Viktige faktorer for optimal drift av biofiltersystemer
|
|
- Marte Dahlen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Akvakultur muligheter og trusler i vann 13. Mai 2009, Pirsenteret, Trondheim Viktige faktorer for optimal drift av biofiltersystemer Av Christian Vogelsang 1
2 Biofilterets plass i rensesystemet 9 faktorer av betydning for dimensjonering og drift Ulike biofiltersystemer Generelle utfordringer Overvåkning Smittespredning oppsummering 2
3 Biofilterets plass i rensesystemet [ Biofilter trengs når TAN blir begrensende faktor ift vannkvaliteten Minimere organisk belastning på biofilteret; fjern fórrester, partikulært materiale Biofilteret må driftes slik at NH 3 og NO 2- holdes under tålegrensen for fisken [Aquaculturedevelopments.com] 3
4 Biofilterets plass i rensesystemet, forts. Kar-intern resirkulering Resirkulering på hel karrekke [Solbakken m.fl 2005] [ 4
5 Biofilterets plass i rensesystemet, forts. Avansert rensing: strenge krav til driftsrutiner og kontroll mer utsatt hvis driftsproblemer TMYs anlegg i Tromsø anno
6 Faktorer av betydning for dimensjonering og drift av biofilteret Biofilteret må driftes for å holde NH 3 og NO 2- under tålegrensen for fisken 1. Tålegrenser for NH 3 hos fisken Stor variasjon Fiskeart; laks (3-60 µg N/l) vs piggvar (ca 100 µg N/l) Utviklingsstadium; tidlige livsstadier hos laksefisk ca 10x mer NH 3 -tolerante enn senere stadier Sammenheng mellom giftighet og vannkvalitet Rosseland (1999): 3-5 µg NH 3 -N/l grense ved kronisk eksponering for laksefisk Målt som TAN Avhengig ph, temperatur og salinitet Kalkulator på ph 7,0/10 o C: ca 0,2 % som NH 3 2 mg TAN/l = 4 µg NH3-N/l ph 8,0/10 o C: ca 2 % som NH 3 2 mg TAN/l = 40 µg NH 3 -N/l TAN = NH 4+ +NH 3 6
7 Faktorer av betydning for dimensjonering og drift av biofilteret, forts. 2. TAN-belastningen på biofilteret Ekskresjon av urea/tan fra fisken Øker med fiskemengde og -størrelse, fôringstyrke (fórforbruk), mengde protein i fôret Stiger med økende temperatur, stressfaktorer og svømmehastighet Utskillelse fra fórrester 3. Tap av TAN utenom biofilteret Vannutskifting Gitt av resirkuleringsgraden; bestemt av fiskens toleranse for akkumulerende NO 3 Mikrobiologisk omsetning (vekst på vegg/i vannet) Dimensjonering etter maks-belastning 7
8 Faktorer av betydning for dimensjoneringog drift av biofilteret, forts. 4. Biofilterets funksjon = evne/kapasitet for nitrifikasjon Biofilmprosesser diffusjonsbegrenset Nitrifikasjonen utføres av to bakteriegrupper; NH 3 /NH 4 -oksiderende NO 2 - NO 2 oksiderende NO 3 - Saktevoksende spesielt ved lav temp Mulighet for denitrifikasjon i anoksiske soner i biofilmen; NO 3- /NO 2 - N 2 5. BOF: kan gi opphav til overvekst av rasktvoksende heterotrofe bakterier Konkurranse om O 2 og plass Reduserer nitrifikasjonskapasiteten 8
9 Faktorer av betydning for dimensjonering og drift av biofilteret, forts. 6. Nitrifikasjonshastigheten Lave TAN/NH 3 -konsentrasjoner; TAN begrensende substrat (ellers oksygen) TAN begrensende når O 2 /TAN > 3,4 g O 2 /g TAN Restkapasitet Hastigheten synker med temperaturen [Chen m.fl. 2006] 7. ph og alkalitet ph optimum > 8, men økende sjanse for NH 3 -forgiftning av både fisk og bakterier Forbruk alkalitet ph synker NB: synker mer inne i biofilmen Redusert aktivitet og økt NO 2 - Kalkdosering e.l. nødvendig 0,9 meqv/l 9
10 Faktorer av betydning for dimensjonering og drift av biofilteret, forts. 8. Filtermediets overflate tilgjengelig for biofilmvekst m 2 overflate med aktiv biofilm per m 3 reaktorvolum Spesifikk biofilmoverflate på bæremediet x fyllingsgrad Type bæremedium Spesifikk biofilmoverflate [m2/m3 reaktor] Tetthet [kg/l] Kaldnes K ,95 Kaldnes K ,95 Silikasand ,65 Plastikkmedia for rislefiltre >1 9. Biofilterets reaktorkonfigurasjon Rislefilter med stasjonært bæremateriale Bevegelig bæremateriale ( moving bed ) a typen KMT Fluidisert sand 10
