Vedlegg 3. Skisseprosjekt med beskrivelse av resirkuleringsprosess

Transkript

1 Vedlegg 3 Skisseprosjekt med beskrivelse av resirkuleringsprosess

2 Laksefjord AS Søknad om utvidelse av smoltkonsesjon Skisseprosjekt Resirkuleringsanlegg Tromsø

3 SØKNAD OM UTVIDELSE AV SMOLTKONSESJON RESIRKULERINGSANLEGG OPPDRAGSGIVER Laksefjord AS v/ Bjørn Hovrud Friarfjord 9740 Lakselv Tlf: og mobil : Fax: DOKUMENT TYPE Rapport TITTEL Laksefjord AS - Skisseprosjekt Resirkuleringsanlegg PROSJEKTNR / AKT 1001_201 FILPLASSERING C:\1001Laksefjord\Rapport0002_Skisseprosjekt resirkulering_juli2013 SAMMENDRAG Laksefjord AS planlegger å etablere en resirkuleringsmodul i tilknytning til etablert smoltanlegg. Anlegget blir dimensjonert for å kunne produsere stk. smolt/ år med gode betingelser for fisken i form av forholdsvis lav tetthet, god vannkvalitet i kar. Flytskjemaet nedenfor viser hvordan vannet skal renses for å gi et godt miljø til fisken ved å gjenbruke vannet. Utslipp fra planlagt anlegg er beregnet til: Total Nitrogen = ,50 kg / år Total Fosfor = 9 447,50 kg / år Organisk stoff = ,00 kg / år Ut fra resultatene i den utvidede Mom B- undersøkelse, finner Multiconsult AS at lokaliteten i hovedsak har klart å omsette organisk materiale tilført gjennom avløpsledningen fra settefiskanlegget. Klassifisering av totalt organisk karbon i sedimentprøver fra fem stasjoner gis alle tilstandsklasse I, «meget god». Samme klasse gis for oksygeninnholdet i hele vannsøylen, som ikke funnet å være under 94 %. Ved befaring av strandsonen i indre del av Frierfjorden ble det heller ikke påvist noen form for påvirkning som kan tilskrives utslippet fra anlegget. Etter denne siste undersøkelsen viser resultatene at lokaliteten rundt avløpsledningen i Frierfjorden tilfredsstiller de krav som er satt i utslippstillatelsen, unntatt dybden på utslippspunktet. På denne bakgrunn mener Laksefjord AS at planlagt utslipp av avløpsvann kan slippes urenset ut i resipienten. OPPDRAGSANSVARLIG Yngve Paulsen REVISJONSSTATUS REV DATO BESKRIVELSE UTF KNTR GOD- KJENT YNGVE PAULSEN KONSULTAS Rapport

4 SØKNAD OM UTVIDELSE AV SMOLTKONSESJON RESIRKULERINGSANLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Vannforbruk og tilgjengelige vannmengder Utdrag av driftsplan for produksjon av 11,5 millioner smolt Skisse av anlegg med resirkuleringsavdeling Vannbehandlingsanlegg Fiskekar (1) Trommelfilter (2) Biofilter og UV ( 3, 4, 5 og 6) Aerobe biologiske filtre «Fixed bed filter» UV desinfisering (4) «Moving bed» biologisk filter (5) Rislefilter (6) Reservoar ( pumpesump) (7) og pumper (8) Samle tank vann høydetank (9) Oksygen kjegler (10) Energianlegg Kontrollanlegg Avløp utslipp av fosfor og nitrogen...14 YNGVE PAULSEN KONSULTAS Rapport

