Nyreligi0sitet sam nytt arbeidsfelt

Transkript

1 NOKSK T(DSSKIl.II'T FOil. f,11$jon Nyreligi0sitet sam nytt arbeidsfelt - Erfaringer og visjoner ARNE TORD SVEINALL Uttrykket onyreligiesiteto forklarer delvis seg selv. Vi snakker om et fenomen som er sapass nytt av vi kan tidfeste det til de siste ca. 30 ar. Sel1l pa 60-tallet og tidlig pa 70-tallet dukket det opp et Stort antall religiese retninger. Disse kom som regel fra 0sten til Vesten via USA. De hadde gjerne sitt opphav i en av de store verdensreligionene, som regel hinduisme, islam eller kristendom. Gjennom en prosess av tilpasning forandret de imidlertid sapass karakter i forhold til sin omoderreligion. at vi kan betegne mange nyreligiese bevegelser som synkretistiske. Nyreligiesiteten er imidlertid ikke nyere enn at vi kjenner igjen de samme fenomenene i Kirkens egen historie og gjennom Kirkens eget oppgjer med sekterisme og annen fremmed religiesitet. Vi ser de samme tendensene i de nytestamentlige teksters oppgjer med gnostisismen, og vi kan ogsa iaktta det samme i f. eks. reformasjonstidens kamp mot svermeriet. Gjennom de ca. 30 arene som nyreligiesiteten har hatt et fotfeste i orge, ser vi ogsa en utvikling fra sekterisme til en generell nyreligies pavirkning av folkereligiesiteten. Til a begynne med var det odet fremmede. som vi iakttok pa avstand med forskrekkelse. Det angikk oss i grunnen ikke, men det gjorde inntrykk. Vi ante en kol11mende religionskonfrontasjon i andedammen. De nye retningene val' lett a plassere - bade I",remessig, geografisk og historisk. Den senere nyre Iigiese utvikling fjernet il1leressen fra de konkrete retninger. FolketenkningenJfolkereligiesiteten tok til seg noen av ideene uten at det resulterte i sektdannelse. I sterre og sterre grad ble befolkningen

2 202 NOIlSK Tll)SSKklFT FOil MISJON 2-3/1996 apptatt av astrologi og reinkarnasjon, chakrapunkter og alternative terapier. Vi kan gi mye av denne litviklingen ytre forklaringer gjennom reisevirksomhet, mediapavirkning, popiclolers meditasjon ved Ganges etc, men del gir ikke tilslrekkelige forklaringer. Etlerkrigstidens opptatther av materialisme kom til et metningspunkt. Den ateistiske materialisme avtok sam et alternativ. Nyreligi0siteten ble pa mange mater historien am aleismen sam del aldri ble noe avo De krislne fikk sin pass paskrevet. «Vi trenger mer enn orc!. Hvorfor er kirkene bare opptatl av h0rselen'. ble sp0rsmi,i som gikk igjen. Kanskje harden svenske religionsforsker Lester \\likstrom rett m-'r han sier: «Ethvert kirkesamfunn har de sekter som det har fortjenl. I detle ligger ogsa utfordrlngen. Kirken ma til enhver tid fors0ke a forsta menneskers tenkning og behov. Altfor ofte har vi fors0kt a besvare sp0rsmal som ikke lenger blir stilt. 5kal Kirken na frem med evangeliet i en ny tid, ma kulturen rolkes pa ny. Detle skulle vise seg a bli en utfordring for Egede Institlltlet. Nytt satsningsfelt I vedtektene for Egeele Institllttet, paragraf 1, 1. og 3. leelel, stitr e1el:.egeele Institultet har en rosielig oppgave: forskning og informasjon om misjon og tilgrensenele fagomri'der". Institultet s0ker a virkeliggj0re sltl formal gjennom forskningsprosjekter, gjennom et fagbibliotek, tidsskrift og andre pllbikasjoner, kurs og foredragsvirksomhet, og pa annen mate-. Da arbeidet med nyreligi0sitet starter, var det av star betyclning a se e1etle arbeielet i tdel med vedtektene, og ikke som et eget arbejd 10srevet fra Egede Instituttets intensjon. H0sten 1984 kom det en henvenelelse fra Kirkens stllelentorganisasjoner i Oslo, oversendt ved Misjonsselskapets studentprest, til Bispem0tel. I henvendelsen tas det til orde for "at kirken tar alvorlig den utfordringen som den voksende nyreligi0sltet i befolkningen representerer. Deue b0f gi seg litslag i troverdig informasjons-, veilednings- og dialogarbeld. Bispem0tet behandlet saken samme h0st, og neclsatte et litvalg som bredere kunne vurdere det kirkelige arbeiel meel disse sp0rsmal. Det nedsane litvalg bestod av Edin L0VaS, Kornsj0, Bj0rn lvlathiesen, Oslo, 5vein Egil Omdal, Kolbotn, Arild Romarheim, Fetsllnd, og Gro Haaversen Barth, Oslo. Arbeidsgruppen ""ga sin uttalelse i september 1985, hvor det anbefales at Egede Instituttet pa en spesiell mate blir beelt om a pata seg e1isse oppgaver.

