Revidert budsjett 2006 Pressemeldinger og lysark i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett og omprioriteringer på statsbudsjettet for 2006

Transkript

1 Pressehefte Revidert budsjett 26 Pressemeldinger og lysark i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett og omprioriteringer på statsbudsjettet for 26

2 3 INNHOLD Nye hovedtall i det reviderte budsjettet for 26: Sterk vekst i norsk økonomi 4 Prioriteringer på utgiftssiden i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 26 1 Skatte- og avgiftsendringer i det reviderte budsjettet 14 Fritak for hydrogenbiler med forbrenningsmotor 17 Endringer i reglene for pensjonssparing 18 Skattlegging av fri kost for sokkelarbeidere og det særskilte hyretillegget for sjøfolk 2 Økte valgmuligheter for kommunene ved utskriving av eiendomsskatt fra Endring i beskatningen av aksjegevinster og -tap i deltakerlignede selskaper fra og med 12. mai 24 Merverdiavgift på utleie av fritidseiendommer utsettes 25 Folketrygdfondet: Økte markedsplasseringer og forskrift for forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge 27 Finansministerens lysark 28 Revidert nasjonalbudsjett på internett: Pressemeldinger på internett: Press Releases on the Internet: Informasjonsenheten Postboks 88 Dep 3 Oslo Kontoradresse: Akersg. 4 Nettadresse: odin.dep.no/fin Telefon: Telefaks: Avdelingsdirektør Runar Malkenes Telefon: / Informasjonsrådgiver Frank Vatne Telefon: / Nettredaktør Tor Martin Bærum Telefon: / Informasjonskonsulent Anders Lande Telefon: /

3 4 Pressemelding Nr.: 28/26 Dato: Kontaktperson: Nina Bjerkedal, telefon / mobil Knut Moum, telefon / mobil Nye hovedtall i det reviderte budsjettet for 26: Sterk vekst i norsk økonomi Situasjonen i norsk økonomi er svært god. Etter tre år med sterk vekst i fastlandsøkonomien er aktiviteten høy og arbeidsmarkedet bedres raskt. Sysselsettingen har aldri vært høyere enn nå, og den registrerte ledigheten har ikke vært lavere siden høsten Ved revisjonen av statsbudsjettet for 26 legger vi vekt på at den positive utviklingen skal fortsette, sier finansminister Kristin Halvorsen. - Samtidig som vi holder oss innenfor rammen for bruk av oljeinntekter som ble trukket opp ved salderingen av budsjettet, har vi funnet rom for viktige prioriteringer. Vi reverserer egenandelen for fysioterapibehandling og øker omfanget av arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede. Videre øker vi midlene til utbygging av nye barnehageplasser, til samferdsel, miljøtiltak og kriminalomsorg. Regjeringen foreslår også nye tilskudd til utbedringer etter flom og uvær på Vestlandet og i Trøndelag i vinter, sier finansminister Kristin Halvorsen. - Konjunktursituasjonen tilsier at vi ikke bør øke bruken av oljeinntekter nå. Gjør vi det, øker faren for kronestyrking og høyere rente. Ved å vise tilbakeholdenhet i budsjettpolitikken tar vi også hensyn til at pensjonskostnader og andre aldersrelaterte utgifter vil vokse sterkt framover. Vi må unngå å skyve enda større byrder foran oss, understreker finansminister Kristin Halvorsen. Hovedtrekkene i Regjeringens forslag i revidert budsjett for 26 er: Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 65,9 milliarder kroner, som er det samme som i Nasjonalbudsjettet 26 og i tilleggsnummeret til Informasjonsenheten Postboks 88 Dep 3 Oslo Kontoradresse: Akersg. 4 Nettadresse: odin.dep.no/fin Telefon: Telefaks: Avdelingsdirektør Runar Malkenes Telefon: / Informasjonsrådgiver Frank Vatne Telefon: / Nettredaktør Tor Martin Bærum Telefon: / Informasjonsrådgiver Anders Lande Telefon: /

4 5 Statsbudsjettet 26. Bruken av petroleumsinntekter utover forventet fondsavkastning anslås til vel 1 milliarder kroner. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet anslås til 4,5 prosent av trend-bnp for Fastlands-Norge, som er,5 prosentpoeng høyere enn i 25. Dette må ses i sammenheng med at nye regnskapstall innebærer at anslaget for 25 er nedjustert. Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter anslås til 2¼ prosent fra 25 til 26. Anslaget er oppjustert med ¾ prosentpoeng sammenliknet med tilleggsnummeret til Statsbudsjettet 26. Forslaget til Revidert budsjett 26 innebærer en reell vekst i kommunenes samlede inntekter fra 25 til 26 på 3,1 prosent, eller 7,1 milliarder kroner, regnet i forhold til regnskap for 25. Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 26 anslås til 68,8 milliarder kroner, mot 7,8 milliarder kroner i tilleggsnummeret til Statsbudsjettet for 26. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til 349 milliarder kroner i 26. Dette er 21 milliarder kroner mer enn i tilleggsnummeret til Statsbudsjettet for 26. Det er lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 42 kroner pr. fat i 26, som omtrent tilsvarer gjennomsnittet hittil i år. Nettoavsetningen til utenlandsdelen av Statens pensjonsfond anslås til 28 milliarder kroner, etter at overføringen til statsbudsjettet på 68,8 milliarder kroner er trukket fra. Samlet overskudd på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond - Utland anslås til 327 milliarder kroner i 26. Markedsverdien av kapitalen i Statens pensjonsfond Utland anslås til vel 17 milliarder kroner ved utgangen av 26. Ved utgangen av 25 utgjorde denne kapitalen 139 milliarder kroner. Nøkkeltall for norsk økonomi Høy aktivitet i norsk økonomi Etter nesten tre år med sterk vekst er aktiviteten i norsk økonomi nå høy. Innenlandsk etterspørsel trekkes opp av lave renter og markert oppgang i oljeinvesteringene. Samtidig er ordresituasjonen gunstig både i industrien og i bygge- og anleggsnæringen, og inntjeningen i fastlandsbedriftene er god. Ifølge Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer ser bedriftslederne lyst på den videre utviklingen, og markert økning i foretakssektorens opplåning antyder at det kan ligge an til fortsatt sterk vekst i bedriftsinvesteringene framover. Alt i alt anslås nå veksten i BNP for Fastlands-Norge til 3 prosent i 26, ½ prosentpoeng mer enn lagt til grunn i tilleggsnummeret til Statsbudsjettet 26. Veksten i verdiskapingen i fastlandsøkonomien ligger likevel an til å bli noe lavere i år enn i fjor. Dette må først og fremst ses i sammenheng med at mye nedbør bidro til at elektrisitetsproduksjonen i 25 ble betydelig høyere enn normalt. For inneværende år er det lagt til grunn en normalisering av elektrisitetsproduksjonen. Utenom elektrisitetsproduksjonen anslås veksten til nesten 3½ prosent i år, i overkant av resultatet for fjoråret.