5 LAKSEFJORD AS 1 1. Innledning Laksefjord AS søker om å utvide produksjon fra til settefisk. Utvidelsen skal gjennomføres ved å legge om produksjonen til 0 års smolt med størrelse på ca gram samt produksjon av smålaks fra 150 til 300 gram. Produksjonen skal skje ved å utnytte etablert anlegg til yngelproduksjon, samtidig som det skal etableres renseanlegg med resirkulering av avløpsvannet fra karene i avdelingene Sommer 1 og Sommer 2. De biologiske forutsetninger i driftsplanen bygger på erfaring fra yngel og smoltproduksjonen ved Laksefjord AS hvor vannbehov, tetthet i kar, fôringsregimer, fiskehelse og fiskevelferd er ivaretatt. Etablert gjennomstrømningsanlegg har tillatelse for produksjon av 7,5 mill. smolt. 2. Vannforbruk og tilgjengelige vannmengder Laksefjord har søkt NVE om å endre vannuttaket innenfor vilkårene i eksisterende vassdragskonsesjon gitt den NVE har den forbindelsen vurdert søknaden etter 8 i vannressursloven. På bakgrunn av uttalelse om at søker skal innenfor konsesjonen som foreligger med maksimalt uttak begrenset til 64 m 3 / min., har NVE vurdert søknaden om utvidelse ikke vil medføre behov for en ny vurdering etter 8 i vannressursloven. Tabell 1. viser ny vannuttak modell. Se vedlegg 6.b «Laksefjord AS - NVEs vurdering av endret vannuttak til settefiskproduksjon i Friarfjord i Lebesby kommune» av Måned Uttak m 3 /min Uttak pr. mnd m 3 Jan Feb Mar Ppr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Sum Figur 1. Vannuttak Laksefjord Vannbehovstabellen nedenfor skisserer vannforbruket ved planlagt produksjon av 11, 5 mill. smolt og smålaks i Laksefjord AS. Yngelproduksjonen skal fortsatt produseres i gjennomstrømningsanlegget, i tillegg skal vannet i Sommer 1 og Sommer 2 avdeling resirkuleres.

6 P LAKSEFJORD AS 2 Vannbehov Vannbehov ferskvann (l/min) sjøvann resirk. (/min) SUM 2 Måned 0 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Figur 2 Vannforbrukstabell produksjon av 11,5 mill. smolt pr. år (normalår) både gjennomstrømning og resirkulering 3 Vannforbruket i planlagt produksjon reduseres og høyeste forbruk er i uke 15 med ca. 39 mp P/ min, 3 Høyeste gjennomsnittlige månedlige uttak er i januar med ca mp P/ min. som er langt under 3 maksimalt tillatt uttak. Laksefjord AS har tillatelse å ta ut maksimalt 64 mp vann fra Friarfjordvannet med m. fl. vann etter vannressursloven. Se vedlegg «NVE - Tillatelse til vannuttak og regulering i Friarfjordvassdraget» av og «Laksefjord AS - NVEs vurdering av endret vannuttak til settefiskproduksjon i Friarfjord i Lebesby kommune» av Vannforbrukskurve Laksefjord AS Uttak Tillatelse jan jan jan feb feb marmar apr apr mai mai jun jun jul jul jul aug aug sep sep okt okt nov nov des des 3 Figur 3. Vannuttak blå kurve ( mp P/min ) ved ny produksjon og tillatelse til vannuttak grønn kurve. Produksjonsplanen viser at Laksefjord AS vil ha et jevnere vann forbruk over året (blå kurve) og det er bare i to uker at man kommer opp mot konsesjonstillatelsen fra 2001 tillatelsen, ellers vil forbruket ligge under tillatelsen (grønn kurve).

7 LAKSEFJORD AS 3 3. Utdrag av driftsplan for produksjon av 11,5 millioner smolt Driftsbetingelsene bygger på erfaringstall fra driften av Laksefjord AS hvor alle tall er hentet fra driftsplan og budsjett med en opptrapping av produksjon fra 7,5 til 11,5 mill. smolt stk./ år ved bruk av resirkuleringsteknologi i to avdelinger. Basisen for produksjonen inntil 6 rogninnlegg. Rogn tas fra samme leverandør. Yngelen startfôres i «Startfôringsavdeling» med Friarfjordvannet som vannkilde. Når startfôringen er ferdig flyttes yngelen på ca 2, 5 gram til «Yngelavdeling» hvor den produseres fram til 15 gram før den flyttes til «Vinteravdeling», der den i løpet av 6 uker på «vinter» når en vekt på ca. 40 gram. Yngelen vaksineres og flyttes fra «Vinteravdeling» til «Sommeravdeling 1 og 2» for smoltifisering fram til ferdig smolt på gram, og smålaks med snittvekt på 250 gram før utskipning til sjølokalitetene. Smolten settes bare ut i perioden april oktober, mens smålaksen akklimatiseres til samme temperatur som på sjølokalitetene før den flyttes i tidsperioden desember april. Nedenfor skisseres «moderne» smoltproduksjon og utdrag av en slik produksjon hvor man kan setter ut smolt og smålaks i sjø hele året i Laksefjord. Laksefjord AS - Normalår med resirkulering Innlegg 1 Innlegg 2 Innlegg 3 Innlegg 4 Innlegg 5 Innlegg 6 Innlegg 1 Innlegg 2 Innlegg 3 Innlegg 4 Innlegg 5 Innlegg 6 O N D J F M A M J J A S O N D J F M A M J J A S O N D J F M A M Klekkeri Startfôring Vekst Vinter Sommer Temperatur Vekt 8 0, ,18-2,5 13 2, Figur 4 Skisse av moderne smoltproduksjon Produksjons og driftsplanen (vedlegg 4) bygger på reelle tall fra dagens produksjon i anlegget samt beregninger fra resirkuleringsleverandør. Vannbehov i et resirkuleringsanlegg beregnes ut fra hvor mye en forer fisken, dvs. hvor stor filterkapasitet må være. Kapasitetsøkningen skal skje ved å produsere 0 års smolt fra 70 til 80 gram og smålaks md snittvekt 250 gram ved etablering av en ny vannbehandlingsavdeling til Sommerhall 1 og 2. Se Multiconsult As sin tegning Anleggskisse 9840 B113 A. Vedlegg 2 til søknad. Startforing og yngelproduksjon skal foregå i eksisterende gjennomstrømningsanlegg. I resirkuleringsanlegget er det evnen til å rense vann som er kapasitetsbestemmende for anleggsstørrelsen og dermed dimensjonerende for smoltproduksjonen.

