VEDLEGG 3. Skisseprosjekt utbyggingen

Transkript

1 VEDLEGG 3. Skisseprosjekt utbyggingen

2 Laksefjord AS Søknad om utvidelse av smoltkonsesjon Skisseprosjekt Smålaksanlegg Tromsø

3 SØKNAD OM UTVIDELSE AV SMOLTKONSESJON RESIRKULERINGSANLEGG OPPDRAGSGIVER Laksefjord AS v/ Bjørn Hovrud Friarfjord 9740 LEBESBY Tlf DOKUMENT TYPE Skisseprosjekt TITTEL Smålaksanlegg PROSJEKTNR / AKT FILPLASSERING C:\Laksefjord\skisseprosjekt\Rapp0003 SAMMENDRAG Laksefjord AS planlegger å etablere nytt smålaksanlegg i tilknytning til etablert smoltanlegg. Utvidelsen av anlegget er dimensjonert for å kunne produsere fire fulle (2800`) og to reduserte (2000`) batcher smolt og smålaks med gode betingelser for fisken i form av forholdsvis lav tetthet, god vannkvalitet i kar. Produksjonskapasiteten økes `smolt og smålaks med fordeling på 80, 250 og 500 grams fisk. Utnyttelsen av produksjonskapasiteten i anlegget øker fra omkring 80 % til vel 90 %. fordi «smoltvinduet» utvides og vi kan levere fisk til matfiskanlegg sjø hele året. Reel produksjonskapasitet etter utbygging ca. 15,2 mill smolt og smålaks /år: Biomasse 90 % utnyttelse av anlegg: 4301 tonn Forforbruk 90 % utnyttelse av anlegg: 3926 tonn Utslipp pr år: Total Nitrogen = (3926 tonn x 0,0736) (4301 tonn x 0,0296 ) = 161,664 tonn /år Total Fosfor = (3926 tonn x 0,013) (4301 tonn x 0,0045 ) = 31,684 tonn / år Organisk stoff = (3926 tonn x 0,8 x 0,15 ) = 471,120 tonn / år Spredning av utslipp resipienten ( Konklusjon Sintef rapport ) De høyeste overflatekonsentrasjonene av NH4-N forekom stort sett innerst i Friarfjorden. Avhengig av årstid (sommer/vinter) vil overflatekonsentrasjonene kunne gi en vanntilstandsklassifisering som moderat i et mindre område innerst i Friarfjorden. I selve utslippspunktet ble konsentrasjonene av NH4-N tidvis svært høye. Det var stor variasjon i konsentrasjonene her. Mesteparten av det organiske materialet fra utslippet la seg på bunnen relativt nært utslippspunktet. Ved 1 års sammenhengende utslipp vil sedimenttykkelsen kunne ligge over 20 mm i et område opptil 160 m fra utslippspunktet. Utenfor dette vil sedimentlaget være tynnere. Resultatene bør betraktes som overestimater. Ved å slippe ut på større dyp lenger fra land, vil konsentrasjonene av oppløst næringssalt i overflaten gå ned, og vannkvaliteten potensielt forringes i mindre grad. OPPDRAGSANSVARLIG Yngve Paulsen REVISJONSSTATUS EV DATO BESKRIVELSE UTF KNTR GOD- KJENT YNGVE PAULSEN KONSULTAS

4 SØKNAD OM UTVIDELSE AV SMOLTKONSESJON RESIRKULERINGSANLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn Tilgjengelige vannmengder ( elvevann) Utdrag av driftsplan for produksjon av smolt og smålaks Skisse av etablert anlegg og ny smålaksavdeling Prosessanlegg resirkulerings anlegg Avløp spredning av oppløst- og partikulært organisk materiale...13 YNGVE PAULSEN KONSULTAS