5 6 Arbeidsledigheten faller Sysselsettingen vokser sterkt og arbeidsledigheten faller. Det siste året har sysselsettingen økt med om lag 6 personer. For 26 sett under ett anslås veksten i sysselsettingen nå til 5 personer, mot 22 personer i tilleggsnummeret til Statsbudsjettet 26. Som gjennomsnitt for året anslås AKU-ledigheten til 3¾ prosent av arbeidsstyrken, ¼ prosentpoeng lavere enn i tilleggsnummeret til Statsbudsjettet 26. Tallet på registrert ledige ved arbeidskontorene er det laveste siden høsten 21. Oljeprisanslaget oppjustert Oppgangen i oljeprisen gjennom 24 og 25 har fortsatt i inneværende år. Denne utviklingen må blant annet ses i sammenheng med fortsatt sterk vekst i etterspørselen etter olje, lite ledig produksjonskapasitet samt usikkerhet om oljeleveransene fra Irak og Nigeria. Konflikten om Irans kjerneforskning har også bidratt til å trekke oljeprisen opp. I Revidert nasjonalbudsjett 26 legges til grunn en oljepris på 42 kroner pr. fat, om lag på linje med gjennomsnittlig pris hittil i år. Lønnsvekst og prisstigning På bakgrunn av de resultatene som så langt foreligger for årets lønnsoppgjør, er gjennomsnittlig årslønnsvekst i 26 anslått til 3½ prosent i Revidert nasjonalbudsjett 26. Anslaget er det samme som i tilleggsnummeret til Statsbudsjettet 26 og forutsetter at det vises moderasjon i de lokale forhandlingene. For Norges handelspartnere er lønnsveksten anslått til om lag 3 prosent i år. Konsumprisene (KPI) økte med 1,6 prosent på årsbasis i fjor. Justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) økte prisene med 1, prosent. For 26 er det i Revidert nasjonalbudsjett 26 lagt til grunn at KPI og KPI-JAE vil øke med henholdsvis 2¼ prosent og 1¼ prosent. Anslaget for veksten i KPI er ½ prosentpoeng høyere enn lagt til grunn i tilleggsnummeret til Statsbudsjettet 26, noe som særlig må ses i sammenheng med den sterke veksten i energiprisene den siste tiden. Anslaget for veksten i KPI-JAE er derimot justert ned med ¼ prosentpoeng. Dette har blant annet bakgrunn i den sterke kronen, som trekker i retning av fortsatt svak utvikling i prisene på importerte konsumvarer. Sterk vekst også internasjonalt Relativt høy vekst i USA og i de nordiske landene har etter hvert blitt supplert av et oppsving i Japan. Også i Storbritannia ser veksten ut til å være på vei opp, og i euroområdet peker flere økonomiske stemningsindikatorer i samme retning. Til tross for høye oljepriser og en viss oppgang i rentenivået er utsiktene for den økonomiske utviklingen hos våre viktigste handelspartnere gode. Det ventes en BNP-vekst for disse landene på 2¾ prosent i år, og konsumprisene ventes å øke med 1¾ prosent.

6 7 Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis endring fra året før 1) Milliarder kroner 2) Privat konsum ,2 3,8 3,1 Offentlig konsum ,9 1,4 2,5 Bruttoinvesteringer i fast kapital i alt ,1 1,8 7,7 Herav: Petroleumsvirksomhet 3)... 88,2 15,7 5, Bedrifter i Fastlands-Norge ,7 9,4 8,3 Boliger... 79,5 14,5 8,1 Offentlig forvaltning... 51,6,7 16,4 Etterspørsel fra Fastlands-Norge ,9 4, 4,1 Eksport ,2,5 1,2 Herav: Råolje og naturgass ,1-3,4-2,9 Tradisjonelle varer ,8 5,6 2,7 Import... 53,2 6,7 6,1 Herav: Tradisjonelle varer ,1 8,3 5,4 Bruttonasjonalprodukt ,1 2,3 2,2 Bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge ,3 3,7 3, Memo: Herav utenom elektrisitetsproduksjon 1373,7 3,3 3,4 Sysselsatte personer.....,7 2,1 Arbeidsledighetsprosent (AKU) ,6 3,8 Konsumprisindeksen (KPI) ,6 2¼ Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og utenom energipriser (KPI-JAE) , 1¼ Årslønn ¼ 3½ Driftsbalanse overfor utlandet (prosent av BNP) ,8 16,9 Husholdningenes sparing, prosent av disponibel inntekt ,1 3,6 1) Beregnet i faste 23-priser. 2) 25-kroner. 3) Eksklusive tjenester. Kilder: Statistisk sentralbyrå og.

7 8 Hovedtall på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond - Utland. Milliarder kroner Regnskap Anslag Totale inntekter ,4 86,8 962,9 Inntekter fra petroleumsvirksomhet ,1 297, 372,2 Skatter og avgifter ,1 168,8 29,9 Andre petroleumsinntekter... 13,9 128,2 162,3 Inntekter utenom petroleumsinntekter ,3 563,8 59,7 Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge... 48, 517,9 544,1 Andre inntekter... 44,3 45,9 46,6 Totale utgifter ,2 65,1 683, Utgifter til petroleumsvirksomhet... 18,7 21,4 23,5 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet... 63,6 628,6 659,6 Overskudd på statsbudsjettet før overføring til Statens pensjonsfond Utland 1) ,2 21,8 279,8 - Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten... 23,4 275,5 348,7 = Oljekorrigert overskudd ,2-64,8-68,8 + Overført fra Statens pensjonsfond Utland 1)... 8,7 7,6 68,8 = Overskudd på statsbudsjettet... 1,5 5,8, + Netto avsatt i Statens pensjonsfond Utland 1) ,7 25, 279,8 + Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond Utland 1)... 33,3 36,9 47,2 = Samlet overskudd på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond-utland 1) ,4 247,6 327, Memo: Kapital i Statens pensjonsfond Utland pr målt til markedsverdi ,5 1 39,1 1 76,7 1. Statens pensjonsfond ble opprettet 1. januar 26 som en overbygning for Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet. De to delene av Pensjonsfondet skiftet navn til henholdsvis Statens pensjonsfond Utland og Statens pensjonsfond Norge. Kilde:.

8 9 Norsk økonomi A. BNP for Fastlands-Norge og sysselsatte personer. Endring fra året før 1 Prosent personer BNP-vekst for Fastlands-Norge (venstre akse) Sysselsatte personer (høyre akse) B. Arbeidsledighet. Prosent av arbeidsstyrken AKU-ledige (3 mnd. glidende gjennomsnitt) Registrert ledige C. Spotpris på Brent Blend. Kroner pr. fat Anslag D. Tolvmånedersvekst i konsumprisene totalt (KPI) og justert for endringer i avgifter og utenom energipriser (KPI-JAE). Prosent KPI KPI-JAE Kilder: Statistisk sentralbyrå, Aetat og.

