Impulshefte For trenere i aldersbestemt fotball for jenter og gutter 13-16år i Sandane Fotball.

Transkript

1 Impulshefte For trenere i aldersbestemt fotball for jenter og gutter 13-16år i Sandane Fotball.

2 Impulsheftet er en lettfattelig informasjon for alle trenere i aldersbestemt fotball. Tanken er å bli mer bevisst på hva og hvorfor man gjør det man gjør innen de forskjellige årskullene. Sportsplanen regulerer hva som skal prioriteres for at spillerne skal være beredt til å gå videre til neste årsklasse og at utviklingen skal kunne ha riktig progresjon. Også at en evt. Ny trener for 16 åringer, skal vite at de som kommer opp fra 14 årslaget har vært gjennom de basisene som ligger til grunn for videre utvikling. Vi oppfordrer alle trenere til å gjøre seg kjent med NFF sine nettsider Treningsøkta, der er det mengder av øvelser med videovisning og komplette treningsøkter. Login for Treningsøkta: Bruker: STIL Passord: stiltrener Her kan man lage sin egen, personlige profil til bruk i treningsarbeidet. STIL Fotball sitt verdigrunnlag: Idrettsglede for alle: idrett skal vere moro og til glede for både utøvarar, trenarar, styremedlemmar og føresette. Idrett for alle: alle skal oppleva seg velkomne og inkludert i STIL. Likeverd: alle som er med i STIL er like mykje verd. Felles for åringene: - Ungdomsfotballen åpner for differensiering og topping av lag, samtidig ønsker STIL å ha med alle, ta vare på bredden og gi alle en kamparena hvor de får spilletid. - Spillere skal presenteres for konkurransebegrepet i fotball. En kamp er en konkurranse der to lag konkurrerer om tre poeng. I kamp og i trening. Det skal bety noe å vinne hodeduellen, komme først på ballen, slå den gode pasningen! Hver gang! - Bevisstgjøre på spise/drikke/søvn rundt kamp og trening. Gode rutiner med mat to timer før aktivitet, ikke møte uten å ha spist, drikke både før, under, etter. Gjerne ha med banan for å få spise rett etter trening = Restitusjon. - Dyrk spisskompetansen i gruppa. Den gode takleren, løpsmaskinen, dribleren, innleggsfoten. La dem være gode på det de er gode på! - Utfordre spillerne i forhold til gruppedynamikk, og hver enkelt sitt ansvar for å bidra til gruppa. Hva er bra å si, hva unngår man å si til hverandre, og ikke minst hva bidrar jeg med i kollektivet, både sosialt og ferdighetsmessig. - STIL har fokus på hospitering og tilrettelegging for spillerutvikling. Trener har sammen med trenerkoordinator og spillerutvikler ansvar for fornuftig hospitering slik at spillere får matching utifra prestasjonsnivå uavhengig av alder.

