Mulighetsstudie byarena i Bergen

Transkript

1 Dato:

2 Framside: Kart med oversikt over de seks vurderte tomtene, eksisterende bybanetrase til Flesland og framtidig bybanetrase til Fyllingsdalen. 2

3 Innhold FORMÅL OG BAKGRUNN 5 1 RAMMEBETINGELSER Mål for etablering av byarena i Bergen Konsept og kriterier for de ulike arenatyper Nasjonale og regionale mål og retningslinjer Kommunale planer Pågående planer Tidligere rapporter Dagens situasjon for isanlegg Dagens situasjon for arrangementsarena for innendørsidretter Dagens situasjon for messer og større kultur eller næringsarrangement 20 2 ARENATYPER A: Kamparena / Hockeyarena B: Breddeidrettsarena (storhall) Sekundærfunksjoner behov Dimensjonering av arenatyper Beskrivelse av referanseprosjekter/sammenlignbare prosjekter 29 3 BESKRIVELSE AV KRITERIER OG VEKTING 36 4 BESKRIVELSE AV LOKALISERINGSALTERNATIVENE Nygårdstangen Tomtevurdering Nygårdstangen Krohnsminde Tomtevurdering Krohnsminde Nymarksområdet 57 3

4 4.6 Tomtevurdering Nymarksområdet -alt 1, beholde Haukelandshallen Tomtevurdering Nymarksområdet -alt 2, rive Haukelandshallen Mindemyren Tomtevurdering Mindemyren Slettebakken Tomtevurdering Slettebakken Kokstad vest Tomtevurdering Kokstad vest 84 5 SAMMENSTILLING OG OPPSUMMERING 88 4

5 FORMÅL OG BAKGRUNN Bystyret og Byrådet fattet i februar 2016 vedtak om å utrede to alternative konsepter for etablering av byarena i Bergen. Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: 1. Bystyret er kjent med byrådssak 1063/16 og ser positivt på at byrådet igangsetter et utredningsarbeid for å avklare premissene for fremtidig byarena i Bergen. 2. Bystyret ser på det som viktig å få utredet ulike muligheter for konsept, størrelse, finansiering, drift og lokalisering. 3. Bystyret ber byrådet se på realiseringen av de to hovedalternativene for konsept, uavhengig av hverandre, og se på muligheten for å realisere begge disse hver for seg eller samlet. 4. Bystyret påpeker viktigheten av at relevante aktører, herunder idretten og kulturlivet, skal konsulteres i dette arbeidet. Byrådet behandlet sak om byarena i møtet sak og fattet følgende vedtak: 1. Byrådet igangsetter et utredningsarbeid for å avklare premissene for en eventuell, fremtidig byarena i Bergen. 2. Utredningen skal gi nødvendig beslutningsgrunnlag for valg av hovedkonsept, størrelse, finansiering og lokalisering. Det skal i arbeidet særlig sees på Nygårdstangen, Nymarksområdet, Mindemyren og Slettebakken som aktuelle lokaliseringer. 3. Arbeidet koordineres av Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap med deltakelse fra Byrådsavdeling for skole, barnehage og idrett, Byrådsavdeling for klima, kultur og næring og Byrådsavdeling for byutvikling. Det er nedsatt en arbeidsgruppe i henhold til byrådsvedtakets punkt 3, Etat for utbygging bistår i deler av arbeidet. Arbeidsgruppen har fått i oppdrag å beskrive nærmere konsept og innhold i en slik arena. Bergen næringsråd tok i 2015 initiativet til gjennomføring av en mulighetsstudie for byarena i Bergen, en kamparena for toppidrett, hvor de øvrige prioriterte brukere skal være messer, events, konserter m.m. Dette konseptet er kun en av flere mulige løsninger, både hva gjelder bruksformer, størrelse og kapasitet. Andre interessenter, eksempelvis med breddeidretten som hovedbruker, vil kunne gi et noe annerledes konsept for en arena. Byrådet ønsker derfor at det utarbeides en mulighetsstudie der også et konsept basert på breddeidretten presenteres. Konseptvalget kan ha betydning for plasseringen av en arena av denne typen, og ulike mulige lokaliseringer ønskes belyst. Mulighetsstudien skal beskrive behov og krav til byggets størrelse, krav og tomteareal, mm. Videre skal blant annet krav til trafikk/logistikk når det gjelder publikums- og tjenestetransport vurderes og behov for omregulering og konsekvensutredning omtales. Konsekvenser for andre prosjekter og anlegg skal vurderes. Mulighetsstudien skal munne ut i konseptvalg og anbefalt lokalisering for og en oppsummering av sitasjonen dersom begge alternativene realiseres. 5

6 Følgende personer har sittet i arbeidsgruppen: Fra Bergen kommune: Anne Louise Schilbred leder, Seksjon for strategisk eiendomsforvaltning Finn Wetteland spesialrådgiver, Byrådsavdeling for byutvikling Øyvor Johnson seksjonssjef, kunst og kultur Rune Titlestad direktør, Idrettsseksjonen Fra ABO Plan & Arkitektur AS: Arne Kristian Kolstad, arealplanlegger Åshild Blomdal, arealplanlegger I forbindelse med utredningen om en byarena i Bergen har Seksjon for kunst og kultur avholdt to møter med hhv representanter for opplevelse- og konsertarrangører og events- og messearrangører for å få innspill til utredningen. Følgende personer/virksomheter har vært kontaktet/deltatt i møter: Harold Sletten fra Possibility, Ole Warberg fra Bergen Reiselivslag, Krister Hoaas fra Bergen Næringsråd, Peter Keilen fra Offshoremedia, Frank Nes fra Bergen Live, Arne Svare fra Stageway og Øyvind Storheim fra Kulturoperatørene. Det er stilt følgende spørsmål til aktørene: Hva bør være målsettingen med en byarena? Hvilket samfunnsoppdrag skal en arena dekke for næring, kultur og idrett? Dersom en byarena ender opp med å ha hovedfokus på idrett (ishockey?), hva er da behovet for sekundærbruker (konserter m.m.). Antall arrangement pr. år? Antall sitteplasser? Fotavtrykk på tomt(arealbehov)? Behov for uteområde/tilkomst? Andre infrastruktur behov? Fleksibilitetsbehovet? Fra idretten har idrettsdirektør Rune Titlestad ført dialog med de ulike idrettsorganisasjonene i Bergen. Utredningen omfatter ikke fotballstadion som byarena da lisenskravene for fotballen gjør at arenaen største delen av året vil være båndlagt til fotball og ikke kunne romme den fleksibilitet man ønsker i forhold til konserter, messer og andre arrangementer. Dette reguleres i de lisenskrav en toppfotballklubb står overfor. En løsning med et fotballstadion som byarena er ikke utredet nærmere i denne saken. 6

7 1 RAMMEBETINGELSER 1.1 Mål for etablering av byarena i Bergen Byrådet skal utrede to ulike arenatyper, jfr. Byrådssak 1063/16 og bystyrevedtak Følgende mål defineres for arenatypene: BERGEN BYARENA - KAMPARENA. En «kamparena» skal gi rom for toppidrettskamper og være hjemmearena for et lag på nasjonalt nivå, eksempelvis innenfor ishockey. En slik arena skal også kunne bidra til å bygge opp under Bergen som kulturby med å huse innendørs konserter av en viss størrelse (ca sittende og stående publikummere tilsammen). Arenaen skal også bygge opp under Bergen by som arrangørsted for ulike kulturarrangementer og messer på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. BERGEN BYARENA - BREDDEIDRETTSARENA En breddeidrettsarena i Bergen skal bidra til at folk, særlig barn og unge, får gratis tilgang til et bredt spekter av lokalt forankrede idrettstilbud i en innendørs hall. En breddeidrettsarena skal også kunne gi rom for større konserter, messer og arrangementer dersom en større kamparena ikke blir aktuelt å realisere. En breddeidrettsarena vil kunne ha en mindre publikumskapasitet under arrangementer og kamper dersom en større arena («kamparena») blir aktuelt å realisere. BYUTVIKLING: En byarena i Bergen skal bygge opp under den ønskede byutvikling i tillegg til å ivareta de regionale perspektiver et slikt anlegg bygger opp under. 7

8 1.2 Konsept og kriterier for de ulike arenatyper De to arenatypene gir to (til tre) hovedkonsepter: 1. Bergen byarena som kamparena I følge byrådssak og utdypende innspill fra de ulike fagmiljøer og interessegrupper, skal følgende hovedkriterier legges til grunn for konseptet med kamparena: Plass til sittende publikummere og stående Hovedbruker skal være idrett. Ishockey er mest aktuelt, slik at lisenskrav for seriekamper for ishockey må tas høyde for. Lisenskrav for internasjonale kamper må ivaretas og lisenskrav for internasjonale stevner i andre idretter, eksempelvis håndball og individuelle idretter som kan bli aktuelle. Sekundærbruk skal være konserter, arrangementer og messer. Dette skal kunne også være av kommersiell karakter. 2. Bergen byarena som breddeidrettsarena En breddeidrettsarena skal ha breddeidretten som primærbruker og halltype størrelse «Storhall håndball» er minimumsstørrelse. Plass til sittende publikummere og stående. Sekundærbruk skal være konserter, arrangementer og messer. Dette skal kunne også være av kommersiell karakter. 3. Breddeidrettsarena som tillegg til en kamparena Dersom en breddeidrettsarena kommer i tillegg til en kamparena, behøver ikke hallen ha plass til de store konsert- og messearrangementene. Breddeidrettsarenaen kan da ha noe mindre kapasitet på publikumssiden, ca til sittende tilskuere, og de tekniske krav som stilles til konsertbruk blir ikke nødvendig å ivareta her. Dette vil f. eks. ha stor betydning for hallens størrelse og høyde. 8

9 1.3 Nasjonale og regionale mål og retningslinjer I følge Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging er det et mål at planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Det skal legges til rette for at handelsvirksomhet og andre publikumsrettede private og offentlige tjenestetilbud kan lokaliseres ut fra en regional helhetsvurdering tilpasset eksisterende og planlagt senterstruktur og kollektivknutepunkter. Regional plan for attraktive senter i Hordaland har videreført denne målsettingen og legger opp til en arealbruk som reduserer transportbehovet med bil og legger mer til rette for bruk av kollektivtransport. Det pågår arbeid med Regional areal- og transportplan for Bergensområdet. Formålet med planarbeidet er å utvikle et utbyggingsmønster som legger til rette for vekst i boliger og næringsareal innenfor bærekraftige rammer, knyttet til kollektivtransport og effektiv vegtransport, og med hensyn til langsiktig grønnstruktur, jordvern, samt gode nærmiljøkvaliteter. 9

10 1.4 Kommunale planer Følgende kommunale planer og føringer er aktuelle å legge til grunn ved valg av plassering og konsept for byarena: Kommuneplanens arealdel (vedtatt ): Større idrettsanlegg bør lokaliseres med god tilgjengelighet til kollektivtransport og gang- og sykkelveger. I forbindelse med lokalisering av idrettsanlegg, er det stadig mer aktuelt å vurdere sambruk av areal og bygg til kombinasjonsformål næring, kultur og idrett. Estetikk : 6 Byforming og arkitektur Tiltak, bygninger og anlegg skal bidra til lesbarheten og opplevelsen av Bergens naturlandskap og kulturhistoriske landskap. Høy kvalitet på stedsutvikling, byforming og arkitektur skal vektlegges. Det skal redegjøres for dagens stedskvaliteter og hvilke nye bruksmessige og visuelle kvaliteter som tilføres omgivelsene og det offentlige rom. Der god tilpasning til omgivelser og terreng er viktig skal utformingen visualiseres. Nye tiltak, bygninger og anlegg skal: - Ha god terrengtilpasning med minst mulig bruk av store skjæringer, fyllinger og murer, - Utformes i samspill med de bygde omgivelsenes karakter, gjennom begrunnet valg av form, volum, skala, fasade og materialbruk, - Gi gode gate- og uterom 7 Universell utforming/tilgjengelighet for alle Kravene til byggteknisk forskrift TEK 10 skal oppfylles. 1. Alle reguleringsplaner skal redegjøre for forholdet til universell utforming både internt i planområdet og i forhold til omkringliggende områder. 2. For eksisterende bygninger hvor det kan oppstå konflikt med bevaringshensyn og bystrukturen generelt skal kravene til universell utforming kunne fravikes. Hjemmel: 11-9, nr Konsesjonsområde Fjernvarme Innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme er det tilknytningsplikt for nybygg, hovedombygging og feltutbygging med samlet areal på over 500 m2 BRA. Tilknytningsplikten gjelder også for areal under 500 m2 BRA dersom arealet er en del av et fremtidig større utbyggingsprosjekt. Det kan gis unntak fra tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg dersom utbygger kan dokumentere at byggverket har energiløsninger som er bedre ut fra et miljømessig, energimessig og samfunnsøkonomisk synspunkt. Det skal i hver sak tas stilling til om tappevann likevel skal oppvarmes ved fjernvarme. Hjemmel: 11-9, nr 3 og 27-5 Gjeldende Idrettsplan Idrettsbyen et steg foran I gjeldende idrettsplan er byarena definert som «( ) et anlegg som har infrastruktur og kapasitet til å kunne gjennomføre større nasjonale og internasjonale mesterskap for hallidretter og konserter. Et slikt anlegg kan være multifunksjonelt ved at det tilrettelegges for annen idrettsaktivitet som og/eller annen aktivitet, eksempelvis konserter, messer og andre kommersielle arrangement.» 10