9 1 Pressemelding Nr.: 29/26 Dato: Kontaktperson: Morten Baltzersen, telefon / mobil Runar Malkenes, telefon / mobil Prioriteringer på utgiftssiden i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 26 Innenfor uendret bruk av oljepenger har Regjeringen funnet rom for å prioritere flere viktige områder. Den største påplussingen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett gjelder likevel økte utgifter til sykepenger. Som følge av at det ble etablert flere nye barnehageplasser i 25 enn tidligere antatt, er måltallene for utbygging av nye barnehageplasser i 26 justert opp. Det legges nå til grunn en kapasitetsvekst i 25 og 26 på til sammen 27 heldagsplasser, fordelt med 13 5 plasser hvert av årene. Det er 4 6 flere plasser for denne toårsperioden enn lagt til grunn i Regjeringens tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 26. Samlet innebærer dette at bevilgningene til barnehager (drift- og investeringstilskudd og skjønnsmidler) økes med,7 milliarder kroner. Nye anslag for det sykefraværet som folketrygden dekker, bidrar alene til å øke utgiftene med 2,3 milliarder kroner. Det anslås nå at det folketrygdfinansierte fraværet vil øke med 8 pst. fra 25 til 26, mens det i det opprinnelige budsjettet ble lagt til grunn nullvekst. Samtidig settes anslag for øvrige deler av folketrygdens utgifter ned med til sammen,8 milliarder kroner, slik at folketrygdens utgifter i alt settes opp med 1,5 milliarder kroner. Regjeringen foreslår også på andre områder utgiftsøkninger i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 26. Det foreslås å bevilge til sammen 175 millioner kroner på Samferdselsdepartementets budsjett til blant annet asfaltering av riksveinettet, sikring av rasutsatte veistrekninger og bygging av nye gang- og sykkelstier. I tillegg foreslås det 4 millioner kroner til Informasjonsenheten Postboks 88 Dep 3 Oslo Kontoradresse: Akersg. 4 Nettadresse: odin.dep.no/fin Telefon: Telefaks: Avdelingsdirektør Runar Malkenes Telefon: / Informasjonsrådgiver Frank Vatne Telefon: / Nettredaktør Tor Martin Bærum Telefon: / Informasjonsrådgiver Anders Lande Telefon: /

10 11 utbedring av utraste veier som følge av uværet på Vestlandet og i Trøndelag. Også på andre departementers budsjetter vil Regjeringen øke bevilgningene for å utbedre skader som følge av uværet i vinter. Det foreslås 57 millioner kroner til sikrings- og miljøtiltak på Olje- og energidepartementets budsjett. Tiltak langs de rammede vassdragene er svært viktig for å ivareta framtidig sikkerhet for liv, helse og infrastruktur. Det foreslås også 1 millioner kroner til utbedring av skader på navigasjonsinstallasjoner og moloer i fiskerihavner og til økte utgifter som følge av skader på blant annet laksetrapper. Til sammen foreslår Regjeringen 18 millioner kroner til utbedringer som følge av uværet. Fra 1. januar 26 ble det innført en egenandel på 5 kroner for fysioterapibehandling som tidligere hadde vært gratis. Regjeringen foreslår nå at denne egenandelen fjernes fra 1. juli. Utgiftene i 26 øker som følge av dette med 137 millioner kroner. Som et ledd i Regjeringens arbeid med å avvikle soningskøen, foreslås det å bevilge 67,7 millioner kroner til å opprette 15 nye fengselsplasser, øke kapasiteten i friomsorgen og til 5 nye plasser på Kriminalomsorgens utdanningssenter. Regjeringen vil trappe opp de spesielle arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede med i alt 1 plasser i 2. halvår 26. Det foreslås derfor at bevilgningene økes med 65 millioner kroner, noe som også inkluderer økte utgifter til administrasjon i Aetat. Tilskuddene til helseforetakene foreslås økt 1 millioner kroner slik at skjevfordelingen av inntekter mellom helseregionene rettes opp raskere enn tidligere forutsatt. Økningen fordeles med 6 millioner kroner til Helse Vest og 4 millioner kroner til Helse Midt-Norge. Regjeringen har som mål å innføre gratis læremidler i videregående opplæring, og Kunnskapsdepartementet er i gang med å utrede mulige modeller for dette. Samtidig er det ønskelig å stimulere til bruk av digitale læremidler i videregående opplæring. Som et ledd i arbeidet med å få ned kostnadene for den enkelte elev gjennom økt tilgang til og bruk av digitale læremidler, foreslås det å bevilge 5 millioner kroner til utvikling og bruk av digitale læremidler i videregående opplæring. For å stimulere til bredbåndsutbygging gjennom Høykom-ordningen foreslås det å øke bevilgningen til Høykom med 5 millioner kroner. Regjeringen prioriterer også 5 millioner kroner til ulike miljøformål, blant annet til kalking, bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris og til kjøp av forsvarseiendommer til friluftsformål. Anslaget for skatte- og avgiftsinntektene, korrigert for konjunkturelle forhold mv., øker med 2,5 milliarder kroner, mens utbytteinntekter og øvrige inntekter øker med til sammen 1,8 milliarder kroner. Det innebærer at utgiftsendringene kan gjennomføres innenfor et uendret strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd.

11 12 Tabellen under oppsummerer tidligere vedtatte bevilgningsendringer og Regjeringens forslag til endringer på statsbudsjettet for 26 i proposisjonen som fremmes samtidig med Revidert nasjonalbudsjett 26. Utgifter og inntekter knyttet til petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner er ikke medregnet. Endringer på poster som korrigeres ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, er heller ikke tatt med i oversikten over utgifts- og inntektsforslag. I tabellen inngår også forslag til bevilgningsendringer i 26-budsjettet som allerede er fremmet for Stortinget.

