MEDLEMSBLAD FOR DEN NORSKE AKTUARFORENING, NR

Transkript

1 MEDLEMSBLAD FOR DEN NORSKE AKTUARFORENING, NR I denne utgaven kan du blant annet lese om Mange inntrykk fra ICA 2010 Foreningsnytt Portrettintervju av Øystein Sæter Aktuar tok OL-gull Aktuarfokus 2010 Medlemsmøte i Bergen Ny redaktør Stig Harry Olsen Foreningsnytt Tre nye medlemmer ble innvotert på medlemsmøtet 18. februar: Stein Erik F. Petersbakken har Mastergrad i Modellering og Dataanalyse med aktuarkompetanse fra Universitetet i Oslo, Masteroppgave: Mortalitetsvingninger og kapital på lang sikt. Veileder var professor Erik Bølviken. Stein Erik arbeider i Mercer (Norge) AS. Hans Gunnar Vøien, har Mastergrad i Modellering og Dataanalyse med aktuarkompetanse fra Universitetet i Oslo, Masteroppgave: Model Risk in Portfolio Management; omhandler risikoen ved å stole på én matematisk modell for prisen på aksjer, typisk den geometrisk Brownske bevegelsen, når andre modeller om mulig passer virkeligheten bedre. Hans Gunnar arbeider som aktuar i Aktuarfirmaet Lillevold & Partners AS. Ole Johan Sørensen Schei har Mastergrad i statistikk, Finansteori og forsikringsmatematikk med aktuarkompetanse fra Universitetet i Bergen, Veileder for masteroppgaven var Jostein Paulsen. Ole Johan arbeider som aktuar hos EMB Nordic i Bergen. På årsmøtet ble det bestemt at medlemmer som er 100 % arbeidsledige kan be om redusert medlemskontingent for 2010 (tilsvarende sats som for uføre medlemmer) For å bli fakturert rett medlemskontingent må medlemmer som dette gjelder ta kontakt med økonomiansvarlig Anders Paulsboe; anders.paulsboe@vital.no Årsmøte Årsmøte ble avholdt 18. februar med 37 til stede. Pål Lillevold ble valgt til møteleder og ledet forsamlingen trygt igjennom møtet. Til de formelle beslutninger rundt årsberetning og regnskap kan nevnes at kontingenten forblir uendret og at det fortsatt legges opp til gratis deltakelse på medlemsmøtene med unntak av årsmøte og julemøte. Det ble også besluttet at arbeidsledige medlemmer kan betale redusert kontingent, slik det også er for uføretrygdede medlemmer. I løpet av kommende år vil det bli gradvis overgang til elektronisk distribusjon av AKTUariELT. Medlemmer som ikke har e- postadresse og andre medlemmer som ber om det, vil fortsatt motta papirutgaven i posten. Nærmere informasjon kommer senere. Astrid Seltmann ble valgt som nytt styremedlem for perioden Lars Otto Bye ble valgt til nytt medlem av valgkomiteen. Katrine Perger ble gjenvalgt som revisor. Medlemsmøte 8. april Fra 1. mars 2010 ble rehabiliteringspenger, attføringspenger og midlertidig uførepensjon erstattet av et nytt begrep: arbeidsavklaringspenger. Dette innebærer en del nye rutiner i NAV og det har ført til en endring i lov om foretakspensjon med forskrift. Endringen kom litt bardus på pensjonsinnretningene. Praktiske problemer er en side av saken, men det kan også være en aktuariell utfordring knyttet til at uførepensjonen i ytelsesordninger får endret utbetalingstidspunkt på grunn av en endring i folketrygden. På neste medlemsmøte får vi mer informasjon om hva omleggingen til arbeidsavklaringspenger egentlig innebærer, og vi vil få et innblikk i selskapenes problemstillinger knyttet til dette. Historisk møte i Bergen 15. april Den 15. april holder Aktuarforeningen sitt første ordinære medlemsmøte i Bergen. Aktuarforeningen har om lag 30 medlemmer i Bergen og foreningen tar derfor sikte på å arrangere et årlig medlemsmøte i Bergen. Temaet på det første møte blir klimaendringer og økonomisk perspektiver. Foredragsholder er Professor Gunnar Eskeland fra NHH. AKTUariELT nr , side 1

2 Formannens hjørne Kongress bare moro? I forrige Aktuarielt skrev jeg om aktuarer uten grenser. En helt annen måte å være aktuar uten grenser kan være å delta på kongresser. Etter å ha deltatt på en meget vellykket kongress (ICA 2010) har jeg lyst til å komme med noen tanker rundt kongressdeltakelse. For at en bedrift skal kunne utvikle seg er det viktig at den tenker fremover, tenker produktutvikling, innovasjon og utvikling av ansatte. For de aktuarer som er interessert i nettopp denne type arbeid, er det viktig å få den nødvendige faglige oppdateringen for å kunne være en aktiv bidragsyter for bedriften. Aktuarbestanden i Norge er ikke stor, og produktene det opereres med er ganske like. Påfyll av kunnskap og diskusjoner med aktuarer fra andre land er derfor helt nødvendig for at aktuarene skal kunne ta del i produktutviklingen og fremtiden i selskapene. En kongress lik den som nå nettopp ble avholdt kan gi nyttig og inspirerende input til nytenkning. Den kan også gi støtte til synspunkter som allerede er der, men som kanskje ikke er tilstrekkelig underbygget, eller som det uansett føles godt å høre at flere er enige om. For egen del var temaene på konferansen helt treff i forhold til hva vi jobber med på min arbeidsplass for tiden: - analyser og vurderinger av dødelighetsutvikling i forskjellige land - omlegging av det offentlige pensjonssystemet - produktløsninger mellom ytelses- og innskuddsordninger - nye produkter innen livsforsikring - helsevurdering generelt - krav til dokumentasjon av at enkelte sykdommer (evt. andre forhold) faktisk påvirker risikoen for å kunne ta høyere premie/ gi avslag - samfunnsansvar og klimaspørsmål - nye produktområder som mikroforsikring og mikropensjon - Få innspill knyttet til om dagens produkter er på linje med internasjonale produkter - Få innspill til nye produkter/produktområder for bedriften - Faglig påfyll, videreutdannelse og oppbygging av kompetanse - Kontakt med personer i andre land som kan komme bedriften til gode senere - Informasjon om produkter, kilder m.m. som kan benyttes senere i arbeidet - En eventuell mulighet til å følge med på internett gir ikke samme mulighet for å høre diskusjonene rundt det som blir lagt frem, i tillegg til at det er nesten umulig å få avsatt tid til det Ut fra dette er det nettopp i perioder med økonomiske nedgangstider at bedriften (om ikke før) bør satse på innovasjon. For de aktuarene som er interessert i å være med på dette, kan det være et nyttig å legge inn videreutvikling også av denne typen ved ansettelses- eller lønnsforhandlinger. Det var mange norske deltakere på årets kongress, men det er likevel en tankevekker at ikke alle forsikringsselskapene var representert, og noen bare med 1 deltaker. Kongress er ikke bare moro, det kan være et nyttig virkemiddel for å få være med på innovasjon og produktutviklingen i selskapene, og være en attraktiv medarbeider på dette området. Sissel Internasjonalt arbeides det videre mye om ERM, som vel er beskrevet andre steder i dette bladet. Risikovurdering av andre risikoer enn forsikringsrisiko eller investeringsrisiko vil være nye arbeidsfelt for aktuarer, men absolutt relevant. La oss være grenseløse! Men for å være grenseløse må vi delta internasjonalt. Her er noen grunner til å delta på en internasjonal kongress/seminar, uten at det er noen prioritert rekkefølge: AKTUariELT nr , side 2

3 Ny redaktør Stig Harry Olsen Aktuar tok OL-gull I forrige nummer kunne vi meddele at aktuar var rangert som beste jobb i USA. I OL i Vancouver utmerket aktuarene seg igjen. Skipen på svenskenes damelag i curling - Anette Norberg er aktuar. Norberg vant gull i vinter-ol 2006 og i vinter-ol 2010 i Vancouver, og ble i 2007 den første til å ta syv EM-gull. Hun har jobbet i Nordea som sjefaktuar og jobber nå i Folksam. Hva blir det neste? Økonomisk støtte fra stipendiefondet Jeg ble glad for å få forespørselen om å overta som redaktør, og ser på dette som en spennende utfordring. Jeg er produktdirektør i Vital Forsikring, og jobber med ytelsespensjon og fripoliser. Jeg er også for tiden ansvarlig for rammebetingelser, informasjon, opplæring og konkurrentovervåkning i Vitals pensjonsreformprosjekt. Jeg tror dette arbeidet kan ta noen år, og tror jeg kan ha god nytte av redaktør-jobben i dette arbeidet. Først og fremst vil jeg takke Erik Jordet for godt arbeid og utvikling av bladet de siste tre årene. Jeg har fått en god innføring i redaktørens plikter og muligheter, og har også blitt bladets arkivar da jeg har fått overlevert samtlige nummer som har kommet ut. Det er et imponerende stykke arbeid som er utført siden oppstarten. Jeg vil forsøke å dekke det som skjer i vår lille verden, og er da svært avhengig av at dere fortsatt er villige til å skrive innlegg, eller tipse om ulike begivenheter samt overganger på jobbmarkedet mv. Denne utgaven bærer naturlig nok preg av mange ferske inntrykk fra ICA Takk til artikkelforfatterne Robert Meisingset og Erik Falk for meget rask levering av stoff og bilder til bladet. Takk også til Mai-Lis Røed for solid dekning av Aktuarfokus Den Norske Aktuarforenings Stipendiefond yter støtte til medlemmer i forbindelse med: Studieopphold i utlandet. Etterutdanning av aktuarer. Publisering av aktuarfaglig teori. Publisering av praktiske anvendelser av aktuarfaglig teori. Vedlagt Aktuarielt ligger det et søknadsskjema. Søknadsfristen er 1. juni Informasjon fra Styret Vi minner om foreningens hjemmeside: Medlemmene finner også nyttig informasjon på intranettet. I venstre marg er en liste: Klikk på Intranett og oppgi passord (som passer for både liv og skadeaktuarer). Har du glemt passord, spør du styret. Der finnes medlemsregister, medlemshåndbok, tidligere utgaver av AKTUariELT, Høringer under arbeid, møter og referater etc. Hvis det kommer feilmelding når en klikker på intranettet, kan det hjelpe og klikke på en gulaktig linje høyt oppe på siden og tillate midlertidig. Deretter: Klikk på Intranett igjen og skriv inn passordet. Jeg har også noen tanker om utvikling av bladet som jeg håper det blir resultater av. Stig Harry Olsen AKTUariELT nr , side 3

