0. FORORD. Vi håper boken vil bli flittig brukt av våre rekvirenter, og vi er takknemlige for tilbakemeldinger om mulige forbedringer.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "0. FORORD. Vi håper boken vil bli flittig brukt av våre rekvirenter, og vi er takknemlige for tilbakemeldinger om mulige forbedringer."

Transkript

1 0. FORORD Unilabs Telelab ønsker med denne analyseboken å bidra til at prøvetaking og innsendelse av mikrobiologiske prøver skal skje på best mulig måte. I tillegg mener vi at innholdet skal kunne gjøre det enklere for rekvirentene å rekvirere adekvate undersøkelser og tolke våre svar. I denne utgaven er det inkludert et avsnitt om FoU analyser, en oversikt over hvor sjeldne og/eller spesielle analyser utføres i Norge samt et vedlegg som viser avvikshåndtering av innsendte prøver. For mer utfyllende lesning anbefales: "Mikrobiologiske undersøkelser. Veiledning i taking og forsendelse av prøver." Utgitt av Folkehelsa, Kan bestilles fra Telelab. Mye av stoffet i denne veiledningen er ellers hentet fra; Specimen Management in Clinical Microbiology av J. Michael Miller (ASM Press 1999), Quality Assurance, principles and practice in the microbiology laboratory av JJS Snell (PHLS 1999) og NA dok 48b, Medisinsk mikrobiologi fra Norsk akkreditering. Vi håper boken vil bli flittig brukt av våre rekvirenter, og vi er takknemlige for tilbakemeldinger om mulige forbedringer. 0.1 ADRESSER OG TELEFONNUMMER Adresse : Strømdaljordet 4, Postboks 1868 Gulset, 3703 Skien Telefon: (prøvesvar) Telefax telelab@unilabs.com Web: Laboratoriet er bemannet Hverdager Lørdager Søndager stengt Sommer/høytider gjelder andre åpningstider. 1

2 0 Forord Adresseliste, telefonnummer Innholdsfortegnelse 2 1 Prøvetaking og forsendelse Innledning Generelt om prøvetaking Valg av representativt prøvemateriale Retningslinjer i laboratoriet Remisse Pakking og transport Prøveutstyr Prøveglass Transportmedier 8 2 Prøvetaking Bakteriologiske prøver Halsprøver Neseprøver Nasopharynxprøve Ekspektorat Øreprøver Øyeprøver Hud og sårprøver Luftveissekret til PCR Anaerobe prøver Avføringsprøver Dyrkning Parasittologisk undersøkelse "Tape"-preparat Urinprøver Prøver til tbc Venerologiske prøver Mykologiske prøver Virusprøver Luftveisvirus Herpesvirus gruppen Enterovirus Serumprøver Prøvetaking i forbindelse med stikkskader Infeksjonserologisk screening av gravide Førstegangs helseundersøkelse av innvandrere 15 3 Mikrob. prøver, kommentarer til us Halsprøver Neseprøver MRSA screening Ekspektorat Øyeprøver Øreprøver Luftveisprøver til PCR Anaerobe prøver 18 2

3 3.8 Prøver fra serøse hulrom Urinprøver Venerologiske prøver Chlamydia trachomatis Avføringsprøver MRSA screening 21 4 Resistensbestemmelse 22 5 Antistoffundersøkelser Bakteriologi AST (Anti-streptolysintest) ADNase B (Anti-DNase B) ASTAF (Anti-stafylokokk antistoffer) Salmonella antistoffer Yersinia antistoffer Helicobacter pylori antistoff Mycoplasma pneumoniae IgM og IgG Chlamydophila pneumoniae IgM, IgG og IgA Bordetella pertussis antistoffer Syfilis antistoffer Borrelia antistoffer Anaplasma antistoffer Virologi Epstein-Barr virus Komplementbindingsreaksjon Rubella antistoffer Herpes antistoffer 26 Varicella antistoffer 26 Cytomegalo antistoffer Morbilli antistoffer 26 Parotitt antistoffer Parvovirus B19 IgM Hepatitt A Hepatitt B analyser Kontroll av hepatitt B vaksinasjon Hepatitt C analyser HIV antistoff HPV (Humant papillomavirus) Parasittologi Toxoplasma antistoffer Immunologi RF-IgM CCP antistoffer ANA (antinukleært antistoff) Anti-nDNA (nativt DNA) Anti-ENA (ekstraherbare kjerneantigener) Antistoff mot glatt muskulatur Antistoff mot mitokondrier Antistoff mot parietalceller Cøliaki antistoffer Analyser utført ved andre lab. 34 3

4 6.1 Adresseliste 36 Appendix A. Tannlegemikrobiologi 37 Appendix B. Avvikshåndtering ved prøvemottak 39 4

5 1. PRØVETAKING OG FORSENDELSE 1.1 INNLEDNING I moderne terminologi er oppdragsgiver synonymt med det man i medisinsk mikrobiologi omtaler som rekvirent. Det er ikke vanlig at medisinsk mikrobiologiske laboratorier inngår individuelle kontrakter med oppdragsgiverne. Analyseboken har til hensikt å gi oppdragsgiverne tilstrekkelig informasjon om rekvirering av tjenester, diagnostiske muligheter og analyserapportering slik at oppdragsgiverne skal kunne finne informasjon om hva de ulike analysene innebærer og hvilket bidrag de kan gi, samt å gi tilstrekkelig bakgrunnskunnskap for å kunne forstå svar og bedømme faglige fortolkninger. Ved at informasjonen i analyseboken distribueres til alle oppdragsgiverne (rekvirentene) og at rekvirering av tjenester ved laboratoriet skjer i henhold til denne, betraktes rekvireringen som en kontrakt Generelt om prøvetaking Ingen ting er viktigere for å oppnå et riktig resultat enn at prøvematerialet er riktig valgt, at prøven er tatt på en korrekt måte og at transporten til laboratoriet har vært hensiktsmessig. Hvis laboratorieresultatene skal kunne bidra til å stille en korrekt diagnose og initiere adekvat behandling, må de som er involvert i prøvetaking forstå laboratoriets behov for kliniske opplysninger og utføre korrekt prøvetaking og transport. Laboratoriet skal være en serviceinstitusjon for legene, men pasientbehandling er et teamarbeid, og inadekvate prøver fører ofte til ufullstendige laboratorieresultater. Desverre er det ofte slik at prøver med liten klinisk betydning krever størst laboratorieressurser. Prøver til mikrobiologiske undersøkelser inneholder ofte levende organismer hvis påvisning er avhengig av rask og profesjonell prøvebehandling (unntatt prøver til immunfluorescens, genetisk amplifikasjon og serologiske prøver). Med dette som bakgrunn bør prøvetakerne være motivert for følgende: * Velg riktig anatomisk lokalisasjon hvorfra prøven skal tas * Ta prøven med riktig teknikk og utstyr * Benytt korrekt transportmedium for at sikre overlevelse av det man ønsker å påvise og for å hindre lekkasje av prøvemateriale * Sende prøven så raskt som mulig til laboratoriet. Hvis forsendelsen drøyer, oppbevar prøven på en slik måte og ved en slik temperatur at overlevelse av de mistenkte mikro-organismer sikres * Prøver tatt samme dag behandles som en prøve. Ved behov for repeterente prøver, tas prøvene med 1-3 dagers mellomrom 5

6 1.1.2 Valg av representativt prøvemateriale Valg av representativt prøvemateriale virker i utgangspunktet enkelt. Laboratoriet mottar imidlertid daglig prøver som ikke er tatt hensiktsmessig. Laboratorieresultater fra slike prøver kan være misledende og føre til gale diagnoser og feilaktig behandling. Laboratoriet forsøker i størst mulig grad å ha rutiner for adekvate tiltak i slike tilfeller. Tre vanlige prøvematerialer følger her som eksempler: Sårprøver. "Sår", alene som klinisk opplysning, er ikke adekvat. Oppgi alltid anatomisk lokalisasjon. Prøven skal tas fra sårkanten, og ikke fra toppen av lesjonen eller fra innholdet. Angi om såret er overfladisk eller dypt (kirurgisk). Prøver fra overfladiske sår inneholder ofte forstyrrende normalflora. Øreprøver. "Øre" betyr vanligvis prøve fra pasienter med mellomørebetennelse. Prøve tatt med vanlig pensel medfører ofte at prøven forurenses med hudflora. Adekvat prøve er selvfølgelig væske fra mellomøret tatt etter tympanocentese, evt. prøve tatt med tynn pensel gjennom øretrakt (Det forutsettes da at trommehinnen er sprukket). Ved ikke-perforert otitt kan man evt. benytte nasopharynxprøve. Ekspektorat. Ekspektorat er ikke alltid det rette prøvematerialet for å stille diagnosen bakteriell pneumoni. På sykehus vil blodkultur, bronkialskyllevæske eller transtrakeal aspirasjon oftere gi et korrekt resultat, evt. også nasopharynxprøve tatt hos primærlegen. Alle ekspektoratprøver er mer eller mindre kontaminert med munnhuleflora. Etter veiledning kan de fleste pasienter produsere prøver som er representative for de nedre luftveier. Normalflora. Normalflora vil i større eller mindre grad forårsake "bakgrunnstøy" som vi må forholde oss til. Laboratoriet forsøker å unngå begrepet og legger opp sine analyser for å påvise spesifikke agens i den grad det er mulig. I visse typer prøver der det vanligvis er få kjente sykdomsfremkallende mikroorganismer, er disse mikroorganismene målorganismer for påvisningen. Analysen besvares på en slik måte at det klart fremgår hvilke målorganisme det er undersøkt med henblikk på. Under alle omstendigheter er det viktig at de som tar prøver forsøker å unngå å kontaminere prøvematerialet med normalflora Retningslinjer i laboratoriet. Bakteriologi. Laboratoriet har en politikk som begrenser antall mikroorganismer som identifiseres i hver enkelt prøve. Disse retningslinjer skal også ivareta oppdragsgivers og pasientens behov. Maksimalt antall mikroorganismer som tas med er fem, 3 aerobe og 2 anaerobe. Hvis flere ulike bakterier finnes uten samtidig å påvise en som klart er patogen, vil svaret kunne være "blandet aerob og anaerob flora" eller "gram negativ blandingsflora". Legen bør i disse tilfellene forstå at prøven er kontaminert og vil kunne benytte empirisk terapi. Jo flere ulike mikroorganismer som finnes i en prøve, jo mindre sannsynlig er det at en fullstendig rapport (som inkluderer alle funn i prøven) vil være til nytte for pasienten. Laboratoriet vil alltid rapportere funn av klart patogene mikroorganismer selv i tungt kontaminerte prøver. 6