12 13 Tabell: Forslag fremmet etter salderingen av statsbudsjett for 26 og anslagsendringer som inngår i den strukturelle, oljekorrigerte budsjettbalansen. Millioner kroner Økte utgifter fremmet for Stortinget tidligere i år 585 NAV-reformen 377 Prosjekter for verdikjeder for CO2 og renseanlegg Kårstø 6 Pneumokokkvaksine for barn 58 Krisestøtteenhet i forbindelse med krisesituasjoner 28 Kystverket, kartlegging mv. av ubåtvraket utenfor Fedje 28 Det europeiske romfartsprogrammet 24 Undersøkelse av fiskefartøyet Westerns forlis 7 Reindriftsavtalen 3 + Utgiftsforslag som fremmes i denne proposisjonen Anslagsendringer i folketrygden, herunder sykepenger mv Barnehager 695 Riksveier, rassikring og sykkelstier 175 Reversering av egenandel for fysioterapi 137 Jernbaneverket, oppryddingstiltak 117 Opprydding etter flom og uvær på Vestlandet og i Trøndelag 18 Helseforetakene, omfordeling mellom helseregioner 1 Utlendingsdirektoratet, statlige mottak mv. 9 Ankebehandling ifm. ranet av Norsk kontantservice 72 Styrking av kriminalomsorgen 68 Arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede 65 Statlig barnevern, reguleringspremier til KLP mv. 6 Tilskudd til digitale læremidler i videregående opplæring 5 Bredbåndstiltak (Høykom) 5 Miljøformål 5 Andre forslag, netto 32 - Inntektsforslag som fremmes i denne proposisjonen, utenom renter 1 77 Utbytte fra selskaper 2 39 Salg av Vestbanetomta -45 Brønnøysund, økte gebyrinntekter 85 Skatte- og avgiftsendringer ifm. Revidert nasjonalbudsjett Andre forslag, netto Anslag strukturelle skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge mv = Endring i det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet Kilde:

13 14 Pressemelding Nr.: 3/26 Dato: Kontaktperson: Runar Malkenes, telefon / mobil Frank Vatne, telefon / mobil Skatte- og avgiftsendringer i det reviderte budsjettet I Revidert nasjonalbudsjett 26 foreslår Regjeringen noen mindre endringer i skatte- og avgiftsopplegget og varsler enkelte endringer som vil bli foreslått i forbindelse med budsjettet for 27. Fradrag i lønnsinntekt på Svalbard Regjeringen varsler et eget fradrag i lønnsinntekt på Svalbard i budsjettet for 27 med virkning fra 26, samt å innføre et eget svalbardtillegg (tilsvarende finnmarkstillegget) i barnetrygd på Svalbard. Et forslag vil bli sendt på høring til relevante aktører på Svalbard og til Skattedirektoratet. Behovsprøvd barnetillegg til mottakere av tidsbegrenset uførestønad Fra og med 1. juni 26 får mottakere av tidsbegrenset uførestønad rett til behovsprøvd barnetillegg etter de samme regler som alders- og uførepensjonister. Dette tillegget er ikke pensjonsgivende og Regjeringen foreslår derfor at det bare skal belastes med trygdeavgift med lav sats, dvs. med samme sats som for alders- og uførepensjonister som mottar tillegget. Skattemessig behandling av supplerende støtte til personer med kort botid i Norge Lov om supplerande støtte til personar med kort butid i Noreg trådte i kraft 1. januar 26. Regjeringen foreslår at ytelsen skattlegges på samme måte som pensjonsinntekter, det vil si at mottakerne skal svare trygdeavgift med lav sats samt at de får rett til særfradrag for alder og skattebegrensning fra fylte 67 år. Økt reindriftsfradrag Regjeringen foreslår å øke den øvre grensen for reindriftsfradraget med Informasjonsenheten Postboks 88 Dep 3 Oslo Kontoradresse: Akersg. 4 Nettadresse: odin.dep.no/fin Telefon: Telefaks: Avdelingsdirektør Runar Malkenes Telefon: / Informasjonsrådgiver Frank Vatne Telefon: / Nettredaktør Tor Martin Bærum Telefon: / Informasjonsrådgiver Anders Lande Telefon: /

14 15 1 kroner til 71 5 kroner. Endring i skattleggingen av attførings- og rehabiliteringspenger Attførings- og rehabiliteringspenger er pensjonsgivende inntekt og skal skattlegges som lønn. Mottakere av attførings- og rehabiliteringspenger som i tillegg mottar uførepensjon fra tjenestepensjonsordning får imidlertid likevel rett til særfradrag for uførhet og retten til å liknes etter skattebegrensningsregelen. Denne skjevheten i regelverket har ikke vært tilsiktet, og det foreslås derfor å unnta de med attførings- og rehabiliteringspenger fra retten til skattebegrensning og særfradrag for uførhet med virkning fra og med inntektsåret 27. For de som ved utgangen av 26 allerede mottar uførepensjon i kombinasjon med attførings- og rehabiliteringspenger, vil retten til særfradrag og skattebegrensning først faller bort fra og med inntektsåret 21. I praksis betyr dette at endringen ikke vil få betydning for personer som i dag mottar attførings- eller rehabiliteringspenger. Dokumentavgift og festetomter Etter gjeldende rett skal det betales dokumentavgift ved enhver tinglyst overdragelse av eiendomsrett til fast eiendom. Avgiften beregnes av eiendommens salgsverdi. I 24 ble det innført nye regler i tomtefesteloven som på nærmere vilkår gir fester rett til å overta eiendomsretten til festetomta til en lovregulert innløsningssum. Denne summen vil normalt være lavere enn eiendommens salgsverdi. har åpnet for at innløsningssummen likevel kan legges til grunn for beregningen av dokumentavgiften. Dette unntaket foreslås nå lovfestet. Bioetanol Regjeringen legger opp til at bioetanol i mindre mengder som blandes med bensin (såkalt biobensin), blir fritatt fra CO2-avgiften etter andel bioetanol i bensinen fra 1. januar 27. Drivstoff hvor bioetanol utgjør hovedbestanddelen, f.eks. såkalt E85, ilegges ikke avgifter. For disse produktene er det et vilkår at tollmyndighetene i de konkrete tilfellene har godkjent at etanolen er tilstrekkelig denaturert (gjort udrikkelig). Det orienteres i revidert budsjett om at tollmyndighetene allerede har gitt slik godkjenning for E 85. NOx-avgift Norge ratifiserte Gøteborg-protokollen i januar 22, og har forpliktet seg til å redusere de årlige utslippene av nitrogenoksider (NOX) til maksimalt 156 tonn fra 21. Regjeringen tar sikte på å innføre en avgift på NOX-utslipp fra 1. januar 27. Hovedmålet med en avgift er at den, sammen med andre virkemidler, skal bidra til å oppfylle NOX-forpliktelsen i Gøteborg-protokollen. Bruksfradrag EFTAs overvåkningsorgan har i en grunngitt uttalelse konkludert med at de norske reglene for beregning av engangsavgiften på bruktimporterte kjøretøy er i strid med

15 16 EØS-avtalen. Innvendingen er at måten avgiften fastsettes på ikke er nøyaktig nok. har funnet å måtte akseptere ESAs syn i saken, og et forslag til nye bestemmelser har nylig vært på høring. På bakgrunn av innspillene i høringsrunden arbeides det nå i med å etablere ett nytt system, og nye regler vil trolig være på plass i løpet av 26. Momsunntak for interne transaksjoner i frivillige organisasjoner Det foreslås et momsunntak for interne transaksjoner i frivillige organisasjoner med virkning fra 1. juli i år. Med frivillige organisasjoner menes også ideelle foreninger som eksempelvis politiske partier. Enheter som er organisert som stiftelser (ikke næringsdrivende stiftelser) foreslås omfattet. Det foreslås at tjenestene må være direkte knyttet til den ideelle virksomheten i forbundet, beregningen av vederlaget for tjenestene må være basert på hel eller delvis kostnadsdekning, tjenestene må ikke ytes til andre enheter utenfor forbundene og ytelsene av tjenestene må ikke utføres av rettssubjekter utenfor forbundene. Det foreslås at en eller flere enheter eller ledd innenfor en organisasjon mv. etter søknad kan utelukkes fra unntaket.

