele området i alternativer for å bidra til at planmyndigheten lettere kan ta stilling til utnyttelsen. Forslagsstiller har valgt å fremme kun ett planforslag; også etter oppfordring fra planmyndigheten, men har lagt opp til en viss fleksibilitet i utnyttelsen når det gjelder boligtype og -størrelse for å ha mulighet til å tilpasse utbyggingen til behovet i området. Det anses som viktig at det blir et bredt utvalg som kan imøtekomme behovene til de fleste som ønsker å bo i området, også slik at det kan bli et sammensatt og rikt bomiljø; fortrinnsvis for flere generasjoner. Planen angir et øvre nivå for antall boliger totalt i området. Alternativet til å omdisponere fra LNFR til boligformål er at området blir som det er i dag, men eventuelt beskåret av areal til gang- og sykkelveg. Dette vil gjøre det oppdyrkede arealet enda mindre drivbart, samt kunne påføre omkringliggende boligbebyggelse ulemper i forbindelse med driften. En fordel med å omdisponere LNFR-arealene til boligformål vil være at det totale antall boliger som medtas i planen blir større. Dette kan være med på å kompensere for en lavere utnyttelse grunnet begrensninger i grunnforhold og skredfare. - Grunnforhold Det er Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) som er skredmyndighet i Norge og som stiller krav til dokumentasjon i områder utsatt for alle typer skred, også kvikkleireskred. NVEs retningslinje 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred, ref. /5/, kommer til anvendelse for tiltak i områder som potensielt er utsatt for kvikkleireskredfare. I henhold til tabell 5.2 i ref. /5/ vurderes prosjektet å ligge i tiltakskategori K4, "Tiltak som medfører større tilflytting av personer enn to boenheter". Det er utført en ROS-analyse for området, bilag 1 i ref. /1/. Kvikkleiresonen/løsneområdet er klassifisert i middels faregrad. I kombinasjon med tiltakskategori K4 stilles det da krav om stabilitetsanalyse med dokumentasjon av stabiliteten. Geoteknisk kategori 13

14 Eurokode 7 stiller krav til prosjektering ut fra tre geotekniske kategorier. Valg av kategori gjøres ut fra standardens punkt 2.1 «Krav til prosjektering». Krav til prosjektering er vurdert til å være iht. geoteknisk kategori 2. Konsekvensklasse Bestemmelse av konsekvensklasse er utført iht. Eurokode 0, tabell B1. Prosjektet plasseres i konsekvensklasse CC2, Middels stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, betydelige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser. Pålitelighetsklasse (CC/RC) Bestemmelse av pålitelighetsklasse er utført iht. Eurokode 0, tabell NA. A1 (901). Pålitelighetsklasse 2 velges, basert på konsekvensklasse og ønsket sikkerhet. Kontrollklasse og utførelseskontroll Bestemmelse av kontrollklasse og utførelseskontroll er utført iht. Eurokode 0, tabell NA. A1 (902) og NA. A1 (903). For pålitelighetsklasse 2, gjelder kontrollklasse N (normal). For prosjektering gjelder dermed utførelse av grunnleggende kontroll (egenkontroll) og intern systematisk kontroll (sidemannskontroll), mens det for utførelsen skal gjennomføres basiskontroll og intern systematisk kontroll. Prosjektet er underlagt uavhengig kontroll iht. Plan- og bygningsloven. Områdestabiliteten anses ivaretatt både for B5 og for utvidelsen av området ut mot Fv23. Det forutsettes at utbygger tilknytter seg geoteknisk fagkompetanse for videre rådgivning og