Utvalg Utvalgssak Møtedato. Søknad om oppføring av tilsyns-/sikringsbu i Sylan landskapsvernområde

Transkript

1 TYDAL KOMMUNE Arkiv: L42 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Grete Sandvik Græsli Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal, miljø og teknikk Søknad om oppføring av tilsyns-/sikringsbu i Sylan landskapsvernområde Vedlegg: 1. Søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett tilsyns-/sikringsbu 2. Situasjonskart 3. Plantegning 4. Fasadetegning 5. Fasadefoto 6. Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for oppføring av tilsynsbu 7. Sametingets uttalelse til Nasjonalparkstyret etter befaring 8. Kopi av brev fra Thomas Angells Stiftelser til Nasjonalparkstyret 9. Nasjonalparkstyrets vedtak - tillatelse til oppføring av tilsynsbu 10. Høringsbrev til høringsinstansene 11. Uttalelse fra Sametinget 12. Uttalelse fra Saanti Sijte (Essand reinbeitedistrikt) 13. Uttalelse fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Saksopplysninger Tydal kommune mottok søknad fra Thomas Angells Stiftelser om tillatelse til oppføring av tilsyns-/sikringsbu øst for Essand, i Sylan landskapsvernområde. Tiltaket gjelder oppføring av en gammel tømmerhytte på ei tomt mellom Pilråa og Essandheim. Tomta ligger i beiteområdet for Essand reinbeitedistrikt. Bygget består av to rom, og har et bebygd areal på 47,3 m 2, og et bruksareal på 36,0 m 2. Det er foretatt nabovarsel i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven Det er ingen merknader til nabovarselet.

2 En byggetillatelse i denne saken er betinget av at det kan gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, og at Nasjonalparkstyret for verneområdet gir sin tilslutning til tiltaket. Dispensasjonssøknaden Søknad om dispensasjon er gitt den samme begrunnelse som under verneprosessen, og følgende momenter er trukket fram: - Lenge har et lite husvære vært et stort savn når det gjelder administrasjon av og tilsyn med Stiftelsens eiendom på østre side av Essandsjøen. Søknad om oppføring av tilsynsbu er fremmet ved flere tidligere anledninger, senest 24. oktober Den gang ble saken stilt i bero i påvente av vernesaken. - Selv om verneområdet er etablert fordrer fortsatt de grunneierytelser som nevnes, som jakt og fiske, tilsyn fra grunneierforhold. Dette har med økende ferdsel blitt mer påkrevd. - Sikkerhetsaspektet har vært fremholdt som det mest avgjørende element i denne sammenheng. For å utøve vår virksomhet i området, med tilsyn og forvaltning samt utleie av jakt og fiske på en trygg og sikker måte, har et krypinn eller en «nødhavn» vært et savn ved flere anledninger. Selv om en ganske raskt kommer over Essandsjøen med motorbåt er forholdene imidlertid slik at værforholdene overraskende kan skifte meget fort. Kritiske tilfeller har forekommet i forbindelse med båttrafikk over sjøen, og som arbeidsgiver og utleier føler Stiftelsen et visst ansvar for sikkerheten med denne virksomheten. Mest bekymringsfullt har det vært når ukjente og mer uerfarne har krysset sjøen. Nasjonalparkstyrets behandling av saken Kommunen sendte i første omgang saken til Nasjonalparkstyret for Skarvan, Roltdalen og Sylan for behandling etter verneforskriften. Nasjonalparkstyret sendte deretter saken videre til Essand reinbeitedistrikt, Sametinget/samisk kulturminnevern og Reindriftsforvaltningen i Sør- Trøndelag og Hedmark for uttalelse i forkant av sin behandling av saken. Sametinget varslet at de ville foreta befaring på barmark før de kunne uttale seg,og befaringen ble foretatt På grunn av funn av samiske kulturminner har Sametinget foreslått et annet område i nærheten for plassering av bygget (avmerket med ring på kartet vedlagte kart fra Sametinget). Thomas Angells Stiftelser har besiktiget det foreslåtte området, og funnet det tilfredsstillende som et alternativ til opprinnelig ønsket plassering. Nasjonalparkstyret behandlet saken , og fattet følgende vedtak i medhold av forskrift om vern av Sylan landskapsvernområde: Nasjonalparkstyret for Skarvan, Roltdalen og Sylan gir Thomas Angells Stiftelser tillatelse til oppføring av tilsyns-/sikringsbu i Sylan landskapsvernområde, på følgende vilkår: 1. Plassering må være i samsvar med uttalelse fra Sametinget. Detaljert plassering skal gjøres i samråd med verneforvalteren. 2. Farge og taktekking må være nøytral i forhold til landskapet omkring. 3. Bua må kun benyttes som sikringsbu og ved tilsyn knyttet til Thomas Angells Stiftelser. 4. Bua kan ikke leies ut. 5. Det må fremmes egen søknad om motorisert ferdsel i forbindelse med byggetiltaket.

