UNGE MENINGER OM MISJON I DAG

Transkript

1 UNGE MENINGER OM MISJON I DAG O. G. ~1. Journalisten og misjonsmannen Rolf Tofle hadde i llergens Tidende for II. oktober 1969 en helsides arlikkel om MisjonsskoJen i Stavanger basen p!i innlrykk fra en «hverdagsvisitt» avjagt - som han selv sier - bl. a. for a treffe en grllppe misjonsstudenter som er begynt a stille nxrgaende sp~rsmal. Vi gil' ordet til Rolf Tofte: «Under oppholdet pa Misjonsskolen traff vi fire av studentene - T1'01ld Bakkevik fra Asker, To,. ]prgellsell fra Oslo, ]prgell Ko,.svik fra Kristiansand og Dag An,e ROll1/! fra Drammen. Vi far vel skynde oss med a presisere at hverken de fire eller andre er noen etablen gl'l'l'pe som star i marken opposisjon til skolen eller resten av stlldentflokken. ~1en vi far samtidig Iegge til at!loen av disse fire hal' VXrl de mest aktive nar det gjelder a stille sp~rsm~l, f. eks. under generalforsamlingen i Drammen. Ettersom det val' relativt sma nyanser i det synet de fire la fram under samtalen meel «Bergens Tidendc», veigel' vi apresentere svarene som [elles svar - bonsett fra ett ganske spesielt synspllnkt... Infonllasjollsf}1'Oblelllel star utvilsomt sentralt i de sp~rsmalene misjonsskole-studentene stiller. Slik det f. eks. kom til uttrykk ved en av de fire: - Selv om maten det in[ormeres fra misjonsmarkene na ikke liggel' p.\ det rene glansbildeniva. sa er det sannelig ikke langt ifra! - Vart misjonsarbeid er bl. a. basen pa at det skal samles inn midler for a kunne forkynne et budskap i bestemte omrader. I virkeligheten er det altsa et «salgsproblem», og det syncs som am den informasjonen som blir gitt - det gjelder norsk misjon generelt - tar farge av at «varen» skal selges best mlllig. Med andre orcl: man unngar en J19.iktern informasjon av frykt for at «salget» skal ga ned! 8 113

2 - Problemet er ogsa at denne infonnasjonen sa a si ulelukkende skjer gjennom medlemsblad. Vi burde fa en langt mer differensiert infonnasjon. - Alt tyder pa at misjonsinformasjonen for hundre ar siden, f. eks. ved biskop Schreuder, val' langt mer n~ktern og realistisk enll den som blir gitt i dag. I dag slar vi ogsa i fare for a fa misjonen romantisert. og dermed mister vi et helt sett av de komponenter som ville kunne gi oss et bredere misjonssyn. - H va slags informasjon er det dere sayner mest? - Det er n~dvendig med en videre presentasjon av mlsjonslandene under en historisk, religionshistorisk, kulturell, politisk og sosial synsvinkel. Dessuten er det meget vesentlig a til fastslalt lwilke problemer misjon<erene og misjonen star midt oppe i. Det er jo f. eks. mer enn merkelig at vi f~rst na far opplyst at det finnes «mr;rke str~b pa Madagaskar, del' norsk misjonsarbeid hal' v<ert drevet i 150 ar. PlutseIig lanseres denne situasjonen - hvorfor er det ikke gjort f~r? - Det gis ogsa altfor lite informasjon om de unge kirkene som er en Tukt av selskapets virksomhet, og deres problemer. Misjonsbladene foneller side 01'1' og side ned om misjon<erkonferansene, men hva kirkene arbeider med og Iwilke problemer de hal', blir det skrevet minimalt om - trass i at aile vet at disse problemene eksisterer. - Men hvem skal gi denne iformasjonen? - Aile misjon<erer har utvilsomt et ~nske om kommunikasjon med hjemlandet, men den fonnen for informasjonsvirksomhet vi laler om, er kanhende misjon<erene ikke de relte til a drive. Mange misjon<erer har i tidens I~p gjort mye godt ogsa pa informasjonsfrolllen, men her trengs det kanskje spesialister! Det vesentlige er at vi her hjemme begynner a beskjeftige oss med dette sp~rsmalet. Na er det ingen instans som tar disse problemene opp! I internasjonal sammenheng er farhaldet mel/am misjall ag "i"ke og forholdet mellom misjon og ~kumenikk sterkt Temme i debalten. H vordan ser dere pa disse relasjonene i norsk sammenheng? Misjonsselskapet pastar at det hal' sterkere tilknytning til 114

