Protokoll fra møte i Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan. Sak 03/2014: Godkjenning av møteinnkalling og saksliste

Transkript

1 Protokoll fra møte i Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan Tid/sted: Selbusjøen hotell og gjestegård, den 7. mars kl til kl Til stede, som representanter for styret: Bård Langåsvold, Joar Håve, John Paulsby, Lars Aage Brandsfjell, Inga J. Balstad. Andre: Jan Erik Andersen og Inge Hafstad (fung. nasjonalparkforvaltere), Tom Johansen og Berit Broen fra SNO. Sak 03/2014: Godkjenning av møteinnkalling og saksliste Innstilling til vedtak: «Møteinnkalling og saksliste godkjennes.» Vedtak: Møteinnkalling og saksliste godkjennes Sak 04/2014: Valg av to personer til å godkjenne protokollen Etter vedtektene for nasjonalparkstyret skal protokoll fra møtene underskrives av styreleder og to medlemmer som velges ved møtets begynnelse. Innstilling til vedtak: Saken fremmes uten innstilling. Vedtak: I tillegg til Inga J. Balstad ble Joar Håve og lars Aage Brandsfjell valgt til å underskrive protokollen. Sak 05/2014: Bestillingsdialogen med SNO - status

2 Det vises til sak 25/2013 om bestillingsdialogen med SNO, og oppfølging i regi av Arbeidsutvalget, som resulterte i følgende bestilling av tiltaksmidler for 2014: Tiltak, Skarvan og Roltdalen NP Prior. Beløp Kommentarer Klopplegging langs stier i Stjørdal Totalt behov kr Kr er allerede betalt ut. Botaniske registreringer på setervoller kobling til Mona-prosjekt om setervoller. Div. vedlikehold av tilretteleggingstiltak Sluttarbeid på klopplegging langs TT sti fra Mannseterbakk til Schultzhytta Vil være en supplering av Mona-prosjektet. Må sanns. gå over to år pga. stort omfang ( pr. år) Videre arbeid med geonett på slitasjeutsatte stipartier i Meråker Sum Kloppmaterialer ligger ute, men er ikke satt sammen. Det kan være behov for supplering Arbeid påstartet i Behov for videreføring. Tiltak, Sylan Prior. Beløp Kommentarer Utarbeide informasjon om fjellrev, inkl. om forautomater og kunstige hi Oppsynet bes klargjøre arbeidet nærmere, inkl. beløp. Div. vedlikehold av tilretteleggingstiltak Videreføring av klopplegging i Sylan, samt opprydding av tidligere skilt, bruer, klopper Samarbeid mellom TT og oppsynet. Fullføre kartlegging av gjerderester (reingjerde) for på sikt å rydde gjerderestene ut med helikopter Naturveiledning i skolen i Tydal i regi av oppsynet Varselskilt om forautomater for fjellrev Tavle ved Nedalshytta. Info er nå kun plassert på dovegg. Sum Tildeling av midler forventes i månedskiftet februar/mars. Innstilling til vedtak: «Saken tas til orientering.» Vedtak: Saken tas til orientering Er i første rekke et ansvar som reindrifta har selv, men det kan være aktuelt å yte økonomisk bistand.

3 Sak 06/2014: Mandat for Arbeidsutvalget I vedtekter for nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan står følgende om opprettelse av arbeidsutvalg (punkt 5): «Styret kan nedsette et arbeidsutvalg bestående av personer fra styret. Ett av medlemmene i et slikt arbeidsutvalg velges blant de samiske styremedlemmene. Styret kan gi arbeidsutvalget myndighet til å treffe vedtak etter naturmangfoldloven/verneforskriftene i enkeltsaker som ikke er av stor betydning for verneverdiene. Arbeidsutvalgets vedtak skal treffes innenfor rammen av prinsipper fastsatt av styret for de ulike saksområdene i tråd med naturmangfoldloven/verneforskriftene.» I sak 1/2013 ble det valgt et arbeidsutvalg bestående av Inga J. Balstad, Bård Langåsvold og Lars Aage Brandsfjell. Arbeidsutvalget ble imidlertid ikke gitt noe mandat. Nasjonalparkstyret kan løpende gi arbeidsutvalget oppgaver, slik de gjorde med oppfølgingen av bestillingsdialogen med SNO (sak 25/2013). Det kan imidlertid være hensiktsmessig å gi arbeidsutvalget et tydeligere mandat. Idet arbeidsutvalget består av bare tre personer, er det enklere og raskere å få til et møte i dette enn i Nasjonalparkstyret. Telefonmøter kan også være en hensiktsmessig møteform i arbeidsutvalget, mens hele styret er litt stort for på en god måte å få til telefonmøter, selv om det i særlige tilfeller er aktuelt. E-postmøter i Nasjonalparkstyret er forsøkt i saker som fordrer en behandling før neste ordinære møte, men denne møteformen har vist seg å fungere dårlig, da alle ikke løpende er inne på sin e-post. Det er eksempelvis mulig å delegere behandling av visse saker til arbeidsutvalget. Dette kan være visse typer saker som det kan være hensiktsmessig å få behandlet rimelig raskt, og hvor møtefrekvensen til Nasjonalparkstyret kan være for lite hyppig for å få behandlet sakene i rimelig tid. Et eksempel på slike saker er ferdselssaker, herunder motorferdselsaker, som må behandles etter naturmangfoldlovens 48. Saker som innebærer mer permanente inngrep/byggetiltak/anlegg bør alle behandles av Nasjonalparkstyret. Det er imidlertid noen tiltak som det etter søknad kan gis tillatelse til og som normalt ikke medfører større eller irreversible inngrep, og som det kan vurderes delegert til arbeidsutvalget å behandle. Dette er: Forskrift om Sankkjølen naturreservat - Ferdsessaker etter naturmangfoldlovens Unntak etter søknad: Punkt 4. vedhogst til eksisterende tilsynsbu i området Punkt 5. Rydding av vegetasjon ved eksisterende bu og langs mye brukte stier. Forskrift om Sylan landskapsvernområde - Ferdsessaker etter naturmangfoldlovens 48 Forskrift om vern av Skarvan og Roltdalen nasjonalpark - Ferdsessaker etter naturmangfoldlovens 48