7 Serologi. Alle serumremisser gjennomgås av ansvarlig lege. Ut fra kliniske opplysninger, aktuell epidemiologi og interne retningslinjer strykes eller suppleres rekvirerte analyser. Remissen betraktes i denne sammenheng som en henvisning og hensikten med gjennomgangen er å sikre at analysene utføres på en slik måte at korrekt diagnose kan stilles på mest mulig rasjonelt grunnlag. Avvikshåndtering ved prøvemottak. Laboratoriet har retningslinjer for avviksbehandling av mottatte prøver. Hensikten er å hindre at prøver som ikke er korrekt håndtert før de ankommer laboratoriet og hvor dette kan få konsekvenser for at laboratoriet skal utgi gale resultater. Vi vil da vurdere om prøvene ikke kan undersøkes eller bli besvart med et forbehold om gyldigheten av laboratoriets svar til oppdragsgiver. Det vil alltid bli gitt tilbakemelding hvis laboratoriet ikke kan utføre en analyse. Forøvrig har laboratoriet retningslinjer for hvilke funn, tilstander og betingelser som krever rask informasjon til oppdragsgiver fordi analyseresultatet anses å ha kritisk betydning for pasienten. En fullstendig liste over laboratoriets retningslinjer for avvikshåndtering av mottate prøver finnes i appendix B. Bruk av andre laboratorier. Laboratoriet utfører analyser som naturlig hører inn under et fylkeslaboratorium med tillegg av en del genetisk baserte analyser. Sjeldne analyser videresendes andre laboratorier og tilbakemelding blir gitt oppdragsgiver om hvilket laboratorium analysen vil bli utført ved. Svar kommer direkte til innsender. I andre tilfeller trenger laboratoriet en konfirmasjon på eget funn (eks. HIV-infeksjon). I slike tilfeller sendes prøven til et referanselaboratorium. Informasjon om dette blir gitt ved besvarelse av prøven, og svar fra referanselaboratoriet kommer direkte til oppdragsgiver. I et tredje tilfelle sendes bakterieisolater referanselaboratorier kun for epidemiologiske formål eller pga. kollegiale avtaler. Slike resultater arkiveres på Telelab, men sendes vanligvis ikke ut til oppdragsgiver. Liste over analyser som videresendes samt adresser og telefonnummer til disse laboratoriene finnes i kapittel 6. Svarrapportering: Telelab utgir svarrapporter fra laboratoriets datasystem til fast tidspunkt alle dager med unntak av enkelte lør,- søn,- og helligdager hvor ansvarlig lege ikke er tilstede for å godkjenne rapportene. Svarrapportene utgis som papirkopier og/eller ved overføring av elektroniske data, såkalt on-line besvarelse. I tillegg kan enkelte helseforetak via web gjøre oppslag i prøver fra polikliniske pasienter. Kun undersøkelser fra pasienter hvor personnummer er tilgjengelig, hvor prøvene er mindre enn 2 år gamle eller hvor prøvene er ferdige kan sees. Prøver som ikke er ferdige er tydelig merket med dette. Laboratoriet er fra akkreditert for metoder og fortolkninger/vurderinger innen det omfang som er beskrevet i vårt akkrediteringsdokument, TEST 194. En liste over akkrediterte enheter og omfang er tilgjengelig på forespørsel, men kan også sees på hvor nærmere informasjon er tilgjengelig. Metoder og fortolkninger i akkrediteringsomfanget er utført under en akkreditert ordning med mindre annet fremkommer i svarrapporten Remissen Remissen er laboratoriets arbeidsdokument som bestemmer hvilke medier og teknikker som skal benyttes for å påvise forventet funn. Våre rutiner er lagt opp til at opplysninger om prøvemateriale og diagnose er det som bestemmer hvilke medier og teknikker vi skal benytte, og dermed også bestemmer hva vi er i stand til å påvise. * Remissen må derfor inneholde følgende opplysninger: 7

8 * Pasientens navn, personnummer, kjønn, postnummer og hjemstedskommune. * Rekvirerende leges navn, adresse og helseperonellnummer (for on-line besvarelse). * Prøvetakingsdato. * Prøvematerialets art. * Opplysninger om tidligere innsendte prøver. * Korte kliniske opplysninger inkludert sykdomsvarighet og evt. antibiotika behandling. Selv om laboratoriet behandler alle prøver som potensielt smittefarlige, skal prøver med kjent smittefare merkes med gul lapp Pakking og transport Alle prøver som sendes i posten skal pakkes etter retningslinjer som gjelder for transport av biologisk materiale. Helsetilsynet har i Rundskriv IK/-2588 gitt retningslinjer som må følges. Dette innebærer at alle ferdige prøver (i innerbeholder) skal plasseres i ytterbeholder (transportcontainer) før prøven legges i konvolutten. Copan transportmedium kan sendes uten ytterbeholder. 1.2 PRØVEUTSTYR Remisser, konvolutter og prøvetakingsutstyr til bakteriologiske og virologiske prøver bestilles og sendes gratis fra Telelab. Bestilling kan også gjøres over internett ( Prøveglass a. Steril universalcontainer (evt. med skje) til urin som innsendes til us. mhp. Chlamydia trachomatis med SDA teknikk, fæces, ekspektorat eller andre sterile kroppsvæsker (pleuravæske, ascites) b. Borsyreglass til urin. Fylles opp til merket med urin. Finnes i to størrelser som da skal tilsettes henholdsvis 20 eller 5 ml urin Transportmedier a. COPAN transportmedier for aerobe og anaerobe prøver. Kan sendes uten ytterbeholder. Oppbevares i romtemperatur. Holdbarhet er angitt på hvert enkelt medium. b. COPAN virustransportmedium med viskosepensel (NB! IKKE KULLPENSEL) til virus prøver og prøver fra luftveiene til PCR us. mhp. Chlamydophila pneumoniae, Mycoplasma pneumoniae og Bordetella pertussis. Oppbevares i romtemperatur. Holdbarhet er angitt på hvert enkelt medium. Kan sendes uten ytterbeholder. 8

9 c. Chlamydia trachomatis transportmedium. Oppbevares i romtemperatur. Holdbarhet angitt fra produsent. d. Kikhostemedier, kort holdbarhet. Bestilles fra laboratoriet i hvert enkelt tilfelle. SSI transportmedium kan også benyttes til prøver som ønskes undersøkt for påvisning av kikhoste. COPAN transportmedium aksepteres hvis prøven ankommer laboratoriet innen et døgn. e. Transportmedium for HPV (PreservCyt). f. Transportcontainer (ytterbeholder) bestilles fra Sentrallageret, Sykehuset Telemark HF, Skien. 2. PRØVETAKING (SPESIELL DEL) 2.1 BAKTERIOLOGISKE PRØVER Prøven tas med viskosepensel (eller kullpensel) og innsendes på egnet transportmedium. Anbefalt medium er COPAN transportsystem med Amies medium. Aspirater og sekreter kan alternativt sendes på steril plastcontainer, eller i aspirasjonssprøyte hvis det er aktuelt å undersøke på anaerobe bakterier. Aspirasjonssprøyte skal ikke sendes inn med spissen på, men med tettende kork. Prøven må merkes med pasientens navn, prøvetakingssted, og dato for prøvetaking Halsprøve tas ved å gni penselen mot tonsiller og bakre svelgvegg mens tungen holdes nede med tungespatel. Forsøk spesielt å ta prøver fra områder med eksudat. Unngå å komme nær tenner, kinn og tannkjøtt når penselen trekkes ut Neseprøver tas gjennom nesespekulum for å unngå forurensning fra vestibulum. Penselen føres minimum 1 cm inn i nesen, roteres og holdes på plass i sek (hvis mulig) for å suge opp materiale. Prøver for å påvise meticillin-resistente gule stafylokokker (MRSA) tas med prøvepinne fuktet i sterilt saltvann fra begge ytre neseåpninger (samme prøvepinne benyttes på begge sider). Innsendes i vanlig transportmedium med kliniske opplysninger; MRSA screening Nasopharynxprøve tas på samme måte som neseprøve, men med tynn prøvetakingspinne. Beste metode for prøvetaking til påvisning av kikhoste ved dyrkning Ekspektoratprøver tas best om morgenen før frokost. Instruer pasienten om forskjellen på ekspektorat og spytt fra munnhulen. Pasienten skyller først munnen med vann, evt. løse tenner fjernes. Forsøk å få til kraftig og dyp hoste, og ekspektoratet samles direkte i prøveglasset. Prøver fra nedre luftveier undersøkes med anaerob metodikk kun hvis prøven er tatt med invasiv teknikk Øreprøver fra pasienter med mellomørebetennelse tas aller helst etter incisjon av trommehinne og oppsamling av sekret. Alternativt kan prøve tas med tynn pensel gjennom øretrakt. Det er viktig ikke å berøre veggen i ytre øregang for å hindre kontaminering av 9

10 hudflora som lett kan skjule de bakterier vi ønsker å påvise. Fra pasienter med extern otitt tas prøve fra ytre øregang uten spesielle forholdsregler Øyeprøver fra konjunktiva tas med pensel som fuktes med sterilt saltvann på forhånd hvis det ikke er mye eksudat tilstede. Prøven tas helst fra nedre øyelokk og fornix Hud og sårprøver. Det er viktig med angivelse av type sårprøve som f.eks. overfladisk infeksjon, brannsår, leggsår, abcess, kirurgisk infeksjon. Kun dype infeksjoner undersøkes med anaerob teknikk. Ved dypere infeksjoner og leggsår/brannsår er det viktig å forhindre at hudens normalflora kontaminerer prøven. Dette kan oppnås ved å desinfisere huden over en abcess før prøven tas. Ta helst prøve fra ytterkanten av abcessen og ikke fra midten hvor det meste er puss uten levende bakterier. Fra legg-/brannsår bør død hud fjernes og såret evt. vaskes med sterilt saltvann og prøve tas fra eksudat som da kommer fram. Ta helst prøve fra kanten av såret hvor den aktive formering av bakteriene skjer Luftveissekret til PCR tas rutinemessig som halsprøve (evt. neseprøve) og det benyttes Copan virustransportmedium. Bruk av ordinært Copan transportmedium er også akseptabelt, men det er større sjanse for hemning av PCR reaksjonen ved bruk av dette transportmediet. Prøvene kan samtidig benyttes til immunfluorescenspåvisning av luftveisvirus. Andre prøvetakingsmaterialer som expectorat og BAL avvises fordi erfaring har vist at disse prøvematerialene hemmer PCR reaksjonen i for stor grad til at dette prøvematerialet kan anses adekvat. 2.2 ANAEROBE PRØVER Anaerobe infeksjoner mistenkes ved: operative inngrep hvor slimhinners normalflora kommer over i vev eller kroppshuler (f.eks. tarmoperasjoner, gynekologiske inngrep og operasjoner i munnhule) spontane infeksjoner i tilslutning til slike slimhinner (f.eks. tannrotsbetennelse, divertikulitt, salpingitt) infeksjoner i vev med lav oksygenering (f.eks. gangren, nekrose, brannskade, cancer, fremmedlegemer) Materiale eller klinisk situasjon som er egnet for anaerob dyrkning: Blodkultur (anaerobt medium), brannskader, operasjonssår, materiale fra suspekt gassgangren, aspirat fra bihuler, alle typer abcesser, empyem, pleuravæske, lungepunktat, aspirat fra tuber eller fossa Douglasi, utskrap fra uterus, materiale fra bittsår, leddvæske, bursitt, vevsprøver, suprapubisk aspiret urin, andre aspirater (f.eks. galle). Materiale som er uegnet for anaerob dyrkning: Penselprøver fra nese, hals, andre slimhinner eller overfladiske hudlesjoner, leggsår, ekspektorat, aspirat fra trachea eller tracheostomi, tarminnhold (untatt cl. difficile), urin (vaske- eller kateterprøve), sekret fra vagina/cervix, sæd eller prostatasekret. 10

