Pressehefte Statsbudsjettet 2007 Pressemeldinger fra Finansdepartementet i forbindelse med fremleggelse av Statsbudsjettet og Nasjonalbudsjettet 2007

Transkript

1 Pressehefte Statsbudsjettet 2007 Pressemeldinger fra Finansdepartementet i forbindelse med fremleggelse av Statsbudsjettet og Nasjonalbudsjettet 2007

2 Innhold Dette presseheftet inneholder Finansdepartementets pressemeldinger for Statsbudsjettet og Nasjonalbudsjettet Budsjettportalen inneholder informasjon fra alle departementene. Finansminister Kristin Halvorsen: - Et budsjett for økt rettferdighet og bedre fellesskapsløsninger Side 4 Nøkkeltall i budsjettet for 2007 Side 6 Statens inntekter og utgifter en oversiktstabell Side 12 Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2007 Side 16 Omlegging av bilavgiftene for et bedre miljø Side 23 Utslippsavgift på NO x Side 25 IPA og livrenter Side 27 Gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift fra 1. januar 2007 Side 30 Et budsjett for en bærekraftig utvikling Side 32 Reorganisering av skatteetaten Side 34 Statsbudsjettet på Internett: Pressemeldinger på Internett: Press Releases on the Internet: Informasjonsenheten Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Kontoradresse: Akersg 40 Nettadresse: odin.dep.no/fin Telefon: Telefaks: Avdelingsdirektør Runar Malkenes Telefon: / Informasjonsrådgiver Frank Vatne Telefon: / Nettredaktør Tor Martin Bærum Telefon: / Informasjonsrådgiver Anders Lande Telefon: /

3 Pressemelding Nr.: 66/2006 Dato: Kontaktperson: Runar Malkenes, telefon / mobil Frank Vatne, telefon / mobil Et budsjett for økt rettferdighet og bedre fellesskapsløsninger Flertallsregjeringens budsjettforslag setter velferd og fellesskap foran skattelette og privatisering. Regjeringen prioriterer helse, omsorg og utdanning. Målet om full barnehagedekning kan nås i løpet av 2007 og Nasjonal transportplan følges opp. Skatte- og avgiftsopplegget gir mer rettferdig fordeling og mer miljøvennlig forbruk. - Budsjettet legger til rette for at den gode utviklingen i norsk økonomi videreføres, og at flest mulig kan delta i arbeidslivet, sier finansminister Kristin Halvorsen. - Regjeringen styrker fordelingsprofilen i skatte - og avgiftspolitikken ytterligere. Endringene i inntekts- og formueskatten vil gi økt skatt for de med bruttoinntekt over kroner, mens de med over 1 million kroner i inntekt vil få størst skjerpelse. Økt minstefradrag for lønns- og pensjonsinntekter gir en lettelse på 800 millioner kroner, og størst blir lettelsen for de med inntekter mellom og kroner. Studenter og skoleelever vil nyte godt av at den såkalte frikortgrensen økes til kroner. - Budsjettet prioriterer barn og unge. Alle som ønsker det kan få en barnehageplass i løpet av Det foreslås å øke de øremerkede bevilgningene til barnehager med om lag 3,2 milliarder kroner. Dette legger til rette for nye heltidsplasser, den største kapasitetsveksten noensinne. Målet om full barnehagedekning er dermed innefor rekkevidde. Regjeringen foreslår bevilgninger på om lag 1,4 milliarder kroner til å gjennomføre Kunnskapsløftet i 2007, og foreslår i tillegg en ordning med gratis læremidler for videregående opplæring fra høsten Forskjellene i samfunnet skal reduseres. Sammen med budsjettforslaget legges det fram egne handlingsplaner mot fattigdom og for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen. Her foreslår Regjeringen et det bevilges om lag med om lag Informasjonsenheten Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Kontoradresse: Akersg. 40 Nettadresse: odin.dep.no/fin Telefon: Telefaks: Avdelingsdirektør Runar Malkenes Telefon: / Informasjonsrådgiver Frank Vatne Telefon: / Nettredaktør Tor Martin Bærum Telefon: / Informasjonsrådgiver Anders Lande Telefon: /

4 710 millioner kroner til fattigdomstiltak og vel 305 millioner kroner til inkluderingstiltak. Opptrappingsplanen for psykisk helse følges opp med 700 millioner kroner mer enn i saldert budsjett for Budsjettet har en klar miljø- og solidaritetsprofil. Regjeringen vil fremme miljøvennlig atferd gjennom skatte og avgiftssystemet og legger om bilavgiftene for å oppmuntre til kjøp av biler med lave CO2-utslipp. Det foreslås en CO2-avgift på innenlands bruk av gass til oppvarming av boliger og næringsbygg fra 1. juli Som et viktig bidrag til å oppfylle Norges internasjonale forpliktelser, innføres det en avgift på NOx utslipp på 15 kroner pr. kg. Bevilgningen til internasjonal bistand økes med 2,2 milliarder kroner, til et historisk høyt nivå som svarer til 0,97 prosent av anslått brutto nasjonalinntekt. - Bevilgninger til veg og jernbane økes med drøyt 2,1 milliarder kroner. Det betyr at den rammen som Stortinget har vedtatt for Nasjonal Transportplan for første gang nås både for veg og jernbane. Budsjettforslaget til vegformål er millioner kroner. For å snu trenden med økende etterslep i vedlikeholdet, foreslår Regjeringen å prioritere vedlikehold utover det som ligger inne i planrammene. Regjeringen legger opp til en historisk satsing på jernbane med 50 prosent vekst i investeringene. Budsjettet for 2007 trygger økonomien ved å legge til rette for en fortsatt høy sysselsetting, lav ledighet og for at hele landet tas i bruk. For den enkelte er arbeid og lønnsinntekt den viktigste forsikring mot fattigdom. Ved å legge til rette for en stabil utvikling i norsk økonomi reduserer Regjeringen faren for brå renteøkninger, som særlig rammer unge i etableringsfasen og andre med utsatt økonomi. Budsjettet viderefører en høy bruk av petroleumsinntektene fra Nordsjøen, og legger til grunn en bruk på linje med forventet realavkastning av Statens pensjonsfond - Utland på fire prosent.