4 Portrettintervju av Øystein Sæter Refleksjoner over datidens aktuarutdannelse, endringer underveis og dagens utdannelse Neste mann ut er Øystein Sæter, utfordret av Arnfinn Osmundvaag. Portrettet er utarbeidet etter en enkel metode. Redaktøren sender den utvalgte en rekke spørsmål på mail og resultatet blir mange gode svar. Hvorfor ble du aktuar? Utdannet våren 2001 fra UiB og startet å jobbe i Vital på sommeren Jeg har vært i aktuaravdelingen i Vital siden den gang. At jeg ble aktuar er litt tilfeldig. Da jeg startet studiene i Bergen bodde jeg sammen med en barndomskamerat, som var fast bestemt på å bli aktuar for da var man sikret både gode jobbmuligheter og gode lønnsbetingelser. Jeg hadde ikke bestemt studieretning innen statistikk på det tidspunktet, men syntes han hadde gode argumenter målt mot lånekassens betingelser. To uker etter semesterstart flyttet kameraten min til Trondheim for å bli ingeniør som sin far, fordi moren ikke kjøpte argumentene hans like godt som meg. Studietiden var fin og jeg hadde en dyktig veileder i Trygve Nilsen. Refleksjoner over egen yrkeskarriere. I fordypningsfagene på studiet kombinerte jeg tradisjonelle forsikringsfag med finansiell teori og den kombinasjonen tror jeg medførte til at jeg fikk tilbud om jobb såpass raskt etter avsluttet hovedfag. Det har også medført at jeg jobber mye med problemstillinger rundt den slags gjennom utvikling av modeller og prising av risiko. Den største utfordringen for min egen del, men også helt sikkert nesten alle andre i bransjen, blir å være relativt klar til Solvens 2 i 2012/ Den største skuffelsen er at jeg ikke har kommet på pallen i den interne embedded value tippekonkurransen de siste to årene. I Vital lager vi årlig en embedded value, en lønnsomhetsanalyse av forretningen, og alle bidragsytere i denne prosessen kan tippe på resultatet før sentrale antagelser og beregninger er blitt gjort. Jeg vant i 2007, men har siden vært langt unna podiet. AKTUariELT nr , side 4 I min tid på universitetet var aktuarutdanningen i endring. Det ble mer og mer vanlig for studentene å ta økonomiske og finansteoretiske fag enten på UiB eller på NHH i tillegg til de mer tradisjonelle fagene. Etter hva jeg har forstått har dette blitt satt mer i system og blitt egne studieretninger. Det tror jeg er fornuftig sett ut i fra hvilken kompetanse og forståelse man trenger i for eksempel i et livsforsikringsselskap der mange produkter kombinerer både finansiell og aktuariell metode og teori. Overgangen fra tradisjonelt hovedfagsstudie (Cand. Scient.) til mastergradsstudie tror jeg er tosidig. Jeg tror kanskje det blir utdannet både flere aktuarer og på kortere tid på denne måten. Det er sikkert også lettere for studentene å vurdere hvilke valg man har. Det man mister er fordypningen hovedfagsoppgaven gav tidligere. For min egen del var arbeidet med denne absolutt det som gav mest faglig utvikling og forståelse. Det som jeg kanskje savner er et tettere samarbeid mellom bransje og utdanningsinstitusjon. Selskapene vet ofte hvilken kompetanse de gjerne vil ha i en kandidat, men det er ikke sikkert dette harmonerer med hva utdanningsinstitusjon tilbyr eller er opptatt av. Personlig tror jeg dette kommer mest an på om selskapene velger å engasjere og forplikte seg eller ikke i utdanningen av aktuarer. Refleksjoner over aktuarens rolle opp gjennom tidene i et livsforsikringsperspektiv. Jeg tror nok at aktuarene hadde mer formell makt gjennom ledende stillinger tidligere enn nå. Aktuarene har kanskje beveget seg noe bort fra å være ledere til å være mer spesialister. Men om det er godt eller dårlig for et forsikringsselskap kommer vel mer an på personen enn profesjonen. Det som er litt interessant er at stadig flere rådgivning- og konsulentselskaper ønsker å besitte aktuarkompetanse, slik at antall aktuarjobber er i vekst tror jeg. Dine tanker / meninger om dagens forsikringsverden, konkurranseforhold, regelverk, rammebetingelser, aktuarenes synlighet etc. Kundene segmenteres i økende grad etter lønnsomhet og/eller risiko. Derfor kreves omfattende opplysninger for å kunne bli kunde. Dersom risikoen vurderes for høy, gis det enten avslag eller en forhøyet premie. Forsikringer i det private markedet blir da forbeholdt de med god helse eller som har råd til det jamfør helseforsikringer i USA. En god balanse mellom investorers/eiers og kundenes behov mener jeg er viktig. Endringer i fremtidige rammebetingelser, som ny folketrygd, Solvens 2 og IFRS 4 fase 2, vil nok medføre at aktuarenes betydning og rolle

5 forsterkes. Etterspørselen etter god aktuarkompetanse blir økende. Beskrivelse av hverdagen (hvis noen) til en Vitalaktuar i Bergen Hverdagen består i å bringe barn til og fra barnehagene og samtidig jobbe de nødvendige timene. Tiden på jobb brukes som oftest til Solvens 2 relaterte arbeidsoppgaver. Etter leggetid for ungene blir sofaen et stort svart hull som trekker meg til seg. Men i helgene er det ut på tur, aldri sur og ungene har alltid rett. Jeg viderefører ikke den tilfeldige uttrekksrutinen og sender stafettpinnen videre til Ingvil Marie Stave. Aktuarfokus februar 2010 Aktuarfokus er en årlig begivenhet for aktuarer og andre interesserte med godt faglig innhold men også med sosialt tilsnitt. Vi treffer tidligere og nåværende kolleger (jobb og aktuarer), gode venner fra studietiden, og kan også risikere å bli kjent med nye mennesker i forsikringsbransjen! Aktuarfokus har de siste årene blitt holdt på Holmekollen Park Hotell, som i seg selv er verdt et besøk. Lunsjbordet er alltid utmerket. Vi som hadde god tid fikk også