8 LAKSEFJORD AS 4 4. Skisse av anlegg med resirkuleringsavdeling Figur 5 Anleggskisse Laksefjord etter utvidelse med resirkuleringsavdeling Ved utvidelsen skal ikke karvolumet økes, det er bare tilbygg og overbygning av telt avdelingen (Sommer 2 som blir nybygd). Skissen viser hvordan vannbehandlingsavdelingen i forhold til sommeravdeling 1 og 2 som nå blir resirkulert. Tilgjengelig volum er: Avdeling Karvolum m3 Teknologi Startfôring 378 Gjennomstrømning Yngel 1148 Gjennomstrømning Vinter 2400 Gjennomstrømning Sommer 1 og Resirkulering Figur 6 Karvolum i Laksefjord, avdeling og teknologi Vannbehandlingen til Sommer 1 og 2 med bruk av resirkulering beskrives i etterfølgende kapittel.

9 P til LAKSEFJORD AS 5 5. Vannbehandlingsanlegg Resirkuleringssystemet skal sørge for at vekstbetingelsene for smolten er optimale. Alle relevante vannkvalitets parametere skal holdes innenfor forhåndsdefinerte verdier i hele produksjonen av smolt. I vannbehandlingsmodulen som skal brukes i Laksefjord AS vil ca % av råvannet bli erstattet for hver ny syklus. Teknologien har tatt utgangspunkt i at fiskens stoffskifte + fører til at det utskilles COR2 Rog ammonium NHR4RP vannet i oppdrettskaret, samtidig som forspill og fiskeskitt lager forurensing i karet. Konsentrasjonene av disse avfallsstoffene vil i et resirkuleringssystem bli så høye at det vil oppstå forgiftning av fisken hvis vannet ikke renses. Resirkuleringssystemet optimerer vannstrømmen til hver enkelt av de primære prosesser i vannbehandlingen. Flytskjemaet nedenfor viser hvordan vannet skal renses for å gi et godt miljø til fisken ved å gjenbruke vannet. Figur 7. Flytskjema for resirkuleringssystem av vann fra fiskekar 5.1 Fiskekar (1) I avdelingene Sommer 1 og 2 renner luftet og behandlet produksjonsvann fra en høydetank (9) til fiskekarene ved bruk av ringledning for å ha likt trykk til alle kar. Vanntilførselen reguleres med kuleventiler på hvert kar med dyser i tilførselsrøret for å få best mulig strøm i karet, og dermed god selvrensing.

