Tittel: Laget til: Forberedt av: Dato: Dokumentnummer: Konfidensialitet:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tittel: Laget til: Forberedt av: Dato: Dokumentnummer: Konfidensialitet:"

Transkript

1 Tittel: Anleggs Beskrivelse Laget til: GAIA SALMMON Forberedt av: Bjarne Bjørkan Dato: Dokumentnummer: LPL A Konfidensialitet: Dokumentet kan distribueres ÓCopyright Gaia Salmon AS, all rights reserved 1 av 19

2 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE 2 INNLEDNING 4 GENERELT 4 DEFINISJONER 4 BAKGRUNN: 5 REGULERINGSPLAN 5 AVKLARINGSMØTER 5 LOKASJON 6 ANLEGGSOMRÅDET 6 ANLEGGSKAPASITET 7 SMITTESKILLE 7 KAR BESKRIVELSE OG DESIGN 8 KAR TEKNISK BESKRIVELSE 8 KAR 3 ETASJE 8 KAR 2 ETASJE 8 KAR 1 ETASJE 8 BEREGNING AV ANLEGGSVOLUM 9 FORDELING AV GENERASJONER I KAR VOLUMENE 9 BEREGNING AV MAKSIMUM BIOMASSE 10 BEREGNING AV VANNMENGDER 10 BEREGNING AV KRAFT FORBRUK 10 KAR OG UTLUFTING AV CO2 11 VANNFORDELING I KAR 11 NIVÅ REGULERING 11 RESIRKULERING AV VANN, CO2 AV-LUFTING OG OKSYGENTILSETTING 11 STRØMNING I KAR 12 GENERELT 12 SLAM OG PARTIKLER I KAR 12 RENSING AV KAR 12 SJØVANNSYSTEMET 13 PUMPE FILOSOFI 13 PUMPE INSTALLASJON 13 INNTAK AV SJØVANN 13 FILTRERING OG UV BEHANDLING AV SJØVANN 14 INSTALLASJON AV PUMPER, TEKNISK BYGG 14 HJELPESYSTEMER 15 KRAFTTILFØRSEL 15 FISKEHÅNDTERING 15 TRYKKLUFT 15 FORINGSSYSTEM 16 ÓCopyright Gaia Salmon AS, all rights reserved 2 av 19

3 KONTROLL OG OVERVÅKINGS SYSTEM 16 VEKSTLYS ANLEGG 16 AVLØPS ANLEGG 16 VENTILASJON 16 UTSLIPP TIL SJØ 17 OPPDRETTS ANLEGGET 18 FASADER 18 VANNTILFØRSEL OG UTLØP FRA KAR 19 ÓCopyright Gaia Salmon AS, all rights reserved 3 av 19

4 INNLEDNING Generelt Dette dokumentet beskriver anleggs konseptet for Gaia Salmon sitt landanlegg for Post Smolt produksjon opp til 2 kg størrelse. Dokumentet beskriver følgende temaer: Kar beskrivelse Fisketetthet i anlegget Beregnet biomasse Teoretiske vannmengder Operasjons filosofi Anleggsutforming Definisjoner Densitet sjøvann kg/m3 Densitet fisk kg/m3 1 Generasjon g, første generasjon fisk, postsmolt, 1G kar 2 Generasjon g, andre generasjon fisk, postsmolt som har vokst i 3 mnd 3 Generasjon g, tredje generasjon fisk, postsmolt som har vokst i 6 mnd. ÓCopyright Gaia Salmon AS, all rights reserved 4 av 19

5 Bakgrunn: Gaia Salmon AS har utviklet et landbasert produksjons konsept for laksefisk. Utformingen av anlegget er basert på ønske om minimal påvirkning av miljø og optimale vekstvilkår for fisken. Anlegget skiller seg fra andre landbaserte systemer, da det har kar i 3 etasjer. Noe som gjør det meget areal effektivt og reduserer areal behovet til 1/3 sammenlignet med tilsvarende land anlegg med samme produksjons kapasitet. Produksjonen er planlagt gjennomført mest mulig miljø vennlig med en marginal miljøbelastning på nærmiljøet, dette er planlagt oppnådd gjennom oppsamling av partikler fra avløpsvannet som igjen videre behandles.. Anlegget vil eliminere problemer relatert til lakselus og rømming av fisk, slik at innblanding av oppdrettslaks i vill-laksestammen unngås. Eventuell lus i inntaksvann vil bli fjernet i vannfilter. Anlegget er utformet med tanke på fiskevelferd og etisk håndtering av fisken, hvor man ikke har behov for benyttelse av rensefisk eller kjemikalier for å fjerne lakselus. Eventuell lus i sjø som kommer inn i anlegget vil bli eliminert i trykk filter og UV filter. Anlegget er basert på 65% tilførsel av nytt sjøvann og opp til 35% resirkulering av vann i kar. Dette gjør at anlegget er relativt enkelt sammenlignet med 100% RSW anlegg, samtidig som man drar nytte av fordelen med resirkulering i forbindelse med mindre dimensjoner av pumper og rør systemer. J De neste kapitlene beskriver ytterligere anleggets operasjonelt og tekniske utforming. Reguleringsplan Gaia Salmon arbeider i sammen med Leirfjord Kommune med detaljert reguleringsplan for industriområdet Leines. Per i dag er området regulert til industri i overordnet kommuneplan. Detaljert reguleringsplan er under utarbeidelse. Avklaringsmøter Gaia Salmon har gjennomført møter med Mattilsynet, miljøavdelingen i Nordland fylkeskommune og miljøavdelingen hos Fylkesmannen, hvor man har diskutert lokasjon og løsninger. Disse møtene har vært positive. ÓCopyright Gaia Salmon AS, all rights reserved 5 av 19

6 Gaia Salmon AS Lokasjon Produksjons anlegget er planlagt bygd på Leines industriområde i Leirfjord Kommune. Kartutsnitt nedenfor viser lokasjonen, rett vest av Helgelandsbrua. Anleggsområdet Gaia Salmon AS søker om tillatelse for et anlegg for produksjon av totalt tonn laksefisk per år. Maksimum Tillatt Biomasse (MTB) 4800 Tonn. Anlegget er fordelt på 5 produksjonsbygg, hver med en produksjons kapasitet på 2400 tonn per år. Figuren nedenfor viser overordnet plantegning for anlegget med 5 produksjons bygg. Den røde firkanten indikert på kartet indikerer området hvor det er gjennomført Olex survey. Den videre beskrivelse i dette dokumentet baserer seg på et enkelt produksjons bygg. ÓCopyright Gaia Salmon AS, all rights reserved 6 av 19

7 Geografisk posisjon av inntak og avløps ledninger er beskrevet i separat dokument LPL-0018-A- Posisjoner Utslipp og bygg. Anleggskapasitet Anleggskapasiteten er direkte relatert til tettheten av fisk som man har i anlegget. I dette dokumentet er følgende forutsetninger lagt til grunn for beregningene: Årlig produksjons kapasitet 2400 Tonn, med en maksimum biomasse på 970 Tonn per bygg Totalt Sjøvanns volum i anlegget m3 Dybde i kar 1,9 m Antall generasjoner i anlegget 3 Antall fisk per generasjon ca Gjennomsnittlig minimum tettet av fisk 2,0% Gjennomsnittlig maksimum tettet av fisk 6,5 % Smitteskille Alle kar er fysisk separerte fra hverandre, slik at det ikke er noen vann blanding mellom kar, dette for å minimalisere risiko for sykdomsspredning, ved eventuell sykdomsutbrudd i en generasjon. Alt vann føres separat til alle kar, og alle avløp er direkte fra det enkelte kar til et felles utløp. Slik at det er ingen kontakt eller vann fra de forskjellige kar. Ved flytting av fisk fra en type generasjons kar til neste generasjonskar, vil kar bli renset og desinfisert før flytting. Dette for å sikre høy grad av hygiene og minimalisere sykdomsrisiko. Ved eventuelt sykdomsutbrudd i et kar vil man ha fasiliteter for å klorere avløp fra det aktuelle kar slik at smitte ikke føres til sjø, dette vil være en begrenset aktivitet inntil syk fisk er destruert. Denne type desinfisering vil bli søkt og avklart med Fylkesmannen i forbindelse med utslippstillatelse for anlegget. I hvert produksjonsanlegg er fisken fysisk separert i 9 kar, som ikke har noen direkte utskifting av vann. Sammenlignet med tradisjonelt oppdrett i merde har man meget høy grad av smitteskille, samt kapasitet til å begrense eventuelle sykdomsutbrudd. ÓCopyright Gaia Salmon AS, all rights reserved 7 av 19

