INNHOLD. Nye hovedtall i det reviderte budsjettet for 2005: Sterk vekst i norsk økonomi sysselsettingen øker Side 4

Transkript

1 Side 3 INNHOLD Nye hovedtall i det reviderte budsjettet for 2005: Sterk vekst i norsk økonomi sysselsettingen øker Side 4 Endringer på utgiftssiden i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 Side 11 Skatte- og avgiftsendringer i det reviderte budsjettet Side 15 Skjermingsmetoden for selvstendig næringsdrivende Side 17 Skjermingsmetoden for personlige deltakere i deltakerlignede selskaper Side 19 Taxfree ved ankomst fra 1. juli Side 21 Revidert nasjonalbudsjett på internett: Pressemeldinger på internett: Press Releases on the Internet: Informasjonsenheten Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Kontoradresse: Akersg. 40 Nettadresse: odin.dep.no/fin Telefon: Telefaks: Avdelingsdirektør Runar Malkenes Telefon: / Informasjonsrådgiver Frank Vatne Telefon: / Nettredaktør Tor Martin Bærum Telefon: / Informasjonskonsulent Anders Lande Telefon: /

2 Side 4 Pressemelding Nr.: 24/2005 Dato: Kontaktpersoner: Nina Bjerkedal, telefon / mobil Sigrid Russwurm, telefon / mobil Nye hovedtall i det reviderte budsjettet for 2005: Sterk vekst i norsk økonomi sysselsettingen øker Norsk økonomi går godt. Den økonomiske veksten er høy, flere kommer i jobb og ledigheten går ned. Dette er resultatet av en sunn økonomisk politikk, hvor finanspolitikken, pengepolitikken og inntektsoppgjørene har bidratt. Ved revisjonen av statsbudsjettet for 2005 er det lagt vekt på at den gode utviklingen skal fortsette. - Regjeringens politikk har snudd den svake utviklingen i norsk økonomi til ny oppgang. I revisjonen av budsjettet for 2005 støtter vi opp under denne utviklingen, sier finansminister Per-Kristian Foss. - Bruken av oljepenger bør nærme seg forventet realavkastning av Petroleumsfondet. Dette er viktig både av hensyn til utviklingen av norsk økonomi i dag og av hensyn til fremtidens pensjoner, understreker Foss. - Budsjettpolitikken må være tilpasset den økonomiske situasjonen. Veksten i norsk fastlandsøkonomi er nå sterk, arbeidsmarkedet er i bedring og vekstanslaget for 2005 er oppjustert i forhold til i fjor høst. I denne situasjonen er det viktig at budsjettpolitikken bidrar til å sikre balansen i økonomien og konkurranseevnen for næringslivet. Det gjør Regjeringen ved å foreslå å redusere oljepengebruken. Hvis oljepengebruken skulle fortsette å øke, ville det ha økt presset mot renten, med de uheldige konsekvensene det ville hatt for den enkeltes privatøkonomi og arbeidsplassene. Regjeringens forslag til revisjon av budsjettet for 2005 innebærer alt i alt at bruken av Informasjonsenheten Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Kontoradresse: Akersg. 40 Nettadresse: odin.dep.no/fin Telefon: Telefaks: Avdelingsdirektør Runar Malkenes Telefon: / Nettredaktør Tor Martin Bærum Telefon: / Informasjonskonsulent Anders Lande Telefon: /