5 SØKNAD OM UTVIDELSE AV SMOLTKONSESJON SMÅLAKSANLEGG 1 1. Bakgrunn Laksefjord AS har konsesjon og produksjonskapasitet for produksjon av 11,5 mill. smolt fra 80 til 250 gram. Vi har fra 2014 produsert fisk i resirkuleringsanlegg. Byggeperioden med parallell produksjon av fisk i gjennomstrømningsavdelingene bød på utfordringer i med utsett av fisk fra anlegg til sjø. I januar 2016 flyttet vi den første smålaksen fra kar til merd med veldig gode resultater. Produksjonen har vært god uten biologiske utfordringer. Vi leverte smålaks og smolt til matfiskanlegg i Troms og Finnmark og nærmer oss tillatelsens ramme på 11,5 millioner. Vi produserte 1080 tonn biomasse og nå nærmer vi oss tillatelsens ramme som er på 1106 tonn biomasse / år. Settefiskforskriften er endret slik at man nå kan produsere inntil 1 kg fisk i landbaserte anlegg. Vi søker å utvide anlegget med produksjon av smålaks inntil 1000 gram i tillegg til dagens smoltproduksjon. Utvidelsen skal gjennomføres ved å produsere inntil 11 mill. smolt med størrelse på ca gram samt produksjon av smålaks ca. 4,2 mill stk. smålaks fra 250 inntil 1000 gram. Produksjonsomleggingen skal skje ved å utnytte etablert anlegg og bygge to nye smålaksavdelinger. Utvidelsen av produksjonen skjer ved å øke «turn over» i smoltproduksjonen ved å produsere inntil 6 batcher pr. år i forhold til dagen produksjon med 3-4 batcher pr. år. Alle forutsetninger i driftsplanen bygger på erfaring fra driften av Laksefjord AS hvor tetthet i kar, fiskehelse og fiskevelferd er ivaretatt. 2. Tilgjengelige vannmengder Laksefjord AS har tillatelse å ta ut vann fra Friarfjordvannet etter vannressursloven (se vedlegg 6). Vannforbruket vil ikke økes i forhold til gitte tillatelser. Figur 1. Vannuttak blå kurve ( m 3 /min )ved normal produksjon og tillatelse til vannuttak rød kurve. Med tillat ferskvannuttak kan vi i dag produsere på inntil 6 batcher hver på 2,8 millioner smolt på omkring 80 gram. Totalt teoretisk produksjonskapasitet 16,8 millioner smolt av 80 gram / år.

6 SØKNAD OM UTVIDELSE AV SMOLTKONSESJON SMÅLAKSANLEGG 2 3. Utdrag av driftsplan for produksjon av smolt og smålaks På grunn av et smalt utsettsvindu for smolt i Nord Norge kan vi bare produsere tre fulle og en redusert smoltbatch årlig. Dette medfører at under 2/3 av produksjonskapasiteten ved dagens anlegg er utnyttet. Påvekst med produksjon av smålaks i kar på land har lenge vært - og er ansett som løsningen for å kunne flytte fisk fra landanlegg til sjø hele året. Driftserfaringene våre fra 2015 viser at det er uproblematisk å flytte smålaks fra kar i landanlegg til merd i sjø året rundt, gitt at man gjør ting riktig Ut fra tilegnet kunnskap og våre erfaringer med produksjon av smålaks søker vi å optimalisere produksjonen og få en bedre utnyttelse av anlegget samt å kunne utnytte produksjons MTB i matfiskanleggene på en bedre måte. Ut fra denne målsetting søker vi om å utvide anlegget i Laksefjord ved å bygge et nytt påvekstanlegg med produksjonsvolum på m 3 med to nye resirkuleringsavdelinger (10 kar med diameter 14 m og høyde 5 meter og 4 kar diameter 16 meter og 7,5 meter høyde). Dette muliggjør fire fulle (2800`) og to reduserte (2000`) batcher, til sammen ca ` fisk ut av anlegget som i produksjonsplanen er fordelt på størrelser fra 80, 250, 500 gram over året. Produksjonsplan. Bruk av etablert anlegg og nytt produksjonsvolum på m 3. Fisketettheter 250 gram fisk 60 kg/m 3 og 500 gram fisk 65 kg/m 3 Biologisk fôrfaktor 0,9 Maksimal reel biomasseproduksjon ca tonn/ dag og en maksimal reel årlig biomasseproduksjon på ca tonn. Sammendrag av produksjonsplaner. Tabell 1 Biomasseproduksjon og fôrforbruk ferskvann / resirkulering etablert anlegg Tabell 2 Biomasseproduksjon og fôrforbruk nytt påvekstanlegg med resirkulering ferskvann og sjøvann.