10 LAKSEFJORD AS 6 Figur 8 Fiskekar i resirkuleringsanlegg Det er flere kar alternativ som kan brukes i resirkuleringssystem, men det er et ufravikelig krav at selvrensingen i karet skal være god. 5.2 Trommelfilter (2) Fra avløpet i fiskekarene flyter vannet ved hjelp av tyngdekraften til et mekanisk filter (2) hvor partikler over 60 mikron filtreres fra hovedstrømmen. Filteret er designet slik at slammet ( forspill og fiskeskitt) blir fjernet så raskt og skånsomt som mulig for å hindre at partiklene går i oppløsning. Dersom slampartiklene løses opp vil det øke belastningen på de øvrige rensefilter som inngår i resirkuleringssystemet. Partiklene blir forsiktig separert fra vannet gjennom filterduken. Når filterduken er tett, blir vannsensoren inne i filteret løftet og tilbakespyling startes, fôrrester og ekskrementer blir fjernet fra filterduken ved hjelp av trykkspyling, og spylt ned i en oppsamlingsbeholder før det går i avløp til resipienten. Figur 9 Trommelfilter Systemet som kontrollerer motor til trommelfilter, spylepumpe etc., er bygd i et elektrisk skap. Vannet kan gå i bypass utenom trommelfilteret ved service og reparasjoner. Trommelfilterets hovedfunksjon er å redusere tilførselen av organisk materiale til biofilteret. Det er også meget viktig å ha kontroll med fôrmengde og unngå overforing. Vanntilførselen skaper strøm i karet slik at selvrensing fjerner fiskeskitt og forspill raskt og effektivt via avløpet som har et silsystem som tar de faste partiklene og fører de over et det mekaniske filteret for rensing. 5.3 Biofilter og UV ( 3, 4, 5 og 6) Vannet flyter ved hjelp av tyngdekraften videre til et biologisk filtersystem 3,4, 5 og 6). i dette systemet foregår flere prosesser samtidig: o Tilførsel av oksygen fra luft ( en fysisk prosess)

11 mp = = P LAKSEFJORD AS 7 o Fjerning av ammonium ved nitrifikasjon ( mikrobiologisk omsetning ) o Fjerning av nedbrytbart organisk stoff o Delvis avlufting av COR2R (mikrobiologisk omsetning ) I et riktig dimensjonert biofilter vil det vokse en nitrifiserende biofilm på biofiltermediet. I denne biofilmen er det ulike typer bakterier som fjerner ammonium ( NHR4R+ ) fra vannet i en prosess som kalles nitrifikasjon som forenklet skrives på følgende måte: + NHR4R+ + 2 OR2R 2HP P + HR2RO + NOR3 - Produktet fra nitrifikasjonsprosessen er nitrat ( NOR3RP ), som er ufarlig for fisken i de konsentrasjoner som oppnås i dette resirkuleringsanlegget. Nitrifikasjonsprosessen forbruker + oksygen (OR2R) samtidig som det produseres ( HP P). Oksygenforbruket i biofilteret blir umiddelbart erstattet av oksygen fra lufta som bobler gjennom biofilteret, mens produsert syre fører til ph fall i vannet. I tillegg til de nitrifiserende bakterier vil det i biofilteret også være bakterier som bryter ned organisk stoff (heterofile bakterier). Prosessen skrives forenklet: Organisk stoff + OR2R COR2 R+ HR2RO Ligningen viser at organisk stoff omsettes til karbondioksid og vann ved forbruk av oksygen. Det betyr at nedbrytningen av organisk stoff også bidrar til oksygenforbruket i biofilteret, samtidig som denne prosessen i tillegg produserer karbondioksid. Likeens som for nitrifikasjonen vil oksygenforbruket umiddelbart bli erstattet av oksygen fra lufta. 5.4 Aerobe biologiske filtre Avhengig av type og design av resirkulasjonssystem kan aerobe biologiske filtre ha flere oppgaver. I første rekke er de designet og ment for nitrifikasjon av ammoniakk til nitrat, men i tillegg kan de ha andre funksjoner, f.eks. som enheter for omsetning av organisk stoff og som enheter for avgassing av COR2R samt tilførsel av oksygen. 5.5 «Fixed bed filter» Dykkede biologiske filtre kan oppdeles i 2 hovedtyper alt etter som biofiltermaterialet er fastsittende eller bevegelig. Dykkede biologiske filtre er aerobe biologiske filtre der det foregår nitrifikasjon samt omsetning av organisk materiale. I filtre med fast biofiltermateriale vil man få en akkumulering av organisk materiale. I Laksefjord er det valgt dykkede biologiske filtre med fast filtermateriale hvor en får en akkumulering av organisk materiale dels pga. en viss sedimentasjon og dels ved en vekst av biofilmen. I slike typer filtre er strømhastigheten relativt langsom. Ofte benyttes der en strømhastighet på ca. 0,2-0,5 meter pr minutt. Ved slike lave strømhastigheter kan biofilmen vokse kontinuerlig, og det er nødvendig å rense biofilmen av filtermaterialet med jevne mellomrom både for å opprettholde en god nitrifikasjon og for å hindre at det oppstår anaerobe soner i lokalt i filtrene (Pers. med Atli Gregersen, Futaklettir, Færøyene). Som fast filtermateriale i dykkede biologiske filtre benyttes ofte biomedium av type RK med stor overflate per volum. Ved å holde det bevegelige materiale i ro vokser biofilmen som på helt fast materiale og dermed kan organisk stoff akkumuleres. Denne typen biologisk filter kalles et fixed bed filter. Det stasjonære filter ( «fixed bed» ) består flere kamre (5 og 6 for hhv. Sommeravdeling 1 og 2 ). Her omdannes organisk materiale til karbondioksid (COR2R) og ammonium omdannes til nitrat. Bio - mediet som filtrene blir fylt med er av typen RK, der har et overflate areal på ca P/mP P.