5 Pressemelding Nr.: 67/2006 Dato: Kontaktperson: Nina Bjerkedal, telefon /mobil Yngvar Tveit, telefon /mobil Nøkkeltall i budsjettet for 2007 Norsk økonomi er inne i sitt fjerde år med sterk vekst. Den høye veksten har etter hvert gitt en markert bedring i arbeidsmarkedet. Det har aldri vært flere sysselsatte i Norge, og arbeidsledigheten er betydelig redusert. Regjeringen legger opp til å holde bruken av petroleumsinntekter på et nivå som kan understøtte en fortsatt balansert utvikling i norsk økonomi. Budsjettforslaget for 2007 innebærer et strukturelt, oljekorrigert underskudd på linje med forventet realavkastning av kapitalen i Statens pensjonsfond Utland, etter fem år med strukturelle underskudd betydelig over fondsavkastningen. Regjeringen foreslår at budsjettet rettes inn mot et strukturelt, oljekorrigert underskudd i 2007 på 71 milliarder kroner. Bruken av petroleumsinntekter utover forventet realavkastning anslås til 0,8 milliarder kroner i 2007, mot over 7 milliarder kroner i Budsjettopplegget innebærer en økning i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet med i underkant av 6 milliarder kroner fra 2006 til 2007, målt i priser. Regnet som andel av trend-bnp for Fastlands-Norge er økningen i dette budsjettunderskuddet 0,3 prosentpoeng. Regelendringer på skatte- og avgiftsområdet øker inntektene med om lag 2 milliarder kroner påløpt i Dermed bringes skatte- og avgiftsnivået tilbake til nivået fra 2004, slik Regjeringen har varslet. Bokført netto proveny av nye skatte- og avgiftsendringer er om lag 1,8 milliarder kroner i Petroleumsinntektene gir et viktig bidrag til finansiering av offentlige utgifter. Handlingsregelen legger til rette for at bruken av petroleumsinntekter vil kunne øke framover. Budsjettpolitikken må likevel balansere ønskene om å løse nye oppgaver nå, mot behovet for at vi også i framtiden skal kunne håndtere de forpliktelsene som vi alt Informasjonsenheten Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Kontoradresse: Akersg. 40 Nettadresse: odin.dep.no/fin Telefon: Telefaks: Avdelingsdirektør Runar Malkenes Telefon: / Informasjonsrådgiver Frank Vatne Telefon: / Nettredaktør Tor Martin Bærum Telefon: / Informasjonsrådgiver Anders Lande Telefon: /

6 har påtatt oss. Om noen år vil en økende andel eldre i befolkningen medføre rask vekst i utgiftene til pensjoner, helse og omsorg. De oljeinntektene vi sparer i dag, gjør det lettere å møte disse økte utgiftene uten å måtte skjære ned på andre områder. Budsjettpolitikken må legge et godt grunnlag for at petroleumsinntektene kan komme alle generasjoner til gode, også de som lever etter at petroleumsreservene er uttømt. Hovedtrekk i budsjettforslaget for 2007 Hovedtrekkene i budsjettopplegget for 2007 kan oppsummeres i følgende punkter: Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 71 milliarder kroner, om lag på linje med forventet realavkastning av kapitalen i Statens pensjonsfond Utland ved inngangen til budsjettåret. Bruken av petroleumsinntekter utover forventet fondsavkastning anslås til 0,8 milliarder kroner i 2007, mot over 7 milliarder kroner i Det strukturelle underskuddet anslås å øke reelt med nesten 6 milliarder kroner fra 2006 til 2007, målt i 2007-priser. Regnet som andel av trend-bnp for Fastlands- Norge øker det strukturelle underskuddet med 0,3 prosentpoeng. Makroøkonomiske modellberegninger indikerer at budsjettpolitikken gir en stimulans til innenlandsk etterspørsel i samme størrelsesorden. En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter regnet i forhold til anslag på regnskap for 2006, på om lag 2¾ prosent. Regelendringer på skatte- og avgiftsområdet som gir et netto merproveny på 2 milliarder kroner påløpt. Skatter og avgifter bringes dermed tilbake til nivået i Statsbudsjettets oljekorrigerte budsjettunderskudd, som dekkes ved overføring fra Statens pensjonsfond Utland, anslås til 57 milliarder kroner. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til om lag 365 milliarder kroner, som er litt over anslaget for inneværende år. Netto avsetning i Statens pensjonsfond Utland, der overføringen til statsbudsjettet for å dekke det oljekorrigerte underskuddet er trukket fra, anslås til i underkant av 308 milliarder kroner. Sammen med renter og utbytte på fondskapitalen innebærer dette at det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond kan anslås til om lag 387 milliarder kroner. Markedsverdien av Statens pensjonsfond Utland ved utgangen av 2007 anslås til 2182 milliarder kroner, mens kapitalen ved utgangen av inneværende år anslås til 1756 milliarder kroner. Medregnet innenlandsdelen anslås kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen av 2007 til 2288 milliarder kroner. Samtidig anslås verdien av allerede opparbeidede rettigheter til alderspensjon i folketrygden å øke

7 fra 3872 milliarder kroner ved utgangen av 2006 til 4158 milliarder kroner ved utgangen av Veksten i kommunesektorens samlede inntekter anslås til 5,4 milliarder kroner, tilsvarende 2,2 prosent, regnet i forhold til inntektsnivået for 2006 slik dette ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett Tabell 1 Hovedtall på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond. Milliarder kroner 1 Regnskap Anslag Totale inntekter ,4 860,8 983,2 1020,4 1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet ,1 297,0 384,4 384,5 1.1 Skatter og avgifter ,1 168,8 215,8 228,8 1.2 Andre petroleumsinntekter ,9 128,2 168,6 155,7 2 Inntekter utenom petroleumsinntekter ,3 563,8 598,8 635,9 2.1 Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge ,0 517,9 552,3 583,9 2.2 Andre inntekter... 44,3 45,9 46,5 52,0 Totale utgifter ,2 650,1 681,8 712,5 1 Utgifter til petroleumsvirksomhet... 18,7 21,4 23,5 19,6 2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet ,6 628,6 658,3 692,9 Overskudd på statsbudsjettet før overføring til Statens pensjonsfond Utland ,2 210,8 301,3 307,9 - Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten ,4 275,5 360,9 364,9 = Oljekorrigert overskudd ,2-64,8-59,5-57,0 + Overført fra Statens pensjonsfond Utland... 80,7 70,6 59,5 57,0 = Overskudd på statsbudsjettet... 1,5 5,8 0,0 0,0 + Netto avsatt i Statens pensjonsfond Utland ,7 205,0 301,3 307,9 + Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond ,3 36,9 57,7 78,7 = Samlet overskudd på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond ,4 247,6 359,0 386,6 Memo: Markedsverdien av Statens pensjonsfond Utland Markedsverdien av Statens pensjonsfond 2, Folketrygdens forpliktelser til alderspensjoner Statens pensjonsfond ble opprettet 1. januar 2006 som en overbygning for Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet. For 2004 og 2005 viser tabellen kun til det tidligere Statens petroleumsfond. 2. Ved utgangen av året. 3. Inkluderer kapitalen i Folketrygdfondet for 2004 og Beholdningstallene er regnet ekskl. Folketrygdfondets kontolån til staten. Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet. Nøkkeltall for norsk økonomi Høy aktivitet i norsk økonomi Norsk økonomi er inne i en sterk høykonjunktur, der BNP-veksten i mer enn tre år har ligget over trendveksten i økonomien. Oppgangen er bredt basert. Lave renter og god