8 KAR BESKRIVELSE OG DESIGN Kar teknisk beskrivelse Anlegget er bygd opp av kar som er ca. 10 m brede og 100 m langt. Det enkelte kar er delt på langs i 2, med radius i hjørner og åpning for å fasilitere en roterende strøm i karet. Det er 3 kar i hver etasje, det beskrevne konseptet inkluderer 3 etasjer av denne type kar. (Et produksjons anlegg). Figurer nedenfor viser utforming av kar, samt volum for de forskjellige generasjoner. Fordelingen kan ha varierende konfigurasjoner, avhengig av hva man ønsker å optimalisere anlegget for. Alle kar er kledd med duk innvendig for å tette kar, hindre korrosjon og minimalisere kontakt skade mellom fisk og kar vegg. Figuren nedenfor viser layout for en typisk etasje. Kar 3 Etasje Tredje etasje inneholder fisk for 1, 2 og 3 generasjons fisk. Fordelingen er et kar per generasjon i tredje etasje er vist i figur nedenfor. Kar 2 Etasje Fordeling andre etasje inneholder fisk for 3 generasjons fisk. Kar 1 Etasje Kar i første etasje inneholder 3 generasjons fisk ÓCopyright Gaia Salmon AS, all rights reserved 8 av 19

9 Beregning av anleggsvolum Anlegget er bygd opp som kar hvor hvert kar 10 m bredde og ca. 100 m lengde og 1,9 m dybde. Anlegget er konstruert for et vanndyp i kar på 1,9 m. Dette gir et vann volum på ca m3 per kar. Antall kar er 3 stykker per etasje, i 3 høyder 3 x 3 = 9 stk. I anlegget vil karene bli oppdelt for å tilpasse seg fordelingen av fisk av de forskjellige generasjonene i anlegget. Totalt vannvolum i anlegget er da 1839 x 9 = m3 Beregning av antall fisk per generasjon i anlegget Beregning av antall fisk i anlegget er basert på maksimum vann volum avsatt til 3 Generasjon Laks, da dette er dimensjonerende for anlegget. Utvokst størrelse på fisk er satt til 2 kg, smolt størrelse som settes ut i anlegget er 200g. Anlegget kan optimaliseres på andre parameter, men i denne modellen er det basert på optimalisering for å ta frem 2 kg post smolt laks, basert på en vekst tid på 9 måneder. Beregning maksimum antall fisk 3 Generasjon Parameter Enhet Totalt vannvolum m3 Vannvolum for 3 G fisk m3 Maks utnyttelse av vannvolum (rett før slakteklar fisk) 5,0 % Maks volum 3G fisk i anlegget 552 m3 Densitet fisk kg/m3 Masse 3 G fisk i anlegget kg Vekt 3G fisk (maks) før leveranse 2.0 kg Antall stk Totalt antall fisk som da er i anlegget ved maksimum MTB er da 4 x = stk. Fordeling av generasjoner i kar volumene Fordeling av kar volum mellom de forskjellige generasjonene er som følger: Fiske Min Max Fordeling av kar volum % Andel av kar Vann Volum (m3) størrelse Tetthet % Tetthet % Totalt volum tilgjengelig 100 % Generasjon Fisk g 11% ,0% 6,5 % 2 Generasjon Fisk g 22% ,4% 6,5% 3 Generasjon Fisk g 67% ,1% 5,0% ÓCopyright Gaia Salmon AS, all rights reserved 9 av 19

10 Beregning av maksimum biomasse Beregning av maksimum biomasse kapasitet i anlegget er basert på maksimum volum prosent fisk i anlegget, for deretter konvertere fiske volum til masse, basert på densiteten av fisk. For et normalt driftsår med 3 generasjoner i anlegget, vil typisk biomasse i anlegget, rett før levering av 3G fisk til oppdretter, være som vist i tabell nedenfor. Tabellen er vist med biomasse i fjerde kvartal, 10, 11 og 12 måneder i en produksjons syklus Måned Biomasse 1 G kar Biomasse 2 G kar Biomasse 3 G kar Sum Biomasse Beregning av vannmengder Beregning av tilførte vannmengder til anlegget har basis fra rapport fra Mattilsynets rapport Vannkvalitet relatert til dyreadferd, Oppdrag nr / Kravet til vann tilførsel settes her til ca. 0,15 l/kg/min for smolt, men dette er igjen avhengig av temperaturen på vannet, da høy temperatur krever mer oksygen og dermed mer vann. Metabolismen til små fisk er større enn for stor fisk og smolt trenger derfor mer vann. Gaia Salmon har benyttet Sintef til å beregne nødvendig vannmengde samt tilsetting av oksygen basert på størrelse av fisk, vann temperatur, TAN og CO2 nivå i vannet. Basert på dette har Gaia Salmon en modell som hensyn tar dette ved de forskjellige driftsforholdene. På denne måten ønsker man å oppnå optimale levevilkår i kar for fisken. Modellen fra Sintef viser et øket behov sammenlignet med de generelle verdiene fra Mattilsynets nevnte rapport. Målinger fra Havforsknings Instituttet viser at temperaturen på vann gjennom året varierer fra 6,6-12 C, noe som tilsier at det er god jevn temperatur gjennom året. Gaia Salmon gjennomfører målinger av hele vannsøylen i samarbeid med Letsea, hvor innløp og utløp er planlagt. Man vil gjennom valg av pumper sørge for at det er overkapasitet på sjøvannspumpene, slik at man kan tilpasse dette under drift gjennom å utføre målinger på Oksygen, CO2, Ammoniakk og en del andre parameter slik at man kan justere inn mot optimalt vannforbruk basert på virkelige målinger i anlegget. Slik at vanntilførsel optimaliseres utfra målsetning om optimal fiskehelse og vekst forhold. Sintefs modell viser at det i første omgang er optimalt TAN nivå som er dimensjonerende for vannmengdene, og at CO2 innhold og oksygen nivå er sekundære. Totalt vannbehov ved maksimum temperatur og biomasse er estimert til m3/h. Beregning av Kraft forbruk I anlegget er det beregnet en «månedlig» øyeblikks effekt basert på vannforbruk og biomasse i anlegget. Dette definerer vannmengde nødvendig for de forskjellige generasjonene avhengig av størrelse per generasjon, per måned. Noe som er tilnærmet riktig bilde for en måned. Pumpe effekt defineres av formelen P= V x ro x g x h / effektivitet Vanlig brukt faktor for pumpe effektivitet er 85%. I gjennomsnitt er det beregnet et kraftforbruk på 2,78 kwh/kg produsert laks. ÓCopyright Gaia Salmon AS, all rights reserved 10 av 19

11 KAR OG UTLUFTING AV CO2 Vannfordeling i kar Vann vil bli fordelt i kar, ved bruk av dyser som på en optimal måte sprer nytt vann inn i kar. Dette skaper også et ønsker strøm bilde i karene. Strømbildet er modellert og utviklet sammen med SINTEF for å sikre optimale vann utskifting og innblanding av vann. Dette sikrer optimale vekstvilkår for fisken og god fiskehelse. Figuren nedenfor viser modellering av strømbildet i kar, som er benyttet til optimalisering av dyselokasjon for å sørge for god blanding og strøm i kar. Nivå regulering Nivå regulering av vannet i anlegget er basert på overløp fra kar til avløp. I ene enden av karene, er det installert et overløp gjennom 2 avløpsrør som er lokalisert i enden av karet. Her vil overskuddsvann renne over og inn i avløpssystemet. Med bruk at denne løsningen, unngår man utfordringer relatert til automatisk nivå regulering, samt at man forhindrer katastrofalt tap av vann ved reguleringsfeil. Samme avløpsrør har tilslutning til ventil lokalisert i bunnen av karet, slik at karet kan tappes ned. Samme bunnventil benyttes også til flushing av slam fra bunnen av karet. Resirkulering av vann, CO2 av-lufting og oksygentilsetting Anlegget vil resirkulere ca. 35% av vannet i kar ved bruk av pumper montert i kar. Resirkulering systemet består av pumpe, partikkel filer, biofilter, CO2 avlufter og oksygen tilsettingsmodul. Dette vil redusere behovet for tilførsel av nytt vann til anlegget tilsvarende. Resirkuleringsanlegg er planlagt levert av anerkjente leverandør med høy kompetanse og erfaring på denne type løsning. ÓCopyright Gaia Salmon AS, all rights reserved 11 av 19

