Kriminelle bygger Norge

Transkript

1

2

3 Einar Haakaas Kriminelle bygger Norge

4 2017 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Harvey Macaulay/Imperiet Design bildelegg: Ane Hem Layout/sats/e-bok: akzidenz as Dag Brekke ISBN: Forfatteren har mottatt støtte fra Fritt Ord og Det faglitterære fond Kagge Forlag AS Tordenskiolds gate Oslo

5 EN 25 ÅR GAMMEL albaner reiser våren 2000 fra Albania over til Italia i en liten båt. Han har problemer med å få jobb i hjemlandet og har kjøpt en pakketur for 1000 dollar. Den albanske håndverkeren søker jobb innenfor Schengengrensen, men mangler arbeidstillatelse. Han betaler for mer enn båtreisen. I Italia gjennomgår den unge mannen en forvandling. Han blir en annen en italiener med navnet «Simone Parisi» fra Melito utenfor Napoli. Slik kan han få arbeidstillatelse innenfor Schengen-området. Med tog reiser han videre til Norge under det falske navnet. Det falske passet skaffer ham uten problemer skattekort, personnummer og eget firma med bankkonto i Norge. Albaneren gjør det bra, jobber lange dager og har store inntekter. Under sitt falske navn har han betrodde jobber som håndverker på den nye statsministerboligen i gaten med det passende navnet Inkognitogaten, som ironisk nok betyr at du lever i skjul. Han jobbet også i Kripos lokaler på Bryn og på politiarresten i Sandvika. Så tett har den falske «Parisi» vært på den politiske makten og ordensmakten i Norge uten å bli oppdaget. Det er også under navnet «Parisi» han er nær ved å bli norsk statsborger da han blir avslørt og dømt i norsk rett ni år etter ankomst. En razzia mot kriminelle nettverk i byggebransjen førte til pågripelsen. «Parisi» hadde tjent

6 over en million kroner i året med falsk ID uten å bli oppdaget, før nå. Som journalist i Aftenposten kom jeg over denne saken og stilte meg spørsmålet om hvordan dette var mulig. Dette var jo sjokkerende i seg selv, men var det et engangstilfelle? Nei, dessverre. En bølge med kriminelle har kommet inn i Norge med falsk ID for å arbeide svart de siste årene. Flesteparten har fortsatt å operere i landet med selskaper opprettet under falsk identitet. Disse identitetssvindlerne er nesten uten unntak av albansk opprinnelse. Da historien om «Simone Parisi» dukket opp, var jeg i sluttfasen av et omfattende gravearbeid om den store drosjesvindelen i Oslo. 1 Flere hundre norskpakistanere i Oslos taxibransje hadde jobbet svart i årevis og samtidig holdt det norske samfunnet for narr ved å tappe norske velferdsordninger. Nå sto jeg overfor et nytt og langt farligere fenomen, foranlediget av at Norge var blitt del av et globalisert arbeidsmarked. Jeg så fliken av det som viste seg å være kriminelle nettverk som var på full fart inn i norsk byggebransje og norsk økonomi. Svart arbeid i byggebransjen har ikke vært ukjent i Norge, men nå ser vi noe nytt. Virksomheten er satt i system. En omfattende organisert kriminalitet basert på svart arbeid som skjules med et intrikat system av falske fakturaer. De albanske nettverkene kommer hovedsakelig inn i byggebransjen, nærmere bestemt som malere, der kravene til faglig bakgrunn er få. Jeg har registrert flere hundre malerselskaper som er opprettet med ett mål for øye: Å bedrive svindel. Skatt,

7 moms og avgifter kuttes, og disse malernettverkene kan derfor by entreprenørene de laveste prisene. I løpet av år har de nærmest rasert hele malerbransjen i Osloområdet. I Norge bygges det for rundt 400 milliarder kroner i året. Brorparten er finansiert av norske skattebetalere. Disse kriminelle nettverkene melker offentlige byggeprosjekter som underleverandører til store norske entreprenører. Sistnevnte velger å se en annen vei og engasjerer de kriminelle, ofte fordi de er billigst og kan utføre jobben raskt, uten hensyn til norske regler for lønn og arbeidsmiljø. Statsministerboligen er ikke det eneste stedet kriminelle har kommet inn. Byggherrene, med offentlige etater og selskaper i spissen, har liten kontroll med hva som foregår på deres byggeplasser. Hvis forholdene blir oppdaget, frasier de seg alt ansvar. Den kriminaliteten vi ser i arbeidslivet er kanskje den mest lukrative formen for svindel man kan bedrive i Norge i dag. Inntjeningen er trolig langt høyere enn annen svindel, og risikoen for å få en lang fengselsstraff er minimal. Jeg har oversikt over et nettverk med godt over hundre involverte, hvor bare en eneste mann er dømt. Her er det med andre ord under én prosents sjanse for å bli tatt. Norge er en honningkrukke for arbeidslivskriminelle. Dette har også gitt andre utslag. I Norge har vi i løpet av få år fått innsyn i arbeidsforhold som vi knapt trodde var mulig i vårt land. På sitt verste finnes det i norsk arbeidsliv både menneskehandel og slavearbeid. Intern justis hindrer at utnyttelse av svake grupper anmeldes. I løpet av de siste ti årene har skatteetaten avdekket godt over halv annen milliard kroner i fiktiv fakturering som skjuler svart arbeid, men sier rett ut at dette bare er