en titt på den nye, fantastiske Holmenkollbakken. Årets ulike foredrag dreide seg blant annet om helse, finanskrisen på Island samt pensjonsreformen inkludert det pågående arbeidet med konsekvensene for forsikringsbransjen. Videre følger en liten smakebit fra foredragene. Presentasjonene er/vil bli lagt ut på Frisk nok for livet - var tittelen på foredraget til årets gjesteforeleser lege Jørgen Skavlan. Hans definisjon på helse er at det er en intellektuell opplevelse. WHO har følgende definisjon: Helse er en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velbefinnende og ikke bare fravær av sykdom og svakhet. Uoppnåelig vil de fleste si! Foredraget inneholdt mange betraktninger og undersøkelser vedrørende helse i Norge og i andre deler av verden. Han ga oss mange innspill til ettertanke, og min opplevelse er at vi har det utrolig bra i Norge og skal være glade for det: I Norge er vi rikest, har den beste helsen, bruker mest på helse og er verdens beste land å bo i. Skavlan sa samtidig at i Danmark er innbyggerne mest tilfredse. I ettertid har jeg fått vite at selvmordsraten er veldig høy i Danmark! Pensjonsreformen - ble omtalt av Roar Bergan fra Arbeidsdepartementet, Jorun Kongerud og Kristin Myrmo begge fra NAV samt Kristin Diserud Mildal fra NHO. Med informasjon om ulike sider ved Pensjonsreformen fikk vi en oversikt over hva reformen innebærer for den enkelte, arbeidet med selve reformen status i arbeidet med folketrygdens ytelser for uføre (når skal uførepensjon gå over til alderspensjon?), NAV sitt arbeid med implementering og om deres informasjonskampanje samt et innblikk i Banklovkommisjonens arbeid med konsekvenser for tjenestepensjonsloven, innskuddspensjonsloven, lov om obligatorisk tjenestepensjon og lov om individuelle pensjonsordninger. Lovendringer kan det ta et par år før de kommer fikk vi vite. Det anbefales å ta en titt på NAV sin hjemmeside for å sjekke hva pensjonsreformen betyr for DEG. The Icelands financial crisis - ble belyst av en meget engasjert Daδi Sverrison fra The Icelandic Financial Services Association. Det var ikke alltid like lett å følge tråden i innlegget, men det var interessant å vite at i 2007 var Island verdens beste land å bo i (Norge best før og etter), men i 2008 skjedde det: Where did all the money go?.. slik går det når man spiller fotball med valutakursen sa han. Det er satt i verk mange tiltak, og Island ser nå optimistisk på fremtiden. Innskuddsordninger hva skjer når avkastningen svikter? - var tittelen på innlegget til Bengt Olav Lund og Nils Rydenfalk fra Mercer. De la frem resultater fra sin egen globale innskuddsundersøkelse samt fremførte noen betraktninger/observasjoner fra det norske innskuddsmarkedet. Blant annet ble det påpekt at det var heldig at Norge var i startfasen på innskuddsmarkedet da finanskrisen slo til: Oppsamlede innskudd hadde ikke rukket å bli særlig store.. Det ble fremført at de norske rammebetingelsene gir liten fleksibilitet for å kunne skape gode innskuddsordninger som gir god pensjon. Samfunnsansvar og klima forsikringsselskapenes rolle - Elin Myrmel -Johansen fra Storebrand holdt et engasjerende innlegg om selskapets arbeid på området samfunnsansvar. I Storebrand-konsernet vurderes alltid de samfunnsmessige konsekvensene av selskapets virksomhet. For finansbransjen handler dette blant annet om å stille strenge krav til miljø og samfunnsansvar i investeringene, bidra til å avdekke og forebygge økonomisk kriminalitet og utvikle pensjonsprodukter som hjelper bedriftskunden til å redusere sykefravær. Eksempelvis investeres ikke i bedrifter som driver med barnearbeid, eller som produserer klasevåpen. Det er også mulig å bidra til at bedrifter slutter med dette. Ved bygging av Storebrands nye hovedkontor ble det tatt mange miljøhensyn, slik at bygget nå er kåret til et Miljøfyrtårn. Takk for nok et vellykket arrangement! Mai-Lis Røed AKTUariELT nr , side 5

6 Table Montain tatt fra Victoria and Alfred Waterfront ICA 2010 reiserapport fra Erik Falk Cape Town kalles verdens vakreste by, og selv om en så bombastisk påstand er vanskelig å umiddelbart gi sin tilslutning til, skjønner jeg poenget. Den begrensede bykjernen er omkranset av majestetiske fjell hvorav unike Table Mountain er den mest iøynefallende. Cape Town ser også ut til å være på hugget når det gjelder sin internasjonale posisjon, og at fotballvm arrangeres der om et par måneders tid kan kun ses på som et signal om at aktuarene alltid er i forkant. Mye er motsatt i Sør Afrika; månen er opp-ned, sommeren er vinter, vannet ned i sluken går motsatt vei og bilene kjører på venstre side av veien. Motsetninger er da også en viktig del av Sør Afrikas historie og den 29. internasjonale aktuarkongressen sitt tema -United in our diversity- ble flere ganger understreket å passe spesielt godt akkurat her. Temaet henspiller selvsagt også på alle de forskjellige retninger moderne aktuarvitenskap går, men at vi samtidig har en felles faglig ballast. Med over 1500 deltagere fra over 100 land var det stor deltagelse og stor spredning i faglig ståsted. Fra mottakelsen Den faglige