MØTEINNKALLING SAKSLISTE 37/11 09/74 ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR AGDENES KOMMUNE 2. GANGS BEHANDLING

Transkript

1 Agdenes kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: Kl Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 36/11 11/278 REFERATSAKER SAKSLISTE 37/11 09/74 ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR AGDENES KOMMUNE 2. GANGS BEHANDLING 38/11 11/147 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSBESTEMMELSENE - OPPSETTING AV GARASJE PÅ GNR 1/24 39/11 06/379 FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR EIENDOMMEN GNR 24/1 40/11 10/493 KLAGE PÅ ADMINISTRATIVT VEDTAK OM TILDELING AV DRIFTSTILSKUDD FYSIOTERAPIVIRKSOMHET EVENTUELT Lensvik, John Ola Selbekk e. fullm.

2 Sak 36/11 REFERATSAKER Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 11/278 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 36/11 Formannskapet Innstilling: Side 2 av 15

3 Sak 37/11 ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR AGDENES KOMMUNE 2. GANGS BEHANDLING Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: K22 &30 Arkivsaksnr.: 09/74 Saksnr.: Utvalg Møtedato 32/10 Formannskapet /11 Formannskapet /11 Formannskapet Innstilling: Planforslaget tilrås som en kommunedelplan for klima- og energiarbeidet i kommunen for perioden Følgende nye tiltak tas inn og beskrives i plandokumentet: Tema Tiltak Resultatmål Indikator Klimagass landbruk Skogbrukstiltak Nyplanting Ungskogpleie Antall Dekar Jordvern Redusert omdisponering av dyrkajord etter pbl Dekar (evt %-reduksjon) Klimagass - G/S-veger Nyanlegg Meter transport El-bil Ladepunkt Antall ladestasjoner Kollektivtransport kartlegging Behovsretting av rutetilbudet Antall passasjerer Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 32/10 Behandling: Forslag i møtet: Ingen. Votering: Enstemmig som rådmannens innstilling. Vedtak: Oppstart av arbeidet med en Energi- og klimaplan for Agdenes kommune igangsettes. Det nyttes en enkel prosjektorganisasjon, med formannskapet som styringsgruppe og administrasjonen ved Næring & Drift som arbeidsgruppe. Rådmannen utnevner prosjektleder. Det engasjeres konsulentfirma som bistand i planarbeidet. Det søkes støtte fra ENOVA til kommunens utgifter. Energi- og klimaplanen gis status som kommunedelplan. Side 3 av 15

4 Sak 37/11 Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 2/11 Behandling: Forslag i møtet: Ingen. Votering: Enstemmig som rådmannens innstilling. Vedtak: Forslag til kommunedelplan, Energi- og klima , legges ut til offentlig ettersyn. Vedlegg: Forslag til klima- og energiplan (utsendt tidligere) Høringsuttalelser 4 stk Saksopplysninger: Formannskapet tok i 2010 initiativ til å få utarbeidet en klima- og energiplan for Agdenes kommune. Planforslaget er utarbeidet av Sweco Norge AS i samarbeid med kommunen. Planen vil få status som en kommunedelplan, og er lagt ut til offentlig ettersyn i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser. Forslaget er kunngjort/annonsert og lagt ut både på kommunens nettsider og i servicetorget på Rådhuset. Frist for merknader ble satt til 15. april Planen skal sluttbehandles i kommunestyret. Når det gjelder bakgrunn for saken, valg av strategier og tiltak, organisering/planoppfølging, økonomi med mer, vises det til saksframlegget i sak FMS 2/11 den og til selve plandokumentet. Etter høringsfristens utløp er det innkommet 4 uttalelser til planforslaget. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, datert Følgende områder er kommentert - Klimatiltak i landbruket og skogbruket Landbruket som den største enkeltkilden når det gjelder utslipp. Etterlyser tiltak for foryngelse, ungskogpleie og stell av skogen kommunens rolle som skogmyndighet. Videre jordbruksarealenes betydning som ressurs for framtidig matproduksjon. - Satsing på bioenergi Arbeide for flere gårdsvarmeanlegg. - Direkte og indirekte energibruk holdningsskapende arbeid Supplering av miljøfyrtårnssertifisering, Regnmakerne, tiltak i egne bygg med sertifiseringsordningen Grønt Flagg. - Transport Kartlegging av lokale kjørevaner for bedring av gang- og sykkelveger, samkjøring til aktiviteter, mv etterlyses. Side 4 av 15