3 Side 5 oljeinntekter målt ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet reduseres med 1,1 milliarder kroner fra statsbudsjettet slik det ble vedtatt i fjor høst (saldert budsjett). Regjeringen har innenfor denne rammen funnet rom for å prioritere viktige områder. Det innebærer blant annet økt innsats mot fattigdom og rusmisbruk og tiltak for å legge forholdene bedre til rette for personer med nedsatt funksjonsevne. Det foreslås også økte bevilgninger til de regionale helseforetakene, til kriminalomsorgen og politiet, til investeringer og vedlikehold av riksveger og jernbanelinjen, og til tiltak i nordområdene og i undervisningssektoren. De største revisjonene i budsjettet i forhold til saldert budsjett er: Anslagene for utgiftene under folketrygden er satt ned med 5,5 milliarder kroner, i hovedsak som følge av lavere anslåtte utgifter til sykepenger og rehabiliteringspenger. Inntekter utenom skatter og avgifter er oppjustert med om lag 1,8 milliarder kroner, i hovedsak som følge av høyere utbytteinntekter. Nivået på de strukturelle skattene og avgiftene mv. fra Fastlands-Norge nedjusteres med 5,8 milliarder kroner. Svak utvikling i innbetalt skatt fra etterskuddspliktige i 2004 forventes å redusere innbetalingene også i Samtidig trekker lavere lønns- og prisvekstanslag i retning av lavere inntekter fra merverdiavgift og skatt på lønnsinntekter. Hovedtrekkene i Regjeringens forslag til revidert budsjett for 2005 er: Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 65,3 milliarder kroner. Bruken av oljeinntekter reduseres med 1,1 milliarder kroner sammenliknet med saldert budsjett. Merbruk i forhold til forventet realavkastning av Petroleumsfondet er på om lag 25 milliarder kroner. En reell, underliggende utgiftsvekst på 1¾ prosent sammenliknet med regnskap for 2004, som er på linje med anslaget i Nasjonalbudsjettet Veksten i BNP for Fastlands-Norge anslås nå til vel 3½ prosent i år. En økning i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend- BNP for Fastlands-Norge på ¼ prosentpoeng fra 2004 til Et oljekorrigert budsjettunderskudd på om lag 74,2 milliarder kroner. Dette underskuddet dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens petroleumsfond. Et anslag for statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten på om lag 260 milliarder kroner. Dette er nesten 56 milliarder kroner mer enn anslaget i Nasjonalbudsjettet 2005, noe som i hovedsak skyldes at oljeprisanslaget for inneværende år er oppjustert med 70 kroner til 300 kroner pr. fat. En anslått nettoavsetning til Statens petroleumsfond på om lag 186 milliarder kroner. Medregnet renter og utbytte med videre i Statens petroleumsfond anslås det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond til om lag 229 milliarder kroner. Kapitalen i Statens petroleumsfond ved utgangen av 2005 anslås til i underkant av 1300 milliarder kroner. En reell vekst i kommunenes samlede inntekter på i underkant av 2 prosent, eller drøyt 4 milliarder kroner, regnet i forhold til regnskap for 2004.

4 Side 6 Nøkkeltall for norsk økonomi Veksten i norsk økonomi fortsetter Den sterke oppgangen i fastlandsøkonomien gjennom 2004 synes å fortsette. Også i år ligger veksten an til å bli klart høyere enn trendveksten for økonomien. Økte investeringer i oljevirksomheten og høy vekst i det private forbruket og boliginvesteringene er de viktigste drivkreftene i oppgangen. Dette må ses i sammenheng med lave renter. Oppgangen er gradvis blitt bredere basert. Eksporten øker, og investeringene i næringslivet ser ut til å vokse raskere enn tidligere lagt til grunn. Alt i alt anslås nå BNP for Fastlands-Norge å øke med vel 3½ prosent i Sammenliknet med Nasjonalbudsjettet 2005 er vekstanslaget for inneværende år oppjustert med ½ prosentpoeng. For neste år ligger det an til en normalisering av veksten i fastlandsøkonomien, og BNP for Fastlands-Norge er anslått å øke med 2 prosent. Dette reflekterer at oljeinvesteringene forventes å falle fra et svært høyt nivå, samtidig som veksten i boliginvesteringene flater ut. I tillegg legges det til grunn en noe lavere vekst i husholdningenes konsum. Arbeidsmarkedet i ferd med å bedres Oppsvinget i fastlandsøkonomien reflekteres i arbeidsmarkedet. Sysselsettingen har økt med drøyt personer siden sommeren Samtidig har flere personer meldt seg på arbeidsmarkedet, slik at fallet i ledigheten så langt har vært begrenset. Arbeidsledigheten, slik den måles i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU), utgjorde 4,5 prosent av arbeidsstyrken i 1. kvartal i år. Den registrerte ledigheten har vist en gunstigere utvikling, og ved utgangen av april i år var den registrerte ledigheten personer lavere enn ett år tidligere. Det anslås nå en vekst i sysselsettingen fra 2004 til 2005 på personer, svarende til vel ¾ prosent Som lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet ventes det at den økonomiske veksten vil slå ut i en gradvis nedgang i arbeidsledigheten gjennom inneværende år. AKU-ledigheten anslås å avta til 4,3 prosent som gjennomsnitt for inneværende år og 4,1 prosent neste år. Lønnsvekst og prisstigning Resultatene etter at de fleste lønnsoppgjørene er gjennomført trekker i retning av lavere lønnsvekst enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet Årslønnsveksten anslås til 3¼ prosent i Også lønnsveksten hos våre viktigste handelspartnere er justert noe ned og anslås nå til om lag 3 prosent. Konsumprisene (KPI) økte med bare 0,4 prosent på årsbasis i fjor. Justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) var konsumprisene 0,8 prosent høyere i april i år enn i samme måned i fjor. Det er lagt til grunn en vekst i KPI på 1¼ prosent i inneværende år og 1¾ prosent neste år. Veksten i KPI-JAE anslås til 1 prosent i inneværende år og 1½ prosent neste år.