kontroll av endelige planer mht fundamentering, setninger, terrenginngrep etc. Det foreligger rapport etter grunnundersøkelser. Videre vurderinger i fht plassering og utforming av bebyggelse på areal med sensitiv leire foretas på byggesaksnivå. Rapporten konkluderer med at det ikke er fare for skred eller utglidning i området som reguleres til nye boliger. Grunnen består riktignok av sensitiv leire, men et eventuelt skred har ikke noe utløpsområde. For den største delen av området ligger det til rette for å bygge med inntil to etasjer og uten kjeller, men for området lengst sør og inntil foten av åsen er det ønskelig å vurdere muligheten for å bygge inntil 4-5 etasjer dersom det er geoteknisk mulig. Planforslaget åpner derfor her for en utbygging av ei lavblokk med leiligheter med parkering i 1.etasje, hvor høyden på bygget er lavere enn terrenget like bak pga en høy loddrett skjæring etter steinbrudd. - Ras/skred/steinsprang fra Tønsåsen Det foreligger rapport etter undersøkelser. Rapporten ( ) og senere utfyllende vurderinger i fht sikring/hensynssone konkluderer med at skal det bygges nærmere åsen enn angitt faresone må det utføres tiltak for å redusere risikoen/øke sikkerheten. Planforslaget legger opp til en lav utnyttelse i form av eneboliger langs mesteparten av dette området, og stiller krav til sikringstiltak som f.eks. jordvoll og fanggrøft på totalt 6m horisontal bredde langs innenfor faresonen. Denne skal kunne stoppe evt steinsprang og også fungere visuelt som en buffer mellom åsen og boligområdet. Tønsåsen har et mye brukt turterreng, og her som mange andre steder ute i naturen kan det være fare for steinsprang uten at en kan sperre området for ferdsel. Det er foretatt en ny vurdering ( ) av området B9 da dette er foreslått regulert til bebyggelse med over 25 personer. Området settes derfor i sikkerhetsklasse S3, noe som medfører at sikringssonen utvides og det utføres tiltak for å øke sikkerheten, som opparbeiding av jordvoll og fanggrøft i sikringssonen bak bebyggelsen. - Vann, avløp, overvannshåndtering En privat vannledning VL160 ligger fram til planområdet ved innkjørsel til barnehagen, og denne har kapasitet nok for hele utbyggingsområdet. Kommunal spillvannsledning SP160 ligger på østsiden av Fv23 langs hele planområdet og vil sammenfalle med planlagt trasé for ny gang- og sykkelveg. Teknisk etat opplyser at den skal ha kapasitet til å håndtere planforslagets utbygging. Dreneringsbehov: AsplanViak har foretatt overvannsberegninger i området og dimensjonert løsninger for håndtering av dette. Det er avdekket at grunnen er relativt vannmettet. Ny overvannsledning som føres fra boligfeltet og ned til elva Leksa med diverse grøftetiltak inne på eiendommen, vil erstatte gammel drensledning og drenere området slik at bæreevnen økes. 14

15 Ledningen skal dimensjoneres for å håndtere planlagt situasjon etter full boligutbygging i området. Dette arbeidet er påbegynt ved å oppgradere et gammelt avløp av overflatevann/myrvann fra området og under fylkesvegen, og det er engasjert prosjekterende for VA og geoteknikk. Det er foreslått å etablere en avskjærende terrenggrøft i underkant av Tønsåsen, og i hele planområdets utstrekning fra nord til sør. Denne vil ligge i angitt faresone for steinsprang og vil sammenfalle med fanggrøft. Fallmessig kan man skjære av terrenggrøfta innimellom med inntak i