11 Ulike biofiltersystemer Rislefiltere Bæremateriale; store porer hindrer gjentetting Min. flow og god fordeling for å holde hele filteret fuktet Fordeler: Enkel å bygge, drifte og vedlikeholde Høy prosess-stabilitet CO2-avgassing Ulemper: Relativt lite volumeffektiv store biofiltere Biofilm skaller av Fare for klogging; diskontinuerlig drift pga spyling [Eding m.fl. 2006] Design og drift: Eding m.fl. 2006, Aquacult. Eng. 34,
12 Ulike biofiltersystemer, forts. Grov rist KMT Bærematerialet (1-2,5 cm) holdes i suspensjon vhja store bobler, som også gir tilstrekkelig lufting Viktig med god turbulens for å øke transporten av TAN inn til overflaten og holde biofilmen tynn og kompakt Viktig med riktig dimensjonert lufte- grid og retensjonsrist [Rusten m.fl. 2006] Fordeler: Fri fyllingsgrad opp til 70 % Kontinuerlig drift Design og drift: Rusten m.fl. 2006, Aquacult. Eng. 34,
13 Ulike biofiltersystemer, forts. Fluidisert sandfilter Sandkornene holdes fluidisert av den oppadgående vannstrømmen de letteste (minste og de med størst biomasse) ender øverst Kornstørrelsen og fordelingen viktig for optimal drift Fordeler: Filtersand billig og har ekstremt høyt spesifikt overflateareal meget kompakt prosess Ingen klogging, mens overskuddsslam kan lett suges av fra toppen Ulemper: Komplekse å designe Må opereres innen snever flow (±10-30 % ift designflow) Ingen CO2-stripping Design og drift: Summerfelt 2006, Aquacult. Eng. 34,
14 [Summerfelt 2006] Injisering av vann må ivareta riktig fluidisering og hindre tilstopping av dyser 14
15 Maximum specific growth rate Ved oppstart Generelle utfordringer Langsom etablering (måneder) av nitrifiserende biofilm ved lav temperatur TAN-belastning må økes langsomt for å unngå betydelig akkumulering av NO 2 2,5 Driftsforstyrrelser Raske endringer i TAN, ph, temp, DO, salinitet kan forstyrre/hemme nitrifikasjonsbakteriene 2 1,5 1 0, Temperature, 0 C Nitrosomonas Nitrobacter akkumulering av NO 2 15
16 Overvåkning Driftsstabilitet; hensyn til helsetilstand fisk OG biofilter Tidsoppløsning: fange opp trender OG kjappe endringer Kontinuerlig på biofilteret ph, løst oksygen, temp Over biofilteret TAN, NO 3, NO 2 Alkalitet TSS/turbiditet, TOC 16
17 Sykdomsspredning via biofilteret Smittestoffer fra fiskekar kan spres til biofilter Kjemisk sykdomsbehandling kan skade biofilteret: Formalin, kobbersulfat, kaliumpermanganat, noen antibiotika Raske endringer i saltkons. Biofilteret kan isoleres under behandling, men mulig reintroduksjon av smitte via biofilter 17
18 Oppsummering Resirkulering i Norge sannsynligvis i startfasen Globalt: Mest driftserfaringer varmtvannssystemer, men også kaldtvannssystemer Dimensjonering og drift må knyttes til fiskehelse OG biofilterhelse 18
19 Takk for oppmerksomheten! 19
Resirkulering status og driftserfaringer i Norge
The global leader in aquaculture technology Resirkulering status og driftserfaringer i Norge AKVA group ASA Ole Gabriel Kverneland Agenda Kort om resirkulering Hva skjer i markedet? Vannkvalitetsmålinger
DetaljerBiologisk - kjemiske fysiologiske forhold i resirkuleringsanlegg
Biologisk - kjemiske fysiologiske forhold i resirkuleringsanlegg Av forskningsleder fisk og akvakultur Trond Rosten (trond.rosten@niva.no) Bjørn Olav Rosseland UMB, Torstein Kristensen og Helge Liltved
DetaljerProduksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem
Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem Jose Rainuzzo (SINTEF Fiskeri og havbruk AS, 7465
DetaljerUtvikling av integrert fisk- og planteproduksjon (Aquaponic) for norske forhold
Utvikling av integrert fisk- og planteproduksjon (Aquaponic) for norske forhold Helge Liltved (NIVA), Morten Homme (Feedback Aquaculture Ans), Siv Lene Gangnes Skar (Bioforsk) Kontakt: helge.liltved@niva.no
Detaljer1.3 Komponenter i resirkuleringsystem for produksjon av rotatoriekulturer med høy tetthet
Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 1.3 Komponenter i resirkuleringsystem for produksjon av rotatoriekulturer med høy tetthet Jose Rainuzzo Arne Kjøsnes
DetaljerHenk Stel. Driftsassistansen Telemark