3 nen norske kirke enn noe annet norsk misjonsselskap, bl. a. ved at misjonskandidatene ordineres som prester i kirken og at del' er en god kontakt med presteskapet. Men selskapet er 5penbart redd for en virkelig prinsipiell debatt om forholdet til nen norske kirke. Misjonsselskapet er jo Ixerer av en sterk tradisjon ogs5 p5 det teoretiske plan, men denne tradisjonen blir ikke transformert inn i dagens aktuelle kirkesituasjon. net gjelder forholdet til «den kirkelige aktivitet». Og det gjelder den n5 meget omdiskuterte innstillingen fra net frivillige kirker5ds reformkommisjon. Og her lar vi Tor Jr;rgensen f5 ordet: - Noen vii kanskje bli sjokkert over det jeg n5 sier, men det f5r v5ge seg. Jeg opplatter net Norske Misjonsselskap prinsipielt som et tempora-:rt fenomen! Jeg kan ikke se at Herren noe steds hal' sagt at Misjonsselskapet skal va-:re evigvarende. Hvis Misjonsselskapet ikke v5ger 5 stille spl'lrsm51 om sin egen eksistens, da er det avgjort noe galt p5 ferde. 55 over til kvartetten igjen: - Vi er en del av nen norske kirke, og kirken kan ikke v,ere kirke hvis den ikke er misjonerende. H vis vi fortsatt I'lnsker at den kirkelige tilknytningen ikke bare skal best5 av misjonsforeninger i menighetene og kirkeofringer n5 og da, da rna selskapet gil inn i en gjennomgripende debatt om hva denne kirkelige tilknytningen virkelig inneba-:rer. nette er ikke prima-:rt et praktisk problem, men et teoretisk. Men det finns ogs5 en rekke praktiske problemer som - hvis de ble ll'lst - ogs5 kunne gi et bidrag til Il'lsingen av de teoretiske problemene. - Og plwmenikkell? - net er vel riktig 5 si at vi stiller oss skeptisk til mye av det som skjer innenfor moderne I'lkumenikk. nessuten er det et laktum at det ikke eksisterer noe egentlig I'lkumenisk problem pa Misjonsselskapets hovedmisjonsmark Madagaskar. Men vi mener avgjort at det som vitterlig skjer b5de innenfor I'lkumenikken og i forholdet mellom misjon og I'lkumenikk, det rna det bli gitt informasjon om. Problemet er apenbart at man ikke tl'lr snakke apent ut om disse tingene. Hal' vi virkelig noe a fare med, s5 burde vi jo ikke ha noe a va-:re redde for! Og nh det 115