11 Forutsetning for us. hos oss er adekvat prøvetaking og transport: - pensel- eller vevsprøve innsendt i COPAN transportmedium eller tilsvarende - aspirat i forseglet sprøyte - flytende materiale fylt helt opp i steril universalcontainer Uegnede prøvematerialer eller inadekvat transport vil medføre at prøvene avvises. 2.3 AVFØRINGSPRØVER Dyrkning Ca. 3 ml innsendes på steril universalcontainer, evt. med øse, til undersøkelse både for enteropatogene mikrober, parasitter, Clostridium difficile toksin A og B, og virus. Prøver til C. difficile toksin påvisning eldre enn 72 t, og prøver uten opplysninger om bruk av antibiotika eller cytostatika undersøkes ikke. Også her er det viktig med kliniske opplysninger inkludert mistanke om inntatt næringsmiddel og evt. utenlandsopphold da laboratoriet benytter ulike dyrkningsmedier til påvisning av ulike og sjeldne mikrober som EHEC (Entero Hemorrhagisk E.Coli), Vibrio cholerae, Plesiomonas og Aeromonas. EHEC undersøkes rutinemessig hos barn < 5 år Parasitter Parasitter undersøkes rutinemessig hos pasienter som har vært i utlandet, dvs i land utenom Vest-Europa og Nord-Amerika og ved utredning av eosinofili. Forøverig kan vi undersøke mhp på parasitter ved vedvarende symptomer og negativ bakteriologisk dyrkning "Tape -preparat Enterobius vermicularis (barnemark) påvises enklest i "tape"-preparat. En klar tape-bit presses mot området rundt endetarmsåpningen om morgenen. Tapen klebes på et objektsglass og innsendes til mikroskopi. 2.4 URINPRØVER Rutinemessig tas prøve som midtstrømsurin. Prøvetaking hos kvinner skjer ved at kjønnsleppene holdes fra hverandre og at den første porsjonen urin kastes. Hos menn holdes på samme måte forhuden tilbake. Inadekvat prøvetaking vil ofte føre til kontaminering og blandingsflora ved dyrkning, noe som igjen vil føre til at ny prøve vil bli anbefalt fra laboratoriet. Ved gjentatte vanskelig vurderbare funn, må prøvetaking vha. blærepunksjon (evt. kateterprøve) vurderes (prøven tas på følgende måte): Kateteret klemmes av 2 timer før prøvetakning. Prøvetakningsmembranen spritdesinfiseres. Bruk steril sprøyte og spiss til aspirasjon. Prøven overføres glass med borsyre for innsendelse 11

12 Transport skjer enten etter inkubering på transportagar, eller som fersklatt urin på steril universalcontainer tilsatt borsyre. Det er viktig at det fylles urin opp til merket på glasset for å oppnå korrekt borsyrekonsentrasjon (1,8%). Rekvirenten vil få raskest svar ved positive funn ved å benytte fersk urin tilsatt borsyre. Borsyreurin mottatt > 48 timer etter prøvetaking kommenteres med at et negativt funn ikke kan tillegges vekt, mens prøver ankommer > 96 t etter prøvetaking kan ikke undersøkes. Prøver til mikroskopi for påvisning av schistosomiasis kan sendes uten tilsetning. 2.5 PRØVER TIL TBC DYRKNING Larynxprøver innsendes på bomullspinne i glassrør (Sentrallageret, ST HF, Skien). Andre prøver til tbc dyrking som expectorat, urin, pleuravæske, avføring, eller sårsekret innsendes på steril universalcontainer. Prøvene videresendes Mikrobiologisk institutt, Rikshospitalet. 2.6 VENEROLOGISKE PRØVER Prøver til undersøkelse med henblikk på generell bakteriologi, gjærsopp, Gardnerella vaginalis og Trichomonas vaginalis innsendes som vanlig bakteriologisk prøve på COPAN transportmedium med viskosepensel (evt. kullpensel). Prøver fra gravide mhp gr.b streptokokker tas fra vagina og anus (samme pensel kan benyttes). Prøve fra cervix gir lite utbytte. Se inforskriv på Telelabs hjemmeside: Chlamydia trachomatis DNA påvises rutinemessig med en genetisk amplifikasjons-metode, fra januar 2003 SDA (Strain Diplacement Amplification). Analysen kan utføres som screening på pasienter < 40 år. Prøver fra kvinner > 40 år må medfølges av kliniske opplysninger hvor det er klare indikasjon for utførelse av analysen. Det må alltid benyttes egne transportmedier som kan bestilles gratis fra Telelab. Mye sekret og fibre vil kunne virke hemmende på selve analysen og gi falsk negative svar eller teknisk uegnede prøver. Det er derfor viktig at sekret tørkes bort fra cervix før det tas prøve. Det er viktig å få med slimhinneepitel. Fra urethra tas prøve direkte med tynn pinne. Metoden kan også benyttes til prøver fra conjunctiva. Det benyttes da kun tynn pinne som strykes over palpebra inferior. Genetiske amplifikasjonsmetode, SDA, benyttes også til påvisning av Chlamydia trachomatis i urin ml urin (first void) innsendes på vanlig steril universalcontainer (ikke container tilsatt borsyre). Pasienten skal ikke ha latt urin i løpet av siste 2 timer. Metoden kan benyttes på urin fra både kvinner og menn. Metoden skal ikke brukes som rutinemetode, men er et alternativ til penselprøven med nær samme sensitivitet og spesifisitet. Hvis prøvene ikke innsendes samme dag, skal prøven oppbevares i kjøleskap (gjelder både urin og urethra/cervix prøver). Urinprøver eller penselprøver mottatt > 6 døgn etter prøvetaking er for gamle og kan ikke undersøkes. 12

13 Dersom prøver tas samtidig med kullpensel til undersøkelse mhp. gonokokker og chlamydia, må chlamydiaprøven tas før cervix "tilblandes" med kullpartikler. 2.7 MYKOLOGISKE PRØVER Materiale fra hud (avskrap), hår eller negler innsendes mellom to rene objektsglass som festes sammen med tape. Er materialet rikelig kan det sendes i et sterilt prøveglass. Penselprøver til dyrkning av dermatofytter inneholder for lite materiale til å kunne bli undersøkt. 2.8 VIRUSPRØVER Generell regel for påvisning av virus vha. immunfluorescens eller dyrkning er at virus påvises lettest i løpet av de 3-4 første dager etter utbrudd. I prøver tatt 1 uke etter sykdomsdebut vil virus vanligvis ikke kunne påvises LUFTVEISVIRUS Immunfluorescens: RS Adeno Influensa A/B Parainfluensa (samlereagens for parainfluensa I/II/III). Prøver tas fra nasopharynx med viskosepinne eller som aspirat. Strykes ut på 2-3 objektsglass som lufttørkes før innsendelse eller penselen sendes i Copan virustransportmedium. Vi har også hurtigtester for påvisning av RS- og influensa A/B virus. Ved negativ hurtigtest gjøres IF neste dag HERPESVIRUS GRUPPEN Immunfluorescens: Herpes I/II Varicella/zoster Vesikler punkteres og innholdet fanges opp på vattpensel. Gni gjerne penselen mot bunnen av lesjonen (viktig å få med celler). Strykes ut på objektsglass som lufttørkes, eller penselen sendes i eget virustransportmedium. Benytt helst et objektsglass pr. undersøkelse. PCR : Herpes I/II PCR benyttes ved tvil om resultatet ved IF eller ved mistanke om herpes-infeksjon på spesielle lokalisasjoner som cornea-avskrap. 13

14 CMV CMV påvises direkte i urin eller serum vha. PCR. Urin innsendes uten tilsetning. NB! Ikke borsyreurin! Videresendes mikrobiologisk avdeling, Sykehuset i Vestfold ENTEROVIRUS PCR Kan benyttes på både halssekret, fæces og spinalvæske. I tillegg vil prøver fra hals og fæces dyrkes for å kunne identifisere aktuelle enterovirusstamme nærmere. Halsprøve innsendes i virustransportmedium. Fæces sendes i sterile beholdere uten tilsetning. Videresendes Mikrobiologisk avdeling, Sykehuset i Vestfold. Dyrkning av enterovirus utføres på Folkehelseinstituttet SERUMPRØVER Prøver til serologiske undersøkelser bør sendes inn som serum, ikke fullblod eller plasma. Benyttes gel-glass bør disse være av plast. Alle serumprøver fryses og oppbevares i 6 måneder. En tommelfingerregel er at det kan utføres 3 analyser fra hvert 5 ml s serumglass. Prøver fra pasienter med infeksjoner som kan smitte ved blodkontakt, skal merkes med gul etikett PRØVETAKING I FORBINDELSE MED STIKKSKADER Tilstreb fortsatt blødning fra skadestedet. Skyll stikkstedet med vann. Desinfiser med 70% sprit eller 2% jodsprit. Ved eksponering av agens som smitter via blod tas 0-prøve. Ut fra agens og personens immunitet vurderes posteksposisjonell profylakse med immunglobulin og vaksine. Retningslinjer er angitt i Smittevernloven Veileder; Forebygging av blodsmitte i helsevesenet fra Statens helsetilsyn IK Ved eksponering av HIV infisert blod skal antiviral kjemoprofylakse vurderes. Anbefalinger i forhold til posteksposisjonell profylakse - HIV infeksjon Statens helsetilsyn Rundskriv IK- 40/96. Supplerende blodprøver tas etter følgende skjema. Prøver som tas av alle Kilden er HBs ag positive Kilden er anti-hcv positiv Kilden er anti-hiv positiv 0-prøve 6 uker 3 mnd 6 mnd HBs ag, anti- HBs, anti- HCV, anti-hiv HBs ag, anti-hbs, anti-hcv, anti- HIV HBs ag HBs ag HBs ag, anti-hbc anti-hcv, HCV- anti-hcv,hcv- PCR PCR anti-hiv anti-hiv anti-hiv 14

15 Ved stikkskader med ukjent kilde følges det opp med prøver som ved tidspunkt 0 etter 6 uker, 3 og 6 mnd INFEKSJONSEROLOGISK SCREENING AV GRAVIDE Infeksjonscreening av gravide skjer ved rekvirering på vanlig Telelab remisse. Alle former for screening under graviditet skal gis som et frivillig tilbud. Under kliniske opplysninger finnes et felt Gravid hvor det avkrysses og svangerskapsuke angis. Det er viktig at rekvirenten krysser av her fordi undersøkelser som inngår i gravidscreening skal ha egen takster, de skal rapporteres i egne statisikker og kopi av svaret skal sendes fødeavdelingen. Det er også ønskelig at rekvirenten krysser av på de analyser som ønsker utført da all gravidscreening er frivillig og ingen analyser utføres rutinemessig. Blodtyping og screening på irregulære blodtypeantistoffer sendes lokalt klinisk-kjemisk laboratorium. Syfilis. Gravide skal gis tilbud om syfilis screening. Spesielt viktig hos pasienter fra høyendemiske områder. HIV. Gravide skal gis tilbud om HIV test. Må rekvireres fordi analysen ikke er påbudt og ikke automatisk utføres av laboratoriet. Rubella. Det er anbefalt at gravide testes mhp. immunstatus mot rubella. Ved negativ prøve eller titer mindre enn 10 U/ml, anbefales vaksinasjon i barselseng. Toxoplasmose. Screening mhp toxoplasmose er ikke anbefalt rutine i Norge. Incidensen av toxoplasmose er høyest i Oslo og blant innvandrerkvinner. Hvis man velger å screene, anbefales det tatt prøver i 1., 2. og 3. trimester. Er første prøve positiv på IgG vurderes barnet som beskyttet og ytterligere prøver i svangerskapet er ikke nødvendig. Beta-hemolytiske streptokokker gr.b. Det finnes ingen klare retningslinjer for bakteriologisk screening mhp. gruppe B streptokokker hos gravide i Norge. Unntaket er gravide som tidligere har fått barn med gruppe B sykdom. Hvis man ønsker å screene bør prøven tas fra vagina og anus (samme pensel) i uke og den gravide skal ha prøvesvaret med til fødeavdelingen. Se infoskriv på Telelabs hjemmeside: FØRSTEGANGS HELSEUNDERSØKELSE AV INNVANDRERE Førstegangs helseundersøkelse av innvandrere skal blant annet sikre at smittsomme sykdommer blir diagnostisert og behandlet, slik at den enkeltes helse sikres og at innvandring fra andre deler av verden ikke skal utgjøre en helserisiko for befolkningen forøvrig. Tuberkulosekontroll. Alle nyankomne innvandrere fra alle land, unntatt de med lav forekomst av tuberkulose, plikter å gjennomgå tuberkulosekontroll. Alle skal tuberkulintestes og alle over 15 år skal undersøkes med rtg. thorax eller skjermbilde. Tilbud om rutineundersøkelser på blod, urin og fæces. Blod: HBs ag/anti-hbs/anti-hbc, syfilis og anti-hiv Urin: Fra Midtøsten og Afrika mhp. hematuri (pga. Schistosoma haematobium) 15