5 Sak 37/11 Elbilsatsing etablering av hurtigladestasjoner som utslippsreduserende tiltak. Rådmannens kommentarer: Er bl.a. enig i at landbruk, herunder særlig husdyrhold, er en stor enkeltutslippskilde, men den er samtidig vanskelig å gjøre noe med. Teknologien rundt biogass fra husdyrgjødsel er for lite utviklet. Dyrkajordas betydning for klimagass, matproduksjon, mv. bør prioriteres som et jordverntiltak Skogbrukets betydning for bioenergi og CO 2 -binding bør nok beskrives mer i planen. Videre har kommunen erfaring for at f.eks. tilskuddsordningene til gårdvarmeanlegg er for dårlige til at det utløser noen utbygging. Tradisjonell vedfyring har ellers et stort omfang i dag, som et godt alternativ til flisfyring og uten behov for særlige tiltak. Det er mindre aktuelt for kommunen selv å satse på biovarme-/flisfyringsanlegg, ettersom andre energikilder (varmevekslere) viser seg driftssikre og lønnsomme. Dette har også sammenheng med anleggsstørrelse og lokalisering. Sertifiseringsordningen Grønt Flagg er ikke blitt prioritert av ressurshensyn. Kartlegging av lokale kjørevaner bør utføres som innspill til et mer behovsrettet og målrettet kollektivtransporttilbud i mindre grad for å bedre gang- og sykkelvegnettet. Ladestasjoner for el-bil bør prioriteres. Statens vegvesen, datert Vegvesenet savner konkrete tiltak rettet mot arealplanlegging. Samordning av utbyggingsmønster og transportsystemer kan redusere motorisert transportbehov, og gi økt bruk av kollektivtransport og sykkel framfor bil. Konkret etterlyser vegvesenet en nærmere beskrivelse av hvordan kommunen kan samordne utbyggingsmønsteret og transportsystemet slik at det kan bidra til økt gang-, sykkel- og kollektivbruk. I rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging som skal ligge til grunn for kommunal planlegging, henvises det til at arealbruk og transportsystemer skal utvikles slik at de fremmer samfunnsmessig effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Selv om kommunen har en spredt bosetting, store arealer og mye gjennomgangstrafikk bør planleggingen bygge opp under nasjonale forpliktelser. Agdenes kommune bør ved kommunal arealplanlegging og reguleringsplaner gjøre vurderinger for å redusere transportbehovet. Et tiltak vil kunne være utvikling av planer for gang- og sykkelveger for å redusere behovet for kjøring innenfor tettstedene. Dette vil kunne være et viktig tiltak i forhold til å få kommunalt ansatte til å gå/sykle til jobb. Rådmannens kommentarer: Et spredt utbyggingsmønster er en forutsetning for bosettingen i en landkommune. Trafikkgrunnlaget på sekundærveger i kommunen er ikke så stort at det er fraværet av G/Sveger som er avgjørende i forhold til om folk går eller benytter sykkel til jobb/butikk/aktiviteter. Derimot vil G/S-veger langs Fv710 ha betydning for om folk går eller sykler, ettersom trafikken her er vesentlig større og preget av fergeleiet på Valset. Det bygges i dag rundt 5 boliger og hytter hvert år i kommunen. Halvparten av boligene bygges i eller i tilknytning til kommunens tettsteder. Den spredte boligutbyggingen har derfor begrenset innvirkning på transport, klimagassutslipp og energibruk. Videre vil utbyggingen av fritidsboliger nødvendigvis skje utenfor tettstedene, og det er heller ikke ønskelig å blande hytter inn i boligområder. Videre skjer brorparten av hyttebyggingen forholdsvis konsentrert mot Trondheimsfjorden mellom Agdenes fyr Værnestangen/Verrafjorden. Kommunen vil naturlig nok prioritere tilrettelegging for boligbygging i sine tettsteder både gjennom arealplaner og fysisk opparbeiding, og slik sett bygge opp om de rikspolitiske retningslinjer for samordning arealbruk/transport. Rådmannen Side 5 av 15