4 Innstilling til vedtak: «Mandat for arbeidsutvalget for Skarvan og Roltdalen og Sylan 1. Arbeidsutvalget for Skarvan og Roltdalen og Sylan skal bestå av leder av Nasjonalparkstyret og to styremedlemmer, hvorav en skal være blant de samiske styremedlemmer. 2. Nasjonalparkstyret kan vedta at konkrete enkeltoppgaver som ikke er av stor betydning for verneverdiene utføres av arbeidsutvalget. 3. Arbeidsutvalget kan behandle enkeltsaker knyttet til ferdsel (herunder motorferdsel) etter naturmangfoldlovens Arbeidsutvalget kan behandle følgende saker etter 5 i forskrift om Sankkjølen naturreservat: - Punkt 4. Vedhogst til eksisterende tilsynsbu i området - Punkt 5. Rydding av vegetasjon ved eksisterende bu og langs mye brukte stier. 5. Saker behandlet av arbeidsutvalget skal rapporteres til Nasjonalparkstyret.» Behandling i møtet: Det ble foreslått å også ta med at oppgaver under punkt 2 ikke skal gjelde saker av stor prinsippiell betydning. Vedtak: Mandat for arbeidsutvalget for Skarvan og Roltdalen og Sylan 1. Arbeidsutvalget for Skarvan og Roltdalen og Sylan skal bestå av leder av Nasjonalparkstyret og to styremedlemmer, hvorav en skal være blant de samiske styremedlemmer. 2. Nasjonalparkstyret kan vedta at konkrete enkeltoppgaver som ikke er av stor betydning for verneverdiene og ikke er av stor prinsipiell betydning utføres av arbeidsutvalget. 3. Arbeidsutvalget kan behandle enkeltsaker knyttet til ferdsel (herunder motorferdsel) etter naturmangfoldlovens Arbeidsutvalget kan behandle følgende saker etter 5 i forskrift om Sankkjølen naturreservat: - Punkt 4. Vedhogst til eksisterende tilsynsbu i området - Punkt 5. Rydding av vegetasjon ved eksisterende bu og langs mye brukte stier. 5. Saker behandlet av arbeidsutvalget skal rapporteres til Nasjonalparkstyret. Sak 07/2014: Sylan landskapsvernområde ny søknad om bruk av ATV Aune sameie Søker: Aune sameie, 7590 Tydal Vedlegg: Ny søknad av fra Aune Sameie Søknaden er vurdert i forhold til: 1. Forskrift om vern av Sylan landskapsvernområde 2. Tidligere praksis mens Tydal kommune hadde forvaltningsmyndigheten

5 Saksopplysninger I brev av fra Nasjonalparkstyret i Skarvan og Roltdalen og Sylan v/nasjonalparkforvalteren (delegert myndighet) fikk Aune sameie avslag på sin søknad om næringskjøring til hytte ved Djupholma i Sylan landskapsvernområde. Det ble søkt om transport av proviant til jegere som leier jakt på eiendommen til Aune sameie. Kjøretrasé er kjøresporet langs kraftlinja fra Sankåvika til Djupholma. Følgende vedtak ble fattet: «Ut fra vurderingene over avslår herved Nasjonalparkstyret søknaden fra Aune grunneierlag om transport av proviant med ATV til hytte i Djupholma i Sylan landskapsvernområde i forbindelse med jaktutleie. Dette vedtaket er hjemlet i Forskrift om vern av Sylan landskapsvernområde 3 punkt 5.1 om forbud mot motorferdsel. Dette vedtaket kan i medhold av forvaltningsloven påklages til Miljøverndepartementet. En eventuell klage stiles til Miljøverndepartementet, men sendes Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan v/nasjonalparkforvalteren, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim innen tre uker fra mottakelsen av dette brevet.» Hovedmomentene som er anført i saksframlegget, til grunn for avslaget er: 1. Den omsøkte transporten er ikke hjemlet i Forskrift om vern av Sylan landskapsvernområde og må derfor behandles etter Naturmangfoldlovens 48, hvor det er relativt strenge kriterier for å gi dispensasjon. 2. Tilsvarende søknad ble behandlet av Tydal kommune, som forvaltningsmyndighet i 2012 og avslått (sak 47/12 for Utvalg for areal, miljø og teknikk). Et vesentlig argument for avslaget var at kommunen var redd for presedensvirkningen i forhold til fjerntliggende setre som blir leid ut i jaktsammenheng, der det også er gamle seterveier som man i dag kan kalle kjørespor. Kommunen mener dessuten at det finnes alternative måter å frakte inn proviant på, så som helikopter eller snøscooter på vinterføre. Den omsøkte bruken var heller ikke igangværende bruk på vernetidspunktet og slik sett heller ikke vurdert i hverken i verneprosessen eller i erstatningsoppgjøret. Disse momenter er også naturlig å vektlegge for nasjonalparkstyret. 3. Generelt er det ønskelig med minst mulig barmarkskjøring i landskapsvernområdet, herunder også langs kjøretraséen under kraftlinja, da økt antall turer erfaringsmessige gir økte kjøreskader. Det er dessuten bløte partier langs kjøretraséen som er sårbar i forhold til kjøreskader. Klagen er generell og bringer ikke nye opplysninger inn i saken. En kan derfor ikke se at det er grunnlag for å ta klagen til følge. Det pekes i klagen på at fristen for å klage er oversittet, på grunn av at avslaget ble mottatt sent. Dette aksepteres som grunn til å ta opp klagen til realitetsbehandling.

