MØTEINNKALLING SAKSLISTE 21/11 11/280 UTBYGGING AV SYNNAVIKA BOLIGFELT - SØKNAD OM LÅN

Transkript

1 Agdenes kommune Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: kl Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Orientering om: Samhandlingsreformprosjektet PREMIS MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 19/11 11/297 REFERATSAKER 20/11 11/253 KYSTKULTURVEIEN - SØKNAD OM STØTTE 21/11 11/280 UTBYGGING AV SYNNAVIKA BOLIGFELT - SØKNAD OM LÅN 22/11 09/74 ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR AGDENES KOMMUNE SLUTTBEHANDLING EVENTUELT Lensvik, Elin Landrø e. fullm.

2 Sak 19/11 REFERATSAKER Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 11/297 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 19/11 Kommunestyret Innstilling: Side 2 av 11

3 Sak 20/11 KYSTKULTURVEIEN - SØKNAD OM STØTTE Saksbehandler: Geir Ove Storstein Arkiv: 223 C Arkivsaksnr.: 11/253 Saksnr.: Utvalg Møtedato 20/11 Kommunestyret Innstilling: Agdenes kommune finner ikke å kunne gi støtte til drift av destinasjonsselskapet Kystkulturvegen som omsøkt. Vedlegg: 1. Søknad mottatt Saksopplysninger: Kystkulturvegen er arbeidstittelen for et selskap under stiftelse, der målsettingen er å etablere et destinasjonsselskap med formål å arbeide for økt turisme/reiselivsutvikling i de 11 kommunene som er medlemmer i prosjektet Kysten er klar. Kysten er klar har bidratt økonomisk til utarbeidelse av forretningsplan, mens VRI Trøndelag og Trøndelag reiseliv har bidratt faglig. Destinasjonsselskapet skal etableres og eies av bedrifter og næringsliv i regionen, og det er satt som mål at selskapet skal ha en aksjekapital på ca. kr Foruten den innskutte kapitalen, skal næringsaktørene bidra (gjennom vertskaps- og serviceavtaler) med årlige beløp til drift av selskapet. I tillegg inviteres alle medlemskommuner i Kysten er klar til å yte årlige tilskudd. Tilskuddet består av et fast beløp på kr og et tillegg på kr. 20,-/innbygger. Interimsstyret ser for seg at det avtales en bindingstid på 5 år. Samlet vil selskapet ha et årsbudsjett på ca. 3,1 mill kr. hvorav deltakende kommuner dekker ca. 40% Når det gjelder ytterligere opplysninger om den planlagte etableringen og forretningsplan, vises til vedlagte kopi av søknad som gir en god oversikt over bakgrunn og planlagte aktiviteter. Interimsstyret for Kystkulturvegen søker i denne forbindelse kommunen om økonomisk støtte til drift av selskapet. Det søkes om et årlig bidrag på ca. kr for en periode på 5 år. Vurdering: Side 3 av 11

4 Sak 20/11 Det er prisverdig at reiselivsnæringen i regionen setter seg i førersetet for å samarbeide om videre utvikling av næringen. Det er viktig at muligheter og tilbud i regionen synliggjøres og gjøres lettere tilgjengelig enn de er nå. Agdenes har i ikke bedrifter som har turisme som hovedsatsingsområde. De få overnattingssteder som finnes er stort sett belagt via langsiktige avtaler. Campingplasser er også etablert med langsiktige avtaler, og bare i beskjeden grad tilrettelagt for korttidsopphold. Serverings- og handelsvirksomhet er også etablert med grunnlag i fastboende og relativt omfattende fritidsbebyggelse, og salg til turister utgjør en marginal andel av omsetningen. Kommunen har heller ikke attraksjoner som vil trekke turister (utenlandske) i noe stort omfang. Rådmannens stiller seg tvilende til at et økonomisk bidrag på kr til et destinasjonsselskap kan forsvares ut fra en forventing om tilsvarende økt inntjening for virksomheter i Agdenes. En langt mer målrettet aktivitet mot nasjonal (lokal) turisme vil nok ha langt større betydning for det lokale næringsliv og kultur-/opplevelsesaktivitet i kommunen, og kjøp av tjenester for slik markedsføring kan vær mer aktuelt. Side 4 av 11