8 inntektsutvikling har gitt sterk vekst i husholdningenes etterspørsel, samtidig som oljeinvesteringene har økt markert. Lønnsomheten i fastlandsbedriftene er høy, og det har vært en sterk økning i investeringene i denne sektoren. Den høye aktiviteten har ført til at et økende antall bedrifter nå melder om mangel på kvalifisert arbeidskraft. Den økonomiske veksten ventes å bli høyere enn trendveksten både i år og neste år. Alt i alt anslås nå BNP for Fastlands-Norge å vokse med 3½ prosent i 2006 og 3 prosent i Vekstanslaget for inneværende år trekkes ned av utviklingen i kraftsektoren, etter at mye nedbør bidro til svært høy elektrisitetsproduksjon i Utenom elektrisitetsproduksjonen anslås veksten i BNP for Fastlands-Norge til nesten 4 prosent i år. Sysselsettingen vokser og arbeidsledigheten faller raskt Den sterke veksten i norsk økonomi ventes å bidra til fortsatt vekst i sysselsettingen. Det anslås nå en økning i sysselsettingen på personer fra 2005 til 2006, og personer fra 2006 til Siden sommeren 2005 har AKU-ledigheten falt raskt. I Nasjonalbudsjettet er det lagt til grunn at arbeidsledigheten (AKU) vil falle fra 4,6 prosent av arbeidsstyrken i 2005 til 3,3 prosent i 2006 og 3,0 prosent i Statistisk sentralbyrå (SSB) korrigerte nylig ledighetstallene (AKU) for i år. Alle ledighetsratene ble justert opp. For den siste tremånedersperioden ble AKU-ledigheten korrigert fra 3,0 til 3,4 prosent. Den nye informasjonen fra SSB kom for sent til å kunne bli innarbeidet i ledighetsanslagene i Nasjonalbudsjettet 2007, men tilsier en heving av Finansdepartementets anslag for AKU-ledigheten på rundt ¼ prosentpoeng for både 2006 og 2007, til henholdsvis 3½ og 3¼ prosent. Hovedbildet av den økonomiske situasjonen som tegnes i Nasjonalbudsjettet, endres imidlertid ikke som følge av korreksjonen fra SSB. Høy oljepris. Høy etterspørsel etter olje, lite ledig produksjonskapasitet og usikkerhet om de framtidige oljeleveransene fra noen viktige OPEC-land har bidratt til at prisen på råolje økte fra vel 200 kroner pr. fat i 2003 til nærmere 480 kroner pr. fat i midten av august i år. Deretter har prisene falt noe tilbake. I budsjettet legges det til grunn en oljepris på 425 kroner pr. fat i inneværende år, og 390 kroner pr. fat neste år. Lønnsvekst og prisstigning Den gjennomsnittlige årslønnsveksten anslås til 3¾ prosent i år og 4½ prosent neste år. De tiltakende lønnsveksten må ses i sammenheng med at arbeidsmarkedet er blitt strammere siden vårens lønnsoppgjør, samtidig som det er lagt til grunn ytterligere tilstramming i arbeidsmarkedet framover. For Norges handelspartnere er lønnskostnadsveksten anslått til vel 3 prosent i år og nær 3½ prosent neste år. Konsumprisveksten (KPI) har tatt seg noe opp det siste året, fra et lavt nivå i 2004 og Både elektrisitetsprisene og bensinprisene har bidratt til dette. På den annen side har prisfall på importerte konsumvarer og svak prisvekst på mange norskproduserte varer og tjenester trukket prisveksten ned. Neste år ventes lavere vekst i energiprisene, mens høyere lønnsvekst og en relativt svak krone den siste tiden vil kunne trekke

9 prisstigningen noe opp framover. Veksten i KPI anslås å bli 2½ prosent i 2006 og 1¾ prosent i Prisstigningen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI- JAE) anslås til 1 prosent i år og 1½ prosent neste år. Sterk vekst i internasjonal økonomi Verdensøkonomien er inne i den kraftigste oppgangen siden begynnelsen av 1970-tallet. De siste årene har den samlede BNP-veksten vært om lag 5 prosent, og det ventes vekstrater på dette nivået både i innværende år og neste år. Veksten har vært særlig sterk i Kina, India og enkelte andre framvoksende økonomier, men også for Norges største handelspartnere ligger det an til vekst over det historiske gjennomsnittet i inneværende år. USA og de nordiske landene har i flere år hatt relativt sterk vekst. Også i Storbritannia er veksten på vei opp, og det ligger an til klart høyere aktivitet i euroområdet i år enn i fjor. Samtidig ser det nå ut til at oppgangen i rentenivået gjennom de siste to årene kan bidra til å bremse veksten i USA framover. Dette vil også redusere etterspørselen etter varer fra andre land. Sammen med økt merverdiavgift i Tyskland kan dette bidra til å dempe oppgangen i euroområdet. For Storbritannia og Sverige ligger det derimot an til vekst over det vanlige også neste år. For Norges handelspartnere sett under ett ventes det en oppgang i BNP på 3¼ prosent. i år og 2¾ prosent neste år.

10 Tabell 2 Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis endring fra året før 1) Milliarder kroner 2) Privat konsum ,7 3,4 3,7 3,0 Offentlig konsum ,5 1,5 2,7 2,7 Bruttoinvesteringer i fast kapital i alt ,3 10,9 8,2 1,8 Herav: Oljeutvinning og rørtransport 3)... 88,2 15,6 5,0-2,5 Bedrifter i Fastlands-Norge ,7 9,8 7,1 6,1 Boliger... 79,5 14,5 8,4 0,0 Offentlig forvaltning... 50,8-0,8 16,1 0,2 Etterspørsel fra Fastlands-Norge ,3 3,8 4,4 2,9 Eksport ,2 0,7 1,8 5,3 Herav: Råolje og naturgass ,9-4,1-2,7 6,8 Tradisjonelle varer ,6 5,8 5,5 4,0 Import ,2 7,4 7,4 3,5 Herav: Tradisjonelle varer ,1 8,3 6,8 5,2 Bruttonasjonalprodukt ,8 2,3 2,4 3,6 Bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge ,3 3,7 3,4 2,9 Memo: Sysselsatte personer ,7 2,6 1,3 Arbeidsledighetsprosent (AKU) 4) ,6 3½ 3¼ Konsumprisindeksen (KPI) ,6 2½ 1¾ Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og utenom energipriser (KPI-JAE) ,0 1 1½ Årslønn ,3 3¾ 4½ Råoljepris, kroner pr. fat Driftsbalanse overfor utlandet, milliarder kroner og pst. av BNP ,5 16,6 17,8 16,9 1) Beregnet i faste 2003-priser. 2) 2005-kroner. 3) Eksklusive tjenester. 4) Anslagene for AKU-ledigheten i 2006 og 2007 er justert opp med ¼ prosentpoeng forhold til anslagene i Nasjonalbudsjettet på bakgrunn av Statistisk Sentralbyrås korreksjoner av AKU-ledigheten så langt i år. Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