5 Side 7 God utvikling internasjonalt, men større usikkerhet Selv om veksten internasjonalt ser ut til å avta noe fra 2004, ventes det en relativt sterk vekst i verdensøkonomien de nærmeste par årene. Utviklingen synes imidlertid å være mindre balansert og usikkerheten større enn tidligere lagt til grunn. I en del land utenfor OECD-området, og særlig i enkelte asiatiske land, ventes det at de høye vekstratene gjennom flere år vil fortsette. Også i USA, de nordiske landene og Storbritannia er det anslått at veksten holder seg godt oppe i inneværende og neste år. På den annen side har euroområdet og Japan vist en svakere utvikling. Alt i alt anslås det en BNP-vekst hos våre viktigste handelspartnere på om lag 2½ prosent i år. Oljeprisanslaget oppjustert Med et gjennomsnittsnivå på vel 300 kroner pr. fat, har oljeprisen hittil i år ligget klart høyere enn anslått i Nasjonalbudsjettet Den sterke veksten i verdensøkonomien, blant annet i Kina og India, har ført til høy etterspørsel etter olje. Dette har resultert i at den ledige produksjonskapasiteten i OPEC-landene har falt betydelig. Gjennomsnittlig oljepris er anslått til 300 kroner pr. fat i 2005 og 280 kroner i Dette innebærer en oppjustering sammenliknet med tidligere anslag.

6 Side 8 Økonomiske hovedtall. Prosentvis endring fra året før 1) Mrd kroner Privat konsum ,1 4,3 4,1 Offentlig konsum ,9 2,0 1,7 Bruttoinvesteringer i fast kapital i alt ,9 8,9 9,4 Herav: Oljeutvinning og rørtransport 2)... 72,4 11,5 21,7 Bedrifter i Fastlands-Norge ,4 6,1 4,6 Boliger... 62,7 12,4 11,0 Offentlig forvaltning... 48,3-0,6 1,0 Etterspørsel fra Fastlands-Norge ,5 4,0 3,7 Eksport ,8 1,3 1,9 Herav: Råolje og naturgass ,3 0,9-0,2 Tradisjonelle varer ,9 3,0 4,9 Import ,9 9,0 5,4 Herav: Tradisjonelle varer ,9 11,1 4,8 Bruttonasjonalprodukt ,6 2,9 3,2 Bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge ,5 3,5 3,6 Memo: Sysselsatte personer ,2 0,8 Arbeidsledighetsprosent (AKU) ,5 4,3 Konsumprisindeksen (KPI) ,4 1¼ Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og utenom energipriser (KPI-JAE) ,3 1 Årslønn ,6 3¼ Driftsbalanse overfor utlandet (mrd. kr) ,2 248,9 Husholdningenes sparing, prosent av disponibel inntekt ,2 8,5 1) Beregnet i faste 2002-priser. 2) Eksklusive tjenester Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

7 Side 9 Hovedtall på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond. Milliarder kroner. Regnskap Anslag på regnskap Totale inntekter ,2 746,4 838,1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet ,2 222,1 285,5 Skatter og avgifter ,4 118,1 158,6 Andre petroleumsinntekter... 89,8 103,9 126,9 Inntekter utenom petroleumsinntekter ,0 524,3 552,6 Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge ,3 480,0 510,3 Andre inntekter... 47,7 44,3 42,3 Totale utgifter ,7 622,2 652,1 Utgifter til petroleumsvirksomhet... 17,6 18,7 25,3 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet ,1 603,6 626,8 Overskudd på statsbudsjettet før overføring til Statens petroleumsfond ,5 124,2 185,9 - Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet ,7 203,4 260,1 = Oljekorrigert overskudd ,1-79,2-74,2 + Overført fra Statens petroleumsfond... 62,8 80,7 74,2 = Overskudd på statsbudsjettet... -3,3 1,5 0,0 + Netto avsatt i Statens petroleumsfond ,8 122,7 185,9 + Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens petroleumsfond... 25,8 33,3 43,2 = Samlet overskudd på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond ,3 157,4 229,1 Memo: Kapital i Statens petroleumsfond pr målt til markedsverdi , , ,9 Kilde: Finansdepartementet.