5 Sak 21/11 UTBYGGING AV SYNNAVIKA BOLIGFELT - SØKNAD OM LÅN Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 252 L81 Arkivsaksnr.: 11/280 Saksnr.: Utvalg Møtedato 21/11 Kommunestyret Innstilling: Omsøkte lån om utbygging av boligfelt i Synnavika avslås. Vedlegg: Søknad registrert fra Arne Nordgård om utbygging av boligfelt i Synnavika. Saksopplysninger: Arne Nordgård søker i brev registrert om lån til utbygging av boligfelt i Synnavika. I søknaden er forutsatt at lånet er rentefritt og med innbetaling av avdrag etter hvert som tomtene blir solgt. Reguleringsplanen for boligfeltet ble vedtatt i k-sak 48/10 den Det er 9 tomter i feltet, - som eies av Synnavika sameie (2 tomter) og Cathrine T. og Arne Nordgård (7 tomter). Det opplyses i søknaden om at utbyggingskostnadene (byggemodningskostnadene?) er beregnet til kr ,- (tilbud fra én entreprenør). Videre at tomteprisen vil bli på ,-. Søknaden er begrunnet med: - Feltet er kostbart å bygge ut. - Lite boligbygging i kommunen og spesielt i Vassbygda. - Ønske om å selge tomter til folk som vil bo og leve i bygda. Det legges til grunn at lånebeløpet = utbyggingskostnad. Det vises for øvrig til vedlagte søknad. Vurdering: Det er gode intensjoner og et prisverdig initiativ som ligger bak utbyggingsprosjektet om boligfelt i Synnavika. Utbygging i privat regi er svært positivt, - nærmest etterlengtet ut fra teorien om at det i et fungerende marked ikke skulle være nødvendig med utbygging av boligfelt i kommunal regi. Imidlertid har utbyggeren av boligfeltet i Synnavika nå konkludert med at etterspørselen etter boligtomter er marginal, og uttrykker bekymring for utgiftene. Side 5 av 11

6 Sak 21/11 Utbyggingen er beregnet til kr ,-. Inntektspotensialet (når alle tomtene er solgt) er på kr ,-. Dette betyr at det ligger et overskudd i utbyggingen på i størrelsesorden kr ,-. Enhver utbygging er befengt med risiko. Søkeren/utbyggeren ønsker gjennom omsøkte rentefrie lån at kommunen tar risikoen. I tillegg vil utbyggeren/eierne oppnå et betydelig overskudd (tjene godt på utbyggingen) dersom kommunestyret innvilger lånesøknaden. En evt. innvilging av omsøkte lån vil dessuten danne presedens, - søknader fra andre private aktører vil måtte påregnes, med klare forventninger om kommunal støtte. Rent prinsipielt må det etter mitt skjønn være slik at enten må kommunen bygge ut i egenregi eller at private aktører foretar utbygging fullt og helt til selvrisiko. Utbyggeren må innberegne låneutgifter i byggemodningskostnadene. Side 6 av 11

7 Sak 22/11 ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR AGDENES KOMMUNE SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: K22 &30 Arkivsaksnr.: 09/74 Saksnr.: Utvalg Møtedato 32/10 Formannskapet /11 Formannskapet /11 Formannskapet /11 Kommunestyret Innstilling: Planforslaget vedtas som en kommunedelplan for klima- og energiarbeidet i kommunen for perioden Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 37/11 Behandling: Forslag i møtet: Formannskapet foreslo følgende tillegg: Nytt tiltak innen energiproduksjon. Bruk av avfallsressurser til energiproduksjon. Votering: Enstemmig som rådmannens innstilling med tilleggsforslag i møtet. Vedtak: Planforslaget tilrås som en kommunedelplan for klima- og energiarbeidet i kommunen for perioden Følgende nye tiltak tas inn og beskrives i plandokumentet: Tema Tiltak Resultatmål Indikator Klimagass landbruk Skogbrukstiltak Nyplanting Ungskogpleie Antall Dekar Jordvern Redusert omdisponering av dyrkajord etter pbl Dekar (evt %-reduksjon) Klimagass - G/S-veger Nyanlegg Meter transport El-bil Ladepunkt Antall ladestasjoner Kollektivtransport kartlegging Behovsretting av rutetilbudet Antall passasjerer Nytt tiltak innen energiproduksjon. Side 7 av 11