3 Høringsuttalelser Med bakgrunn i tillatelsen fra Nasjonalparkstyret sendte kommunen saken på høring til høringsinstansene, som deretter har kommet med følgende kommentarer: Fylkesmannens miljøvernavdeling støtter vedtak fattet av Nasjonalparkstyret, og de vilkår som er satt til oppføring av tiltaket. Miljøvernavdelingen påpeker at størrelsen på bua synes unødig stor i forhold til det fremlagte behovet, og mener det kan ha betydning for hvordan den blir brukt. Miljøvernavdelingen påpeker i tillegg at det vil være veldig uheldig å tillate oppføring av bua nært vannkanten, og forutsetter at den trekkes lengst mulig vekk fra vannet innenfor det området som er avsatt. Fylkesmannens reindriftsavdeling viser til reindriftsforvaltningens uttalelse til Nasjonalparkstyret, der søknaden gis medhold med vilkår om bl.a. at bua kun kan benyttes som sikringsbu og ved tilsyn knyttet til Thomas Angells Stiftelser, og at den ikke kan leies ut. Sikringsbua må stå ulåst, og det bør settes vilkår om at «alminnelig» bruk og overnatting ikke tillates. Fylkesmannens samlede konklusjon: Fylkesmannen støtter vedtak fattet av Nasjonalparkstyret i Skarvan, Roltdalen og Sylan i brev av Fylkesmannen forutsetter at vilkårene satt av Nasjonalparkstyret følges, at «alminnelig bruk» av bua ikke godtas, og at bua trekkes lengst mulig vekk fra vannet. Sør-Trøndelag fylkeskommune støtter vurderingene til Nasjonalparkstyret, og har ingen ytterligere kommentarer. Saanti Sijte (Essand reinbeitedistrikt) vil verne om det reinbeiteområdet som er igjen på østsiden av Essandsjøen, og godtar ikke at det blir satt opp en bu/hytte som jevnlig benyttes av bl.a. Stiftelsens leietagere, andre jegere eller fiskere. Saanti Sijte krever at tilsynsbua kun blir brukt av oppsyn fra Thomas Angells Stiftelser, og at andre kun bruker den i nødsituasjoner. Sametinget viser til sin tidligere uttalelse i saken, og har for øvrig ingen spesielle merknader. Sametinget har tidligere avholdt befaring av tomta, og sendt en uttalelse på bakgrunn av denne til Nasjonalparkstyret. Befaringen avdekket flere spor etter samisk bosetting, beite og jordbruk der bygget er vist i søknaden. Sametinget har derfor foreslått et alternativt område for plassering av bygget nord for naustet som ligger ved vegen til Pilråa (se kart). Dersom tiltaket flyttes til det avmerkede området har ikke Sametinget noen ytterligere innvendinger til tiltaket. Plangrunnlaget Kommuneplanens arealdel, vedtatt , er gjeldende plangrunnlag, og området er i planen avsatt til LNFR-formål. Arealplanen har følgende bestemmelse: «I LNFR-områdene tillates ikke annen bygge- og anleggsvirksomhet enn den som er knyttet til landbruks- og reindriftsnæringen.» Kommuneplanens overordna mål for Tydal kommune når det gjelder miljø- og arealforvaltning: - All bruk av natur og ressurser skal bygge på hensynet til en bærekraftig utvikling. - Utmarksområdene skal forvaltes ut fra en forsvarlig balanse mellom bevaring, aktivitet og næring.