6 Sak 37/11 finner det likevel utfordrende å foreslå noen ytterligere konkrete tiltak for samordning av kommunens areal- og transportplanlegging i denne sammenheng. Sør-Trøndelag fylkeskommune, datert Økningen i klimagassutslipp kan i stor grad tilskrives gjennomgangstrafikk langs fv710. Interkommunalt samarbeid om tilgang på biodiesel og utbedring av fylkesvegen (mindre avstand, slakere bakker og større svingradius gir mindre drivstofforbruk). Kommunen som arealplanmyndighet. Ved utbygging skal vurdering av transportmessige konsekvenser gjennomføres. Fylkeskommunen støtter kommunens vurderinger av sjøvannsvarmepumpe som energikilde. Tiltaksplanen bør inneholde en mulighetsstudie for lokalisering. En kartlegging av med sikte på å erstatte oljefyrte kjeler med klimavennlig energi bør med i planen og tas inn i tiltaksplanen. Planen bør også omhandle reduksjon av privat og offentlig forbruk, og hvordan vi som forbrukere kan bidra med å etterspørre klimavennlige, resirkulerte produkter. Kommunen bør benytte mulighetene til å stille miljøkrav i egne innkjøp. Avfallsplanlegging framheves i veiledningsmaterialet som et av de viktigste temaene for kommunalt klimaarbeid. Det er rundt 1000 fritidsboliger i kommunen. Strengere krav knyttet til tekniske løsninger (isolasjon, størrelse- og plassering mhp klima) samt informasjon og holdningsskapende arbeid, (bevisst bruk av energi) må også omfatte fritidsbeboere i kommunen. Rådmannens kommentarer: Det er fylkeskommunen som sitter med virkemidlene for utbedring av fv710. Lokalisering av sjøvannsvarmepumpe vil skje der det er lønnsomt å etablere slike anlegg for enkeltbygninger. Det er for stor intern avstand mellom de kommunale bygningene og evt. private til at en fellesløsning (småskala fjernvarme) vil kunne forsvares økonomisk. Det er ganske få oljefyrte kjeler i drift i kommunen, og med dagens energipriser vil de neppe være lønnsomme dersom det fins alternative fyringsmuligheter. Hvilke virkemidler kommunen har for å påvirke utfasing av disse kjelene kjenner en ikke til. Kommunen er tilsluttet fylkeskommunens innkjøpsavtale og har begrenset mulighet til å påvirke disse innkjøpene i mer miljøvennlig retning. Videre er oppgaven med avfallsinnsamling/-håndtering lagt til det interkommunale selskapet HAMOS. De vil naturlig nok drive holdningsskapende arbeid i egenregi både overfor næringsdrivende og private. Selv om det er mange hytter i Agdenes vil strengere krav til tekniske løsninger enn det TEK10 angir, måtte vurderes opp mot at hyttene hovedsakelig brukes i de varme årstidene og i avgrensede perioder helg/ferie. Gevinsten av strenge krav til f.eks. isolasjon kan vise seg liten. Kommunen har ellers begrenset kontakt med og muligheter til å drive holdningsskapende arbeid overfor denne gruppen. Agdenes Skogeierlag, datert Årsmøtet i Skogeierlaget har behandlet planutkastet og kommet fram til følgende uttalelse: - Skogbruket er nevnt flere ganger i planen, men ikke tatt på alvor og vurdert som noen alternativ energikilde - Av planen framgår et ønske om overgang til vannbåren varme i kommunale bygg. Her mener årsmøtet at bioenergi i form av pellets- eller flisfyring kan være et godt alternativ. Etablering av et bioenergianlegg vil samtidig gi grunnlag for næringsutvikling både til drift av anlegget og for leverandører av råstoff fra skogbruket. - Når en ser bort fra vindkraft er skogsenergi er den største fornybare energikilden i kommunen. Myndighetene har som målsetting å øke bruken av fornybar energi fra 8,5 % til 20 % i Med bakgrunn i disse betraktninger mener skogeierlaget at energitilgangen og utnyttelsen fra skogen ikke blir godt nok ivaretatt i planen. Side 6 av 15