8 Sak 22/11 Bruk av avfallsressurser til energiproduksjon. Vedlegg: Forslag til klima- og energiplan Nye saksopplysninger: Ingen. Nye vurderinger: Revidert plan etter formannskapsbehandlingen legges fram for endelig vedtak Saksframlegg for formannskapet den Saksopplysninger: Formannskapet tok i 2010 initiativ til å få utarbeidet en klima- og energiplan for Agdenes kommune. Planforslaget er utarbeidet av Sweco Norge AS i samarbeid med kommunen. Planen vil få status som en kommunedelplan, og er lagt ut til offentlig ettersyn i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser. Forslaget er kunngjort/annonsert og lagt ut både på kommunens nettsider og i servicetorget på Rådhuset. Frist for merknader ble satt til 15. april Planen skal sluttbehandles i kommunestyret. Når det gjelder bakgrunn for saken, valg av strategier og tiltak, organisering/planoppfølging, økonomi med mer, vises det til saksframlegget i sak FMS 2/11 den og til selve plandokumentet. Etter høringsfristens utløp er det innkommet 4 uttalelser til planforslaget. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, datert Følgende områder er kommentert - Klimatiltak i landbruket og skogbruket Landbruket som den største enkeltkilden når det gjelder utslipp. Etterlyser tiltak for foryngelse, ungskogpleie og stell av skogen kommunens rolle som skogmyndighet. Videre jordbruksarealenes betydning som ressurs for framtidig matproduksjon. - Satsing på bioenergi Arbeide for flere gårdsvarmeanlegg. - Direkte og indirekte energibruk holdningsskapende arbeid Supplering av miljøfyrtårnssertifisering, Regnmakerne, tiltak i egne bygg med sertifiseringsordningen Grønt Flagg. - Transport Kartlegging av lokale kjørevaner for bedring av gang- og sykkelveger, samkjøring til aktiviteter, mv etterlyses. Elbilsatsing etablering av hurtigladestasjoner som utslippsreduserende tiltak. Rådmannens kommentarer: Side 8 av 11

