Å gjøre forretninger i India - det nye markedet for norske bedrifter

Transkript

1 Å gjøre forretninger i India - det nye markedet for norske bedrifter BI Stavanger 11. Mars 2009 Av Geir Falkenberg 1

2 Et kontinent - men også et land 2

3 Befolkningsutviklingen de siste 500 år 3

4 4

5 India har gått fra å ha 25 % til 5 % av verdens BNP 5

6 Store endringer i BNP per capita siste 500 år 6

7 Særlig etter 2. verdenskrig har styrkeforholdet endre seg Vest-Europa USA India Kina I millioner 1990 $ Kilde: The World Economy, Historical Statistics, OECD

8 Per capita er forskjellene enda større Vest-Europa USA India Kina $ per innbygger Kilde: The World Economy, Historical Statistics, OECD

9 I India skjedde store endringer i politikken fra 1991 Gradvis åpning opp av en lukket økonomi - reintegrering i verdensøkonomien Lavere handelsbarrierer og stimulering av eksport - tolltariffer under 15 % (mot tidligere 200 %) Virkningen har vært formidabel - eksporten er 14 ganger så stor I årene før finanskrisen økte handelen med 25 % i året Større åpenhet har ført til en betydelig produktivitetsvekst - Indiske selskaper har fått tilgang til kapital, ideer og ny teknologi 9

10 Sterk vekst de senere årene Det gjennomsnittlige inntekstnivået i India var 76 % høyere i enn i (nominelle tall) I disse årene hadde India en nominell vekst på mer enn 12 % årlig (7,5 % reelt) Inntekt per capita nesten doblet de siste 7 årene India Nasjonalinntekt/Rupees crore 10

11 Service og IT hovedbidragsytere til Indias økonomi Services sector Computer soft/hard ware Telecommunications Construction Housing and real estate Automobile ind. Power Petroleum and gas 0 7,5 15,0 22,5 30,0 11

12 En sterk økning i beholdningen av FDI Beholdningen av utenlandske direkte investert kapital i India var nesten 80 milliarder USD ved utgangen av 2007 Tallet er ikke høyt sammenliknet med Kina, men veksten er sterk Beholdningen FDI - mill. USD Men utgjør mindre enn 5 % av BNP - det er store kapitalansamlinger innenlands World Investment Report

13 Finanskrisen har hatt færre negative effekter på indisk økonomi, men likevel... Fall i aksjemarkedet - utenlandske finansielle investorer trekker seg ut Redusert etterspørsel internasjonalt - IT industrien turisme og andre eksportorienterte næringer rammes, men også innenlands etterspørsel Men bildet er ikke entydig. Bl.a. IT-industrien kan få flere oppdrag Regjeringens stimulering av innenlands etterspørsel - øker underskudd i offentlige finanser Bl.a. reduserer service tax med 2 % Veksten i indisk økonomi vil bli på 7,1 % fra (Indisk SSB) 13

14 Utenlandske institusjonelle investeringer reduseres I 2007 økte beholdningen av FII med $ 17 milliarder Foreign Institutional Investments I 2008 ble denne redusert med $ 13 milliarder Fra vel 20 % av BSE 500 i des til 15,5 % i des.-08 Samme nivå som i ,0 22,5 15,0 7,5 0 Juni 2006 Juni 2007 Juni 2008 % av markedsverdien BSE

15 Det makroøkonomisk bildet er tross alt positivt India Kina USA EU-landene -5,0-2,5 0 2,5 5,0 7,5 10,0 Kilde: IMF World Economic Outlook, Reviderte tall januar

16 Regjeringen ønsker å stimulere utenlandsk kapital FDI grenser utvides Sektor Utenlandsk cap Nye tiltak gjør det enklere for utlendinger å investere i India Investorer kan i økende grad velge mellom FDI og FII Flytrafikk 49 % Direct-to-Home Kredittinformasjon Varehandel 49% FDI:20% FII:29 49% FDI:25% FII:24 49% FDI:23% FII:26 Telekommunikasjon 74 % Børser 49% FDI:23% FII:26 16

17 Samtidig som Indiske selskaper er på oppkjøpsraid 17

18 Behov for $ 75 milliarder i infrastruktur per år (i 5 år) Alle typer veier - inkludert landsdekkende motorveier Kraftproduksjon og nettverk for distribusjon av elektrisk strøm Havner Flyplasser Telekommunikasjon Pluss sosial infrastruktur (utdannelse, helse og good governance) 18

19 19

20 Energi 20

21 Etterspørselen etter energi i IEAs referansescenario Kilde: IEA World Energy Outlook

22 Trinnvis økning i etterspørsel etter energi til 2030 Kilde: IEA World Energy Outlook

23 Endringer i etterspørselen etter olje fram til 2030 Kilde: IEA World Energy Outlook

24 Produksjon og konsum av energi Energiprod (Mtoe) Netto import (Mtoe) TPES Total energi forsyning (Mtoe) TPES/ bef. (toe/ capita) TPES/ BNP (toe/ $) Elektr. kons/ Innb (kwh/ capita) Kina ,44 0, USA ,74 0, India ,51 0, Norge ,60 0, Kilde: IEA Key World Energy Statistics