Henk Stel Driftsassistansen Telemark 1 Foredrag biologisk avløpsrensing Innhold Innledning Kommunalt avløpsvann Sekundær rensing Type renseprosesser System egenskaper Fosfatfjerning Slam separasjon Driftsaspekter
DetaljerHardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013
Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Ole Gabriel Kverneland Salgssjef Landbasert / M. Sc. Aquaculture Biology Kort om meg M.Sc Havbruksbiologi fra UiB 7 år i AKVA group med fokus
DetaljerNext generation water treatment
Next generation water treatment Rec irc ula t ing Aq uac ult ure Sys tems Avd. Bergen Stamsneset 100a 5252 Søreidgrend Hovedkontor Oslo, Anolitveien 16 Postboks 3534, 1402 Ski Avd. Leknes Lekneskroken
DetaljerProduksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014
Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Arve Nilsen Asbjørn Bergheim Kristoffer Vale Nielsen Sunndalsøra 23.10.14 Vannkvalitet i semi-lukket merd Resultater til nå Temperatur Oksygen ph og CO 2
DetaljerBiologi: Laksens grunnleggende fysiologi
Biologi: Laksens grunnleggende fysiologi Aquatraining 2017, 18-25 oktober Torstein Kristensen Laksens biologi Fysiologi: Studerer hele fisken og dens organer Hvordan forsynes musklene med oksygen? Hvor
Detaljer15 år som leverandør av norsk Resirkuleringsteknologi
15 år som leverandør av norsk Resirkuleringsteknologi AquaOptima leverer landbaserte anlegg QuickTime og en TIFF (LZW)-dekomprimerer kreves for å se dette bildet. Komplette klekkerier og påvekstanlegg
DetaljerVann i settefiskanlegg - en begrensende ressurs?
Vann i settefiskanlegg - en begrensende ressurs? Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag 5. - 6. februar 2008 16 år som leverandør av norsk Resirkuleringsteknologi AquaOptima ble stiftet i 1993. Basert på
DetaljerAnders Høiby. Avløpsrensing
Anders Høiby Avløpsrensing Nordic Water Products AB Kontor i Asker med salg og projektledelse Ingår i svenske Nordic Water Products AB, med totalt ca 100 ansatte Eies per 1 oktober 2008 av en gruppe ansatte
DetaljerThe global leader in aquaculture technology
The global leader in aquaculture technology Dagens agenda Kort om AKVA group Prinsipper UNI Resirkulering Risiko i Resirkulering Miljøpåvirkning Fiskehelse Kort om AKVA group Merd systemer AKVA group Verdens
Detaljervannkvaliteten i et kommersielt resirkuleringsanlegg
Vannkvalitet i et kommersielt resirkulerings anlegg for laks Anders J. Fjellheim er ph.d. fra NTNU og forsker ved NIVA. Av Anders J. Fjellheim Sammendrag Det er gjennomført en undersøkelse av vannkvaliteten
DetaljerEffekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks
Havbruk 212, Stavanger Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks Jelena Kolarevic 1, Grete Bæverfjord 1, Harald Takle 2, Elisabeth Ytteborg 2, Britt
DetaljerVannkvalitet i marin yngelproduksjon
Vannkvalitet i marin yngelproduksjon Overvåkingsprogram og kompetansehevingstiltak knyttet til vannkvalitet og fiskehelse i marine yngel- og settefiskanlegg (MarinVest) Prosjektperiode : 2011-2013 Ole-Kristian
DetaljerBruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima
Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima - Tilbakeholdelse og mobilisering av giftige metaller Kim A. Paus Ph.D. student, NTNU Fagmøte, Urbanhydrologi 29. September 2011 Urbant overvann inneholder
DetaljerDesign og dimensjonering av 2000 tonn/år anlegg for stor settefisk
Design og dimensjonering av 2000 tonn/år anlegg for stor settefisk Ole Gabriel Kverneland Salgssjef Landbasert / M. Sc. Aquaculture Biology Kort om AKVA Landbasert AKVA group Landbasert 2016 Solid vekst;
DetaljerBakterierovervåkning på karkanten
Bakterierovervåkning på karkanten - en ny mulighet for bedre kontroll i RAS-anlegg? Paula Rojas Tirado Forsker Akvakultur Seksjon NIVA Introduksjon Fôr belasting (Feed loading) (kg fôr/m 3 ny vann) >5
DetaljerLokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt innhold av oksygen(?) Lave temperaturer(?)