8 Side 10 Norsk økonomi Bidrag til vekst i BNP for Fastlands- Norge 9 Pengemarkedsrenter 9 Nettoeksport Offentlig etterspørsel Etterspørsel fra oljevirksomhet og sjøfart Bedriftsinvesteringer Privat konsum og boliginvesteringer 02 og og Bidrag til vekst i BNP for Fastlands-Norge. Gjennomsnittlig årlig vekst i perioden. Prosentpoeng 6 Norge 3 Euroområdet USA Pengemarkedsrenter. Prosent Sysselsetting og arbeidsledighet Prosent 1000 personer Konsumprisvekst KPI KPI-JAE AKU-ledige (3 mnd. glidende gj.snitt, venstre akse) Sysselsatte personer (høyre akse) Sysselsetting (1000 personer) og arbeidsledighet (prosent av arbeidsstyrken). Sesongjusterte månedstall. Konsumprisvekst totalt (KPI) og justert for endringer i avgifter og utenom energipriser (KPI- JAE). Prosentvis endring fra samme måned året før Kilder: Statistisk sentralbyrå, Finansdepartementet og EcoWin.

9 Side 11 Pressemelding Nr.: 25/2005 Dato: Kontaktpersoner: Morten Baltzersen, telefon / mobil Runar Malkenes, telefon / mobil Endringer på utgiftssiden i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 Regjeringen legger vekt på at budsjettet holdes innenfor ansvarlige budsjettrammer som ivaretar den positive utviklingen i norsk økonomi. Innenfor disse rammene har Regjeringen funnet rom for å prioritere flere viktige tiltak. Nye vurderinger av utgiftsutviklingen i folketrygden tilsier at utgiftsanslagene utenom forslag til regelendringer, kan settes ned med 5,5 milliarder kroner. Av dette utgjør anslagene for sykepenger alene vel 3,5 milliarder kroner. Utenom folketrygden foreslås det å sette ned flere bevilgninger på utgiftssiden. Blant annet foreslås det å sette ned bevilgningen til EØS-finansieringsordningene med til sammen 600 millioner kroner som følge av senere utbetaling av tilskudd enn tidligere antatt. Som en delvis inndekning av budsjettoverskridelsene i 2004, reduseres forsvarsrammen med 600 millioner kroner. I tillegg foreslås økte bevilgninger på til sammen 30 millioner kroner til andre formål på Forsvarsdepartementets budsjett, slik at de samlede bevilgningene til Forsvaret foreslås satt ned med 570 millioner kroner. Under stortingsbehandlingen av statsbudsjettet for 2005 ble det vedtatt å endre sykelønnsordningen med virkning fra 1. juli 2005, slik at det fra dette tidspunkt ble innført et økonomisk delansvar for arbeidsgivere på 10 prosent av sykelønnsutgiftene i hele trygdeperioden. Samtidig ble den perioden arbeidsgivere dekker 100 prosent av sykepengene vedtatt redusert fra 16 til 14 dager, og selvstendig næringsdrivendes "karensperiode" ble tilsvarende nedsatt. På grunn av nedgangen i sykefraværet, Informasjonsenheten Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Kontoradresse: Akersg. 40 Nettadresse: odin.dep.no/fin Telefon: Telefaks: Avdelingsdirektør Runar Malkenes Telefon: / Informasjonsrådgiver Frank Vatne Telefon: / Nettredaktør Tor Martin Bærum Telefon: / Informasjonskonsulent Anders Lande Telefon: /