12 STRØMNING I KAR Generelt I karene ønsker man å ha en rotasjons strømning på vannet, slik at fisken kan nærmest stå i strømmen og, uten å måtte svømme i ring i karet. Dette vil gi minst mulig kontakt mellom fisk og kar, særlig i ende vegg, slik at man unngår skade på fisken og optimal fiskehelse og trivsel oppnås. Gaia Salmon samarbeider med Sintef Havbruk, for å dokumentere strømningsforhold og blanding av nytt vann i kar. Dette vil være tilgjengelig i en separat rapport fra Sintef. Slam og partikler i kar Modeller viser at slam og partikler samles i endene av karene, hvor strømningshastigheten er lavest, samt at vannet her vil skifte retning i endene. Her vil «tunge elementer» felles ut og samles. Radius som er installert i hjørne av kar vil ha åpninger slik at slam og partikler samles, mens fisk ikke kommer gjennom. Radius vil bli lagd i plast materiale uten skarpe kanter, samtidig vil radius ha åpninger som tillater vanngjennomstrømning, uten at fisk slipper gjennom. Det vil bli installert system for rengjøring og oppsamling av partikler, slik at dette ikke blir liggende i kar over tid. Dette for å hindre uønsket bakterievekst og utvikling av H2S gass. Gaia Salmon har bygd skala modell av kar kjørt modellering av strømningen i kar, hvor man ser hvor slam og partikler samles, slik at man effektivt kan fjerne dette som en del av daglig drift. Rensing av kar Slam og partikler vil bli oppsamlet i hjørner i kar og drenert/fjernet gjennom et separat system. Dette vil automatiseres når man har erfaring på mengde oppsamlet over tid. I tillegg til regelmessig rengjøring i daglig drift, vil man og gjennomføre full rensing, spyling og desinfisering av kar, mellom hver flytting av fisk fra en generasjon til neste. Da vil man for en periode ha full tilgang til karet og det kan fullstendig rengjøres og desinfiseres før mottak av neste generasjon fisk. Maksimum syklus på dette vil være ca. 3 måneder mellom hver rensing, dette vil bli optimalisert gjennom erfaring gjennom drift av anlegget. I sum vil dette høye nivået på hygiene skape gode vekstforhold og signifikant redusere risiko for sykdom i kar. ÓCopyright Gaia Salmon AS, all rights reserved 12 av 19

13 SJØVANNSYSTEMET Pumpe filosofi Sjøvannstilførsel er en kritisk del av anlegget, anlegget vil ha et design som vist nedenfor i figur. Anlegget vil ha en redundans filosofi på 4 x 33% eller 5x25%, avhengig av resultat fra detalj prosjektering. Dette vil sikre at man alltid har tilstrekkelig pumpekapasitet, selv om man har vedlikehold eller brekkasje på en pumpe. Maksimum vannbehov ved høyest temperatur og biomasse er estimert til ca m3/h, dette basert på SINTEFs modell for optimale livsvilkår for laks. Pumpe installasjon Pumpene vil bli installert i en nedsenket inntakskum, for å minimalisere tap relatert til sugehøyde. I området er det ca. 3 m forskjell på flo og fjære, og dette må det tas hensyn til i valg av installasjons høyde for pumpene. Figur nedenfor viser prinsipp for inntakskum. Inntak av sjøvann Sjøvann er vil bli tatt inn via plastslanger i sjø, installert på ca. 10 og 50 meters dybde, henholdsvis høy og lav inntak. Valg av dybde er basert på ønske om å unngå begroing på inntaks rør, samt at man ønsker å ha vann med minst mulig innslag av bakterier, virus og parasitter. Dette for å sikre best mulig vannkvalitet. Valgt bruk av inntak vil være basert på vanntemperatur og eventuell tilstedeværelse av maneter/lus i vannsøylen. Man vil samtidig ha mulighet for å kunne vedlikeholde, rense eller inspisere ett inntak, mens et annet er i drift, og samtidig opprettholde tilstrekkelig kapasitet. ÓCopyright Gaia Salmon AS, all rights reserved 13 av 19

14 Filtrering og UV behandling av sjøvann Etter sjøvannspumpene, er det planlagt installert selvrensende høytrykksfilter, med filter maskevidde på 100 my. Etter trykkfilter UV behandles vannet slik at bakterier, virus, parasitter og biologisk materiale uskadeliggjøres og vannet steriliseres. Dette eliminerer fare for smitte inn i anlegget fra sjø og sikrer godt miljø for fisken i anlegget. Konfigurasjonen for trykkfilter og UV filter er tilsvarende pumpene, det vil si 4 x 33%/5 x 25%, noe som gir redundans i anlegget og man opprettholder full produksjon selv ved enkelt feil eller vedlikehold. Installasjon av pumper, teknisk bygg Pumper en planlagt installert i inntakskum, som er lokalisert i kjeller på teknisk bygg som i forkant av anlegget, mot sjø. Nedenfor vises pumpe installasjon med trykkfilter og UV filter installert på grunnplan i teknisk bygg. Nedenfor vises rør installasjon i teknisk bygg, sett fra kortside, med distribusjon av sjøvann til kar etter vann behandling. ÓCopyright Gaia Salmon AS, all rights reserved 14 av 19

15 HJELPESYSTEMER Krafttilførsel Hovedkraft forsyning vil være basert på tilførsel gjennom lokal transformator som forsyner anlegget med 3 x 400V AC. I tillegg til hovedkraft forsyning er det installert nød kraft forsyning, hvor man har stand-by generator som vil automatisk starte ved bortfall av hovedkraft forsyning. Dette vil sikre anlegget mot bortfall av nettkraft og anlegget vil ved slike tilfeller være selvforsynt med kraft, inntil hovedkraft er gjenopprettet. Hoved tavler vil være utstyrt med skillebrytere, slik at man er i stand til å utføre vedlikehold på tavleelementer i full drift, og samtidig ha tilstrekkelig pumpekapasitet på anlegget. Fiskehåndtering For flytting av fisk vil gjøres gjennom sluser mellom kar innen for hver etasje, samt dropp fra kar i en etasje ned i neste etasje. Dette vil gjøres med relativ lav hastighet og med minimal stress påvirkning av fisken. Levering til brønnbåt vil gjøres gjennom losseslanger hvor fisk leveres ved skånsom bruk av gravitasjonskraft. Dette er en meget skånsom metode for flytting og unødig stress av fisken unngås, noe som er viktig for sikre god fiskehelse og god vekst. For mottak av post smolt og installasjon i kar i 3 etasje, vil det bli benyttet fiskepumpe for flytting fra bil/brønnbåt til kar, dette er den eneste pumpebehandling av fisken i anlegget. Trykkluft Trykkluft vil være nødvendig for diverse operasjonsformål, ventil regulering, rensing av filter, foring av fisk, med mer. Kompressor vil bli installert i teknisk bygg. ÓCopyright Gaia Salmon AS, all rights reserved 15 av 19

16 Foringssystem Et standard forings system er planlagt installert, med 5 fordelere per kar, dette vil bli nærmere beskrevet etter at detalj prosjektering er ferdig, og gjennom dialog med leverandører. Dette er standard utstyr som er vel utprøvd og lett tilgengelig i markedet. Kontroll og overvåkings system Et kontroll og overvåkings system skal installeres for både utføring av automatiske funksjoner, samt alarmering når verdier passerer definerte grense nivåer. Typiske automatiske funksjoner er: Frekvens styring av pumper, basert på online overvåking av oksygen nivå i kar Rullering i bruk av pumper, med automatisk start og stopp, basert på predefinere logiske funksjoner. Foring av fisk i kar, basert på predefinert logikk Automatisk start av nød generator ved bortfall av hovedkraft Typiske alarm funksjoner er: Lavt oksygen nivå i kar Feil på pumpe, Lavt pumpe trykk Feil på UV filter Høyt trykkfall filter, Feil på sjøvannsfilter Feil på vekst lys anlegg Nivå alarm i kar Vekstlys anlegg Alle kar skal utstyres med vekst lys for å forhindre kjønnsmodning av fisk. Dette består av spesial lamper med lys med optimal bølgelengde for å unngå kjønnsmodning av fisk. Avløps anlegg Alt avløpsvann fra kar, mottas i en felles avløpskum. I denne kummen vil vannets hastighet reduseres og partikler i vannet vil felles ut. Hoved avløp til sjø har i tillegg installert roterende bånd filter som sikrer at partikler større en ca. 50 my ikke føres til sjø. Utfelte partikler i avløpskum og bånd filter, samles, komprimeres og tørkes for videre bearbeidelse til gjødsel og/eller brensel i sement ovner. Ventilasjon Det vil bli installert ventilasjon i bygget, får å luft ut CO2 fra karene, samt for å holde luft fuktigheten i bygget nede, og redusere utfelling av vann på konstruksjoner. ÓCopyright Gaia Salmon AS, all rights reserved 16 av 19