3 l\'orsk TlDSSKRlfT FOR MISJ0:-< 2-3/ Hosten 1985 henvendte Bispemotet seg til Egede Instituttet med sp0rsmal am a pata seg informasjons- og veiledningstjeneste angaende de nyreligiose bevegelser som er virksomme i Norge. I Bispemotets protokoll ble det ogsa spesielt vektlagt behovet for en handbok omkring disse bevegelser, samt forslag om at det utarbeides stoff om dette til menighetsskolene. Egede Instituttet tok utfordringen, og arbeidet videre med planene. Det er imidlertid viktig a presisere at arbeidet med nyreligiositet i Egede Instituttets regi ikke hackle sitt startpunkt i og med denne henvendelsen. Biblioteket ved Egede Instituttets hackle allerede startet oppbyggingen av et nyreligiost bibliotek, og dessuten ble professor Notto R. Theile, nylig hjemkommet fra Japan, n<tert knyttet til Egede Instituttet. Han hadde lenge V<Tert opptatt av nyreligiositet, og skulle vise seg bli en av Instituttets ressurspersoner innen dette felt - bade i skrift og tale. 0konomisk sett hackle Egede Instituttet ikke mulighet for a ansette noen som kunne ta seg av arbeidet med nyreligiositet. Det ble derfor sokt stotte fra ulike instanser. Ved hjelp av mid IeI' blant annet fra Kirkens Landsfond og Stromme-Stiftelsen ble Arne Tord Sveinall ansatt fra august 1988 i et stillingssamarbeid med Institutt for Sjelesorg, Modum Bad. Samarbeidet ble ikke formalisert ut over to ansettelser med 50 % pa hver, men samarbeidet kunne dra nytte av kompetanse pa to steder - forhapentligvis til beste for de som bel' om hjelp. Sa langt har vi kommet... En oversikt over arbeidsoppgavene: Lit/era/ul' Det val' som sagt et sterkt onske at Egede Instituttet skulie utgi en handbok i nyreligiositet. For undertegnede ble det derfor en sentral oppgave a redigere og delvis skrive selv en slik handbok. Det ble gjort avtale med IKO-Forlaget, og boken 7in og religiosilel. I-Ji'tndbok i nyreligiosilel ble utgitt v,iren Boken innledes med en presentasjon av de tre verdensreligioner sam f0rst og fremst danner grunnlaget for nyreligiositet - nemlig hinduisme, bucklhisme ag islam. Deretter folger en appslagsdel aver nyreligiose bevegelser samt nyreligiose ord og uttrykk, og til sist et knippe artikler sam tar app Kirkens m0te med nyreligi0siteten. Boken er ikke ment som en bok sam skal leses fra perm til perm, men sam en oppslagsbok. Sam en forlengelse av dette bakprosjektet clukket folgencle sporsmal opp: Hva med healing, hom0opati, akupunktur og irisdiagnose? Hvilken forbindelse eksisterer mellom nyreligi0sitet og alternativ medisin? Folger livssynet mecl pil lasset nar en gar til alternativ behanclling?