7 Sak 37/11 Rådmannens kommentarer: Som nevnt foran tilrås skogbrukets betydning for bioenergi og CO 2 -binding tatt inn og beskrevet konkret i planen. Kommunen er samtidig i tvil om det er riktig å velge bioenergi i form av pellets- eller flisfyring som energikilde for egne bygg og anlegg, dersom f.eks. grunnvarme eller sjøvannspumpe gir bedre totaløkonomi. Det er likevel ikke til hinder for økt produksjon og tilgang til energi (flis/pellets) fra skogbruket, og etablering av nye gårdsvarmeanlegg. Etablering av mindre bioenergianlegg er allerede et tiltak i planen, og tiltaket kan reformuleres med flere konkrete tiltak for lokal energiproduksjon. Vurdering: Formålet med planen er å beskrive hvilke virkemidler kommunen har til rådighet og som kan bidra til en målbar reduksjon i utslippene av klimagasser. Videre å prioritere tiltak for utslippsreduksjon av et visst omfang, ettersom det er umulig å satse på alle gode tiltak. Høringsinstansene har etterlyst en mengde gode tiltak i tillegg til kommunens egne forslag. Rådmannen har etter en samlet vurdering funnet å prioritere følgende tillegg: Tema Tiltak Resultatmål Indikator Klimagass landbruk Skogbrukstiltak Nyplanting Ungskogpleie Antall Dekar Klimagass landbruk Jordvern Redusert omdisponering av dyrkajord etter pbl Dekar (evt %-reduksjon) Klimagass - G/S-veger Nyanlegg Meter transport Klimagass - El-bil Ladepunkt Antall transport ladestasjoner Klimagass - transport Kollektivtransport Behovsretting av rutetilbudet Antall passasjerer Med de tillegg som er foreslått (og som vil bli innbakt i planen før den legges fram for kommunestyret) tilrår rådmannen at planen legges til grunn for kommunens arbeid med klimaog energispørsmål framover uten noen ny høringsrunde. Side 7 av 15

8 Sak 38/11 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSBESTEMMELSENE - OPPSETTING AV GARASJE PÅ GNR 1/24 Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: GNR 1/24 Arkivsaksnr.: 11/147 Saksnr.: Utvalg Møtedato 38/11 Formannskapet Innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 gis det dispensasjon fra reguleringsbestemmelsenes 1.4 slik at det kan oppføres to frittstående tilleggsbygg. Dispensasjon gis fordi intensjonen med planbestemmelsene om ikke å sperre utsikt eller være til hinder for naboene, er ivaretatt. Bygget som tillates oppført har en mønehøyde på 2, 8 m, det er på totalt 11 m2, det skal brukes garasje for hagetraktor og det er ingen nære naboer til tomta. Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon datert Situasjonsplan for gnr.1 bnr Utsnitt av reguleringsplan for Agdenes gnr.1 bnr.1 med reguleringsbestemmelser Saksopplysninger: Eier av fritidseiendommen gnr. 1 bnr.24 har søkt om oppføring av bod og garasje for hagetraktor. Søker ble gjort oppmerksom på at det i henhold til gjeldende reguleringsbestemmelser for området kun er tillatt med 1 frittstående bygning pr. tomt i tillegg til hytta. Det vil si at for å sette opp to frittstående tilleggs bygninger på tomten må det gis dispensasjon fra reguleringsbestemmelsen. Søker valgte i første omgang å føre opp en bod på ca 18 m2, og det søkes nå om dispensasjon for oppføring av garasje til hagetraktor, ca. 11 m2 (lengde 4,5 m, bredde 2,5 m og total høyde 2,8 m). Bebygd areal for hytta er ca. 80 m2 og med oppført og omsøkt uthus, vil tomtas bebygde areal bli på ca. 109 m2. I henhold til reguleringsbestemmelsene er maks tillatt bebygd areal pr. tomt på 110 m2. Plansituasjon og bestemmelser Fritidseiendommen gnr.1 bnr.24 ligger innenfor reguleringsplan for Agdenes gnr.1 bnr.1, vedtatt Reguleringsbestemmelsens 1.4 lyder som følger: Tillatt samlet BYA for hytte inkl. uthus/anneks er 110 m2. Frittstående tilleggsbygg (anneks, boder) skal uansett ikke overstige 20 m2 BYA, og det tillates kun 1 frittstående bygning pr. tomt. Boder skal tilstrebes sammenbygd med hytta. Dette gjelder spesielt i de tilfeller der et ekstra bygg vil kunne berøre naboer eller bli godt synlig fra sjø eller offentlig veg. Begrunnelse for dispensasjonssøknaden Søker oppgir at tomtas beskaffenhet er slik at det passer best med to frittstående bygg, framfor å bygge ett stort uthus. Side 8 av 15