17 Utslipp til sjø Anlegget vil filtrere bort partikler med størrelser fra 50 my og mer. Dette betyr at forurensning fra anlegget i hovedsak vil bestå av oppløst nitrogen og fosfor i vannet. Tabellene nedenfor viser forventet utslipp fra anlegget per produksjons bygg. Tabell: Utslipp per produksjons bygg (2000 Tonn per år) Utslipp kg/tonn Årlig (kg) Per dag (kg) Nitrogen 10, Fosfor 1, Tabell: Utslipp hele anlegget Leines fisk per år ( Tonn per år) Utslipp kg/tonn Årlig (kg) Daglig (kg) Nitrogen 10, Fosfor 1, Verdiene er estimert basert på havbruksrapport med målinger gjennomført av VIVIAN HUSA (vivian.husa@imr.no), MORTEN SKOGEN, METTE EKNES, JAN AURE, ARNE ERVIK og PIA KUPKA HANSEN, i Hardangerfjorden i Til sammenligning slippes det ut ca. 580 Tonn løst Nitrogen i Hardangerfjorden per år. Dette er 5 ganger mer enn hva som planlegges av utslipp på Leines. Det kan også nevnes at det ikke har vært mulig å måle signifikant økning av Nitrogen og Fosfor i vannmassene utenfor Hardangerfjorden. Med basis i dette hevder Gaia Salmon AS, at vannutslipp fra produksjons anlegget, ikke vil påvirke miljøet negativt. Gaia Salmon planlegger å ha utslipp av avløpsvann på ca. 100 m vanndyp. På denne dybden vil det ikke være noe sollys som kan supportere eventuell oppblomstring av alger grunnet økt nitrogen nivå i vannet. Omregnet til BOF tilsvarer dette et utslipp på 700 p.e (person ekvivalenter) for produksjon av 2000 Tonn per år, og 3500 p.e for Tonn per år. Det forventes et rensekrav fra Fylkesmannen med en reduksjon tilsvarende 20% BOF. Dette er et vanlig benyttet krav som Fylkesmannens miljøavdeling har standardisert for i Nordland Fylke. ÓCopyright Gaia Salmon AS, all rights reserved 17 av 19

18 OPPDRETTS ANLEGGET Fasader Anlegget er planlagt oppført som vist nedenfor, som viser kortside av anlegget, mot sjøsiden Figur nedenfor viser planlagt fasade mot Vest. ÓCopyright Gaia Salmon AS, all rights reserved 18 av 19

19 Figur nedenfor viser anlegget sett fra siden (Sør). Kar er installert i 3 etasjer. Lengde ca. 100 m (hovedbygg), bredde ca. 36 m. Vanntilførsel og utløp fra kar Vanntilførsel og avløp er vis i figur nedenfor for et enkelt kar, sett ovenfra. 40 dyser er installert i kar, som sørger for god innblanding av friskt vann. Vanntilførsel og avløp sett fra siden er vist i figur nedenfor. ÓCopyright Gaia Salmon AS, all rights reserved 19 av 19

INNHOLDSFORTEGNELSE 2

INNHOLDSFORTEGNELSE 2 Tittel: Anleggs Beskrivelse Laget til: GAIA SALMMON Forberedt av: Bjarne Bj ø rkan Dato: 10.06.2016 Dokumentnummer: LPL - 019-03 - 2016 - A Konfidensialitet: Dokumentet kan distribueres Copyright Gaia

Detaljer

Tittel: Beredskapsplan Gaia Salmon AS

Tittel: Beredskapsplan Gaia Salmon AS Tittel: Beredskapsplan Gaia Salmon AS Laget til: GAIA SALMMON Forberedt av: Bjarne Bjørkan Dato: 10.05.2016 Dokument nummer: LPL-003-02-2016-B Copyright Gaia Salmon AS, all rights reserved 1 av 6 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Hvor langt er vi kommet med tette poser i dag? Er dette fremtiden i norsk oppdrettsnæring? Vidar Vangen Daglig leder Merdslippen AS 1 MERDSLIPPEN

Detaljer

DERSOM ALL NORSK OPPDRETT FLYTTES PÅ LAND, HVA BLIR KONSEKVENSENE?

DERSOM ALL NORSK OPPDRETT FLYTTES PÅ LAND, HVA BLIR KONSEKVENSENE? DERSOM ALL NORSK OPPDRETT FLYTTES PÅ LAND, HVA BLIR KONSEKVENSENE? Even Ambros Holte, SINTEF Ocean Øyvind Hilmarsen, Hanne Brendeløkken og Randulf Høyli, SINTEF nord Erik S. Hognes, Asplan Viak TEKSET,

Detaljer

Status og utfordringer rognkjeks

Status og utfordringer rognkjeks Status og utfordringer rognkjeks Ingrid Lein Nofima Foto: Anne Marie Flatset 1 Behov for rensefisk i laksemerdene 320 mill smolt ut i merd per år 10 % innblanding rensefisk 32 mill 5 % etterfylling 15

Detaljer

The global leader in aquaculture technology

The global leader in aquaculture technology The global leader in aquaculture technology Dagens agenda Kort om AKVA group Prinsipper UNI Resirkulering Risiko i Resirkulering Miljøpåvirkning Fiskehelse Kort om AKVA group Merd systemer AKVA group Verdens

Detaljer

Helse- og velferdshensyn ved utvikling av postsmolt anlegg. Hvordan dokumentere nye metoder og teknisk utstyr?

Helse- og velferdshensyn ved utvikling av postsmolt anlegg. Hvordan dokumentere nye metoder og teknisk utstyr? Helse- og velferdshensyn ved utvikling av postsmolt anlegg. Hvordan dokumentere nye metoder og teknisk utstyr? Fremtidens smoltproduksjon, Sunndalsøra 22.okt 2014 Trude Jansen Hagland seniorrådgiver seksjon

Detaljer

Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014

Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Arve Nilsen Asbjørn Bergheim Kristoffer Vale Nielsen Sunndalsøra 23.10.14 Vannkvalitet i semi-lukket merd Resultater til nå Temperatur Oksygen ph og CO 2

Detaljer

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge The global leader in aquaculture technology Resirkulering status og driftserfaringer i Norge AKVA group ASA Ole Gabriel Kverneland Agenda Kort om resirkulering Hva skjer i markedet? Vannkvalitetsmålinger

Detaljer

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Ole Gabriel Kverneland Salgssjef Landbasert / M. Sc. Aquaculture Biology Kort om meg M.Sc Havbruksbiologi fra UiB 7 år i AKVA group med fokus

Detaljer

Tubmerd. Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse.

Tubmerd. Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse. Tubmerd Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse. Figur 1 Tubmerd Lerøy Vest AS fikk 04. juli 2014 tilsagn om grønt løyve H-SR-5 i gruppe C åpen gruppe. Løyvet ble 08.01.2016 tilknyttet lokalitet

Detaljer

Kan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg. Finn Chr Skjennum Adm.dir.

Kan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg. Finn Chr Skjennum Adm.dir. Kan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg Finn Chr Skjennum Adm.dir. Sats Marint 16.mars 2017 TEKNOLOGIUTVIKLING NORSK OPPDRETT 30 års egen

Detaljer

Filter til de aller fleste applikasjoner.

Filter til de aller fleste applikasjoner. Filter til de aller fleste applikasjoner. Vi fremstår i dag som Norges mest komplette filter leverandør. Medie Fersk Vann Sjøvann Olje Diesel Luft Etc. Spesialdesign. Høy kvalitet Gode priser Kort leveringstid

Detaljer

Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk

Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars 2016 Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk Åpne og lukkede ventemerder ved Kråkøy slakteri Systemet

Detaljer

TEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER?

TEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER? TEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER? Tom Ståle Nordtvedt Seniorforsker SINTEF Ocean Agenda Bakgrunn, FHF prosjekt TEKslakt 1 og 2 Ventemerd Sjøbasert (Kråkøy Slakteri) Ventemerd Landbasert

Detaljer

IK/kvalitetsplan rammeverk Fredrikstad Seafoods AS

IK/kvalitetsplan rammeverk Fredrikstad Seafoods AS 70 IK/kvalitetsplan rammeverk Fredrikstad Seafoods AS 1.0 Formål og omfang: 1.1 Dokumentet skal beskrive oppbygging og anvendelse av beredskapsplanene for bedriften. 1.2 Beredskap er de materielle, menneskelige

Detaljer

Zeparo Cyclone. Avluftningsventiler og utskillere Automatiske slam og Magnetitt utskillere

Zeparo Cyclone. Avluftningsventiler og utskillere Automatiske slam og Magnetitt utskillere Zeparo Cyclone Avluftningsventiler og utskillere Automatiske slam og Magnetitt utskillere IMI PNEUMATEX / Vannkvalitet / Zeparo Cyclone Zeparo Cyclone Et bredt sortiment for utfelling av slam og Magnetitt

Detaljer

Fellesanlegg Kap. 13 Mindre fellesanlegg som omfattes av kap. 13. Hva er utfordringene og hvordan kan disse anleggene dokumenteres tilfredsstillende?