10 Side 12 foreslås det at regelverksendringen likevel ikke settes i verk fra 1. juli Samlet budsjettvirkning av dette er 640 millioner kroner, fordelt med 565 millioner kroner i økte utgifter og 75 millioner kroner i reduserte inntekter fra arbeidsgiveravgift. Regjeringen foreslår også på andre områder utgiftsøkninger i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett Det foreslås å bevilge 100 millioner kroner til helseforetakene for å styrke lokalsykehusene slik at de i større grad kan konsentrere tilbudet til pasientgrupper som trenger nærhet til tjenestene. Videre foreslås det 120 millioner kroner til etterbetaling for høyere aktivitet i ISF-ordningen i 2004 og 18 millioner kroner til kostbar medikamentell kreftbehandling. Til sammen utgjør dette 238 millioner kroner. Medregnet forslaget om å bevilge ytterligere 50 millioner kroner til rustiltak i spesialisthelsetjenesten, øker bevilgningene til helseforetakene med 288 millioner kroner. Det forelås bevilget 210 millioner kroner til å utvide beredskapslageret av legemidler mot virusinfeksjoner for å kunne behandle influensasyke ved en pandemisk influensa. Norge er med dette blant landene med best legemiddelberedskap mot denne sykdommen. For å styrke innsatsen mot fattigdom og rusmiddelmisbruk, samt for å bedre situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne, foreslås det bevilget ytterligere 150 millioner kroner til nye tiltak på budsjettene til Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Forslaget om 50 millioner kroner til rustiltak i spesialisthelsetjenesten er medregnet i dette beløpet. Regjeringen følger opp St.meld. nr. 30 ( ) Muligheter og utfordringer i nord med forslag om tiltak på til sammen 65 millioner kroner fordelt på budsjettene til Utenriksdepartementet, Olje- og energidepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet. Videre foreslås det å bevilge ytterligere 75 millioner kroner i forbindelse med ranet av Norsk Kontantservice i Stavanger. Dette skal dekke utgifter til gjennomføring av rettssak og etterforskning. På Samferdselsdepartementets budsjettområde foreslås det blant annet å øke bevilgningen til Jernbaneverket med 200 millioner kroner på bakgrunn av nye opplysninger om budsjettvirkningen av at virksomheten ble innlemmet i merverdiavgiftssystemet fra 1. januar Videre foreslås det å øke bevilgningene til vedlikehold og drift av riksveger og jernbanelinjen med til sammen 50 millioner kroner. Bevilgningene til barnehager og kontantstøtte foreslås økt med til sammen 262 millioner kroner. Måltallet på plasser til nye barn opprettholdes, men flere av de barna som allerede har et barnehagetilbud vil få tilbud om heldagsplass.

11 Side 13 For å kompensere kommuner og fylkeskommuner som fikk større trekk i rammene enn de mottok i kompensasjon i forbindelse med innføringen av den generelle momskompensasjonsordningen i 2004, foreslås bevilgningen til skjønnstilskudd til kommuner økt med 70 millioner kroner. I tillegg settes det av 30 millioner kroner av gjeldende ramme for skjønnstilskuddet, slik at det samlet gis en engangsbevilgning på 100 millioner kroner til dette formålet. Klientveksten i det statlige barnevernet var mer enn 8 prosent i 2004, og det forventes en fortsatt vekst i Bevilgningen til det statlige barnvernet foreslås økt med 100 millioner kroner. Det foreslås å redusere gebyrene for tinglysing av pantobligasjoner og skadesløsbrev og hjemmelsoverganger med 10 prosent fra 1. juli Dette vil blant annet gjøre det billigere å flytte lån mellom banker og slik bidra til å skjerpe konkurransen i lånemarkedet. Forslaget innebærer reduserte inntekter på 56 millioner kroner i Det foreslås å øke kapitalen i Kulturminnefondet med 200 millioner kroner. Forslaget innebærer en fordobling av kapitalen fra dagens nivå. Tabellen under oppsummerer tidligere vedtatte bevilgningsendringer og Regjeringens forslag til endringer på statsbudsjettet for 2005 i proposisjonen som fremmes samtidig med Revidert nasjonalbudsjett Utgifter og inntekter knyttet til petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner er ikke medregnet. Endringer på poster som korrigeres ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, er heller ikke tatt med i oversikten over utgifts- og inntektsforslag. I tabellen inngår også forslag til bevilgningsendringer i 2005-budsjettet som allerede er vedtatt i Stortinget. Dette gjelder 1 milliard kroner i økt bistand og 86 millioner kroner i øvrige bevilgningsøkninger i tilknytning til flodbølgekatastrofen i Sør-Asia.