16 17 Pressemelding Nr.: 31/26 Dato: Kontaktperson: Runar Malkenes, telefon / mobil Frank Vatne, telefon / mobil Fritak for hydrogenbiler med forbrenningsmotor I Revidert nasjonalbudsjett 26 foreslår Regjeringen et fritak i engangsavgiften for kjøretøy med forbrenningsmotor som kun bruker hydrogen som drivstoff. - Regjeringen ønsker en mer miljøvennlig bilpark. Hydrogenbiler er et av flere tiltak vi støtter opp om. Bruk av bioetanol som drivstoff ett annet. Til høsten vil vi komme med forslag om en omlegging av bilavgiftene i en miljøvennlig retning som favoriserer biler med lavt C2 utslipp, lover finansminister Kristin Halvorsen. Det midlertidige fritaket for hydrogenbiler skal gjelde fra 1. juli 26. Fritaket vil omfatte kjøretøy med forbrenningsmotor som kun benytter hydrogen som drivstoff, og ikke kjøretøy med motor som i tillegg til hydrogen også kan benytte bensin eller diesel. Fritaket vil også omfatte hybridbiler som er utstyrt med el-motor i tillegg til hydrogenbasert forbrenningsmotor. Regjeringen håper at fritaket kan bidra til at Norge får erfaring med håndtering av hydrogen som drivstoff. Dette ble også understreket av Hydrogenutvalget, jf. NOU 24: 11 Hydrogen som fremtidens energibærer. I tråd med anbefalingene fra Hydrogenutvalget gis fritaket i en introduksjonsfase. Informasjonsenheten Postboks 88 Dep 3 Oslo Kontoradresse: Akersg. 4 Nettadresse: odin.dep.no/fin Telefon: Telefaks: Avdelingsdirektør Runar Malkenes Telefon: / Informasjonsrådgiver Frank Vatne Telefon: / Nettredaktør Tor Martin Bærum Telefon: / Informasjonsrådgiver Anders Lande Telefon: /

17 18 Pressemelding Nr.: 32/26 Dato: Kontaktperson: Jørgen Winsnes, telefon Frank Vatne, telefon / mobil Endringer i reglene for pensjonssparing Regjeringen foreslår å utvide næringsdrivendes adgang til å spare i innskuddspensjonsordning fra 2 til 4 prosent av inntekten. Regjeringen vil samtidig avvikle fradragsretten for nye premieinnbetalinger i individuell pensjonsavtale fra og med 12. mai 26. Eksisterende IPA-poliser kan videreføres etter gjeldende regler, men uten nye fradragsberettigede innskudd. I tillegg vil Regjeringen avvikle skattefavoriseringen av individuelle og kollektive livrenteordninger med virkning fra og med inntektsåret Yrkesaktive vil nå ha adgang til skattefavorisert pensjonssparing enten gjennom arbeidsforhold eller gjennom næring. Dermed er det ikke lenger behov for å videreføre skattefavoriseringen av supplerende pensjonsspareordninger, sier finansminister Kristin Halvorsen. I forbindelse med stortingsbehandlingen av lov om obligatorisk tjenestepensjon ble det bestemt at næringsdrivende skal få adgang til å spare til pensjon i en innskuddsbasert ordning. Stortinget tok utgangspunkt i et innskuddstak tilsvarende minimumskravet i obligatorisk tjenestepensjon på 2 pst. av beregnet personinntekt. I Revidert nasjonalbudsjett 26 fremmes lovforslag som gir slik fradragsrett, og det foreslås samtidig å utvide adgangen for selvstendig næringsdrivende til å spare i slik ordning fra 2 til 4 prosent av beregnet personinntekt. Ved at næringsdrivende får adgang til skattefavorisert pensjonssparing på samme nivå som lønnstakere i tilsvarende ordning, gir forslaget økt skattemessig likebehandling av pensjonssparing for lønnstakere og næringsdrivende. Ettersom lønnstakere og næringsdrivende nå er sikret adgang til skattefavorisert pensjonssparing gjennom tjenestepensjonsordningene, mener Regjeringen at det ikke Informasjonsenheten Postboks 88 Dep 3 Oslo Kontoradresse: Akersg. 4 Nettadresse: odin.dep.no/fin Telefon: Telefaks: Avdelingsdirektør Runar Malkenes Telefon: / Informasjonsrådgiver Frank Vatne Telefon: / Nettredaktør Tor Martin Bærum Telefon: / Informasjonsrådgiver Anders Lande Telefon: /

18 19 er behov for å beholde skattefavoriseringen av supplerende pensjonsspareordninger. Slike ordninger blir dessuten i hovedsak benyttet av personer med høye inntekter og/eller formuer, og slår dermed fordelingsmessig skjevt ut. Skattefavoriseringen har heller ingen markert effekt på samlet sparing, men påvirker først og fremst hvilke spareordninger som benyttes. Regjeringen vil derfor avvikle skattefavoriseringen av nye innskudd i ordningen med individuelle pensjonsavtaler (IPA) med virkning fra og med 12. mai. Eksisterende IPApoliser kan imidlertid videreføres etter gjeldende regler, men uten nye fradragsberettigede innskudd. Regjeringen vil i tillegg avvikle formuesskattefritaket i livrenteordningen og fritaket fra lønnsbeskatning av arbeidsgiverbetalte livrentepremier i de kollektive livrenteordningene med virkning fra skatteåret 27. Nødvendige lovendringer om innstramminger i skattefavoriseringen av disse ordningene vil bli fremmet i budsjettet for 27, der det samtidig vil vurderes om det er nødvendig å endre regelverket ytterligere. Forslagene er omtalt nærmere i St.meld. nr. 2 (25-26) Revidert nasjonalbudsjett og i Ot.prp. nr. 77 (25-26).