4 Hva inngår i landbruksbegrepet? LNFR-områdene omfatter areal for landbruk, natur, friluftsliv og reindrift der det bare er tillatt å oppføre bygninger eller andre tiltak som er nødvendige for drift av næringsmessig landbruk (jordbruk, skogbruk eller reindrift), herunder næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag. I LNFR-områder er det tillatt med bygge- og anleggsvirksomhet som har direkte tilknytning til stedbunden næring. Det vil si bygninger/anlegg det av hensyn til driften er nødvendig å plassere på stedet. Annen næringsvirksomhet basert på utnyttelse av gårdens eget ressursgrunnlag vil også inngå i landbruksbegrepet. Vurdering Det er en forutsetning for å kunne innvilge dispensasjon etter plan- og bygningslovens (pbl) 19-2 at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. De ulike bestemmelser i planer har som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess. Det skal derfor ikke være en kurant sak å fravike disse, også for at planens hovedformål som overordnet informasjons- og beslutningsgrunnlag ikke skal undergraves. Fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, jfr. pbl 19-2 annet ledd. Det vil normalt ikke være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Vurdering av tiltakshavers argumenter For grunneier vil tilsynsbua utgjøre en stor fordel med tanke på forvaltningen av en stor fjelleiendom. I dispensasjonssøknaden er det hensynet til sikkerheten for de som utøver tilsyn med eiendommen og de som leier terrenget til jakt og fiske det legges størst vekt på. Dette er absolutt en realistisk problemstilling i et område som ligger langt til fjells og kan være utsatt for plutselige og voldsomme væromslag. Det at det finnes en nødhavn i dette området vil også være en sikkerhet for turister og andre som ferdes i fjellet, dersom de skulle komme i en kritisk situasjon. Vurdering av høringsuttalelsene Alle høringsinstansene støtter Nasjonalparkstyrets vedtak om å tillate oppføring av omsøkte tilsyns-/sikringsbu dersom vilkår om plasseringen og bruken av bygget innfris. Når det gjelder plasseringen av bygget, har Sametinget befart området, og funnet flere samiske kulturminner omkring der bygget er vist plassert i søknaden. Sametinget foreslår derfor ny plassering av bygget innenfor et avmerket område et par hundre meter nord for den omsøkte plasseringen. Tiltakshaver har også befart området, og akseptert plassering i det foreslåtte området. Fylkesmannen påpeker at det vil være uheldig å plassere bygget nær vannkanten, og forutsetter at det trekkes lengst mulig vekk fra vannet innenfor det området som er foreslått av Sametinget. Bygningsmyndighetene er enig i dette, da det i 100-metersbeltet langs sjø og vassdrag skal tas særlige hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser, jfr. plan- og bygningsloven 1-8. Dette bør være førende for den endelige plasseringen av bygget. Representant fra kommunen bør delta ved befaring når endelig plassering av bygget skal bestemmes. Fylkesmannen påpeker også at et bygg på nesten 50 m 2 er unødig stort i forhold til behovet, og at det kan ha betydning for hvordan bygget blir brukt. Bebygd areal er riktignok 47 m 2, men