sandfang og videre kobling til overvannssystem. - Adkomst/avkjørsel Plassering i fht bruk og trafikksikkerhet - samordning av trafikk internt i området: Hovedadkomst til det nye boligområdet blir naturlig nok lagt til den sørlige delen der det i dag er en enkel adkomst for skogskjøtsel, og med minst mulig intern vegføring i området. Det er valgt å legge bebyggelsen rundt ei vegsløyfe, hvor den høyeste tettheten av boliger blir i starten av vegen. Dermed blir det mindre trafikk innover i området, og mindre behov for rundkjøring : Ei sløyfe vil dessuten øke trafikksikkerheten ved å redusere behovet for rygging og snuing, noe som er en stor fordel for større kjøretøyer. Stikkveger til noen få boliger vil gi adkomst til alle nye boliger på 158/8 (tidligere 158/1) via hovedadkomsten. Område for felles renovasjonsanlegg og nettstasjon er plassert sentralt ved adkomsten. Eksisterende bolig på 158/3 har i dag innkjørsel direkte fra Fv23 over eiendommen 158/2, og denne beholdes. Grunneier på 158/3 har en klausul i barnehagens skjøte om å få adkomst til fremtidige boliger på eiendommen fra barnehagens parkeringsplass. Denne adkomsten er ikke vist i gjeldende reguleringsplan for barnehagen og betinger en privatrettslig avklaring med barnehagen. Alternativt kan adkomst til dette området være via internveg fra eksisterende innkjørsel forbi eksisterende boliger. Detaljert adkomstløsning for nye boliger internt på 158/3 må løses på tomtedelings- eller byggesaksnivå. De to nye boligene på 158/2 får ny adkomst direkte fra Fylkesvegen (omtalt under Medvirkning i pkt.1.3). Fylkesvegen: ÅDT 280, andel lange kjøretøy 9%. Vegklasse 5. Fartsgrense 50km/h. - Vegføring gang-/sykkelveg og Kollektivtransport/busslomme/trafikksikkerhet Valg av side av Fv23 mht planområdet og mht fremtidig videreføring sørover: Planforslaget viser gang- og sykkelveg videreført på samme side som bebyggelsen for å begrense behov for å krysse fylkesvegen for gående, samt for å unngå å omdisponere dyrkajord på begge sider av vegen. Gang- og sykkelvegen føres fram til den sørligste avkjørselen der det også er avsatt areal for etablering av bussholdeplasser. En evt videreføring sørover på samme side av Fv23 er sikret ved å avsette arealet til Annen veggrunn grøntareal, men som privat areal tilhørende B9. Det er en mulighet for at motsatt side av FV23 blir valgt. - Natur-, klima- og miljøforhold Plassering av bebyggelse i fht solforhold: Den østligste delen av planområdet vil få noe mindre morgensol enn resten av området. Det er i planen lagt opp til at alle boliger skal ha gode solforhold og sikt, derfor er det gitt god avstand mellom de enkelte boligfeltene. - Kulturlandskap Vurdering av hensyn til fjernvirkning: Siden området er flatt og ligger i høyde med flatene rundt vil bebyggelsen ikke stikke seg ut sett på avstand. - Barn og unge Uteoppholdsareal, sammenheng i uteområder, kommunikasjonslinjer: Det er lagt opp til flere og gode uteoppholdsarealer og lekeplasser med ulikt innhold og karakter. Tilgjengeligheten til disse er god, og med oversiktlige ganglinjer mellom arealene og for en stor del adskilt fra biltrafikk. 15