6 Det forelå følgende innstilling til vedtak i sak 23/2013: «Da klagen ikke bringer nye momenter inn i saken, finner ikke Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan at det er grunnlag for å vurdere å ta den til følge. Saken oversendes dermed til klagebehandling via Miljødirektoratet og videre til Miljøverndepartementet.» Dette vedtaket er hjemlet i Forskrift om vern av Sylan landskapsvernområde 3 punkt 5.1 om forbud mot motorferdsel.» Følgende vedtak ble fattet: Saken utsettes til neste møte. Det foreligger i brev av ny søknad fra Aune sameie. Dette må da forstås slik at den forrige søknaden trekkes, slik at det nå må gjøres en ny behandling av saken med bakgrunn i den nye søknaden. Den nye søknaden er mer utdypende enn den forrige. Aune sameie søker om næringskjøring med ATV til hytte ved Djupholma. Dette er hytta til Bjørn H. Johansen, som grunneierne disponerer i elgjakta. Det dreier seg om kjøring i forbindelse med utleie av jakt på Aune sameie inn mot svenskegrensa. Kjøretraseen er veien langs kraftlinja fra Sankåvika til Djupholma. Vurderinger i saken, jf. naturmangfoldlovens 8-12 Motorferdsel er i utgangspunktet forbudt i landskapsvernområdet, men det kan etter forskriften for landskapsvernområdet gis tillatelse til visse former for nyttekjøring. Det er en intensjon om å begrense motorisert ferdsel i landskapsvernområdet til et minimum av hensyn til naturmiljø og friluftsliv. Etter Forskrift om vern av Sylan landskapsvernområde 3 punkt 5.1 er motorferdsel til lands og til vanns forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. Forskriften åpner ikke for barmarkstransport til private hytter, ei heller i forbindelse med utleie. Saken må derfor behandles etter Naturmangfoldlovens 48, som lyder «Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig.» Verneformålet «Formålet med opprettelsen av Sylan landskapsvernområde er å ta vare på et egenartet og vakkert fjellområde som er relativt lite påvirket av menneskelig aktivitet, og med Sylmassivet som et sentralt høgfjellsområde omgitt av store myr- og skogområder. Det er også et formål å ta vare på et område med rikt biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og de naturlige økologiske prosessene som preger landskapet. Videre er det et formål å verne en variert vegetasjon, med spesielt store og sammenhengende myrlandskap. Myrvegetasjonen varierer fra fattig til ekstremrik myr, og de truete myrtyper rik og intermediær skog-/krattbevokst myr, ekstremrik fastmattemyr og palsmyr har høy verdi. Sylan har også varierte skogssamfunn med spesiell verdi knyttet til kontinuitetsskog, høytliggende skogbestander av gran og en svært variert fjellvegetasjon med innslag av rike og truete vegetasjonstyper, blant annet rike våtsnøleier. Allmennheten skal gis anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøvelse av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging.

7 Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor landskapsvernområdet er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift.» 8. Kunnskapsgrunnlaget Det er i kommunens viltkart registrert yngling/hekking av sårbare arter i nærheten av kjøresporet. Tidspunkt for kjøringen (høsten) er gunstig ut fra yngle- og hekketid for pattedyr og fugl. Det er ikke registrert spesielle forekomster av planter som må hensyntas langs kjøretraséen. Sylan er et viktig friluftsområde. Transporten kan være forstyrrende for dem som bruker området til friluftsliv. Transportområdet ligger iht. arealbrukskart for reindrifta innenfor kalvingsområde for tamrein nord og vest for Essandsjøen, men transport på tidlig høst vil i så måte ikke være den mest kritiske i forhold til reindrifta. 9. Føre-var prinsippet Kunnskapen anses å være god nok til å behandle saken, slik at føre-var prinsippet ikke kommer til anvendelse. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning og 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Tilsvarende søknad ble behandlet av Tydal kommune, som forvaltningsmyndighet i 2012 og avslått (sak 47/12 for Utvalg for areal, miljø og teknikk). Et vesentlig argument for avslaget var at kommunen var redd for presedensvirkningen i forhold til fjerntliggende setre som blir leid ut i jaktsammenheng, der det også er gamle seterveier som man i dag kan kalle kjørespor. Kommunen mener dessuten at det finnes alternative måter å frakte inn proviant på, så som helikopter eller snøscooter på vinterføre. Den omsøkte bruken var heller ikke igangværende bruk på vernetidspunktet og slik sett heller ikke vurdert i hverken i verneprosessen eller i erstatningsoppgjøret. Disse momenter er også naturlig å vektlegge for nasjonalparkstyret. Det kan tale for å gi dispensasjon at kjøringen skal foregå langs en trase som er preget av inngrep i form av kraftlinje med en kjøretrasé langs. Generelt er det allikevel ønskelig med minst mulig barmarkskjøring i landskapsvernområdet, herunder også langs kjøretraséen under kraftlinja, da økt antall turer erfaringsmessige gir økte kjøreskader. Det er dessuten bløte partier langs kjøretraséen som er sårbar i forhold til kjøreskader. Etter forskriftens 3 punkt 5.2 er det tillatt med bruk av lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget for uttransport av felt elg og hjort. I erstatningsoppgjøret etter vern av Sylan landskapsvernområde er det gitt åpning for grunneiernes bruk av ATV for uttransport av felt elg og hjort langs kjøretraséen under kraftlinja. I dette tilfellet kan det da være en praktisk løsning å tillate transport inn til hytta med ATV i elgjakta, for så å ha ATV en stående ved hytta i påvente av uttransport av felt elg eller hjort. Dette vil for de jaktturer hvor det felles elg eller hjort ikke generere ekstra trafikk, da en uansett må inn og ut med ATV for å få ut felt elg. Odd Ivar Flakne opplyste på telefon, den at det er behov for inntil to turer. Med et slikt opplegg genereres det svært lite ekstra barmarkstransport i landskapsvernområdet i forhold til det som ellers er tillatt i jaktsammenheng. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Dersom den omsøkte kjøringen tillates, kan det ved kjøreskader være aktuelt å kreve at kostnadene ved oppretting skal bæres av tiltakshaver.

8 Forslag til vedtak: «Ut fra vurderingene over gir herved Nasjonalparkstyret Aune sameie dispensasjon til transport av proviant med ATV til hytte i Djupholma i Sylan landskapsvernområde i forbindelse med utleie av storviltjakt, på følgende vilkår: 1. Dispensasjonen gjelder for inntil to turer i jaktsesongen Kjøretraséen under kraftlinja må benyttes ved transportene. 3. Transportene gjøres slik at ATV kan tas med inn ved jaktstart med proviant, for så å stå ved hytta til bruk ved uttransport av felt elg eller hjort. 4. Transportene må skje mest mulig skånsomt i forhold til naturmiljø, friluftsliv og reindrift. 5. Hver enkelt tur skal føres i kjørebok før den starter (jfr. vedlegg). Kjøreboken skal returneres til nasjonalparkstyret innen den 31. desember Dette vedtaket er hjemlet i naturmangfoldlovens 48 (gjengitt over). Dette vedtaket kan i medhold av forvaltningsloven påklages til Miljøverndepartementet. En eventuell klage stiles til Miljøverndepartementet, men sendes Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan v/nasjonalparkforvalteren, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim innen tre uker fra mottakelsen av dette brevet.» Behandling i møtet: I punkt 1 må det presiseres at dispensasjonen gjelder for storviltjaktsesongen. I siste avsnitt må nytt navn på departementet tas inn. Vedtak: Ut fra vurderingene over gir herved Nasjonalparkstyret Aune sameie dispensasjon til transport av proviant med ATV til hytte i Djupholma i Sylan landskapsvernområde i forbindelse med utleie av storviltjakt, på følgende vilkår: 1. Dispensasjonen gjelder for inntil to turer i storviltjaktsesongen Kjøretraséen under kraftlinja må benyttes ved transportene. 3. Transportene gjøres slik at ATV kan tas med inn ved jaktstart med proviant, for så å stå ved hytta til bruk ved uttransport av felt elg eller hjort. 4. Transportene må skje mest mulig skånsomt i forhold til naturmiljø, friluftsliv og reindrift. 5. Hver enkelt tur skal føres i kjørebok før den starter (jfr. vedlegg). Kjøreboken skal returneres til nasjonalparkstyret innen den 31. desember Dette vedtaket er hjemlet i naturmangfoldlovens 48 (gjengitt over). Dette vedtaket kan i medhold av forvaltningsloven påklages til Klima- og miljødepartementet. En eventuell klage stiles til Klima- og miljødepartementet, men sendes Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan v/nasjonalparkforvalteren, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim innen tre uker fra mottakelsen av dette brevet.