7 SØKNAD OM UTVIDELSE AV SMOLTKONSESJON SMÅLAKSANLEGG 3 Teoretisk produksjonskapasiteter etter utbygging Biomasseproduksjon ferskvann / resirk i etablert anlegg Biomasseproduksjon nytt påvekstanlegg Sum biomasseproduksjon 1274 tonn 3505 tonn 4779 tonn Fôrforbruk etablert anlegg Fôrforbruk nytt påvekstanlegg Sum fôrforbruk 1209 tonn 3154 tonn 4363 tonn Praktisk drift i Laksefjord viser at det etter planlagt utbygging kan være mulig å produsere 6 batcher med 90 % utnyttelse av anlegg: Biomasse 90 % utnyttelse av anlegg: 4301 tonn Forforbruk 90 % utnyttelse av anlegg: 3926 tonn 4. Skisse av etablert anlegg og ny smålaksavdeling Figur 4. Anleggskisse Laksefjord hvitt anlegg er planlagt utbygning for smålaks Skissen viser hvordan etablert anlegg og de to nye smålaksavdelingene.

8 SØKNAD OM UTVIDELSE AV SMOLTKONSESJON SMÅLAKSANLEGG 4 5. Prosessanlegg resirkulerings anlegg I vannbehandlingsmodulen som brukes i smålaksanlegget vil ca % av råvannet bli erstattet for hver ny syklus. Kar og vannbehandlingsteknologi er den samme som er brukt i etablerte resirkuleringsavdelinger. Teknologien har som utgangspunkt at fiskens stoffskifte fører til at det utskilles CO2 og ammonium NH4 + til vannet i oppdrettskaret, samtidig som forspill og fiskeskit lager forurensing i karet. Konsentrasjonene av disse avfallsstoffene vil i et resirkuleringssystem bli så høye at det vil oppstå forgiftning av fisken hvis vannet ikke renses. Flytskjemaet nedenfor viser hvordan vannet renses for å gi et godt miljø til fisken ved gjenbruk av vannet. Figur 5. Flytskjema for resirkuleringssystem av vann fra fiskekar Fiskekar (1) Behandlet råvann tilsettes fiskekar ved bruk av ringledning for å ha likt trykk til alle kar. Vanntilførselen reguleres med reguleringsventiler på hvert kar med dyser i tilførselsrøret for å få best mulig strøm i karet, og dermed god selvrensing. Figur meters fiskekar i Laksefjord

9 SØKNAD OM UTVIDELSE AV SMOLTKONSESJON SMÅLAKSANLEGG 5 Laksefjord har valgt kar som ved drift i to år har hatt god karhydraulikk og selvrensing. Trommelfilter (2) Fra avløpet i fiskekarene flyter vannet ved hjelp av tyngdekraften til et mekanisk filter (2) hvor partikler over 60 my filtreres fra hovedstrømmen. Partiklene blir forsiktig separert fra vannet gjennom filterduken. Når filterduken er tett, blir vannsensoren inne i filteret løftet og tilbakespyling startes, fôrrester og ekskrementer blir fjernet fra filterduken ved hjelp av trykkspyling, og spylt ned i en oppsamlingsbeholder før det går i avløp til resipienten. Figur 7. Trommelfilter i Laksefjord Systemet som kontrollerer motor til trommelfilter, spylepumpe etc., er bygd i et elektrisk skap. Vannet kan gå i bypass utenom trommelfilteret ved service og reparasjoner. Trommelfilterets hovedfunksjon er å redusere tilførselen av organisk materiale til biofilteret. Det er også meget viktig å ha kontroll med fôrmengde og unngå overforing. Vanntilførselen skaper strøm i karet slik at selvrensing fjerner fiskeskitt og forspill raskt og effektivt via avløpet som har et silsystem som tar de faste partiklene og fører de over et det mekaniske filteret for rensing. Biofilter og UV (3,4,5,6) Vannet flyter ved hjelp av tyngdekraften videre til et biologisk filtersystem 3,4, 5 og 6). i dette systemet foregår flere prosesser samtidig: o o o o Tilførsel av oksygen fra luft (en fysisk prosess) Fjerning av ammonium ved nitrifikasjon (mikrobiologisk omsetning) Fjerning av nedbrytbart organisk stoff Delvis avlufting av CO 2 (mikrobiologisk omsetning) I et riktig dimensjonert biofilter vil det vokse en nitrifiserende biofilm på biofiltermediet. I denne biofilmen er det ulike typer bakterier som fjerner ammonium (NH 4+) fra vannet i en prosess som kalles nitrifikasjon som forenklet skrives på følgende måte:

10 SØKNAD OM UTVIDELSE AV SMOLTKONSESJON SMÅLAKSANLEGG 6 NH O 2 = 2H + + H 2O + NO 3 Produktet fra nitrifikasjonsprosessen er nitrat (NO 3- ), som er ufarlig for fisken i de konsentrasjoner som oppnås i dette resirkuleringsanlegget. Nitrifikasjonsprosessen forbruker oksygen (O 2) samtidig som det produseres (H + ). Oksygenforbruket i biofilteret blir umiddelbart erstattet av oksygen fra lufta som bobler gjennom biofilteret, mens produsert syre fører til ph fall i vannet. I tillegg til de nitrifiserende bakterier vil det i biofilteret også være bakterier som bryter ned organisk stoff (heterofile bakterier). Prosessen skrives forenklet: Organisk stoff + O 2 = CO 2 + H 2O Ligningen viser at organisk stoff omsettes til karbondioksid og vann ved forbruk av oksygen. Det betyr at nedbrytningen av organisk stoff også bidrar til oksygenforbruket i biofilteret, samtidig som denne prosessen i tillegg produserer karbondioksid. Likeens som for nitrifikasjonen vil oksygenforbruket umiddelbart bli erstattet av oksygen fra lufta. Aerobe biologiske filtre Avhengig av type og design av resirkulasjonssystem kan aerobe biologiske filtre ha flere oppgaver. I første rekke er de designet og ment for nitrifikasjon av ammoniakk til nitrat, men i tillegg kan de ha andre funksjoner, f.eks. som enheter for omsetning av organisk stoff og som enheter for avgassing av CO 2 samt tilførsel av oksygen. «Fixed bed filter» Dykkede biologiske filtre kan oppdeles i 2 hovedtyper alt etter som biofiltermaterialet er fastsittende eller bevegelig. Dykkede biologiske filtre er aerobe biologiske filtre der det foregår nitrifikasjon samt omsetning av organisk materiale. I filtre med fast biofiltermateriale vil man få en akkumulering av organisk materiale. I Laksefjord er det valgt dykkede biologiske filtre med fast filtermateriale hvor en får en akkumulering av organisk materiale dels pga. en viss sedimentasjon og dels ved en vekst av biofilmen. I slike typer filtre er strømhastigheten relativt langsom. Ofte benyttes der en strømhastighet på ca. 0,2-0,5 meter pr minutt. Ved slike lave strømhastigheter kan biofilmen vokse kontinuerlig, og det er nødvendig å rense biofilmen av filtermaterialet med jevne mellomrom både for å opprettholde en god nitrifikasjon og for å hindre at det oppstår anaerobe soner i lokalt i filtrene (Pers. med Atli Gregersen, Futaklettir, Færøyene). Som fast filtermateriale i dykkede biologiske filtre benyttes ofte biomedium av type RK med stor overflate Ved å holde det bevegelige materiale i ro vokser biofilmen som på helt fast materiale og dermed kan organisk stoff akkumuleres. Denne typen biologisk filter kalles et fixed bed filter. Det stasjonære filter ( fixed bed ) består flere kamre (5 og 6 for hhv. Sommeravdeling 1 og 2 ). Her omdannes organisk materiale til karbondioksid (CO 2) og ammonium omdannes til nitrat. Bio - mediet som filtrene blir fylt med er av typen RK, der har et overflate areal på ca. 750 m 2 /m 3.