19 2 Pressemelding Nr.: 33/26 Dato: Kontaktperson: Runar Malkenes, telefon / mobil Frank Vatne, telefon / mobil Skattlegging av fri kost for sokkelarbeidere og det særskilte hyretillegget for sjøfolk Regjeringen foreslår å gjeninnføre et skattefritak for fri kost for ansatte på sokkelen som har en samlet årlig personinntekt mindre enn 6 kroner fra 1. juli 26. Regjeringen foreslår også å gjeninnføre et skattefritak for hyretillegg for sjøfolk, med en øvre beløpsgrense. I forbindelse med innstrammingen i skattleggingen av fri kost for ansatte på sokkelen og i skattefritaket for hyretillegg i budsjettet for 26, ba Stortinget Regjeringen vurdere disse innstrammingene på nytt i tilknytning til Revidert nasjonalbudsjett for 26. Skattlegging av fri kost for ansatte på kontinentalsokkelen Regjeringen mener at det bør opprettholdes en viss skattelegging av fri kost for ansatte på sokkelen, men at skattleggingen begrenses og gis en bedre fordelingsprofil innenfor denne gruppen. Regjeringen foreslår at det innføres et skattefritak for fri kost for ansatte på sokkelen med en samlet årlig personinntekt mindre enn 6 kroner fra 1. juli 26. Forslaget vil innebære en årlig gjennomsnittlig skattelettelse på i underkant av 3 8 kroner for en som betaler toppskatt trinn 1 og om lag 3 kroner for en som ikke betaler toppskatt. For 26 blir skattelettelsen halvparten av dette. Skattefritak for hyretillegg Hyretillegg er normalt en tariffestet ytelse for utgifter til kost for sjøfolk når de er på land. Det utbetales uten krav om dokumentasjon for arbeidsrelaterte utgifter, og er i realiteten et kontant tillegg til lønnen/hyren. Enkelte sjøfolk i kystnær trafikk får også hyretillegg for tiden om bord i stedet for fri kost, fordi rederiet ikke har sett seg tjent med å anrette mat om bord. Informasjonsenheten Postboks 88 Dep 3 Oslo Kontoradresse: Akersg. 4 Nettadresse: odin.dep.no/fin Telefon: Telefaks: Avdelingsdirektør Runar Malkenes Telefon: / Informasjonsrådgiver Frank Vatne Telefon: / Nettredaktør Tor Martin Bærum Telefon: / Informasjonsrådgiver Anders Lande Telefon: /

20 21 Regjeringen mener at skattefritaket for hyretillegg bør gjeninnføres, men at det bør settes en øvre beløpsgrense for hvor stort hyretillegg som kan være skattefritt. Hensikten er å sikre at det er skatteloven som bestemmer nivået på skattefordelen. Regjeringen foreslår å innføre en øvre beløpsgrense for skattefritt hyretillegg på 1375 kroner pr. måned tilsvarende 16 5 kroner pr. år fra 1. juli 26. Den maksimale skattereduksjonen av forslaget vil være i underkant av 4 kroner for 26. Forslagene er omtalt nærmere i St.meld. nr. 2 (25-26) Revidert nasjonalbudsjett og i Ot.prp. nr. 77 (25-26).

21 22 Pressemelding Nr.: 34/26 Dato: Kontaktperson: Runar Malkenes, telefon / mobil Frank Vatne, telefon / mobil Økte valgmuligheter for kommunene ved utskriving av eiendomsskatt fra 27 Regjeringen fremmer forslag om endringer i eigedomsskattelova. - Forslaget rydder opp i et uklart regelverk, og gir kommunene økte valgmuligheter ved utskriving av slik skatt, sier finansminister Kristin Halvorsen. Forslaget omfatter alle eiendommer i kommunen, mens jord- og skogbrukseiendom skal ha obligatorisk fritak. Som tidligere vil det vil fortsatt være opp til den enkelte kommune å avgjøre om det skal skrives ut eiendomsskatt. Etter gjeldende regler kan det bare skrives ut eiendomsskatt i områder som er utbygd på byvis, eller på verk og bruk. Særlig det førstnevnte vilkåret har skapt mye uklarhet og ført til en rekke tvister og rettssaker. Etter forslaget åpnes det adgang til å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen. Dette vil kunne minske avgrensningsproblemene ved utskriving av eiendomsskatt og gi større likhet i beskatningen innenfor den enkelte kommune. Etter forslaget vil kommunene kunne velge mellom å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen, bare innenfor områder som er utbygd på byvis, og/eller (bare) på verk og bruk. Utvidelse til hele kommunen vil i utgangspunktet få betydning for alle eiendommer som ligger utenfor byvis bebyggelse, herunder boligeiendommer, andre eiendommer i kommunen, så vel som fritidseiendommer. - Det vil ikke bli anledning til å ilegge eiendomsskatt på hytter alene, understreker finansminister Kristin Halvorsen. Dagens valgfrie fritak for eiendommer som blir drevet som jord- og skogbrukseiendom foreslås gjort om til et obligatorisk fritak. Dette fritaket omfatter ikke våningshus. Informasjonsenheten Postboks 88 Dep 3 Oslo Kontoradresse: Akersg. 4 Nettadresse: odin.dep.no/fin Telefon: Telefaks: Avdelingsdirektør Runar Malkenes Telefon: / Informasjonsrådgiver Frank Vatne Telefon: / Nettredaktør Tor Martin Bærum Telefon: / Informasjonsrådgiver Anders Lande Telefon: /

22 23 Endringene foreslås å tre i kraft med virkning fra og med skatteåret 27. Det foreslås overgangsregler som vil gi kommunene lengre frist med å skrive ut skatten slik at de vil få anledning til å få taksert eiendommer hvor dette ikke har vært gjort tidligere. For øvrig videreføres dagens regler uendret med visse tekniske tilpassninger som følge av de endringene som foreslås. Dette innebærer blant annet at gjeldende regler og praksis vedrørende taksering og satser videreføres. Utgangspunktet i eigedomsskattelova er at eiendommene skal takseres til markedsverdi. I praksis er det likevel akseptert at kommunene kan benytte en såkalt reduksjonsfaktor ved verdsettelsen. Dette medfører at skattegrunnlaget for eiendomsskatten kan variere fra kommune til kommune. Kommunestyret fastsetter hvert år hvilken sats som skal legges til grunn ved utskrivning av eiendomsskatt. Eiendomsskatten utgjør minst 2 promille, og ikke mer enn 7 promille av skattegrunnlaget for eiendommene. Første året kommunen skriver ut eiendomsskatt, kan imidlertid satsen ikke være større enn 2 promille. Skattesatsen kan for hvert påfølgende år økes med inntil 2 promillepoeng, opp til maksimalsatsen på 7 promille. Kommunen kan i tillegg innføre et bunnfradrag for bolig- og fritidseiendommer. Det året bunnfradrag innføres kan skattesatsen økes med 3 promillepoeng.