9 Sak 38/11 Garasjen til hagetraktoren ønskes plassert der adkomsten kommer inn på tomta. Det oppgis videre at traktoren brukes til brøyting på vinteren og ellers til frakting av varer fra parkeringsplassen til hytta. Nabovarsling Det er sendt nabovarsel til grunneierne av gnr.1 bnr.1 som samtykker i tiltaket, og de har gitt tillatelse til at bygget plasseres nærmere eiendomsgrensa enn 4 meter. Ingen andre er varslet, og kommunen finner heller ikke at det er andre naboer som skal varsles da de ligger langt unna, særlig i forhold til byggets størrelse. Dispensasjonssøknaden er ikke oversendt sektormyndighetene for uttalelse, da man administrativt har vurdert dette som lite hensiktsmessig pga. tiltakets størrelse og beliggenhet. Gnr. 1 bnr.24 er regulert til byggeområde i gjeldende reguleringsplan. Vurdering: Bygget er i seg selv ikke søknadspliktig, men fordi man kommer i konflikt med reguleringsbestemmelsen om at det kun kan tillates ett frittstående bygg pr. tomt, søkes det om dispensasjon. Mange av tomtene i reguleringsplanen ligger forholdsvis tett, og bestemmelsen om kun å tillate ett frittstående tilleggsbygg pr. tomt, er satt for å minske konflikter og hindre tap av utsikt. Tomta 1/24 har ingen nære naboer, og garasjen det nå søkes om dispensasjon for oppføring av, vil ikke være til sjenanse for andre. Det bemerkes for øvrig at man nå har nådd det maksimale bebygde areal som er tillatt på tomta. Administrativt tilrår vi at det gis dispensasjon for oppføring av et garasjebygg. Dispensasjon gis fordi intensjonen med planbestemmelsene om ikke å sperre utsikt eller være til hinder for naboene, er ivaretatt. Bygget har en mønehøyde på 2, 8 m, det er på totalt 11 m2 og det er ingen nære naboer til tomta. Side 9 av 15

10 Sak 39/11 FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR EIENDOMMEN GNR 24/1 Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS REG.PLAN Arkivsaksnr.: 06/379 Saksnr.: Utvalg Møtedato 39/11 Formannskapet Innstilling: I henhold til plan- og bygningslovens legges forslag til reguleringsplan for Løvneset hytteområde, gnr. 24 bnr.1 ut til offentlig ettersyn. Vedlegg: 1. Forslag til reguleringsplan for Løveneset hytteområde, gnr.24 bnr.1, planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser datert Forslag til reguleringsplankart til FMS Søknad om landgangsbrygge, brev datert med skisser Saksopplysninger: Forslag til reguleringsplan for gnr.24 bnr.1 ble første gang fremmet av Sundli Plan på vegne av tiltakshaver Stig Vidar Nordgård til kommunen i brev datert Forrige planforslag ble behandlet i formannskapet sak 51/06 den , og det ble vedtatt å legge planen ut til offentlig ettersyn med noen endringer, bl.a. at en ny hyttetomt måtte trekkes ut av 100- metersbeltet mot sjø. På bakgrunn av brev fra tiltakshaver datert , ble saken på nytt lagt fram for formannskapet i sak 55/06 den , og det ble fattet vedtak om å stille planforslaget i bero inntil tiltakshaver og/eller grunneier skriftlig ba om at planforslaget skulle tas opp til ny behandling. Bakgrunn for dette var at formannskapet vedtok å flytte en ny, planlagt hyttetomt fra vestsida av vegen (tomt mellom vegen og sjøen) på øversida (østsida) av vegen. Tiltakshaver var da ikke lenger interessert i planen, og den ble dermed stilt i bero. Den mottok kommunen brev fra tiltakshaver Stig Vidar Nordgård som foreslo å flyte hyttetomta til oversida av vegen. I brev fra kommunen datert gjør administrasjonen rede for videre saksgang. Kommunen mottok den revidert forslag til reguleringsplan for eiendommen gnr.24 bnr.1 Løvneset i Verrafjorden. Planforslaget er bearbeidet av Stig Vidar Nordgård, og legges med dette fram for ny 1.-gangs behandling. Om planforslaget Reguleringsplanen omfatter en utvidelse av eksisterende hyttefelt på eiendommen gnr.24 bnr. 1 på Lauvneset i Verrafjorden. Planen omfatter et areal på totalt 292 daa, inkludert sjøareal og ca. 226 daa landareal. Grunneier er Marvin Fladseth og planforslaget bygger på forslag fra Sundli Plan og er bearbeidet av tiltakshaver. Planforslaget omfatter tre nye hyttetomter i tillegg til 13 eksiterende hyttetomter hvor kun en av de eksisterende tomtene ikke er bebygd (gnr.24 bnr.8). Alle de tre nye tomtene ligger på Side 10 av 15

