Landskapsanalyse for Lindåsosane, Lygra og Lurefjorden Lindås kommune Landskapsanalyse for Lindåsosane, Lygra og Lurefjorden

Transkript

1 Landskapsanalyse for Lindåsosane, Lygra og Lurefjorden Lindås kommune 2009

2 Dei mange sund og blanke sjøar små i mellom nes og odd og holmar grå er blåe augo som i mot oss ler og lokkar oss ut mellom øy og skjer Frå Vår i Nordhordland Aslaug Laastad Lygre

3 INNHALD Føreord... 1.INNLEIING... s Bakgrunn og problemstillingar 1.2 Målsetjing 1.3 Lokalisering 2. METODEGRUNNLAG... s Metodeutvikling 2.2 Strategisk landskapsanalyse 2.3 Landskapskaraktermetoden 3. OVERORDNA OMTALE AV LANDSKAP I PLANOMRÅDET 3.1 Samanfatning av naturgeografi ske tema... s Geomorfologi Vegetasjon Topografi Vatn og vassdrag Klima 3.2 Samanfatning av kulturgeografi ske tema... s Kort omtale av området si historie Kulturminnemiljø 3.3 Landbruk... s Husdyrhald Utvikling i landbruket Lynghei 3.4 Romleg visuell analyse... s Opplevings- og rekreasjonsverdi... s Standpunktkartlegging Synlegheit Den funksjonelle strandsona...s Tilgjengeleg strandsone ulike typar strandkyst Visuell strandsone Samanhengande urørt strandsone Bruk av strandsona 4. LANDSKAPSKLASSIFISERING - Inndeling i landskapskarakterområda 4.1 Inndeling i Områdetypar /Landskapskarakterområde.... s Skildring av landskapskarakter for delområda Område Risøy- Straumsosen (LT20-T4-19)... s Område Lurefjorden og Lygra (LT20-T6-14)... s Område Trælandsvågen Syslokvågen (LT21-T3-17)... s Område Fjellangervågen- Haukåsstraumen (LT-21-T4-22 )... s Område Kvalvågen (LT-21-T4-21 )... s Område Risa Syslok (LT 20-12)... s Område Veråsvatnet (LT20-11) Område Eidsvatnet Gaulåsen Hundvin (LT21-08) VURDERING AV DELOMRÅDA...s Vurdering av LT20-T4-19: RISØY STRAUMSOSEN Landskapskarakterstyrke. Risøy Straumsosen Særskilt opplevingsrike område Landskapskarakterens tilstand 5.2 Vurdering av LT20-T6-14: Lurefjorden og Lygra...s Landskapskarakterstyrke. Lurefjorden og Lygra Særskilt opplevingsrike område Landskapskarakterens tilstand 5.3 Vurdering av LT21-T3-17: Trælandsvågen Syslokvågen...s Landskapskarakterstyrke Landskapskarakterens tilstand Særskilt opplevingsrike område 5.4 Vurdering av LT-21-T4-22: Fjellangervågen- Haukåsstraumen...s Landskapskarakterstyrke Særskilt opplevingsrike område Landskapskarakterens tilstand 5.5 Vurdering av LT-21-T4-21: Kvalvågen...s Landskapskarakterstyrke Særskilt opplevingsrike område Landskapskarakterens tilstand