delen av kongressen var strukturert med forskjellige spor etter undergrupper i den internasjonale aktuarforeningen IAA; ASTIN, PBSS, IAALS, IAAHS, AFIR og IACA i tillegg til egne spor for ERM og Education / Professionalism. Med over 250 presentasjoner og periodevis opp mot 10 parallelle sesjoner sier det seg selv at det var nok å velge mellom. Det er selvsagt også umulig å dekke alt i en kort beskrivelse som dette. I denne omgang begrenser jeg derfor til å fokusere på tre temaer; dødelighet, folketrygd og ERM. Alle disse temaene ble omtalt med flere artikler og forelesninger. De fleste artikler og presentasjoner ligger ute på kongressens hjemmeside ( og jeg kan anbefale en titt der både for å finne de artiklene jeg henviser til og eventuelt å finne andre artikler av interesse. Dødelighet Professor Robert Brown sa i en innledning at aktuarene er en av få yrkesgrupper hvor det blir ansett å være et problem at folk lever lenger. Folks forbedrede leveutsikter opptar aktuarer over hele verden og en rekke artikler var viet dette temaet. En egen arbeidsgruppe under IAA har også vært i arbeid og presenterte det de hadde gjort. En oversikt over arbeidsgruppens arbeider ble presentert av formannen Martin Stevenson. Flere av presentasjonene pekte på at forbedringen er stor i nesten alle vestlige land og at forbedringen senere år flere steder har vært spesielt stor de siste årene med opp mot 0,3 års forbedring av forventet levealder per år, mot nivåer rundt 0,2 år per år for år siden. Videre ble det konstatert at forbedringene i stor grad skyldes at noen enkeltdødsårsaker har hatt vesentlige forbedringer og på den måten bidratt til den generelle forbedringen. Det ble mange diagrammer og kurver for å beskrive dødelighetens utvikling historisk, likevel er den store utfordringen å mene noe om hvordan dødeligheten utvikler seg i framtiden. Typisk har man historisk underestimert dødelighetsforbedringene i forhold til det som faktisk har vist seg å komme. Å være konservativ i sine spådommer for framtiden er vi også kjent med her i landet i utformingen av K2005. Nederlandske Henk van Broekhoven argumenterte i en presentasjon for at framskrivning av dødelighet ikke bare var en statistisk øvelse, men at også meninger fra eksperter på andre områder måtte trekkes inn. Videre skisserte han en modell hvor utviklingen av dødelighet de siste år benyttes til prediksjon av utviklingen de første årene, mens i et mer langsiktig framtidig perspektiv benyttes et langsiktig historisk perspektiv. Danskene Chresten Dengsøe og Søren Fiig Jarner hadde imidlertid en mer direkte matematisk tilnærming AKTUariELT nr , side 6

7 til problemstillingen og ville primært benytte statistiske metoder i sine framskrivninger. Svenske Erik Alm hadde med bakgrunn i EUs direktiv om kjønnsdiskriminerende premier skrevet en interessant artikkel om kjønnsmessige forskjeller i dødelighet hvor han argumenterer for biologiske forskjeller i levetid mellom kvinner og menn. Han påviser at også i dyreriket har stort sett alle dyrearter en lavere dødelighet for kvinner enn for menn. Samtidig er kvinnene mer utsatt for sykdom mens mennene er mer utsatt for ulykker. Flere artikler gikk også på dødelighetsutvikling i land i den tredje verden og med høyere grad av bevisstgjøring i disse landene er det grunn til å tro at dødelighetsforbedring kan bli gjort gjeldende også der. En av de tynneste presentasjonene på kongressen var M Ahsanul Haqs presentasjon om dødelighet i Bangladesh. Bilde på Robben Island Bangladesh er et land med meget begrensede dødelighetsundersøkelser, og til tross for små datamengder er likevel beskrivelsene hans interessante. En undersøkelse av en tilfeldig bestand på 500 personer viste at diaré er en hyppigere dødsårsak en kreft (5,4 % mot 4,8 %), og at hele 9 % dør i trafikken. Åpenbart er det store forbedringspotensialer i dødelighetsmønstrene i slike land, og det vil selvsagt endre bildet over tid. Når det gjelder beskrivelse av data er Paul Lewis presentasjonen å sjekke. Han gir en god oversikt over både hva som finnes av tilgjengelige dødelighetsstatistikker (mye lett tilgjengelig på nett!), og også noen forslag på hva som kreves for å lage gode undersøkelser. Eneste norske artikkel var Trine Ellingsen som hadde skrevet om dødelighet blant uførepensjonister. Presentasjonen hennes gikk meget bra, og hun håndterte også spørsmål fra salen godt. Folketrygd Fraværet av norske artikler for øvrig er påtagelig. For eksempel kunne det vært beskrivelser av norske forhold under forelesningene om PBSS (Pensions, Benefits and Social Security). Under kongressen var det flere presentasjoner som gir perspektiver på de endringene som vi får i det norske folketrygdsystemet. Tradisjonelle problemstillinger rundt dette temaet er fondering vs. Pay as you go, og også ytelsesordninger vs. innskuddsordninger. Den beste artikkelen rundt disse problemstillingene var nok Robert Browns Criteria for the optimal design of a social security retirement system hvor han diskuterer ulike kriterier for hva som er en optimal måte å strukturere folketrygdsystemet på. Robert