16 Fæces: Fra Afrika, Asia, Sør- og Mellom-Amerika mhp. enteropatogene mikrober og parasitter. All slik testing skal kun foretas i forbindelse med informert samtykke. Se forøvrig Veileder Helsetjenestetilbudet til flyktninger og asylsøkere IS-1022 og IS-22/2004 fra Sosial- og helsedepartementet. 3. MIKROBIOLOGISKE PRØVER, BESVARELSE OG KOMMENTARER TIL US. Svar på analyser sendes ut til oppdragsgiver enten på papir eller elektronisk. I tilleg kan enkelte helseforetak gjøre oppslag på prøver fra sine pasienter via web (se p svarrapportering). Prøvesvar som anses kritiske for valg av behandling eller som kan være viktig for smitteforebyggende tiltak ringes. Det er også mulig for oppdragsgiver å ringe laboratoriet for å få prøvesvar. Slike prøvesvar kan være foreløpige, men er kvalitetssikret ved at kun personell med godkjent kompetanse kan formidle slike svar. I bakteriologi dokumenteres slike prøvesvar på remissens bakside, mens i serologi legges det inn en fritekst Midlertidig prøvesvar gitt på anmodning. Ved svarrapportering av pasientprøver vil det generelt ikke henvises til akkrediteringen, men dersom analyseresultater innen akkrediteringsomfanget må utgis ikke-akkreditert, vil kommentaren Metoden og fortolkningen er ikke akkreditert knyttes til analysen (se akkrediteringsbevis på denne link Nedenfor følger en kortfattet omtale av de vanligste mikrobiologiske prøver med indikasjon for undersøkelsen og forventede funn. 3.1 HALSPRØVER Indikasjoner: Tonsilitt. Kommentar: Grunnlaget for bakteriologisk prøve fra hals er påvisning av beta-hemolytiske streptokokker gr. A, C eller G, evt også Archanobacterium (corynebacterium) hemolyticum hos unge voksne. Rutinen i laboratoriet er også lagt opp etter dette. Ved mistanke om bakterielle infeksjoner ellers i luftveiene kan dyp neseprøve være bedre egnet. Betahemolytiske streptokokker er alltid følsomme for penicillin og resistensbestemmes derfor kun ved residiverende infeksjoner hvor det er aktuelt å benytte andre antimikrobielle midler enn penicillin. Analysetid: 1-2 dager. 3.2 NESEPRØVER Indikasjoner: Purulent rhinitt, sinusitt. Neseprøve kan også benyttes ved otitt uten perforasjon og ved nedre luftveisinfeksjon. Nasopharynxprøve benyttes først og fremst for påvisning av Bordetella pertussis (kikhoste). Kommentar: Vanligste funn ved bakterielle infeksjoner i øvre luftveier er pneumokokker og H.influenzae, sjeldnere beta-hemolytiske streptokokker og Moraxella catarrhalis. Gule 16

17 stafylokokker er sjelden årsak til infeksjon bortsett fra vestibulitt. Av og til påvises ulike gram negative stavbakterier uten at dette nødvendigvis betyr at det foreligger en infeksjon. Analysetid: 2-3 dager MRSA SCREENING Prøver tas fra vestibulum nasi med viskosepensel fuktet i sterilt saltvann. Samme pensel benyttes til å ta prøver fra begge sider. Andre aktuelle prøvesteder ka være axille, hals, perineum og sår i huden. Se forøvrig p Kommentar: Prøven dyrkes på agar med chromogent substrat og anses negativ etter 2 døgns inkubasjon. Analysetid: 2-4 dager. 3.3 EKSPEKTORAT Indikasjoner: Nedre luftveisinfeksjon. Kommentar: Prøven tas helst om morgenen før pasienten har spist. Ekspektoratet bør være tydelig purulent for at bakteriologisk dyrkning skal kunne gi nyttig informasjon. De mest aktuelle bakterier er pneumokokker og H.influenza, sjeldnere beta-hemolytiske streptokokker. Gule stafylokokker kan isoleres ved nekroser og abcesser i lungevevet. Ved kroniske lungelidelser finnes oftest H.influenza, andre gram negative stavbakterier og sopp. Etiologisk betydning kan være vanskelig å avgjøre. Anaerob dyrkning fra luftveiene utføres kun hvis prøvene er tatt med invasiv teknikk. Analysetid: 2-3 dager 3.4 ØYEPRØVER Indikasjoner: Purulent konjunktivitt. Kommentar: Spesielt viktig hos nyfødte. Alle øyeprøver fra barn < 3 mnd undersøkes rutinemessig mhp. gonokokker. Tenk Chlamydia trachomatis hos nyfødte hvis bakteriologisk us. er negativ. Vanligste mikrobefunn er pneumokokker, H. influenzae, gule stafylokokker, sjeldnere gram negative staver og beta-hemolytiske streptokokker. Ved mistanke om Chlamydia trachomatis infeksjon undersøkes prøven med genetisk amplifikasjonteknikk. Tynn pensel, som medfølger prøvetakingskittet, strykes kraftig over palpebra inferior. Innsendes i medfølgende transportmedlium. Over nyfødtperioden kan konjunktivitter også forårsakes av virus, spesielt adenovirus. Kan påvises vha immunfluorescens. Analysetid: 2-3 dager. 3.5 ØREPRØVER Indikasjoner: Otitis media med perforasjon, extern otitt. 17

18 Kommentar: Vanligste funn ved otitis media med perforasjon er pneumokokker, H.influenzae, beta-hemolytiske streptokokker og Moraxella catarrhalis. Ved extern otitt finnes hyppig gram negative staver (inkludert Pseudomonas), S.aureus samt gjær- og muggsopp. Analysetid: 2-3 dager 3.6 LUFTVEISPRØVER TIL PCR Indikasjon: Mistanke om atypisk nedre luftveisinfeksjon (Chlamydophila pneumoniae, Mycoplasma pneumoniae og Bordetella pertussis) Kommentar: Direkte påvisnings av aktuelle agens ved atypisk nedre luftveisinfeksjon. PCR er en sensitiv og meget spesifikk analysemetode som gjør diagnostikken betydelig sikrere enn inndirekte påvisning av agens vha serologi. Agens kan påvises tidlig i sykdomsforløpet, men analysen er mere usikker ved sykdomsvarighet over 4 uker. Analysetid: 2-3 x pr. uke 3.7 ANAEROBE PRØVER Når det foreligger mistanke om anaerob infeksjon må dette angis spesielt og reglene for prøvetaking følges. Egnede prøvematerialer for anaerob dyrkning er angitt under p Anaerob dyrkning fra områder med normalflora ansees som uhensiktsmessig fordi tolkning av svarene blir vanskelig. Analysetid: 2-4(7) dager, lengst tid ved langsomtvoksende mikrober. 3.8 PRØVER FRA SERØSE HULROM (PLEURA, PERITONEUM, LEDD) Tas med steril sprøyte etter desinfeksjon av huden. Prøven sendes enklest i sterile prøveglass. Ved mistanke om anaerob infeksjon må prøveglasset fylles helt opp. Bruk evt. pensel i COPAN transportmedium eller aspirasjonsprøyte. Analysetid: 2-4 dager. 3.9 URINPRØVER Når retningslinjene for prøvetaking følges (p. 2.4), kan følgende kriterier benyttes for tolkning av resultatene. Det gjøres oppmerksom på at grenseverdiene for signifikant bakteriuri er endret, og er som følger: Renkultur Mer enn bakt./ml urin o Mikroben identifiseres og resistensbestemmes Blandingsflora lik 2 o Mer enn bakt./ml urin Mikrobene identifiseres og resistensbestemmes o Mer enn bakt./ml urin, men mindre enn bakt./ml urin Mikrobene identifiseres og resistensbestemmes Svares ut med: Forurensning mulig. Ny prøve anbefales. 18

19 Blandingsflora lik eller mer enn 3 o Uansett mengde svares ut med: Forurensning sannsynlig. Ny prøve ønskelig. o Ved funn av gjærsopp eller andre opportunistiske mikrober vil det alltid bli bedt om ny prøve; hvis funnet er signifikant vil det forventes samme resultat i ny prøve. Analysetid: 2-3 dager VENEROLOGISKE PRØVER Indikasjoner for mikrobiologiske undersøkelser av underlivsprøver har de senere år vært gjenstand for betydelig diskusjon. I det mikrobiologiske miljøet i Norge er det stort sett enighet om følgende retningslinjer for kvinner i de ulike aldersgrupper: 1. Fluor vaginalis hos kvinner i fertil alder. Gjærsopp: Vanligste årsak. Diagnosen kan stilles på legekontoret ved mikroskopi av saltvanns- eller KOH- preparet. Dyrkning ved negativ mikroskopi eller stadige residiver (evt. for resistensbestemmelse). Gardnerella vaginalis: Kan finnes normalt i vaginalfloraen og betydningen av eventuelle funn kan være vanskelig å vurdere. Bakteriell vaginose kan diagnostiseres på legekontoret ved påvisning av høy ph (> 4,5) og "clue-celler" ved mikroskopi. Hvis det ved tilsetning av 1 dråpe KOH utvikles fiskelukt, tyder dette på Gardnerella assosiert flour. Dyrkning ved hyppige residiver/tvil om diagnose/manglende behandlingsrespons. Trichomonas vaginalis: Etterhvert sjelden. Kan diagnostiseres på legekontoret ved mikroskopi av saltvannspreparet. Dyrkning hvis klinisk mistanke og negativ mikroskopi. Generell bakteriologisk us. er vanligvis ikke indisert. 2. Fluor vaginalis i prepubertet: Generell bakteriologisk undersøkelse er indisert. SOS-agens viktig ved indisier/mistanke om seksuelt misbruk. Ved kløe og utflod påvises også noen ganger luftveispatogene mikrober som beta-hemolytiske streptokokker gr.a, Haemophilus influenzae og pneumokokker 3. Fluor vaginalis i postmenopausen: Østrogenmangel er vanligste årsak. Generell bakteriologisk undersøkelse kan være indisert. 4. Cervicitt: Prøve til undersøkelse mhp. Chlamydia trachomatis. Gonorè er nå så sjelden at dyrkning bare er indisert ved mistanke om seksuelt overførbar sykdom samt utredning av incest- /voldtektsproblematikk. 5. Endometritt: Forekommer stort sett bare etter inngrep i uterus. Prøve fra uterinhulemateriale til us. mhp. C. trachomatis og generell bakteriologi inkludert anaerober. 6. Salpingitt: Prøver fra cervixsekret til us. mhp. C. trachomatis. Dyrkning mhp. gonorè bare ved mistanke om SOS. Generell bakteriologisk us. inkludert anaerobe bare fra materiale fra tubene eller fossa Douglasi. 19