9 Sak 22/11 Er bl.a. enig i at landbruk, herunder særlig husdyrhold, er en stor enkeltutslippskilde, men den er samtidig vanskelig å gjøre noe med. Teknologien rundt biogass fra husdyrgjødsel er for lite utviklet. Dyrkajordas betydning for klimagass, matproduksjon, mv. bør prioriteres som et jordverntiltak Skogbrukets betydning for bioenergi og CO 2 -binding bør nok beskrives mer i planen. Videre har kommunen erfaring for at f.eks. tilskuddsordningene til gårdvarmeanlegg er for dårlige til at det utløser noen utbygging. Tradisjonell vedfyring har ellers et stort omfang i dag, som et godt alternativ til flisfyring og uten behov for særlige tiltak. Det er mindre aktuelt for kommunen selv å satse på biovarme-/flisfyringsanlegg, ettersom andre energikilder (varmevekslere) viser seg driftssikre og lønnsomme. Dette har også sammenheng med anleggsstørrelse og lokalisering. Sertifiseringsordningen Grønt Flagg er ikke blitt prioritert av ressurshensyn. Kartlegging av lokale kjørevaner bør utføres som innspill til et mer behovsrettet og målrettet kollektivtransporttilbud i mindre grad for å bedre gang- og sykkelvegnettet. Ladestasjoner for el-bil bør prioriteres. Statens vegvesen, datert Vegvesenet savner konkrete tiltak rettet mot arealplanlegging. Samordning av utbyggingsmønster og transportsystemer kan redusere motorisert transportbehov, og gi økt bruk av kollektivtransport og sykkel framfor bil. Konkret etterlyser vegvesenet en nærmere beskrivelse av hvordan kommunen kan samordne utbyggingsmønsteret og transportsystemet slik at det kan bidra til økt gang-, sykkel- og kollektivbruk. I rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging som skal ligge til grunn for kommunal planlegging, henvises det til at arealbruk og transportsystemer skal utvikles slik at de fremmer samfunnsmessig effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Selv om kommunen har en spredt bosetting, store arealer og mye gjennomgangstrafikk bør planleggingen bygge opp under nasjonale forpliktelser. Agdenes kommune bør ved kommunal arealplanlegging og reguleringsplaner gjøre vurderinger for å redusere transportbehovet. Et tiltak vil kunne være utvikling av planer for gang- og sykkelveger for å redusere behovet for kjøring innenfor tettstedene. Dette vil kunne være et viktig tiltak i forhold til å få kommunalt ansatte til å gå/sykle til jobb. Rådmannens kommentarer: Et spredt utbyggingsmønster er en forutsetning for bosettingen i en landkommune. Trafikkgrunnlaget på sekundærveger i kommunen er ikke så stort at det er fraværet av G/Sveger som er avgjørende i forhold til om folk går eller benytter sykkel til jobb/butikk/aktiviteter. Derimot vil G/S-veger langs Fv710 ha betydning for om folk går eller sykler, ettersom trafikken her er vesentlig større og preget av fergeleiet på Valset. Det bygges i dag rundt 5 boliger og hytter hvert år i kommunen. Halvparten av boligene bygges i eller i tilknytning til kommunens tettsteder. Den spredte boligutbyggingen har derfor begrenset innvirkning på transport, klimagassutslipp og energibruk. Videre vil utbyggingen av fritidsboliger nødvendigvis skje utenfor tettstedene, og det er heller ikke ønskelig å blande hytter inn i boligområder. Videre skjer brorparten av hyttebyggingen forholdsvis konsentrert mot Trondheimsfjorden mellom Agdenes fyr Værnestangen/Verrafjorden. Kommunen vil naturlig nok prioritere tilrettelegging for boligbygging i sine tettsteder både gjennom arealplaner og fysisk opparbeiding, og slik sett bygge opp om de rikspolitiske retningslinjer for samordning arealbruk/transport. Rådmannen finner det likevel utfordrende å foreslå noen ytterligere konkrete tiltak for samordning av kommunens areal- og transportplanlegging i denne sammenheng. Sør-Trøndelag fylkeskommune, datert Side 9 av 11