3 I treningsøkta: - Spillerne skal ha leggbeskyttere, ha drikke på trening å være presise. - Oppvarming uten ball må inneholde element av koordinasjon, rytme, balanse. Oppvarminga er en viktig del for å få spillerne i fokus og klare for treningsøkta. Oppvarminga er en passende tid for å jobbe teknikk. Treff på ball, tilslag, pasninger, føring, heading. - Ikke øv kun på det som må forbedres. Øv også på det de er gode til, få dem i flytsone. - I øvelser, tenk moment. Hva jobber vi med? Hvilke element er viktige? Coach på det vi jobber med, vær konkrete. Jobber vi med angrep skal vi ikke kommentere/coache på jobben forsvarsspilleren gjør. - Nytt i 2016: Alle lag fra og med ti år skal ha minimum en basisøkt på 15min. Pr. Uke. Dette kan legges inn i økta, eller aller helst før/etter hvor man ikke trenger baneplass. Eget forslag til basisprogram finnes på under Trenerkoordinator. - Ha rød tråd gjennom treninga. Det vi jobber med i deløvelser kan bygges videre og utvides, og skal vises i spilløkt. - Gi spillerne mulighet til å utvikle kreativitet. Ikke gi for mye instrukser til hva de skal gjøre i spillsituasjoner, la dem gjøre egne valg og heller ha spørrende tilnærming i ettertid, hvorfor? Gikk det som planlagt? var valget til fordel for eget lag? Kunne det blitt gjort annerledes? Hvordan? Fotballferdighet: Hensiktsmessige handlingsvalg og handlinger for å skape og utnytte spillsituasjoner til fordel for eget lag. - Hovedsaklig øvelser med ball. Har man 3-4 økter i uka med 13-14åringene kan det kjøres rene kondisjonsdeler uten ball. 15åringene kan gjerne ha litt mer kondisjonstrening uten ball. Det er da viktig med fokus på progresjon ved å øke intensitet og evt. varighet i kondisjonsarbeidet. - Differensier ved å tilrettelegge for mestring og utvikling tilpasset de forskjellige spillernes ferdighetsnivå. Av og til er det best for de på lavest ferdighetsnivå å spille mot hverandre for å få mestring, utvikling, flytsone, og det samme for de på høyest ferdighetsnivå for å få utvikling og tøff matching.

4 Praktiske oppgaver til trenerrollen: - Les gjennom og bli kjent med det i Sandane Fotball sin sportsplan som går på generell info og som angår årsklassen du skal trene. - Lag periodeplan. Hva er målet for de forskjellige periodene? - Trener er ansvarlig for å ha foreldremøte før sesong. Eget infoark i heftet. - Slå gjerne sammen møter med lag i årskullet over og/eller under. Tidspunkt må avtales med Trenerkoordinator slik at han/hun kan være med på møtet. - Treneren skal representere klubben og klubbens sportsplan. - Vi er stolte av å være med i STIL og bruker alltid klubbens overtrekk når vi leder/representerer laget i kamper både borte, på reise og hjemme. - Trener må være tilgjengelig på epost og sjekke denne fast. - Det oppfordres til å legge ut nyheter og hendelser på STIL sine nettsider om laget. - Ved sesongslutt, komme med innspill og sjekke ut egen rekrutering for lagsapparat for neste sesong. * Trenerne i STIL Fotball er kollegaer! Vi må bruke hverandres kompetanse og styrke på å løfte helheten. Akkurat som vi krever av spillerne. Er det noe man reagerer på eller er uenig i i forhold til andre trenere`s vektlegging eller valg? Ta det opp med vedkommende, så har den treneren helt sikkert en bakgrunn for nettopp de valgene han eller hun gjør. Får vi en kultur hvor vi kan snakke sammen for å dele kompetanse, styrke og ideer vil vi kunne gi spillerne en bedre utviklingsarena, og ikke minst at vi skal unngå å snakke bak ryggen på gode kollegaer som gjør sitt aller beste til enhver tid! Info: Hvert draktsett har to STIL windbreakere som trenerteamet skal bruke på kamp og reise. Oppmannsrollen er definert i Klubbhåndbok som ligger på nettsidene. Fullstendig Sportsplan ligger på nettsidene. STIL fotball har en trenerkoordinator som er tilgjengelig og behjelpelig for alle trenere i aldersbestemt fotball. Trenerkoordinatoren skal brukes aktivt av trenerne for at de skal nå frem med sine synspunkter, meninger og ønsker rundt treneroppgaven og laget sitt, og også kunne brukes som hjelp på treningsfeltet hvis man vil ha innspill på mere fotballfaglige utfordringer som f.eks. treningsøvelser og gjennomføring av økter. Trenerkoordinator og kontaktperson: Torbjørn Gran, tlf e-post: tg@engman.no