9 Sak 01-01/2014: Søknad om landing med helikopter og bruk av snøscooter til fangst og radiomerking av gaupe og jerv NINA Søker: NINA (Norsk Institutt for naturforskning) Vedlegg: Søknadspapirer fra NINA Andre dokumenter i saken: Søknaden er vurdert i forhold til: Forskrift om vern av Sylan landskapsvernområde, forskrift om vern av Sankkjølen naturreservat og naturmangfoldloven Saksopplysninger Søknaden NINA søker i brev av om landing med helikopter og bruk av snøscooter i forbindelse med fangst og radiomerking av gaupe og jerv i Sylan landskapsvernområde og Sankkjølen naturreservat. Dette er knyttet til et oppdrag fra Miljøverndepartementet om å øke kunnskapen om konfliktene rundt rovvilt og tamrein i Midt-Norge. Dyrene vil bli bedøvet fra helikopter og påsatt GPS-halsbånd. Søknaden gjelder for perioden til Helikopterfangst er væravhengig og skjer primært noen få dager på snøføre om våren eller førjulsvinteren. Snøscooterkjøring knyttet til fangst og søk etter byttedyr vil bli gjort av lokalt personell, personell knyttet til reindrifta og Statens naturoppsyn engasjert av NINA. Bruk av snøscooter begrenses til det aller nødvendigste og personell til fots/på ski/på truger er like aktuelt. Søknaden ble behandlet i e-postmøte , hvor det ble fattet følgende vedtak: «Saken utsettes til neste ordinære møte i Nasjonalparkstyret, den 7. mars 2014.» Bakgrunnen for dette vedtaket var at saken ikke hadde nødvendig forankring i reindrifta. Vurdering: Etter Forskrift om vern av Sylan landskapsvernområde 3 punkt 5.1 er motorisert ferdsel til lands og til vanns forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. Den lavtflyging som er nødvendig for å bedøve dyrene er således ikke forbudt i landskapsvernområdet. Tilsvarende bestemmelse gjelder også i Sankkjølen naturreservat, jf. forskrift om fredning av Sankkjølen naturreservat 3 punkt 4. Den omsøkte motorferdselen er ikke hjemlet i forskrift om vern av Sylan landskapsvernområde eller i forskrift om fredning av Sankkjølen naturreservat, slik at saken må behandles etter naturmangfoldlovens 48, der det heter at forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Formålet med opprettelsen av Sylan landskapsvernområde er å ta vare på et egenartet og vakkert fjellområde som er relativt lite påvirket av menneskelig aktivitet, og med Sylmassivet som et sentralt høgfjellsområde omgitt av store myr- og skogområder. Det er også et formål å ta vare på et område med rikt biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og de naturlige økologiske prosessene som preger landskapet.

10 Videre er det et formål å verne en variert vegetasjon, med spesielt store og sammenhengende myrlandskap. Myrvegetasjonen varierer fra fattig til ekstremrik myr, og de truete myrtyper rik og intermediær skog-/krattbevokst myr, ekstremrik fastmattemyr og palsmyr har høy verneverdi. Sylan har også varierte skogsamfunn med spesiell verdi knyttet til kontinuitetsskog, høgtliggende skogbestander av gran og en svært variert fjellvegetasjon med innslag av rike og truete vegetasjonstyper, blant annet rike våtsnøleier. Allmennheten skal gis anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøvelse av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor landskapsvernområdet er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift. Formålet med fredningen av Sankkjølen naturreservat er å bevare et stort og intakt kjølområde med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Kombinasjonen av store sammenhengende myrområder med stor botanisk variasjon gir Sankkjølen høg botanisk verdi. Området er viktig for en rekke våtmarksfugler, og det er rike kvartærgeologiske avsetninger i området. Sankkjølen er urørt av tekniske inngrep og har særskilt vitenskapelig betydning som referanseområde. Ivaretakelse av naturgrunnlaget er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift. Det er en intensjon om å begrense motorisert ferdsel i verneområdene i Sylan til et minimum av hensyn til naturmiljø og friluftsliv. Søknaden skal også vurderes etter prinsippene i naturmangfoldlovens 8 til 12: 8. Kunnskapsgrunnlaget Den omsøkte motorferdselen skal foregå på vinterføre om våren eller førjulsvinteren. På senvinteren er dyr og fugler generelt i dårlig kondisjon etter en lang vinter, samt at rovfugl er i ferd med å etablere seg på reirplassene. Av arter som finnes i området og som er spesielt sårbare i forhold til forstyrrelse kan jaktfalk og fjellrev trekkes fram. Motorferdsel på førjulsvinteren anses å være mindre kritisk i forhold til forstyrrelse av fugle- og dyrelivet enn på ettervinteren. I Sankkjølen naturreservat er de største ornitologiske kvalitetene knyttet til våtmarksfugl, som er trekkende arter som ikke er der om vinteren, slik at den omsøkte motorferdselen ikke er av betydning for disse. Det er store botaniske kvaliteter i verneområdene i Sylan. Om motorferdselen skjer på godt snødekt mark, anses faren for skade på botaniske kvaliteter som liten. Den omsøkte motorferdselen må også ta hensyn til tamrein og dette må avklares med kontakt til reinbeitedistriktet (Saanti sijte). Sylan er et viktig og mye brukt friluftsområde hele året. Friluftsbruken er særlig stor på ettervinteren knyttet til vinterferie og påske, men helgeutfarten kan også være betydelig på senvinteren. Motorferdsel i området bør ta hensyn til dette.