25 Som gir dette bildet over samlet energiforbruk Energiprod Netto import TPES Kina USA India Norge Kilde: IEA Key World Energy Statistics

26 India: Liten el-produksjon - avhengig av kull Kilde: IEA Key World Energy Statistics

27 India: Liten andel av verdens oljeraffinerier Kilde: IEA Key World Energy Statistics

28 India: Liten andel av verdens vannkraftproduksjon Kilde: IEA Key World Energy Statistics

29 Indias energibalanse Produksjon Import Eksport Kull og torv Råolje Petroleumsprod Gass Atomkraft Vannkraft Geotherm/sol Brennbart tre og søppel I tusen tonn oljeekvivalenter (ktoe) Kilde: IEA Energy Statistics 29

30 Framtidsbilder 30

31 Framtidsbilder: Husholdningenes inntekt vil aksellere 31

32 Framtidsbilder: India vil få færre fattige og flere i middelklassen 32

33 Framtidsbilder: Konsum mer enn firedobles 33

34 Framtidsbilder: Kommunikasjon vil vokse mer enn andre sektor 34

35 35

36 Norske bedrifter i India 36

37 Norske bedrifter i India Selskapsnavn Historikk Antall ansatte i India Lokalisering Bransje Aker Kvaerner Powergas Lang historikk i India 1600 Mumbai og Pune Engineering Conax (Telenor) I India siden Gurgaon (utenfor Delhi) Smart kort til digital- TV Det Norske Veritas Lang historikk i India kontorer over hele India Sertifisering Jotun Har solgt i India, men nå nyetablert fabrikk 200 Pune Maling MTR Foods (Orkla) Lang historikk i India Bangalore Ferdigmat Statkraft Norfund Power Invest I India siden (+flere hundre i Malana Power Company) Delhi Vannkraft Telenor Har kjøpt 60 % av Unitec Wireless 250 Delhi Mobiltelefoni Tandberg I India siden Bangalore Video-konferanse Wilhelmsen Lang historikk i India 120 (+1800 utleide sjøfolk) Mumbai Shipping 37

38 India - litt annerledes enn Norge 219 X så mange innbyggere 950 $ i BNP/p.i $ i Norge 7,8% ledige - 2,4% i Norge 7-8 % årlig vekst - Norge 2-3% Nr. 123 på Human Development Index - Norge nr. 2 Arbeidsstyrke på 459 millioner 38

39 Et makroblikk - ulike former for markedsøkonomier Koordinerte markedsøkonomier - De nordiske landene og Tyskland er eksempler Liberale markedsøkonomier - USA, Storbritannia og Estland er eksempler Framvoksende markedsøkonomier - Brasil, India og Kina er eksempler Høy andel fagorganiserte Aktive arbeidsgiverorganisasjoner Samarbeid mellom partene i arbeidslivet Trepartssamarbeid med Staten Lav andel fagorganiserte Lite innbyrdes samarbeid mellom bedrifter Ingen lovfestet rett til ansattes medinnflytese Liten grad av trepartssamarbeid med Staten Stort innslag av uformelle sektorer - relativt mye korrupsjon Relativt svake parter i arbeidslivet Tradisjonelt hierarkiske samfunn Svakt utviklet trepartssamarbeid med Staten 39

40 Indias arbeidslovgivning omfatter bare omlag10 prosent av de sysselsatte Uorganisert sektor Har bedriften 100 ansatte eller mer, er det svært vanskelig å si opp ansatte eller å overføre dem til annet arbeid i bedriften Bedrifter med mer enn 50 ansatte må tegne obligatorisk helseforsikring, og den blir underlagt et formelt organ som skal løse opp i eventuelle konflikter mellom arbeidere og arbeidsgiver Arbeidslovgivningen gjelder i liten grad for bedrifter med mindre enn 10 ansatte (20 ansatte hvis bedriften ikke bruker strøm) Organisert sektor Har bedriften mer enn 20 ansatte, og opererer i en av 177 definerte sektorer og bransjer, krever lovgivningen at det etableres en pensjonsordning for de ansatte 40

41 Langt fra norsk arbeidsliv India var med da ILO ble etablert i omlag 18 prosent av de ansatte i formell sektor (i alt 28 millioner) er fagorganiserte Fagforeningene ble etter 1947 direkte knyttet til politiske partier Organisasjonene i arbeidslivet er langt svakere enn vi er vant til fra Norge Den store uorganiserte sektoren gjør det mer krevende å kontrollere barnearbeid og korrupsjon 41

42 Men India er mer egalitært enn mange tror India Norge 50,0 37,5 25,0 12,5 0 Fattigste 10% Fattigste 20% Rikeste 10% Rikeste 20% Kilde: Human Development Report 2007/