4 5.6 Vurdering av LT 20-12: Risa Syslok...s Landskapskarakterstyrke Særskilt opplevingsrike område Landskapskarakterens tilstand 5.7 Vurdering av LT20-11: Veråsvatnet Landskapskarakterstyrke Særskilt opplevingsrike område Landskapskarakterens tilstand 5.8 Vurdering av LT21-08: Eidsvatnet Gaulåsen Hundvin Landskapskarakterstyrke Særskilt opplevingsrike område Landskapskarakterens tilstand 6. STRATEGI FOR LANDSKAPET I PLANOMRÅDET... s Strategiske mål for eksempelområdet Risøy- Straumsosen 7. TEMAKART MED VURDERINGAR OG TILRÅDINGAR FØREORD Gjennom prosjektet Landskap i kommunal planlegging, har Lindås kommune saman med tre andre kommunar i Hordaland,vore med i eit nasjonalt pilotarbeid. Bakgrunnen for prosjektet er den europeiske landskapskonvensjonen som legg vekt på å verne, forvalte og planlegge landskap. Målet med pilotprosjektet er å forvalte landskapskvalitetar på ein betre måte gjennom kommunal arealplanlegging. I oppstarten av landskapsanalysen fekk vi innspel frå prosjektleiinga i Hordaland Fylkeskommune og Fylkesmannen i Hordaland om at Miljøminesteriet i Danmark har gjeve ut ein vegleiar om ny landskapsanalysemetode. Vår analyse er såleis ei utprøving av den danske metoden i det norske landskapet. I og med at Lindås kommune har utarbeidd landskapsanalysen med eigen kompetanse innan landskapsarkitektur, naturforvaltning og kartframstilling (geodata), var ei av målsetjingane også å bygge opp intern kompetanse på området Landskap i kommunal planlegging. Desse var med: Julie Daling (landskapsarkitekt/ arealplanleggar); prosjektansvarleg for landskapsanalysen. Aslaug Aalen (naturforvaltar/ arealplanleggar); prosjektansvarleg kommunedelplan for Lindåsosane, Lygra og Lurefjorden. Terje Villanger (geodataavdelinga); kartframstilling og skogtekniske spørsmål. Nils Kaalaas (landbruksavdelinga); rådgjeving og lokalkunnskap. Takk også til innbyggarane i området som gjennom idèdugnad har bidrege med lokalkunnskap inn i arbeidet med analysen. 8. KJELDER 9. TEMAKART LA9: LANDSKAPSSTRATEGI FOR HEILE PLANOMRÅDET...S.27 Knarvik 15.november 2009

5 1. INNLEIING 1.1. Bakgrunn og problemstillingar Lindås kommune skal lage kommunedelplan for området Lindåsosane, Lygra og Lurefjorden. Planområdet representerer eit svært interessant natur- og kulturlandskap og marint miljø både i norsk og europeisk samanheng. Lindåsosane er eit bassengområde med fleire øyar som ligg innanfor Lurefjorden. På øyane Lygra og Lurekalven i Lurefjorden, finn vi Lyngheisenteret, eit informasjonssenter om kystlandskapet der ein kan oppleva autentiske lyngheier drivne av lokale bønder. Bruk av strandsona og endringar av landskapet vert særskild viktige problemstillingar i planområdet. Aktuelle tema i kommunedelplanen: Friluftsliv Endringar i landskapet attgroing, tiltak i strandsona Funksjonell strandsone, kartfesting Næring landbruk, reiseliv mm Byggeområde og infrastruktur Raunøya Knarrviki Sundsbø Lauvås Gjennom prosjektet Landskap i kommunal planlegging, er Lindås kommune saman med tre andre kommunar i Hordaland, med i eit nasjonalt pilotarbeid. Bakgrunnen for prosjektet er den europeiske landskapskonvensjonen som legg vekt på å verne, forvalte og planlegge landskap. Målet med pilotprosjektet er å forvalte landskapskvalitetar på ein betre måte gjennom kommunal arealplanlegging. Risa Kolåsfjellet Risasjøen 1.2. Målsetjing Rossnes Risøyni Målsetjinga med å utarbeide ei landskapsanalyse for planområdet er å danne eit grunnlag for å fastsetje rammer for arealbruk i kommunedelplanen. Landskapsanalysen skal vere med å synleggjere verdiar, og legge rammer for korleis området kan vidareutviklast utan at det går ut over bereevna i området. Syslok Målet med landskapsanalysen er å synleggjere korleis landskapselement som terrengformer, sjø, kulturminne, kulturlandskap og bebyggelse skaper grunnlag for oppleving, bruk og beskyttelse i ulike delar av planområdet. I og med at Lindås kommune utarbeider landskapsanalysen med eigen kompetanse innan landskapsarkitektur, naturforvaltning og kartframstilling (geodata), er ei av målsetjingane også å bygge opp intern kompetanse på området Landskap i kommunal planlegging. Fonnebost Kolås Sirset Lindås Fjellanger Spjøtøyni Vågseidet Kvalvågneset Vallersneset 1.3 Lokalisering Lurøykalven Planområdet er lokalisert nordvest i Lindås kommune, ein kommune som ligg på Lindåshalvøya i Nordhordland. Analyseområdet følgjer planavgrensinga til kommunedelplanen for Lindåsosane, Lygra og Lurefjorden. Skjelvik Lu Luro Ystebø re Løtve fjo rd en Kval- Træland vågen Lurøyni Instebø Skod Lygra Nesbø Langeneset Hundven Fig.1 : Lindåsosane, Lygra og Lurefjorden ligg nordvest i Lindås kommune(oversiktskart). Figur viser planavgrensinga til kommunedelplanen (kart frå Gemini 2009) Haugstad Målte Grenser Registrerte Grenser Større bustader Hytte/feriehus 0 Lindås kommune 1km 1