11 Kommuneplanens samfunnsdel, juni 2015 En kompakt bystruktur gir grunnlag for gode bo og livskvaliteter, aktive nærmiljø og en klima- og miljøvennlig byutvikling. Den reduserer reisebehovet og gjør at en stor del av reisene kan tas med gange, sykkel og kollektivtransport. Den kompakte byen skal derfor være fremtidens bystruktur for Bergen. I gåbyen Bergen skal alle nye bygninger utformes slik at fotgjengere har hovedprioritet ved tilkomst. Alle reiser starter og slutter med at vi går. Noen ganger er det kun en kort distanse til kollektivholdplass, andre ganger til et parkeringshus. Dette må utnyttes slik at tilkomst utformes på en måte som leder alle inn som fotgjengere det siste stykket. Folk skal ikke komme inn i bygninger etter hvilken transportform de har benyttet på reisen. Enkelte har av helsemessige årsaker behov for spesiell tilrettelegging. Disse blir hensyntatt på lik linje med andre når gjeldende prinsipper om universell utforming benyttes. Sykkelstrategi og (handlingsplan ) Sykkelstrategien legger opp til et helhetlig sykkelvegnett bestående av hovedruter (hovedrutenett) og bydelsruter og følges opp av en 4-årig handlingsplan. Sykkelstrategien har følgende hovedmål: I Bergen skal det være attraktivt og trygt å sykle for alle Innen 2019 skal sykkelandelen i Bergen øke til minst 10 % av alle reiser Hovedvegnettet for sykkel skal være ferdig utbygd innen 2019 Strategisk næringsplan for Bergensregionen? Planen, som nå er vedtatt i alle de 20 kommunene i Bergensregionen og av fylkesutvalget i Hordaland fylkeskommune, fastlegger overordnede mål og strategier for en felles strategisk utvikling av næringslivet i regionen frem mot Hovedmål: Bergensregionen skal innen 2025 være ledende i Norge på kunnskapsbasert, bærekraftig næringsutvikling innen de næringer hvor regionen har spesielle fortrinn. Bergensregionen har fem prioriterte næringer hvor regionen har spesielle fortrinn: Energinæringene Maritime næringer Marine næringer Opplevelse, kultur og reiseliv Media og kulturbasert næringsliv 11

12 Strategisk temakart BERGEN Det strategiske temakartet BERGEN 2030 med 7 kompakte byutviklingsområder og 7 næringsareal til lager og industri viser kommunens overordnete arealstrategi frem mot Byens vekst skal i hovedsak komme i disse områdene. 2. Temakartet BERGEN 2030 skal gi føringer for utarbeidelse av arealdelen og være retningsgivende for saksbehandling av arealrelaterte saker i kommende planperiode. Figur 1 Strategisk temakart for Bergen

13 1.5 Pågående planer Høringsutkast, Idrettsplan : Det foreligger to innspill fra idretten med ønsker om byarena. 1. Kamparena/ isarena basert på konseptet DNB arena i Stavanger. DNB-arena er en moderne arena for ishockeyspill på høyt nivå. Et lag på dette nivået vurderes til å ha et publikumspotensial og en arrangementsregularitet som kan gi et bærekraftig driftsgrunnlag. Dette vil kreve at det kvalitative nivået på ishockey i Bergen, både idrettslig, organisatorisk og økonomisk, må heves betraktelig. Denne arenatypen vil også kunne huse andre store idrettsarrangementer, eksempelvis landskamper og mesterskap i håndball, større breddearrangementer innen idrett og kultur, konserter og næringsaktiviteter (messer, konferanser, møter ol.), men disse må tilpasses sesongsyklusene (september mai) til ishockey. Det vil i praksis gi noen begrensninger, men vil likevel kunne være et godt alternativ mot dagens situasjon. Norges Ishockeyforbund viser i sine innspill at man kan tilpasse kampaktivitet til andre større arrangementer i hallen. Den vil også kunne gi andre isidretter, breddeidretten, barnehager, skoler og allmenheten, økt tilgang til is. 2. Breddeidrettsarena/storhall håndball. Primært ønske om flere håndballflater. Hallen vil også kunne være deres arrangementsarena for topphåndball med et behov for publikumskapasitet på rundt tilskuere, pluss/minus. Det sies også i deres innspill at en breddeidrettsarena/ storhall håndball også kan utvikles som en fremtidig byarena dersom en byarena ikke blir realisert som kamparena/isarena. En breddeidrettsarena/storhall håndball ønskes primært lokalisert i tilknytning til Høgskulen på Vestlandet på Kronstad, Haukelandshallen, Nymarksbanene og Brann stadion. På den måten kan hallen også sees i sammenheng med en mulig idrettscampus Bergen, og bli et alternativ for andre idretter. En breddeidrettsarena vil også kunne benyttes til utvalgte kultur- og næringsarrangementer, men mer begrenset enn i en kamparena (hockeyarena). I et idrettslig perspektiv står imidlertid ikke disse to innspillene i motsetning til hverandre, men vil kunne supplere hverandre, gi flere muligheter og dekke ulike behov. Det understreker også aktørene bak innspillene. Byarena dimensjonering og lokalisering En arena på dette nivået vil kreve en dimensjonering, lokalisering og et innhold som tilfredsstiller fremtidens krav til en arrangementsarena. For bruk til kultur og næring kreves det i tillegg fleksible løsninger som sikrer rask omrigging. I tillegg må anlegget ha kvaliteter for publikum som kreves i fremtidens opplevelsesanlegg. En byarena vil, uansett primærformål/kombinasjonsformål, kreve store arealer, enkel tilgjengelighet, nærhet til kollektivtransport og gode trafikkløsninger. I et idrettslig perspektiv legges det til grunn at det i et videre arbeid må dokumenteres at de ulike idretters internasjonale lisenskrav for anlegg som skal/kan benyttes i internasjonale mesterskap/- arrangementer, blir ivaretatt. Disse er i endring og har stor betydning for hvorvidt en fremtidig byarena vil kunne benyttes til slike formål. 13

14 Mulighetsstudie sportsklubben Brann, mars 2016 Opus har gjennomført en mulighetsstudie på oppdrag fra sportsklubben Brann. Hensikten med studien er å gi sportsklubben et bedre beslutningsgrunnlag for å kunne gjøre et strategisk valg av lokalisering og videreutvikling av kamparena og treningsfelt for A laget og utviklingsavdelingen. Mulighetsstudien har som mål å finne ut hvorvidt bygging av ny stadion på annen eiendom, eller videreutvikling av dagens eiendom, er mest hensiktsmessig strategisk utvikling for klubben. Dokken, Store Lungegårdsvann, Grønneviksøren, Nymark - Brann Stadion og Slettebakken er vurdert ut fra et sett kriterier. Rapporten konkluderer med at både alternativ 2, Store Lungegårdsvann, og alternativ 4, Nymark - Brann Stadion, er gode kandidater for lokalisering av kamparena for Sportsklubben Brann. Det er likevel ett av alternativene som utpeker seg som den beste løsningen, både hva gjelder kostnader, størrelse og tid. Dette er alternativ 4, Nymark Brann Stadion. Det er også det eneste alternativet som er stort nok til å få til en samlokalisering av kamparena, treningsfasiliteter og utviklingsareal. På Nymark er det i tillegg best forutsetninger for å fortsette samt videreutvikle de gode samarbeidene Sportsklubben Brann har startet med Høyskolen og Haukeland Universitetssjukehus (Idrettscampus Bergen). Det er også det eneste alternativet hvor Sportsklubben eier tomten selv, noe som korter ned tidsperspektivet for den videre planprosessen. Det er imidlertid utfordringer knyttet til infrastruktur, parkering og et noe mangelfullt kollektivtilbud. Figur 2 Illustrasjon av hvordan nye Brann Stadion og området rundt kan bli seende ut (Kilde: Mulighetsstudie, Sportsklubben Brann, Opus, 2015). 14

15 Idrettscampus Bergen er primært et faglig nettverkssamarbeid mellom Høgskolen i Bergen, Haukeland Universitetssjukehus, Hordaland idrettskrets, Olympiatoppen Vest, Sportsklubben Brann, Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune. Formålet med idrettscampusen er å gi et faglig løft for idrett og fysisk aktivitet i Hordaland og Bergen. Etablering av faglige møteplasser, kunnskapsformidling og kvalitetsutvikling skal stå i fokus. Sammen vil en kunne utvikle et regionalt kraftsenter for idrett og fysisk aktivitet. Myrdal idrettspark (Vestlandshallen) Det planlegges å bygge en ny flerbrukshall for topphåndball (Arena Nord) og en ny ishall innenfor planområdet. Planforslaget omfatter også en oppgradering av Myrdal stadion til et fotballanlegg for spill i høyere divisjoner (1. divisjon menn), samt opparbeiding av utearealer innenfor planområdet. Flerbrukshallen skal også inneholde arealer for klatre, turn og fysak-aktiviteter. Planforslaget skal også legge til rette for bygging av en ny is og curlinghall i idrettsparken. Det er også en ambisjon i planarbeidet å videreutvikle Myrdal stadion til en kombinert arena for topp og breddefotball med kunstgressdekke i samsvar med Norges Fotballforbund sine infrastrukturkrav (lisenskrav til banestørrelse, tilskuerkapasitet, garderober mm). Figur 3 Skråfoto av Myrdal idrettspark. 15

16 Mulighetsstudie Slettebakken, utkast Mulighetsstudien for Sletten og Slettebakken viser en visjon for områdets langsiktige utvikling. Hvordan kan området videreutvikles og fortettes samtidig som kvalitetene ivaretas. Hensikten med arbeidet har vært å: utforske muligheter for ny utbygging generelt, med særlig fokus på kommunale eiendommer. vurdere byutvikling rundt bybaneholdeplassene på Sletten og Slettebakken, med sikte på fortetting i samsvar med kommuneplanen. vurdere muligheter for samordning og synergi for kommunale virksomheter ved tilrettelegging for fellesløsninger og sambruk. Vurderingene er gjort på overordnet nivå, med fokus på hovedgrep. Mulighetsstudien gir innspill som må følges opp med plan- og utredningsarbeid på mer detaljert nivå. Det vil være mange praktiske utfordringer som må vurderes i videre prosess. 16