4 204 ;';ORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 2:-3/1996 Dette var en problemstilling sam en bare i liten grad hackle forestilt seg da arbeidet med nyreligi0sitet ble starret opp. Kanskje er bl.a. dette et uttrykk for at utviklingen gar raskt, og at interessen glir over fra a v;ere opptatt av den konkrete nyreligi0se bevegelse til den allmenne pavirkning av folkereligi0sitelen. Egede Instituttel 0nsket a gj0re noe med denne utfordring, og gikk igjen ut i markedet for a fa 0konomisk st0tte. Pa denne bakgrunn ble det fra Kirkens S;erfond II bevilget kr ,- for at det skulle skrives en bok om alternativ medisin i teologisk Iys. Underregnede ble satt pa oppgaven, og h0sten 1995 forela boken De/ uirker jo. Presen/asjon og /eologisk uuldering au innbolel og me/oeler i al/ernaliu meelisin - utgitt pa Credo Forlag i Oslo. Arbeidet har foregatt i n;ert samarbeid med en ressursgruppe bestaende av f01gende personer: Overlege, dr. med. Leif Jan Bj0rnson F0fsteamanuensis Leif Gunnar Engedal F0rsteamanuensis, Ph.D. Thormod Engelsviken Professor, dr. theol. Notto R. Theile. Vi skal ikke her presentere bokens innhold, men hensikten har v;err a finne en mellomvei mellom den ukritiske apenhet og del demoniske stempel. Boken er et fors0k pa a skille mellom behandlingsmetode og forklaringsmodell, skille me110m det uforklarlige og det okkulte etc. I tillegg har det v;ert hensikten at boken skal fungere som oppslag for a forst,i de ulike behandlingers metodikk. I tillegg til de nevnte b0ker har vi ogsa grunn til a tro at intervju i dagspressen, artikler i tidsskrift etc. bade har bidratt til a gj0re Egede Instituttet kjent, og har bidratt til a bringe frem nyttig materiale om nyreligi0sitet. Klipparkiuel Det finnes mye litteratuf am nyreligi0sitet - bftde pa norsk, andre skandinaviske sprak, og pa engelsk. Denne litteraturen fors0ker instituttet a fa overblikk over, og handle inn det viktigste til silt bibliorek. Denne litteraturen gir imidlertid ikke en tilstrekkelig f0ling med dagens nyreligi0se puis. Til det kommer litteraturen for mye i etterkant av det som skjer. Del har derfor v;err et sterkt 0nske am a etablere et klipparkiv for nyreligi0st materiale. Instituttet allierte seg med Norske Argus, og etablerte et klipparkiv i Arkivet er et samarbeidsprosjekt mellom flere instanser, der de som betaler, ogsa hal' reu til a ta ut materiale fra arkivet, kopiere, etc. Interessen for a delta hal' riktignok V 'en noe varierencle, men gjennom disse arene har f01gende grupper/organisasjoner deltatt med bidrag til arkivet:

5 ~ORSK ndsskriff FOR MISJON )6 205 Egede [nstiluttet Menighelsfakulletet Peter Stiftelsen Emmaus-prosjektet Foreningen Skepsis Fjellhaug Skoler lndremisjonens Bibelskole, Staffeldtsgate Luthersk Bilbel- og Menighetsseminar IKO R0nningen Folkeh0gskole Vi mottar klipp opptil f1ere ganger i uken. Klippene blir kodet, beskrevet med stikkord og lagt inn pa data. Med jevne mellomrom blir klipparkivets deltakere tilsendt liste over nyankomne klipp til arkivet. Budsjettet har disse arene ligget pa kr ,- til ,- pi'. <if. Ved,irsskiftet 1995/96 inneholdl arkivel ca klipp. Vi har oppnadd f01gende med dette klipparkivet: - Ettersom vi mottar klipp fra samtlige av landets aviser og ukeblader, far vi et geografisk inntrykk av hva som r0rer seg sentralt og i dislriktene. - Vi far kjenne folkereligi0sitelen pa pulsen. - Vi far kjennskap til sekter og kulter som vi ellers kanskje ikke hackle fatt kjennskap til. - Klippene inneholder mange intelvjuer. Delte gir oss en oversikl over ulike personer som kan konlaktes ved behov, gjerne av mennesker som i f0rsle omgang har konraktet Egede lnstituttel for a fa hjelp. - Gjennom en mengde intervjuer, avhopperhistorier etc. far vi et psykologisk overblikk over hvordan del er a v;ere i og forlate el sektmilj0, og hva det var som i f0rste rekke trakk til delle milj0el. Denne kunnskapen gir oss i neste omgang muligheter til a yte beclre hjelp. Sjelesergerisk virksoll7bet Da Egede Institullets arbeid med nyreligi0silel starlel opp, var det neppe innen synsfeltet at sjeles0rgeriske samtaler skulie bli en viktig del av arbeidel. Det har imidlertid blill del. Delle skyldes delvis al arbeidet har blill mediefokusert, at noen mennesker har behov for a fa samlale med noen om hva de har opplevd, og at de gjennom media har blitt gjort oppmerksom pa at et slikl tilbud finnes.