11 SØKNAD OM UTVIDELSE AV SMOLTKONSESJON SMÅLAKSANLEGG 7 Figur 8. Fixed bed filter og biomedium type RK\ Fixed bed filteret har en stor fordel ved at det fanger de de små fine partiklene i biofilmen. Dette gir et kart vann med meget få partikler. Bakterievekst samt påslag av de fine partiklene gjør det nødvendig å rengjøre filtrene hver 4 6 uke. Etter rengjøringen sendes slamvannet i avløp. UV filter (4) Ved intern behandling av vann i resirkulasjonssystemer med UV benyttes en dosering tilpasset til en ønsket reduksjon i mengden av organisk materiale. I stedet for en 100 % sterilisasjon av vannet, som kan ha skadelig sideeffekter for fisken, ønsker man å etablere et stabilt nivå av organisk materiale, bakterier mv som ikke påvirker fiskens vekst og utnyttelse av fôret i negativ retning. Figur 9. Inline UW filter og kanal uv - filter UV filteret er plassert mellom fixed bed filteret og moving bed filteret. Filteret er en kanal modell (se bilde. I UV - filteret blir vannet desinfisert med kraftig UV bestråling. Ca. 30% av total vannmengde blir behandlet med UV doser på 30 mws/cm2. Vannet passerer UV filteret ved hjelp av tyngdekraften.

12 SØKNAD OM UTVIDELSE AV SMOLTKONSESJON SMÅLAKSANLEGG 8 Moving bed biologisk filter (5) Tyngdekraften sender vannet inn i Moving bed filtert, filteret består av 2 kamre. Moving bed filteret har samme funksjon som det stasjonære filteret omdannelse av organisk materiale til karbondioksid (CO 2) og ammonium blir omdannet til nitrat. Figur 10. Moving bed i Laksefjord Luft tilsettes filteret fra undersiden med en blåser slik at biomediet i filteret er i konstant bevegelse. Det er ikke nødvendig å rense Moving bed filteret da det hele tiden vil være en avsliting av biofilmen på grunn av den konstante bevegelse av biomediet. Figur 11. Luftingssystem for dykkede biologiske filter

13 SØKNAD OM UTVIDELSE AV SMOLTKONSESJON SMÅLAKSANLEGG 9 Rislefilter (6) Fra Moving bed filteret ledes vannet over rislefilteret i en rekke rør som fordeler vannet jevnt over hele filteret. Rislefilteret er oppbygget av BIO-BLOK medium. Figur 12. Riislefilter og bioblock I rislefilteret fjernes uønskede gasser som karbondioksid (CO 2) og nitrogen (N 2), og det tilsettes oksygen til vannet til en oksygen metning på 100%. Fra rislefilteret renner vannet med tyngdekraften til reservoaret. De dykkede biologiske filtrenes nitrifikasjonseffektivitet er som for de andre typene også avhengig av temperatur, ph, alkalitet og salinitet. Målinger har vist at det under optimale forhold kan omsettes ca. 1 g N pr m 2 filter materiale pr døgn i både dykkede biologiske filtre og i rislefiltre. Nitrifikasjonskapasiteten vil være lavere ved lav temperatur, lav ph, saltvann og hvis heterotrofe bakterier får lov til at dominere filtret. Ved å bruke dykkede biologiske filtre med fast filtermateriale kan organisk materiale fjernes helt fra vannsystemet. Hvis ikke organisk materiale blir fjernet fra vannfasen etter filtrene må den tynnes ut av vannsystemet med økt vannutskiftning. Resirkulerte anlegg som benytter dykkede biologiske filtre med fast filtermateriale kan derfor fungere med lavere vannutskiftning enn tilsvarende anlegg som bare benytter rislefiltre eller en kombinasjon av rislefiltre og dykkede biologiske filtre med bevegelig materiale. Laksefjord har derfor valgt å bruke kombinasjoner med fixed bed, moving bed og rislefilter for å oppnå beste renseeffekt. Dykkede biologiske filtre kan være montert som oppstrøms- eller som nedstrømsfiltre og benyttes ofte umiddelbart etter mekanisk filtrering. Dykkede aerobe filtre forbruker oksygen og frigir CO 2. Derfor tilsettes luft fra undersiden for å tilføre oksygen fra lufta. Reservoar ( pumpesump) (7) og pumper (8) Reservoaret (pumpesump) samler alt renset vann under rislefilteret. Fra pumpesumpen pumpes (løftes) vannet til samle tank ved hjelp av propellerpumper.