11 Pressemelding Nr.: 68/2006 Dato: Kontaktperson: Morten Baltzersen, telefon / mobil Runar Malkenes, telefon / mobil Statens inntekter og utgifter en oversiktstabell Statens samlede inntekter i 2007 er anslått til milliarder kroner, og samlede utgifter til 713 milliarder kroner. Statens nettoinntekter fra petroleumsvirksomheten er anslått til 365 milliarder kroner. Lånetransaksjoner er ikke medregnet. Utenom netto petroleumsinntekter har statsbudsjettet et underskudd på 57 milliarder kroner, som tilsvarer det oljekorrigerte underskuddet. Dette underskuddet dekkes inn ved overføring fra Statens pensjonsfond - Utland. Inntektene på milliarder kroner foreslås bevilget på knapt 400 ulike enkeltposter i statsbudsjettet. De største inntektene er (prosenttallene viser andelen av totale inntekter og utgifter): Petroleumsinntekter: 384 milliarder kroner (38 prosent) Arbeidsgiveravgift og trygdeavgift: 175 milliarder kroner (17 prosent) Merverdiavgift: 168 milliarder kroner (16 prosent) Skatt på formue og inntekt: 154 milliarder kroner (15 prosent). Utgiftene på 713 milliarder kroner foreslås på over ulike enkeltposter i statsbudsjettet. Utgiftene er fordelt på bevilgninger til drift, investeringer og overføringer, og er fordelt på en rekke ulike formål. De største utgiftene er: Ytelser fra folketrygden. Her inngår pensjoner, sykepenger, dagpenger, foreldrepenger og enkelte helsestønader: 245 milliarder kroner (34 prosent) Andre overføringer. Dette er blant annet overføringer til helseforetakene, universiteter og høgskoler, barnetrygd, kontantstøtte, utviklingshjelp, Informasjonsenheten Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Kontoradresse: Akersg. 40 Nettadresse: odin.dep.no/fin Telefon: Telefaks: Avdelingsdirektør Runar Malkenes Telefon: / Informasjonsrådgiver Frank Vatne Telefon: / Nettredaktør Tor Martin Bærum Telefon: / Informasjonsrådgiver Anders Lande Telefon: /

12 næringsstøtte, stipend og rentestøtte gjennom Statens lånekasse for utdanning: 216 milliarder kroner (30 prosent) Lønns- og driftsutgifter i staten. Store utgiftsområder er Forsvaret, politiet, trygdeetaten og jernbane- og riksvegnettet: 109 milliarder kroner (15 prosent) Overføring til kommuner og fylkeskommuner for å dekke utgifter til blant annet skole, helse og omsorg for barn og eldre: 101 milliarder kroner (14 prosent). Tabellen viser en noe mer detaljert oversikt over inntektene og utgiftene. Bevilgninger som gjelder petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner er ikke tatt med i tabellen. En nærmere omtale av statens inntekter og utgifter finnes i St.prp. nr. 1 ( ) Statsbudsjettet 2007.

13 Statsbudsjettets inntekter og utgifter 2007, utenom lånetransaksjoner og petroleumsvirksomheten. Milliarder kroner Statsbudsjettets inntekter (utenom petroleum) 635,9 Sum skatter og avgifter fra Fastlands-Norge 583,9 Skatt på formue og inntekt 153,6 Arbeidsgiveravgift og trygdeavgift 174,9 Merverdiavgift og investeringsavgift 168,2 Avgifter på tobakk og alkohol 17,0 Avgift på bil, bensin mv. 44,6 Elektrisitetsavgift 6,5 Tollinntekter 1,7 Andre avgifter 17,4 Inntekter av statens forretningsdrift 2,6 Renter og aksjeutbytte 30,7 Andre inntekter 18,7 Statsbudsjettets utgifter (utenom petroleum) 692,9 Folketrygden, alderspensjon 93,2 Folketrygden, sykepenger 27,7 Folketrygdens øvrige sosiale formål 86,2 Folketrygdens helsedel 20,0 Folketrygden, fødsels- og adopsjonspenger 11,0 Folketrygden, arbeidsliv 7,4 Regionale helseforetak 75,0 Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner 56,5 Høyere utdanning 20,6 Forsvaret 31,0 Transport og kommunikasjon 23,6 Offisiell utviklingshjelp 20,4 Barnetrygd 14,4 Barnehager 18,0

14 Jordbruksavtalen 11,6 Politi- og påtalemyndighet 9,0 Arbeidsmarkedstiltak 5,6 Tilskudd til Statens pensjonskasse mv. 7,6 Kulturformål 5,8 Psykisk helse 5,4 Skatte- og avgiftsadministrasjon 5,1 Integrering og mangfold 4,4 Statlig forvaltning av barnevernet 3,8 Kontantstøtte 2,0 Rentekompensasjon til skoleanlegg, kirkebygg, omsorgsboliger og sykehjemsplasser 2,1 Renter på statsgjeld 16,1 Andre utgifter 109,4 Oljekorrigert overskudd -57,0 Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten 364,9

15 Pressemelding Nr.: 69/2006 Dato: Kontaktperson: Geir Åvitsland, telefon / mobil , Runar Malkenes, telefon / mobil Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2007 Skatte- og avgiftspolitikken føres videre i 2007 på grunnlag av det linjeskiftet som skjedde høsten Regjeringen vil at høyinntektsgrupper skal bidra mer til fellesskapet, og øker toppskatten og formuesskatten. De med lavere inntekter får skattelettelser gjennom økt minstefradrag. Skatte- og avgiftsnivået økes med om lag 2 milliarder kroner fra 2006 til Det gir rom for å finansiere velferd som brede grupper får del i. Regjeringens skatte og avgiftspolitikk vil gi en mer rettferdig fordeling og oppmuntre til mer miljøvennlig atferd. Arbeidet med å rydde opp i overprisede gebyrer snikskatter påbegynnes. Skattenivået tilbake til 2004-nivå Regjeringen velger å styrke tilbudet av offentlige fellesgoder framfor å gi skattelettelser. Skatter og avgifter økes med om lag 2 milliarder kroner påløpt i Dermed er skatter og avgifter brakt tilbake til 2004-nivå, slik Regjeringen har varslet. Regjeringen vil holde det samlede skatte- og avgiftsnivået uendret framover. Handlingsrommet i budsjettet vil bli brukt til å styrke velferdsordningene og fellesgodene. Bedre fordeling Regjeringen styrker fordelingsprofilen i skattesystemet. Endringene i inntekts- og formuesskatt vil i gjennomsnitt gi økt skatt for dem med bruttoinntekt over kroner. De med over 1 millioner kroner i inntekt får størst skjerpelse, som følge av økt toppskatt og skatt på aksjeformue m.m. De største lettelsene går til skattytere med mellom og kroner i inntekt. Informasjonsenheten Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Kontoradresse: Akersg. 40 Nettadresse: odin.dep.no/fin Telefon: Telefaks: Avdelingsdirektør Runar Malkenes Telefon: / Informasjonsrådgiver Frank Vatne Telefon: / Nettredaktør Tor Martin Bærum Telefon: / Informasjonsrådgiver Anders Lande Telefon: /