16 - Støy Utenfor gul sone for flystøy, vurder evt støy fra Fv23: Fylkesvegen har ÅDT 280, andel lange kjøretøy 9%. Vegklasse 5. Fartsgrense 50km/h. Dette er en meget beskjeden trafikk som ikke skaper støy over det som er kravet for boliger og uteområder. - Klima/energi KU i kommuneplanen: nærvarmeanlegg vurderes Det er ikke planlagt for nærvarmeanlegg i planområdet. Den siste endringen av Tekniske forskrifter TEK10 fra stiller strengere krav til bygningskroppen for å minske varmetapet. Resultatet er mindre behov for tilført energi og det åpnes for å benytte kun elektrisitet til oppvarming. Utviklingen etter at kommuneplanen trådte i kraft har altså ført til et redusert behov for felles energiløsninger. - Kulturminner Det er ikke registrert kulturminner i området, men Fylkeskommunen har varslet behov for registrering/befaring. - Sosial infrastruktur Kommunestyret har bedt om at sosial infrastruktur blir grundig vurdert i planprogrammet med spesiell vekt på skolekapasitet og barnehage. Barn i planområdet sogner til Lånke barneskole og Halsen ungdomsskole. Kommunen har i sin mulighetsstudie for skolekapasitet i grunnskolen fram til 2040 medtatt Tønsåsen boligfelt i grunnlaget for prognosene. Det er i prognosene medregnet 20 boliger bygget over tre år fra Planforslaget rommer en større utbygging fordelt over lengre tid, ca boliger fordelt over 10 år eller mer (avhengig av etterspørselen). Boligmiksen legger til rette for at området blir befolket ikke bare av barnefamilier, men også enslige og eldre uten barn. Barneskole: Lånke skole er en to-parallell skole med 318 elever skoleåret 2015/16. Vurdert normalkapasitet er elever og maksimal elevkapasitet er 420 elever fordelt på 16 klasser. Kapasitet avhenger av fordeling av elever pr. trinn. Prognosene gir relativt jevne årskull på lang sikt. Skolen har også eget SFO-areal, og disponerer store utearel. Det er gode trafikale forhold med stor grad av trafikksikkerhet. Mulighetsstudien konkluderer med at Lånke skole må forvente å drive opp mot og over skolens vurderte normalkapasitet. Skolen er ikke vurdert til å være blant dem som har kapasitetsutfordringer på kort sikt, men på lang sikt anbefales det i studien å vurdere utbyggingstiltak. Det er beskrevet ulike scenarier for fremtidig skolestruktur med endring i skolekretser og/eller utbygging av skoler, hvorav en av scenariene er overføring av elever fra Elvran til Lånke ved en utvidelse av kapasiteten ved Lånke skole. Elvran har pr. i dag ledig kapasitet. Ungdomsskole: Elever i Lånke sogner til Halsen ungdomsskole. Skolen har de siste seks årene hatt synkende elevtall, og har siste skoleår hatt 326 elever. Prognosene tyder på at den vil få et stabilt elevtall i prognoseperioden opp mot 380 elever. Vurdert normalkapasitet er elever og maksimal elevkapasitet er 450 elever fordelt på 15 klasser. Skolen vil ha noe ledig kapasitet i lang tid fremover. Barnehage: Det er ledig kapasitet i barnehager i Stjørdal. Tønsåsen naturbarnehage (privat) er nærmeste nabo til planområdet og er en tre-avdelings barnehage med plass til 60 barn i alderen 1-6 år ( Barnehagen har gode lokaler og store utearealer. Bygningsmassen er i 2016 utvidet med 75m2, 16