5 Foreldremøte: Hver enkelt trener vil ha sin måte og ha et slikt møte på. Her ligger ved noen tips og forslag til hva som kan være fornuftig å ta opp med foreldregruppa. Klubbens trenerkoordinator skal være en hjelpende hånd for trenere, og spesielt foreldremøter kan være en utfordring for mange. Da er det bare å spørre om tips, eller be om hjelp både til forberedelse og gjennomføring av møtet. Mye av poenget her er å informere godt slik at foreldrene slipper å lure på hvorfor man tar de forskjellige valgene eller stiller de forskjellige kravene. På STIL sine nettsider ligger det også en presentasjonsmal for foreldremøte: under fanen Trenerkoordinator. Spillernes ansvar: - Møt presis til trening og alltid ha med drikke. - Bruke leggbeskyttere. - Vær fokuserte og konsentrerte om å trene fotball. Følge trenerens instrukser. Foreldreoppførsel: - Foreldre skal ikke påvirke trening eller kamp. - Ikke snakke til spillerne, ikke komme med vannflaska. Den klarer jenta på 12år veldig fint selv å finne når hun trenger den. Spillerne skal forholde seg til treneren og ikke foreldrene. Dette gjelder både i trening og kamp. - Meningsytringer/ideer/Forslag skal komme utennom økta. - Foreldrevettregler Trenerens ansvar: - Info om hospiteringssystem. Hvordan spillere blir evaluert og tatt inn i hospitering enten opp eller ned i nivå. Dette er et samarbeid mellom trener, trenerkoordinator og spillerutvikler over tid. Spillere som er aktuelle for hospitering evalueres skriftlig to ganger i året og meldes inn til klubben. Trener får eget skjema for dette. - Presentere bakgrunn for valg: Spilletid, spillerdisposisjoner, treningsopplegg, krav til spillere. Annet: - Vi må ikke være redd for at barna trener for mye. Idrettslagene har et mye større ansvar nå enn tidligere med å få barn og ungdom i fysisk og allsidig aktivitet. - Foreldre ta stilling til om de ønsker frukt eller kake til kampene og organisering av dette. Kaffe skal lages til egne og motstandernes foreldre som kommer for å se kamp. Det skal ikke deles ut frukt i pausen av hensyn til trenerens behov for oppmerksomhet.

6 Trenerutdanning: Trenerene våre er nøkkelpersoner i STIL Fotballs aktiviteter. Høy kvalitet på treningsfeltet bidrar til trivsel og utvikling av spillere. Vi har som målsetting at våre trenere skal oppleve å bli følgt opp av klubben og være del av et godt trenermiljø. Alle nye trenere i klubben vil bli tilbudt trenerkurs (barnefotballkurs, delkurs 1 i UEFA C-lisens-utdanningen). Det er en målsetting å ha trenere med UEFA C-lisens på alle årstrinn i aldersbestemt fotball. UEFA-Ckursene består av 4 delkurs og kan tas over flere år. Delkurs 1: Barnefotballkurset. Delkurs 2: Barnefotball flest mulig med kvalitet. Delkurs 3: Mot ungdom lengst mulig. Delkurs 4: Ungdomsfotball flest mulig best mulig. Våre samarbeidspartnere gjør det mulig:

7 SPORTSPLAN: Generelle retningslinjer for ungdomsfotballen (13-19år) Følgjande grunnelement eller prinsipp skal leggjast til grunn for utviklingsarbeidet i ungdomsfotballen: Breddeprinsippet: På same måte som i Barnefotballen legg ein bredde-prinsippet til grunn i ungdomsfotballen. Dette betyr at det innanfor dei enkelte gruppene skal tilrettelaggjast for alle som er motivert for å spele fotball. Dette vil kreve at det vert påmeldt fleire lag innafor den same aldersgruppa. Treningane er felles, med vekt på differensiering. Kamptilbodet vert og differensiert, ivareteke gjennom inndelinga i divisjonar og 11-ar fotball 9-ar, og 7-ar fotball. Medbestemmelse: Ungdom