6 2. METODEGRUNNLAG 2.1 Metodeutvikling Landskapsanalysen og metodar som er valgt har gjennom ein prosess tatt form utifrå planområdets karakter og innhaldet i grunnlagsmateriale som ligg føre. Det har undervegs vorte gjort kvalifiserte valg i høve kva tema som vil vere føremålstenelege å fokusere på. Det ein i dag veit om endringar i jordbrukslandskapet, restriksjonar på bygging i strandsona osv. vil vere problemstillingar som vert vektlagt i utvikling av analyse og temakart. 2.2 Strategisk landskapsanalyse For å oppnå ei mest mogeleg nyttbar landskapsanalyse for Lindåsosane, Lygra og Lurefjorden, har ein henta støtte i teoriar om strategisk landskapsanalyse skildra av Jørgen Primdahl (professor ved KVL og forskningssenteret for Skov og Landskap i Danmark). Teorigrunnlaget er skildra som del av boka Landskapet vi Lever i (Norsk arkitekturforlag 1999). Strategisk er her brukt i samanhengen framtidsog prioriteringsorienterte analyseformer. Det vert hevda at tradisjonelle landskapsanalyser er mangelfulle ved løysing av planleggingsoppgåver i jordbrukslandskapet. Landskapsverdiar bør sjåast i eit dynamisk perspektiv. Dynamikken i jordbrukslandskapet er som kjent betinga av teknologiske, sosialøkonomiske, politiske og kulturelle utviklingstrekk. Kort kan ei strategisk landskapsanalyse utførast ved å svare på 4 sentrale spørsmål: 1) Kva er verdifullt? 2) Kva endringar skjer? 3) Kva er truga? 4) Kvar er det behov for forbetringar? Den tradisjonelle landskapsanalysen vil sjølvsagt vere eit viktige verkty for å skildre kvalitetar og problemstillingar. Som eit tillegg vil desse 4 spørsmåla verte lagt til grunn for å oppnå det ein også kan kalle ei handlingsorientert landskapsanalyse. 2.3 Landskapskaraktermetoden I denne landskapsanalysen ønskjer vi å ta utgangspunkt i landskapskaraktermetoden som er omtala i rapporten Vejledning om landskabet i kommuneplanlægningen frå Miljøministeriet i Danmark (2007). Vegleiaren er basert på ein ny dansk metode for landskapsanalyser utvikla av blant andre Skov og Landskap, truleg med utgangspunkt i teoribakgrunnen som er skildra under kapitel om Strategisk landskapsanalyse. Landskapskaraktermetoden avdekker karaktertrekk i landskapet og kjelder til oppleving, saman med tilstanden og kor sårbart landskapet er. Fig.2: Oversikt over dei 4 fasar i Landskapskaraktemetoden (Kjelde:Miljøministeriet 2007) Implementeringsfasen vil bli planprosessen i etterkant av landskapsanalysen, ein prosess der administrativ og politisk handsaming vil vurdere landskaplege omsyn opp mot andre interesser i kommunedelplanen. Som del av kartleggingsfasen vert det i kap.3 gjort ei overordna innføring i ulike tema som skildrar landskapet i planområdet. Den overordna analysen av naturgeografi og kulturgeografi saman med ei romleg visuell analyse i kap.3, skildrar landskapskomponentane som også Norsk institutt for jord og skogkartlegging (NIJOS) tek utgangspunkt i for si inndeling i landskapstypar (jf NIJOS-rapport 10/04 s.4). Landskapstypeinndelinga gjort av NIJOS og Aurland Naturverkstad (jf kap. 4.1) har vore eit grunnleggande arbeid for inndeling i karakterområde for denne analysen. Landskapskaraktermetoden er bygd opp av fire fasar: 1. Kartlegging av landskapskarakter 2. Landskapsvurdering 3. Landskapsstrategi 4. Implementering 2