20 7. Gruppe B streptokokker og graviditet. Følgende gjelder derfor ved forsendelse av prøver til påvisning av GBS hos gravide (se forøvrig Prøve skal kun tas i svangerskapsuke Svangerskapsuke må oppgis på remissen. Prøver tatt før uke 35 blir ikke undersøkt for GBS bortsett hvis kvinnen er i fødsel. Det samme gjelder ved manglende opplysninger om svangerskapsuke. Prøven tas med pensel fra nedre tredel av vagina. Samme pensel benyttes deretter til prøvetaking fra rektum (innenfor analsfinkter). Penselen sendes på vanlig transportmedium for bakteriologiske undersøkelser. Anfør GBS-screening eller tilsvarende i tekstfeltet på remissen. Eventuell penicillinallergi må opplyses. Ved positivt svar må rekvirenten selv påse at svaret formidles til fødeavdelingen. 8. Screening: Alle gravide yngre enn 25 år mhp Chlamydia trachomatis. Alle som søker ab. prov. mhp Chlamydia trachomatis. Prevensjonsveiledning hos kvinner yngre enn 25 år mhp Chlamydia trachomatis. Ved risikoadferd us mhp Chlamydia trachomatis og gonorè. Ved utredning av incest/voldtekt us. mhp Chlamydia trachomatis og gonorè CHLAMYDIA TRACHOMATIS Viktigste SOS-agens i Norge. Antall nye tilfeller har ligget stabilt høyt i Telemark inntil 1992 hvor det i noen år var en svak nedadgående tendens. Fra 2001/2 igjen økende forekomst både i Telemark og i resten av Norge. Viktig med fortsatt høy prøvetakingsaktivitet pga mange asymptomatiske infeksjoner. Chlamydiaprøver fra både cervix/urethra og urin blir for tiden undersøkt med SDA teknikk (p 2.6). Metode har meget høy sensitivitet og spesifisitet. Se forøvrig retningslinjer for prøvetaking (p. 2.6) Analysetid: 1-3 dager 3.11 AVFØRINGSPRØVER Bakteriologi: Alle avføringsprøver til bakteriologisk undersøkelse dyrkes mhp Salmonella, Shigella, Yersinia og Campylobacter. I tillegg vurderes hver enkelt prøve ut fra kliniske opplysninger om det skal inkluderes medier spesielt beregnet for påvising av kolera (evt. Aeromonas, Pleisiomonas) og enteropatogene E.coli. Alle positive isolater (unntatt Campylobcater) sendes Folkehelseinstituttet til konfirmasjon og endelig typebestemmelse. Analysetid: 2-4 dager. Positive prøver ringes. Clostridium difficile toxin A og B: Toksinproduserende C. difficile er assosiert med antibiotikautløst diare. Ikke-toksin produserende C. difficile regnes ikke som patogene. Viktig med kort transporttid (se p. 2.3). Analysetid: Us. daglig. 20

21 Parasitter: Vanlig us. vil kunne påvise Giardia lamblia, cyster fra fra ulike parasitter inkludert Entamøba histolytica, egg fra Schistosoma og egg fra innvollsorm. Prøvetaking mhp. Enterobius gjøres best med "tape-preparat" (se p ). Funn av apatogene parasitter rapporteres ikke. Analysetid: 1-2 dager. Virologi: Rota- og adeno-virus påvises med stix. Analysetid: 1 dag (evt. samme dag hvis prøven ankommer på formiddagen). Norovirus (Norwalk) påvises vha PCR. Videresendes Mikrobiologisk avdeling, Sykehuset i Vestfold. Mest aktuelt i forbindele med utbrudd. Det bør innsendes prøver fra flere pasienter og prøvene bør tas i løpet av de 3 første sykdomsdøgn. Enterovirus påvises med PCR i spinalvæske og/eller ved dyrkning fra fæces, og er først og fremst indisert ved serøs meningitt (se under prøvetaking p ) MRSA SCREENING Screening mhp meticillin-resistente gule stafylokokker (MRSA) kan tas fra nese (se p ), hals, axille, hender, perineum eller fra sår. Sendes i Copan transportmedium. Det anbefales at retningslinjene i Nasjonale anbefalinger for å forebygge infeksjoner med MRSA i sykehus og sykehjem følges (kan lastes ned på I laboratoriet dyrkes prøven på chromogene medier. Prøven svares ut negative etter 2 døgn. 21

22 4. RESISTENSBESTEMMELSE Alle isolater av klinisk betydning resistensbestemmes. Unntak er mikroorganismer med kjent resistensmønster som f.eks. beta-hemolytiske streptokokker og gjærsopp. S-I-R systemet. Følsomheten etter dette systemet angis på følgende måte: S: Sensitiv (følsom). Terapeutisk effekt kan forventes ved vanlig dosering. I: Intermediær (moderat følsom). Terapeutisk effekt kan ventes ved høy dosering eller ved infeksjoner i organer hvor middelet konsentreres. R: Resistent. Terapeutisk effekt kan ikke forventes. Resistensoppsettene er laget på en slik måte at kun midler som er aktuelle ovenfor påviste mikrobe blir tatt med. Opplysninger om igangsatt behandling skal medføre at aktuelle middel blir tatt med i oppsettet. Hvis middelet er uaktuelt å benytte fordi mikroben er naturlig resistent vil dette bli kommentert spesielt. Anaerobe mikroorganismer og gjærsopp isolert fra pasienter med alvorlige infeksjoner resistenbestemmes med Etest som angir MIC verdien (minste inhiberende konsentrasjon). E- test benyttes også ved funn av andre langsomtvoksende mikrober samt ved spesielle kombinasjoner av mikrobefunn og klinisk diagnose. Laboratoriet benytter i tillegg spesielle screeningmetoder for påvisning av viktige resistensmekanismer som meticillinresistens hos stafylokokker, vancomycinresistens hos enterokokker, nedsatt penicillinfølsomhet eller penicillinresistens hos pneumokokker, MLS B resistens hos stafylokokker og streptokokker, fluoruquinolonresistens hos enterobacteriaceae og induserbare betalaktamaser og bredspektrede betalaktamaser (ESBL og MBL) hos gram negative stavbakterier. I spesielle situasjoner kan det også undersøkes mhp. høygradig aminoglykosid resistens hos enterokokker. Midler som benyttes som grupperepresentanter; ampicillin for penicilliner med utvidet spektrum (ampicillin, pivampicillin, amoksicillin), erytromycin for alle makrolider (erytromycin, spiramycin, klaritromycin og azitromycin, tetracyklin for tetracyklin og doksycyklin, og gentamicin for aminoglykosider (unntatt Pseudomonas). 22

23 5. ANTISTOFFUNDERSØKELSER Ved de fleste infeksjoner dannes det antistoffer rettet mot det infiserende agens. Det tar ca. 1 uke før antistoff kan påvises ved vanlig serologisk teknikk. Maksimalt antistoff nivå nås etter 2-4 uker. Tidligst i sykdomsforløpet dannes antistoff av klasse M (IgM). Disse kan påvises i uker til måneder (2-3 mnd) etter sykdommens start. Antistoff klasse G (IgG) dannes like etter at IgM produksjonen er startet, og disse antistoffene holder seg i meget lang tid, eventuelt hele livet. Funnene ved bakterielle infeksjoner og infeksjoner forårsaket av toxoplasma vil kunne avvike fra dette med både langsom stigning og langsomt fall (flere måneder) i IgM. I noen tilfeller vil også IgG etter hvert kunne forsvinne helt. Tolkningen av disse analysene er derfor spesielt avhengig av gode kliniske opplysninger. Serologisk diagnostikk baserer seg på et av følgende kriterier: a. Signifikant titerstigning eller omslag fra negativ til positiv reaksjon ved undersøkelse av to sera. Første serumprøve tas så tidlig som mulig, og helst innen 1 uke etter sykdomdebut (akuttserum). Andre serumprøve tas minst en uke seinere (rekonvalesentserum). b. Påvisning av spesifikt IgM. Opptrer tidlig og kan oftest påvises i akuttserum. c. Høyt antistoff titer. Tillater ikke sikker slutning om infeksjonstidspunktet, men er mest forenlig med nylig gjennomgått infeksjon. Påvisning av antistoff kan også være tegn på en kronisk infeksjon (HIV), eller en latent infeksjon (herpesvirus). Antistoffundersøkelse benyttes også til vurdering av immunstatus etter naturlig gjennomgått infeksjon eller vaksinasjon. VURDERING AV SVARET Serologiske prøver svares ut noe forskjellig, enten med titer, mengdeangivelse, eller kun med antistoff/antigen påvist eller antistoff/antigen ikke påvist. I tillegg kommenteres de aller fleste analyser med evt. klinisk relevans. KOMMENTARER TIL DE ULIKE SEROLOGISKE UNDERSØKELSENE 5.1 BAKTERIOLOGI Antistreptolysintest (AST). De fleste har noe antistoff mot streptokokker. Nylig gjennomgått infeksjon gir høyere titer. Skolebarn har høyeste "normaltitre", svarende til IU. Titer større eller lik 400 IU er forenlig med nylig gjennomgått infeksjon.hos pasienter med høye titre (større eller lik 800 IU) og ved mistanke om komplikasjon etter streptokokkinfeksjon blir det bedt om ny prøve, og prøven us. i tillegg på anti-dnase B Anti-DNAse B. Tilleggsus. ved høye AST titer, ved komplikasjoner til streptokokkinfeksjon eller ved hudinfeksjoner forårsaket av streptokokker (bl.a. erysipelas, erythema nodosum). Mer spesifikk enn AST og bedre spesielt ved hudinfeksjoner som sjelden gir stigning i AST. Blir positiv senere i forløpet (2-4 uker). Titer > 200 hos voksne og > 300 hos barn regnes som forhøyet. 23

24 5.1.3 Antistafylokokk antistoffer (ASTAF). Undersøkelse av begrenset verdi. Bør kun benyttes ved mistanke om dype stafylokokkinfeksjoner. Titer større inn 4 IU er forenlig med aktuell infeksjon Salmonella antistoffer. Da antigen til analysen ikke lenger leveres fra Folkehelseinstituttet samtidig som indikasjonen for analysen er usikker, er analysen utgått fra høsten Yersinia IgG og IgA antistoffer. Viktig i utredningen av reaktive arthritter. Evt også ved gastrointestinale symptomer som imidlertid ofte har gått upåaktet hen. Analysen inkluderer påvisning av både IgA og IgG antistoffer. Påvisning av IgA evt. også IgG tyder på aktuell infeksjon, mens kun påvist IgG tyder på tidligere gjennomgått infeksjon Helicobacter pylori antistoffer. Indikasjon for us. er symptomer fra øvre gastrointestinal tractus over lengre tid. Analysen kan benyttes til å oppdage pasienter med Helicobacter pylori infeksjon og er også nyttig til å vurdere behandlingseffekt. Et negativt resultat utelukker ikke annen patologi. Svares ut som svakt positiv, positiv eller negativ. Svakt positivt indikerer en antistoffmengde mellom 20 og 70 IU/ml, positivt svar betyr antistoffmengde over 70 IU/ml. Svakt positive titer bør konfirmeres med annen HP diagnostikk. Ved innsendelse av kontrollprøve vil begge prøver analyseres i samme oppsett. Svares ut med evt. reduksjon i titer (signifikant reduksjon er 40% - betyr vellykket behandling) Mycoplasma IgM. Påvisning av Mycoplasma IgM anses som tegn på aktuell sykdom med Mycoplasma pneumoniae. IgG analysen utføres ikke lenger siden svaret ikke har betydning for diagnostikk av aktuell sykdom. Svares ut som antistoff påvist eller antistoff ikke påvist Chlamydophila pneumoniae IgM og IgG. ELISA test for påvisning av antistoffer mot Chlamydophila. Analysen påviser antistoffer mot Chlamydophila, og er således ikke spesifikk for C. pneumoniae. En regner likevel med at påvisning av antistoffer med overnevnte ELISA test i første rekke reflekterer Chlamydia infeksjon i luftveiene. Positiv IgM, samt sterk positiv IgG med eller uten samtidig positiv IgM, indikerer aktuell Chlamydophila infeksjon. Kun positiv IgG tyder på tidligere gjennomgått infeksjon Bordetella pertussis antistoffer. Kikhoste er igjen blitt en aktuelle sykdom. Årsaken er ikke sikkert kjent, men kan være lavere vaskinasjonsoppslutning eller antigen endring hos kikhostebakterien. Nåværende vaksine gir beskyttelse de første leveår, men beskyttelsen avtar fram mot 7 års alder. For å sannsynliggjøre kikhoste diagnosen serologisk benyttes tester som påviser 4 antistofftyper: FHA IgG, FHA IgA, PT IgG og PT IgA. FHA står for filamentøst hemagglutinin og PT står for pertussis toksin. PT antistoffer er spesifikke for kikhoste, mens FHA antistoffer også kan påvises etter infeksjon med andre luftveismikrober som B.parapertussis og H. influenzae. Påvisning av IgA antistoffer tillegges også mere vekt enn funne av IgG antistoffer. Kombinasjoner av antistoffmønster vil sannsynliggjøre diagnosen, og svaret vil alltid følges av en kommentar Syfilisreaksjoner. VDRL/RPR/TPHA utgått fra og er erstattet av en ELISA test (ICE* Syphilis EIA) som påviser både IgM og IgG antistoffer rettet mot spesifikke treponema antigener. ELISA testen er egnet som primær antistofftest ved screening og 24

0. FORORD 0.1 ADRESSER OG TELEFONNUMMER

0. FORORD 0.1 ADRESSER OG TELEFONNUMMER 0. FORORD Unilabs Telelab ønsker med denne analyseboken å bidra til at prøvetaking og innsendelse av mikrobiologiske prøver skal skje på best mulig måte. I tillegg mener vi at innholdet skal kunne gjøre

Detaljer

Holdbarhet (maksimal tid): Kommentar: Prøvebeholder/ Transport-medium: Materiale/ lokasjon: Undersøkelse. Universalcontainer. 2 t ved romtemp.