17 og utearealet med 1.100m2 når denne planen er vedtatt. Det opplyses at den pr er full og at det er venteliste for plass. Maurtua barnehage (privat) ligger tvers over vegen for planområdet og har plass til 24 barn i alderen 3-6 år. De har pr. juni ledige plasser over 3 år ( 7 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 7.1 Planlagt arealbruk, reguleringsformål og arealfordeling Planområdet: 42,6 daa Fremtidig arealbruk: Boligformål: 30,0 daa inkl. internt veg- og grøntareal og lek Barnehage uteareal: 4,3 daa (revidert ) Grønt: 2,7 daa (revidert ) - Naturområde (faresone skred), Grønnstruktur, Turvei, Veg: 5,5 daa - Veg, Gang-/sykkelveg, Kollektivtrafikk, Annen veggrunn, tekniske anlegg Området som søkes omdisponert fra LNF-område til boligformål, gang-/sykkelveg og busslommer er ca. 9,8 daa, av dette er 5,4 daa dyrket areal, resten boligbebyggelse. 7.2 Bebyggelsens plassering og utforming Planens hovedgrep er å legge områder med høy utnyttelse nærmest hovedadkomst slik at en der får den største trafikken, og at det innover i området blir lavere utnyttelse og mindre trafikk. I det midtre feltet B8 legges tett bebyggelse rundt grøntarealet slik at man får direkte og bilfri adkomst fra disse boligene til felles leke- og uteoppholdsareal. Område som omdisponeres fra LNFR til Boligområde: Fylkesmannens landbruksavdeling legger i sin merknad til oppstartsvarselet til grunn at det bl.a. ut fra regionale og nasjonale jordverninteresser skal planlegges for en høy og arealeffektiv utnytting. Det vises til Regional plan for arealbruk Nord-Trøndelag, vedtatt , der det står at også minimum grad av utnytting bør fastsettes i planen og at denne bør ligge tett opp til maks utnytting. Kommuneplanens krever høy utnyttingsgrad: For byggeområde som medfører omdisponering av dyrkajord gjelder en minste utnyttingsgrad på 50 prosent BRA. Dette gjelder kun for den delen av planområdet som er dyrkajord og ligger i LNFR-område. Det kan bygges inntil 2 boenheter pr. daa, regnet etter avrundet areal. Utnyttelsesgraden for det omdisponerte arealet inkl. areal med eksisterende bebyggelse: B10-158/2 (2000m2, lav min.utnyttelse pga lite bebyggbar tomt) 20-50% BRA, maks. 2 boenheter, evt. intern felles veg trekkes fra arealet ved beregning av utnyttelse. B11-158/3 (5172m2) 30-50% BRA, maks. 5 boenheter evt. intern felles veg trekkes fra arealet ved beregning av utnyttelse. B12-158/4 (1770m2) 30-50% BRA, maks. 2 boenheter Område B5 Tønsåsen boligfelt, som i kommuneplanen er avsatt til Boligområde: B1-B2 (5951m2) 30-50% BRA, områdene er delt opp i 9 tomter, hver tomt kan bebygges med enebolig med sekundærbolig/utleiebolig, maks. 18 boenheter inkl. utleieboliger. B3 (5951m2) 30-50% BRA, området er delt i 2 tomter, hver tomt kan bebygges med enebolig med sekundærbolig/utleiebolig, eller slås sammen og bebygges med rekkehus, maks. 4 boenheter inkl. utleieboliger. B4 (679m2) 50-75% kan bebygges med rekkehus, maks. 3 boenheter B5 (2.243m2) 30-50% kan bebygges med kjedet enebolig /rekkehus, maks. 5 boenheter B6 (1.683m2) 30-75% kan bebygges med kjedet enebolig /rekkehus, maks. 4 boenheter B7 (1.959m2) 50-75% kan bebygges med kjedet enebolig /rekkehus, maks. 6 boenheter B8 (3.859m2) 50-75% kan bebygges med kjedet enebolig / rekkehus / leiligheter, maks. 20 boenheter B9 (2.588m2) % kan bebygges med blokkbebyggelse /konsentrert bebyggelse, maks. 15 boenheter 17