Kan brukt vann være bedre enn nytt vann i settefiskanleggene? Kari Attramadal, NTNU FHL Midtnorsk Havbrukslags årskonferanse 2013 2 Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt
DetaljerOppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:
Oppdragsgiver: Oppdrag: 535-3 Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: 12.1.217 Skrevet av: Fredrik B. Ording Kvalitetskontroll: Marit Heier Amundsen RÅVANNSKVALITET OSAVATN INNHOLD
DetaljerAnlegg med biofilter og utslippsgrøft, minirenseanlegg og filterbedanlegg Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19.
Anlegg med biofilter og utslippsgrøft, minirenseanlegg og filterbedanlegg Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19. april 2012 Anders Yri, Asplan Viak AS Renseanlegg med biofilter I Tromsø kan
DetaljerOslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1.
Hovedkontor Gaustadalléen 21 0349 Oslo Telefon: 22 18 51 00 Telefax: 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942 www.niva.no niva@niva.no Strømsnes Akvakultur AS 5307 Ask
DetaljerInfiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune. Anders W. Yri, Asplan Viak AS
Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune Anders W. Yri, Asplan Viak AS Leksjonens innhold: Innføring om infiltrasjonsanlegg Renseprosesser i anleggene Hva skal grunnundersøkelse for
DetaljerSTERNER AS. Vannbehandling til settefisk. Kultiveringsmøtet 2013. 12-14 mars. - VOSS
STERNER AS Vannbehandling til settefisk Kultiveringsmøtet 2013 12-14 mars. - VOSS Hovedkontoret ligger på Ski, utenfor Oslo (13 ansatte) Avdelingskontorer i Bergen (5 ansatte) og på Leknes i Lofoten (4
DetaljerModellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research
Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø Sigurd Handeland, UNI Research Hvorfor benytte lukket anlegg til oppdrett av laks? Forrester og annet avfall
DetaljerOppdrettsTeknologi Steinar Skybakmoen
Sunndalsøra 27.-28. 28. februar 2008 Fishfarming Technology Villmarksfisk, bilder Villmarksfisk, tegning Nedbør, lufttemp. og grunnvannstemp. Erfaringer og utfordringer med resirkulering i røyeoppdrett
DetaljerStress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger
Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Ulf Erikson SINTEF Fiskeri og havbruk AS SINTEF Fisheries and Aquaculture 1 Dødelighet i forbindelse med ulike operasjoner på merd Mattilsynet:
DetaljerBAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS. K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean)
BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean) Mulige kilder til mikrober i landbasert oppdrett Luft Fôr Kolonisering av tarm, skinn og gjeller Fisk Tankvann Tankintern vekst
DetaljerArtec Pilot Forsøk 1 og 2
Artec Pilot Forsøk 1 og 2 Vannkvalitet og fiskefysiologi i et pilotanlegg for resirkulering (Artec Pilot) og et gjennomstrømningsanlegg IFU-prosjekt ledet av Artec Aqua AS i samarbeid med Mainstream Norway
DetaljerGrunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann
Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann Torstein Kristensen og Trond Rosten, NIVA Midt-Norge Åse Åtland, NIVA Chile Innledning Dagens situasjon i norsk smoltproduksjon Framtidas smoltbehov.
DetaljerRENSEANLEGGET. Renseanlegg Øra Anlegget ble satt i drift: 1989 Renseprosess: Mekanisk / kjemisk
RENSEANLEGGET Renseanlegg Øra Anlegget ble satt i drift: 1989 Renseprosess: Mekanisk / kjemisk Avløpskilder: kommuner Fredrikstad og Hvaler Dimensjonerende avløpmengder: Qdim 1.800 m 3 /h Qmaxdim 3.660
DetaljerNorsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009
Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Hvilke krav bør stilles til driftsstabilitet? Eksempler fra anlegg i drift: Klorering Gunnar Mosevoll Skien
DetaljerKUBE start. Biologisk vannrensing med bruk av «Moving bed» bioreaktor - MBBR
KUBE start Biologisk vannrensing med bruk av CompHatch and KUBE «Moving bed» bioreaktor - MBBR Biologisk vannrensing Biofilteret i et resirkuleringsanlegg består av en tank hvor det er plassert et materiale
Detaljer"Røyeoppdrett i industriell skala, erfaringer til nå og tekniske prioriteringer for framtiden"
"Røyeoppdrett i industriell skala, erfaringer til nå og tekniske prioriteringer for framtiden" Øyvind Prestvik, 1 Tydalsfisk 2 Felles utfordringer Verken utstyrsleverandører eller utbygger hadde kompetanse