Fellesanlegg Kap. 13 Mindre fellesanlegg som omfattes av kap. 13. Hva er utfordringene og hvordan kan disse anleggene dokumenteres tilfredsstillende? Fellesanlegg Kap. 13 Mindre fellesanlegg som omfattes av kap. 13. Hva er utfordringene og hvordan kan disse anleggene dokumenteres tilfredsstillende? Magnhild Føllesdal, Driftsassistansen for vann og avløp

Detaljer

Fremtidens smoltproduksjon 3. konferanse om resirkulering av vann i akvakultur

Fremtidens smoltproduksjon 3. konferanse om resirkulering av vann i akvakultur Fremtidens smoltproduksjon 3. konferanse om resirkulering av vann i akvakultur Marius Hægh Direktør akvakultur, Marius.haegh@krugerkaldnes.no Sunndalsøra 22.- 23. oktober 2014 WATER TECHNOLOGY Utfordringer

Detaljer

MULTICONSULT. 2. Bakgrunnsdata

MULTICONSULT. 2. Bakgrunnsdata MULTICONSULT Figur 1 Skansedammen nedtappet på 1980-tallet. Her viser innløpet for fontenen. Man legger også merke til at det er mest fjell nærmest Brannstasjonen, noe som underbygger registreringsrapportens

Detaljer

Forutsigbarhet og litt om utfordringer og teknologi. By Bjørn Myrseth Vitamar A.S e.mail:

Forutsigbarhet og litt om utfordringer og teknologi. By Bjørn Myrseth Vitamar A.S e.mail: Forutsigbarhet og litt om utfordringer og teknologi By Bjørn Myrseth Vitamar A.S e.mail: b.myrseth@no.morpol.com bjorn.myrseth@marinefarms.no Hvorfor forutsigbarhet? Kunder forventer riktig størrelse,

Detaljer

Artec Aqua er totalleverandør av landbaserte oppdrettsanlegg

Artec Aqua er totalleverandør av landbaserte oppdrettsanlegg ARTEC AQUA Artec Aqua Artec Aqua er totalleverandør av landbaserte oppdrettsanlegg - Produkter (herunder konseptuelle løsninger) - System (gjennomstrømning, gjenbruk og RAS) - Nøkkelferdige anlegg Tema

Detaljer

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø Sigurd Handeland, UNI Research Hvorfor benytte lukket anlegg til oppdrett av laks? Forrester og annet avfall

Detaljer

Sølvtrans. Passion for live fish handling

Sølvtrans. Passion for live fish handling Sølvtrans Passion for live fish handling Agenda Kort om Sølvtrans Lukket transport Fremtidens brønnbåter Kort om Sølvtrans Etablert i 1986 Opererer 21 brønnbåter Bakgrunn 2 nye brønnbåter under konstruksjon

Detaljer

KLAROcontainer.blue. Aerobt renseanlegg i en container

KLAROcontainer.blue. Aerobt renseanlegg i en container Aerobt renseanlegg i en container KLAROcontainer.blue Det containerbaserte aerobe renseanlegget er utformet bare for rensing av avløpsvann fra husholdninger. Annet avløpsvann, f.eks. avløpsvann fra restauranter

Detaljer

Miljøutfordringer i havbruksnæringen

Miljøutfordringer i havbruksnæringen Miljøutfordringer i havbruksnæringen Tema i dag: Havbruk i nasjonalt Kjell Inge perspektiv Reitan interaksjon kjell.i.reitan@ntnu.no med økosystemet NTNU Norges Avfallsproduksjon Teknisk Naturvitenskapelige

Detaljer

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP) Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP) En gjennomgang av forsøkene: Krav til grenseverdi for fisketetthet og spesifikk vann gjennomstrømning for postsmolt laks i sjøvann Aktivitetene er utført av : S.

Detaljer

Design og dimensjonering av et anlegg for produksjon av 1 million 1 kg postsmolt. av Bjarne Hald Olsen, Daglig leder av Billund Aquakultur

Design og dimensjonering av et anlegg for produksjon av 1 million 1 kg postsmolt. av Bjarne Hald Olsen, Daglig leder av Billund Aquakultur Design og dimensjonering av et anlegg for produksjon av 1 million 1 kg postsmolt av Bjarne Hald Olsen, Daglig leder av Billund Aquakultur Agenda 1. Hvem er Billund Aquakultur 2. Forutsetninger for produksjons-plan

Detaljer

"Røyeoppdrett i industriell skala, erfaringer til nå og tekniske prioriteringer for framtiden"

Røyeoppdrett i industriell skala, erfaringer til nå og tekniske prioriteringer for framtiden "Røyeoppdrett i industriell skala, erfaringer til nå og tekniske prioriteringer for framtiden" Øyvind Prestvik, 1 Tydalsfisk 2 Felles utfordringer Verken utstyrsleverandører eller utbygger hadde kompetanse

Detaljer

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Ulf Erikson SINTEF Fiskeri og havbruk AS SINTEF Fisheries and Aquaculture 1 Dødelighet i forbindelse med ulike operasjoner på merd Mattilsynet:

Detaljer

Kostnadseffektivt og bærekraftig fiskeoppdrett

Kostnadseffektivt og bærekraftig fiskeoppdrett Kostnadseffektivt og bærekraftig fiskeoppdrett Bærekraftig fiskeoppdrett i semilukkede merder I Aquafarm Equipment har vi satt oss som mål å løse noen av de største utfordringene som havbruksbransjen står

Detaljer

Hele eller deler av en løsning for Grønne konsesjoner

Hele eller deler av en løsning for Grønne konsesjoner Hele eller deler av en løsning for Grønne konsesjoner Presentasjon for Akvarena 11 April 2013 Preline Fishfarming System AS 2013, Preline Fishfarming System AS Extended Smolt Farm Status Preline har sammen

Detaljer

DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK. Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat

DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK. Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat Dyrevernlovens 2 Det skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturleg trong hjå dyret

Detaljer

Vikingbase QUOTATION. Bakgrunnsinformasjon for et RAS for Atlantic Salmon post-smoltanlegg med 10,000 Tons/ y resirkuleringsteknologi (RAS)

Vikingbase QUOTATION. Bakgrunnsinformasjon for et RAS for Atlantic Salmon post-smoltanlegg med 10,000 Tons/ y resirkuleringsteknologi (RAS) Vikingbase AquaOptima AS Sjøgangen 4, 7010 Trondheim Norway Tel: +47 73 56 11 30 www.aquaoptima.com QUOTATION Bakgrunnsinformasjon for et RAS for Atlantic Salmon post-smoltanlegg med 10,000 Tons/ y resirkuleringsteknologi

Detaljer

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA Akvakulturdriftsforskriften Fellesforskrift for Fiskeridirektoratet og Mattilsynet

Detaljer

Oppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture

Oppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture Oppsummering fra temastasjoner SINTEF Fisheries and Aquaculture 1 Temastasjon 1 Avlusing 5000 tonn på 5 dager? - Ja! Avgrense merder med duk eller bruke brønnbåt. Kjemiske midler eller kanskje også mekanisk

Detaljer

Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold

Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold Green Rock 05 er designet for en-familie hus og hytter med relativt lite vannforbruk, og hvor avløpsvannet kan slippes direkte ut i terrenget

Detaljer

BIOLOGISK/KJEMISK RENSEANLEGG

BIOLOGISK/KJEMISK RENSEANLEGG GreenClean Easy BIOLOGISK/KJEMISK RENSEANLEGG Dette kjennetegner våre GreenClean Easy renseanlegg: Enkel og funksjonssikker konstruksjon Enkelt vedlikehold Lave driftskostnader PATENTERT Sv. pat. nr: SE

Detaljer

Kjemisk rensing av flomtoppene på biologisk/kjemiske renseanlegg som alternativ til overløp

Kjemisk rensing av flomtoppene på biologisk/kjemiske renseanlegg som alternativ til overløp Kjemisk rensing av flomtoppene på biologisk/kjemiske renseanlegg som alternativ til overløp Vannforeningen 16 mars 2009 Kirsti Grundnes Berg Prosessjef, VEAS VEAS - tunnelsystemet Overløp VEAS tar i mot

Detaljer

Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs?

Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs? Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs? Kjell Inge Reitan kjell.i.reitan@ntnu.no NTNU Institutt for biologi Tema i dag: Akvakultur interaksjon med marin økosystem Avfallsproduksjon

Detaljer

STERNER AS. Vannbehandling til settefisk. Kultiveringsmøtet 2013. 12-14 mars. - VOSS

STERNER AS. Vannbehandling til settefisk. Kultiveringsmøtet 2013. 12-14 mars. - VOSS STERNER AS Vannbehandling til settefisk Kultiveringsmøtet 2013 12-14 mars. - VOSS Hovedkontoret ligger på Ski, utenfor Oslo (13 ansatte) Avdelingskontorer i Bergen (5 ansatte) og på Leknes i Lofoten (4

Detaljer

Filter AGPulse 64 Et optimalt designet posefilter for de fleste oppgaver. Luftmengde 7.500-14.000 m³/h, filterflate 64-115 m²

Filter AGPulse 64 Et optimalt designet posefilter for de fleste oppgaver. Luftmengde 7.500-14.000 m³/h, filterflate 64-115 m² Filter AGPulse 64 Et optimalt designet posefilter for de fleste oppgaver. Luftmengde 7.500-14.000 m³/h, filterflate 64-115 m² Anvendelse Filteret egner seg for utskilling av store støvmengder, slitende

Detaljer

PRODUKTDATABLAD. Grundfos mikroboble-, smuss-, og magnetittutskillere

PRODUKTDATABLAD. Grundfos mikroboble-, smuss-, og magnetittutskillere PRODUKTDATABLAD Grundfos mikroboble-, smuss-, og magnetittutskillere Luftutskilling er prosessen for å fjerne luft som er vannet har tatt opp. Når vannet bli varmet opp eller når trykket i anlegget reduseres,

Detaljer

Biologisk renseanlegg

Biologisk renseanlegg Biologisk renseanlegg Prinsipp, oppbygging og styring Sondre Kvitli Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE 2 PRINSIPP 3 OPPBYGGING 4 FORSEDIMENTERING 4 BIOLOGISK RENSING 4 DOSERING 4 ETTERSEDIMENTERING

Detaljer

15 år som leverandør av norsk Resirkuleringsteknologi

15 år som leverandør av norsk Resirkuleringsteknologi 15 år som leverandør av norsk Resirkuleringsteknologi AquaOptima leverer landbaserte anlegg QuickTime og en TIFF (LZW)-dekomprimerer kreves for å se dette bildet. Komplette klekkerier og påvekstanlegg

Detaljer

En milepæl for slambehandling i havbruk

En milepæl for slambehandling i havbruk En milepæl for slambehandling i havbruk Lavt strømforbruk ca 2 kwh! Tørrstoff 40-45% Plug and play containerisert løsning Vi løser slamproblemer i oppdrett Den GRØNNESTE, mest effektive slamhåndteringsløsningen

Detaljer

Storaneset 32, 5260 Indre Arna Telefon: E-post: FRS FISH SLUDGE RECOVERY SYSTEM

Storaneset 32, 5260 Indre Arna Telefon: E-post: FRS FISH SLUDGE RECOVERY SYSTEM Storaneset, 560 Indre Arna Telefon: +7 77 70 9 E-post: post@bioretur.no FRS FISH SLUDGE RECOVERY SYSTEM Fremtidens løsning er her Internasjonal teknologi Hvorfor FRS? Nye tider betyr nye krav til avfallshåndtering.

Detaljer

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier Hvordan lage fantastisk drikkevann AquaZone uten å bruke kjemikalier RÅVANNET INNEHOLDER STADIG MER... Utvasking av skogbunnen og avrenning fra områder med økt bearbeiding av jorda har gitt økende farvetall

Detaljer

BRUKERHÅNDBOK KASTENOT RENSEFISK-SKJUL RENSEFISK-SKJUL

BRUKERHÅNDBOK KASTENOT RENSEFISK-SKJUL   RENSEFISK-SKJUL www.okmarine.no BRUKERHÅNDBOK KASTENOT RENSEFISK-SKJUL www.egersundnet.no RENSEFISK-SKJUL BOK TAKK FOR AT DU VALGTE ET PRODUKT FRA EGERSUND NET INNLEDNING Vår visjon er å være En trygg leverandør av not-teknologi,

Detaljer

Hvordan installere pumpen Sauermann EE1750

Hvordan installere pumpen Sauermann EE1750 Hvordan installere pumpen Sauermann EE1750 1. Sensor: Dimensjoner: L 55 x B 40 x H 35 mm Sensor monteres enten direkte i dryppanne eller i dreneringsrør. OBS! Vær påpasselig med å gjøre rent filteret hver

Detaljer

WHEEL WASHER. Innovativ maskin for vask av kjøretøyets dekk. www.satema.no OSLO MOELV TRONDHEIM SMÅLANDSSTENAR

WHEEL WASHER. Innovativ maskin for vask av kjøretøyets dekk. www.satema.no OSLO MOELV TRONDHEIM SMÅLANDSSTENAR WHEEL WASHER Innovativ maskin for vask av kjøretøyets dekk 2 3 Gjørmete dekk er en belastning for miljøet og kan skape alvorlige uhell. Nå er løsningen her 4 5 SATEMA introduserer Wheel washer på det nordiske

Detaljer

Document Family: Discipline: Q - Quality Management. System No:: Document Title: Risiko Register Gaia Salmon LPL

Document Family: Discipline: Q - Quality Management. System No:: Document Title: Risiko Register Gaia Salmon LPL Issued for C REASON FOR ISSUE A REVISION 28.03.2016 BJBJ PABO MABJ REV. DATE PREP. BY CHECKED APPROVED Document Family: LIST No. of pages: Project: Unit: Gaia Salmon Document Type: LA - Lists, registers

Detaljer

UTSLIPP FRA OPPDRETTSANLEGG OG RELEVANTE RENSETILTAK Asbjørn Bergheim, IRIS, Stavanger

UTSLIPP FRA OPPDRETTSANLEGG OG RELEVANTE RENSETILTAK Asbjørn Bergheim, IRIS, Stavanger UTSLIPP FRA OPPDRETTSANLEGG OG RELEVANTE RENSETILTAK Asbjørn Bergheim, IRIS, Stavanger Avløpsbelastning av fôrrelaterte komponenter basert på målinger ved - norske anlegg for produksjon av smolt (laks),

Detaljer

Landbaserte matfiskanlegg

Landbaserte matfiskanlegg Landbaserte matfiskanlegg Etableringssøknader Aud Skrudland. Mattilsynet, region Midt. 19.april Mattilsynets godkjenning Akvakulturlovens 6 krever tillatelse fra Mattilsynet Krav i forskrift om etablering

Detaljer

Teknologioversikt Semi-lukkede anlegg i sjø

Teknologioversikt Semi-lukkede anlegg i sjø Teknologioversikt Semi-lukkede anlegg i sjø Svein Martinsen, MoreFish AS www.morefish.no Teknologioversikt semi-lukkede anlegg Klassifisering Kriterier for valg av teknologi Konsepter Nye designkriterier

Detaljer

Hva brukes resultatene fra prøvetakingen til? Akkreditert prøvetaking Vann- og avløpsetaten, Marit Aase

Hva brukes resultatene fra prøvetakingen til? Akkreditert prøvetaking Vann- og avløpsetaten, Marit Aase Hva brukes resultatene fra prøvetakingen til? 1 Krav til anleggseier reguleres gjennom: Forurensningsloven med tilhørende forskrift Utslippstillatelse for kommunalt avløpsvann, datert den 8. april 2010

Detaljer

Et av markedets mest usynlige minirenseanlegg

Et av markedets mest usynlige minirenseanlegg Et av markedets mest usynlige minirenseanlegg Markedets mest driftssikre minirenseanlegg er også det mest vedlikeholdsfrie Vi har videreutviklet markedets mest driftssikre minirenseanlegg og gjort det

Detaljer

LERØY AURORA AS BEGRUNNELSE SØKNAD OM ENDRING AV HAVBRUKSLOKALITET GOURTESJOHKA

LERØY AURORA AS BEGRUNNELSE SØKNAD OM ENDRING AV HAVBRUKSLOKALITET GOURTESJOHKA Vedlegg 1 Sted: Tromsø Dato. 30.11.2015 Deres ref. Vår ref: Ole-Hermann Strømmesen Saksbeh Direktetlf 77 60 93 00 / 918 06 420 E-post ohs lero aurora.no LERØY AURORA AS BEGRUNNELSE SØKNAD OM ENDRING AV