17 Områdeplan for Nygårdstangen Planen omfatter området mellom hovedveikrysset og godsterminalområdet på Nygårdstangen, samt Bygarasjen og Fjøsangerveien/Vestre Strømkai. Planområdet er vel 120 daa, og det åpnes for m 2 i nye sentrumsbygg og helikopterbase, i tillegg til eksisterende brannstasjon, svømmeanlegg og skole. Det forutsettes at Bygarasjen rives og at parkering kan etableres dels i underetasjen, dels under Smålungeren. Planen er samordnet med pågående avklaringer for bybane mot vest, Bymiljøtunell og planer for prioritering av sykkel og terminaler for kollektiv og gods. Plan og konsekvensutredning var lagt ut til offentlig ettersyn høsten Etter vesentlige bearbeidinger ble forslaget lagt ut til ny høring våren Saken er ferdigstilt for 2. gangs behandling (2016). Tomten er aktuell for lokalisering av nytt politihus i Bergen. Figur 4 Illustrasjonsplan for områdeplan Nygårdstangen. 17

18 1.6 Tidligere rapporter Bergen Næringsråds rapport 2015 Bergens Næringsråd fikk i 2015 utarbeidet en mulighetsstudie for byarena i Bergen. Bergen Næringsråd opprettet en prosjektgruppe med utgangspunkt Ressursgruppe (RG) Kultur og opplevelser og Ressursgruppe (RG) Byutvikling, supplert med personer med relevant kompetanse fra idrett, kultur, messe/konferanse, plan- og regulering m.fl. Rapporten ble utarbeidet av Opus. Det ble tatt utgangspunkt i en visjon om en arena med internasjonal standard for både sport, musikk og kultur. Følgende kravspesifikasjon ble lagt til grunn: 1. Skal være påbegynt i Sentrumsnært 3. God kollektivforbindelse til alle bydeler 4. Plass til sittende publikummere 5. Hovedbruker: idrett - kamparena 6. Prioriterte brukere: kultur, konferanser, messer, event 7. Fleksibilitet i bygningsmassen 8. Kunne bygge opp og ned 9. Logistikk/tilkomst/utendørs areal 10. Økonomi og aktuelle leietakere 11. Byutvikling Rapporten omfattet en siling av flere tomtealternativer og endte opp med å anbefale Nygårdstangen (trekantomten). Rapporten la til grunn at denne tomten gav mulighet for sambruk med ADO arena, nærhet til mange hoteller i gangavstand og tilkomst med trailer på alle sider som gjør effektiv rigging mulig. «Alternativet scorer høyt i og med at tomten er heleid av kommunen, og regulering kan gjenstartes ved vedtak i bystyret. Trekanttomten har best tilgjengelighet av alle evaluerte tomter. Mulig sambruk med ADO-arena løser svømmeanleggets mangler i fht bruk til internasjonale mesterskap. Nærhet til og mulighet for sambruk med ADO, Arenum, Grieghallen, MCB og hoteller teller positivt. Dette kan gi Bergen internasjonal oppmerksomhet, Figur 5 Illustrasjon, mulighetsstudie - Opus 2015 og ønsket byutvikling i henhold til visjonen. Området er under transformasjon, og en god bydelsplan kan løfte området som helhet. Det negative er at tomten er trang, og støy og trafikk gjør området lite trivelig å ferdes i til fots per i dag. Bergen har en unik sjøfront som strekker seg rundt hele Bergen sentrum, slik at Store Lungegårdsvann har et stort potensial som sørvendt urban sjøfront.» 18

19 Forprosjekt 2004 Lokalisering av byarena Det ble i 2004 gjennomført et forprosjekt for lokalisering av byarena i Bergen. Arbeidet ble utført av en arbeidsgruppe bestående av aktører fra Planavdelingen i Bergen kommune, Asplan Viak og representanter for utvikling av de aktuelle tomtene, Rieber Eiendom og Arealutvikling AS (Mindemyren). I dette prosjektet var det to tomter som ble vurdert; Solheimsviken og Mindemyren. Formålet med forprosjektet var å tilrettelegge for valg av alternativ. I dette prosjektet var det en forutsetning at arenaen skulle tilfredsstille krav til internasjonale fotballarrangement, og ha sitteplasser. I forkant av dette arbeidet ble det i 2001 nedsatt en arbeidsgruppe av Byrådet. Denne arbeidsgruppen kom med en anbefaling om at fire lokaliseringsalternativ ble videre utredet; Dokken, Mindemyren, Nygårdstangen og Rådal. Solheimsviken og Åsane senter ble vurdert som interessante, men ble ikke anbefalt videreført. Eksisterende Brann Stadion og Krohnsminde Idrettsplass ble i denne sammenheng vurdert som uaktuelle. En styringsgruppe oppnevnt i 2001 valgte bort Dokken, Rådal og Krohnsminde. Alternativene på Nygårdstangen, Solheimsviken og Mindemyren ble videreutviklet på idéprosjektnivå. Styringsgruppen konkluderte med at alle disse tre kunne videreutvikles som aktuelle byarenaalternativer. Styringsgruppens innstilling ble behandlet i Bystyret i 2002 der det ble fattet vedtak om at Nygårdstangen utgår som alternativ for plassering. 1.7 Dagens situasjon for isanlegg I dag har idretten tilgang til Slåtthaug isbane i Fana bydel. Denne banen er utendørs rundløpsbane på 400 meter, med muligheter for isaktivitet på deler av indre bane. Skøytemiljøet på Slåtthaug isbane er blant landets beste og flere utøvere er i verdensklasse. I tillegg har idretten tilgang til to ishaller for blant annet ishockey, kjelkehockey, rinkbandy og kunstløp. Dette er Bergenshallen på Slettebakken i Årstad bydel, som er kommunal, og Iskanten i Laksevåg bydel, som eies av Stiftelsen Iskanten, der Bergen kommune har avtale om bruk for idretten. Slåtthaug isbane har ikke tilfredsstillende kvalitet på nåværende garderobe-, service- og driftsarealer. Det vil være naturlig å oppgradere disse i sammenheng med planer for tak over isbanen slik reguleringsplanen har åpnet opp for. Det er i budsjett for 2017 avsatt midler til gjennomføring av rekkefølgekravene i reguleringsplanen. Det åpner opp for blant annet at det kan etableres tak over isbanen. Utbyggingsplanene som omfatter tak over Slåtthaug isbane er ikke avklarte. Det er under planlegging og prosjektering en ny ishall, inkludert arealer for ishockey, kunstløp og curling, som en del av utvikling av Myrdal idrettspark. Prosjektet pågår i regi av idretten gjennom Arena Nord AS. Selv med en ny isflate i Myrdal er det behov for flere treningsflater for å imøtekomme behovet innen isidrettene. Når det etableres nye anlegg forventes det også økt aktivitet innenfor de ulike isidrettene. Tilstandsrapport for Bergenshallen viser behov for omfattende vedlikehold og rehabilitering, eller avvikling av hallen. Bergenshallen kan erstattes av en ny ishall for breddeaktivitet lokalisert til Slettebakken idrettspark. Bergenshallen vil uavhengig av løsning måtte stenges i en ombyggings- /utbyggingsfase og det vil være et stort behov for at erstatningshall er etablert før arbeid med Bergenshallen iverksettes, eksempelvis ishall på Myrdal i Åsane bydel. Bergen Ishockeyklubb er nå på et nivå der nasjonale arenakrav slår inn og må løses om klubben rykker opp. 19

20 1.8 Dagens situasjon for arrangementsarena for innendørsidretter Flere idrettsorganisasjoner har spilt inn til idrettsplanen at Haukelandshallen ikke tilfredsstiller idrettens ønsker om et arrangementsanlegg for større nasjonale og internasjonale mesterskap som krever omfattende tilskuerkapasitet og mediefasiliteter mm. Dette gjelder særlig for mesterskap i håndball, men også andre idretter søker nå til andre destinasjoner for å arrangere landskamper og stevner. Sist ut var EM kvalifikasjonskamper i volleyball som ble spilt mai i Sotra arena i Fjell kommune. Sotra arena er en trippel idrettshall med arrangementsfasiliteter. Arenaen hadde en prosjektkostnad på ca. kr. 170 mill. inkludert mva., og ideskisse for Arena nord i Åsane bydel, ligner konseptuelt. Dette er et konsept som vil kunne gi kombinerte løsninger for idrettsarrangementer og andre kulturelle og/eller næringsmessige arrangementer. Denne type arena vil likevel ikke ha en tilskuerkapasitet utover å være arena for landskamper i håndball, volleyball og innledende runder i mesterskap. Arena nord som inngår i utviklingsplanene for Myrdal idrettspark, vil eksempelvis kunne huse arrangementer med publikumskapasitet på mellom Arenaen kan således huse enkeltstående landskamper/turneringer i håndball og være hjemmearena for Tertnes håndball og Nyborg volleyball. Bergenshallens tilstand er beskrevet i tilstandsrapporter i HP1. Utredningsarbeid pågår og vil vise ulike fremtidsscenarier. Eksempelvis kan det gi muligheter for å vurdere utvikling av en arrangementsarena for innendørsidrett på Slettebakken. Konseptet kan i likhet med konseptet i Stavanger inneholde rehabilitering av Bergenshallen knyttet mot en ny arrangementsarena etter modell av DnB Arena. Fra håndballorganisasjonene er det spilt inn ønske om en storhall for håndball som kan ha potensiale som en fremtidig byarena. Det er pekt på mulige lokasjoner som Nymarksområdet, Krohnsminde, Mindemyren og Slettebakken. Denne hallen er i innspill foreslått å inngå i utvikling av et fremtidig Campus Bergen i tilknytning til Høgskolen i Bergen på Kronstad, Haukelandshallen, Nymarksbanene og Brann stadion. Hordaland fylkeskommune har initiert et utredningsarbeid for et Campus Bergen og mange aktører deltar i arbeidet, inkludert Bergen kommune, Helse Vest og idretten. 1.9 Dagens situasjon for messer og større kultur eller næringsarrangement Dagens situasjon er ikke tilfredsstillende for verken nærings- eller kulturfeltet. Innenfor næringsfeltet er det ingen større moderne lokaler som kan gi mulighet for at messe, kurs og konferansesegmentet skal kunne videreutvikles. De arenaene som kan nyttes har enten ikke stor nok kapasitet, er for upraktiske, gammeldagse, nedslitte og eller mangler nødvendig infrastruktur. Tilgjengelighet, adkomst og logistikk er og en stor utfordring knyttet til flere av de alternativene som eksisterer i dag, fordi de ligger langt utenfor sentrumsområder. For konsert- og opplevelsesfeltet er det tilsvarende utfordringer, men i enda større grad da konsertpublikum forventer bedre fasiliteter enn hva mulige arenaer kan tilby. Konsertsegmentet avhenger av akustiske forhold og infrastruktur, som få eller ingen av de arenaene med større kapasitet kan tilby. Utover dette er innendørs arenaer med publikumskapasitet mellom ikke tilgjengelig i Bergen. Dette medfører at konsertarrangører verken kan hente inn eller ta i mot turnerende grupper av større format. 20