23 24 Pressemelding Nr.: 35/26 Dato: Kontaktperson: Knut Erik Omholt, telefon / mobil Tom Venstad, telefon / mobil Endring i beskatningen av aksjegevinster og -tap i deltakerlignede selskaper fra og med 12. mai foreslår i Ot.prp. nr. 77 (25-26) endringer i skatteloven om skattlegging av deltakerlignede selskapers aksjegevinster og -tap. Endringsforslaget, som gjelder for aksjegevinster og -tap realisert fra og med i dag, innebærer at slike gevinster heretter blir skattefrie inntil de eventuelt deles ut til en personlig deltaker. Tap blir ikke lenger fradragsberettiget. Etter gjeldende regler blir opparbeidet overskudd i deltakerlignede selskaper, blant annet ansvarlige selskap og kommandittselskap, beskattet løpende på deltakernes hånd. Aksjeutbytter er unntatt fra slik beskatning, og skattlegges først ved eventuelt senere utdeling som del av overskuddet til personlige deltakerer, og da med rett til skjermingsfradrag. Ved slik utdeling skattlegges utbyttet med fradrag for skjerming. Samlet skattlegging av utbyttet blir da tilsvarende som for personlige aksjonærer under skjermingsmetoden for aksjonærer. Aksjegevinster blir derimot skattlagt hos deltakerne ved realisasjonen, og i tillegg skattlagt når den samme inntekten deles ut til personlige aksjonærer. Reglene gjelder motsvarende for tap. De aktuelle bestemmelsene ble vedtatt som ledd i innføring av skjermingsmetoden for deltakerlignede selskaper. Bakgrunnen for at det ble gitt forskjellige regler for aksjeutbytter og gevinster var at forholdet til utlandet på området var uoversiktlig, og at departementet ønsket en nærmere gjennomgang av mulighetene for omgåelser før fritak ble gitt også for aksjegevinster. Det er nå gjennomført en slik vurdering. Regjeringen foreslår at også gevinster unntas fra løpende beskatning og at tap ikke skal være fradragsberettiget. For å unngå uønskede tilpasninger i forbindelse med denne lovendringen, foreslår departementet at endringen skal gjelde for gevinster og tap som er realisert fra og med i dag, 12. mai 26. Se nærmere om dette i Ot.prp. nr. 77 (25-26) kapittel 2. Informasjonsenheten Postboks 88 Dep 3 Oslo Kontoradresse: Akersg. 4 Nettadresse: odin.dep.no/fin Telefon: Telefaks: Avdelingsdirektør Runar Malkenes Telefon: / Informasjonsrådgiver Frank Vatne Telefon: / Nettredaktør Tor Martin Bærum Telefon: / Informasjonsrådgiver Anders Lande Telefon: /

24 25 Pressemelding Nr.: 36/26 Dato: Kontaktperson: Tor Lande, telefon Frank Vatne, telefon / mobil Merverdiavgift på utleie av fritidseiendommer utsettes I Revidert nasjonalbudsjett 26 foreslår Regjeringen at yrkesmessig utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom likevel ikke skal merverdiavgiftsbelegges fra 1. september med mindre slik utleie drives i tilknytning til hotelldrift. Det foreslås at dette vurderes på nytt når nye uttaksog justeringsbestemmelser er på plass. Stortinget vedtok i budsjettet for 26 å innføre merverdiavgift på overnattingstjenester mv. fra 1. september 26. I forslaget ligger også at yrkesmessig utleie av hytter, ferieleiligheter og fritidseiendommer skal avgiftsbelegges med 8 prosent. fra samme tidspunkt. Ved fremleggelsen av forslaget ble det varslet at det er behov for avklaring av enkelte spørsmål og at departementet ville komme tilbake til dette. Et av disse spørsmålene gjelder grensedragninger i forhold til når det foreligger yrkesmessig utleie av fritidseiendommer. Normalt vil det være økonomisk gunstig å falle utenfor merverdiavgiftsystemet. Denne gangen skapes en motsatt effekt. Det skyldes at merverdiavgiftspliktig utleier vil få fradragsført 25 prosent merverdiavgift på byggekostnadene. Med den lave satsen på 8 prosent, og fordi regelverket åpner for at utleieobjektet (fritidseiendommen) kan tas ut av virksomheten og over til privat bruk allerede tre år etter fullføring uten at utleier må refundere fradragsført avgift til staten, kan en oppfører av fritidseiendommer oppnå store merverdiavgiftsbesparelser. Fordi fritidsboliger er typisk egnet for privat bruk er det grunn til å tro at viljen til å utfordre avgiftssystemet gjennom ulike tilpasninger vil være stor. Det har foreløpig ikke lykkes å finne avgrensninger som ikke mer eller mindre lett kan omgås. Det som vil fremstå som yrkesmessig utleie av fritidseiendommer vil derfor i realiteten kunne dreie Informasjonsenheten Postboks 88 Dep 3 Oslo Kontoradresse: Akersg. 4 Nettadresse: odin.dep.no/fin Telefon: Telefaks: Avdelingsdirektør Runar Malkenes Telefon: / Informasjonsrådgiver Frank Vatne Telefon: / Nettredaktør Tor Martin Bærum Telefon: / Informasjonsrådgiver Anders Lande Telefon: /

25 26 seg, i større eller mindre grad, om privat bruk. Kontrollmulighetene er dessuten små. Avgrensningsproblemene i kombinasjon med at ikke har gode nok justeringsbestemmelser for fradragsført inngående merverdiavgift ennå, er bakgrunnen for at det nå foreslås at yrkesmessig utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom likevel ikke skal merverdiavgiftsbelegges fra 1. september med mindre slik utleie drives i tilknytning til for eksempel hotelldrift. Det foreslås at dette vurderes på nytt når nye uttaks- og justeringsbestemmelser er på plass. Forslaget nødvendiggjør en endring av merverdiavgiftsloven som foreslås tatt inn i ot.prp. nr. 77 (25-26) som fremlegges i tilknytning til RNB6. Forslaget må antas å bli oppfattet positivt for utleiere av eksisterende fritidseiendommer. Disse vil nå slippe å legge 8 prosent avgift på utleien.