6 206 NOHSI\ TJDSSKHIFT FOR MlSJON 2-3/1996 Det hal' i f0rste rekke v;ert to kategorier mennesker sam hal' kantaktet Egede Instituttet for a fa sjeles0rgerisk hjelp: - For det f0rste foreldre som hal' fatt sine barn/ungdammer inn i et religi0st milj0 sam de hal' vanskelig for " farhalde seg til. Ungdammene blir fjerne ag dr0mmende, skalearbeidet blir nedvurdert til fordel for "de virkelige verdier" etc. I enkelte tilfeller blir Egede Instituttet kantaktet med b0nn am dd for hva en skal gj0re nar Ole pa 16 ar driver med spiritistiske eksperimenrer. - For det andre dreier det seg am unge mennesker som nylig hal' brutt ut av et nyreligi0st milj0, ag kart ag gadt trenger naen a snakke med am de prablemer sam hal' appstart. De prablemer sam appstar i sektmilj0et, skyldes sam regel to faktarei': Det ene er spenningsfeltet mellam ideal ag realisme, ag det andre er prablemer knyttet til den religi0se autaritet, sam regel en mann som bxrer tiuelen guru eller pastor, og som er sa lite integrert sam menneske at maktut0velsen blir utydelig, til dels grensel0s. Det er grunn til a tra at behavet for sjeles0rgerisk hjelp innen denne problematikken er st0rre enn det sam kammer frem. Det generelle psykologiske og psykiatriske hjelpeapparatet fanger nak app noe, men erfaringer tilsier at skamf01elsen has mange av de tidligere sek[ medlemmer er sa parrengende at de av denne grunn ikke hal' mot til,i apps0ke hjelp. Egede Instituttets styre hal' pa sitt m0te i februar 1996 vedtatt at undertegnecle skal drive denne delen av arbeidet videre innen to reininger: For det f0rste etablere en fast nardisk kanferanse for teolagel', psykiatere ag psykalager sam pa en spesiell mate arbeider med avhopperproblemarikk, og for del andre pr0ve afinne veier for Iwordan sjeles0rgerisk og terapeutisk hjelp videre kan intensiveres. Det er i c1enne sammenheng naturlig mec! en titen parentes: Gjennom arbeidet med nyreligi0sitet generelt, blir det gang pa gang synliggjorl hvardan problemalikken hal' n;ere paralleller til herlighetstealagien. I el sjeles0rgerisk og terapeutisk hjelpeapparat vii det derfar agsa v;ere naturlig a tenke hjelp ags" averfar afre fra disse milj0ene. Foredrags- og klirsvirksolllbet Det hal' helt siden starten v;ert et 0nske am at arbeidet med nyreligi 0sitet skulle fannidles til interesserte tilhorere gjennam faredrag og unclervisning. Del ma vxre riktig a si at pagangen hal' vxrt star, sa stor at del har v;:ert 110dvendig med et sorteringsarbeicl. Idealet har va::rt a lindervise dem som igjen er i stand til a lindervise andre. Undervisningsvirksomheten er kansenrrert til skaler ag h0yskoler gjennom dagsseminar, halvdagsseminar og lengre forelesningsrekker.