21 2 ARENATYPER 2.1 A: Kamparena / Hockeyarena En arena tilrettelagt i all hovedsak for ishockey. En slik arena vil primært være hjemmearena for et elitelag i ishockey (september mai) og vil dekke deres daglige treningsbehov. Et elitelag vil primært ha trening på dagtid. Dette gjør at isflaten utover kampavvikling vil kunne være tilgjengelig for breddeaktivitet kveld og helg og på dagtid og kan da også benyttes av skoler, barnehager og allmenheten. Kravene til et elitelag i dag er isflaten låses fire timer pr. kamp og at isflaten ikke kan benyttes senere enn inntil 1 time før kamp og at kampgarderober må være fristilt senest to timer før kampstart. Norges Ishockeyforbund bekrefter at terminlisten ikke er låst helt fast slik at man kan tilpasse kampaktivitet til andre større arrangementer i hallen av betydning, eksempelvis konserter, «Holdiday on Ice» m.fl. En arena bygget etter dette primærformålet vil som sekundærbruk kunne huse andre store idrettsarrangementer, eksempelvis landskamper i håndball, større breddearrangementer innen idrett og kultur, konserter og næringsaktiviteter (messer, konferanser, møter ol.), men disse må tilpasses sesongsyklusene eller trenings- og kamptidene til ishockey. 2.2 B: Breddeidrettsarena (storhall) En storhall for flere idretter som primært skal dekke behovet for topphåndball og breddeidrett og som enkelt/raskt kan gjøres om til større publikumsarrangementer innen idrett, kultur og næring. En slik hall kan tilføre flere nye håndball-/spillflater og konseptet kan også raskt omgjøres til toppidrettsarrangement. Eksempelvis landskamper og mesterskap i håndball dersom man har en publikumskapasitet på mellom 5000 til sittende tilskuere ved slike idrettsarrangementer. De mest aktuelle arrangementene vil være EM og VM sluttspill i håndball og det vurderes i denne sammenheng at publikumspotensialet først og fremst vil kunne tas ut ved sluttspill der Norge er et av lagene, eksempelvis landskamp mellom Norge Danmark i håndball. En slik hall vil være en naturlig hjemmearena for byens beste herre- og damelag i håndball. Det vurderes imidlertid at en slik løsning vil innebære en stor overkapasitet i antall tilskuerplasser. Sekundærbruker vil være kultur og næring. 2.3 Sekundærfunksjoner behov Målsettingen for en byarena bør være å realisere en stor og fleksibel arena som kan bli en driver innen både nærings- og kulturfeltet. En driver som kan skape mer aktivitet innen både kultur og næringsområdet og således gi ringvirkninger til byens og regionens næringsliv og bedre og flere opplevelser både for byens og regionens beboere og for tilreisende fra både inn- og utland. Bergen skal vokse til et naturlig midtpunkt og attraktivt lokaliseringssted for det meste og det beste innen messer, events og konserttilbud. Konsertsegmentet kan inndeles i 3 kategorier; A, B og C. Kulturhuset Usf og Grieghallen i kategori A, har en kapasitet på ca publikummere. I dag taper Bergen som en helårlig konsertarena, fordi det i kategori B ikke finnes egnede konsertsteder for et publikumsvolum på mennesker. Dette medfører at konsertarrangører verken kan hente 21

22 inn eller ta i mot turnerende grupper av større format. I kategori C er Koengen eneste konsertarena og kun som utendørsarena i sommermånedene. I en ny byarena er det behov for et fotavtrykk på mellom m2. Det må legges vekt på fleksible løsninger og at gulvarealet kan økes ved skyveamfi. Messe og konsertarrangører er avhengig av god infrastruktur rundt byarena for å sikre rask og effektiv rigging av hallen til ulike event. Infrastrukturen inn til arenaen må ha en standard som muliggjør transport med et stort antall trailere og busstransport av publikum. I tillegg er konsertsegmentet avhengig av akustiske forhold og infrastruktur, som muliggjør god konsertavvikling. Dette omfatter alt fra scenemål/footprint, antall garderober og plass til tilreisende crew/produksjon med gode fasiliteter. Videre må romdesign ta hensyn til best mulig publikumslogistikk for servering og toaletter. 22

23 2.4 Dimensjonering av arenatyper Nøkkeltall: Publikumskapasitet: Ca (sittende) (stående) Spilleflate: 30x60m (kamparena) 45x75m (breddeidrettsarena) Grunnflate hall: 88x117 m / ca m2 Fri høyde i hall: 18 m Bygghøyde 24 m Parkering: 0 for personbiler, ca 20 HC-plasser Uteareal/trafikk: Ca 15 daa Samlet tomteareal: Ca 25 daa Publikumskapasitet Valg av publikumskapasitet baserer seg på de innspill som er kommet fra Idrettsseksjonen og Seksjon for kunst og kultur. Begge seksjoner er opptatt av at en byarena må bli stor nok og i tillegg være fleksibel. Idrettsseksjonen vurderer DNB Arena i Stavanger som en god modell å ta utgangspunkt i, men at en tilsvarende arena i Bergen må ha større publikumskapasitet, mellom og stående. Et tydelig formulert ønske fra kultur er å legge til rette for å kunne arrangere større innendørskonserter med tilfredsstillende infrastruktur, akustiske forhold og publikumskapasitet. For at konsertarrangører skal kunne hente inn konserter innenfor dette segmentet må arenaen ha en kapasitet på minimum stående publikummere. På bakgrunn av dette vil mulighetsstudien ta utgangspunkt i en kapasitet på ca sittende og stående. En kapasitet på sittende vil bare være nødvendig ved større sports- og kulturbegivenheter. Å finne gode fleksible løsninger for tribunene vil derfor være sentralt for begge arenatyper. 23

24 Ishockeyhall: Figur 6 Illustrasjon av publikumskapasitet i kamparena, sittende og stående 24

25 Breddeidrettsarena: Figur 7 Illustrasjon av publikumskapasitet i breddeidrettsarena, sittende og stående 25

26 Beregning av fotavtrykk og høyde Med utgangspunkt i målsettingen om sitteplasser og DSB sin anbefaling om maksimalt 0,6 stående publikummere per m 2 er det laget en enkel modell av de to ulike hallene. Størrelsen på isflaten for hockeybanen og håndballbanen er i tråd med internasjonale krav. For å kvalitetssikre størrelsen fotavtrykket er det gjort en sammenligning med andre tilsvarende haller. Figur 8 Illustrasjon av fotavtrykk på breddeidrettsarena (tv) og kamparena (th) For å kunne arrangere større konserter kreves det 18 meters fri høyde inne i hallen. På grunn av det store spennet på taket kreves det en forholdsvis kraftig takkonstruksjon for å holde taket oppe uten søyler. Det er derfor med utgangspunkt i sammenlignbare haller estimert en takkonstruksjon på 6 meter. Totalt blir da arenaen 24 meter høy. 26

27 Figur 9 Snitt gjennom arena og eventuelt tilbygg. Fri høyde innvendig 18 meter, utvendig høyde 24 meter. Konseptskisse På bakgrunn av beregnet foravtrykk og byggehøyde er det utarbeidet en konseptskisse. Denne konseptskissen representerer ikke en framtidig byarena sitt estetiske utrykk, og er bare ment som en illustrasjon av hvordan en byarena som bygningsvolum vil kunne påvirke omgivelsene. Figur 10 Konseptskisse for byarena, utarbeidet for å illustrere bygningsvolumet. Parkering En byarena forutsettes i denne utredningen bygget uten store parkeringsfasiliteter. Transport til og fra byarena skal primært skje ved kollektivtransport. Det er lagt opp til at det skal være plass til ca. 20 plasser for bevegelseshemmede. Ut over dette er det ikke satt av areal til bilparkering. I tillegg er muligheten for inntil ca.10 oppstillingsplasser for buss/trailer vurdert. Sykkelparkering må tilpasses situasjonen på hver tomt og er tenkt løst på torgarealet ved hovedinngang. Oppsummering av likheter og ulikheter med de to arenatypene Det er få fysiske forskjeller på de to arenaene. Fotavtrykket på de to ulike arenatypene er nesten likt. Det er kun 300 m 2 i forskjell, der kamparenaen er 9500 m 2 og breddeidrettsarenaen er 9800 m 2. I forhold til publikumskapasitet har breddeidrettsarena noe lavere kapasitet totalt (400 personer), 27

28 Prinsippskisse for trafikkløsning Ved vurdering av de ulike tomtens egnethet er følgende prinsipper lagt til grunn: - 0 plasser for personbil - Inntil 20 HC-plasser - Oppstillingsplasser for 10 busser/trailere - Snumulighet eller rundkjøringsmulighet for trailer - Vareleveringssone adskilt fra hovedinngang - Torg/utvendig vrimleareal ved hovedinngang med sykkelparkering Samlet utgjør arenaen med tilhørende infrastruktur et areal på ca 25 daa. Figur 11 Skjematisk skisse over arena med tilleggsfunksjoner. 28

29 2.5 Beskrivelse av referanseprosjekter/sammenlignbare prosjekter Eks. DNB Arena i Stavanger Kapasitet ved hockeykamper 4500 Kapasitet ved konserter rett i underkant av 6000 Restaurant med 200 sitteplasser 36 losjer VIP-losje «minglerom» m 2 7 garderober for hockey m 2 bygning m 2 grunnflate (Ca. 105 m x 70 m). Er lokalisert et stykke fra Stavanger sentrum, i et område med andre messehaller, hotell og konferansefasiliteter og ulike andre idrettshaller. Figur 12 Skråfoto DNB Arena Figur 14 DNB arena ved konsert Figur 13 Omrigging av hall frå hockeykamp til konsert. Figur 15 DNB arena ved hockeykamp 29

30 Oslo Spektrum tilskuere maksimalt, 8600 sittende (7000 ved hockey kamper) Blir i hovedsak benyttet til konserter og show, men også sportsarrangement som NM-finale i håndball og messer Til messe-arrangement har hallen ca 5000 m 2 tilgjengelig Sentralt plassert i Oslo sentrum. Figur 16 Oslo Spektrum utvendig. Bygget er tegnet av LPO arkitekter (foto, LPO arkitekter) Figur 17 Oslo Spektrum innvendig ved konsert-arrangement og håndballkamp 30

31 Eks. Nye Jordal Amfi i Oslo (reguleringsplan) 5500 tilskuere m 2 bruttoareal Høyde fra isflate til maks. tak 18 meter. BYA = ca m 2 (hallstørrelsen er sannsynligvis noe mindre med utgangspunkt i at reguleringsplanen er romslig). Figur 19 Illustrasjon av Nye Jordal Amfi utvendig Figur 20 Utsnitt av illustrasjon innvendig. Figur 18 Illustrasjon av Nye Jordal Amfi (Hille Melbye Arkitekter AS) Reguleringsplanen for dette tiltaket er ikke endelig vedtatt. Alle illustrasjoner er hentet fra planforslaget. Arkitekter er Hille Melbye Arkitekter AS. Planforslaget er utarbeidet av Rambøll. 31

32 Nye Trondheim Spektrum sittende publikummere (ved bruk av flyttbare tribuner, arrangør av håndball EM 2020) stående ved konserter Fire håndballflater Grunnflate 70x90 meter Fri høyde innvendig 18 meter (tilfredsstiller internasjonale artisters krav), 28 meter utvendig Figur 21 Illustrasjon Trondheim spektrum, Rambøll/Saaha/Skibenes arkitekter/agraff Figur 22 Illustrasjon Trondheim spektrum, Rambøll/Saaha/Skibenes arkitekter/agraff 32

33 Eks. Håndballarena i Bergen Ideprosjekt En fleksibel arena som både møter behovet til breddeidrett og Bergen som arrangørby for turneringer og landskamper Tilfredsstiller krav til alle innendørsidretter som håndball, basketball, volleyball, turn innebandy, futsal m.m. 3 spilleflater 25*45m 1 spilleflate 25*45 sentrert Tribunekapasitet mellom plasser Nødvendige tilleggs fasiliteter for presse, publikum, VIP, TV-sending, mm Skjermet adkomst for utøvere Nærhet til offentlig kommunikasjon Parkering kan etableres under bygningsmassen Illustrasjoner som er vist under er med en tribunekapasitet på publikum og må oppskaleres for å dekke den etterspurte kapasiteten i denne analysen. 3D Modell av Breddeidrettshall Figur 23 Illustrasjon av breddeidrettshall 33

34 Situasjon Cup/trening Figur 24 Illustrasjon av breddeidrettshall ved situasjon for cup/trening med inntil 3 spilleflater Situasjon Landskamp Figur 25: Illustrasjon av breddeidrettshall ved landskapssituasjon og en spilleflate 34