i denne aldersgruppa ynskjer ofte å vere sjølvstendige og ha innflytelse på sin eigen situasjon. Spelarane skal difor vere med å bestemme så langt råd er ifht. aktivitets- og treningsplaner. Det skal leggjast vekt på spelarane sine ynskjer når treningsmengde og aktivitetsomfang vert bestemt. Dette vert spesielt viktig for spelarar som er aktive innan andre idrettar. Trenaren har ansvaret for innhaldet i treningane og kva læringsmoment som skal vektleggjast. Keepertrening: Keeperar får diverre altfor ofte ei stemoderleg behandling i treningsarbeidet, og med det ikkje det tilbod dei har krav på for å utvikle seg. I tillegg til å settje fokus på keeperen i det ordinære treningsarbeidet, skal klubben tilby eigen tilrettelagt trening for keeperar i sesongen for alle keeperar i årsklassane år. Omfanget av slik trening bør være minst ei økt kvar 14. dag. Treninga skal leiast av kvalifisert keepertrenar. For keeperar over 16 år må denne treninga leggjast saman med keepertrening på A-lag. Det bør leggjast til rette for eigne samlingar for keeperar saman med andre lag, og innleigde trenarar. Differensiering: Det kan vere til dels store forskjellar på spelarane i denne aldersgruppa. Forskjellane kan vere i høve til fotballmessige ambisjonar, utviklingsmessige føresetnadar, interesser, behov og moglegheiter til å ofre mykje tid på fotball. I eit breddeperspektiv, der målet er å gje eit tilbod til alle, må klubben så godt det la seg gjere møte desse utfordringane med å gje eit meir mangearta aktivitetstilbod (differensiert tilbud) til spelarane. Frå spelarane er 16 år, er det pr. i dag innafor vaksenfotballen at dei har tilbod i seriesystemet. Dette er organisert i eit 1. og 2. lag på herresida og med eit samarbeidslag med Breimsbygda på damesida. Likevel vil det måtte sjåast på som viktig at ein ivaretek spelarar i aldersgruppa år som ei eiga gruppe. Denne gruppa skal ha tilbod om eigne treningar i perioden medio oktober til medio desember, for å kunne delta i vinterserie junior, og gjere overgangen frå aldersfastlagd fotball til seniorfotball mindre. I forhold til deltakarar i denne gruppa skal de inngåast eit samarbeid med Firda Vidaregåande skule, Breimsbygda og Hyen I STIL-fotball skal differensiering gjennomførast på ein eller fleire av følgjande måtar: q Treningsøkter. Med fleire trenarar rundt ei gruppe kan ein dele gruppa, og gje utfordringar ut frå deira faktiske ferdighetar. Viktig at desse gruppene ikkje vert statiske. Med gjennomtrekk i gruppene sørgar ein bla. for at spelarar blir stimulert av andre som er komne lenger i utviklinga. q Hospitering. I eit utviklingsperspektiv med fokus på enkeltspelaren sine moglegheiter til utvikling, skal klubben gje tilbod om oppflytting av talentfulle, ambisiøse og engasjerte

8 spelarar til den konkurranseklassa som dei ferdigheits- og holdningsmessig høyrer heime i ut fra prinsippet har du gode nok ferdigheiter og er mentalt og fysisk moden nok, er du gamal nok. Dette må individuelt tilpassast, og betyr at spelaren som hovedregel trenar og spelar kampar med sitt ordinære lag, men får tilbod om ekstra trening f.eks ein gang i veka med eit eldre lag/ klasse. Dette kan det leggast opp til med at laga trenar på ulike dagar. Spelaren skal og få tilbod om å spele enkelte kampar for ei eldre konkurranseklasse då kamparenaen er ein viktig utviklingsarena for unge spelarar. Er det viktig i eit utviklingsperspektiv at ein spelar bør spele 11-ar fotball, men har kun 7-ar fotball som tilbod i si klasse, bør spelaren spele flest mogeleg kampar på 11-ar lag. Hospiterings-ordningar som er er nemnt skal gjennomførast etter spelaren sine ynskje, i samråd med dei respektive lag sine trenarar, klubben sin sportslege ledelse/trenerkoordinator og foreldra til spelaren. q Spelarar som er 16 år og kan spele vaksenfotball, kan om forutsetningane tilseier det delta på dette. Dette som førebuing til å