Holdbarhet (maksimal tid): Kommentar: Prøvebeholder/ Transport-medium: Materiale/ lokasjon: Undersøkelse. Universalcontainer. 2 t ved romtemp. Universalcontainer Midtstråle- urin. Morgen- urin. Ved kateterurin: Skille mellom engangs- og permanent kateter. Ved forsendelse bruk glass tilsatt borsyre. Informer pasienten om riktig prøvetaking Legionella-antigen/

Detaljer

Mikrobiologisk prøvetakning hva og hvordan

Mikrobiologisk prøvetakning hva og hvordan Mikrobiologisk prøvetakning hva og hvordan Karianne Wiger Gammelsrud Overlege, PhD Avd. for mikrobiologi, Oslo Universitetssykehus Smitteverndagen Diakonhjemmet 25.09.18 Disposisjon Brukerhåndbok Rekvisisjonen

Detaljer

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog? En kort reise gjennom medisinsk mikrobiologi. Anita Kanestrøm Senter for laboratoriemedisin Fagområde medisinsk mikrobiologi Vårmøtet 2014 Legens

Detaljer

Mikrobiologiske prøver i allmennpraksis: Forbedringspotensiale? Nils Grude Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg

Mikrobiologiske prøver i allmennpraksis: Forbedringspotensiale? Nils Grude Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg Mikrobiologiske prøver i allmennpraksis: Forbedringspotensiale? Nils Grude Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg Veileder: Eget kapittel + hurtigguide for mikrobiologiske undersøkelser Andre labundersøkelser:

Detaljer

PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum

PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum september 2015 1 Utvikling Antall genmolekylære analyser pr år (unntatt klamydia og gonokokker: Ca 32.000 i 2015) 120000 Stipulert for hele året 100000 80000

Detaljer

Klinikk for diagnostikk

Klinikk for diagnostikk Klinikk for diagnostikk Avdeling for medisinsk mikrobiologi Seksjon Molde Seksjon Ålesund Turnuslegar 8. febr. 2013 1 Avd. for medisinsk mikrobiologi. 3 overlegestillingar: Alexa Stutzer, Einar Nilsen

Detaljer

Mikrobiologisk prøvetaking og diagnostikk

Mikrobiologisk prøvetaking og diagnostikk Mikrobiologisk prøvetaking og diagnostikk Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet Haukeland Universitetssykehus Helse Bergen En god mikrobiologisk diagnose avhenger av:

Detaljer

Legionella dyrkning Daglig (man-lør) 7 dager hvis negativ > 7 dager hvis positiv Listeria dyrkning (fra sterile områder) Daglig (man-lør) 5 dager hvis

Legionella dyrkning Daglig (man-lør) 7 dager hvis negativ > 7 dager hvis positiv Listeria dyrkning (fra sterile områder) Daglig (man-lør) 5 dager hvis Dokumentansvarlig: Eirik Steinland Godkjent av: Terje Aspenes Gyldig for: Avdeling for mikrobiologi og smittevern UNN Dokumentnummer: PB0265 Endringskontroll labhåndbok: Ved endringer i dette dokumentet

Detaljer

Generell Informasjon om prøvetaking. Anbefalt prøvetakingsutstyr: Gå til det aktuelle prøvematerialet. Tabellen leses fra venstre mot høyre.

Generell Informasjon om prøvetaking. Anbefalt prøvetakingsutstyr: Gå til det aktuelle prøvematerialet. Tabellen leses fra venstre mot høyre. Kontakt med laboratoriet: Ved spesielle ønsker utover det som er nevnt nedenfor, kan en ta kontakt med laboratorielederen ved Mikrobiologisk laboratorium, Ålesund sjukehus; tlf.nr. 70 10 50 57 eller på

Detaljer

Forutsetninger for tolkning av funn. Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom?

Forutsetninger for tolkning av funn. Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom? Tolkning av funn Forutsetninger for tolkning av funn Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom? Forutsetning for tolkning av funn Er såret rengjort før

Detaljer

Svartider for analyser utført av AMS Dokumentansvarlig: Eirik Steinland Godkjent av: Gunnar Skov Simonsen Versjon: 1.16 Gyldig for: Avdeling for mikro

Svartider for analyser utført av AMS Dokumentansvarlig: Eirik Steinland Godkjent av: Gunnar Skov Simonsen Versjon: 1.16 Gyldig for: Avdeling for mikro Dokumentansvarlig: Eirik Steinland Godkjent av: Gunnar Skov Simonsen Gyldig for: Avdeling for mikrobiologi og smittevern UNN Dokumentnummer: PB0265 Endringskontroll labhåndbok: Ved endringer i dette dokumentet

Detaljer

Infeksjoner i svangerskapet. Grete A.B. Kro Mikrobiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet

Infeksjoner i svangerskapet. Grete A.B. Kro Mikrobiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet Infeksjoner i svangerskapet Grete A.B. Kro Mikrobiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet Innhold Diagnostikk ved infeksjoner i svangerskapet Parvovirus B19 Rubella Normalflora og sykdom Toxoplasmose Innhold

Detaljer

Serologisk diagnostikk av luftveisinfeksjoner; Hva kan vi? Nina Evjen Mikrobiologisk avdeling Ahus

Serologisk diagnostikk av luftveisinfeksjoner; Hva kan vi? Nina Evjen Mikrobiologisk avdeling Ahus Serologisk diagnostikk av luftveisinfeksjoner; Hva kan vi? Nina Evjen Mikrobiologisk avdeling Ahus Hva gjør vi? Serologisk rutinetilbud tilgjengelig for Bakterier Mycoplasma pneumoniae Chlamydophila pneumoniae

Detaljer

Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD

Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD Side 14 av 30 Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD Del 1: Du tar imot en 36 år gammel kvinne i akuttmottaket som legges inn grunnet akutt innsettende feber, frostanfall og redusert almentilstand. Hun

Detaljer

Basal mikrobiologi og mikrobiologisk prøvetaking

Basal mikrobiologi og mikrobiologisk prøvetaking 1 Basal mikrobiologi og mikrobiologisk prøvetaking Overlege Gry Klouman Bekken OUS 2 Disposisjon Definisjon og inndeling av mikrober Forekomst og nytte Bakterier Normalflora vs. Sykdomsfremkallende bakterier

Detaljer

Generell Informasjon om prøvetaking

Generell Informasjon om prøvetaking Kontakt med laboratoriet: Mikrobiologisk laboratorium i Ålesund har åpningstid fra kl. 0730 til kl. 1500 på hverdager og kl. 0730 til Kl. 1400 på lørdager. Ønskes telefonisk kontakt med laboratoriet, kan

Detaljer

Bakteriologisk undersøkelse. Tabell 1: Oversikt vanlig prøvemateriale for generell bakteriologisk undersøkelse: Prøvemateriale Forsendelse Kommentar

Bakteriologisk undersøkelse. Tabell 1: Oversikt vanlig prøvemateriale for generell bakteriologisk undersøkelse: Prøvemateriale Forsendelse Kommentar Informasjon Senter for laboratoriemedisin Bakteriologisk undersøkelse Endring siden forrige versjon Oppdatert oktober 2017. TB i blod: BD BACTEC erstatter BactAlert-flaske. Hp-dyrkning: Endring i tekst

Detaljer

BRUKERHÅNDBOK. Fagområde mikrobiologi, Avd.for laboratoriemedisin, Nordlandssykehuset. Prinsensgate 164, 8092 Bodø

BRUKERHÅNDBOK. Fagområde mikrobiologi, Avd.for laboratoriemedisin, Nordlandssykehuset. Prinsensgate 164, 8092 Bodø 1 BRUKERHÅNDBOK Fagområde mikrobiologi, Avd.for laboratoriemedisin, Nordlandssykehuset. Prinsensgate 164, 8092 Bodø Fagområdets telefonnumre: Tlf.nr. ekstern Tlf.nr. intern Enhetsleder bakteriologi Margaret

Detaljer

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014 F o r e t a k s n i v å Retningslinje Dokument ID: Side 1 av 5 Gyldig til: 14.08.2016 1. Hensikt Forebygge smitte via blod og kroppsvæsker. 2. Omfang Gjelder personer som blir utsatt for stikkskade blodsøl/sprut

Detaljer

Luftveisinfeksjoner - PCR-basert diagnostikk. Anne-Marte Bakken Kran Overlege, førsteamanuensis Mikrobiologisk avd. UOS Ullevål

Luftveisinfeksjoner - PCR-basert diagnostikk. Anne-Marte Bakken Kran Overlege, førsteamanuensis Mikrobiologisk avd. UOS Ullevål Luftveisinfeksjoner - PCR-basert diagnostikk Anne-Marte Bakken Kran Overlege, førsteamanuensis Mikrobiologisk avd. UOS Ullevål Temaer PCR-basert mikrobiologisk diagnostikk Klinisk betydning av funn/fravær

Detaljer

NOTAT. Eksempler på mikrobiologi. 1. Testcase

NOTAT. Eksempler på mikrobiologi. 1. Testcase NOTAT Til Leverandører og IT-personell Fra Annebeth Askevold, KITH Dato 15.09.2004 Tema Eksempelmeldinger på mikrobiologisvar Eksempler på mikrobiologi Notatet inneholder noen eksempler på mikrobiologisvar,

Detaljer

Mikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis. Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg

Mikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis. Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg Mikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg Diagnostikk i lab.: Dyrkning Nukleinsyre amplifikasjon Serologi ELISA/CLIA Immunoblot Indikasjon,

Detaljer

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen

Detaljer

Fredagsklinikk. Anne Ma Dyrhol Riise Infeksjon- K2. UiB

Fredagsklinikk. Anne Ma Dyrhol Riise Infeksjon- K2. UiB Fredagsklinikk Anne Ma Dyrhol Riise Infeksjon- K2. UiB Hovedtyper pneumoni Pneumoni ervervet uten for sykehus (CAP) Nosokomial pneumoni (HAP) respirator- pneumoni (VAP) andre HAP Aspirasjonspneumoni nosokomial

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner i almenpraksis Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner, UVI Ukompliserte UVI Sporadiske, nedre UVI hos friske, ikke gravide kvinner 15-55