35 Snittperspektiv Figur 26 Snitt gjennom breddeidrettsarena 35

36 3 BESKRIVELSE AV KRITERIER OG VEKTING Denne mulighetsstudien omfatter seks tomter: Nygårdstangen, Nymarksområdet, Mindemyren, Slettebakken, Krohnsminde og Kokstad Vest. De seks ulike tomtene er vurdert ut fra 10 kriterier fordelt på tre ulike hovedtema: tomtens egnethet, byutvikling/nærområde og planstatus. Tomtens egnethet 1. Tomtens størrelse Størrelse på tomten er avgjørende for valg av plassering. Tomten må være stor nok til å romme selve arenaen, men det må også værer tilstrekkelig med logistikkareal på tomten slik at rigging i forbindelse med ulike arrangementer kan gjennomføres så effektivt som mulig. Persontransporten til arenaen skal ikke være bilbasert, men det kreves et minimum av plasser til bevegelseshemmede. I tillegg må det være areal til oppstilling av busser, f.eks. i forbindelse med mediedekning ved store idrettsarrangement. Det er også vurdert om det er tilgjengelig areal for tilleggsfunksjoner som kontor/skole/forretning mm slik det er vist i illustrasjon av kamparena. Slike tilleggsfunksjoner har betydning for hvilke synergieffekter en byarena kan få. Noen av tomtene er knappe i utstrekning og har etter dagens situasjon for liten eller svært begrenset plass til en arena. For disse tomtene er det vist hva slags konsekvenser plassering av byarena vil føre til f.eks. knyttet til omlegging av omkringliggende infrastruktur for å gjøre plass til arenaen. Kart som viser løsning for plassering av byarena med tilhørende infrastruktur er samlet i et eget vedlegg. 2. Kollektivtransport En byarena med publikumskapasitet opp mot mennesker bør plasseres slik at en så stor andel som mulig av publikum kan nå arenaen til fots, med sykkel eller ved hjelp av kollektivtransport (fra alle regioner og bydeler). Avstand til nærmeste bybanestopp og bussholdeplass er derfor tillagt vekt. Frekvensen på avganger er ikke tillagt vekt, da det er naturlig å se for seg en tilrettelegging med økte antall avganger og ekstra busser i forbindelse med store arrangementet. 3. Gang og sykkel God tilrettelegging for gående og syklende kan dempe noe av presset på andre transportmidler inn til området. Det er også viktig at gående fra busstopp og bybanestopp kan bevege seg raskt og sikkert fra holdeplass til arena. Avstand til hovedruter for sykkel og grad av tilrettelegging for syklende og gående er derfor vurdert. 4. Eksisterende trafikksystem og kapasitet Avstand fra tomten til hovedveinettet er vurdert med tanke på å sikre rask og effektiv transport inn til arenaen. I forbindelse med store konsert- og sportsarrangement må veisystemet ha tilstrekkelig kapasitet til å håndtere nødvendig transport av utstyr til rigging, mediedekning mm. For å oppnå god sambruk mellom idretten og andre typer arrangementer er det en forutsetting at tiden som trengs for å rigge opp og ned et arrangement er kortest mulig. Et stort antall trailere må kunne komme inn og ut fra arenaområdet på en effektiv måte. Det samme gjelder eventuelle busser satt opp for å transportere publikum til arenaen. Det må også påregnes økt biltrafikk som følge av at en del av publikum antakelig vil bli kjørt til arenaen med personbil. I tillegg til å se på avstand til hovedvegnettet er det derfor gjort en enkel vurdering av i hvilken grad eksisterende trafikksystem 36

37 rundt arenaen har kapasitet til å håndtere den økte trafikkmengden ved store arrangement. Dersom en tomt med kort avstand til hovedvegnettet har dårlig kapasitet inn til området vil dette bli tillagt vekt i vurderingen av tomtens egnethet. 5. Miljø og grunnforhold Tomtene vil ha ulike egenskaper når det gjelder grunnforhold, byggegrunn, forurensede masser osv. Disse forholdene baserer seg på kjent kunnskap. 6. Form og volum Byarenaen blir et stort bygningsvolum med anslagsvis 9500 m m 2 i foravtrykk og 24 meters høyde. Byggets innvirkning på omgivelsene må derfor tillegges stor vekt i vurderingene. Bygget vil kunne få konsekvenser for naboers utsikt og solforhold og påvirke landskapet rundt i stor grad. Det er laget fotoillustrasjoner av arenaen på alle tomtene som er til hjelp i denne vurderingen. Byutvikling/nærområde Plan 7. Areal- og interessekonflikter for nærområde/nabotomter (støy, naturinteresser mm) Aktiviteten rundt byarenaen vil kunne generere støy fra store folkemengder og økt trafikk i forbindelse med tilrettelegging for selve arrangementet og transport av publikummere. Hvilke konsekvenser vil etablering av en byarena kan føre til nærområdet er vurdert. 8. Synergieffekter næring og andre tjenestetilbud Bergen sentrum Alle tomtene er vurdert i forhold til hvilke synergieffekter de vil generere for Bergen sentrum og hvilke effekter de kan genere mer lokalt i nærområdet til arenaen. Ved større arrangement vil et stort antall personer ha behov for servicetilbud som hotellovernatting, matservering, handel og andre kulturtilbud. 9. Synergieffekter næring og andre tjenestetilbud lokalt Den daglige bruken av arenaen som treningsanlegg vil også generere synergieffekter i form av handel og aktivitet i nærområdet. Graden av synergieffekter vil variere avhengig av hvor byarenaen blir plassert i forhold til service og handelstilbud. 10. Gjeldende planstatus/pågående prosesser og krav til videre planlegging For flere av tomtene er det pågående planprosesser som må vurderes opp mot plassering av byarena. Tiltaket vil kreve planavklaring etter plan- og bygningsloven og forskrift om konsekvensutredning. Tiltak som alltid skal konsekvens utredes er omtalt i vedlegg 1 i forskriften: Industrianlegg, næringsbygg, bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til allmennyttige formål med et bruksareal på mer enn m² eller som omfatter et planområde på mer enn 15 dekar. Etter all sannsynlighet vil tiltaket byarena falle inn under disse kriteriene og må konsekvensutredes. 37

38 Vekting av kriteria For å få en indikasjon på egnetheten til de ulike tomtene er det gjennomført en vekting av hvordan de ulike tomtene oppfyller kriteriene. Denne vektingen forsøker å ta høyde for variasjonen innenfor oppfyllelsen av kriteriet. Det kan likevel i slike vektinger være vanskelig å fange opp alle momenter på en fullt ut god måte i alle vurderinger og det må derfor også legges vekt på den skriftlige beskrivelsen. Oppfyllelsen av de ulike kriteriene som er omtalt ovenfor er vektet ut fra en femdelt skala slik: ++ Svært god + God 0 Hverken eller - Dårlig -- Svært dårlig (uegnet) 38

39 4 Beskrivelse av lokaliseringsalternativene Denne mulighetsstudien omfatter seks tomter. Byrådet har bedt om at følgende tomter vurderes: Nygårdstangen, Nymarksområdet, Mindemyren, Slettebakken, Krohnsminde og Kokstad Vest. Figur 27 Flyfoto med lokalisering av de seks vurderte tomtene. 39

40 Figur 28 Oversiktskart over vurderte tomter for byarena, et utvalg av større idrettshaller i Bergen og omegn, bybanetrase til Flesland og fremtidig bybanetrase til Fyllingsdalen. 40

41 4.1 Nygårdstangen Figur 31. Skråfoto Figur 31. Tomt med områdeplan under, denne er ikke vedtatt. Figur 31. Flyfoto av området 41

42 Gnr./Bnr./Hjemmelshaver 164/1278 Bergen kommune 164/1397 Bergen kommune 166/1676 Bergen kommune Areal Ca m 2 Planstatus: KPA Sentrumsformål Innenfor konsesjonsområde for fjernvarme. KDP (Sentrum) Blandet sentrumsformål, gangarealer med byromsbruk Områderegulering Ferdigstilt for 2. gangs behandling (Fagnotat ) Gnr 164, 166, Nygårdstangen. (Planid: ) Reguleringsplan Igangsatt detaljregulering for bybane fra sentrum til Fyllingsdalen. Delstrekning 1. Nonneseter Kronstad Igangsatt detaljregulering for Gnr 166 bnr 952 m.fl., Bergen godsterminal, Nygårdstangen. (Planid: ) Eksisterende bebyggelse: Ekspedisjons og terminalbygning (1997), 115 m 2 Tomtegrunn: Avstand til et utvalg av tjenester / infrastruktur: BRA E39 veganlegg Bybane: Buss: Fly: Hotell: Togstasjon. Større parkeringsanlegg: Hovedinnfartsåre Hovedrute for sykkel 200 m (Bystasjonen) 200 m (Bystasjonen) 16,5 km (Flesland) 300 m (Ørnen) 450 m (Bergen jernbanestasjon) 200 m (Bygarasjen) 100 m (E39) 20 m (Fløenstien) 42

43 Figur 32 Oversikt over infrastruktur ved Nygårdstangen. 43

44 4.2 Tomtevurdering Nygårdstangen Vurderingskriterium Beskrivelse Måloppnåelse/ Vekting (--/-/0/+/++) Krav til tomt: Størrelse Ikke tilstrekkelig areal uten å gjøre endringer på Svært dårlig (--) eksisterende infrastruktur. Teoretisk sett lar det seg løse ved å justerte vegframføringen nord og øst for byarena. Område sør for broen er egnet for å avvikle busstransport i sambruk med ADO arena. God tilkomst for trailere sør for arena. Lite areal til oppstilling av busser under arrangement. Det er ikke tilgjengelig areal for eventuelle tilleggsfunksjoner på tomta. Kollektivtransport Kort vei til fremtidig bybanestopp og bussterminal på bygarasjen. Kollektivknutepunkt med god dekning. Svært god (++) Gang og sykkel Hovedlinje for sykkel ligger inntil tomten (Lungegårdskaien) Svært god (++) Eksisterende trafikksystem og kapasitet Miljø og grunnforhold Form og volum Kort avstand fra hovedvegnettet, men adkomstløsning må tilpasses et komplisert vegsystem og medfører økt trafikkbelastning i dette området og en mindre effektiv tilkomst til selve tomten. Utfordrende grunnforhold. Tomten ligger på gjenfylt sjøgrunn over løse masser. Det vil være behov for lange peler til bæredyktig grunn / fjell. Tomten er omgitt av store volum og tåler et stort bygg. Den korte avstanden til E39 vil påvirke den landskapsmessige opplevelsen av å ferdes langs en viktig ferdselsåre. Bygningen vil ligge anslagsvis meter over vegbanen. Vil stenge synsaksen fra sentrum mot Store Lungegårdsvann. Dårlig (-) Svært dårlig (--) God (+) Byutvikling/nærområde: Areal- og interessekonflikter for nærområde/nabotomter Trolig lite konfliktfylt i forhold til naboer. Ligger omgitt av offentlige bygg og private næringsbygg i et trafikkert område. Svært dårlig (--) Kort avstand til E39 er problematisk og må avklares med Statens vegvesen. I utgangspunktet er det det krav om en byggegrense på 50 meter fra senterlinje europavei. ADO Arena ligger ca 45 meter fra broen. Byarenaen er på det nærmeste plassert kun 1 meter fra broen. Det er lite trolig at Statens vegvesen vil akseptere en slik løsning. 44

45 Synergieffekter næring og andre tjenestetilbud Bergen sentrum Synergieffekter næring og andre tjenestetilbud lokalt Plan: Gjeldende planstatus/pågående prosesser og krav til videre planlegging Gangavstand til flere hoteller, ulike kulturtilbud, serveringssteder, handelstilbud mm. Gangavstand til flere hoteller, ulike kulturtilbud, serveringssteder, handelstilbud mm. Dersom det etableres ishall vil spillvarme til ADO være en mulig effekt. Er i konflikt med hovedgrepet i pågående områderegulering for Nygårdstangen, med etablering av større byrom, og med å åpne kanaler og vannveier mellom Store og Lille Lungegårdsvann. Tomten er aktuell for nytt politihus. Svært god (++) Svært god (++) Svært dårlig (--) Er i konflikt med pågående reguleringsplan for bybanetrase og reguleringsplan for Bergen godsterminal. En plassering av en byarena her vil kreve en vesentlig omarbeiding av strukturen og grepene i områdeplanen for Nygårdstangen, tilhørende vegnett, bybanetrase og Bergen godsterminal. 45

46 Figur 33 Omriss av byarena vist på utsnitt av forslag til områderegulering for Nygårdstangen. Figur 34 Skisse som viser grad av konflikt med forslag til reguleringsplan for bybanetrase 46

47 Figur 35 Skisse som viser plassering grad av konflikt med eksisterende veisystem Figur 36 Skisse som viser plassering av byarena med omlegging av infrastruktur. 47

48 Fotoillustrasjoner som viser dagens situasjon og situasjon ved etablering av byarena på tomten Figur 37 Nygårdstangen i dag. Figur 38 Nygårdstangen med byarena. 48