Detaljer

Carl-Erik Arnesen, CEO Hav Line Gruppen AS HAV LINE METODEN. Et nytt konsept innen havbruk

Carl-Erik Arnesen, CEO Hav Line Gruppen AS HAV LINE METODEN. Et nytt konsept innen havbruk Carl-Erik Arnesen, CEO Hav Line Gruppen AS HAV LINE METODEN Et nytt konsept innen havbruk HAV LINE METODEN GJENNOM FÆRRE OPERASJONER OG REDUSERT TRANSPORT SKAPER MAN BIOLOGISKE, - MILJØ OG KOSTNADSGEVINSTER

Detaljer

Bokmål. Innholdsfortegnelse

Bokmål. Innholdsfortegnelse Bokmål Veileder for utfylling av særskilt søknadsskjema om dispensasjon etter forskrift om drift av akvakulturanlegg 55, 2.ledd (økt individvekt for settefisk av laks, ørret og regnbueørret) Innholdsfortegnelse

Detaljer

Arctic Seafarm. Søknad anlegg nr 1

Arctic Seafarm. Søknad anlegg nr 1 Arctic Seafarm Søknad anlegg nr 1 Innholdsfortegnelse 1 Arbeidsmetodikk... 1 2 Planlegging og oppstart... 1 2.1 Beskrivelse av analyseområde... 1 2.1.1 Beskrivelse... 1 2.2 Organisering... 1 2.2.1 Start-

Detaljer

Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem

Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem Jose Rainuzzo (SINTEF Fiskeri og havbruk AS, 7465

Detaljer

Nr. 0545. Bokn slamavskillere i GUP, volum 2 34m³, type F, C og D, samt NC 7 NC 34

Nr. 0545. Bokn slamavskillere i GUP, volum 2 34m³, type F, C og D, samt NC 7 NC 34 PROD 007 Nr. 0545 SINTEF Byggforsk bekrefter at Bokn slamavskillere i GUP, volum 2 34m³, type F, C og D, samt NC 7 NC 34 er i samsvar med kravene i NS-EN 12566-1+A1 Innehaver av sertifikatet: Bokn Plast

Detaljer

Søknadsskjema for akvakultur i landbaserte anlegg

Søknadsskjema for akvakultur i landbaserte anlegg Søknadsskjema for akvakultur i landbaserte anlegg Bokmål Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur 1) (akvakulturloven)p P. Søknadsskjemaet er felles for akvakultur, mattilsyn-, miljø-

Detaljer

Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP)

Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP) Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP) Krav til grenseverdi for fisketetthet og spesifikk vann gjennomstrømning for postsmolt laks i sjøvann Aktivitetene er utført av : S. Calabrese, T.O. Nilsen,

Detaljer

Visjoner om crossover og helhetlig sensorteknologi. Fra måling til handling.

Visjoner om crossover og helhetlig sensorteknologi. Fra måling til handling. Visjoner om crossover og helhetlig sensorteknologi. Fra måling til handling. Lars Asplin. Havforskningsinstituttet. Workshop: Olje og gass møter havbruk. Måling, sensorer og monitorering. VilVite-senteret

Detaljer

JRG Sanipex Rør-i-rør-system for distribusjon av tappevann. Ekte fagfolk er opptatt av god vannhygiene

JRG Sanipex Rør-i-rør-system for distribusjon av tappevann. Ekte fagfolk er opptatt av god vannhygiene JRG Sanipex Rør-i-rør-system for distribusjon av tappevann Ekte fagfolk er opptatt av god vannhygiene Hvordan sikre god vannhygiene De fleste av oss tar rent vann i springen som en selvfølge. Og de fleste

Detaljer

Regionalisering En tredeling mot Hårfagres prinsipper? FHL Midtnorsk Havbrukslag Årssamling 2014. onsdag 12. november 2014. Brønnbåteiernes Forening

Regionalisering En tredeling mot Hårfagres prinsipper? FHL Midtnorsk Havbrukslag Årssamling 2014. onsdag 12. november 2014. Brønnbåteiernes Forening Regionalisering En tredeling mot Hårfagres prinsipper? FHL Midtnorsk Havbrukslag Årssamling 2014 onsdag 12. november 2014 Først (ref. Intrafish i går) Brønnbåtene er ikke kritisk Brønnbåtene er ikke betenkt,

Detaljer

HAV LINE METODEN Et nytt konsept innen havbruk

HAV LINE METODEN Et nytt konsept innen havbruk Fish and Ship Enovakonferansen 2018 Carl-Erik Arnesen, CEO Hav Line Gruppen AS HAV LINE METODEN Et nytt konsept innen havbruk HAV LINE METODEN GJENNOM FÆRRE OPERASJONER OG REDUSERT TRANSPORT SKAPER MAN

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse 02.12.2014

Førebuing/ Forberedelse 02.12.2014 Førebuing/ Forberedelse 02.12.2014 AUT4002 Vg3 Automatikarfaget/automatikerfaget Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Vedlegg Hjelpemiddel Bruk av kjelder Andre opplysningar

Detaljer

Utvikling av integrert fisk- og planteproduksjon (Aquaponic) for norske forhold

Utvikling av integrert fisk- og planteproduksjon (Aquaponic) for norske forhold Utvikling av integrert fisk- og planteproduksjon (Aquaponic) for norske forhold Helge Liltved (NIVA), Morten Homme (Feedback Aquaculture Ans), Siv Lene Gangnes Skar (Bioforsk) Kontakt: helge.liltved@niva.no

Detaljer

Stor BYGD smoltanlegg. Fremtidens smoltproduksjon hvor stor smolt og hvor kort tid i sjø?

Stor BYGD smoltanlegg. Fremtidens smoltproduksjon hvor stor smolt og hvor kort tid i sjø? Stor BYGD smoltanlegg. Fremtidens smoltproduksjon hvor stor smolt og hvor kort tid i sjø? Finn Chr Skjennum Adm.dir. NJORD SALMON Forretningside: Etablert i 2011 med mål om å utvikle et bærekraftig konsept

Detaljer

Lukt og luktreduksjon avløpsrenseanlegg og avløpspumpestasjoner

Lukt og luktreduksjon avløpsrenseanlegg og avløpspumpestasjoner Lukt og luktreduksjon avløpsrenseanlegg og avløpspumpestasjoner Jon B. Stiansen 23.11.2016 AGENDA Kort om CLAIRS Lukt og krav til lukt? Luktreduksjonsløsninger Valgets kvaler Cases Service CLAIRS CLean

Detaljer

HAVBASERT FISKEOPPDRETT

HAVBASERT FISKEOPPDRETT HAVBASERT FISKEOPPDRETT et eksempel på samspill mellom havbruks- og oljeindustrien Manifestasjon Trondheim 8.9.2015 Gunnar Myrebøe Havbasert Fiskeoppdrett - utgangspunkt FNs matvareorganisasjon FAO; -

Detaljer

BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV HAVBRUKSNÆRINGA I HARDANGER HARDARANGERKONFERANSEN, ULLENSVANG, 11. NOVEMBER 2015

BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV HAVBRUKSNÆRINGA I HARDANGER HARDARANGERKONFERANSEN, ULLENSVANG, 11. NOVEMBER 2015 Kort om Bremnes Samfunnsbidrag oss og næringa Bærekraftig utvikling globalt og lokalt BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV HAVBRUKSNÆRINGA I HARDANGER HARDARANGERKONFERANSEN, ULLENSVANG, 11. NOVEMBER 2015 OM OSS Over

Detaljer

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Arne M. Arnesen, Børge Damsgård og Hilde Toften Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser hvordan utforme teknologi

Detaljer

Vikingbase Smolt sus

Vikingbase Smolt sus Vedlegg til søknad fra Vikingbase Smolt sus om konsesjon til å etablere settefiskanlegg for laks og ørret Konsesjonssøknaden gjelder landbasert oppfõring av sjøvannsstilvent smolt til postsmolt. Fisken

Detaljer

Foreliggende oppfinnelse vedrører en pumpetank for leveranse av sjøvann til utstyr på skip og flytende installasjoner

Foreliggende oppfinnelse vedrører en pumpetank for leveranse av sjøvann til utstyr på skip og flytende installasjoner 1 Oppfinnelsens område Foreliggende oppfinnelse vedrører en pumpetank for leveranse av sjøvann til utstyr på skip og flytende installasjoner Bakgrunn For å få vann til marint maskineri og prosessutstyr