Brown er dessuten en utmerket foredragsholder og pedagog, og foredraget hans kan således anses som et høydepunkt. Doug Andrews hadde en presentasjon hvor han snakket om flere land (Sverige, Tyskland, Japan og Canada) som hadde innført forskjellige typer Automatic Balancing Mechanisms (ABM) i folketrygden. ABM er mekanismer som justerer nivået på utbetalingene dersom innbetalingene ikke står i forhold til det som skal utbetales. Faktorer som hensyntas er fødselsrater, levetid og økonomisk vekst, og måter å endre de samlede utbetalinger på er for eksempel å endre ytelser eller pensjonsalder. Ingen av systemene var helt like det vi skal innføre i Norge, men parallellene er åpenbare og det er interessant å se forskjellene. ERM ERM er et ferskt buzz-ord i internasjonale aktuarkretser, og ble også viet mye tid på ICA Forkortelsen står altså for Enterprise Risk Management og foredragene gikk i stor grad på hvordan å gjenkjenne og håndtere risikoer i virksomheten, og også viktigheten av å se på forsikringsselskapets totale risiko. ERM kommer dessuten inn i forbindelse med arbeid med Solvency II. David Ingrams innledende foredrag Risk and light fungerte således godt som innledning. På en tilgjengelig måte beskrev han forskjellige måter å se på risiko og hvorledes risikoer som er synlige (i lyset) fortoner seg små, mens de som ikke er synlige (i mørket) fortoner seg store. Under framføringen av artikkelen gikk for øvrig strømmen, og hele kongressenteret ble lagt i mørke. Ingram fortsatte foredraget i auditoriet med plass til 2000 mennesker uten foiler, uten lyd og uten å komme med noen passende vits om risiko og mørke En som derimot er flink til å komme med vitser er Paul Embrechts. Han holdt to nært beslektede foredrag under kongressen; et under ERMsesjonene (An actuary s view on model uncertainty) og et fellesforedrag for samtlige om AKTUariELT nr , side 7

8 potensielle årsaker til finanskrisen og også etterdønninger etter den (Financial markets crisis: lessons learned and future implications). Som flere foredragsholdere under ERM trakk han fram The Turner review: A regulatory response to the global banking crisis. Dette er en engelsk rapport som blant annet forklarer finanskrisen med at kompliserte matematiske modeller gjør det vanskelig for styre og ledelse å få oversikt over den risiko man er eksponert for, men snarere gir en falsk trygghet om at sitasjonen er som den skal være. Embrechts var kritisk til utsagnet og pekte på at matematikerne flere ganger hadde pekt på farene i forkant av krisen. Mye av innholdet i foredraget hans går dessuten på halesannsynligheter (the devil is in the tails) og viktigheten av å holde kontroll på korrelerte hendelser. For mange var nok Embrechts fellesforedrag kongressens faglige høydepunkt, og han mottok da også noe i denne sammenhengen så sjeldent som et minutts entusiastisk trampeklapp etter foredraget. Også Astin Bulletin-redaktør Andrew Cairns trakk fram The Turner review i sitt foredrag Mathematical Models and the Credit Crunch. Og også han hevdet at det ikke nødvendigvis var de matematiske modellene som var gale, men måten de ble brukt på. Spesielt nevnte han viktigheten av å skille mellom prisingsmodeller (pricing models), risikostyringsmodeller (risk management models), risikomålingsmodeller (risk measurement models) og stresstester (stress and scenario tests). Man kan avslutningsvis vanskelig komme utenom også å si noe om den sosiale rammen og det tekniske arrangementet i en beskrivelse av en aktuarkongress som dette. Det omfanget som de internasjonale hovedkongressene har fått, gjør at det arrangementsteknisk må være meget krevende. Og Sør Afrikanerne lyktes helt klart både å manøvrere det faglige og det sosiale. Å finne egnede lokaliteter til både åpningsfest (hageselskap hos borgermesteren) og gallamiddag (i byens eldste bygning, The Castle), er imponerende. Likeledes ga de arrangerte utfluktene gode muligheter for å se litt mer av Cape Town eller til å teste ut vinproduksjonen på en av de mange vingårdene i området Stellenbosch et stykke utenfor sentrum. På mottakelse: Artikkelforfatterne Robert Meisingset, Erik Falk samt Espen Frank Olsen ICA reiserapport fra Robert Meisingset Den internasjonale aktuarkongressen i 2010 (ICA2010) ble avholdt i mars i Cape Town i Sør-Afrika. Det var en forventningsfull gjeng som satte kursen sørover for å bytte årsoppgjør og kuldegrader med faglig påfyll og varm sensommer i Afrika. Cape Town ble grunnlagt av nederlenderne i Byen utviklet seg opprinnelig som en forsyningsstasjon for nederlandske skip på vei til Øst-Afrika, Nederlandsk-India og Asia. Cape Town er hovedstad for provinsen Western Cape og sete for den sørafrikanske nasjonalforsamlingen (regjeringen holder til i Pretoria). Begivenhetene fikk en flott start med en velkomst mottagelse på søndagskvelden den 7. mars hvor deltagerne fikk første mulighet til å hilse på gamle kjente og knytte nye kontakter. Mottagelsen var en utendørs piknik i den flotte hagen på Leeuwenhof Estate som er offisiell residens til Helen Zille, borgermester (premier) i provinsen Western Cape. Flotte omgivelser, afrikansk sang og musikk, god mat og drikke på en varm kveld gjorde mottagelsen svært vellykket. Erik Falk AKTUariELT nr , side 8