49 Samlet vurdering: Tomtens sentrale plassering og nærhet til ADO-arena legger til rette for svært gode synergieffekter med andre næringsaktiviteter og tjenestetilbud, og vil i tillegg til idrettsformål være svært godt egent til konserter og ulike messe- og konferansearrangement. Arealet på Nygårdstangen er imidlertid for lite til å romme en byarena slik situasjonen er i dag. Det vil ikke være mulig å lokalisere en byarena her uten en vesentlig omlegging av omkringliggende infrastruktur. Det vil følgelig heller ikke være tilgjengelig areal for eventuelle tilleggsfunksjoner på tomta. Det må påregnes vesentlig økt trafikkpress på vegsystemet i området ved å legge en byarena her. Nærheten til Bygarasjen vil trolig føre til at flere, på tross av svært god kollektivdekning, vil velge å benytte bil fremfor kollektiv som transportform når de skal på et arrangement i arenaen. Det er periodevis for liten kapasitet til å ta unna trafikken i dette området i dag. Denne trenden vil forsterkes ved å plassere byarena her. Tomten blir derfor vurdert som dårlig når det gjelder trafikksystem og kapasitet, på tross av sin svært sentrale beliggenhet. Det er tre pågående planer i området som i større eller mindre grad ikke er forenlige med en byarena. Arbeidet med områdeplanen for Nygårdstangen har pågått siden En byarena på Nygårdstangen vil bryte med flere sentrale målsettinger i områdeplanen, deriblant muligheten for å lage en åpen vannvei mellom Store og Lille Lungegårdsvann. Deler av tomten er svært aktuell for nytt politihus. Dersom arenaen plasseres her vil en måtte benytte deler av området til Bergen godsterminal og pågående reguleringsplan for Bybanen vil delvis gå inn på Nygårdstangen. I tillegg er det svært utfordrende grunnforhold på stedet som medfører behov for lange peler til bæredyktig grunn / fjell. 49

50 4.3 Krohnsminde Figur 39. Skråfoto Figur 40. Tomt med reguleringsplaner under. Figur 41. Flyfoto av området 50

51 Gnr./Bnr./Hjemmelshaver 162/39 Bergen kommune 162/294 Bergen kommune 162/301 Bergen kommune 162/1364 Bergen kommune Areal Ca m 2 Planstatus: KPA Idrettsanlegg Innenfor konsesjonsområde for fjernvarme KDP - Områderegulering - Reguleringsplan Årstad, Gnr. 162 bnr. 39. Krohnsminde Idrettsplass (Planid: 71400) Idrett, kontor/offentlig Eksisterende bebyggelse: 4 mindre bygg i tilknyting til idrettsanlegg Tomtegrunn: Idrettsanlegg Avstand til et utvalg av tjenester / Bybane: 50 m (Danmarksplass) infrastruktur: Buss: 280 m (Danmarksplass) Fly: 16 km (Flesland) Hotell: 1,9 km (Ørnen) Togstasjon. 1,9 km Bergen jernbanestasjon) Større parkeringsanlegg: 1,8 km (Bygarasjen) Hovedinnfartsåre 150 m (E39) Hovedrute for sykkel 50 m (Fjøsangerveien) 51

52 Figur 42 Oversikt over infrastruktur ved Krohnsminde 52

53 4.4 Tomtevurdering Krohnsminde Vurderingskriterium Beskrivelse Måloppnåelse/ Vekting (--/-/0/+/++) Krav til tomt: Størrelse (fotavtrykk, parkering, intern logistikk) Kollektivtransport Gang og sykkel Eksisterende trafikksystem og kapasitet Miljø og grunnforhold (energi, forurenset grunn) Form og volum (tåler tomten en slik bygning/fjernvirkning) Byutvikling/nærområde: Areal- og interessekonflikter for nærområde/nabotomter (støy, naturinteresser mm) Synergieffekter næring og andre tjenestetilbud Bergen sentrum Synergieffekter næring og andre tjenestetilbud lokalt Trang tomt, ingen fleksibilitet i byarenaens plassering. Det er tilstrekkelig areal på tomten til å håndtere busstransport, men denne må plasserer rett ved hovedinngang. Noe knapt med plass for oppstilling av busser. Intern logistikk med trailere er god, med sone for varelevering mot øst. Litt lite areal til HC-plasser. Det er ikke tilgjengelig areal for eventuelle tilleggsfunksjoner på tomta. Rett ved bybanestopp og busstopp (både i Ibsens gate og langs E39). Nær hovedlinje for gang- og sykkelveg på fortau, men ikke egen sykkeltrase. God gangforbindelse via torg på Danmarksplass, men begrenset utvendig vrimleareal ved hovedinngang. Ligger i gangavstand fra sentrum. Ny tilkomst fra øst rundt Store Lungegårdsvann. Nær hovedvegnett, vil i liten grad belaste vegnett utenom hovedvegnettet. Ikke tillat å svinge til høyre i kryss på Danmarksplass, adkomst fra sør må derfor skje via Solheimsgaten. Trafikksystemet på Danmarksplass er lysregulert, kan bli opphopninger i trafikken ved store arrangement. Krohnsminde idrettsplass ligger på drenert myr, kan være utfordrende grunnforhold. Stort volum på liten tomt. Området ligger med middels store bygg mot sør og vest (Kronstad DPS og Årstad videregående skole). Byarena kommer tett inntil og vil framstå som ruvende i forhold til disse. Blir liggende tett på flere bolighus i Ibsens gate. Bygningskroppen kommer tett inntil Kronstad distrikts - psykiatriske senter (DPS, et lokalsykehus innen psykisk helsevern for voksne.) og Årstad videregående skole. Kort avstand med kollektivtransport (eller bil) inn til sentrum. Årstad videregående og Høgskolen på Vestlandet ligger rett ved siden av. Ligger nært Solheimsviken, område med høy tetthet av næringsvirksomheter og mulig fremtidig messetilbud. mm. Er også nært Krohnstad med tilsvarende høy tetthet av næringsvirksomheter. Dårlig (-) God (+) Svært god (++) Dårlig (-) Hverken eller (0) Svært dårlig (--) Dårlig (-) Svært god (++) Svært god (++) 53

54 Plan: Gjeldende planstatus/pågående prosesser og krav til videre planlegging Området er regulert til anlegg for sport og fritid og kombinert formål kontor/offentlig. Behov for ny reguleringsplan med KU. Svært god (++) Figur 43 Skisse som viser mulig plassering av byarena med tilhørende infrastruktur 54

55 Fotoillustrasjoner som viser dagens situasjon og situasjon ved etablering av byarena på tomten Figur 44 Krohnsminde i dag. Figur 45 Krohnsminde med byarena 55

56 Samlet vurdering: Kronhsminde ligger sentralt plassert like ved bybanestopp og med gangavstand fra sentrum, Solheimsviken, Årstad videregående skole og Høgskolen på Vestlandet. Dette gir høyt potensiale for synergieffekter med andre aktører. Nærheten til sentrum og andre nærliggende tjenestetilbud gjør lokaliteten svært godt egnet til ulike idretts-, konsert- og messearrangement. Krohnsminde idrettsplass ligger på drenert myr. Det er foretatt grunnundersøkelser i forbindelse med rehabilitering av idrettsbanene. Disse viser at det er 6-9 m til fjell under store deler av planområdet. Grunnvannstanden ligger 0,5-1 m under dagens terreng. Multiconsult var geoteknisk rådgiver ved bygging av banen. Etter råd fra dem må en ny atkomstvei fra Ibsensgate til byggeland langs Fjøsangerveien fundamenteres med pæler til fjell i deler av vegstrekningen. Dette vil være nødvendig som følge av fare for senking av grunnvannstanden, med påfølgende store skader på idrettsanlegget. Det må tas hensyn til dette forholdet ved bygging i området. Det er mulig å plassere byarenaen på tomten, men det blir en trang situasjon. Selve arenaen kommer tett på DPS og det er lite areal til oppstilling av busser. Det er ikke tilgjengelig areal for eventuelle tilleggsfunksjoner på tomta. Bygget vil stenge utsikten fra deler av boligbebyggelsen i Ibsens gate. Infrastruktur er mindre effektiv fra sør enn nord på grunn av at tilkomsten fra sør må skje via Solheimsgaten. Det er god gangtilkomst fra Danmarksplass over etablert torg ved bybanestoppet, men det er knapt med areal tilgjengelig som utvendig vrimleareal ved hovedinngangen. Krohnsminde idrettsplass vil gå tapt ved etablering av byarena. Idrettsplassen består av to kunstgressbaner og et delanlegg for friidrett. I utkast til idrettsplan er Krohnsminde pekt på som aktuell for byarena og at luftkvaliteten i området aktualiserer innendørs idrettsareal fremfor utendørsaktiviteter. Det blir da fremholdt at dette vil kreve erstatningsbane for dagens utendørsaktivitet, eksempelvis i Nymarksområdet. 56

57 4.5 Nymarksområdet Figur 48. Skråfoto Figur 48. Området vist med skravur er regulert til idrettsformål, men denne planen er av eldre dato og derfor ikke digitalisert, planid Figur 48. Flyfoto over området 57

58 Gnr./Bnr./Hjemmelshaver 162/978 Bergen kommune 162/1225 Bergen kommune Areal Ca m 2 Planstatus: KPA Idrettsanlegg, grøntstruktur Innenfor konsesjonsområde for fjernvarme. KDP (Landås) Idrett, offentlig friområde, naturområde og friluftsområde Områderegulering - Reguleringsplan Årstad, Haukelandsvannet, Haukelandområdet. (Planid: ). Idrett og friområde Eksisterende bebyggelse: Tribune og idrettsgarderobe (-) 592 m 2 BRA Tomtegrunn: Idrettsanlegg Avstand til et utvalg av tjenester / Bybane: 380 m (Brann stadion) infrastruktur: Buss: 220 m (Høyskolen) Fly: 15,9 km (Flesland) Hotell: 3 km (Ørnen) Togstasjon. 3,2 km (Bergen jernbanestasjon) Større parkeringsanlegg: 2,9 km (Bygarasjen) Hovedinnfartsåre 1,4 km (E39) Hovedrute for sykkel 220 m (Inndalsveien) Figur 49 Oversikt over infrastruktur ved Nymarksområdet. 58

59 4.6 Tomtevurdering Nymarksområdet -alt 1, beholde Haukelandshallen Vurderingskriterium Beskrivelse Måloppnåelse/ Vekting (--/-/0/+/++) Krav til tomt: Størrelse Tilstrekkelig med areal, rom for god intern logistikk. God løsning for HC-plasser og mulighet for å lage kjørevei rundet hele arenaen. Det er tilgjengelig areal for eventuelle tilleggsfunksjoner på tomta. Svært god (++) Kollektivtransport Litt lang avstand til bybanestopp, noe nærmere med buss. Hverken eller (0) Gang og sykkel Mulig å opprette ny gangforbindelse mot vest? Ikke tilrettelagt for syklende. God (+) Eksisterende trafikksystem og kapasitet Krevende infrastruktur, særlig for trailere. Lang avstand til hovedinnfartsåre (1,4 km til E39). Tilførselsveiene fram til området benyttes til beboerparkering og er ikke egnet for omfattende trafikk med trailere og buss. Svært dårlig (--) Miljø og grunnforhold Form og volum Det kan være forurensa grunn og vanskelige fundamenteringsforhold. Det skal ha vært en avfallsplass i området. Fra tidligere grunnundersøkelser viser det seg at området har høy grunnvannstand og Haukelandshallen er derfor bygget på pæler. Blir liggende i et område med store volum (Brann Stadion, Haukelandshallen). Blir et noe ruvende volum i det åpne landskapet. Dårlig (-) God (+) Byutvikling/nærområde: Areal- og interessekonflikter for nærområde/nabotomter Tett på mange naboer. Økt trafikk på veinettet vil bære til ulempe for beboerne. Gatenettet blir brukt til beboerparkering. Snuhammer og deler av vei kommer inn på helikopterlandingsplass må avklares med Helse Bergen. Dårlig (-) Synergieffekter næring og andre tjenestetilbud Bergen sentrum Selv om det er 3 km til sentrum vil en byarena her likevel gi god synergieffekt til sentrum. Tilreisende publikum som skal overnatte vil trolig primært velge overnattingsteder i Bergen sentrum og med det genere aktivitet i sentrum. Avstanden til sentrum, og avstand til hotell gjør denne lokaliteten mindre egnet til messearrangement enn de mer sentral tomtene. God (+) 59