DetaljerEksempel på beregning av helserisiko i forbindelse med mindre avløpsanlegg. Avløpskonferansen Ås den 26.april 2012 Razak Seidu og Arve Heistad, IMT
Eksempel på beregning av helserisiko i forbindelse med mindre avløpsanlegg Avløpskonferansen Ås den 26.april 2012 Razak Seidu og Giardia intestinalis 7-14 µm E.coli 0,7 x 2 µm Crypto 4-6 µm Rotavirus 0,06
DetaljerAvløpsløsninger for enkelthytter og mindre hyttefelt
Avløpsløsninger for enkelthytter og mindre hyttefelt Jens Chr. Køhler, Bioforsk Jord og miljø Molde 27. mai 2009 Renseløsninger Infiltrasjonsanlegg Prefabrikkerte gråvannsrenseanlegg Minirenseanlegg Filterbedanlegg
DetaljerEvaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk
Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars 2016 Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk Åpne og lukkede ventemerder ved Kråkøy slakteri Systemet
DetaljerAKVARENA 13. og 14. mai 2013 Arne Hj. Knap
AKVARENA 13. og 14. mai 2013 Arne Hj. Knap Er biogass en løsning for å behandle slam? Litt om BioTek AS (1 slide) Prøver på slam fra Åsen Settefisk AS og Smolten AS Utfordringer ved behandling av slam
DetaljerOptimalisering av koaguleringfiltreringsanleggene
Optimalisering av koaguleringfiltreringsanleggene Resultater fra optimalisering Case Sædalen og Kismul Paula Pellikainen Bergen Vann KF Norsk Vann Fagtreff Comfort Hotel Runway Gardemoen 21.10.15 Resultater
DetaljerBioReco. (Biological Recovery) Rensing av vann med BioReco og Terra Biosa. BioReco Aps Biosa Norge as
BioReco (Biological Recovery) Rensing av vann med BioReco og Terra Biosa BioReco Aps Biosa Norge as BioReco (Biological Recovery) biologisk gjenoppbygging av vann med effektiv oksygentilførsel BioRecos
DetaljerAkvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA
Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA Akvakulturdriftsforskriften Fellesforskrift for Fiskeridirektoratet og Mattilsynet
DetaljerVikingbase QUOTATION. Bakgrunnsinformasjon for et RAS for Atlantic Salmon post-smoltanlegg med 10,000 Tons/ y resirkuleringsteknologi (RAS)
Vikingbase AquaOptima AS Sjøgangen 4, 7010 Trondheim Norway Tel: +47 73 56 11 30 www.aquaoptima.com QUOTATION Bakgrunnsinformasjon for et RAS for Atlantic Salmon post-smoltanlegg med 10,000 Tons/ y resirkuleringsteknologi
DetaljerDet er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:
Rovebekken Prosjekt utført av VK1 laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Deltakere: Hero Taha Ahmed, Stian Engan, Åse Ewelina Rissmann Faglig veileder: Tore Nysæther Dato: 15/04-05 Versjon: 2
DetaljerDesign og dimensjonering av et anlegg for en årlig produksjon av 1 million postsmolt
Design og dimensjonering av et anlegg for en årlig produksjon av 1 million postsmolt Sunndalsøra 24. oktober 2012 Kl 13.10 til 13.25 2011, Preline Fishfarming System AS Leverandør av ny oppdrettsteknologi.
DetaljerFISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS
FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS Lukket ventemerd: Regelverk, ny teknologi, vannkvalitet, fiskevelferd og stress Ulf Erikson SINTEF Fiskeri og havbruk Regelverk og (lukket) ventemerd
DetaljerLegionellaproblemer og kontroll i nye komplekse bygg
1 Legionella Dagen 2012 FBA/ Tekna, Oslo, 05. juni 2012 Legionellaproblemer og kontroll i nye komplekse bygg Professor Stein W. Østerhus Institutt for Vann og miljøteknikk NTNU stein.w.osterhus@ntnu.no
DetaljerProsessbeskrivelse. Ozonering tilsetting av O 3 for å:
1 2 Prosessbeskrivelse Ozonering tilsetting av O 3 for å: felle ut løst jern og mangan (Mn 2+ + 2O - MnO 2 ) spalte humus, redusere vannets farge og øke UV-transmisjon drepe bakterier, virus og de fleste
DetaljerSekvensdosering av jernkloridsulfat. Thomas Eriksson Svartediket VBA
Sekvensdosering av jernkloridsulfat Thomas Eriksson Svartediket VBA Agenda Info om Svartediket VBA Info Technau prosjekt Valg av prosjekt Gjennomføring av prosjektet Forsøksbetingelser Resultater Konklusjon
DetaljerNOTAT ETABLERING AV BRØNN NR. 3
Til: Midtre Gauldal kommune v/ Stein Strand Fra: Asplan Viak v/ Bernt Olav Hilmo Kopi: Ståle Fjorden Dato: -4-9 Oppdrag: 523522 Støren vannverk etablering av brønn nr. 3 ETABLERING AV BRØNN NR. 3 Bakgrunn
DetaljerVurdering av behovet for konsekvensutredning
Sør Trøndelag Fylkeskommune postmottak@stfylke.no Stokkøy 12.01.2015 Vurdering av behovet for konsekvensutredning Vurdering av behovet for konsekvensutredning i forbindelse med vår søknad om utvidelse