7 r\orsk TIDSS"'RItT FOR MISJON 2:-YI99(i 207 Undertegnede har f.eks. arlig en 12 timers forelesningsrekke i nyreligi0sitet ved Norsk Diakonih0yskole i Oslo. Til a begynne med var det ogsa aktuelt a holde foredrag ved menighetskvelder, kirkeakademier etc. Sistnevnte virksomhet har imicllerticl blitt noe nedprioritert med den begrunnelse sam er nevnt innledningsvis. En kan gj0re seg mange tanker am hva som dukker opp sam tema0nske nar skoler og foreninger 0nsker foredrag og undervisning. Det er kanskje riktig a si at typen av 0nskede temaer har gjennomgatt en utvikling, muligens i tdd med den nyreligi0se utvikling generelt. For noen ::'ir siden val' det sp0rsmal om foredrag og undervisning av typen: -Hva tror de?- Underforstatt - i en bygd eller by var det en eller to spesielle nyreligi0se retninger som gjorde seg gjeldende, og sam man 0nsket mer informasjon omkring. Sp0rsmalsstillingen hal' de siste ar endret seg i mer religionspsykologisk retning: -Hvorfor 11'01' de som de rrar? Hva er det ved vart samfunn og val' kultur som gj0r at New-Age-tankegangen blir tiltrekkende" etc. Dette har gjerne blitt kombinert med interese for alrernativmedisinske meroder. Kart fortalt: Interessen har beveget seg fra sektdogmatikk til helsesp0rsmal, okkllltisme og folkereligi0sitet. Et unntak skal likevel nevnes: Det val' star interesse for applysning omkring saranisme under kirkebrannene for noen ar siden. Folk lot seg naturlig nok skremme, og de val' interessert i a vite hva satanisme val', og hvilke beveggrunner som kllnne fa linge mennesker til a anta slike interessei'. Det rna v~re riktig a si at Egede Institllttets arbeid med nyreligi0sitet har pr0vd a dempe savel gemyttene sam skremselspropagandaen angaende satanisme. Uten a bagatellisere kirkebrannene: Vi trar ikke det eksisterer c1estruktive okkllire og satanistiske milj0er i hver en avkrok av lander. Det har likevel linciret OSS at nar vi fors0ker a presentere en moderat og dempet stil, sa er det mer skllffelsen enn lettelsen som kommer frem. Det er derfor fristende a litlede f01gende sp0rsmalsstilling av dette: Trenger noen milj0er fiendebilder for a henge sammen, slik at -de sjokkertes fellesskap. blir en helt n0dvendig betegnelse pa disse milj0ene? Maikursel er et kurs sam m~1 nevnes spesielt. Sammen mecl lnstitutt for Sjelesorg, Peter Stiftelsen og Kirkeradet har Egede Instituttet IlVert ar arrangert et tre dagers kllrs pa Institlltt for Sjelesorg, Modum Bad. Til dette kurset kommer en til to deltakere fra IlVert bisped0mme, mennesker som de aktuelle bisped0mmer har utpekt som bisped0mmets ressurspersoner i nyreligi0se sp0rsrnal. Til kursene kommer ogsa

8 208 i'\orsk TIl)SSKR1FT FOR!-llSJON 2 3/1996 representanter for frikirkene og enkelte andre spesielt interesserte, ogsa fra Danmark. Kurset hal' et todelt sikte: Dels a kunne gi kunnskap om nyreligi0 siteten i val' tid, dels a hjelpe oss selv til besinnelse pa val' egen kristne lradisjon. Blanl annet hal' krislen mystikk fatt stor plass. Delte ut fra den pastatte forutsetning at vart m0te med den nyreligi0se ulfordring glipper i slarten dersom vi ikke lar mystikken pa alvor. Dette rakk vi ikke - sa langt: Undertegnedes stilling ble av 0konomiske arsaker redusert til 20 % i Nar vi derfor refleklerer over hva vi ikke hal' rllkket, ma del delvis sees i Iys av stillingsprosenlens faktum. To omrader sklllle vi gjerne ha gjort noe med, eller satt andre i gang med: Database Det vi bl.a. ikke hal' maktet pa Iitteralur- og oppslagsfronten, er a etablere en database i nyreligi0sitet. Vi kunne tenke oss bade nyreligi 0se bevegelser, nyreligi0se ord og llttrykk, senlrale personer etc. lagt inn pa database, slik at interesserte kan ringe opp og fa de n0dvendige opplysninger. lkke minst tror vi dette kan vaere akluelt for skoleelever, studenter og journalister. Dette er ikke et teknisk problem, men lltelllkkende 0konomisk. Det handler om 0konomi til a kj0pe inn utstyr, og 10nn til ansatte som kan mate c1atamaskinen. I c1isse internett-tider kan det jo ogsa vaere aktllelt a kj0re datamaskinen opp mot internasjonale databaser. Materiell til mel1igbetsskoler Dette ble tidlig nevnt som en lltfordring for Egede Instituttet llten at vi sa langt har overkommet del. Vi vii imidlertid samarbeide med andre instanser - slik at dette kan bli realisert. I f0rste omgang synes IKO og Kirkeradet av ere de n~rmestesamarbeiclspartnere. Fortsatt arbeid med nyreligil'lsitet Det er naturlig at dette notatet ender opp med noen tanker om fremtidige faglige prosjekter. Noen av disse tankene danner en Oppf01 ging av del som vi tidligere hal' nevlll: - Noen burde lage en omfattende sp0rrellnders0kelse som fors0ker a belyse sp0rsmalet: I-Ivilke drivkrefter er del mer presisl som gj0r seg gjeldende mil' unge mennesker oppgir sin selvstendighet, sin 0konomi og sin frilid for a ga inn i en stram, detaljstyrt sektvirksomhet? Om mulig kllnne denne sp0rreunders0kelsen bli samkj0rt med anerkjente psykologiske personlighelstester for a finne en mlllig samvariasjon.