11 Videre må merking og handtering av jerv og gaupe skje på mest mulig skånsom måte for dyrene. 9. Føre-var prinsippet Da kunnskapsgrunnlaget anses som godt nok til å behandle søknaden, kommer ikke føre-var prinsippet til anvendelse. 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning Omfanget av motorferdsel i verneområdene i Sylan er relativt lite, og den motorferdsel som skjer er i hovedsak i ytterkant av området i vest, mens det er liten motorferdsel i sentrale deler. Slik sett vil den omsøkte bruken av snøscooter og helikopter kunne bety en betydelig økning i motorferdselen. Det omsøkte tiltaket har imidlertid en klar tidsavgrensning, slik at kjøringen/flygingen er forbigående. Vi vil tro at både kjøringen med snøscooter og bruken av helikopter i første rekke vil skje perifere deler av området, og slik sett i områder som fra før har liten motorferdsel. Dette anses som uheldig, da det gir forstyrrelser i områder som normalt ikke er utsatt for støy og forstyrrelser. Det positive er at den omsøkte motorferdselen har en klar tidsavgrensning (kort tid/noen få dager), og slik sett er forbigående. Når det gjelder bruken av helikopter, er det lavtflygingen knyttet til å oppsøke og bedøve dyrene som vil gi størst forstyrrelse, selv om den er tillatt både i landskapsvernområdet og i naturreservatet. Å tillate selve landingen betyr slik sett ikke så mye i ekstra belastning. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Anses som lite relevant i denne saken, da det neppe vil være snakk om permanente skader som kan repareres. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Den omsøkte motorferdselen er hensiktsmessig og forståelig ut fra det formål den har, og en kan ikke se klare alternativer dersom det omsøkte prosjektet skal gjennomføres etter intensjonen. Ved vurderinger om det skal gis dispensasjon, må også tiltakets nytteverdi trekkes inn. I dette tilfellet vil det aktuelle prosjektet ha nytteverdi for den største næringsinteressen i verneområdene i Sylan, reindrift. Innstilling til vedtak: «Nasjonalparkstyret i Skarvan og Roltdalen og Sylan gir herved NINA dispensasjon til landing med helikopter og bruk av snøscooter i Sylan landskapsvernområde og i Sankkjølen naturreservat, på følgende vilkår: 1. Tillatelsen gjelder for landing med helikopter på senvinteren 2014 og 2015, samt på førjulsvinteren 2014 og 2015 i forbindelse med bedøving av gaupe og jerv og påsetting av GPS-halsband. 2. Tillatelsen gjelder videre for bruk av snøscooter på vinterføre for søk etter dyr og oppfølging av dyrene etter merking i perioden fra og med og ut Det må legges vekt på å redusere motorferdselen til det strengt nødvendige. 4. Motorferdsel nært hekkelokaliteter for jaktfalk og hilokaliteter i bruk av fjellrev på senvinteren må søkes unngått. SNO kan gi informasjon om hvor disse er. 5. Det må tas kontakt med reinbeitedistriktene for å avklare hensyn i forhold til reindrifta. Dette vedtaket er fattet i medhold av naturmangfoldlovens 48 (gjengitt over).

12 For ordens skyld gjøres det oppmerksom på at denne tillatelsen bare gjelder i forhold til forskrift om vern av Sylan landskapsvernområde og Sankkjølen naturreservat og ikke i forhold til motorferdselsloven og forskrift gitt i medhold av denne. Grunneiers tillatelse må også innhentes der dette er påkrevd. Dette vedtaket kan i medhold av forvaltningsloven påklages til Miljøverndepartementet. En eventuell klage stiles til Miljøverndepartementet, men sendes Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan (adr. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim)innen tre uker fra mottakelsen av dette brevet.» Behandling i møtet: Det tas inn et nytt punkt 6, som sier at tillatelsen ikke kan iverksettes før det er gjort nødvendige avklaringer med reindriften. Navnet på departementet må oppdateres. Vedtak: Nasjonalparkstyret i Skarvan og Roltdalen og Sylan gir herved NINA dispensasjon til landing med helikopter og bruk av snøscooter i Sylan landskapsvernområde og i Sankkjølen naturreservat, på følgende vilkår: 1. Tillatelsen gjelder for landing med helikopter på senvinteren 2014 og 2015, samt på førjulsvinteren 2014 og 2015 i forbindelse med bedøving av gaupe og jerv og påsetting av GPS-halsband. 2. Tillatelsen gjelder videre for bruk av snøscooter på vinterføre for søk etter dyr og oppfølging av dyrene etter merking i perioden fra og med og ut Det må legges vekt på å redusere motorferdselen til det strengt nødvendige. 4. Motorferdsel nært hekkelokaliteter for jaktfalk og hilokaliteter i bruk av fjellrev på senvinteren må søkes unngått. SNO kan gi informasjon om hvor disse er. 5. Det må tas kontakt med reinbeitedistriktene for å avklare hensyn i forhold til reindrifta. 6. Tillatelsen ikke kan iverksettes før det er gjort nødvendige avklaringer med reindriften. Dette vedtaket er fattet i medhold av naturmangfoldlovens 48 (gjengitt over). For ordens skyld gjøres det oppmerksom på at denne tillatelsen bare gjelder i forhold til forskrift om vern av Sylan landskapsvernområde og Sankkjølen naturreservat og ikke i forhold til motorferdselsloven og forskrift gitt i medhold av denne. Grunneiers tillatelse må også innhentes der dette er påkrevd. Dette vedtaket kan i medhold av forvaltningsloven påklages til Klima- og miljødepartementet. En eventuell klage stiles til Klima- og miljødepartementet, men sendes Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan (adr. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim)innen tre uker fra mottakelsen av dette brevet. Sak 02-01/2014: Søknad om oppføring av grillhytte/paviljong ved Nedalshytta Søker: Trondhjems Turistforening Vedlegg: brev av fra Tydal kommune med vedlagt søknad om oppføring av grillhytte/paviljong.