spele vaksenfotball på permanent basis. Desse spelarane skal og hospitere på vaksenlaget sine treningar. For desse spelarane er det viktig at aktiviteten vert styrt, slik at spelaren får nok restitusjon og kvile. For spelarar som har haldningar, ambisjonar og ferdighetar til å kunne utvikle seg til å kunne spele på eit høgare nivå, vil klubben søke samarbeid med toppklubb, for hospitering der. Aldersgruppa år. I denne aldersgruppa er det ulike spelformer, 7:ar, 9:ar og 11:ar fotball. Generelle føringar: Målsetting: Sosialt og lystprega, med vekt på vidare sportsleg utvikling. Meir resultatorientert, konkurranse-elementet i kamp kan stimulerast, men ikkje reindyrkast. Gruppa må sjåast på som ei gruppe. Dvs. at ein ikkje skal isolere aldersklassane kvar for seg. Ei sportsleg målsetting for eit av laga i denne gruppa må vere å kvalifisere seg for 1. Divisjon på haust. Sesong: Sesongen varer heile året, med redusert aktivitet november til januar. Treningar: 2-3 gangar felles pr. veke. Sommarferie juli. Kampar: Cupar: Deltek i ordinærserie. Avgrensa tal treningskampar. Alle skal spele. Laget kan delta i lokale cupar, i tillegg kan laget delta på ei stor turnering, som f. eks. Norway-cup. Haldepunkt for opplæringa. Kreativitet skal framleis ha høg prioritet Meir fokus på taktisk/ tekniske ferdighetar, det vil sei tekniske ferdighetar for å løyse ei taktisk oppgåve, f. eks dribling vs. slå ei pasning, eller takle vs. skyve / bremse. Persepsjon, dvs. Orientere seg i forhold til mespelarar og motspelarar før mottak, samt rom. Legge vekt på haldningsdelen til trening og kamp. Trening: 2 3 gangar felles pr. veke. Framleis vekt på allsidig stimulerin/ aktivitet. Spelarane skal oppfordrast til eigentrening på moment som vert gjennomgått på fellestreningane.

9 Treningsaktivitetar: Keeper: Overgang til spesiell keepertrening, men legg tilrette for at keeper og får vere med som utespelar. Keeper må lære å drive eiga oppvarming, utvikle til sjølvstendig fokus på treninga. De er vktig at keeper får etablert mest mogeleg av basisferdighetane sine i denne aldersgruppa. Det bør leggast opp til at keeper får ein eigen treningsdag i veka i form av spsiell keepertrening, leia av ein skolert keepertrenar. Keeper må lære korleis opptre taktisk i situasjonar: f. eks. når halde ballen, når bokse, korleis sette i gang spel, korleis opptrè som sweaper, ol. Keeper må få tilbod om ekstern keeperskule 1 gang i året. Utespelarar. Vidareutvikle teknikken med innside-/utsidepasning, loddrett vristspark, halvtliggande vristspark. Innleggsferdighetar med skru. Retningsbestemte mottak og medtak. Hurtig fyrsteberøring. Vendingar: Cruyff-vending og overstegsvending. Innlæring av nye fintar, oversteg, «helikopter», ol. Perfeksjonering av tidlegare innlærte fintar, automatisering. Skot-trening, heil-, og halv volley, loddrett vristspark. Fotballbevegelsar: - Her inngår det ein del trening utan ball. Fokus er løps-teknikk, akselerasjon (fartsauke), retardasasjon (fartsminke), retningsendringar, bråstopp, retningsendringar, vendingar, max-fart, sidebevegelsar, rygging og vertikale bevegelsar. Mange av desse momenta kan oppnåast med å trene saman med friidrettsgruppa, på deira treningar. Spelarane må stimulerast og oppmodast til å ta del i desse treningane. Samhandling: - Vidareutvikle taktiske/ tekniske ferdighetar - Trene bevegelsar med og utan ball. - Skaffe seg sjølve rom slik at ballførar har fleire pasningsalternativ samtidig. - Fokusere på «motsatte bevegelsar», dvs at f. eks ballførar kan velge å slå på ein møtande spelar eller ein annan på veg framover i bana. - Utnytting av 2:1 situasjonar, f.eks. veggspel, overlapping. - Motivere spelarar til å utfordre 1:1 i angrepssona på bana. - Persepsjonstrening, betydninga av overblikk, (hovmesterblikket). Speleprinsipp: - Fortsette vektlegging av dei offensive speleprinsippa, spesielt bredde og djupne, samt