Landskap i kommunal planlegging. Eva Katrine Taule

Transkript

1 Fylkesmannen i Hordaland Hordaland fylkeskommune Landskap i kommunal planlegging Regionalt/kommunalt prosjekt i Hordaland Sandnes, Eva Katrine Taule

2 Bakgrunn Landskapskonvensjonen Regional oppfølging Invitasjon frå Miljøvern- departementet juni 2006 Plan- og bygningslova gir kommunane nøkkel-rolle i planlegginga av landskapet Hvordan gjør vi det??

3 Overordna føringer Miljøkvalitetar i landskapet skal bevares og styrkes gjennom økt kunnskap om verdier og bevisst planlegging og arealpolitikk Arealpolitisk liti føring St. meld. nr. 26( ) 2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand Hordaland sitt landskap skal forvaltast i eit langsiktig tidsperspektiv og som ei kjelde til identitet og livskvalitet Verdifulle landbruksareal, naturlandskap og kulturlandskap skal sikrast gjennom kommuneplanlegging Areal- og miljømål Fylkesplan for Hordaland Fylkesmannen skal bidra til at miljøkvaliteter i landskapet skal sikres og utvikles gjennom økt kunnskap k og bevisst planlegging og arealpolitikk, bl.a. med basis i den europeiske landskapskonvensjonen Embetsoppdrag Fylkesmannen i Hordaland 2009, 6. Planlegging for en bærekraftig utvikling

4 Samarbeidsprosjekt på regionalt nivå Fylkesmannen Fylkeskommunen FM: miljøvern, landbruk og helse FK: regional utvikling v/kommunesamarbeid og fylkeskonservator Spleiselag med støtte fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet, fylkeskommunale midlar, BU-midlar og skjønsmidlar. 4 samarbeidskommuner som gjennom ordinære planprosesser p skal ha ekstra fokus på landskapshensyn Ulike planområder: størrelse, natur, geografi Prosjektperiode: 2 ½ år, 2007-juli 2009 Prosjektleiar

5 Mål Å forvalte landskapskvalitetar på ein betre måte gjennom kommunal arealplanlegging Resultatmål 1. Identifisere og analysere landskapskvalitetar i konkrete planområde 2. Utvikle og ta i bruk verktøy for å kunne ta landskapsomsyn gjennom kommunal planlegging 3. Bevisstgjere befolkninga, politikarar og byråkratar i kommunane på kva som kan vere landskapskvalitetar og korleis desse kan innarbeidast i planlegginga 4. Skape ein felles læringsarena på tvers av sektorar og forvaltningsnivå

6 Hordaland fylke 4 samarbeidskommunar: Granvin, Samnanger, Sund og Lindås

7 Granvin kommune Rullering av kommuneplanen Fjordlandskap, jordbrukslandskap

8 Sund kommune Kommunedelplan l for Skogsskiftetkift t Tettstadsutvikling, randsone, vegløysing Skoge

9 Samnanger kommune Reguleringsplanar Bustadområde: Lønnebakken og Erikajorda Bu-kvalitet og estetikk Universell utforming

10 Lindås kommune Kommunedelplan l for Lindåsosane,Lurefjorden L d og Lygra Marine naturverdiar, fjordlandskap d og kulturminne

11 Partnarskapsavtale Ligg til grunn for samarbeidet mellom kommunen og regionalt nivå Rettar og pliktar Ramme for tilskot til landskapsanalysen Milepæl: p Signering av partnarskaps-avtaler, Lyngheisenteret Lygra juni 2007

12 1. Identifisera og analysera landskapskvalitetar Det er utarbeidd landskapsanalysar for 3 av dei 4 planområda: Kommuneplan Granvin Aurland naturverkstad Kommunedelplan Skogsskiftet,Sund Sund Asplan Viak Reguleringsområdene Samnanger ABO Kommunedelplan Lindåsosane, Lindås Lindås kommune gjør jobben sjølv m/eigen kompetanse: landskapsarkitektur, naturforvaltning, geodata m/utgangspunkt i Landskabskarakter-metoden (Dk) - vert avslutta våren 09

13

14

15

16

17 Landskapsanalysen aktivt med i Kplanarbeidet Premiss for utbygging Utarbeiding av føresegner Arbeidsdokument for framtida Dokumentasjon for identitet

18 SAMNANGER KOMMUNE, LANDSKAPSANALYSE FOR LØNNEBAKKEN OG ERIKAJORDA Tema i Landskapsanalyse: Topografi og landskapsrom Eksposisjon/fjernverknad Busetnad og ferdsel Vegetasjon

19 LØNNEBAKKEN SAMNANGER KOMMUNE, LANDSKAPSANALYSE FOR LØNNEBAKKEN OG ERIKAJORDA Lønnebakken 2. byggjesteg

20 SAMNANGER KOMMUNE, LANDSKAPSANALYSE FOR LØNNEBAKKEN OG ERIKAJORDA ERIKAJORDA Topografi Erikajorda ligg i nedre del av eit skålforma landskapsrom. Gamalt kulturlandskap med innmark, beitemark og landbruksjord kransar Nordvikvatnet som ligg i botn. Planavgrensning KONKLUSJON: Landskapsanalyser bør utførast på Kplan-/Kdelplan-nivå.