18 Områdene B1-B9 avsatt til boligformål er ca m2 inkl. sandlekeplass i B9 og privat parkering. Gjennomsnittlig utnyttelse er min. 35% og max 60% BRA. Områdene B10-B12 som er avsatt til boligformål er ca m2 inkl. interne fellesveger, sandlekeplasser og privat parkering. Gjennomsnittlig utnyttelse er min. 28% og maks. 49% BRA. Gjennomsnittlig utnyttelse for boligområdene i hele planområdet blir min. 35% BRA (9.957 m2) og maks. 60% BRA ( m2). Utbyggingstakt Gang- og sykkelveg langs Fv23: Påbegynnes umiddelbart etter planvedtak. B1-B9: Infrastrukturen er planlagt utbygd under ett fra oppstartstidspunktet. Dette gjelder både sikringstiltak, veg, vann og avløp. Først når dette er utført kan det enkelte del-område utbygges, og det er naturlig å bygge ut innenfra og utover, dvs nordfra og mot hovedadkomsten i sør. Lekeområdene bygges ut slik at det til enhver tid er dekning for minstekravet i Kommuneplanen. B10-B11: Utbygging kan påbegynnes umiddelbart etter planvedtak. 7.3 Bomiljø, bokvalitet Planen legger til rette for et godt bomiljø og god bokvalitet for boligområdene: Liten gjennomgangstrafikk, nye sentrale holdeplasser for kollektivtransport, vegnett med hensyn til myke trafikanter, mange og romslige uteareal og et godt utvalg av boligtyper og -størrelser. 7.4 Parkering Kommuneplanens bestemmelser angir et krav til parkeringsdekning på 2 bilplasser pr. boenhet over 100 m2, 1,5 plasser pr. boenhet m2, og 1 plass pr. boenhet under 50 m2. I tillegg skal det avsettes plass til min. 2 sykler pr. boenhet. All plass for privat parkering dekkes på egen tomt. Behovet for sykkelplasser dekkes innenfor areal regulert til boligformål, og vises i situasjonsplan/utomhusplan ved søknad om tiltak. 7.5 Universell utforming og tilgjengelig boenhet Teknisk forskrift TEK10 stiller krav til universell utforming av adkomst og uteområde, det anses derfor ikke nødvendig å knytte bestemmelser om dette til planen. På grunn av minimalt med høydeforskjeller i boligområdet er det enkelt å oppnå god fremkommelighet fram til boligene. Kommuneplanen stiller krav om at en angitt andel av boenhetene skal utformes som tilgjengelig boenhet. Teknisk forskrift TEK10 stiller krav om at boliger med alle hovedfunksjoner på inngangsplanet skal være utformet som tilgjengelig boenhet, og siden området er tilnærmet flatt er det sannsynlig at noen boliger vil oppfylle kravet. Det kreves derfor ikke mer enn 3 boliger som er tilgjengelig utformet i planområdet. 7.6 Uteareal barn og unge Lekeareal: Sandlekeplass: Kravet er 50 m2 for 10 boenheter. Det avsettes plass til sandlekeplasser i hht kommunale krav, disse skal fortrinnsvis være tilgjengelig uten å krysse bilveg. Nærlekeplass/ballplass: Kravet er 1 x 1500m2 eller 2 x 750m2 innenfor 150 m avstand fra boligen. Dette dekkes i området på felles lekeareal L1 samt L2. Disse kan til sammen dekke behovet for 150 boenheter. Strøkslekeplass: Kravet er 1 x 5000 m2 eller 2 x 2500 m2 innenfor 500 m avstand for 500 boenheter. Dette anses oppfylt da boligene i planområdet har en avstand på 400 m til utearealer og idrettsanlegg ved skolen (det er gang-/sykkelveg dit). 18

19 Minste uteoppholdsareal MUA: Frittliggende småhusbebyggelse; det kreves MUA (minste uteoppholdsareal) 250m2 / boenhet. Av dette kan 10m2 for hver boenhet være på overbygd terrasse. Konsentrert småhusbebyggelse og Blokkbebyggelse; det kreves MUA (minste uteoppholdsareal) 150m2 / boenhet. Planområdet ligger i sone D. Fig.9. Bestemmelser i kommuneplanen om MUA (minste uteoppholdsareal) Fig.10. Mulighetene for å få gode løsninger med MUA i planområde er vurdert, og slik kan en illustrasjon av MUA i område B1-9 se ut, MUA-områder er angitt med oransje farge. Her er områdene som er egnet som MUA angitt for hver tomt, og slått sammen til m2, dette dekker arealbehovet på m2. MUA skal vises og oppgis i situasjonsplan ved søknad om tiltak. 19