spel framover på bana. - Begynne med organisering av forsvar med 1., 2., og 3., forsvarar si rolle. Viktig å trene på dette isolert og i spelsituasjon. - Spesielt vekt på å lære seg 1. forsvarsferdighetar. Det viktige med å sjå på ball, tackle/erobre ballen. - Ivareta balanse i forsvar. Lagorganisering. Alle får spele. Framleis er det viktig å alternere og prøve alle plassar, men det er ein fordel at den enkelte spelar får lenger tid i kvar rolle. Treningsoppmøte og haldningar skal legge føringar for speletid. Endå meir fokus på å sette i gang spelet bakfrå, og spele via midtbana. Bevegelsar for å skape 2 mot 1 siuasjonar overtal på bana.

10 Bevisstgjere den enkelte spelar i kva rolle dei har ut frå korleis laget er organisert. Peike på dei mulighetane dei har innafor desse rammene, for å legge tilrette for kreativitet og valg av ulike løysingar. Aldersgruppa år. I forhold til denne aldersgruppa, vil det kunne vere ei utfordring at det kan vere skilnadar i gruppa i forhold til ferdighetar, og ambisjonar på egne vegne i forhold til idretten. Derfor må ein i denne årsklassa legge tilrette for hospitering, og differensiering innad i gruppa. For å gjere overgangen lettare til vaksenfotballen i klubben, bør A- og B-lagstrenar, herrer og damer, delta på nokre av treningane til gruppa, for på den måten redusere «terskelen» frå aldersbestemt til vaksenfotballen. Generelle føringar: Målsetting: Sosialt og lystprega, med vekt på vidare sportsleg utvikling. Meir resultatorientert, konkurranse-elementet skal stimulerast, men heller ikkje i denne gruppa reindyrkast. Viktig å enno ha ein utvikingsorientert basis i arbeidet. Gruppa må sjåast på som ei gruppe. Dvs. at ein ikkje skal isolere aldersklassane kvar for seg. Ei sportsleg målsetting er å hevde seg i 1. Divisjon for spelarar i denne årsklassa. Sesong: Treningar: Kampar: Cupar: Sesong heile året, med redusert aktivitet i november og desember. 3 4 treningar felles pr. veke. Utanom kampsesong skal spelarane i denne aldersgruppa delta på basistrening 1 gang i veka i regi av friidrettsgruppa. Spelarane kan og få innføring i, - og hjelp til begynnande spenst- og styrketrening under rettleiing. Deltek i ordinær serie. Avgrensa tal treningskampar. Laget kan delta i lokale cupar, i tillegg kan laget delta på ei stor turnering, som f.eks. Norway-cup. Haldepunkt for opplæringa. Ta spesielt godt vare på spelarar med gode basisferdighetar, men noko sein utvikling. Spelarar må utfordrast på å ta ansvar, vise initiativ og kan bestemme spelet innafor ønska retningslinjer. Spelarane må og skulerast i god verbal samhandling med kvarandre, og gjere kvarandre gode. Persepsjon, dvs. Orientere seg i forhold til mespelarar og motspelarar før mottak, samt rom. Ferdighetar som nedtak, mottak og medtak må terpast slik at spelarane kan gjere dette med hurtighet, for å halde ballen i trange situasjonar under press. Spelarane skal ha hurtighet både med og utan ball. Harde og bestemte pasningar langs bakken. Det skal leggast vekt på haldningar både til trening og kamp. Påpeike at spelaren sjølv tek ansvar for eigen utvikling. Ein god regel er at spelarane skal ha den haldninga at dei trenar, ikkje at dei skal bli ternt! Trening. 3 4 treningar felles for veka, Utanom kampsesong skal spelarane delta på basistrening 1 gang i veka. Forsiktig oppstart av spesifikk styrke- og spenst-trening. Sesong er heile året, med redusert aktivitet i november og desember. Dei mest ambisiøse og treningsvillege får tilbod om å trene med juniorgruppa frå slutten av oktober til januar. I denne alderen er det viktig å stimulere til mykje trening, med eigentrening i tillegg. Obs. på at for nokon kan det vere aktuelt å bremse aktiviteten for nokon i periodar, dersom dei vert slitne, eller småskada. Det skal framleis vere fokus på spel i små grupper, 3:3 eller 4:4. Varier banestørrelsane ut frå kva for moment som skal framhevast.