DetaljerNAVA Compact dokumentasjon av renseeffekten
NAVA Compact dokumentasjon av renseeffekten April 2002 Sammendrag NAVA Compact er et renseanlegg for gråvann som brukes i kombinasjon med avløpsfritt klosett. NAVA Compact er utviklet og dokumentert gjennom
DetaljerHistorie. Fra 0 til 100% gjenbruk på 40 år. Aquatraining 2017, oktober. Torstein Kristensen
Historie Fra 0 til 100% gjenbruk på 40 år Aquatraining 2017, 18-25 oktober Torstein Kristensen Da jeg var ung.. 1973 1973 80 tallet: miljøkriminalitet utøves.. 80 tallet: «standardiseringens 10 år» Dagens
DetaljerAvrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden
Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden Hans-Christian Teien 1.11.218 Universitetet for Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning, Universitetet for miljø- og
DetaljerIntegrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett
Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett All domestisert oppdrett av dyr skaper påvirkning! Akvatisk mat produksjon har stor potensiale at bli økologisk bærekraftig
DetaljerReduksjon av toksisk gass, lukt og korrosjon ved bruk av kjemikalier
Reduksjon av toksisk gass, lukt og korrosjon ved bruk av kjemikalier Anne Mette Langholm Yara Norge AS Innhold Hvorfor oppstår lukt og HMS problemer? Årsak til -gassutvikling Negative effekter av Hvilke
DetaljerVannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)
Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014
DetaljerKunstig våtmark som avløpsvannbehandling
Kunstig våtmark som avløpsvannbehandling Peggy Zinke (SINTEF Energy Research, Trondheim, Norway) SINTEF Energy Research 1 Kunstig våtmark som avløpsvannbehandling 1. Prosesser i våtmark 2. Typer av konstruerte
DetaljerEvaluering av vannkvaliteten i to mulige sjøvannsinntak og ett ferskvannsinntak
Fredrikstad Seafoods AS C/O Øra Industripark Fredrikstad NIVA Vestlandsavdelingen Thormøhlensgt. 53D 5006 Bergen Telefon: 02348 Fax 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942
DetaljerResirkulering i marin akvakultur
Resirkulering i marin akvakultur Ingrid Salvesen SINTEF Fiskeri og Havbruk, Avd. Marin ressursteknologi To culture fish one has to culture the water kinesisk ordtak 1 Stabilitet - mikrobielt miljø Uttrykk
DetaljerKan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost?
Kan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost? Diskusjon rundt biologisk prosess (ikke rundt eventuelle fremmedlegemer eller fremmedstoffer) Ketil Stoknes, forsker
DetaljerHva er deponigass? Gassemisjon
Hva er deponigass? Deponigass er en blanding av mange ulike gasser som frigjøres fra avfallet ved fordampning og kjemiske og biologiske reaksjoner. De mest vanligste gassene er: 1. Metan CH4 40 60 % 2.
DetaljerUtfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra
Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra Framtidas smoltproduksjon Industriell skala Biologisk produksjon i industriell skala krever skjerpa
DetaljerFiltralite Air. Filtralite Air LUFTBEHANDLING. Effektiv luktfjerning
Filtralite Air LUFTBEHANDLING Effektiv luktfjerning 1 Vårt formål Ren luft er en FORUTSETNING for et komfortabelt liv. Lukt fra blant annet industri, kjøttproduksjon og avløpsvann kan bli renset med biofilm
DetaljerRapport nr. 304/83 FÔRING AV PELSDYR MED ANTIBIOTIKAHOLDIG ENSILASJE Oppfølging av tidligere forsøk
Rapport nr. 304/83 FÔRING AV PELSDYR MED ANTIBIOTIKAHOLDIG ENSILASJE Oppfølging av tidligere forsøk RAPPORT-TITTEL FÔRING AV PELSDYR MED ANTIBIOTIKAHOLDIG ENSILASJE Oppfølging av tidligere forsøk RAPPORTNUMMER
DetaljerKorrosjonskontroll ved bruk av fellingsanlegg og Moldeprosessen spesielt
Korrosjonskontroll ved bruk av fellingsanlegg Fagtreff om korrosjonskontroll, Norsk vannforening Svartediket VBA, 11.10.2011 Jon Brandt, Asplan Viak Agenda Ulike fellingsprosesser i kombinasjon med korrosjonskontroll
DetaljerUtviklingen innenfor bruk av RAS i norsk akvakultur
Utviklingen innenfor bruk av RAS i norsk akvakultur Astrid Buran Holan, Forsker, Nofima Foto: Nofima Farmers Day, Aalborg 2015 Resirkulering og gjennomstrømming Tradisjonell gjennomstrømning (Flow-Through,
DetaljerHelse- og velferdshensyn ved utvikling av postsmolt anlegg. Hvordan dokumentere nye metoder og teknisk utstyr?