13 Andre dokumenter i saken: Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven 49 Saksopplysninger Søknaden Mikrobryggeriet v/staale Madle søker på vegne av Trondhjems Turistforening om tillatelse til oppføring av grillhytte/paviljong i tilknytning til Nedalshytta. Grillhytta/paviljongen er på ca. 50 m². Bygget ønskes plassert i tilknytning til teltområdet ved Nedalshytta, som ligger mellom parkeringsplassen og Nedalshytta. Bygningen er tenkt uisolert uten elektrisitet, vann/kloakk, men med ildsted. Det vil ikke være nødvendig med ny veibygging. Bygget er tiltenkt å kunne trekke nye brukergrupper til Nedalshytta, som bedrifter, kurs og konferanser. Arkitektstudenter er involvert i utformingen, slik at den foreløpig ikke er klar. Tydal kommune opplyser at tiltaket ligger i et LNFR-område, og er i strid med kommuneplanens arealdel. En byggetillatelse er derfor betinget av at det gis dispensasjon etter pbl Kommunen ser i utgangspunktet ingen grunn til å avslå søknaden. Søknaden ble behandlet i e-postmøte den , hvor det ble fattet følgende vedtak: «Saken utsettes til det neste ordinære møtet i Nasjonalparkstyret, den 7. mars 2014.» Vurdering: Nedalshytta med det nærmeste omland inngår ikke i Sylan landskapsvernområde. Avstanden fra der grillhytta/paviljongen er planlagt plassert til vernegrensa er ca. 300 meter. Bygget vurderes å ligge så vidt nært vernegrensa at det er relevant å gi en vurdering av tiltaket etter naturmangfoldlovens 49: «Kan virksomhet som trenger tillatelse etter annen lov, innvirke på verneverdier i et verneområde, skal hensynet til disse verneverdiene tillegges vekt ved avgjørelsen av om tillatelse bør gis, og ved fastsetting av vilkår. For annen virksomhet gjelder aktsomhetsplikten etter 6.» Det vurderes ut fra nærheten til Sylan landskapsvernområder som relevant at Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan uttaler seg til saken. Vedtak fattes av Tydal kommune. 8. Kunnskapsgrunnlaget Det er ikke registreringer i artskart eller naturbase som er i konflikt med tiltaket. Bygningen vil imidlertid være synlig fra deler av Sylan landskapsvernområde, og den vil slik sett ha en visuell effekt på opplevelsen av landskapet. Bygningen vil ligge nær andre inngrep som vei, parkeringsplass og Nedalshytta, og det er slik sett positivt at anlegg og bygninger konsentreres innenfor et mindre areal. Dette vil redusere den visuelle effekten av tiltaket og også virkningen av det i forhold til naturmiljøet. 9. Føre-var prinsippet Idet kunnskapsgrunnlaget anses som godt nok til å kunne behandle saken, kommer ikke førevar prinsippet til anvendelse.

14 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning Noe av formålet med tiltaket er å trekke nye brukergrupper til Nedalshytta. Vi vil tro at de fleste brukerne vil benytte seg av nærområdet til grillhytta/paviljongen og Nedalshytta, og slik sett ikke bidra til nevneverdig økt ferdsel i Sylan landskapsvernområde. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Anses lite relevant i denne saken. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Innvirkningen av bygningen på landskapet vil være avhengig av utforming og fargebruk. Det anbefales en utforming som er tilpasset terrenget og med en fargebruk som også gjør at bygningen passer godt inn. Innstilling til vedtak: Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan har ingen merknader til plassering og størrelse på omsøkt grillhytte/paviljong ved Nedalshytta. Innvirkningen av bygningen på landskapet vil være avhengig av utforming og fargebruk. Det anbefales en utforming som er tilpasset terrenget og med en fargebruk som også gjør at bygningen passer godt inn. Med slike tilpasninger vurderer Nasjonalparkstyret det slik at tiltaket har liten innvirkning på formålet med vernet og vernekvalitetene i Sylan landskapsvernområde. Vedtak: Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan har ingen merknader til plassering og størrelse på omsøkt grillhytte/paviljong ved Nedalshytta. Innvirkningen av bygningen på landskapet vil være avhengig av utforming og fargebruk. Det anbefales en utforming som er tilpasset terrenget og med en fargebruk som også gjør at bygningen passer godt inn. Med slike tilpasninger vurderer Nasjonalparkstyret det slik at tiltaket har liten innvirkning på formålet med vernet og vernekvalitetene i Sylan landskapsvernområde. Sak 08/2014: Sylan landskapsvernområde søknad om oppføring av tilsynsbu Aune sameie Søker: Aune sameie, 7590 Tydal Vedlegg: Søknadspapirer Andre dokumenter i saken: Uttalelse av fra Sametinget Uttalelse av fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Søknaden er vurdert i forhold til: 1. Forskrift om vern av Sylan landskapsvernområde 2. Kongelig resolusjon om vern av Sylan landskapsvernområde og Sankkjølen naturreservat 3. Forslag til forvaltningsplan Saksopplysninger Søknaden I brev av fra Tydal komune følger søknad fra Aune sameie om oppføring av

15 tilsynsbu sør for Bustvola i Sylan landskapsvernområde. Buas størrelse er 30 m² og er etter tegningene å dømme planlagt oppført i reisverk med stående bordkledning. Vurdering: Som grunnlag for sin behandling, sendte nasjonalparkstyret v/fungerende nasjonalparkforvalter saken på høring til Essand reinbeitedistrikt, Fylkesmannen i Sør- Trøndelag og Sametinget. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag uttaler i brev av at det omsøkte tiltaket vil berøre det forvaltningen karakteriserer som sentrale særverdiområder for Saanti sijte (Essand reinbeitedistrikt). Tiltaket vil derfor komme i konflikt med reindriften. Sylan landskapsvernområde er forholdvis lite påvirket av menneskelig aktivitet og prefereres derfor av reinen. Området rundt Bustvola brukes til beite hele året. Om våren og forsommeren brukes området av simlene til kalvings- og pregningsland (Vår 1 område), og på høsten i forbindelse med brunsten (Høst 1 område). Fylkesmannen ønsker at særverdiområdene for reindriften må vernes mot inngrep i størst mulig grad. Dette for å beholde de kvalitetene som gjør at reinen preferer disse områdene. Høstbeitene i Saanti sijte er minimumsfaktor. Uro og forstyrrelse i disse områdene fører til at reinflokkene trekker ut av området og inn i andre områder hvor det oppstår konflikter av forskjellig art. Fylkesmannen forutsetter at tiltaket kun skal benyttes til landbruksformål hvis tiltaket skal være i tråd med vernebestemmelsene til Sylan landskapsvernområde. Søknaden mangler en god redegjørelse for behovet av tilsynshytta i landbruksøyemed. Ved en eventuell realisering av tiltaket må oppføringen skje i samråd med Saanti sijte. Sametinget sier i brev av at de har kontrollert plasseringen i forhold til arkivmateriale og de kan ikke se at det er registrert noen kulturminner i nærheten av tiltaket. Det kan likevel være at det finnes uoppdagede kulturminner på stedet, så en må vurdere om det er behov for arkeologiske registreringer når saken evt. sendes på offentlig høring. Forskriften Forskrift om vern av Sylan landskapsvernområde 3 punkt 1.3.g sier at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse til tilsynsbu/sikringsbu for Thomas Angells Stiftelser, tilsynsbu for Aune sameie og fiskebu for Sjursgården vestre. Dette er tatt inn ut fra innspill om det i høringen av verneforslaget. Kongelig resolusjon I kongelig resolusjon om verneplan for Sylan landskapsvernområde og Sankkjølen naturreservat framgår følgende om den aktuelle bua, som er førende for saksbehandlingen: Fylkesmannen anbefaler på bakgrunn av den helhetlige vurderingen av innkomne ønsker om nye bygninger i Sylan landskapsvernområde at det tas inn et nytt punkt i verneforskrifta: «Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til : Tilsynsbu/sikringsbu for Thomas Angells Stiftelser, tilsynsbu for Aune sameie og fiskebu for Sjursgården vestre.» DN viser til at det er gjort en grundig og helhetlig vurdering av innkomne ønsker og behov knyttet til oppføring av nye bygninger. DN støtter at det etter søknad kan gis tillatelse til å oppføre de nevnte bygningene. DN tilrår at det i forbindelse med utarbeidelse av en