11 Sak 39/11 oversida (østsida) av vegen. Tomt 1 ligger på nordsida eksisterende gardstun på gnr.24 bnr.1, med to eksisterende driftsbygninger mellom eksisterende våningshus og planlagt hyttetomt. Hyttetomt nr. 2 og 3 ligger lengst øst i planområdet og henholdsvis ca. 60 og 100 meter (luftlinje) fra to eksisterende hytter. For eksisterende hytter er oppmålte tomter vist som byggeområde for fritidsbebyggelse, mens det for punktfestede tomter er vist et sirkelformet byggeområde. Regulert byggeområde er imidlertid ikke avgjørende for tomtegrense, kun for arealbruk. All bebyggelse må plasseres innfor regulert byggeområde. Arealet mellom hyttene er foreslått regulert til friluftsformål. Med unntak av ei eksiterende tomt på vestsida av vegen og tre eksisterende tomter på østsida, er det regulert kjøreadkomst fram til tomtene. Veg 1, 2. 3 og 4 er felles private veger, mens stikkveger inn til den enkelte tomt er privat. For de tomtene det ikke er regulert veg til, ansees det å bli for omfattende terrenginngrep og / eller ikke ønskelig å etablere veg, og adkomsten er derfor vist med sti. Et eksisterende naustområde ved sjøen er regulert til byggeområde naust. Dette er en videreføring av naustområdene som inngår i Strandplan for Midtre Verrafjord, vedtatt i Et areal sør for naustområdet, mellom vegen og sjøen, er regulert til landbruk. Det vises forøvrig til vedlagt planbeskrivelse. Søknad om etablering av landgangsbrygge på gnr.24 bnr.1 Kommunen mottok brev datert fra hytteeierne i Løvnes hytteforening med søknad om å få etablere en et felles bryggeanlegg i eksiterende naustområde. Søknaden er vedlagt situasjonsplan og detaljtegninger for utforming av tiltaket. Det framgår av søknaden at det er mye stor stein i fjære som gjør at det kan være vanskelig å komme trykt til og fra båt. Brukerne av naustområdet har forholdsvis små båter som blir lagt i naust eller bøye når de ikke er i bruk. De som har naust i planområdet ønsker ikke å bli henvist til marina lenger inne i Verrafjorden da de vil være avhengig av bil. Vurdering: Reguleringsbestemmelsene bygger på tidligere bestemmelser for planområdet, noe som synes fornuftig da det kun er tre nye hytter som skal bygges. Det er ikke foreslått maks bebygd areal pr. tomt, noe som kanskje kunne vært hensiktsmessig. Planen sier ikke noe om hvilke standard de felles adkomstvegene skal ha, ut over at de skal være tilgjengelig med bil. Hvor vidt de skal bygges slik at de kan benyttes som helårsveger bør framgå i avtaler med hytteeierne i området. Det samme gjelder privatrettslige avtaler om fordeling av ansvar og kostnader til drift og vedlikehold av infrastrukturanleggene. Administrativt foreslås det å ta inn flytebryggekonseptet i reguleringsplanen. Brygga er planlagt for å gjøre det enklere med om bord-/ og ilandstigning fra båtene som har naustplass. Det er planlagt et konsept med ei brygge på peler ut i sjø til 2,5 m dyp, videre en ca. 8 meter landgang ned til flytebrygge (ca. 3 x 7,5 m). Dersom dette etableres som et fellesanlegg for naustområdet, mener vi administrativt at det er et bra tiltak som ikke er dominerende. Det forutsettes imidlertid at anlegges bygges i henhold til en godkjent byggesøknad, og at det ikke skal foretas utfylling eller mudring i sjøen. Side 11 av 15

12 Sak 39/11 På bakgrunn av tidligere behandling av planforslaget, og at den omstridte hyttetomta som tidligere var plassert mellom sjøen og vegen nå er flyttet, mener vi at forslaget kan legges ut til offentlig ettersyn. Side 12 av 15