20 7.7 Mikroklimatiske forhold Området skiller seg ikke fra omkringliggende område på dette punkt. Etter gjennomføring av planen vil det fortsatt være meget gunstige solforhold med solinnfall for de fleste boligene hele dagen. De boligene som ligger lengst øst og nordøst i området får ikke morgensol, men i sommerhalvåret vil de få sol mesteparten av dagen fra kl.9/12 avhengig av dato mellom vår-og høstjevndøgn og sommersolverv (se illustrasjoner nedenfor fra automatisk genererte filer av terrengmodell med eksempel av bebyggelse). Området er godt skjermet mot vind fra øst pga Tønsåsen. Fig Vår- og høstjevndøgn: Solen når østre del ca kl. 12. Sommersolverv: Solen når østre del ca kl Infrastruktur/trafikkløsninger sikkerhet Adkomstforhold er beskrevet under pkt. 6.2 Utredningstema. Siktforhold ivaretas gjennom innregulerte frisiktsoner. Snøopplag kan foretas i områder avsatt til Annen veggrunn - grøntareal. Der det ikke er markert innkjøring til eiendommene er plasseringen valgfri, og det løses på byggesaksnivå. 7.9 Støy- og støvproblematikk Det er ikke foretatt støyberegninger for trafikkstøy fra veg da det ikke anses aktuelt grunnet liten trafikkmengde Teknisk infrastruktur (vann, avløp, varme, elektrisitetsforsyning) Dette er beskrevet under pkt. 6.2 Utredningstema. Det er avsatt et område for nettstasjon ved renovasjonspunktet Teknisk infrastruktur (renovasjon) Retningslinje: Innherred Renovasjons retningslinjer legges til grunn for detaljplanlegging og saksbehandling. IR s retningslinjer sier maksimalt m avstand fra husvegg, og for å etablere nytt samlepunkt trengs minst 25 enheter. Det er avsatt et sentralt område for felles renovasjonsløsning for område B1-B9. IR opplyser at område B11-12 kan fortsette dagens ordning med vanlige renovasjonsdunker, og at B10 kan få samme ordning Sosial infrastruktur Dette er beskrevet under pkt. 6.2 Utredningstema Rekkefølgebestemmelser Tiltak mot steinsprang skal være etablert før det kan påbegynnes byggearbeid for nye boliger langs foten av Tønsåsen for område B2 - B4 og B9, og før L1 opparbeides. Bestemmelsene stiller krav til at lekeareal skal være ferdigstilt før boliger tillates tatt i bruk, og at renovasjonsløsning og nettstasjon skal være ferdigstilt før boliger i B1-B9 tillates tatt i bruk. 20

21 Revidert : En løsning for myke trafikanter skal være tilgjengelig, det kan evt være en midlertidig løsning mot eksisterende gangveg i påvente av at den nye gang- og sykkelvegen blir ferdig utbygd. Rekkefølgekrav sosial infrastruktur: Etter at det er etablert 40 boenheter i planområdet, skal skole- og barnehagekapasiteten vurderes til å ha tilstrekkelig kapasitet før videre utbygging kan godkjennes. 8 VIRKNINGER/KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 8.1 Overordnede planer Deler av planområdet (B5) er i tråd med gjeldende kommuneplan: 0-0-A Kommuneplan arealdel, resten er omdisponering av LNFR-område. 8.2 Stedets karakter En utbygging av planområdet som foreslått vil endre stedets karakter vesentlig, området vil gå fra å være spredt bebygget til å bli tettbebygd. 8.3 Kulturminner og kulturmiljø Det er ikke registrert kjente kulturminner i området, men det skal utvises aktsomhet og meldes eventuelle funn. Fylkeskommunen har varslet behov for registrering/befaring. 