16 forvaltningsplan presiseres hvilke retningslinjer som skal ligge til grunn for å gi tillatelse til oppføring av bygningene, med tanke på plassering, størrelse og utforming. Sametinget understreker at det ikke er å regne som en forskuttering av byggetillatelse for de tre bygningene at de konkret nevnes i forskriften. Sametinget forutsetter at temaet blir behandlet i forvaltningsplanen. Sametingets utgangspunkt er at disse bygningene ikke må være til ulempe for reindrifta, og at evt. størrelse og plassering m.v. av bygningene må gjøres etter konsultasjoner med reindrifta. MD slutter seg til fylkesmannens og direktoratets vurderinger på dette punkt. Forslaget til forvaltningsplan har ikke nærmere rammer/retningslinjer for oppføring av de aktuelle bygningene. At muligheter for oppføring av tre konkrete bygninger er nevnt i forskriften, er å forstå slik at det skal være mulig å oppføre bygningene på visse vilkår knyttet til eksempelvis bruk, størrelse utforming og plassering, og med rimelig hensyntaken til landskap, dyreliv, friluftsliv, kulturminner og reindrift. 8. Kunnskapsgrunnlaget Den planlagte bygningen ligger i INON sone 1-3 km fra inngrep. Det er for øvrig ikke konkrete registreringer i artskart eller naturbase som er i konflikt med tiltaket. Tenkt plassering av bua er heller ikke i nærheten av merka turstier eller skiløyper. Ut fra flyfoto er landskapet omkring der bua er tenkt plassert småkupert og med noe bjørk skog og kratt. Det bør derfor ligge til rette for å ha en plassering som passer godt inn i terrenget og som ikke er godt synlig i vid omkrets. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag uttaler i brev av at det omsøkte tiltaket vil berøre det forvaltningen karakteriserer som sentrale særverdiområder for Saanti sijte (Essand reinbeitedistrikt). Tiltaket vil derfor komme i konflikt med reindriften. Sylan landskapsvernområde er forholdvis lite påvirket av menneskelig aktivitet og prefereres derfor av reinen. Området rundt Bustvola brukes til beite hele året. Om våren og forsommeren brukes området av simlene til kalvings- og pregningsland (Vår 1 område), og på høsten i forbindelse med brunsten (Høst 1 område). Fylkesmannen ønsker at særverdiområdene for reindriften må vernes mot inngrep i størst mulig grad. Dette for å beholde de kvalitetene som gjør at reinen preferer disse områdene. Høstbeitene i Saanti sijte er minimumsfaktor. Uro og forstyrrelse i disse områdene fører til at reinflokkene trekker ut av området og inn i andre områder hvor det oppstår konflikter av forskjellig art. Sametinget sier i brev av at de har kontrollert plasseringen i forhold til arkivmateriale og de kan ikke se at det er registrert noen kulturminner i nærheten av tiltaket. Det kan likevel være at det finnes uoppdagede kulturminner på stedet, så en må vurdere om det er behov for arkeologiske registreringer når saken evt. sendes på offentlig høring. 9. Føre-var prinsippet I forhold til kunnskap om naturmiljøet anses kunnskapsgrunnlaget å være godt nok til å kunne behandle saken. Føre-var prinsippet kommer derfor ikke til anvendelse.

17 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning Det er i verneprosessen tatt inn i forskriften mulighet for oppføring av tre konkret nevnte bygninger i forskriftens 3 punkt 1.3.g, oppsetting av enkle kaianlegg for båtrute på Essandsjøen/Nesjøen ( 3 punkt 1.3.f) og oppføring av nye bygninger og anlegg som er nødvendig for jordbruk, husdyrhold og reindrift (forskriftens 3 punkt 1.3.e). Oppføring av andre bygninger/anlegg enn disse er det ikke tatt høyde for, og eventuelle saker må behandles etter naturmangfoldlovens 48, og skal dermed undergis en særlig streng vurdering. Den samlete belastningen anses dermed å være oversiktlig og innenfor de rammer som trekkes opp av kongelig resolusjon og forskrift. Belastningen i forhold til reindrifta vil i vesentlig grad være knyttet til bruksomfanget av bygningen. Det forutsettes at bygningen benyttes som ei tilsynsbu for Aune sameie og ikke benyttes som ei utleiebu, da dette kan generere betydelig ekstra ferdsel. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Dersom det oppstår særlige skader som følge av oppføring av bygningen eller i forbindelse med transport knyttet til oppføringen, kan det være aktuelt å kreve retting på tiltakshavers regning. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Bygningen har en beskjeden størrelse og en akseptabel utforming. Det må forutsettes god landskapstilpasning ved den konkrete plasseringen av bygningen og bygningen må gis et nøytralt utseende når det gjelder fargevalg og takkledning. Oppsynet bør involveres i konkret tomtevalg. Når det gjelder transport knyttet til oppføring av bygningen, forutsettes det at det fremmes en egen søknad om dette. Innstilling til vedtak: «Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan gir Aune sameie tillatelse til oppføring av tilsynsbu i Sylan landskapsvernområde, på følgende vilkår: 1. Plassering, størrelse og utforming må være i samsvar med søknaden. Detaljert plassering skal gjøres i samråd med oppsynet og representanter fra Essand reinbeitedistrikt. 2. Farge og taktekking må være nøytral i forhold til landskapet omkring. 3. Bua må kun benyttes i landbruksnæring og tilsyn knyttet til Aune sameie. 4. Bua kan ikke leies ut. Dette vedtaket er fattet i medhold av forskrift om vern av Sylan landskapsvernområde 3 punkt 1.3.g, der det heter at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse til tilsynsbu/sikringsbu for Thomas Angells Stiftelser, tilsynsbu for Aune sameie og fiskebu for Sjursgården vestre. Det gjøres oppmerksom på at dette vedtaket kun gjelder i forhold til forskrift om vern av Sylan landskapsvernområde og ikke i forhold til eks. plan- og bygningsloven. Dette vedtaket kan i medhold av forvaltningsloven påklages til Miljøverndepartementet. En eventuell klage stiles til Miljøverndepartementet, men sendes Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan (adr. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim)innen tre uker fra mottakelsen av dette brevet.»