13 Sak 40/11 KLAGE PÅ ADMINISTRATIVT VEDTAK OM TILDELING AV DRIFTSTILSKUDD FYSIOTERAPIVIRKSOMHET Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 411 F Arkivsaksnr.: 10/493 Saksnr.: Utvalg Møtedato 40/11 Formannskapet Innstilling: Vedlegg: 1. Utlysningstekst - 65% stilling fysioterapeut kombinert med ½ praksishjemmel med driftstilskudd ledig for tiltredelse Tilsetting av fysioterapeut kombinert med ½ praksishjemmel med driftstilskudd, sak ADM 6/11 den Klage datert fra Kristian Marki, på tilsettingsprosess og tilsetting 65% stilling fysioterapeut kombinert med ½ praksishjemmel med driftstilskudd i Agdenes kommune. 4. Ang. klage på tilsettingsprosess og tilsettingsvedtak - brev datert til Kristian Marki. 5. Vedr. presisering av klage med dato svar datert fra Kristian Marki, inkl. uttalelse dat fra Foreningen Manuellterapeutenes Servicekontor BA. 6. Melding om administrativt vedtak - Klage på vedtak om tildeling av driftstilskudd (sak ADM 19/11 den ). 7. ASA 4313: Rammeavtale om drift av privat fysioterapivirksomhet mellom KS og NFF. 8. KS kommentarutgave til ASA 4313 (utdrag). Saksopplysninger: Avtalehjemmel fast driftstilskudd fysioterapivirksomhet (½ praksishjemmel med driftstilskudd) ble lyst i ledig slutten av november 2010 jfr. Utlysn ingstekst vedlegg 1. Som det går fram av utlysningsteksten er behovet allmen fysioterapi, - formalkompetansekravet er godkjent utdanning/autorisasjon som fysioterapeut. Utlyste faste driftstilskudd ble tildelt administrativt samtidig med tilsetting av fysioterapeut den , sak ADM 6/11 (vedlegg 2). Saksgang fra utlysing til tildeling jfr vedlegg 2. Lov og avtaleverk - jfr vedleggene 6 og 7. Kristian Marki klager i e-post av på tilsettingsprosess og tilsettingsvedtak (inkl. tildeling av driftstilskudd) - jfr vedlegg 3. I klagen er vedlagt utskrift av dom i Høyesterett HR A. Høyesterett behandlet høsten 2009 en sak der en fysioterapeut med videreutdanning i manuell terapi mente seg forbigått av fysioterapeut uten denne videreutdanningen. I dommen gis klager medhold i at kommunen gjorde flere saksbehandlingsfeil, blant annet at han ikke ble innkalt til intervju. Høyesterett har lagt til grunn at hans kvalifikasjoner er så gode at han kunne vært aktuell for å få tildelt tilskuddet. Side 13 av 15