21 Landskapsanalyse Skogsskiftet, Sund Kommunedelplan for Skogsskiftet Utfordringar: Tettstadsutvikling, randsone,vegløysing Landskapet: høgdelag,landskapstypar,landskapsrom,synleg- heit Grønstruktur Turvegar og nærmiljø Friluftsliv Bygningstopologi Tilråding

22 1. Landskap og natur kvalitetar Landskapsrom TEMATISKE FØRESEGNER Skogsskiftet sin identitet og kvalitetar Ved planlegging av nye utbyggingsområde skal kvalitetane som skapar Skogsskiftet sin viktigaste identitet, liggja fast : Det småkupperte sagtannlandskapet med lyngheier, Dei snaue fjelltoppane eller landemerka over kote 70 Grønt aksen Kvalvika Skogsvatnet Ådnavika Friluftsområda med den vesle og dei store Skogsløypene Allmøte KDP Skogsskiftet 22.januar 2008

23 Landskapskaraktermetoden Lindås Natur- og kulturgeografiske k tema Romleg visuell analyse Opplevings- og rekreasjonsverdi Standpunktkartlegging - synlegheit Den funksjonelle strandsona Vurderingar og tilrådingar: inndeling i landskapskarakterområde, karakterstyrke, tilstand, sårbarhetsvurdering

24 Prosess og medverknad i Lindås Prosessplan (2006) Idedugnad (mars 08) Planprogram på høyring ( ) Bygdemøte (juni 08) Planprogram fastsett ( ) Landskapsanalysen er under arbeid

25 Analysar, prosess og medverknad Stor verdi for kompetansehevinga internt i kommunane, både blant politikarar og administrasjon. Auka bevisstgjering om verdiar knytt til landskap, natur- og kulturminne i planområda og kommunen generelt. Politisk aksept for strenge føringar for framtidige byggeprosjekt. Tryggleik i beslutningsprosessane og gode rammer for arbeid med arealplanlegging

26 2. Verktøy for å ivareta landskapsomsyn Oppsummering av erfaringane frå prosjektet i rettleiar : Råd om Landskap i kommunal planlegging Fokus på landskapsanalysar, medverknad/prosess, kulturlandskapet, bygging i bratt terreng, kulturminne, helse. Bruk av ny PBL Temavis inndeling : kommuneplan, reguleringsplan Døme på føresegner og retningsliner Våren 2009 (landskapsarkitekt som sekretær)

27 3. Bevisstgjering om landskap og planlegging Fokus på landskap i planprosessane, særleg gjennom analysane Heimesida : Temamøte om prosess og medverknad med politikarar Konferansar: Landskap og helse, mai 2008 Kommuneplankonferansen 08

28 Regionale landskapskonferansar i Hordaland deltakarar 270 deltakarar

29 4. Felles læringsarena Nettverk mellom og på tvers av sektorar og forvaltningsnivå * Landskapsgruppa pp i MD, direktoratene RA,DN * Deltaking frå forskningen og konsulenta Erfaringsutveksling mellom kommunane: * Dagsmøte om landskapsanalysane Sund nov 07 * Dagsmøte om prosessar og medverknad Samnanger okt 08 * Internasjonal konferanse Portugal 1.-5.sept 08 * Studietur til England med kommunane * Avslutning Lygra juni 2009 * Nasjonal konferanse om den Europeiske landskapskonvensjonen og kommunene, Bergen

30 Landscapes, identities and development PECSRL: The Permanent European Conference for the Study of the Rural Landscape, 23rd session 6 deltakarar frå prosjektet; FM landbr og miljø, FK, Granvin, Sund, Samnanger Lisboa/Obidos, Portugal 1-5 september 08 p 30

31 Fagtur til Cotswolds, England mars Landskap i engelsk kommunal planlegging og forvaltning Lokalt engasjement og medverknad Nasjonal forvaltning (Natural England) Landskapet i AONB (Areas of natural beauty, verneområde) 20 deltakarar frå kommunane og regionalt nivå (4 politikarar, 6 kommunetilsette, tt 8 regionalt tilsette, tt 2 frå Aurland naturverkstad) t

32 Oppsummering på tampen... Tema som lett engasjerer Breitt tema, vanskeleg å avgrense Engasjement i Hordaland om landskapsomsyn Men; mangel på kunnskap og kompetanse, også bestillar-kompetanse Trong for konkrete råd og rettleiing Nyttig med kontakt på tvers av forvaltningsnivå og roller Lærerikt og inspirerende, men krevende i forhold til kapasitet t Vegen videre... kanskje internasjonalt?