26 27 Pressemelding Nr.: 37/26 Dato: Kontaktperson: Runar Malkenes, telefon / mobil Nina Bjerkedal, telefon / mobil Folketrygdfondet: Økte markedsplasseringer og forskrift for forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge I Revidert nasjonalbudsjett presenterer utkast til forskrift for Folketrygdfondets forvaltning av Statens pensjonsfond Norge. Forskriften skal erstatte reglementet som Stortinget har gitt Folketrygdfondet. Forslaget innebærer i all hovedsak en videreføring av dagens retningslinjer, og skal gjelde fra 1. januar 27. Dette er en oppfølging av Ot.prp. nr. 2 (25-26) om Statens pensjonsfond. For å styrke det langsiktige, statlige eierskapet i norsk næringsliv legger Regjeringen opp til at 1 milliarder kroner av Pensjonsfondets plasseringer i kontolån til statskassen tilbakebetales. En styrking av det statlige eierskapet gjennom Statens Pensjonsfond Norge er i tråd med Stortingets behandling av proposisjonen om etablering av Statens pensjonsfond og Soria Moria-erklæringen. Denne tilførselen av ny kapital til fondet gir grunnlag for å øke aksjeplasseringene med inntil 5 milliarder kroner. Avkastningen i fondet vil fortsatt bli tillagt kapitalen. Tilbakebetalingen av kontolån vil skje gjennom en konvertering til markedsomsettelige statspapirer. Folketrygdfondet får anledning til å omplassere disse statspapirene i aksjer og private obligasjoner over det tidsrom som fondet anser som markedsmessig riktig. Den resterende delen av fondets kontolån nedskrives. Departementet legger opp til at tilbakebetaling og nedskriving av kontolånene gjennomføres mot slutten av 26. Informasjonsenheten Postboks 88 Dep 3 Oslo Kontoradresse: Akersg. 4 Nettadresse: odin.dep.no/fin Telefon: Telefaks: Avdelingsdirektør Runar Malkenes Telefon: / Informasjonsrådgiver Frank Vatne Telefon: / Nettredaktør Tor Martin Bærum Telefon: / Informasjonsrådgiver Anders Lande Telefon: /

27 28 Revidert nasjonalbudsjett 26 Finansminister Kristin Halvorsen 12. mai 26 Vi er privilegerte! Luxembourg USA Norge BNP pr. innbygger. 23 Kjøpekraftskorrigert. USD Irland Sveits Danmark Canada Nederland Australia Storbritannia Belgia Island Sverige Finland Frankrike Japan Tyskland Euroområdet Italia Spania New Zealand Hellas Korea Portugal Tsjekkia Ungarn Sør-Afrika Mexico Brasil Kina India

28 29 Høy vekst i norsk økonomi Konjunkturoppgangen fortsetter BNP for Fastlands-Norge utenom kraftforsyning. Endring fra året før. Prosent 5 5 Lav rente og høye oljeinvesteringer trekker veksten opp 4 4 Prisveksten er fortsatt lav, men Norges Bank varsler om høyere rente 3 2 Trendvekst Stadig flere i arbeid Sysselsettingen er raskt på vei oppover Flere får tilbud om heltidsstillinger Sysselsetting og arbeidsstyrken. 1 personer Arbeidsstyrke Økt tilstrømming til arbeidsstyrken Sysselsetting

29 3 Arbeidskraftreservene i ferd med å tømmes ut Ledigheten faller kraftig 18 færre enn for ett år siden 8 Arbeidsledighet Prosent av arbeidsstyrken 8 Venter fortsatt nedgang i ledigheten framover 6 AKU-ledige (3 mnd. glidende gjennomsnitt) 6 Potensialet for økt arbeidsinnvandring kan være begrenset Registrert ledige

30 31 Sykefraværet øker Økt sykefravær kostbart for norsk økonomi Innebærer økt press i arbeidsmarkedet Sykefraværsdagsverk i alt i prosent av avtalte dagsverk for alle arbeidstakere Kan øke overgangen til andre trygdeordninger Anslag Kostnadsnivået er høyt Høye eksportpriser og sterk markedsvekst gir god inntjening nå, men Relative lønnskostnader (felles valuta) vi er sårbare overfor et internasjonalt tilbakeslag Kronestyrkingen bidrar til svekket konkurranseevne

31 32 Bruken av oljepenger uendret fra saldert budsjett Vi bruker mye oljepenger! 1 Forventet realavkastning av Statens pensjonsfond - utland og strukturelt budsjettunderskudd Mrd. 26-kroner 1 Samme bruk av oljepenger (65,9 mrd.) som i i saldert budsjett 8 Merbruk av oljepenger 4 pst. regel 8 Økt verdi på oljefondet bidrar til å redusere merbruken SB 26 RNB Større endringer ifm. RNB 26 Inntektsendringer Skatter og avgifter Utbytteinntekter Øvrige inntekter Utgiftsendringer Anslagsendringer i folketrygden Økt barnehageutbygging Øvrige endringer, netto Tidligere fremmet for Stortinget 2,5 2, -,2 1,5,7 1,5 4,3 3,7,6

32 33 Mange nye barnehageplasser Satsingen på nye barnehageplasser fortsetter 15 Nye barnehageplasser 15 Lavere pris og bedret arbeidsmarked fører til at flere ønsker plass I RNB øker bevilgningene til barnehager med 695 mill. kroner Nye prioriteringer ifm. RNB 26 Riksveier, rassikring og sykkelstier Reversere egenandel for fysioterapibehandling Opprydding etter flom og uvær Økt tilskudd til helseforetakene 15 nye fengselsplasser mv. 1 nye arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede Utvikling og bruk av digitale læremidler i VGO Bredbåndstiltak (Høykom) Diverse miljøtiltak på MDs budsjett

33 34 Skatte- og avgiftsendringer Vedtatt opplegg for 26 ligger i all hovedsak fast Enkelte forslag Pensjonssparing Skatt på fri kost og hyretillegg reduseres Forslag om redusert skatt på Svalbard sendes på høring Utleie av fritidseiendom blir ikke mva-pliktig Provenyreduksjon på 65 mill. kroner i 26 Skatt og pensjonssparing Innskuddspensjonsordning for næringsdrivende innføres, med et maksimalt innskudd på 4 pst. Skattefavorisering av nye innskudd i IPA (individuelle pensjonsavtaler) avvikles fra 12. mai, men ikke for allerede innskutte midler Skattefavorisering av individuelle og kollektive livrenter varsles avviklet fra 27

34 35 Valgfrihet ved utskriving av eiendomsskatt fra 27 Eiendomsskatten fortsatt en frivillig kommunal skatt Dagens regler: Kommunene kan bare skrive ut eiendomsskatt i områder utbygd på byvis Dette vilkåret har skapt mye uklarhet og ført til en rekke tvister og rettssaker Forslag: Kommunene kan velge det gamle vilkåret om utbygd på byvis eller ha eiendomsskatt i hele kommunen Regjeringen foreslår at dagens frivillige fritak for jord- og skogbrukseiendom gjøres obligatorisk Økt vekt på miljø Midlertidig avgiftsfritak for hydrogenbiler Ikke avgift på drivstoff hvor bioetanol utgjør hovedbestanddelen Bioetanol som blandes med bensinen i mindre mengder, fritas fra CO 2 -avgift fra 27 Tar sikte på å innføre en avgift på NO X -utslipp fra 27 6 mill. kroner til CO 2 -rensing 5 mill. kroner til diverse tiltak på MDs budsjett (kalking, friluftsformål, bekjempelse av lakseparasitten), samt økte bevilgninger til planlegging av nye jernbaneprosjekter