16 Skatt på arbeid Toppskatten skjerpes med 1,2 milliarder kroner. Det skjer ved at innslagspunktet i trinn 1 i toppskatten økes med mindre enn anslått lønnsvekst, slik at om lag flere vil betale toppskatt i 2007 enn i 2006, og ved at innslagspunktet i trinn 2 reduseres fra kroner til kroner. Dermed vil om lag flere personer måtte betale den høyeste satsen i toppskatten. De som har en personinntekt på nivå med eller lavere enn gjennomsnittlig lønn for en heltidsansatt, vil fortsatt ikke betale toppskatt. Regjeringen vil også i 2007 øke minstefradraget for å styrke fordelingsprofilen. Lettelsene blir om lag 800 millioner kroner og gjennomføres ved at satsen i minstefradraget i lønnsinntekt økes fra 34 til 36 prosent og ved at satsen i minstefradraget for pensjonsinntekt økes fra 24 til 26 prosent. Det er lønnstakere og pensjonister med lavere inntekt som får glede av disse lettelsene. Øvre grenser i minstefradraget økes i takt med anslått lønnsvekst fra 2006 til Regjeringen foreslår også å øke frikortgrensen fra kroner til kroner. Dette vil særlig komme studenter og skoleungdom til gode. Skatt på formue m.m. Regjeringen styrker fordelingsprofilen i formuesskatten: - Rabatten ved formuesverdsettelse av aksjer, aksjefond og grunnfondsbevis reduseres med 5 prosentpoeng til 15 prosent. - Rabatten på 20 prosent for andeler i andre verdipapirfond enn aksjefond fjernes fra og med Ligningsverdiene av bolig, fritidseiendom og annen fast eiendom (utenom skog og kraftverk) økes med 10 prosent i I perioder med sterk prisstigning på boliger er det nødvendig å øke ligningsverdiene jevnlig slik at formuesskattens gode fordelingsvirkninger opprettholdes. - Ligningsverdien av skogeiendom økes som følge av nye takseringsregler for skog. - Formuesskattefritaket for individuelle og kollektive livrenter avvikles (se omtale av skattefavoriserte pensjonsspareordninger nedenfor). - Bunnfradraget i formuesskatten økes fra kroner til kroner. - Det innføres fritak for formuesskatt på engangserstatning til barn ved tap av forsørger. - Formuestillegget i skattebegrensningsregelen reduseres med 0,5 prosentpoeng til 1,5 prosent. Det vil kompensere pensjonister med lav inntekt for eventuell økt formuesskatt. - Formuesverdien av annen fast eiendom (gårdsbruk, forretningsbygg, industribygg, tomter m.m.) skal ikke være høyere enn 80 pst. av eiendommens markedsverdi. Innføring av denne maksimumsgrensen vil bidra til mer likebehandling i fastsettingen av ligningsverdiene. Skattefavoriserte pensjonsspareordninger Skattefavoriseringen av individuelle og kollektive livrenter avvikles, og fradragsretten for nye premieinnbetalinger i individuell pensjonsavtale (IPA) fjernes fra 12. mai 2006,

17 slik det ble varslet i Revidert nasjonalbudsjett Se pressemelding 32/2006 fra Revidert nasjonabudsjett Næringsbeskatningen Regionalt differensiert arbeidsgiveravgift gjeninnføres fra Se pressemelding 73/2006. I forbindelse med gjennomgangen av virkemidlene i IA-avtalen foreslår Regjeringen å øke arbeidsgiveravgiftssatsen for arbeidstakere over 62 år med 1 prosentpoeng fra Provenyet skal benyttes til å styrke ulike tiltak knyttet opp mot IA-avtalen. Regjeringen foreslår flere skatteendringer som vil bedre vilkårene for landbruket: - Som varslet i forbindelse med jordbruksoppgjøret økes jordbruksfradaget betydelig. - Skattefordelen i ordningen med skogfond utvides. - Det innføres skattefritak for erstatninger ved vern av skog. - Det innføres betinget skattefritak ved all innløsing av festetomt. - Det innføres utvidet gevinstfritak for landbrukseiendom i familiesameier. - Det gjeninnføres fradrag for avsetninger til felleseid kapital i visse samvirkeforetak (det gjelder også visse samvirkeforetak utenfor landbruket). Senter for statlig økonomistyring har etter oppdrag fra Finansdepartementet evaluert økonomistyringen og administrasjonen av Skattefunn. Blant annet i lys av denne gjennomgangen vil Regjeringen innføre en øvre timesats og et maksimalt antall timer pr. år for eget FoU-personell som kan føres i fradragsgrunnlaget. Miljøavgifter I Soria Moria-erklæringen varslet Regjeringen en gjennomgang av skatte- og avgiftssystemet, med sikte på å foreta endringer for å fremme mer miljøvennlig atferd. Regjeringen vil innføre avgift på NOx-utslipp fra 1. januar Enkelte berørte næringer vil få kompensasjon for dette. Se pressemelding 71/2006. For å hindre at bruk av gass til oppvarmingsformål utkonkurrerer mer miljøvennlige alternativer, foreslår Regjeringen å innføre en CO2-avgift på innenlands bruk av gass til oppvarming mv. i boliger og næringsbygg fra 1. juli Bilavgifter I Tilleggsproposisjonen for 2006 ble det varslet en omlegging av bilavgiftene i mer miljøvennlig retning i budsjettet for Regjeringen foreslår i første omgang at CO2- utslipp erstatter slagvolum som beregningsgrunnlag i engangsavgiften fra 1. januar Dette vil oppmuntre til kjøp av biler med relativt lave CO2-utslipp. Det tas sikte på å fortsette omleggingen av bilavgiftene i kommende budsjetter. Se pressemelding 70/2006. I Revidert nasjonalbudsjett 2006 klargjorde Regjeringen praktiseringen av gjeldende regelverk for E85 (bioetanol) og ga et midlertidig fritak for engangsavgift på