60 Synergieffekter næring og andre tjenestetilbud lokalt Nær Sletten Senter, Høgskolen i Bergen og Brann Stadion. God (+) Plan: Gjeldende planstatus/pågående prosesser og krav til videre planlegging Er regulert til idrett og friområde, må avklares med Sportsklubben Brann sine ønsker om å få realisert en innendørs fotballhall på Nymark. Olympiatoppen og Hordaland idrettskrets ser også på synergimuligheter med å etablere en «Idrettscampus Bergen» rundt Nymarksbanen. Byarena må konsekvensutredes. God (+) Figur 50 Skisse som viser plassering av byarena med tilhørende infrastruktur 60

61 Fotoillustrasjoner som viser dagens situasjon og situasjon ved etablering av byarena på tomten Figur 51 Nymarksområdet i dag. Figur 52 Nymarksområdet der byarena er plassert ved siden av Haukelandshallen. 61

62 Samlet vurdering: Nymarksområdet ligger ca 3 km fra sentrum og er utenfor gangavstand, men det er mulig å legge til rette for en god gangforbindelse fra bybanestopp i Inndalsveien til St.Olavs vei ved å oppgradere dagens tverrforbindelse nord for høyskolen. Det er 1,4 km til nærmeste hovedinnfartsåre og tilførselsveiene fram til området benyttes til beboerparkering og er ikke egnet for omfattende trafikk med trailere og buss. Avstanden til sentrum, og avstand til hotellfasiliteter gjør denne lokaliteten mindre egnet til messe- og konferansearrangement enn de mer sentrale tomtene. For større konserter er lokaliteten likevel god, da det antas at reiseviljen er større for publikum til en konsert enn ved messer og konferanser. I tillegg vil en enkeltstående konsert i mindre grad støtte seg på andre servicefunksjoner som en del av konseptet enn messer og konferanser. Selve tomten er godt egnet med mulighet for å etablerere god intern logistikk med plass til et romslig utvendig vrimleareal ved hovedinngangen. Det er tilgjengelig areal for eventuelle tilleggsfunksjoner på tomten. Tomten tåler godt en stor bygning. Det er flere andre store bygningsvolum i området og god avstand til naboer. Det vil likevel bli et noe ruvende volum i det åpne landskapet. Deler av utendørsanlegget vil gå tapt ved etablering av byarena. I følge høringsutkast til idrettsplan har området utover idrettslig bruk potensiale i seg til å kunne være arena for større utendørs publikumsarrangementer med kapasitet på til publikummere, eksempelvis til de største konserter som Norge og Bergen kan huse. Dette vil være arrangementer som unntaksvis vil være aktuelle, men store flate arealer åpner for en slik mulighet. En utbygging av området med bygg vil begrense dette potensialet. Plasseringen må avklares med Sportsklubben Brann sine ønsker om å få realisert en innendørs fotballhall på Nymark og vil være vanskelig forenelig med Olympiatoppen og Hordaland idrettskrets sine tanker om «Idrettscampus Bergen» rundt Nymarksbanen mm. 62

63 4.7 Tomtevurdering Nymarksområdet -alt 2, rive Haukelandshallen Vurderingskriterium Beskrivelse Måloppnåelse/ Vekting (--/-/0/+/++) Krav til tomt: Størrelse Tilstrekkelig med areal, rom for god intern logistikk. God Svært god (++) løsning for HC-plasser nord for arenaen. Det er tilgjengelig areal for eventuelle tilleggsfunksjoner på tomta. Kollektivtransport Litt lang avstand til bybanestopp, noe nærmere med Hverken eller (0) buss. Gang og sykkel Mulig å opprette ny gangforbindelse mot vest? Ikke tilrettelagt for syklende. God (+) Eksisterende trafikksystem og kapasitet Krevende infrastruktur, særlig for trailere og busser. Lang avstand til hovedinnfartsåre (1,4 km til E39). Tilførselsveiene fram til området benyttes til beboerparkering og er ikke egnet for omfattende trafikk med trailere og buss. Svært dårlig (--) Miljø og grunnforhold Form og volum Byutvikling/nærområde: Areal- og interessekonflikter for nærområde/nabotomter Synergieffekter næring og andre tjenestetilbud Bergen sentrum Synergieffekter næring og andre tjenestetilbud lokalt Det kan være forurenset grunn og vanskelige fundamenteringsforhold. Fra tidligere grunnundersøkelser viser det seg at området har høy grunnvannstand og Haukelandshallen er derfor bygget på pæler. Blir liggende i et område med store volum (Brann Stadion, Haukelandshallen). Tåler godt et stort volum. Tett på mange naboer. Økt trafikk på veinettet vil bære til ulempe for beboerne. Gatenettet blir brukt til beboerparkering. Selv om det er 3 km til sentrum vil en byarena her likevel gi god synergieffekt til sentrum. Tilreisende publikum som skal overnatte vil trolig primært velge overnattingsteder i Bergen sentrum og med det genere aktivitet i sentrum. Nær Sletten Senter, Høgskolen i Bergen og Brann Stadion. Dårlig (-) God (+) Dårlig (-) God (+) God (+) Plan: Gjeldende planstatus/pågående prosesser og krav til videre planlegging Er regulert til idrett og friområde, må avklares i forhold til Brann sine tanker for videreutvikling. Byarena må konsekvensutredes. God (+) 63

64 Figur 53 Skisse som viser plassering av byarena med tilhørende infrastruktur 64

65 Fotoillustrasjoner som viser dagens situasjon og situasjon ved etablering av byarena på tomten Figur 54 Nymarksområdet i dag Figur 55 Nymarksområdet der Hauklandshallen er erstattet med byarena 65

66 Samlet vurdering: Vurderingen av tomtens egenhet i forhold til beliggenhet og infrastruktur er de samme som for alt 1 med bevaring av Haukelandshallen. Ved riving av Haukelandshallen vil utendørsanlegget i mindre grad bli berørt, men også ved dette alternativet går en utendørsbane tapt. Dagens innendørs treningsfasiliteter i Haukelandshallen vil også gå tapt. Byarena vil ikke fungere som erstatning for disse fasilitetene. Haukelandshallen gjennomgikk en omfattende rehabilitering i perioden og ble den gang godkjent som lisensanlegg for en rekke idretter, men er i følge utkast til idrettsplan, likevel i ferd med å utspille sin rolle som arrangementsarena for viktige store internasjonale arrangementer. I idrettsplanen er det gitt innspill om at et alternativ vil kunne være å etablere Storhall håndball som erstatning for Haukelandshallen. Det vil også kunne gi åpning for mulig realisering av en fotballhall som er ønsket av Sportsklubben Brann i området. 66

67 4.8 Mindemyren Figur 58. Skråfoto Figur 58. Reguleringsplaner i området Figur 58. Flyfoto over området 67

68 Gnr./Bnr./Hjemmelshaver 159/54 Staal & Jern Eiendom AS 159/55 Staal & Jern Eiendom AS 159/61 Minde Allè 43 AS 159/133 Jernbaneverket 159/134 Bergen kommune 159/138 Jernbaneverket 159/257 Hordaland fylkeskommune 159/953 - Areal Ca m 2 Planstatus: KPA Næringsbebyggelse og bane Innenfor konsesjonsområde for fjernvarme. KDP (Landås) Idrett, offentlig friområde, naturområde og friluftsområde Områderegulering Mindemyren. (Planid: )- Sentrumsformål S11. Reguleringsplan Årstad, gnr. 159, Fv 253 GS-veg Minde Alle Fabrikkgaten (Planid: ) gjelder foran områdeplan for Mindemyren Eksisterende bebyggelse: Tomtegrunn: Avstand til et utvalg av tjenester / infrastruktur: Igangsatt detaljregulering for bybanen, sentrum Fyllingsdalen (Planid: ) Lagerhall (år: 1941) 6051 m 2 BRA Lagerhall 1206 m 2 BRA Lagerhall (år: 1916) 1610 m 2 BRA Lagerhall 750 m 2 BRA Forretningsbygning 1366 m 2 BRA Kontor og administrasjonsbygning (år: 1996) 828 m 2 BRA Annen bygning (gnr. 159 bnr. 133) Parkeringsplass / godsterminal (jernbane) Bybane: 50 m (Mindemyren nord) Buss: 50 m (Minde Allè) Fly: 13,8 km (Flesland) Hotell: 3,7 km (Ørnen) Togstasjon. 3,7 km (Bergen jernbanestasjon) Større parkeringsanlegg: 3,6 km (Bygarasjen) Hovedinnfartsåre 50 m (E39) Hovedrute for sykkel 20 m (Kanalveien) 68

69 Figur 59 Oversikt over infrastruktur ved Mindemyren I området Mindemyren er det flere potensielle tomter for en byarena og det er innledningsvis gjort et grovt tomtesøk. Det er tre tomter som er vurdert i tillegg til tomten vist over: 1. Kanalveien 88 der det står et næringsbygg i dag. 2. Tine sine lokaler i Minde Alle BIR sitt hovedkontor, Conrad Mohrs veg 15. Ingen av tomtene har tilstrekkelig med areal til å kunne etablere tilfredsstillende intern infrastruktur. I Minde Alle 10 kommer plasseringen i konflikt med verneverdig bebyggelse. I Conrad Mohrs veg 15 vil en komme i konflikt med framtidig struktur i områderegulering for Årstad Mindemyren. 69

70 4.9 Tomtevurdering Mindemyren Vurderingskriterium Beskrivelse Måloppnåelse/ Vekting (--/-/0/+/++) Krav til tomt: Størrelse Trang og smal tomt, knapt med areal til intern logistikk. God (+) Begrenset med areal til oppstillingsplasser for buss/trailer ved varelevering og eventuelle tilleggsfunksjoner. Kan etableres av- og påstigningssløyfe for buss fra nord. Det må etableres bro over planlagt kanal for kjøring til HC-plasser. Kollektivtransport Rett ved bybanestopp og bussholdeplass. Hverken eller (0) Gang og sykkel Hovedlinje for sykkel går i Fjøsangerveien med undergang til Minde Alle. God (+) Eksisterende trafikksystem og kapasitet Tett på hovedinnfartsåre. Varelevering i sør, via Kanalveien, forholdsvis effektiv tilkomst. Busser med publikum må komme inn fra nord. Områdeplanen legger opp til toveissystem med bybane Dårlig (-) Miljø og grunnforhold Form og volum På grunn av ulik industriell virksomhet over mer enn et århundre er det høy sannsynlighet for forurensing i grunnen (Aktsomhetskart for antatt forurensing i grunn i Bergensdalen). Stort volum på liten tomt. Ligger i en akse med flere store volum langs østsiden av Fjøsangerveien. Byarena vil midlertid bli betydelig større enn eksisterende bygg i det samme området. Svært dårlig (--) God (+) Byutvikling/nærområde: Areal- og interessekonflikter for nærområde/nabotomter Ligger i et område med primært næringsaktivitet trolig lite konfliktfylt i forhold til disse. God (+) Synergieffekter næring og andre tjenestetilbud Bergen sentrum Kort avstand til sentrum med alle fasiliteter. God (+) Synergieffekter næring og andre tjenestetilbud lokalt Det er en rekke ulike tjenestetilbud i nærområdet, men noe begrenset med detaljhandel. God (+) 70

71 Plan: Gjeldende planstatus/pågående prosesser og krav til videre planlegging Området er regulert til senterområde. I konflikt med jernbanelinje og regulert sykkeltrase. Regulert sykkeltrase gjelder foran områdeplan for Mindemyren. Dårlig (-) Er startet arbeid med bybanetrase. Regulert parkområde må justeres, sykkelvei må legges om og båndlagt område med jernbanelinje må fjernes. Byarena må konsekvensutredes. Figur 60 Skisse som viser plassering av byarena med tilhørende infrastruktur (tv) og overlapp med gjeldende reguleringsplan (th). 71