12 Side 14 Tabell Forslag fremmet etter salderingen av statsbudsjett for 2005 og anslagsendringer som inngår i den strukturelle, oljekorrigerte budsjettbalansen. Millioner. kroner Økte utgifter vedtatt av Stortinget tidligere i år Bistand i forbindelse med flodbølgekatastrofen Andre tiltak i forbindelse med flodbølgekatastrofen 86 Øvrige forslag, netto 0 + Utgiftsforslag som fremmes i denne proposisjonen Anslagsendringer i folketrygden, herunder sykepenger mv. -5 EØS-finansieringsordningene -600 Reduksjon av forsvarsrammen -570 Rentekompensasjon for omsorgsboliger, sykehjem og skoleanlegg -297 Statsbygg -153 Statens lånekasse for utdanning -46 Ikke iverksette økt arbeidsgiverfinansiering av sykepenger 565 Økt tilskudd til Statens Pensjonskasse 313 Regionale helseforetak 238 Beredskap mot pandemisk influensa 210 Momskompensasjon til Jernbaneverket 200 Barnehager, investeringstilskudd og skjønnsmidler 166 Innovasjon Norge 131 Tiltak rettet mot fattigdom og rusmisbruk 150 Barnevernet 100 Rettssak og etterforskning ifm NOKAS-ranet 75 Kompensasjon for merverdiavgift til kommunene 70 Satsing på nordområdene 65 Riksvegferjer 50 Riksveger og jernbane 50 Redusert reserveavsetning, inntektsoppgjør mv Andre forslag, netto Inntektsforslag som fremmes i denne proposisjonen, utenom renter Utbytte fra selskaper Salg av flere bilvrak enn budsjettert 57 Satsreduksjon, tinglysingsgebyr -56 Reversere økt arbeidsgiverfinansiering av sykepenger -75 Kommunale egenandeler til statlig barnevern -125 Andre forslag, netto 95 - Anslag for strukturelle skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge mv = Endring i det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet Kilde: Finansdepartementet

13 Side 15 Pressemelding Nr.: 26/2005 Dato: Kontaktpersoner: Bjørn Berre, telefon / mobil Jon Tingvold, telefon / mobil Skatte- og avgiftsendringer i det reviderte budsjettet I tillegg til oppfølging av skattereformen, fremmer Regjeringen forslag til blant annet følgende endringer i skatte- og avgiftslovgivningen. Lettelser i beskatningen av fritidsbolig organisert som borettslag Den nye burettslagslova av 2003, som trer i kraft i 2005, åpner for at også fritidsboliger kan organiseres som borettslag. Dette gjør det nødvendig med endringer i skatteloven, fordi slike fritidsboliger ikke er omfattet av de særlige skattereglene for fritidsboliger. Regjeringen foreslår derfor at reglene som gjelder for selveide fritidsboliger skal gjelde tilsvarende for fritidsboliger i borettslag. På denne måten vil fritidsboliger bli beskattet likt uavhengig av eierform. Støtte for ulønnet arbeidsinnsats på godkjent Skattefunn-prosjekt Etter gjeldende regler gir ulønnet arbeidsinnsats på Skattefunn-prosjekt ikke rett til støtte etter Skattefunn-ordningen. Regjeringen fremmer forslag om en rammestyrt støtteordning for ulønnet arbeidsinnsats på slike FoU-prosjekt. Tilskuddsordningen administreres av Norges forskningsråd. Utbetalt støtte skal samordnes med skattyters skattefradrag etter Skattefunn. Ordningen må godkjennes av ESA før den kan tre i kraft. Det er videre foreslått en særlig kompensasjonsordning til dekning av ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn-prosjekter utført i 2002 og Fritak fra uttaksbeskatning i forbindelse med flodbølgekatastrofen Når en næringsdrivende gir bort varer eller tjenester, kan det i visse tilfeller utløse skatteplikt for giveren, såkalt uttaksbeskatning. Departementet foreslår at det gjøres et unntak fra dette i forbindelse med flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia. Dette medfører at Informasjonsenheten Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Kontoradresse: Akersg. 40 Nettadresse: odin.dep.no/fin Telefon: Telefaks: Avdelingsdirektør Runar Malkenes Telefon: / Informasjonsrådgiver Frank Vatne Telefon: / Nettredaktør Tor Martin Bærum Telefon: / Informasjonskonsulent Anders Lande Telefon: /