Helse- og velferdshensyn ved utvikling av postsmolt anlegg. Hvordan dokumentere nye metoder og teknisk utstyr? Fremtidens smoltproduksjon, Sunndalsøra 22.okt 2014 Trude Jansen Hagland seniorrådgiver seksjon
DetaljerVEDLEGG 3. Skisseprosjekt utbyggingen
VEDLEGG 3. Skisseprosjekt utbyggingen Laksefjord AS Søknad om utvidelse av smoltkonsesjon Skisseprosjekt Smålaksanlegg Tromsø 19.03.2017 SØKNAD OM UTVIDELSE AV SMOLTKONSESJON RESIRKULERINGSANLEGG OPPDRAGSGIVER
DetaljerUtslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding
Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding Peter Dörsch NMBU Nitrogen Group Innhold Klimagasser fra dyrket jord Utslipp av lystgass (N 2 O) fra mikrobielle nitrogen omsetninger Forandringer i jordens
DetaljerOppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17
Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri Oppdrag: 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen AVRENNING
DetaljerFerskvannsbehandling i Marine Harvest Midt - vurderinger og planer.
Ferskvannsbehandling i Marine Harvest Midt - vurderinger og planer. FHF-Havbrukssamling Gardermoen13.-14 oktober 2015 Ferskvannsbehandling mot lus : Erfaringer i region Midt Februar 2015: Vedøya: første
DetaljerUtskiller teori Hvordan opptrer olje i vann Hvordan få best mulig renseeffekt i en gravimetrisk utskiller Sandfang funksjon
Utskiller teori Hvordan opptrer olje i vann Hvordan få best mulig renseeffekt i en gravimetrisk utskiller Sandfang funksjon 1 Oversikt over tetthet i ulike lette væsker som vil kunne avskilles i en oljeutskiller
DetaljerMULTICONSULT. 2. Bakgrunnsdata
MULTICONSULT Figur 1 Skansedammen nedtappet på 1980-tallet. Her viser innløpet for fontenen. Man legger også merke til at det er mest fjell nærmest Brannstasjonen, noe som underbygger registreringsrapportens
DetaljerHvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks?
Programkonferansen HAVBRUK 2012, 16-18. mars 2012, Stavanger Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks? Hilde Toften, Helene Mikkelsen, Linda A. Hansen, Hege Lysne, Børge Damsgård, Torstein
DetaljerNOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013
NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2
DetaljerSenter for Resirkulering i Akvakultur
Senter for Resirkulering i Akvakultur Sunndalsøra 27/02/08 Bendik Fyhn Terjesen bendik.terjesen@akvaforsk.no Det skal bygges et forskningsenter for resirkulering av vann i akvakultur på Sunndalsøra Vedtak
DetaljerLitt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17.
Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte Tromsø, 16. 17. februar 2006 Bjørn Morten Myrtvedt Produktsjef marint fôr EWOS AS Hva påvirker veksten hos torsk? Lokalitet/merder
DetaljerHvilke krav bør stilles i anskaffelsesfasen?