5 omfatter også et utvendig takoverbygd areal på ca. 8 m 2. Bygget er inndelt i to rom og har et bruksareal på 36 m 2. Bygget, som er et gammelt tømmerhus, lar seg vanskelig endre i størrelse, og det vurderes som positivt at bygg av denne typen blir tatt vare på. Et gammelt tømmerhus med torvtak vil i dette tilfellet også være positivt i forhold til byggestil og materialbruk, med tanke på tilpasning til de naturgitte omgivelser, jfr. plan- og bygningsloven Fylkesmannens reindriftsavdeling setter som vilkår at utleie, «alminnelig» bruk og overnatting ikke tillates. Essand reinbeitedistrikt krever at tilsynsbua kun blir brukt av grunneier ved oppsyn med eiendommen, og at andre kun bruker den i nødsituasjoner. Dette er også i tråd med Nasjonalparkstyrets vedtak på bakgrunn av verneforskriften for området. En dispensasjon etter plan- og bygningsloven vil også måtte stille de samme vilkår, da det ikke er grunnlag for å kunne innvilge fritidsbruk av et bygg i dette området. Vurdering etter Naturmangfoldloven Kunnskapsgrunnlaget Den planlagte bygningen plasseres utenfor inngrepsfrie soner (INON), og det er ikke registreringer i artskart eller naturbase som er i konflikt med tiltaket. Fylkesmanns reindriftsavdeling påpeker at forstyrrelser i form av menneskelig aktivitet og/eller løshunder er det som kan by på størst problemer ved etablering av ny bebyggelse innenfor viktige reindriftsområder. Ved å pålegge begrensninger i bruken av bygget vil en unngå at dette problemet blir større enn det allerede er, selv om det gis dispensasjon i denne saken. Sametinget har foretatt befaring, og anbefalt et område for plassering av bygget. Det er derfor lite sannsynlig at det vil oppstå konflikt med kulturminnevernet. Skulle det likevel under arbeid i marken komme fram gjenstander eller spor etter eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget omgående, jfr. kulturminneloven 8 annet ledd. 9 Føre-var-prinsippet Kunnskapsgrunnlaget for naturmiljøet anses å være godt nok til å kunne behandle saken på riktig grunnlag. Føre-var-prinsippet kommer derfor ikke til anvendelse. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning Verneforskriften for Skarvan, Roltdalen og Sylan gir mulighet for oppføring av tre konkret nevnte bygninger i dette området, tilsynsbu/sikringsbu for Thomas Angells Stiftelser, tilsynsbu for Aune sameie og fiskebu for Sjursgården vestre. I tillegg kommer enkle kaianlegg for båtrute på Essan/Nesjøen, samt nødvendige bygg/anlegg for jordbruk, husdyrhold og reindrift. Den samlede belastningen i området er derfor forutsigbar, og nøye vurdert og godkjent i verneprosessen. Belastningen for reindriftsnæringen vil hovedsakelig være knyttet til bruken av bygget. Det forutsettes at bygget kun skal benyttes til sikringsbu og ved tilsyn av eiendommen. 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Dersom det oppstår skader som følge av oppføring av bygget eller i forbindelse med transport knyttet til oppføringen, kan det være aktuelt å kreve retting på tiltakshavers regning. 12 Miljøvennlige teknikker og driftsmetoder

6 Det forutsettes at bygget plasseres lavt i terrenget, og i flukt med terrengformasjonen for å unngå av bygget virker fremtredende i landskapet. Det skal fortrinnsvis benyttes materialer og farger som har samhørighet med de naturgitte omgivelser. Når det gjelder transport av materialer, må det fremmes egen søknad om dette. Konklusjon Etter en samlet vurdering synes hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke å bli vesentlig tilsidesatt dersom dispensasjon innvilges i denne saken. En godkjenning av tiltaket synes å medføre større fordeler enn ulemper dersom det ved endelig plassering av bygget tas nødvendige hensyn til kulturminner og avstand til vassdrag, samt at det settes strenge vilkår for bruken av bygget. Kommunens representant bør delta ved befaring for endelig plassering av bygget. Rådmannens innstilling I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 gis det dispensasjon for oppføring av tilsynsbu/sikringsbu i samsvar med søknad på følgende vilkår: 1. Plassering av bygget må være i samsvar med Sametingets uttalelse, samtidig som bygget plasseres lengst mulig vekk fra vannet. Detaljert plassering skal gjøres i samråd med kommunens representant. 2. Det forutsettes at bygget plasseres lavt i terrenget, og i flukt med terrengformasjonen for å unngå at bygget virker fremtredende i landskapet. Det skal benyttes materialer og farger som har samhørighet med de naturgitte omgivelser. 3. Bua skal kun benyttes som sikringsbu og ved tilsyn knyttet til Thomas Angells Stiftelsers eiendom. I medhold av plan- og bygningslovens 20-2 gis det tillatelse til oppføring av tilsyns- /sikringsbu i samsvar med overforstående dispensasjon med tilhørende vilkår.