8.4 Forhold til kravene i kap 2 i Naturmangfoldloven Beslutninger skal bygge på kunnskap om naturmangfoldet og hvordan et planlagt tiltak påvirker naturmangfoldet ( 8). Det er i planområdet ikke kjente naturmiljø som må hensyntas spesielt i planleggingen. 8.5 Rekreasjonsinteresser/rekreasjonsbruk Planforslaget vil innebære en endring av nåværende bruk av området mht rekreasjonsbruk siden det går fra å være spredtbebygd naturområde og til å være tettbebygd boligområde. 8.6 Uteområder Det vil fortsatt bli gode og til dels bedre og mer varierte muligheter for uteopphold ved gjennomføring av planen. 8.7 Trafikkforhold Planen legger til rette for at det over tid kan bli en økning på ca boenheter i planområdet Dette medfører en økning i trafikktettheten, men regulert vegstandard vil være tilpasset dette. Frisiktsoner vil bidra til å sikre god oversikt. Fartsgrensen på Fylkesvegen er 50km/t. 8.8 Barns interesser Det reguleres for gode lekearealer i området, og det er eksisterende lekearealer ved barnehage og skole. Planen innebærer en økning i områder tilrettelagt for lek. 8.9 Sosial infrastruktur Temaet er beskrevet under pkt Energibehov energiforbruk Det stilles i planen ingen krav til tilknytning til fjernvarme ut over det som ligger i i lov og forskrift. 21

22 8.11 ROS-analyse Det er for detaljplanen foretatt en forenklet ROS-analyse. Analysen er foretatt etter skjema utarbeidet av Fylkesmannen og Direktoratet for sivilt beredskap (DSB`s) manualer og veiledere. Analysen tar kun utgangspunkt i ting som man forventer kan skje i fredstid. ROS-analysen bidrar til planlegging og tiltak for å skape et trygt og godt miljø og har beredskap for effektivt å møte kriser. Dette forutsetter blant annet kjennskap til risikofaktorer for liv, miljø og materielle verdier. Det forutsetter videre kjennskap til egne sterke og svake sider knyttet til evne og mulighet for å forebygge at uønskede hendelser inntreffer og evne til å redusere skadevirkningene av de uønskede hendelser som faktisk skjer. Det er foretatt en risikovurdering tilknyttet forskjellige problemstillinger som kan tenkes å være aktuelle. I denne analysen er følgende vurdert; - hvilke uønskede hendelser som kan oppstå - hvor sannsynlige de er og konsekvensen av slike hendelser - hvilke tiltak som kan motvirke risiko og skadeomfang Kartlegging av risiko og sårbarhet for nåsituasjonen: Hendelse/ situasjon Aktuelt Sannsynlig Konsekvens Risiko Kommentar/tiltak Trafikkforhold Nei Lite sannsynlig 1 En viss fare sone Flystøy Nei Lite sannsynlig 1 Ubetydelig 1 1 Utenfor gul sone Trafikkstøy Nei Lite sannsynlig 1 Ubetydelig 1 1 Liten trafikk Ras/-skredfare grunnforhold Ras/-skredfare steinsprang Ja Lite sannsynlig 1 Alvorlig/farlig 4 4 Fare for ustabile grunnforhold Ja Lite sannsynlig 1 Alvorlig/farlig 4 4 Skredfare markert i kommuneplanen Kartlegging av risiko og sårbarhet for situasjonen etter utbygging i hht planen: Hendelse/ situasjon Aktuelt Sannsynlig Konsekvens Risiko Kommentar/tiltak Trafikkforhold Nei Lite sannsynlig 1 En viss fare 2 2 Tiltak mot risiko med ulykke med bil ivaretas ved frisiktsoner, evt. fartsbegrensende tiltak. Ras/-skredfare grunnforhold Ja Lite sannsynlig 1 En viss fare 2 2 Geoteknisk rapport: sensitive masser, ingen utløpsområde for leireskred, bebyggelse i 2 etasjer uten kjeller ok, nødvendig med geoteknisk kompetanse ved 22