9 NORSK TIDSSIi:RIH FOR,\I[SJON 2:-3/ Mer presist til avhopperproblematikken: Hvordan skal vi tolke avhopperbiogranene' Hva skyldtes brllddet/ litmeldingene' Hvilke problemer gjorde seg gjeldende i ettertid' Er det mulig a nnne et samsvar me110m postsekterisk problematikk og behovsanalyse f0r innmeldingen? - Finner vi ulike typer avhopperproblematikk 'lit elter hvilken type sekttilh0righet' Hvilke likheter og forskjeller gj0r seg gjeldende ang. avhopperen fra Livets Ord i Uppsala og et tantra-yogisk meditasjonsmilj0' - Hvor blir de av i ettertid' ivlelder de seg inn i et nytt milj0 av kristen art? Blir de a-religi0se, melder de seg inn i Hedningesamfllnnet eller Humanetisk Forbllncl' - Et eget interessefelt vii vaore knyttet til sektlederen. Hvem er han' Hvilke motiver gj0r seg gjeldende? Er det mulig a nnne en psykologisk tolkningsn0kkel for de mest ekstreme eksemplene? Del kan ogsa V~fe grllllll til asp0rre seg am det er et samsvar mellom leclerens personlighetsstruktur og dennes evne til a gripe massene. De eksempler sam til na er nevnt, angar sektsproblematikk generelt. Det vii imidlertid ogsa vaore interessant a belyse de innvirkninger sam generell New-Age-tankegang har pa menneskers adferd. Et par problemstillinger kunne feks. se slik ut: - F0fste generasjons reinkarnasjonstenkede mennesker lever i en kllltllr meet en kristen verdiforankring, med derav f01gende menneskeverd etc., men hvordan er det med deres barn? Hvilken etisk verdiforankring vii andre generasjons reinkarnasjonstroende ha? - lew-age-kultllren mener a kunne dekke mange menneskers behov for spiritualitet. Pa hvilken mate kan kirken etablere et alternativt milj0 med kristen spiritllalitet? Hva blir forrn, og hva blir innhold innen et slikt milj0' - Det kunne ogsa vaort spennende med et kirkehistorisk prosjekt. Hvordan har kirken 10st sektproblematikken i kirkens egen historie. Det vii vaore natudig a trekke paralleller til ur- og oldkirke, men del kan vaore like aktuelt a linders0ke hvordan Kirken 10ste den betydelige utfordringen fra okkultismen som fant sted i Europa under renessansen. Er det relt og slett historien som gjentar seg, eller star vi overfor helt nye fenomen, og denned ogsa nye lilfordringer? Avslutning Andre far eventllelt vllrdere om Egede Institllttets arbeid med nyreligi0sitet har tilfredsstilt de forventninger sam opprinnelig ble stilt. Fra innsiden hal' vi i aile fall c1en oppfatning at arbeiclet er viktig og inter-

10 210 KORSK ndsskrltl FOR MISJ0;'; Z 31I996 essant, og sa haper vi at andre mennesker s::\vidt l11ulig kan dra nyue av det som blir gjor!. Ame 7brcl Sueil1C/lI, f. 1950, cand.filo!. (krd. hovedfag). Amanuensis Norsk Diakonih0gskole , instituttlektor ved Institutt for Sjelesorg (80 %) i samarbeid med Egede Instituttel (20 %) Utgitt b0ker om nyreligi0sitet og alternativ medisin. New Religiosity as a New Field of Research: Experiences and Visions The anthor describes several years of involvement in the study of new religiosity as part of his work at the Egede Institute. The project includes literary work, documentation, pastoral counseling, and various types of information and educational work.