12 LAKSEFJORD AS 8 Figur 10 Fixed bed filter og biomedium type RK\ Fixed bed filteret har en stor fordel ved at det fanger de de små fine partiklene i biofilmen. Dette gir et kart vann med meget få partikler. Bakterievekst samt påslag av de fine partiklene gjør det nødvendig å rengjøre filtrene hver 4 6 uke. Etter rengjøringen sendes slamvannet i avløp. 5.6 UV desinfisering (4) Hensikten med UV behandling er å stabilisere bakteriefloraen i systemet for å sørge for at bakteriene i biofiltrene får gode forhold. UV behandlingen er også viktig for å bekjempe ektoparasitter i systemet. Ved intern behandling av vann i resirkulasjonssystemer med UV benyttes en dosering tilpasset til en ønsket reduksjon i mengden av organisk materiale. I stedet for en 100 % sterilisasjon av vannet, som kan ha skadelig sideeffekter for fisken, ønsker man å etablere et stabilt nivå av organisk materiale, bakterier mv som ikke påvirker fiskens vekst og utnyttelse av fôret i negativ retning. Figur 11 Inline UV filter og kanal UV - filter UV filteret er plassert mellom fixed bed filteret og moving bed filteret. Filteret er en kanal modell (se bilde ). UV desinfisering skjer ved å sette lys med bølgelengder som angriper DNA OG RNA i uønskede organismer.

13 LAKSEFJORD AS 9 I UV - filteret blir vannet desinfisert med kraftig UV bestråling. Ca. 30% av total vannmengde blir behandlet med UV doser på 30 mws/cm2. Vannet passerer UV filteret ved hjelp av tyngdekraften. 5.7 «Moving bed» biologisk filter (5) Tyngdekraften sender vannet inn i «Moving bed» filtert, filteret består av 2 kamre. «Moving bed» filteret har samme funksjon som det stasjonære filteret omdannelse av organisk materiale til karbondioksid (COR2R) og ammonium blir omdannet til nitrat. Figur 12 Moving bed og rislefilter Luft tilsettes filteret fra undersiden med en blåser slik at biomediet i filteret er i konstant bevegelse. Det er ikke nødvendig å rense Moving bed filteret da det hele tiden vil være en avsliting av biofilmen på grunn av den konstante bevegelse av biomediet. Figur 13 Luftingssystem for dykkede biologiske filter 5.8 Rislefilter (6) Fra Moving bed filteret ledes vannet over rislefilteret i en rekke rør som fordeler vannet jevnt over hele filteret. Rislefilteret er oppbygget av BIO-BLOK medium.