10 Sak 22/11 Økningen i klimagassutslipp kan i stor grad tilskrives gjennomgangstrafikk langs fv710. Interkommunalt samarbeid om tilgang på biodiesel og utbedring av fylkesvegen (mindre avstand, slakere bakker og større svingradius gir mindre drivstofforbruk). Kommunen som arealplanmyndighet. Ved utbygging skal vurdering av transportmessige konsekvenser gjennomføres. Fylkeskommunen støtter kommunens vurderinger av sjøvannsvarmepumpe som energikilde. Tiltaksplanen bør inneholde en mulighetsstudie for lokalisering. En kartlegging av med sikte på å erstatte oljefyrte kjeler med klimavennlig energi bør med i planen og tas inn i tiltaksplanen. Planen bør også omhandle reduksjon av privat og offentlig forbruk, og hvordan vi som forbrukere kan bidra med å etterspørre klimavennlige, resirkulerte produkter. Kommunen bør benytte mulighetene til å stille miljøkrav i egne innkjøp. Avfallsplanlegging framheves i veiledningsmaterialet som et av de viktigste temaene for kommunalt klimaarbeid. Det er rundt 1000 fritidsboliger i kommunen. Strengere krav knyttet til tekniske løsninger (isolasjon, størrelse- og plassering mhp klima) samt informasjon og holdningsskapende arbeid, (bevisst bruk av energi) må også omfatte fritidsbeboere i kommunen. Rådmannens kommentarer: Det er fylkeskommunen som sitter med virkemidlene for utbedring av fv710. Lokalisering av sjøvannsvarmepumpe vil skje der det er lønnsomt å etablere slike anlegg for enkeltbygninger. Det er for stor intern avstand mellom de kommunale bygningene og evt. private til at en fellesløsning (småskala fjernvarme) vil kunne forsvares økonomisk. Det er ganske få oljefyrte kjeler i drift i kommunen, og med dagens energipriser vil de neppe være lønnsomme dersom det fins alternative fyringsmuligheter. Hvilke virkemidler kommunen har for å påvirke utfasing av disse kjelene kjenner en ikke til. Kommunen er tilsluttet fylkeskommunens innkjøpsavtale og har begrenset mulighet til å påvirke disse innkjøpene i mer miljøvennlig retning. Videre er oppgaven med avfallsinnsamling/-håndtering lagt til det interkommunale selskapet HAMOS. De vil naturlig nok drive holdningsskapende arbeid i egenregi både overfor næringsdrivende og private. Selv om det er mange hytter i Agdenes vil strengere krav til tekniske løsninger enn det TEK10 angir, måtte vurderes opp mot at hyttene hovedsakelig brukes i de varme årstidene og i avgrensede perioder helg/ferie. Gevinsten av strenge krav til f.eks. isolasjon kan vise seg liten. Kommunen har ellers begrenset kontakt med og muligheter til å drive holdningsskapende arbeid overfor denne gruppen. Agdenes Skogeierlag, datert Årsmøtet i Skogeierlaget har behandlet planutkastet og kommet fram til følgende uttalelse: - Skogbruket er nevnt flere ganger i planen, men ikke tatt på alvor og vurdert som noen alternativ energikilde - Av planen framgår et ønske om overgang til vannbåren varme i kommunale bygg. Her mener årsmøtet at bioenergi i form av pellets- eller flisfyring kan være et godt alternativ. Etablering av et bioenergianlegg vil samtidig gi grunnlag for næringsutvikling både til drift av anlegget og for leverandører av råstoff fra skogbruket. - Når en ser bort fra vindkraft er skogsenergi er den største fornybare energikilden i kommunen. Myndighetene har som målsetting å øke bruken av fornybar energi fra 8,5 % til 20 % i Med bakgrunn i disse betraktninger mener skogeierlaget at energitilgangen og utnyttelsen fra skogen ikke blir godt nok ivaretatt i planen. Rådmannens kommentarer: Som nevnt foran tilrås skogbrukets betydning for bioenergi og CO 2 -binding tatt inn og beskrevet konkret i planen. Kommunen er samtidig i tvil om det er riktig å velge bioenergi i form av pellets- eller flisfyring som energikilde for egne bygg og anlegg, dersom f.eks. Side 10 av 11

11 Sak 22/11 grunnvarme eller sjøvannspumpe gir bedre totaløkonomi. Det er likevel ikke til hinder for økt produksjon og tilgang til energi (flis/pellets) fra skogbruket, og etablering av nye gårdsvarmeanlegg. Etablering av mindre bioenergianlegg er allerede et tiltak i planen, og tiltaket kan reformuleres med flere konkrete tiltak for lokal energiproduksjon. Vurdering: Formålet med planen er å beskrive hvilke virkemidler kommunen har til rådighet og som kan bidra til en målbar reduksjon i utslippene av klimagasser. Videre å prioritere tiltak for utslippsreduksjon av et visst omfang, ettersom det er umulig å satse på alle gode tiltak. Høringsinstansene har etterlyst en mengde gode tiltak i tillegg til kommunens egne forslag. Rådmannen har etter en samlet vurdering funnet å prioritere følgende tillegg: Tema Tiltak Resultatmål Indikator Klimagass landbruk Skogbrukstiltak Nyplanting Ungskogpleie Antall Dekar Klimagass landbruk Jordvern Redusert omdisponering av dyrkajord etter pbl Dekar (evt %-reduksjon) Klimagass - G/S-veger Nyanlegg Meter transport Klimagass - El-bil Ladepunkt Antall transport ladestasjoner Klimagass - transport Kollektivtransport Behovsretting av rutetilbudet Antall passasjerer Med de tillegg som er foreslått (og som vil bli innbakt i planen før den legges fram for kommunestyret) tilrår rådmannen at planen legges til grunn for kommunens arbeid med klimaog energispørsmål framover uten noen ny høringsrunde. Side 11 av 11