18 hydrogenbiler. Samtidig ble det varslet et fritak fra CO2-avgift for andel bioetanol i bensin. Det foreslås nå at andel bioetanol i bensin fritas fra CO2-avgift fra 1. januar Merverdiavgift Regjeringen foreslår å øke merverdiavgiftssatsen på matvarer fra 13 til 14 prosent fra 1. januar Erfaringer fra tidligere økning av matmomsen tyder på at det er lite trolig at hele den foreslåtte satsøkningen vil slå ut i økte matvarepriser. Økningen i merverdiavgiftssatsen på matvarer må også ses i sammenheng med skattelettelsene til de laveste inntektsgruppene gjennom endringene i minstefradraget. Opprydding i snikskatter Gebyrer fra offentlige tjenester skal ikke være høyere enn kostnadene ved å produsere disse. Overprisede gebyrer bidrar til å redusere folks forståelse og respekt for å betale skatt. Regjeringen tar de første stegene for å redusere overprisede gebyrer til kostnadsriktig nivå i budsjettet for Gebyrene for tvangsforretninger og gebyrene som kreves inn av Statens vegvesen for utstedelse av førerkort, førerprøve mm reduseres med til sammen 270 millioner kroner i Utflyttingsskatt Regjeringen foreslår endringer i reglene om utflyttingsskatt, hovedsakelig i samsvar med forslagene i høringsnotat av 13. juni I tillegg til utfyllende regler som varslet i Ot.prp. nr. 1 ( ), foreslås det å lempe på enkelte regler, herunder kreditfradrag når gevinsten er skattepliktig til en annen stat, fastsettelse av ny inngangsverdi når særlige vilkår er oppfylt, og heving av terskelbeløpet for skattepliktig gevinst fra kroner til kroner. Videre foreslås det endringer i beskatningstidspunktet og objektavgrensningen for utflyttingsskatten. Det foreslås at ikrafttredelsen endres slik at reglene får virkning fra og med inntektsåret Det foreslås også å gjeninnføre den tidligere femårsregelen i skatteloven 2-3 tredje ledd, med virkning fra og med 13. juni 2006 til og med inntektsåret Det vises til omtale av saken i Ot.prp. nr. 1 ( ) kapittel 6. Finansielle inntekter og kostnader i petroleumsbeskatningen Finansdepartementet foreslår endringer i skattereglene for oljeselskapenes finansielle inntekter og kostnader. Målet er å fjerne utilsiktede tilpasningsmuligheter og forenkle regelverket. Forslaget innebærer at rentekostnader og valutaposter knyttet til rentebærende gjeld behandles separat, og at fradraget for disse rentekostnadene mv. i utvinningsvirksomheten (78 prosent) fastsettes på grunnlag av skattemessige formuesverdier på sokkelen. Overskytende rentekostnader mv. og øvrige finansposter foreslås henført til land (28 prosent), men med subsidiær rett til å føre eventuelt negativt nettobeløp til fradrag i det alminnelige sokkelgrunnlaget (28 prosent). Departementet legger til grunn at omleggingen av skattereglene for finansielle poster er provenynøytral. Andre endringer Regjeringen foreslår: Fradraget for fagforeningskontingent økes med 450 kroner, til kroner.

19 Det skattefrie beløpet for arbeid i hjemmet som ikke er knyttet til næring, økes fra til kroner. Det innføres skattefradrag på inntil kroner for personer som er skattemessig bosatt på Svalbard,. Enkelte beløpsgrenser videreføres nominelt, herunder sjømanns- og fiskerfradraget, det særskilte fradraget i lønnsinntekt (lønnsfradraget), foreldrefradraget og særfradraget for alder og uførhet. Regjeringen foreslår at det allerede i byggeperioden for nye og oppgraderte kraftverk skal gis friinntektsfradrag basert på investeringer i driftsmidler som vil bli knyttet til kraftproduksjonen. Kommunale havner tas inn i merverdiavgiftssystemet. Dieselavgiften utvides til å omfatte fritidsbåter. Ved samlivsbrudd fritas samboere fra dokumentavgift. Avgiften på alkoholfrie drikkevarer legges om slik at drikkevarer med tilsatt sukker og kunstige søtstoffer blir avgiftslagt. Skinnegående transport fritas fra el-avgift. Enkelte satser i avgiften på forbrenning av avfall justeres. Regjeringen foreslår å endre enkelte oppgave- og betalingsfrister for skatt og avgift. Det foreslås blant annet å forlenge oppgave- og betalingsfristen for 3. termin merverdiavgift med 10 dager, og å framskynde betalingen av etterskuddsskatten. Regjeringen foreslår endring i ligningsloven slik at skattytere som får medhold i domstolsavgjørelse, kan tilkjennes dekning av sakskostnader for forutgående klagebehandling for overligningsnemnd eller høyere nemnd. Regjeringen foreslår å endre valutaregisterloven slik at politiet og ØKOKRIM får samme tilgang til opplysningene i valutaregisteret som skatteetaten og toll- og avgiftsetaten har. Skattereformen Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2007 ivaretar systemendringene i skattereformen Reformen reduserte de store forskjellene mellom skatt på arbeidsinntekter og kapitalinntekter. Dette var nødvendig for å få bukt med omfattende skattetilpasning. Regjeringen vil følge skattereformen nøye, for å vinne kunnskap om de økonomiske, fordelingsmessige og administrative konsekvensene av reformen. Tabell 1 viser anslåtte provenyendringer av Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2007.