Detaljer

Beredskapsløsninger Akva-Ren AS

Beredskapsløsninger Akva-Ren AS Beredskapsløsninger Akva-Ren AS Oppdatert november 2014 1. Generelt Utgangspunkt for alle landbaserte bredskapsløsninger er vår fabrikk i Djupvik, 9046 Olderdalen. Responstid definerer i utgangspunktet

Detaljer

Store prefabrikkerte slamavskillere i GRP med utslipp til sjø

Store prefabrikkerte slamavskillere i GRP med utslipp til sjø Store prefabrikkerte slamavskillere i GRP med utslipp til sjø Vi tar hånd om miljøet! Slamavskiller til sjø Typer av slamavskillere Renseeffekt og dimensjonering Installasjon og vedlikehold Tilsyn og kontroll

Detaljer

1 INNHOLD. Teknikervej 14 Fax +45 75 51 42 11. Denmark@akvagroup.com. Page 1 of 6. AKVA group Denmark A/S Tel +45 75 51 32 11

1 INNHOLD. Teknikervej 14 Fax +45 75 51 42 11. Denmark@akvagroup.com. Page 1 of 6. AKVA group Denmark A/S Tel +45 75 51 32 11 Risikovurdering Resirkulering Nord Norsk Smolt AS 1 INNHOLD 1 Innhold... 1 2 Introduksjon... 2 3 Risikofaktorer i RAS... 3 3.1 Inntaksvann... 3 3.1.1 Patogener... 3 3.1.2 Fluktuasjoner i vannkjemi... 3

Detaljer

ISBITMASKIN INSTRUKSJONSBOK

ISBITMASKIN INSTRUKSJONSBOK ISBITMASKIN INSTRUKSJONSBOK ISBITMASKIN DELELISTE 1. Indre isolasjon 2. Vannreservoar 3. Isbeholder 4. Isbitekurv 5. Sensor 6. Isskuff 7. Vannbeholder 8. Kjøleelement 9. Vannslange 10. Vannutslipp 11.

Detaljer

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Hordaland Fylkeskommune Postboks 7900 5020 Bergen 14.12.2015 BERGEN Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Vedlagt ligger søknad om endring av anleggskonfigurasjon

Detaljer

SØKNAD OM TILLATELSE TIL UTSLIPP AV KOMMUNALT AVLØPSVANN FRA ÅTLO

SØKNAD OM TILLATELSE TIL UTSLIPP AV KOMMUNALT AVLØPSVANN FRA ÅTLO Frosta kommune SØKNAD OM TILLATELSE TIL UTSLIPP AV KOMMUNALT AVLØPSVANN FRA ÅTLO Saksnr.: 2018/5031 Dato: 22.3.2019 Av Hege Christine Holsæter Ingeniør kommunalteknikk for Frosta kommune Postadresse: Telefon:

Detaljer

Nobio. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra 31.12.2014 Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Driftsseminar oktober 2013

Nobio. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra 31.12.2014 Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Driftsseminar oktober 2013 Nobio Driftsseminar oktober 2013 Forskriften om forurensing fra forbrenning av rene brensler. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra 31.12.2014 Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Bioen as Mats Rosenberg

Detaljer

Sauermann EE1750 Sauermann SI 1805 og SI 1820 PE 5000

Sauermann EE1750 Sauermann SI 1805 og SI 1820 PE 5000 Sauermann EE1750 Sauermann SI 1805 og SI 1820 PE 5000 Hvordan installere pumpen Sauermann EE1750 1. Sensor: Dimensjoner: L 55 x B 40 x H 35 mm Sensor monteres enten direkte i dryppanne eller i dreneringsrør.

Detaljer

TRYGG LEVERANDØR AV NOT-TEKNOLOGI OG PROFESJONELL SERVICE VÅR KOMPETANSE DIN TRYGGHET

TRYGG LEVERANDØR AV NOT-TEKNOLOGI OG PROFESJONELL SERVICE VÅR KOMPETANSE DIN TRYGGHET TRYGG LEVERANDØR AV NOT-TEKNOLOGI OG PROFESJONELL SERVICE VÅR KOMPETANSE DIN TRYGGHET 2012 2016. Et meget godt samarbeid og godt resultat Bremnes Seashore Havforskningen Egersund Net Sammendrag skrevet

Detaljer

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6

Detaljer

MILJØMASKINENE. Norge 6.0. Your Extreme 2015. Ida Marie Strømseng Eriksen Arne T. A. Bui Ingrid Rosshaug Kristoffer Prestvold Ellinor Wikan

MILJØMASKINENE. Norge 6.0. Your Extreme 2015. Ida Marie Strømseng Eriksen Arne T. A. Bui Ingrid Rosshaug Kristoffer Prestvold Ellinor Wikan MILJØMASKINENE Norge 6.0 Your Extreme 2015 Ida Marie Strømseng Eriksen Arne T. A. Bui Ingrid Rosshaug Kristoffer Prestvold Ellinor Wikan Lagsammensetningen Miljømaskinene består av 5 andreklassinger på

Detaljer

Preline Fishfarming System AS

Preline Fishfarming System AS Preline Fishfarming System AS Løsning og historie handout Aqua Nor august - 2015 2015, Preline Fishfarming System AS Extended Smolt Farm Status Preline Extended Smolt anlegg 1 produsert 2014 Transportert

Detaljer

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring?

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring? Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring? Seniorrådgiver Trude Olafsen SINTEF Fiskeri og havbruk 22.06.05 1 Bakgrunn! Dyrevelferd i akvatisk dyrehold herunder fremtidens dyrehold!

Detaljer

FDV Luft og smussutskillere. 1. Automatisk lufteventil 2. 3 veis ventil/bløder 3. Dreneringsventil

FDV Luft og smussutskillere. 1. Automatisk lufteventil 2. 3 veis ventil/bløder 3. Dreneringsventil FDV Luft og smussutskillere 1. Automatisk lufteventil 2. 3 veis ventil/bløder 3. Dreneringsventil Dimensjoner og mål Dimensjoner (mm) Type A B C D E F G Testtrykk SS CVAD-50 50 430 300 170 25 380 680 21

Detaljer

BED-2020: Case i investeringsanalyse høsten 2017 Lønner det seg å investere i et landbasert anlegg for stor smolt?

BED-2020: Case i investeringsanalyse høsten 2017 Lønner det seg å investere i et landbasert anlegg for stor smolt? BED-2020: Case i investeringsanalyse høsten 2017 Lønner det seg å investere i et landbasert anlegg for stor smolt? Bernt Arne Bertheussen og resten av lærerteamet i BED-2020 ved Handelshøgskolen UiT 2

Detaljer

Avløpspumpestasjoner

Avløpspumpestasjoner 2-dagers DOP-samling 2010 Rica Seilet Hotel, Molde 14.-15. desember 2010 Avløpspumpestasjoner Innledning og oversikt Jon Ivar Gjestad Møre og Romsdal fylkeskommune, Regional- og næringsavdelinga 14.12.2010

Detaljer

Forurensningsforskriften sentral

Forurensningsforskriften sentral Forurensningsforskriften sentral Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall

Detaljer

Filterbedanlegg. Tilsynskurs mindre avløpsrenseanlegg Guro Randem Hensel, NIBIO

Filterbedanlegg. Tilsynskurs mindre avløpsrenseanlegg Guro Randem Hensel, NIBIO Filterbedanlegg Tilsynskurs mindre avløpsrenseanlegg 2016 Guro Randem Hensel, NIBIO Filterbedanlegg konstruert våtmark Filterbedanlegg består av følgende anleggskomponenter: Slamavskiller Pumpekum, eventuelt

Detaljer

FLS Avlusersystem. Ved daglig leder Kristian Lillerud

FLS Avlusersystem. Ved daglig leder Kristian Lillerud FLS Avlusersystem Ved daglig leder Kristian Lillerud Innhold Systembeskrivelse Effekt Brukervennlighet Økonomi Referanser Opplæring Film FLS Avlusersystem Fiskevelferd prioritet nr. 1 Lukket system Ingen

Detaljer

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Bedriftspresentasjon AkvArena Svein Martinsen

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Bedriftspresentasjon AkvArena Svein Martinsen Nekton AS Varig verdiskapning vs integrert havbruk Bedriftspresentasjon AkvArena 04.11.13 Svein Martinsen Smølen handelskompani AS Smøla klekkeri og settefisk AS Nekton AS Sagafisk AS Nekton havbruk AS

Detaljer

Dato: 27. september 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik

Dato: 27. september 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik Dato: 27. september 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik Lokaliteten: Måvær, Lurøy kommune. Som avtalt oversendes strømrapport for NS 9415 ved overflatestrøm på 5m og dimensjoneringsdyp på

Detaljer