43 Tillit - en viktig indikator for økonomisk utvikling Grad av tillit i befolkningen BNP per innbygger 43

44 Kulturforskjeller Store regionale og lokale variasjoner Mer hierarki og større maktdistanse Paternalistisk lederstil Opptatt av familien og nære relasjoner Større grad av tillit mellom folk enn i mange andre land - men mindre enn i Norge Korrupsjon et betydelig problem 44

45 Forskjellige kulturelle praksiser Nordiske land India Prestasjonsorientering 3,92 4,25 Framtidsorientering 4,36 4,19 Samfunnskollektivisme 4,88 4,38 Kollektivisme på familie og bedriftsnivå 3,75 5,92 Maktdistanse 2,55* 5,47 Egalitære kjønnsforhold 5,19 4,15 Kilde: Globe-prosjektet (Chhokar mfl. 2007). * Ønsket verdi, og ikke praksis 45

46 Individualisme - kollektivisme Interaksjon med samfunnet Egne oppfatninger vs normstyrt atferd Uavhengig vs avhengig Selv Sosial relasjon med Andre Interaksjon med Gruppen Rasjonell vs Relasjonell interaksjon Selvrealisering vs Gruppens realisering Det viktige skillet mellom in-gruppe og ut-gruppe 46

47 Gruppearbeide vil normalt fortone seg annerledes Avsluttende fase Beholde kontakten Presterende fase Fortsatt sosial interaksjon - mindre oppgaveorienterte Stormende fase Normerende fase Mer sosial interaksjon - mindre sosial distanse Behov for å redde ansikt - unngå å si sin mening og unngå konflikt Formende fase Se etter likesinnende og inn-gruppe 47

48 Et forskningsprosjekt i regi av FAFO Er fordelene med dialog og samarbeid på virksomhetsnivå så store at norske virksomheter også prøver å ta dette med seg når de investerer i utlandet? Og om de skulle ønske dette, er det praktisk mulig? Foreligger det for eksempel grunnleggende hindringer for å kunne innføre norske ordninger til land der institusjonelle og kulturelle forhold er svært forskjellige fra våre? 48

49 Hva vi så etter (Den norske modellen mer konkret) Formelle og institusjonelle ordninger Organisert partssamarbeid i virksomhetene Organiserte relasjoner (engasjement i arbeidsgiverorganisasjoner, samarbeid mellom tillitsvalgte i Norge og våre land ) Uformelle og kulturbaserte ordninger Direkte involvering av arbeidstakere Ledelse Anstendige arbeidsforhold 49

50 Hva fant vi? (I) De norske bedriftene i India er veldrevne - de vokser - og gjør det godt økonomisk Stort sett anstendig personalbehandling og arbeidsvilkår Flere prøver å involvere de ansatte Det går i retning av flatere strukturerer og mindre hierarki også i India - men avhengig av bransje Men dette er ikke spesifikt norsk Vi tror vi vil finne det samme bildet om vi studerer andre bedrifter - også mange indisk eide 50

51 Hva fant vi? (II) Alle norske ledere var positive til partssamarbeid i Norge Svært få har en konsernfilosofi om partssamarbeid Stor usikkerhet blant norske ledere om hva norsk arbeidslivsmodell er men mange mente at de bevisst ikke ville følge den Vi er et internasjonalt selskap Bedriftene prøver ikke å innføre partssamarbeid i India When in Rome, do as the Romans do Vi praktiserer en multilokal tilnærming Kvaliteten på dialogen mellom ledelse og fagforening syntes rimelig god i de norske bedriftene som har fagforeninger i India 51

52 Hva fant vi? (III) Svake organiserte relasjoner: Ingen av bedriftene (aktive) medlemmer i arbeidsgiverorganisasjoner Nesten ingen kontakt mellom norske tillitsvalgte og fagforeninger i datterselskap (kontakten begrenser seg stort sett til Europa) 52

53 - Nei. Norske bedrifter tar ikke med seg norsk arbeidslivsmodell til India De fleste lederne viste til kulturforskjeller - og de er åpenbart store - spesielt i India Indiske ledere i norske bedrifter mente det vil være en katastrofe å innføre norsk ledelseskultur i India ( for soft og lite bestemt ) Indisk lederstil er paternalistisk - og hands on Jeg kjenner navnene på 600 av våre ansatte Men like viktig: De institusjonelle begrensninger svakt utviklet trepartssamarbeid - selv om det finnes i India lav organisasjonsgrad svake organisasjoner Derfor er det (kanskje) forståelig at norske ledere heller ikke prøver - med ett unntak 53

54 Vil økonomisk utvikling viske bort forskjellene? Asiatiske land - ikke minst India - har sterke nasjonale og regionale kulturer Uansett økonomisk utvikling vil de ikke bli som vesten Nyere forskning - og mange selskapers praksis - peker mot en hybridmodell (crossvergence) Den kombinerer særegne nasjonale og regionale trekk med verdier skapt i en global kontekst For norske selskaper betyr å ta med seg mer av den norske modellen - også i India Å kombinere det beste fra to verdener kan umulig være en dårlig løsning 54

55 Takk for oppmerksomheten 55