Fagtreff, Norsk vannforening, 21.09.09 Hvilke krav bør stilles i anskaffelsesfasen? 1. Anskaffelsesstrategi 2. Prosjektgjennomføringsformer 3. Krav i forespørsel/kontrakt 4. Oppfølging i garantiperioden
DetaljerKOAGULERING OG KONTINUERLIG OPPSTRØMSFILTRERING (DYNASAND)
KOAGULERING OG KONTINUERLIG OPPSTRØMSFILTRERING (DYNASAND) Jan Roger Aas, Årnes Vannverk A/L jan.roger.aas@aarnesvann.no Årnes Vannverk A/L 0 Hvor i all verden? Årnes Vannverk A/L 1 Dragsjøen med nedslagsfelt
DetaljerÅpen infiltrasjon i Norge: Tilstand og driftserfaringer fra åpen infiltrasjon for avløpsrens. Masteroppgave ved NMBU, Inga Potter
Åpen infiltrasjon i Norge: Tilstand og driftserfaringer fra åpen infiltrasjon for avløpsrens Masteroppgave ved NMBU, 2017- Inga Potter Lesja Dalholen Rena Hva er åpen infiltrasjon? Prøvetakningsbrønn Behandling
DetaljerRENT VANN VÅRT FELLES ANSVAR. Jon Petter Martinsen Odin Maskin AS. www.odin-maskin.no
Jon Petter Martinsen Odin Maskin AS www.odin-maskin.no Etter 35 år på det norske markedet har Odin Maskin AS blitt hovedaktøren innenfor rensing av avløpsvann Oljeutskillere Fettutskillere Minirenseanlegg
DetaljerMoldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011
Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Innhold Filter som hygienisk barriere Drikkevannsforskriftens krav til driftsparametere for filter som
DetaljerHva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF
Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Drikkevannsforskriften 12 : Krav til kvalitet. Drikkevann skal når det leveres mottakeren være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende
DetaljerInnspill til risikovurdering for fiskevelferd, Akvafarm Rjukan
Innspill til risikovurdering for fiskevelferd, Akvafarm Rjukan Utarbeidet av Grete Bæverfjord, Nofima, 09.06.2016 Vi har mottatt en henvendelse fra Akvafarm Rjukan med ønske om innspill til risikovurdering
DetaljerNekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen
Nekton AS Varig verdiskapning vs integrert havbruk Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen Smølen handelskompani AS Smøla klekkeri og settefisk AS Nekton AS Sagafisk AS Nekton havbruk
DetaljerAkvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd. Martin Binde Nasjonalt senter for fisk og sjømat Mattilsynet RK Bergen
Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd Martin Binde Nasjonalt senter for fisk og sjømat Mattilsynet RK Bergen Akvakulturdriftsforskriften Fellesforskrift for Fiskeridirektoratet
DetaljerVannbehandling i yngelanlegg av torsk fokus på mikrobiell kontroll. Ingrid Salvesen SINTEF Fiskeri og Havbruk avd Marin Ressurs Teknologi
Vannbehandling i yngelanlegg av torsk fokus på mikrobiell kontroll Ingrid Salvesen SINTEF Fiskeri og Havbruk avd Marin Ressurs Teknologi 1 Vannbehandling Mikrobiell kontroll? 1) Hindre introduksjon og
DetaljerTEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER?
TEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER? Tom Ståle Nordtvedt Seniorforsker SINTEF Ocean Agenda Bakgrunn, FHF prosjekt TEKslakt 1 og 2 Ventemerd Sjøbasert (Kråkøy Slakteri) Ventemerd Landbasert
DetaljerHvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier
Hvordan lage fantastisk drikkevann AquaZone uten å bruke kjemikalier RÅVANNET INNEHOLDER STADIG MER... Utvasking av skogbunnen og avrenning fra områder med økt bearbeiding av jorda har gitt økende farvetall
DetaljerRegnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima
Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima Fra temperert....til kaldt klima Kim A. Paus Ph.D. student, NTNU Møte i nettverk for blågrønne byer 8. november 2011 Urbant overvann
DetaljerAvløp. i spredt bebyggelse FAKTA. Minirenseanlegg og store avløpsrenseanlegg. om avløpsrensing
Avløp i spredt bebyggelse Minirenseanlegg og store avløpsrenseanlegg FAKTA om avløpsrensing Avløp i spredt bebyggelse Avløp i spredt bebyggelse utgjør en betydelig forurensningskilde Mange private drikkevannskilder
DetaljerHvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen?
Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem, SINTEF Vann og miljø Innhold Vannbehandlingsmetoder som utgjør en hygienisk barriere Egnede parametre
DetaljerBedre renhold kan gi økt kontroll med Listeria i laksenæringen
Bedre renhold kan gi økt kontroll med Listeria i laksenæringen Even Heir, Nofima 07.11.2013 1 Listeria: en utfordring for norsk laksenæring Gir opphav til alvorlig sykdom Krav til trygg mat Myndighetskrav
DetaljerBIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer
BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer Ren bakteriekultur Sporeformulering Bosetting (hefte) Reproduksjon Produksjon
DetaljerUtvidelse av Sandefjord renseanlegg med biologisk trinn
Utvidelse av Sandefjord renseanlegg med biologisk trinn Revidert skisseprosjekt Aquateam - Norsk vannteknologisk senter A/S Rapport nr:05-020 Prosjekt nr: 03097 Prosjektleder: Siv.ing. Kjell Terje Nedland
DetaljerProsedyre for prøvetakning av vann
Prosedyre for prøvetakning av vann Ved akutt dødelighet må en et sett med prøveutstyr bestilles fra NIVA umiddelbart. Dette gjøres ved å kontakte Forskningsassistent Linda Skryseth enten pr e-post eller
DetaljerHovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann
Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann Frisk Fisk_Bergen_5.2.2013 Hvilken vekst kan vi forvente i produksjon av settefisk? Utvikling
DetaljerBiomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet
Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 9 Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Publisert 5.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)
Detaljer