14 SØKNAD OM UTVIDELSE AV SMOLTKONSESJON SMÅLAKSANLEGG 10 Figur 13. Internt vannsystem med tørroppstilte pumper og lukkede rørsystem Vannet pumpes til reservoar i vanntårn hvor det luftes over kolonneluftere. Distribusjonen av vann til karene i avdelingene skjer ved ringledning for å ha likt trykk til alle kar. Vanntilførselen reguleres med kuleventiler på hvert kar. Avhengig av løftehøyde og ønsket kapasitet og egenskaper blir det anvendt forskjellige pumpetyper. Sentrifugalpumper benyttes ved større løftehøyde og kan monteres tørt med en sugeside ned til pumpesumpen, eller tørt på samme nivå som bunnen i en oppdelt pumpesump med vann i den ene side og pumper på den andre siden. Ved å montere pumper tørt med en høydeforskjell ned til vannoverflaten blir strømforbruket høyere enn ved en tørroppstilling av pumpene, hvor sugesiden er på nivå med bunnen av pumpesumpen. Forskjellen i strømforbruket er ved samme kapasitet og løftehøyde opp imot 15 %. Ved bruk av dykkede pumper som er montert under vann, vil energiforbruket være ca 15 % lavere enn tørroppstilte pumper montert på en sugeside. Dykkede pumper er dyrere enn tørroppstilte, vanskelige å skifte og benyttes derfor ikke så ofte i resirkulasjonsanlegg. Samle tank vann høydetank (9) Fra samletanken renner renset vann tilbake til karene ved hjelp av tyngden kraften, en delstrøm av vannet pumpes gjennom oksygen kjegler for så å tilsettes til innløpsrøret til karene. Oksygen kjegler (10) Tilsetning av oksygen kan foregå ved bruk av luftingsutstyr som i tillegg til å avgasse CO 2 også tilfører oksygen til vannfasen eller ved at rent oksygen blir tilført vannet. I resirkulasjonsanlegg benyttes i tillegg til rislefiltre ofte konvensjonelle kjegler, kolonneluftere og innblåsing av atmosfærisk luft.

15 SØKNAD OM UTVIDELSE AV SMOLTKONSESJON SMÅLAKSANLEGG 11 Effektiviteten av oksygeneringen, (kg tilført oksygen pr kwh) i f.eks. rislefiltre, er bestemt av løftehøyde og av hvor stor overflate som kan skapes mellom vannet og luften. Tilsvarende er strømforbruket til reoksygenering ved hjelp av innblåsing avhengig av trykket samt størrelsen på luftboblene blir utskilt av diffusorene. Effektivitet av oksygenering, målt som kg O 2/ kwh, er avhengig av vannets oksygenmetning, temperatur, saliniteten og den øvrige kjemiske sammensetningen av vannet. For å kunne sammenligne kapasiteten av forskjellig typer utstyr benyttes ofte en standard oksygeneringskapasitet som er målt ved 20 C og 0 mg oksygen /l i ferskvann ( Moore, J. & Boyd, C.E. 1992). Standard oksygeneringskapasiteter for luftinjektorer, padlehjul, rislefiltre og lignende systemer kan f.eks. være ca. 2 kg O 2 pr kwh. Under drift, hvor oksygenkonsentrasjonen naturlig er høyere enn 0 mg/l vil et energieffektivt oksygeneringsanlegg der det f.eks. benyttes rislefiltre tilføre vannet opp til ca. 0,5 kg oksygen pr kwh. Tilsetning av rent oksygen kan enten skje ved enkel innblåsing direkte i produksjonskaret, eller under trykk i forskjellige systemer. Ved direkte innblåsing av oksygen i fiskekar vil det avhengig av dybde og boblestørrelse, kun innløses 10-20% av den tilførte mengden oksygen. Fordi oksygen er relativt kostbart er direkte innblåsing ikke særlig kostnadseffektiv og blir ofte bare anvendt i nødsfall. Nedenfor vises tilsettingen av oksygen i et lukket kammer kombinert med en ejektor. Den fungerer ved å ta ut en delstrøm av hovedvannstrømmen som så blir anriket (overmettet) med oksygen og sendt tilbake til hovedstrømmen. Figur 14. Oksygenkjegler og styrekonsoll på kar Oksygenering er en rimelig og sikker metode for å øke produktiviteten i anlegget. Ved tilsetting av oksygen i vannet kan tettheten økes, og dermed kan vannbehov og energibehov pr. produsert smolt reduseres. Det er viktig at det er god vanngjennomstrømning i karene for å oppnå best mulig selvrensingseffekt ved høye tettheter. Ved å tilsette oksygen til vann som er under trykk kan en langt høyere andel O 2 innløses. Ved tilsetning av oksygen under et overtrykk på 0,7-1,0 bar overtrykk, som normalt benyttes, kan nesten 100 % av den tilsatte oksygenmengden innløses, og oksygenkonsentrasjoner på opptil mg/l kan lett oppnås. Nødvendig trykk skapes av trykkpumper som pumper trykket tilsvarende 7-10 meter vannsøyle. Oksygenering er en rimelig og sikker metode for å øke produktiviteten i anlegget. Ved tilsetting av oksygen i vannet kan tettheten økes, og dermed kan vannbehov og energibehov pr. produsert smolt reduseres. Det er viktig at det er god vanngjennomstrømning i karene for å oppnå best mulig selvrensingseffekt ved høye tettheter.