14 Side 16 gaver i form av uttak av varer eller tjenester til en frivillig organisasjon ikke skal beskattes. Det foreslås at unntaket skal gjelde gaver gitt i perioden 26. desember 2004 til 31. desember Tilpasninger i rederiskatteordningen som følge av ESAs reviderte retningslinjer for statsstøtte til sjøtransportnæringen ESA (EFTAs overvåkningsorgan) har revidert sine retningslinjer for statsstøtte til sjøtransportnæringen. De reviderte retningslinjene gjør det nødvendig å innføre et særskilt flaggkrav innenfor rederiskatteordningen. Flaggkravet innebærer at selskap innenfor ordningen som hovedregel må opprettholde eller øke sin andel EØS-registrert tonnasje fra og med 1. juli Lovforslaget foreslås å tre i kraft fra og med denne datoen. Retningslinjene medfører også at flyttbare innretninger i form av for eksempel rigger og produksjonsskip ikke lenger kan være tillatte eiendeler innenfor ordningen. Departementet vil foreslå nødvendige lovendringer om dette i høstens budsjett, med sikte på at forslaget skal tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret Endringer i reglene om aksjeutbytte Det foreslås enkelte endringer i beskatningen av aksjeutbytte fra selskaper i EØSområdet til personlige aksjonærer i Norge for inntektsåret 2005 og for utbytte fra norske selskaper til personlige aksjonærer i EØS-området fra og med inntektsåret 2006.

15 Side 17 Pressemelding Nr.: 27/2005 Dato: Kontaktpersoner: Knut Erik Omholt, telefon / mobil Tom Venstad, telefon Skjermingsmetoden for selvstendig næringsdrivende Regjeringen foreslår å innføre en skjermingsmetode for beskatning av selvstendig næringsdrivende fra og med inntektsåret Beskatningen bygger på samme prinsipp som ligger til grunn for skjermingsmetoden for personlige aksjonærer og deltakere i deltakerlignede selskaper. På grunn av de praktiske problemene knyttet til registrering og kontroll av uttak for selvstendig næringsdrivende, foreslår Regjeringen at beskatningen skal skje løpende. Forslaget samsvarer i hovedsak med Uttaksutvalgets innstilling (NOU 2005: 2). Overskudd fra virksomheten skattlegges som alminnelig inntekt med 28 prosent. I tillegg foreslås det at uskjermet avkastning skattlegges løpende som personinntekt, det vil si med trygdeavgift og eventuell toppskatt. Skjermingsfradraget beregnes ved å multiplisere verdien av virksomhetseiendeler med en skjermingsrente. Skjermingsrenten skal etter forslaget fastsettes på samme måte som for de øvrige foretaksformene, det vil si som gjennomsnittlig rente på 5-årige statsobligasjoner i inntektsåret, regnet før skatt. Regjeringen foreslår imidlertid at gjeld til finansinstitusjoner skal skjermes med faktisk gjeldsrente. Dette vil gi økt likebehandling mellom foretaksformer, og vil i mange tilfeller være gunstig, ikke minst for foretak i etableringsfasen med høy gjeldsgrad. Regjeringen foreslår også at det ekstra fradraget for lønnskostnader (lønnsfradraget) skal videreføres. Lønnsfradraget innebærer at kostnaden ved å ha ansatte i virksomheten reduseres for selvstendig næringsdrivende. De foreslåtte reglene vil - sammen med den vedtatte skjermingsmetoden for personlige aksjonærer og forslaget til skjerming for deltakere i deltakerlignede selskaper - gjøre Informasjonsenheten Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Kontoradresse: Akersg. 40 Nettadresse: odin.dep.no/fin Telefon: Telefaks: Avdelingsdirektør Runar Malkenes Telefon: / Informasjonsrådgiver Frank Vatne Telefon: / Nettredaktør Tor Martin Bærum Telefon: / Informasjonskonsulent Anders Lande Telefon: /

16 Side 18 det mulig å fjerne delingsmodellen med virkning fra Isolert anslås skjermingsmetoden for selvstendig næringsdrivende å øke skattene med anslagsvis 200 millioner kroner på årsbasis. Innstrammingen skyldes i all hovedsak at de særskilte takreglene oppheves. Det er nødvendig for å sikre økt likebehandling og at skatteprogresjonen skal gi tilsiktet omfordeling. I tråd med signalene i skattemeldingen skal toppskatten og formuesskatten reduseres ytterligere. Næringsdrivende som gruppe vil få skattelettelser som følge av skattereformen.