4 sies at misjonsfolket er lite opptatt av disse tingene, sa skyldes det ogsa manglende infonnasjon. Nar det en sjelden gang blir gitt informasjon, sa skjer det i negativ form fta en talerstol. Og det er ingen tjent med! - Enkelte synes a mene at det grenser til det betenkelige nar misjonsskolestudenter opponerer? - Det beklager vi selvsagt dypt. Men velte er det likevel med dem som klapper oss pa skuldrene og sier vi er sunnhetstegn og uttrykk for at «det er liv og rflre i Misjonsselskapet». Vi vii ikke g1i wndt og bli betraktet som «sunnhetstegn», og bare det! For oss er dette dypt alvorlige spflrsmal. Vi kjenner en sterk solidaritet med Misjonsselskapet, og vi mener det er avgjflrende nfldvendig at disse og liknende spflrsmal blir tatt alvorlig. For oss er det ikke snakk om noe opprflr. Vi stiller vare spflrsmal i en sammenheng som vi er forpliktet pa - ved at vi har sflkt om opptakelse her ved Misjonsskolen, og ved at vi akter a vie vart IiI' til tjeneste i Misjonsselskapet, sier de fire misjonsskolestudentene.»,sa langt Misjonsskolen i Stavanger. Ogsa Det teologiske menighetsfakultet i Oslo har studenter som gjflr gjeldende tilsvarende synsmater. I Mellom Brfldre (MF-studentenes organ) 1969 nr. 5 sto det saledes en tankevekkende artikkel, skrevet av redaktflren, stud.theol (!Jyvind KVllal, med titelen «Misjon skaper ogsa bevissthet am samfunnet». Norsk misjon, heter det her, hal' i aile ~r sett det som sin hovedoppgave a drive evangelisering, og slik ma det fortsatt vcere. En viktig side hal' imidlertid ogsa veert den sosiale virksomhet, og ogsa denne har sin fulle berettigelse. Om det store ansvar som er forbundet med Illisjonens sosiale funksjon i dagens situasjon, skriver Kvaal: «Den norske misjon driver i dag [or det meste virksomhet i typiske u-iand. Dette fflrer med seg at misjonen gjennom sitt virke l<erer det enkelte menneske opp til a besinne seg pa sin egen situasjon, opplyser om hvordan den politiske situasjon er og l<erer det til ii se der hvor det er urett. Nilr regimet i vedkommende land undertrykker dette menneskets rettigheter, har misjonen! 16

5 hen det at dette ikke er riktig. Med andre ord: Misjonen vii here opp til grobunn for frigj ringsbevegelser. Misjonen er seg ikke dette forhold bevisst. Den tror at den kan fonsette a drive sin virksomhct, og at dette skaper n ytrale mennesker som ikke reagerer pa sin situasjon. Misjonens ansvar er derfor meget stort. Og det er et sp rsmal om ikke ogsa misjonen hal' ansvar for at denne sosiale side - eller frukt av dens arbeide blir tatt skikkelig yare pa. N orsk misjon kan ikke melde seg ut av den verden den hal' sin virksomhet i. Dens virksomhet skaper reaksjon overfor mettferdighet. For selv om den kristne Ia:re skaper nestekja:rlighet og ydmykhet, skapes det ofte en sjokkvirkning nar mennesker rives ut av sin tilvante hverdag og plasseres inn i en helt ny verden, en rask og farlig utvikling. Disse nyomvendte mennesker hal' ingen generasjonstradisjon a sta pa lenger. Alt er blitt nytt - tro, leseferdighet, et sunt legeme. Det er et sp rsmal om ikke ogsa denne del av det nye liv i Kristus ma veiledes inn i et godt spor. Er det i det hele tatt mulig for misjonen a overse denne frukt av dens arbeide? Og dersom den overser den, hvordan er det mulig a grunngi dette pa en skikkelig mate?... Det er mange betenkelige sider ved det forhold at misjonen skal ta aktiv del i pavirkningen av det politiske styre i det land den driver, og det er vanskelig a si at det skal va:re slik og slik. Men misjonen kan ikke va:re blind for at den virksomhet den driver allerede hal' en politisk side, som ikke er til" komme bon fra. Er det ikke sa at de leste av Afrikas statsmenn, og mange av dem som i dag star som ledere av frigj ringsbevegelser har gatt i misjonens Ia:re? Det finnes en sprengkraft i det kristne budskap, i den kristne frigj ringsprosess, som man ikke ma glemme. Det er helt n dvendig for misjonen a besinne seg pa den virkning den hal' pa de mennesker den vinner. Den ma gjennomtenke gnmdig hva dette i siste instans f rer til. Problemstillingen er mangfoldig. Hittil hal' misjonen bare avvist det hele ved a henvise til at evangeliet skal forkynnes over alt. Javel, men hva med de reaksjoner denne forkynnelsen skaper? Skal ikke de ogsa styres?» 117