8 toppen av isfjellet. Det tar lang tid før det norske samfunnet forstår hva som skjer og reagerer. Da har de kriminelle nettverkene allerede et godt fotfeste innenfor bransjen, og det skal vise seg vanskelig å fjerne verkebyllen som vokser seg inn i den legale økonomien. Vi snakker om et lukket miljø som definerer sine egne lover og regler på siden av det norske samfunnet. En form for parallellsamfunn. Til forskjell fra andre slike samfunn har dette en klar kriminell innretning, og alt dreier seg om profitt og penger. Hierarkiske familiestrukturer og ubrytelige personlige vennskap er limet i disse nettverkene som har klare likhetstrekk med den italienske mafiaen. Kravet til lojalitet hos de involverte er den samme som hos mafiaens «omerta», den totale taushetsplikten i den italienske mafiaen. «Arbeidslivskriminalitet har i dag eit omfang som trugar individer, næringsliv, lovverk, etablerte skatte- og avgiftsordningar og velferdsgode.» Slik oppsummeres situasjonen i Statsbudsjettet Den kriminelle virksomheten er i ferd med å ødelegge norsk arbeidsliv og systemer bygget opp som grunnpilarer i det norske samfunnet. Alvoret i saken er gjentatte ganger understreket av Riksadvokaten, Økokrim, Riksrevisjonen og en rekke kontrolletater. Likevel får de kriminelle fortsette som før, og de har dessverre et lett spill. I Oslo henlegges halvparten av sakene skatteetaten anmelder. Mange av sakene politiet ikke ønsker å etterforske, er knyttet til de albanske kriminelle nettverkene. Når de først tar tak i sakene, er det ofte personer i bunnen av de kriminelle hierarkiene som blir dømt. Så langt har ingen større bakmenn havnet bak murene. Flere større fisker er

9 politianmeldt, også av andre enn kontrolletatene, men sakene blir henlagt. Gang på gang. Mens man på et tidspunkt kunne ha satt en stopper for svindelen, har de kriminelle albanske nettverkene siden sluppet til under oppussing av blant annet Forsvarsdepartementet, Regjeringskvartalet, skoler, kirker og en rekke offentlig finansierte bygninger. Den svarte inntjeningen er finansiert med norske skattekroner, og illegal økonomi er i ferd med å bli en normal del av næringslivet. Og de kriminelle har fordelene på sin side. Med seg har nettverkene blant annet metoder som gjør det mulig å tappe den norske staten for moms ved hjelp av momsrefusjon. Som vi skal se, innebærer momssvindelen i disse nettverkene i praksis en kraftig statlig subsidiering av denne kriminaliteten hver gang de hvitvasker penger. For fire år siden ropte Oslos politimester et varsko om kriminelle grupper på vei inn i byggebransjen. Svarte penger tjent i den legale økonomien ble ifølge politisjefen reinvestert i ny kriminalitet som narkotika, menneskehandel og smugling. Byggebransjen selv antydet mafialignende forhold. En egen gruppe i Oslo-politiet jobbet med å avdekke større nettverk, og prosjektet hadde suksess før hele prosjektet utrolig nok ble lagt ned av den samme politimesteren som noen år tidligere manet til innsats på dette feltet. Nok en gang er politiets arbeid mot disse nettverkene tilbake på startpunktet. Jeg har jobbet med disse kriminelle nettverkene i over åtte år, og har også fulgt pengene til Kosovo. Mens skatteetaten leter forgjeves etter verdier ved konkurser i Norge, investerer de kriminelle de svarte pengene i nye selskaper

10 i Kosovo og andre steder på Balkan. Smugling av penger ut av landet foregår i stor stil. Det jeg også ser, er at personer utvist fra Norge på grunn av falsk identitet og kriminell virksomhet, får nye og overraskende roller med høy profil i hjemlandet. Det norske samfunnet har så langt ikke greid å møte trusselen fra disse kriminelle nettverkene med effektive sanksjoner. Istedenfor har de sluppet til, og satt sitt merke på et av nasjonens viktigste historiske bygg, Eidsvollsbygningen. Mennesker som bidrar til å bygge Norge, er de samme som river ned noen av Norges viktigste verdier. Politikerne svikter. Politiet snur ryggen til, og vi er vitner til at noen av norgeshistoriens største kriminelle nettverk får lov til uthule samfunnet vårt og true velferdsstaten. Nesodden 23. mai 2017 Einar Haakaas