18 Behandling i møtet: Lars Aage Brandsfjell opplyste at bua har en uheldig plassering i forhold til reindrifta, da området omkring hytta er blant de mest urørte og uforstyrrede i Sylan. Det er av den grunn ønskelig å se på en annen plassering som er bedre for reindriften. Behovet for bua må også klargjøres bedre. Vedtak: Saken utsettes i påvente av dialog med reindriften om plasseringen av tilsynsbua. Søker må også klargjøre behovet for tilsynsbua bedre. Sak 09/2014: Dannelse av foreningen «Grensefjellene i Sylan i samvirke» Den ble foreningen «Grensefjellene i Sylan i samvirke» dannet. Dette er en svenskregistrert ideell forening som kan ha medlemmer fra både Norge og Sverige. Foreningens formål er: - Å utgjøre en felles plattform om spørsmål knyttet til besøksnæring - Å bidra til ansvarlig, bærekraftig og langsiktig handtering av besøksnæringens utvikling - Å skape god dialog og være en muliggjører. - Å ivareta det felles verdigrunnlag som er nedfelt i «Sylandeklarasjonen». - Å spre kunnskap. - Å være et veiledende organ - Å skape forutsetninger for en langsiktig sosial, økologisk, kulturell og økonomisk bærekraftig utvikling for de medvirkende aktører og deres omgivelser. - Å vise engasjement om hvilke budskap som bør kommuniseres om området. - Å kunne representere en felles stemme i ulike sammenhenger med den brede kompetanse som fins blant medlemmene. Medlemmer i foreningen er juridiske personer (forbund, organisasjoner, foreninger, institusjoner, foretak og myndigheter) eller fysiske personer. Leder i Trondhjems Turistforening, Frode Støre Bergrem, ble valgt til leder i foreningen. Det er dermed lagt opp til en modell der også myndigheter kan være medlemmer. Jan Erik Andersen har deltatt på møter i forumet. På dannelsesmøtet den ga Andersen uttrykk for at både Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan, i hvert fall inntil videre, blir å tilhøre gruppen samarbeidspartnere, støttere, sponsorer som ikke er medlemmer. Länsstyrelsen i Jämtland og Sør-Trøndelag fylkeskommune har også gjort samme valg, mens Tydal kommune har valgt å være medlem. Det er senere mulighet for å bli ordinær medlem, om Nasjonalparkstyret finner det riktig. Forumet anses å være et viktig diskusjonsforum for den videre utvikling i Sylan-området, som det er viktig å delta i. Det er en forventning om at den gruppen som er aktuell for Nasjonalparkstyret (støtter/sponsor) bidrar med midler til foreningens virke. For Nasjonalparkstyret kan et aktuelt beløp være kr pr. år. Innstilling til vedtak: «Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan slutter seg til foreningen «Grensefjellene i Sylan i samvirke» som samarbeidspartner, støtter, sponsor som ikke er

19 medlem. Det tas stilling til hvilket beløp Nasjonalparkstyret skal bidra med i foreningens virke etter at Nasjonalparkstyret har fått klarhet i sine økonomiske rammer for Det kan på et senere tidspunkt også tas ny stilling til hvilken tilslutningsform Nasjonalparkstyret skal ha til foreningen.» Vedtak: Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan slutter seg til foreningen «Grensefjellene i Sylan i samvirke» som samarbeidspartner, støtter, sponsor som ikke er medlem. Det tas stilling til hvilket beløp Nasjonalparkstyret skal bidra med i foreningens virke etter at Nasjonalparkstyret har fått klarhet i sine økonomiske rammer for Det kan på et senere tidspunkt også tas ny stilling til hvilken tilslutningsform Nasjonalparkstyret skal ha til foreningen. Sak 10/2014: Søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsene for Skarvan og Roltdalen nasjonalpark Meråker til topps v/olav Gimse Søker: Meråker til topps v/olav Gimse Vedlegg: Søknadspapirer Søknaden er vurdert i forhold til: Forskrift om vern av Skarvan og Roltdalen nasjonalpark Nasjonalparkstyrets vurdering Det vises til søknad datert 20. april 2013 fra prosjektet «Meråker til Topps» v /Olav Gimse der det søkes om å benytte snøscooter i forbindelse med innhenting av turbøker, vedlikehold av turkasser, merkinger m.v., samt og utsetting av nye turbøker for kommende sesong. Det vises også til tidligere dispensasjoner gitt av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, siste gang i brev datert 8. april Den 4. april 2013 ble nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan konstituert og styret fikk delegert forvaltningsmyndigheten for nasjonalparken. Samme dag delegerte nasjonalparkstyret i sak 02/2013 kurante saker knyttet til verneforskriftens spesifiserte dispensasjonsbestemmelser om ferdsel til nasjonalparkforvalter. Denne søknaden kommer ikke inn under denne kategorien og må derfor behandles av nasjonalparkstyret. Aktiviteter som dette er ikke spesifikt nevnt i verneforskriften, og søknaden skal derfor i utgangspunktet behandles etter nasjonalparkenes verneforskrift 4 «Generelle dispensasjonsbestemmelser». Etter at den nye naturmangfoldloven trådte i kraft den 1. juli 2009 skal imidlertid alle søknader som omfattes av den generelle dispensasjonsbestemmelsen vurderes etter naturmangfoldlovens 48 (dispensasjon fra vernevedtak). Søknaden er vurdert i henhold til prinsippene i naturmangfoldlovens 8 til 12. I utgangspunktet er motorisert ferdsel forbudt i nasjonalparken. I forbindelse med verneprosessen og arbeidet med forvaltningsplanen ble behovet for motorisert ferdsel i nasjonalparken vurdert. Forvaltningsplanen gir ingen retningslinjer for denne type søknader. Imidlertid gir erfaringene fra tidligere års dispensasjoner ikke grunnlag til å endre forvaltningspraksis. Kunnskapsgrunnlaget bygger på erfaringer fra tidligere års