9 Mars 2010 presenterte sine refleksjoner over finanskrisen og tok blant annet til orde for endring i den regulatoriske filosofi slik at den også tar hensyn til stabiliteten til det finansielle system som helhet. Utover uken ble det holdt ulike foredrag innen åtte fagområder: Consulting (IACA), Education/Professionalism, Enterprise Risk Management (ERM), Financial Risks (AFIR), Health (IAAHS), Life Insurance (IAALS), Non-Life Insurance (ASTIN), Pensions, Benefits and Social Security (PBSS). Med andre ord fantes noe for enhver smak. Friske damer på vingården Blauklippen i Stellenbusch: Kari Mørk, Gunn Albertsen og Kari Halvorsen Holter Av foredragene vil jeg trekke frem de til Paul Embrechts og Andrew Cairns som holdt innlegg om matematiske modeller og finanskrisen. Embrechts trakk frem kredittderivater som Credit Default Swaps (CDS s) og Credit Default Obligations (CDO s) som eksempler på produkter hvor store problemer oppsto. Et av dem var det store volumet utestående. I CDS-er var det utestående $50 trillioner eller 3 ganger BNP i USA. Samlet for alle OTC-derivater var beløpet $550 trillioner, mens verdens BNP er på $66 trillioner. I prisingen ble nedsiderisiko undervurdert og diversifiseringseffekter overvurdert. Dette medførte at man tok posisjoner med stor halerisiko som var systematisk i natur og som var utilstrekkelig kapitalisert. Aktuarforeningens ekspertpanel tester vingården Neethlingshof; Morten Folkeson, Harald Moseby og Espen Frank Olsen Mandag formiddag 8. mars sto ulike taler i plenum på programmet. Etter flott lokal musikk og dans ble kongressen åpnet med velkomsttale av Peter Doyle, formann i den sørafrikanske aktuarforeningen. I sin tale trakk Doyle opp linjen mellom kongressens motto united in our diversity og Sør-Afrikas store historiske forskjeller blant annet innen religion, rase og kultur. I løpet av formiddagen fikk vi ytterligere to velkomsttaler fra Paul Thornton, og Yves Guerard henholdsvis formann og generalsekretær i den internasjonale aktuarforeningen. Kongressens første spesielt inviterte foredragsholder var Pravin J. Gordhan, SørAfrikas finansminister. Gordhan påpekte at SørAfrika på en rekke områder har vitale nasjonale mål som krever støtte og aktiv involvering fra aktuarprofesjonen. Han trakk frem finansiering av pensjoner, trygdereformer, helseforsikring, skatt som eksempler på slike områder. Dagens andre spesielt inviterte var Yoshihiro Kawai, generalsekretær i International Association of Insurance Supervisors (IAIS). Sistnevnte Embrechts trakk også en morsom parallell mellom likviditetsrisiko og oksygen med følgende sitat Liquidity is like oxygen. When it is there you don t think about it, but if it s not there then you are dead. Cairns budskap var at det var bruken av de matematiske modellene, og ikke modellene selv som forårsaket kredittkrisen. Han stilte spørsmål ved om brukerne forsto antagelsene og begrensningene i modellene. Modellene kan for eksempel svikte dersom markeder blir for store. Han stilte videre spørsmål ved om brukerne forsto forskjellen mellom modeller for prising, risikostyring, risikomåling og stresstesting, og understreket behovet for alle disse fire. Når det gjelder fremtiden tok Cairns tok til orde for forbedret stokastisk modellering, for økt forståelse blant modellbrukerne og for en sterkere dialog mellom akademia, banker og regulatoriske myndigheter. Et morsomt foredrag som skilte seg ut var Andrew Flemings historie om kredittkrisen i det profesjonelle pokermiljøet i Las Vegas i I foredraget påpekes likhetene mellom denne kredittkrisen og den i det finansielle system i Begge oppsto som følge av grove feilvurderinger av de profesjonelle aktørene herunder manglende diversifisering på eiendelssiden og for høy finansiell gearing på AKTUariELT nr , side 9

10 passivasiden. Resultatet i begge tilfeller var akutt kredittørke og fare for fullstendig systemkollaps deltagere fordelt på 103 land deltok. Fra Norge var det 33 deltagere. Norges eneste innlegg var Trine M. Ellingsen fra Gjensidige Forsikring BA som omhandlet dødelighet blant uførepensjonister. Sør-Afrika er kontrastenes land, ikke minst når det gjelder innbyggernes hverdag som spenner fra rike forsteder til deprimerende slum. Landet står også overfor store utfordringer på mange områder deriblant innenfor helsesektoren. Sør- Afrika står for 18 % av BNP i Afrika, men utgjør kun 5 % av befolkningen. Cape Town blir ofte regnet som en av verdens flotteste byer på grunn av sin geografi med fjellformasjonen Table Mountain bakkant og hvite strender i forkant. Utsikten fra fjellet er fantastisk. Cape Town byr på flott natur og dyreliv, golf og vin i verdensklasse. Byen er dessuten viktig i et historisk perspektiv. Under apartheidregimet satt ANC-ledere som Nelson Mandela fengslet i mange år på Robben Island, fangeøya som ligger like utenfor byen. Øya er i dag et populært turistmål og ble i 1999 inkludert på UNESCOs liste over verdensarven. Fra gallamiddagen på the Castle of Good Hope. Franciska Perger, Erlend Ringstad og Erik Falk Artikler og presentasjoner kan lastes ned fra Finansminister Gordhans foredrag kan lastes ned på Neste kongress avholdes i Washington i USA i perioden 30. mars 4. april Robert Meisingset Fra gallamiddagen på the Castle of Good Hope Aktuarer på gallamiddag på the Castle of Good Hope; Harald Moseby, Kari Mørk, Helge-Ivar Magnussen, Trygve Nilsen, Anne Sundby Magnussen og Trygve Nilsens kone Inger. Det ble også tid til å møte Sør Afrikas lokalbefolkning, her representert ved pingviner AKTUariELT nr , side 10