Detaljer

KIKHOSTE Diagnostikk. Susanne G. Dudman Overlege dr. med. Avd. for virologi Nasjonalt folkehelseinstitutt

KIKHOSTE Diagnostikk. Susanne G. Dudman Overlege dr. med. Avd. for virologi Nasjonalt folkehelseinstitutt KIKHOSTE Diagnostikk Susanne G. Dudman Overlege dr. med. Avd. for virologi Nasjonalt folkehelseinstitutt Disposisjon Kikhoste i Norge Indikasjon for mikrobiologisk undersøkelse Definisjon kikhoste Bordetella

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk Fakta om hiv og aids Hindi/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

N-Sm M1610 Medisinsk mikrobiolog, bakteriologi Blodkultur Bakterier, sopp Blodprodukter, Bakterier, sopp dialysefilter og bein til beinbank Enterokokk

N-Sm M1610 Medisinsk mikrobiolog, bakteriologi Blodkultur Bakterier, sopp Blodprodukter, Bakterier, sopp dialysefilter og bein til beinbank Enterokokk N-Sm M1610 Medisinsk mikrobiolog, bakteriologi Dokumentansvarlig: Margaret Frøseth Li Dokumentnummer: SJ7404 Godkjent av: Ingrid Elisabeth Simonsen Gyldig for: Bakteriologisk enhet NLSH; Molekylærbiologisk

Detaljer

Infeksjoner i allmennpraksis. Anne Ma Dyrhol Riise, Infeksjon, K2, UIB

Infeksjoner i allmennpraksis. Anne Ma Dyrhol Riise, Infeksjon, K2, UIB Infeksjoner i allmennpraksis Anne Ma Dyrhol Riise, Infeksjon, K2, UIB Kasus 1 Jente 14 år. Halssmerter, feber. Hvilken infeksjon og bakterie Prøver, behandling, komplikasjon? Kasus 1 Tonsilitt: Gr A Streptokokker

Detaljer

Hurtigdiagnostikk ved luftveisinfeksjoner

Hurtigdiagnostikk ved luftveisinfeksjoner Hurtigdiagnostikk ved luftveisinfeksjoner Fredrik Müller Mikrobiologisk institutt Rikshospitalet Hva er hurtigdiagnostikk? Valgt definisjon: Tid fra prøven når laboratoriet til svar rapporteres: < 1 time

Detaljer

NA-S5m M1610 Medisinsk mikrobiolog, bakteriologi Dokumentansvarlig: Margaret Frøseth Li Dokumentnummer: SJ7404 Godkjent av: Oddny Kristin Remlo Versjo

NA-S5m M1610 Medisinsk mikrobiolog, bakteriologi Dokumentansvarlig: Margaret Frøseth Li Dokumentnummer: SJ7404 Godkjent av: Oddny Kristin Remlo Versjo Dokumentansvarlig: Margaret Frøseth Li Dokumentnummer: SJ7404 Godkjent av: Oddny Kristin Remlo Gyldig for: Bakteriologisk enhet NLSH; Molekylærbiologisk enhet NLSH METODEOVERSIKT bcess/fistel ctinomyces

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016 Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.

Detaljer

Liste over analyser som utføres/evt. videresendes, Enhet for virologi og infeksjonsimmunologi (VIM)

Liste over analyser som utføres/evt. videresendes, Enhet for virologi og infeksjonsimmunologi (VIM) Vedlegg til: 45161 Anbefalt prøvemateriale, volum og svartid for analyser - Enhet for virologi og Liste over analyser som utføres/evt. videresendes, Enhet for virologi og (VIM) Oppdatert 25.01.16tb Listen

Detaljer

Yrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere

Yrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere Kurs i smittevern for teknisk personell 27. november 2017 Yrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere Egil Lingaas Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus Infeksjoner hos helsepersonell Norske

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Perinatalkurs Bodø, April 2014 Claus Klingenberg Barneavdelingen UNN Hepatitt B Ledende årsak til kronisk hepatitt, cirrhose, leversvikt og kreft i leveren i

Detaljer

Legerollen i fremtidens mikrobiologi innspill fra en allmennlege KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE, STIPENDIAT VED ASP, UIO,

Legerollen i fremtidens mikrobiologi innspill fra en allmennlege KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE, STIPENDIAT VED ASP, UIO, Legerollen i fremtidens mikrobiologi innspill fra en allmennlege KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE, STIPENDIAT VED ASP, UIO, Bakgrunn Ønskeliste Tilbud Utfordringer til diskusjon Bakgrunn Allmennlegen arbeider

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2013. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis

ÅRSRAPPORT 2013. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis Erling Skjalgsons gate 1 Postadresse: St. Olavs Hospital, ÅRSRAPPORT 2013 Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis Bakgrunnsinformasjon Helse Midt-Norge RHF ved ble tildelt nasjonal referansefunksjon

Detaljer

Undersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til

Undersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til Sørlandet sykehus HF Sendeprøver, oversikt - Medisinsk mikrobiologi SSK Dok id: Skjema II.MSK.MedMik.2.B-30 Skrevet av: Kvalitetskoordinator Sissel Francke Distribusjon: Elektronisk lab.håndbok, tarifold

Detaljer

22 Serum Egen instruks for sending til utland. Konf. lege før sending. Mandag-torsdag helsebuss. Fredag post. Mandag-torsdag helsebuss. Fredag post.

22 Serum Egen instruks for sending til utland. Konf. lege før sending. Mandag-torsdag helsebuss. Fredag post. Mandag-torsdag helsebuss. Fredag post. Sendeprøver, oversikt - Medisinsk mikrobiologi SSK Sørlandet sykehus HF Dok id: II.MSK.MedMik.2.B-16 Generelt dokument Skrevet av: Enhetsleder Maria S. Søbye Godkjent av: Distribusjon: Elektronisk

Detaljer

Undersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til

Undersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til Sørlandet sykehus HF Sendeprøver, oversikt - Medisinsk mikrobiologi SSK Dok id: Skjema II.MSK.MedMik.2.B-42 Skrevet av: Kvalitetskoordinator Sissel Francke Distribusjon: Elektronisk lab.håndbok, tarifold

Detaljer

Seksuelt overførbare infeksjoner. Klamydia HFU-skolen i Oslo, uke Medisinskfaglig ansvarlig lege, Marius Johansen

Seksuelt overførbare infeksjoner. Klamydia HFU-skolen i Oslo, uke Medisinskfaglig ansvarlig lege, Marius Johansen Seksuelt overførbare infeksjoner Klamydia HFU-skolen i Oslo, uke 48 2018 Medisinskfaglig ansvarlig lege, Marius Johansen Sex og samfunn i tall (2017) SOI på Sex og samfunn i 2017 Klamydia Mykoplasma

Detaljer

Diagnostikk av HIV-infeksjon

Diagnostikk av HIV-infeksjon Diagnostikk av HIV-infeksjon Anne-Marte Bakken Kran Førsteamanuensis, konst. overlege Mikrobiologisk avd. OUS, Ullevål HIV diagnostikk Primærdiagnostikk: Hvilke tester har vi og når skal de brukes? Analysestrategier

Detaljer

Undersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til

Undersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til Sørlandet sykehus HF Sendeprøver, oversikt - Medisinsk mikrobiologi SSK Dok id: Skjema II.MSK.MedMik.2.B-30 Skrevet av: Kvalitetskoordinator Sissel Francke Distribusjon: Elektronisk lab.håndbok, tarifold

Detaljer

Gynekologi hos fastlegen

Gynekologi hos fastlegen Gynekologi hos fastlegen Heidi C. Villmones, fastlege Ying Chen, avdelingsoverlege patologi Nils Grude, avdeligsoverlege medisinsk mikrobiologi Marte Jettestad, lege i spesialisering gynekologi Oppfølging

Detaljer

22 Serum Egen instruks for sending til utland. Post. 23 Serum Mandag-torsdag helsebuss. Fredag post.

22 Serum Egen instruks for sending til utland. Post. 23 Serum Mandag-torsdag helsebuss. Fredag post. Sendeprøver, oversikt - Medisinsk mikrobiologi SSK Sørlandet sykehus HF Dok id: II.MSK.FEL.LAB FEL.MMIK FEL.6-1 Generelt dokument Skrevet av: Enhetsleder Maria S. Søbye Distribusjon: Elektronisk lab.håndbok,

Detaljer

Luftveisprøver - vurdering og tolkning av funn

Luftveisprøver - vurdering og tolkning av funn Luftveisprøver - vurdering og tolkning av funn Bakgrunn og retningslinjer Neseprøve Normalfloraen i nese omfatter bl.a. mikrokokker, koagulase-negative stafylokokker, korynebakterier og Moraxella sp.,

Detaljer

Elementærmikrobiologi

Elementærmikrobiologi Kurs i smittevern for teknisk personell i sykehus 24. mars 2014 Elementærmikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 3 Mikroorganismer 4 Mikroorganismer er livsnødvendig.. Mikroorganismer

Detaljer

Laboratoriehåndbok for Mikrobiologisk avdeling - Rikshospitalet

Laboratoriehåndbok for Mikrobiologisk avdeling - Rikshospitalet Versjon: 5.13 Stikkord: Oversikt Klinikk for diagnostikk og intervensjon Mikrobiologisk avdeling Laboratoriehåndbok for Mikrobiologisk avdeling - Rikshospitalet Gyldig fra: 30.03.2015 Dok.ansvarlig: Kjetil

Detaljer

Årsrapport for 2018: Syfilis referansefunksjon

Årsrapport for 2018: Syfilis referansefunksjon Oslo Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Årsrapport for 2018: Syfilis referansefunksjon Agens Treponema pallidum. Klinikk for laboratoriemedisin Avdeling for mikrobiologi Innledning der smittestoffet kort

Detaljer

Prosedyrer for rusmiddeltesting

Prosedyrer for rusmiddeltesting Prosedyrer for rusmiddeltesting 5. april 2017 Cecilie Thaulow Overlege, spesialist i klinisk farmakologi Veileder IS-2231 Case Kvinne forteller at hun har blitt utsatt for et overgrep 3 dager tidligere.

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

Forord til 3. utgave

Forord til 3. utgave Forord til 3. utgave INNHOLD LOVER OG FORORDNINGER 1.1 Lov om helsepersonell 1.2 Smittevernloven 1.3 Smitteoppsporing SENSITIVITET, SPESIFISITET, POSITIV OG NEGATIV PREDIKTIV VERDI KLINISKETIPS 3.1 Seksualanamnese

Detaljer

Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon

Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon Susanne G. Dudman, overlege dr. med. Avdeling for virologi, FHI Ebola seminar, Oslo kongress senter 10. desember 2014 Filovirus Marburg (1967) Ebola (1976)

Detaljer

Asymptomatisk bakteriuri hos gravide

Asymptomatisk bakteriuri hos gravide Asymptomatisk bakteriuri hos gravide Mikrobiologiske aspekter Truls Leegaard Mikrobiologisk institutt Rikshospitalet Retningslinjene for svangerskapsomsorgen fra 2005 Presentert av Helsedirektoratet i

Detaljer

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017 Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.