17 Side 19 Pressemelding Nr.: 28/2005 Dato: Kontaktpersoner: Knut Erik Omholt, telefon / mobil Tom Venstad, telefon Skjermingsmetoden for personlige deltakere i deltakerlignede selskaper Regjeringen foreslår å innføre en skjermingsmetode for beskatning av personlige deltakere i deltakerlignede selskaper (ansvarlige selskaper, kommandittselskaper mv.) fra Metoden er utformet etter samme prinsipper som ligger til grunn for den allerede vedtatte skjermingsmetoden for personlige aksjonærer. Forslaget samsvarer i hovedsak med Uttaksutvalgets innstilling (NOU 2005: 2). Den ordinære overskuddsbeskatningen av selskapet skal etter forslaget fortsatt skje hos deltakerne, uavhengig av utdelinger fra selskapet og med en felles inntektsfastsettelse som om selskapet var skattyter (nettoligning). I tillegg skal personlige deltakere skattlegges for den delen av overskuddet som deles ut fra selskapet, og som overstiger et skjermingsfradrag. Beskatning ved utdeling erstatter personinntektsberegning etter delingsmodellen. Skjermingsfradraget beregnes ved å multiplisere deltakerens kostpris for selskapsandelen med en skjermingsrente. Det foreslås samme skjermingsrente som er vedtatt for personlige aksjonærer, det vil si gjennomsnittlig rente på 5-årige statsobligasjoner i inntektsåret. Den høyeste marginale skattesatsen på utdelinger blir drøyt 48 prosent, som er samme sats som gjelder ved uttak fra aksjeselskap (selskap og aksjonær sett under ett). Som signalisert i skattemeldingen, legger Regjeringen opp til å redusere toppskattesatsene ytterligere og avvikle den ekstra arbeidsgiveravgiften for høye lønnsutbetalinger. Redusert marginalskatt, den vedtatte skjermingsmetoden for personlige aksjonærer og forslaget til skjerming for personlige næringsdrivende vil gjøre det mulig å avvikle delingsmodellen fra Informasjonsenheten Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Kontoradresse: Akersg. 40 Nettadresse: odin.dep.no/fin Telefon: Telefaks: Avdelingsdirektør Runar Malkenes Telefon: / Informasjonsrådgiver Frank Vatne Telefon: / Nettredaktør Tor Martin Bærum Telefon: / Informasjonskonsulent Anders Lande Telefon: /

18 Side 20 Isolert sett anslås forslaget til skjermingsmetode for deltakere å gi en årlig innstramming i størrelsesorden ½ milliard kroner. Det er i hovedsak deltakere utenfor delingsmodellen som får skatteskjerpelse. Samlet sett vil skattereformen likevel innebære at deltakere som gruppe vil få skattelettelser, blant annet som følge av redusert toppskatt og formuesskatt. For nærmere informasjon om forslaget vises til Ot.prp. nr. 92 ( ) kapittel 1.

19 Side 21 Pressemelding Nr.: 29/2005 Dato: Kontaktpersoner: Runar Malkenes, telefon / mobil , Frank Vatne, telefon / mobil Taxfree ved ankomst fra 1. juli Stortinget har vedtatt regelendringer på toll- og avgiftsområdet som tillater taxfree-salg ved ankomst på lufthavn. Regjeringen foreslår iverksetting fra og med 1. juli 2005, det vil si samtidig med planlagt ikrafttredelse av nødvendige endringer i alkoholloven. Ordningen vil ikke omfatte personer som ankommer fra Svalbard, Jan Mayen eller kontinentalsokkelen. Se nærmere omtale i St.prp. nr. 1 ( ), kapittel 4.7. Informasjonsenheten Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Kontoradresse: Akersg. 40 Nettadresse: odin.dep.no/fin Telefon: Telefaks: Avdelingsdirektør Runar Malkenes Telefon: / Informasjonsrådgiver Frank Vatne Telefon: / Nettredaktør Tor Martin Bærum Telefon: / Informasjonskonsulent Anders Lande Telefon: /