16 SØKNAD OM UTVIDELSE AV SMOLTKONSESJON SMÅLAKSANLEGG 12 Energianlegg Energibehovet ved smoltproduksjon er i et gjennomstrømningsanlegg helt avhengig av temperaturene i vannkilden over året. Laksen har optimal vekst ved ca. 13 o C I smålaksanlegget som er designet er inntaket av nytt vann ca l/ min blanding av sjøvann og ferskvann. Det er den vannmengden som skal varmes opp ut over dagens til C. Laksefjord AS har energianlegg i etablert anlegg som ivaretar smålaksanleggets behov for energi til oppvarming. Figur 15.Energianlegg i etablert anlegg i Laksefjord Overvåking og styring av anlegg Figur 16. Kontrollpanel for overvåking- og styringssystemer i Laksefjord Laksefjord AS bruker PLSer og programvarer som gir optimal industriell kontroll med prosessene og aktivitetene i smoltanlegget. Systemet gir full kontroll med styring og overvåking samt integrering av maskineri, elektroniske sensorer og alle prosessene som finner sted i anlegget.

17 SØKNAD OM UTVIDELSE AV SMOLTKONSESJON SMÅLAKSANLEGG Avløp spredning av oppløst- og partikulært organisk materiale Avløp fra smålaksavdelingen samles i felles avløp som er etablert ved dagens anlegg. Utslippsledningen går ut fra anlegget ca. 200 meter og ligger på ca. 8 meters dyp. Sjøområdet er åpent med en god vannutskifting. Slam fra alle avdelingene inkludert smålaksavdeling i Laksefjord blir sendt til havs i sterkt fortynnet løsning siden det slippes ut avløpsvann fra til l/ min hele året. Vannmengdene kommer av at Laksefjord fortsatt skal produsere yngel / smolt i etablert gjennomstrømningsanlegg. Beregnet maksimalt utslipp fra Laksefjord AS ved omsøkte utvidelse med en egen smålaksavdeling er basert på en total biomasseproduksjon på ca tonn pr. år. Med en fôrfaktor på 0,9 gir dette forforbruk på 3926 tonn pr. år. For å vurdere hvor og hvordan dette utslipp vil påvirke resipienten i Friarfjorden har Laksefjord AS engasjert Sintef for å simulere hvordan planlagt utvidelse av produksjonen vil påvirke resipienten i Friarfjorden. Se vedlegg 5. «Sintef rapport : Spredning av utslipp i Friarfjorden». Sintef har simulert utslipp fra dagens avløp på ca. 8 meter og et mulig forlenget avløp på 29 meters dyp. Vurdering av to ulike utslippspunkt på ca. 8 meter og ca. 30 meter. Ved utslipp lenger ute i fjorden på større dyp ble utslippet i mindre grad ført rett til overflaten, og snarere blandet nedover enn oppover. Det dype utslippet førte til lave konsentrasjoner i overflatelaget og nær overflaten, men med til dels litt mindre horisontal spredning av utslippet, og dermed høyere konsentrasjoner av NH 4-N på større dyp. Man kan anta at effektene på planteplankton vil være mindre siden det vil være mindre lys tilgjengelig til fotosyntese på m dyp. Avhengig av saltinnholdet i utslippsvannet vil det også kunne få en oppdrift gjennom lavere tetthet enn det omkringliggende saltvannet på 30 m dyp. Fordi overflatekonsentrasjonene går ned ved å slippe ut på dypere vann, vil vannkvaliteten i overflaten bli mindre i forringet. Spredningen av organisk partikulært materiale ser ut til å ha tilsvarende totalomfang med de to utslippspunktene. Det er en tendens til litt større spredning ved utslipp på større dyp. Konklusjoner Sintef rapport De høyeste overflatekonsentrasjonene av NH4-N forekom stort sett innerst i Friarfjorden. Avhengig av årstid (sommer/vinter) vil overflatekonsentrasjonene kunne gi en vanntilstandsklassifisering som moderat i et mindre område innerst i Friarfjorden. I selve utslippspunktet ble konsentrasjonene av NH4-N tidvis svært høye. Det var stor variasjon i konsentrasjonene her. Mesteparten av det organiske materialet fra utslippet la seg på bunnen relativt nært utslippspunktet. Ved 1 års sammenhengende utslipp vil sedimenttykkelsen kunne ligge over 20 mm i et område opptil 160 m fra utslippspunktet. Utenfor dette vil sedimentlaget være tynnere. Resultatene bør betraktes som overestimater. Det bør gjennomføres miljøundersøkelser for å undersøke forholdene ved utslippet i dag, og videre etter en tid for å vurdere den økte påvirkningen som følge av utslippsøkningen». Ved å slippe ut på større dyp lenger fra land, vil konsentrasjonene av oppløst næringssalt i overflaten gå ned, og vannkvaliteten potensielt forringes i mindre grad.