11 Hurtig pasnings-spel og mottaksferdighetar lita bane. Dribling og fintar større bane. Ved spel med fleire spelarar på laget som 7:7, er det viktig å organisere laga i i tre ledd, for å kunne fokusere på bevegelsar i angrep, - og forsvar. I angrep, - korleis bevege seg for å skape rom, og i forsvar, - korleis bevege seg for å hindre rom. Teknisk trening. Keeper: Utvikle prinsippa frå smågute/-nivå med framleis vektlegging av teknikktreninga. Etterkvart større fokus på dirigering av forsvar, hurtig igangsetting bakfrå, sweeper-rolla. Meit fokus på felt-arbeid og kommunikasjon. Keeper bør ha ei økt i veka med keeper-trenar. Tilbod om deltaking på ein keeper-skule i året. Utespelarar: Fokus på at dei taktisk/ tekniske fedighetane skal utførast hurtigare, at ein brukar rett teknikk til rett tid og i forhold til bevegelsar frå motspelar og medspelar. Fortsette arbeidet med «fotballbevegelsane». Obs på at ein av og til må gå tilbake til deløvingar på moment for å sikre at desse momenta vert med i spelsekvensane. Spelarane sine sterke sider skal fokuserast og utviklast vidare. Samhandlingsferdighetar: Vidareutvikkle innhaldet frå yngre aldersgruppe. Bevegelsar slik at ballførar har flest mogeleg pasningsalternativ framfor seg i bana. Fokus på at ballen skal spelast framover. Fokus på at ballførar skal bruke blikk og orientere seg mot medspelarar framover på bana. Mykje oppmerksomhet på spelarane sine taktiske valg under speløvingane. Speleprinsipp: Den offensive delen: - Prinsippa breidde, djupne, gjennombrudd, bevegelsar og spel framover på bana (lengderetning) vert fokusert. - Spesielt fokus på gjennombruddspasninga og avslutninga. - Overordna i arbeidet med den offensive del er å skape og utnytte rom. Den defensive delen. Soneforsvar: - Arbeid med defensivt arbeid og forsvarsorganisering vert intensivert. - Det skal fokuserast på 1., 2., og 3. forsvarferdighetar. - Samhandling i den defensive organiseringa av laget. Press, sikring, markering, avstand mellom lagdelane og sideforskyvning. - Fokus på det overordna i det defensive arbeidet, å nekte rom. Lagorganisering: - Fokus på å sette i gang spel bakfrå, med utspark eller utkast frå keeper, og spel igjennom midtbana. - Heile laget skal vere med i angrep. Fokus på å skape 2:1 situasjonar på kantane. - Viktig at forsvarsrekka følger etter når laget er i angrep, for å unngå strekk i laget, samt gje angrepsspelarane mulighetar til å kunne nytte dybde. - Samhandling kollektivt. Rett side av motstandar sin ballførar, Fokus på at alle er forsvars-spelarar ved balltap. Avstandar mellom

12 lagdelane i det defensive arbeidet. - Det er ein fordel at ein organiserer laget for å utnytte spelarane sin sterkaste sider best mogeleg, samt at ein får «dyrka fram» spisskompetanse hjå spelarar i viktige roller. Kantar, backar, sentrale midtbane-spelarar, spissar og midtstopparar. Spelartypar i dei ulike rollene. Keeper: God til å kommunisere, dirigere via språket og kroppen. God også med beina. Viktig med fysikk (styrke, spenst, uthald, reaksjons- og løpshurtighrt) i tillegg psykiske ressursar (mot, konsentrasjon, trygghet