Detaljer

Riktig bruk av bakteriologiske laboratorieprøver med mer

Riktig bruk av bakteriologiske laboratorieprøver med mer Riktig bruk av bakteriologiske laboratorieprøver med mer Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål Disposisjon

Detaljer

Elementær mikrobiologi

Elementær mikrobiologi Grunnkurs i dekontaminering 5. november 2015 Elementær mikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 Mikroorganismer 3 Størrelsesforhold* 1 mm 1/5 mm 1/20 mm 1/100 mm (1000 µm)

Detaljer

3.03 Prøver til cervix cytologi Konvensjonell prøvetaking Væskebasert prøvetaking og HPV-test

3.03 Prøver til cervix cytologi Konvensjonell prøvetaking Væskebasert prøvetaking og HPV-test Hensikt Sørge for riktig, identifisering og prøvebehandling ved cervix cytologi slik at kvaliteten er optimal for videre preparering og cytologisk vurdering. Se også Kvalitetsmanual, Masseundersøkelsen

Detaljer

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Rapport om diagnostisering og behandling av flåttsykdom 2009 Rapporten er et resultat av

Detaljer

Gonoré. Høstkonferansen i Mikrobiologi 15.10.2015 Brita Pukstad Hudavdelingen, St.Olavs Hospital

Gonoré. Høstkonferansen i Mikrobiologi 15.10.2015 Brita Pukstad Hudavdelingen, St.Olavs Hospital Gonoré Høstkonferansen i Mikrobiologi 15.10.2015 Brita Pukstad Hudavdelingen, St.Olavs Hospital 1 Agenda Undertegnede: Historikk Klinikk Litt diagnostikk Smitteoppsporing Kåre Bergh: Epidemiologi Utredning

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2523/arabisk/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hepatitt A, B og C" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Resistensrapport for Ahus

Resistensrapport for Ahus Resistensrapport for Resistensrapport for Avdeling for mikrobiologi og smittevern utarbeider årlig en rapport for å følge utviklingen av antibiotikaresistens hos noen utvalgte bakterier på Akershus Universitetssykehus.

Detaljer

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Thai/norsk Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt

Detaljer

Laboratorieundersøkelser av mykobakterier. Christian Lidstedt. Bioingeniør ved avdeling for medisinsk mikrobiologi

Laboratorieundersøkelser av mykobakterier. Christian Lidstedt. Bioingeniør ved avdeling for medisinsk mikrobiologi Laboratorieundersøkelser av mykobakterier Christian Lidstedt. Bioingeniør ved avdeling for medisinsk mikrobiologi 1. Arbeid i P3-lab 2. Bakteriens virulensegenskaper 3. Prøvetakning Strenge smittevernregler

Detaljer

Asylsøkere, smitte og risikovurdering

Asylsøkere, smitte og risikovurdering Asylsøkere, smitte og risikovurdering Smitteverndag på Agder, 27.9.2016 Preben Aavitsland Preben Aavitsland 1 Utbredelse blant asylsøkere Avhenger av utbredelse i hjemlandet, smitte under flukten og eventuelt

Detaljer

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2018

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2018 Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.

Detaljer

Implementering av Nasjonal strategi mot hepatitter med særlig vekt på hepatitt C. Molde 29. mars 2019

Implementering av Nasjonal strategi mot hepatitter med særlig vekt på hepatitt C. Molde 29. mars 2019 Implementering av Nasjonal strategi mot hepatitter med særlig vekt på hepatitt C Molde 29. mars 2019 Bakgrunn 2016: Nasjonal strategi mot virale hepatitter 2017: Hepatitt B vaksine del av barnevaksinasjonsprogrammet

Detaljer

Smittemåter og smittespredning

Smittemåter og smittespredning Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport

Detaljer

Forekomst hepatitt B og C i Norge. Hans Blystad Avdeling for tuberkulose, blod og seksuell smitte Januar 2018

Forekomst hepatitt B og C i Norge. Hans Blystad Avdeling for tuberkulose, blod og seksuell smitte Januar 2018 Forekomst hepatitt B og C i Norge Hans Blystad Avdeling for tuberkulose, blod og seksuell smitte Januar 2018 Kunnskap om forekomst Insidens Overvåking gjennom MSIS ved Folkehelseinstituttet Prevalens Seroprevalens

Detaljer

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer Antibiotikaresistens og resistensmekanismer RELIS Fagseminar 290118 Overlege Hege Enger Avd. for medisinsk mikrobiologi St Olavs hospital Disposisjon Introduksjon Hva er antibiotikaresistens? Eksempler

Detaljer

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hva er Hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A- viruset, hepatitt

Detaljer

Mikrobiologisk prøvetaking i. akuttmottaket

Mikrobiologisk prøvetaking i. akuttmottaket Mikrobiologisk prøvetaking i Laktoseskål (G-) akuttmottaket Frank O. Pettersen Overlege, Phd Infeksjonsavdelingen, OUS Sjokoladeskål Blodskål Rekvisisjonen FOPettersen/OUS/2016 2 Rekvisisjonen Legehenvisning

Detaljer

Kap. 05 Yrkesbetinget smitte hos helsepersonell 1

Kap. 05 Yrkesbetinget smitte hos helsepersonell 1 Kap. 05 Yrkesbetinget smitte hos helsepersonell 1 Blodsmitte Formål Hindre overføring av blodbårne smittestoffer til beboere og personale. Omfang Hepatitt B. er en virusinfeksjon. Voksne som smittes utvikler

Detaljer

Preanalytiske forhold ved urinprøver kan forårsake unødvendig antibiotikabehandling hos eldre

Preanalytiske forhold ved urinprøver kan forårsake unødvendig antibiotikabehandling hos eldre Preanalytiske forhold ved urinprøver kan forårsake unødvendig antibiotikabehandling hos eldre Kari van den Berg Bioingeniør/laboratoriekonsulent Noklus Rekvirering av prøven Preanalytisk fase Forberedelse

Detaljer

Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling. Jon Sundal 11.09.2013

Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling. Jon Sundal 11.09.2013 Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling Jon Sundal 11.09.2013 1 Definisjoner Urinveisinfeksjon (UVI): Mikrobiell infeksjon, eventuelt med invasjon i vev langs urinveiene. Infeksjonen kan gi symptomer

Detaljer

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS Torunn Nygård Smittevernlege NLSH Antibiotikabruk i sykehus Overvåking Antibiotikabruk Resistens Hvilken vei går det? Bedre eller verre Hva er målet? Andel pasienter som mottar

Detaljer

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans

Detaljer

Hepatitt B og graviditet. Hans Blystad Overlege

Hepatitt B og graviditet. Hans Blystad Overlege Hepatitt B og graviditet Hans Blystad Overlege Smittevernkonferanse Møre og Romsdal mars 2019 Kronisk bæreskap hepatitt B Ca. 3-5% av de som blir smittet med hepatitt B i voksen alder vil bli kroniske

Detaljer

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert

Detaljer

Prøvetaking og mikrobiologisk undersøking forbetringspotensiale på sjukeheim og i primærhelsetenesta?

Prøvetaking og mikrobiologisk undersøking forbetringspotensiale på sjukeheim og i primærhelsetenesta? Prøvetaking og mikrobiologisk undersøking forbetringspotensiale på sjukeheim og i primærhelsetenesta? Reidar Hjetland Mikrobiologisk avd., Helse Førde Fagdag 12.04.18 Brukarhandbok på www.helseforde.no

Detaljer

LEGIONELLA Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi

LEGIONELLA Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Kommunalteknisk Forening, Kristiansund 21.11.2013 LEGIONELLA Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi Hvilke prøvepunkt velger man? Man bør foreta

Detaljer

Seksuelt overførbare infeksjoner. HFU-dagene 2018 Medisinskfaglig ansvarlig lege, Marius Johansen

Seksuelt overførbare infeksjoner. HFU-dagene 2018 Medisinskfaglig ansvarlig lege, Marius Johansen Seksuelt overførbare infeksjoner HFU-dagene 2018 Medisinskfaglig ansvarlig lege, Marius Johansen Sex og samfunn i tall (2017) SOI på Sex og samfunn i 2017 Metodebok for seksuell helse emetodebok.no

Detaljer

Laboratoriediagnostikk ved luftveislidelser

Laboratoriediagnostikk ved luftveislidelser luftveislide Laboratoriediagnostikk ved luftveislide Dato: 23.04.2013 Side 1 av 5 Storfe Forekomsten av luftveisinfeksjoner hos storfe ser ut til å øke ved overgang til større besetninger. Luftveisinfeksjoner

Detaljer

LabSI a. Fra Avdeling for medisinsk biokjemi: Tromboseutredning. Informasjon uke 15, 2014

LabSI a. Fra Avdeling for medisinsk biokjemi: Tromboseutredning. Informasjon uke 15, 2014 Fra Avdeling for medisinsk biokjemi: Tromboseutredning Analyse av Protein S Fra 10.03.2014 gikk vi over fra å analysere Protein S (aktivitet) til Protein S (fritt) i Sykehuset Innlandet. Analysen Protein

Detaljer

Nyttig mikrobiologi med en praktisk vri

Nyttig mikrobiologi med en praktisk vri Nyttig mikrobiologi med en praktisk vri Undervisning for legene på Diakonhjemmet 26.05.16 Karianne Wiger Gammelsrud, overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål Disposisjon Grunnprinsipper

Detaljer

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

bokmål fakta om hepatitt A, B og C bokmål fakta om hepatitt A, B og C Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

Bakterietesting av skop, en nødvendighet? Vibecke Lindøen avdelingssykepleier Medisinsk undersøkelse, HUS

Bakterietesting av skop, en nødvendighet? Vibecke Lindøen avdelingssykepleier Medisinsk undersøkelse, HUS Bakterietesting av skop, en nødvendighet? Vibecke Lindøen avdelingssykepleier Medisinsk undersøkelse, HUS Hovedmål Forebygge og begrense forekomst av infeksjoner innen endoskopisk virksomhet 3 viktige

Detaljer

Prøvetaking fra sår. Når og hvordan

Prøvetaking fra sår. Når og hvordan Prøvetaking fra sår Når og hvordan Når er det indisert å ta dyrkingsprøve? Hvis funnet kan ha betydning for valg av behandling Hvis systemisk antibiotikabehandling kan være aktuelt Hvis funnet kan ha betydning

Detaljer

Prinsipper ved rapportering av resistenssvar. Truls Leegaard Akershus universitetssykehus

Prinsipper ved rapportering av resistenssvar. Truls Leegaard Akershus universitetssykehus Prinsipper ved rapportering av resistenssvar Truls Leegaard Akershus universitetssykehus AFA-kurs nov. 2015 Er dette noe å bry seg om? Som laboratorium kan man ha stor inflydelse på hva som faktisk brukes

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2015

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2015 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2015 I 2015 ble det diagnostisert 25 207 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Dette tilsvarer 488 diagnostiserte per 100 000 innbyggere (diagnoserate).

Detaljer

Referansegruppe for lesbisk og homofil helse Seksuell helse for homofile, bifile og andre menn som har sex med menn

Referansegruppe for lesbisk og homofil helse Seksuell helse for homofile, bifile og andre menn som har sex med menn Seksuell helse for homofile, bifile og andre menn som har sex med menn Mari Bjørkman Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Mari.bjrkman@gmail.com Hanne Børke-Fykse Rosa Kompetanse hanne@llh.no Menn

Detaljer

finner dere registreringsskjema for elektronisk svaroverføring.

finner dere registreringsskjema for elektronisk svaroverføring. Fra Avdeling for medisinsk biokjemi: Datastans I forbindelse med en oppgradering av laboratoriedatasystemet i uke 10 fikk vi en lengre stans enn det som var planlagt. Vi beklager dette og håper det ikke

Detaljer

Case desember 2011 MRSA. MRSA = Meticillin-resistent Staphylococcus aureus. Kvinnedagen 8. Mars GRATULERER!

Case desember 2011 MRSA. MRSA = Meticillin-resistent Staphylococcus aureus. Kvinnedagen 8. Mars GRATULERER! Kvinnedagen 8. Mars GRATULERER! MRSA MRSA = Meticillin-resistent Staphylococcus aureus MRSA Meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) er resistente mot alle beta-laktamantibiotika (penicilliner, cefalosporiner,

Detaljer

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Rogaland 30. januar 2018 Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin 1 Pasienten i sykehjem Høy alder

Detaljer