20 Tabell 1 Anslåtte provenyendringer i skatte- og avgiftsopplegget fra 2006 til Mill. kroner Påløpt Bokført 1. TOPPSKATTEN, MINSTEFRADRAGET OG TRYGDEAVGIFTEN Øke innslagspunktet i trinn 1 til kroner (underregulering) Redusere innslagspunktet i trinn 2 til kroner Øke satsene i minstefradraget for lønnsinntekt og pensjonsinntekt til henholdsvis 36 og 26 pst Øke nedre grense i trygdeavgiften til kroner (og dermed frikortgrensen til kroner) FORMUESSKATTEN M.M Øke ligningstakst på bolig, fritidseiendom og annen fast eiendom (utenom skog og kraftverk) med 10 pst. Redusere formuestillegget i skattebegrensningsregelen til 1,5 pst. Øke bunnfradraget i formuesskatten til kroner Redusere rabatten ved formuesverdsettelse av aksjer til 15 pst Fjerne rabatten ved formuesverdsettelse av andeler i andre fond enn aksjefond fra og med inntektsåret Øke formuesverdsettelsen av skog SKATTEFAVORISERTE PENSJONSSPAREORDNINGER (varslet i Revidert nasjonalbudsjett 2006) Avvikle skattefavorisering av individuelle og kollektive livrenter Avvikle fradragsretten for nye premieinnbetalinger i IPA fra 12. mai SÆRLIGE FRADRAGSORDNINGER Øke fradraget for fagforeningskontingent med 450 kroner til kroner NÆRINGSBESKATNINGEN Gjeninnføre og legge om den differensierte arbeidsgiveravgiften Øke arbeidsgiveravgiften for arbeidstakere over 62 år (IA-avtalen) Øke jordbruksfradraget Utvide ordningen med skogfond Innføre betinget skattefritak på gevinst ved all innløsning av festetomt -5 0 Innføre skattefritak for erstatninger ved vern av skog Gjeninnføre skattefritak for avsetninger til felleseid andelskapital i visse samvirkeforetak Bedre økonomistyringen i Skattefunn MERVERDIAVGIFTEN Øke merverdiavgiftssatsen på matvarer fra 13 til 14 pst Ta kommunale havner inn i merverdiavgiftssystemet BILAVGIFTER Omlegging og reduksjon i engangsavgiften MILJØ- OG ENERGIAVGIFTER Innføre NO x -avgift, delvis kompensasjon Innføre CO 2 -avgift på gass fra 1. juli Frita bioetanol for CO 2 -avgift Frita skinnegående transport for el-avgift Endre satser i avgiften på forbrenning av avfall Innføre dieselavgift på fritidsbåter SEKTORAVGIFTER OG OVERPRISEDE GEBYRER M.M Redusere overprising av gebyrer Endre sektoravgifter ANDRE ENDRINGER Øke skattefri beløpsgrense ved arbeid i hjemmet til kroner når dette ikke er knyttet til næringsvirksomhet -5-4 Innføre særskilt skattefradrag på Svalbard (varslet i Revidert nasjonalbudsjett 2006) 0-13 Endre betalingsfrister for merverdiavgift og etterskuddsskatt mv Legge om avgiften på alkoholfrie drikkevarer Frita samboere for dokumentavgift ved overføring av hjemmel til felles bolig ved samlivsbrudd Videreføre nominelle beløpsgrenser og samspillseffekter NYE SKATTE- OG AVGIFTSØKNINGER I

21 TIDLIGERE VEDTAK Vedtak i forbindelse med Nasjonalbudsjettet 2006 (inkl. tilleggsprop.) Vedtak i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett Utvide taxfreekvoten SAMLET PROVENYVIRKNING I Samlet provenyøkning er 390 mill. kroner, hvorav 260 mill. kroner påløper i Netto provenyvirkning er null når det tas hensyn til de kompenserende ordningen på utgiftssiden. 3 Provenyet fra endringen skal benyttes til IA-tiltak over budsjettets utgiftsside. Nettoprovenyet er derfor null. 4 Netto provenyvirkning. Det er tatt hensyn til endringer i rammeoverføringer til kommunene og merverdiavgiftsrefusjoner. 5 Inntekter fra petroleumssektoren er ikke inkludert fordi de inngår i statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Kompensasjoner til berørte næringer over budsjettets utgiftsside er trukket fra. 6 Netto provenyvirkning. Det er tatt hensyn at kompensasjonen til NSB gjennom statlig kjøp av persontransporttjenester avvikles og at rammetilskuddet til kommuner som får besparelser i forbindelse med fritaket, reduseres. 7 For enkelte av forslagene i 2007-budsjettet vil noe av den påløpte provenyvirkningen komme i Dette omfatter blant annet innstrammingen i IPA-ordningen og fjerningen av rabatten ved formuesverdsettelse av andeler i verdipapirfond som ikke er aksjefond. Til sammen utgjør dette om lag 350 mill. kroner. De samlede nye skatte- og avgiftsøkningene, dvs. de som legges fram for Stortinget til formelt vedtak, utgjør dermed om lag 2,4 mrd. kroner. 8 For de fleste vedtakene knyttet til Nasjonalbudsjettet 2006 og Revidert nasjonalbudsjett 2006 vil noe av den bokførte budsjettvirkningen komme i 2007 på grunn av betalingsterminene for skatter og avgifter m.m. Dette gjelder blant annet reduksjoner i toppskatten (-660 mill. kroner), økt minstefradrag (-245 mill. kroner), fjerning av ekstra arbeidsgiveravgift over 16 G (-880 mill. kroner), utvidelse av skattegrunnlag (240 mill. kroner), utbytteskatten (500 mill. kroner), økt merverdiavgift (100 mill. kroner). Samlet beløper dette seg til knapt 0,7 mrd. kroner i netto bokførte lettelser. Kilde: Finansdepartementet. Tabell 2 Fordelingstabell Gjennomsnittlig endring i skatt i ulike intervaller for bruttoinntekt 1. Skatteopplegget for 2007 sammenliknet med lønnsjusterte 2006-regler (referansesystemet). Alle personer 17 år og eldre. Kroner Bruttoinntekt (tusen kroner) Gjennomsnittlig skatt i referansesystemet for 2007 Herav endring i formuesskatt Gjennomsnittsskatt med forslaget for 2007 (prosent) Endring i gjennomsnittsskatt (prosentpoeng) Antall personer Endring i skatt ,3-0, ,2-0, ,6-0, ,8 0, ,1 0, ,5 0, ,0 0, ,4 0, ,2 0, ,5 0, mill ,9 0,5 Over 1 mill ,9 0,4 Alle ,8 0,1 1 Omfatter ikke avgiftsendringer. Avrundet til nærmeste 100 kroner Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet

22 Pressemelding Nr.: 70/2006 Dato: Kontaktperson: Frode Finsås, telefon / mobil Frank Vatne, telefon / mobil Omlegging av bilavgiftene for et bedre miljø For å motivere til kjøp av kjøretøy med lavere CO 2 -utslipp, foreslår Regjeringen å erstatte slagvolum med CO 2 -utslipp ved beregning av engangsavgiften. Det gis samtidig en mindre lettelse i engangsavgiften for nye personbiler. Det foreslås også enkelte endringer i satser og avgrensninger mellom næringskjøretøy og personkjøretøy, i tillegg til en økning i engangsavgiften for campingbiler. I budsjettet for 2007 tar Regjeringen de første skrittene i den varslede omleggingen av bilavgiftene i en mer miljøvennlig retning, og varsler samtidig en miljødifferensiering av årsavgiften i forbindelse med budsjettet for 2008 CO 2 -utslipp tas inn i beregningsgrunnlaget for engangsavgiften Engangsavgiften beregnes i dag på grunnlag av kjøretøyets vekt, slagvolum og effekt. Regjeringen foreslår at CO2-utslipp erstatter slagvolum som avgiftskomponent med virkning fra 1. januar Det foreslås også noen endringer i de andre avgiftskomponentene, blant annet en økt progresjon i effektavgiften. Etter Finansdepartementets beregninger vil biler som i utgangspunktet koster under kroner i gjennomsnitt kunne bli billigere, mens dyrere biler vil kunne stige noe i pris som følge av omleggingen. Disse gjennomsnittstallene skjuler store individuelle forskjeller. Et annet hovedtrekk ved omleggingen er at dieselbiler kommer gunstigere ut enn bensinbiler. Dette skyldes at dieselbiler gjennomgående har lavere CO2--utslipp enn bensinbilene. Samtidig vet vi at de lokale utslippene til luft (partikler, NOx, osv.) er høyere for dieselbiler enn bensinbiler. Denne avgiftsstimulansen til kjøp av flere dieselbiler kan delvis motvirkes ved å innføre miljødifferensiert årsavgift, jf. omtale nedenfor. Informasjonsenheten Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Kontoradresse: Akersg. 40 Nettadresse: odin.dep.no/fin Telefon: Telefaks: Avdelingsdirektør Runar Malkenes Telefon: / Informasjonsrådgiver Frank Vatne Telefon: / Nettredaktør Tor Martin Bærum Telefon: / Informasjonsrådgiver Anders Lande Telefon: /

23 Endringer for næringskjøretøy og campingbiler Det høye nivået på engangsavgiften skaper en del uheldige tilpasninger, særlig ved at det kan være lønnsomt å anskaffe typiske næringskjøretøy til privat bruk. Regjeringen foreslår derfor en viss tilnærming av avgiftsnivået mellom personbiler og næringskjøretøy ved at satsen for næringskjøretøy økes noe. Satsen for varebiler klasse 2 og lette lastebiler foreslås økt fra 20 til 22 prosent av personbilavgiften, og satsen for minibusser foreslås økt fra 35 til 40 prosent. Det foreslås også å fjerne kombinerte biler som egen avgiftsklasse. Campingbiler betaler i dag 13 prosent av personbilavgiften. Denne avgiftsforskjellen gir opphav til en del uheldige tilpasninger, f.eks. ved at personbiler eller minibusser blir bygd om til campingbiler. Det foreslås derfor å øke satsen for campingbiler fra 13 prosent til 22 prosent av personbilavgiften. Innføringen av engangsavgift på lette lastebiler med tillatt totalvekt inntil 7,5 tonn fra 1. januar 2006 har medført at en del typiske nyttekjøretøy får engangsavgift. Toll- og avgiftsdirektoratet har derfor, i samarbeid med veimyndighetene, vurdert grensedragningen mellom kjøretøy som bør fritas for engangsavgift, og de kjøretøy som bør betale engangsavgift på linje med varebilene. I tråd med direktoratets anbefalinger foreslår Regjeringen at kjøretøy med tillatt totalvekt mellom 3,5 og 7,5 tonn ikke skal ha engangsavgift dersom godsrommet eller lasteplanet er lengre enn 300 cm og bredere enn 190 cm. Provenytapet av forslagene summerer seg til om lag 25 millioner kroner. Nye personbiler får en lettelse på om lag 100 millioner kroner, mens lettelsen for de lette lastebilene som blir fritatt er beregnet til om lag 70 millioner kroner. Importerte, brukte personbiler får en avgiftsskjerpelse på om lag 40 millioner kroner og varebiler klasse 2 en skjerpelse på om lag 60 millioner kroner, mens campingbiler får en skjerpelse på om lag 45 millioner kroner. Endringer i årsavgiften Regjeringen arbeider med sikte på å foreslå en miljødifferensiering av årsavgiften i forbindelse med budsjettet for En miljødifferensiering av årsavgiften kan ta utgangspunkt i hvilke avgasskrav (EURO-krav) de ulike kjøretøyene oppfyller. På grunn av større lokale utslipp av partikler og NOx, vil dieselbiler i så fall få høyere årsavgift enn bensinbilene. Forfallsdatoen for årsavgiften foreslås endret fra 15. til 20. mars i Bakgrunnen er at mange trygdemottakere kan oppleve likviditetsproblemer ved at forfallsdatoen for årsavgiften er satt til 15. mars, mens trygden utbetales 20. mars. Omregistreringsavgiften Finansdepartementet vurderer å fjerne dagens omregistreringsavgift og erstatte den med merverdiavgift på avansen ved omsetning av brukte kjøretøy. Det vurderes å beholde en lav og flat omregistreringsavgift. Departementet vil i løpet av 2006 sende et forslag om dette på høring, med sikte på å vurdere endringer i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007.

24 Pressemelding Nr.: 71/2006 Dato: Kontaktperson: Frode Finsås, telefon / mobil Runar Malkenes, telefon / mobil Utslippsavgift på NOx Som varslet i Revidert nasjonalbudsjett 2006, foreslår Regjeringen å innføre en avgift på NO x -utslipp fra 1. januar Avgiften skal bidra til å oppfylle NO x -forpliktelsen i Gøteborgprotokollen som regulerer grenseoverskridende utslipp til luft. Avgiften settes i første omgang til 15 kroner pr. kg NO x, og det gis kompensasjoner til enkelte berørte næringer. Gjennom Gøteborgprotokollen er Norge forpliktet til å redusere de årlige utslippene av nitrogenoksider (NOx) til tonn i Utslippsframskrivninger tyder på at Norge må redusere sine utslipp med drøyt 20 prosent i 2010 for å oppfylle protokollen. Så store utslippsreduksjoner vil bli meget krevende. Avgiften settes i første omgang til 15 kroner pr. kg NOx i Analyser av kostnadene ved tiltak som reduserer utslipp av NOx, viser imidlertid at betydelige utslippsreduksjoner innen 2010 bare kan oppnås ved at avgiften økes opp mot 50 kroner pr. kg. En rekke sektorer bidrar til utslipp av NOx, bl.a. sjøfart og fiske, olje- og gassvirksomheten, veitrafikken og industrien. De billigste tiltakene for å redusere utslipp av NOx finnes innen sjøfart og fiske, men også olje- og gassektoren og fastlandsindustrien har tiltak som koster mindre enn 50 kroner pr. kg NOx. Regjeringen legger vekt på at utslippene av NOx reduseres uten at den økonomiske belastningen for næringene blir unødvendig høy. Det foreslås derfor betydelige kompensasjoner til enkelte berørte næringer. Informasjonsenheten Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Kontoradresse: Akersg. 40 Nettadresse: odin.dep.no/fin Telefon: Telefaks: Avdelingsdirektør Runar Malkenes Telefon: / Informasjonsrådgiver Frank Vatne Telefon: / Nettredaktør Tor Martin Bærum Telefon: / Informasjonsrådgiver Anders Lande Telefon: /