18 SØKNAD OM UTVIDELSE AV SMOLTKONSESJON SMÅLAKSANLEGG 14 Beregning av utslipp etter utbygging av smålaksanlegg i Laksefjord Vi har brukt veilederen til Fylkesmannens for behandling av oppdrettsaker til å beregne utslippene i Laksefjord etter utbygging av smålaksanlegget. Med utgangspunkt i omsøkt produksjonskapasitet ved anlegget etter utvidelse har vi en mulig biomasseproduksjon på 4301 tonn/år, med en fôrfaktor på 0,9 får vi følgende biomasse produksjon og fôrforbruk som brukes til å beregne utslipp etter utvidelsen. Total biomasseproduksjon i et normalår er: (Antall smolt / smålaks levert x størrelse + Dødelighet i produksjonen) Biomasseproduksjon: 4301 tonn/ år. Fôrfaktor: 0,9 Totalt fôrforbruk er: tonn/ år Total Nitrogen = ( forforbruk x 0,0736) ( total biomasseproduksjon x 0,0296 ) Total Fosfor = ( forforbruk x 0,0130) ( total biomasseproduksjon x 0,0045 ) Organisk stoff = ( forforbruk x 0,8 x 0,15 ) Total Nitrogen = (3926 tonn x 0,0736) (4301 tonn x 0,0296 ) = 161,664 tonn /år Total Fosfor = (3926 tonn x 0,013) (4301 tonn x 0,0045 ) = 31,684 tonn / år Organisk stoff = (3926 tonn x 0,8 x 0,15 ) = 471,120 tonn / år Muligheter for rensing og gjenvinning av slam Det finnes i dag metoder for filtrering av slam fra avløpet. Utfordringene er at det ikke finnes mottakere av «tørket» slam i Finnmark eller Troms. Nærmeste biogassanlegg som pr. dato kan ta imot slam ligger i Trøndelag. Det er heller ingen mottakere av slam til kompostering i akseptabel transportavstand til anlegget i Laksefjord. Miljøovervåkningsprogrammet som er gjennomført i resipienten i hele Friarfjord til avløpet fra anlegget viser ingen uakseptable miljøpåvirkninger. Se vedlagte Mom C rapport. Miljøtilstanden i nærområdet til avløpet er dokumentert i utslippspunktet, og viser akseptable forhold. Se vedlagte Mom B rapport Laksefjord AS gjennomfører løpende overvåking av både nærsonen og fjernsonen med mom B og C undersøkelser for å forsikre seg om at utslippet fra anlegget ikke forurenser resipienten slik at det blir uakseptable nivåer på akkumulering av organiske partikler og overgjødsling av fjordsystemet.