14 Sak 40/11 I brev av til Kristian Marki (vedlegg 4) avvises klagen på tilsettingsprosess og tilsettingsvedtak. Her redegjøres også for kombinasjonen 65% fast stilling som fysioterapeut og ½ praksishjemmel med driftstilskudd. Videre påpekes at tildelingen av praksishjemmel for fysioterapi er et enkeltvedtak med klagerett. Marki bes gi tilbakemelding/presisering - om klage opprettholdes. I svarbrev av opprettholder Kristian Marki klagen på vedtaket om tildeling av driftstilskudd (vedlegg 5). Marki legger til grunn at han er klart mer faglig skikket enn vedkommende som har fått tildelt driftstilskuddet, og viser til kommunehelsetjenestelovens 4-2: Avtale skal inngås med den som er faglig best skikket. Han viser videre til uttalelse fra Foreningen Manuellterapeutenes Servicekontor BA, - som konkluderer med at Marki totalt sett er bedre faglig kvalifisert og har betydelig mer fysioteraspesifikk utdanning samt noe mer fysioteraspesifikk arbeidserfaring. Klagen ble behandlet administrativt i sak ADM 19/11 den (vedlegg 6), med følgende vedtak: Klage på administrativt vedtak saksnr. 6/11 om avtale om privat praksis (½ praksishjemmel med driftstilskudd) datert fra Kristian Marki tas ikke til følge. Det er ikke framkommet nye opplysninger i saken, og administrativt vedtak saksnr. 6/11 opprettholdes og legges fram for Formannskapet i Agdenes til behandling i møte 8. juni Formannskapet er kommunens klageinstans i denne type saker. Privat fysioterapi er finansiert ved en tredeling: 1. Kommunalt driftstilskudd (fast beløp pr kr % driftstilskudd) 2. Trygderefusjon (Helfo) utbetales pr. behandling (stykkprisfinansiering) og er differensiert med ulike takster avhengig av behandlingstype og -tid. Trygderefusjon utbetales bare til fysioterapeuter med minst 20 % kommunalt driftstilskudd, og utbetales da for alle behandlede pasienter. 3. Egenandel fra pasienten. Det utlyste driftstilskuddet er på 50 %, og utgjør en vesentlig del av fysioterapeutens inntektsgrunnlag. Tildeling av driftstilskudd til fysioterapeuter er regulert i kommunehelsetjenestelovens 4-2 og i ASA 4313 (rammeavtale mellom Kommunenes Sentralforbund og Norsk Fysioterapeutforbund om drift av privat fysioterapivirksomhet som del av den kommunale helsetjenesten jfr. Lov om helsetjenesten i kommunene (kommunehelsetjenesteloven) kap.4.). Vurdering: Klager legger til grunn at han er klart mer faglig skikket enn vedkommende som har fått tildelt driftstilskuddet. Klager viser til kommunehelsetjenestelovens 4-2: Avtale skal inngås med den som er faglig bes skikket, og støtter seg i tillegg vurdering av faglig skikkethet foretatt av Foreningen Manuellterapeutenes Servicekontor BA. Utvelgelse av kandidater til intervju og konklusjon om innstiling og tildeling av driftstilskudd er gjennomført samtidig/i sammenheng med tilsettingssak i stillingen som fysioterapeut, og er redegjort for i administrativt vedtak i sak ADM 6/11 den (vedlegg 2). Klagers fysioterapispesifikke utdanning er ikke etterspurt av Agdenes kommune i utlysning av ledig praksishjemmel. Det vises til ASA 4313 pkt. 6.1 om kunngjøring samt utdyping i KS Side 14 av 15

15 Sak 40/11 kommentarutgave for perioden : Beskrivelse av fysioterapikompetanse som etterspørres danner grunnlag for å vurdere hvilken søker som er faglig best skikket. Hvis kommunen har behov for allmenn fysioterapi, er ikke nødvendigvis en fysioterapeut med spesialistkompetanse bedre faglig skikket. Videre til pkt. 6.2 om tildeling: Kommunehelsetjenesteloven 4-2 bestemmer at kommunen skal inngå avtale med den som er faglig best skikket. Vurderinger av faglig skikkethet vil i praksis være lik de vurderinger som gjøres i forbindelse med ledighet i stilling. Når det gjelder begrepet faglig best skikket vises videre til følgende uttalelse fra Sivilombudsmannen (Sak 2006/95): Når det gjelder begrepet faglig best skikket omfatter dette en helhetsvurdering av søkerne. Det er ikke bare utdanning og lang praksis man må i tillegg ta med vurderinger på bakgrunn av intervju og referanser. Beslutningen er tilslutt en skjønnsmessig vurdering som intervjuutvalget gjør av søkerne. Klager (Marki) henviser til høyesterettsdom av 2009 der en av klagerne som har videreutdanning i manuellterapi mener å ha krav på tilskuddet. Dommen sier at dette er en videreutdanning som gjør fysioterapeuten så godt kvalifisert at vedkommende bør innkalles til intervju. Kristian Marki ble som søker utplukket/innkalt til intervju. Ut fra en helhetsvurdering (kompetanse, yrkeserfaring, egnethet og referanser osv) av de fire aktuelle kandidatene ble Marki ikke innstilt/ikke tildelt utlyste driftstilskudd. Det var omforent enighet i tilsettingsutvalget om vurderingene som er lagt til grunn for innstilling og tildeling av driftstilskudd (det skal her presiseres at det var tilsettingsutvalget som også gjennomførte intervjuene med alle de fire aktuelle kandidatene). Som nevnt under saksopplysninger ble klagen behandlet administrativt i sak ADM 19/11 den (vedlegg 6). Klagen ble her ikke tatt til følge, og vedtak i sak ADM 6/11 ble opprettholdt. Dette med bakgrunn i at det ikke anses å ha framkommet nye opplysninger i klagen som gir grunn til endring/omgjøring av vedtaket. Saken legges herved fram for formannskapet - uten innstilling- som kommunens klageinstans. Side 15 av 15