og autoritet). Vere god på rask igangsetting av spelet. Midtstopparar: Ynskjeleg med hurtige midtstopparar. God rekkevidde både langs bakken og i lufta. Skal vere gode med ballen i beina, sidan dei ofte er delaktige i igangsetting og vending av spelet.utvikle spelarar til å kunne slå pasningar med begge bein. Gode på 1., 2., og tredjeforsvarsarbeid. Gode taklingsferdighetar. Kommunikasjon ( sende og motta) er eit nøkkelord for å lykkast. Backar: Skal vere gode med ballen og god pasnings/ innleggsfot. Raske spelarar med god utholdenhet, for å kunne bidra offensivt-, som defensivt.viktig ferdighet er 1. forsvarsrolle, samt bevege seg hurtig sidelengs. Det er ynskjeleg med ein høgre-, og ein venstrebeint back. Kantar/ vingar: I desse posisjonane er det viktig med fart, både med og utan ball. Gode driblefedighetar og god 1. berøring. Skal beherske bananinnlegg i luft, samt presise og harde 45 graders pasningar langs bakken framfor mål. Også i denne rolla er det ynskjeleg med høgre- og venstrebeinte spelarar. Må drillast i omstilling frå offensivt til defensivt spel, fokus på å kome på rett side. Dette betyr god på uthald for å kome tilbake etter angrep ein ikkje greier å avslutte. Defensivt viktig å ha gode eigenskapar som 1. forsvarar. Sentral midtbane: I ein eller 4:2:3:1 formasjon operer ein med to sentrale midtbanespelarar. Meininga er at desse to skal splittast i det laget angrip, med ein offensiv, og ein defensiv midtbanespelar som anker. I det defensive arbeidet operer dei sentrale midtbanespelarane på linje. I det defensive skal spelarane beherske 1. og 2. forsvarsrolla, vinne ball både langs bakken og i lufta. Offensivt skal begge begge vere eit oppspelspunkt, søke rom sentralt mellom back og kant for trekantspel eller vending av spelet( mest knytta til den som tek anker-rolla). Gode avsluttarar med god skuddfot. Begge skal vere kreative, som høgt i bana skal ha lov å gjere feil. Viktig med gode egenskapar i hovudpelet, ved utspel frå begge keeperane. Dei sentrale midtbanespelarane skal vere løpsvillege og ha god utholdenhet. Spissar: I ein formasjon opererer ein med to spissar med ferdigheter som kompletterer kvarandre. Spiss nr. 1: Sterk type med god rekkevidde i lufta. Skal og ha gode ferdighetar langs bakken. Flink til å utfordre med ballen i beina. Bør og vere rask slik at ein kan vere i stand til å utfordre bakrom. Viktig i treningsarbeidet at ein fokuserer på avsluttareigenskapane til desse spelarane. Skal vere eit oppspelspunkt, derfor viktig å «time» løpa, og vere god feilvendt. Viktig eigenskap for å halde på ballen høgt i bana. Stor arbeidskapasitet er viktig for det defensive arbeidet. Den gode rekkevidda i lufta til spelaren gjer at ha er svært viktig ved defensive dødballar. Kan gjerne opptre i ei fri rolle i sone.

13 Spiss nr. 2: Ein rask type med gode utfordrareigenskapar. Skal vere spesielt god innafor 16 meteren. Teknisk god med stort repertoar i utfordrar-rolla. Ein spelar som skapar problem for motstandar sitt lag med sine bevegelsar og ballbehandling. Til denne rolla er det og viktig med stor arbeidskapasitet defensivt.