11 Bør Foreningen bidra mer i Afrika? På julemøtet lærte vi en del om mikro-forsikring. I formannens leder i årets første utgave ble vi oppfordret til å bli aktuarer uten grenser. Jeg var på årets aktuarkonferanse i Cape Town og en av de hendelsene som gjorde mest inntrykk under selve konferansen var orienteringen om Peter Clark Memorial Fund. Clark døde 11. juni 2006 bare 59 år gammel og var tiltenkt å skulle bli president i IAA fra Til hans minne er det opprette et fond som skal understøtte den aktuarielle profesjon i Afrika. I tillegg ble i hvert fall jeg mektig imponert over holdningen de fargede viste ovenfor oss som hvite gjester etter å ha opplevd mange ti år med apartheidregime. Vår forening er for tiden en relativt rik forening. Vi har 2 millioner kroner på bok, og har tatt oss råd til å innføre gratis servering for å lokke medlemmene til møtene. Vi har et stipendiefond på over kroner, som det noen ganger er mer diskusjon om størrelsen på avkastningen på enn at kun et fåtall medlemmer benytter seg av det. Dette tilsier at vi konkret bør kunne bidra med midler til den aktuarielle profesjon i fattige land. Jeg er medlem i en gammel aktuargjeng som kaller seg De Siste Aktuarers Forening (DSAF). Noen av de "eldre" har sikkert hørt om oss! Et kjennetegn ved foreningen er at vi noen ganger er bedre til å planlegge enn til å gjennomføre. Noen ganger føler jeg det også gjelder hovedforeningen også når det kommer til større tiltak. Jeg tar derfor sjansen på å utfordre styret til handling basert på blant annet formannens lederartikkel. Mine forslag er: 1. Styret utreder om vi kan benytte deler av stipendiefondet og noe av vårt overskudd til et bidrag til Peter Clark Memorial Fund. Jeg skulle tro at det trenger et årsmøtevedtak for og får gjennomført dette. La det da skje senest i 2011! 2. Styret oppretter en egen konto hvor vi som medlemmer kan innbetale faste bidrag til samme formål. Leger uten grenser, Røde Kors og mange andre har bidragsløsninger med faste månedlige trekk. La oss gjøre det samme. Erik Jordet AKTUariELT nr , side 11

12 Medlemsmøte i Den Norske Aktuarforening Torsdag 8. april 2010 kl i Sparebank1, Hammersborggata 2 Dørene åpner kl med sosial sammenkomst/enkel bevertning. Merk at foredrag er i begynnelsen av møtet denne gangen. 1. Arbeidsavklaringspenger ved Kristian Heyerdahl, seksjonsleder i NAV Arbeidsavklaringspenger forholdet til private tjenestepensjonsordninger ved Asbjørn Moe, fagdirektør i Storebrand. 2. Referat fra årsmøte og medlemsmøte 18. februar Søknader om medlemskap fra Trine Ellingsen, Qingsheng Dong, Ørjan Mekkalgården Ressem, Vanja Steinholt og Erik Gustafsson. 4. Meddelelser 5. Eventuelt Etter møtet blir det tapasbuffet. Årsmøtet 2009 vedtok at deltakerne ikke skal betale for måltidet. Bindende påmelding elektronisk på nettsiden pr telefon til Trine Tangerud i Terje Storeide AS, eller direkte på hjemmesiden via link: innen tirsdag 6. april kl Merk fristen, første arbeidsdag etter påske. På grunn av navneliste for adgang til lokalene trengs det påmelding også fra de som bare skal delta på selve møtet. Årets møter avholdes: 8. april, 15. april (Bergen), 20. mai, 16. september, 21. oktober og 25. november (julemøte) Foreningen har ca 30 medlemmer i Bergensområdet, og styret tar sikte på å arrangere et årlig medlemsmøte i Bergen. Medlemsmøte i Den Norske Aktuarforening Torsdag 15. april 2010 kl hos TrygVesta, Folke Bernadottes vei, 50, Fyllingsdalen i Bergen Den Norske Aktuarforening Hjemmeside på Internett: eller Sekretariat: Trine Tangerud Fortius Storeide AS Maridalsveien Oslo tlf fax E-post: post@aktfor.no Sissel Rødevand formann tlf E-post: sissel.rodevand@fnh.no Kari Opsjøn administrasjonssekretær tlf E-post: kari.opsjon@gjensidige.no NAG Den norske ASTIN-gruppe Mikkel Hinnerichsen leder tlf E-post: mikkel.hinnerichsen@gjensidige.no AKTUariELT Stig Harry Olsen redaktør tlf E-post: stig-harry.olsen@vital.no Dørene åpner kl med sosial sammenkomst og enkel bevertning. 1. Foreningssaker og meddelelser 2. Eventuelt 3. Foredrag ved Professor Gunnar Eskeland fra NHH. Tema: Klimaendring og økonomiske perspektiver Etter møtet blir det fellesmåltid. Årsmøtet 2009 vedtok at deltakerne ikke skal betale for måltidet. Bindende påmelding elektronisk på nettsiden pr telefon til Trine Tangerud i Terje Storeide AS, innen tirsdag 13. april kl Merk fristen. På grunn av navneliste for adgang til lokalene trengs det påmelding også fra de som bare skal delta på selve møtet AKTUariELT nr , side 12