72 Fotoillustrasjoner som viser dagens situasjon og situasjon ved etablering av byarena på tomten Figur 61 Mindemyren i dag. Figur 62 Mindemyren med byarena. 72

73 Samlet vurdering: Det kan etableres god tilkomst fra nord med plass til et romslig utvendig vrimleareal ved hovedinngang. Hovedinngang er rett ved bybanestopp og det er kort vei til busstopp, men ligger utenfor gangavstand fra sentrum. Ligger nært hovedinnfartsåre, slik at en unngår økt trafikkbelastning langs lokalt vegnett. Tomten er imidlertid trang og smal og vanskelig å legge til rette for god intern logistikk. Selv om lokaliteten ligger utenfor gangavstand fra sentrum vil reisetiden med bybane eller buss være kort. Dette gjør lokaliteten forholdvis godt egnet for konsert, messe- og konferansearrangement. Denne plasseringen krever riving av eksisterende næringsbygg. Arenaen blir et stort volum på liten tomt og blir liggende tett på Fjøsangerveien. Tomten ligger i en akse med flere store volum langs østsiden av Fjøsangerveien. Byarena vil midlertid bli betydelig større enn eksisterende bygninger i det samme området. Arenaen vil stenge utsikt for flere bolighus langs Fjøsangerveien mot vest. Ligger i et område med primært næringsaktivitet og er trolig lite konfliktfylt i forhold til disse. Det er en rekke ulike tjenestetilbud i nærområdet, men noe begrenset med detaljhandel. Fremtidig transformasjon og fortetting av området tilsier at det vil bli økt tilgang på ulike tjeneste og handelstilbud i området. Plasseringen er i direkte konflikt med regulert gjennomgående gang- og sykkelvei, arealformål i og byggehøyder i områdeplan, båndlagt område med jernbanelinje og vil kreve omfattende justeringer av gjeldene reguleringsplaner for området. 73

74 4.10 Slettebakken Figur 65. Skråfoto Figur 65. Reguleringsplaner i området Figur 65. Flyfoto over området 74

75 Gnr./Bnr./Hjemmelshaver 160/181 Bergen kommune 160/184 Bergen kommune 160/905 Bergen kommune 160/907 Bergen kommune 160/989 Bergen kommune 160/1062 Bergen kommune Areal Ca m 2 Planstatus: KPA Idrettsanlegg og grøntstruktur Innenfor konsesjonsområde for fjernvarme KDP (Landås) Idrett, offentlig friområde, naturområde og friluftsområde Områderegulering - Reguleringsplan Årstad, Slettebakken, idrettsområde. (Planid: ). Idrett Eksisterende bebyggelse: Ishall 7292 m 2 BRA Idrettshall (år: 1987) 1078 m 2 BRA Idrettshall 1270 m 2 BRA Annen idrettsbygning (år: 2009) 305 m 2 BRA Annen bygning (gnr. 160 bnr. 184) Annen bygning (gnr. 160 bnr. 184) Tomtegrunn: - Idrettsbane - Forurenset grunn Avstand til et utvalg av tjenester / Bybane: 20 m (Slettebakken) infrastruktur: Buss: 20 m (Slettebakken) Fly: 14,6 km (Flesland) Hotell: 5,5 km (Ørnen) Togstasjon. 5,5 km (Bergen jernbanestasjon) Større parkeringsanlegg: 5,4 km (Bygarasjen) (Bergenshallen?) Hovedinnfartsåre 2,1 km (E39) Hovedrute for sykkel 500 m (Hagerups vei) 75

76 Figur 66 Oversikt over infrastruktur ved Slettebakken 76

77 4.11 Tomtevurdering Slettebakken Vurderingskriterium Beskrivelse Måloppnåelse/ Vekting (--/-/0/+/++) Krav til tomt: Størrelse Fleksibel tomt, flere mulige plasseringer. Tilstrekkelig Svært god (++) areal til å etablere god og effektiv intern logistikk. Det er tilgjengelig areal for eventuelle tilleggsfunksjoner på tomta. Kollektivtransport Svært kort avstand til bybane og busstopp Hverken eller (0) Gang og sykkel Ligger 500 m fra hovedrute for sykkel. Det er separat gangvei langs bybanetraseen. I sykkelkart er det vist «ikke tilrettelagt sykkelvei» i Vilhelm Bjerknes vei (Bergensprogrammet) Hverken eller (0) Eksisterende trafikksystem og kapasitet Miljø og grunnforhold Stor avstand til hovedinnfartsåre, må krysse bybanetraseen for å komme inn til området. Store deler av grunnen er forurenset og må masseutskiftes. Svært dårlig (--) Svært dårlig (--) Form og volum Byutvikling/nærområde: Areal- og interessekonflikter for nærområde/nabotomter Stor tomt, flere mulige plasseringer. Bergenshallen et stort volum. Blir liggende med god avstand til omkringliggende bebyggelse. Viktig bygg i nærheten er Slettebakken kirke, men trolig lite konflikt i forhold til denne. Svært god (++) God (+) Synergieffekter næring og andre tjenestetilbud Bergen sentrum Synergieffekter næring og andre tjenestetilbud lokalt Plan: Gjeldende planstatus/pågående prosesser og krav til videre planlegging Selv om det er over 5 km til sentrum vil en byarena her likevel gi god synergieffekt til sentrum. Tilreisende publikum som skal overnatte vil trolig primært velge overnattingsteder i Bergen sentrum og med det genere aktivitet i sentrum. Nær Sletten senter, Slettebakken skole, andre idrettsfasiliteter og haller Er regulert til idrettsformål. Pågående mulighetsstudie for Slettebakken (Bergen kommune). Byarena må konsekvensutredes. God (+) God (+) Svært god (++) 77

78 Figur 67 Skisse som viser plassering av byarena med tilhørende infrastruktur 78

79 Fotoillustrasjoner som viser dagens situasjon og situasjon ved etablering av byarena på tomten Figur 68 Slettebakken i dag. Figur 69 Slettebakken med byarena. 79

80 Samlet vurdering: Slettebakken ligger mer en 5 km fra sentrum, langt fra hovedveinettet og langt utenfor gangavstand. Bybanestopp ligger rett sør for arenaen og busstopp rett nord. Det kan trolig etableres et stort torg/vrimleareal ved hovedinngangen, men dette må koordineres med pågående mulighetsstudie for Slettebakken. Tomten er romslig og godt egnet for etablering av effektiv intern logistikk. Det er tilgjengelig areal for eventuelle tilleggsfunksjoner på tomta. Det er imidlertid over 2 km til hovedinnfartsåre og avkjøringen inn til byarenaen må krysse bybanetraseen. Dette gjør transporten inn til området mindre effektiv. Avstanden til sentrum, og avstand til hotellfasiliteter gjør denne lokaliteten, på samme måte som Nymarksområdet, mindre egnet til messe- og konferansearrangement enn de mer sentrale tomtene. For større konserter er lokaliteten likevel god, da det antas at reiseviljen er større for publikum til en konsert enn ved messer og konferanser. I tillegg vil en enkeltstående konsert i mindre grad støtte seg på andre servicefunksjoner som en del av konseptet. På grunn av grunnforurensingen i området må det foretas en større masseutskifting på tomten før det kan etableres nye tiltak. Tomten er svært godt egnet til et stort bygningsvolum. Bygget får god avstand til annen bebyggelse og vil i liten grad påvirke utsiktsforholdene for beboerne i området rundt. Nærhet til Slettebakken kirke må vurderes. Det er begrenset med aktuelle tjenestetilbud i nærområdet som kan få synergieffekter av denne lokaliseringen. Effekten for Bergen sentrum antas å være god, da tilreisende som skal på arrangement i arenaen trolig vil velge å overnatte i sentrum. Mulighetsstudien for Slettebakken har ikke tatt høyde for en byarena. Ved lokalisering av byarena her må arealbruken og sammenhengen med øvrige idrettsanlegg vurderes på nytt. Det er gjort en foreløpig vurdering i mulighetsstudien av byarena her som viser at hovedtrekk i strukturen kan opprettholdes omtrent som anbefalt, men med større arealer avsatt til idrettsformål. 80

81 4.12 Kokstad vest Figur 72. Skråfoto Figur 72. Reguleringsplaner i området Figur 72. Flyfoto over området 81

82 Gnr./Bnr./Hjemmelshaver 111/22 Forsvarsbygg 111/23 Alf Johan Asphaug 111/180 Bergen Tomteselskap Areal Ca m 2 Planstatus: KPA Næringsbebyggelse - Meldepliktssone Avinor KDP - Områderegulering Ytrebygda Del av gnr og 111 Kokstad vest og Storreinden. (Planid: ) Reguleringsplan Eksisterende bebyggelse: Enebolig 232 m 2 BRA Garasje/uthus/anneks 54 m 2 BRA Garasje/uthus/anneks 85 m 2 BRA Garasje/uthus/anneks 53 m 2 BRA Garasje/uthus/anneks 29 m 2 BRA Garasje/uthus/anneks 38 m 2 BRA Tomtegrunn: Avstand til et utvalg av tjenester / Bybane: 150 m (Kokstadflaten) infrastruktur: Buss: 150 m (Liland) Fly: 1 km (Flesland) Hotell: 1 km (Bergen Airport) Togstasjon. 16,2 km (Bergen jernbanestasjon) Større parkeringsanlegg: 1 km (Flesland) Hovedinnfartsåre 100 m (Rv 580) Hovedrute for sykkel 100 m (Rv 580/ Flyplassvegen 82

83 Figur 73 Oversikt over infrastruktur ved Kokstad Vest 83

84 4.13 Tomtevurdering Kokstad vest Vurderingskriterium Beskrivelse Måloppnåelse/ Vekting (--/-/0/+/++) Krav til tomt: Størrelse Tilstrekkelig areal for god intern logistikk med separate soner for varelevering/rigging og busstransport. Det er tilgjengelig areal for eventuelle tilleggsfunksjoner på tomta. Svært god (++) Kollektivtransport Rett ved bybanestopp, men begrenset med øvrig kollektivtilbud, stor avstand til de største boligkonsentrasjonene. Svært dårlig (--) Gang og sykkel Rett ved hovedlinje for sykkel, men ligger usentralt. Svært dårlig (--) Eksisterende trafikksystem og kapasitet Miljø og grunnforhold Form og volum Byutvikling/nærområde: Areal- og interessekonflikter for nærområde/nabotomter Rett ved hovedvei med god dimensjon på planlagt vegsystem. Ligger i flystøysone uproblematisk i forhold til denne bruken. Ingen kjente utfordringer med grunnforholdene. Grenser til regulert område for nytt verksted og depot for Bybanen mot vest og byggeområder for sentrumsformål (uten boliger) mot øst. Det åpnes i reguleringsplanen for høye bygg i dette området. Ikke private boliger tett inntil, sentrumsområde uten boliger regulert mo øst. Området er pga. nærheten til Flesland flyplass særlig egnet for innendørs anlegg. Svært god (++) Svært god (++) Svært god (++) Svært god (++) Synergieffekter næring og andre tjenestetilbud Bergen sentrum Synergieffekter næring og andre tjenestetilbud lokalt Plan: Gjeldende planstatus/pågående prosesser og krav til videre planlegging Begrenset, på grunn av lang avstand til sentrum. Svært dårlig (--) Nært Flesland og Bergen Airport hotell. Hverken eller (0) Regulert i områdeplan for Kokstad vest til kombinert formål idrett/kontor/messehall. Krav om detaljregulering med KU. Byggehøyde må økes. Svært god (++) 84

85 Figur 74 Skisse som viser plassering av byarena med tilhørende infrastruktur 85

86 Fotoillustrasjoner som viser dagens situasjon og situasjon ved etablering av byarena på tomten Figur 75. Kokstad Vest i dag. Figur 76. Kokstad Vest med byarena og 3D-modell fra Områdereguleringsplan for Kokstad vest og Storrinden, planid , laget av Asplan Viak AS. 86