14 P LAKSEFJORD AS 10 Figur 14 Riislefilter og bioblock I rislefilteret fjernes uønskede gasser som karbondioksid (COR2R) og nitrogen (NR2R), og det tilsettes oksygen til vannet til en oksygen metning på 100%. Fra rislefilteret renner vannet med tyngdekraften til reservoaret. De dykkede biologiske filtrenes nitrifikasjonseffektivitet er som for de andre typene også avhengig av temperatur, ph, alkalitet og salinitet. Undersøkelser foretatt av DHI (Dansk Hydraulisk Instititut) og DIFTA (Dansk Institut for Fiskeri Teknologi og Akvakultur) har vist at 2 det under optimale forhold kan omsettes ca 1 g N pr mp filter materiale pr døgn i både dykkede biologiske filtre og i rislefiltre. Nitrifikasjonskapasiteten vil være lavere ved lav temperatur, lav ph, saltvann og hvis heterotrofe bakterier får lov til at dominere filtret. Ved å bruke dykkede biologiske filtre med fast filtermateriale kan organisk materiale fjernes helt fra vannsystemet. Hvis ikke organisk materiale blir fjernet fra vannfasen etter filtrene må den tynnes ut av vannsystemet med økt vannutskiftning. Resirkulerte anlegg som benytter dykkede biologiske filtre med fast filtermateriale kan derfor fungere med lavere vannutskiftning enn tilsvarende anlegg som bare benytter rislefiltre eller en kombinasjon av rislefiltre og dykkede biologiske filtre med bevegelig materiale. Laksefjord har derfor valgt å bruke alle kombinasjonen med fixed bed, moving bed og rislefilter for å oppnå beste renseeffekt. Dykkede biologiske filtre kan være montert som oppstrøms- eller som nedstrømsfiltre og benyttes ofte umiddelbart etter mekanisk filtrering. Dykkede aerobe filtre forbruker oksygen og frigir COR2R. Derfor tilsettes luft fra undersiden for å tilføre oksygen fra lufta. 5.9 Reservoar ( pumpesump) (7) og pumper (8) Reservoaret (pumpesump) samler alt renset vann under rislefilteret. Fra pumpesumpen pumpes (løftes) vannet til samle tank (9) ved hjelp av propellerpumper.

15 LAKSEFJORD AS 11 Figur 15 Internt vannsystem med tørroppstilte pumper og lukkede rørsystem Vannet pumpes til høydetank (9) hvor det luftes over kolonneluftere. Distribusjonen av vann til karene i avdelingene skjer ved ringledning for å ha likt trykk til alle kar. Vanntilførselen reguleres med kuleventiler på hvert kar. Avhengig av løftehøyde og ønsket kapasitet og egenskaper blir det anvendt forskjellige pumpetyper. Propellerpumper blir benyttet til å løfte vannet og kan monteres tørt med en sugeside ned til pumpesumpen, eller tørt på samme nivå som bunnen i en oppdelt pumpesump med vann i den ene side og pumper på den andre siden. Ved å montere pumper tørt med en høydeforskjell ned til vannoverflaten blir strømforbruket høyere enn ved en tørroppstilling av pumpene, hvor sugesiden er på nivå med bunnen av pumpesumpen. Forskjellen i strømforbruket er ved samme kapasitet og løftehøyde opp imot 15 %. Ved bruk av dykkede pumper som er montert under vann, vil energiforbruket være ca 15 % lavere enn tørroppstilte pumper montert på en sugeside. Dykkede pumper er dyrere enn tørroppstilte, vanskelige å skifte og benyttes derfor ikke så ofte i resirkulasjonsanlegg Samle tank vann høydetank (9) Fra samletanken renner renset vann tilbake til karene ved hjelp av tyngden kraften, en delstrøm av vannet pumpes gjennom oksygen kjegler for så å tilsettes til innløpsrøret til karene Oksygen kjegler (10) Tilsetning av oksygen kan foregå ved bruk av luftingsutstyr som i tillegg til å avgasse COR2 Rogså tilfører oksygen til vannfasen eller ved at rent oksygen blir tilført vannet. I resirkulasjonsanlegg benyttes i tillegg til rislefiltre ofte konvensjonelle kjegler, kolonneluftere og innblåsing av atmosfærisk luft.

16 pr innløses. LAKSEFJORD AS 12 Effektiviteten av oksygeneringen, (kg tilført oksygen pr kwh) i f.eks. rislefiltre, er bestemt av løftehøyde og av hvor stor overflate som kan skapes mellom vannet og luften. Tilsvarende er strømforbruket til reoksygenering ved hjelp av innblåsing avhengig av trykket samt størrelsen på luftboblene blir utskilt av diffusorene. Effektivitet av oksygenering, målt som kg OR2R/ kwh, er avhengig av vannets oksygenmetning, temperatur, saliniteten og den øvrige kjemiske sammensetningen av vannet. For å kunne sammenligne kapasiteten av forskjellig typer utstyr benyttes ofte en standard oksygeneringskapasitet som er målt ved 20 C og 0 mg oksygen /l i ferskvann ( Moore, J. & Boyd, C.E. 1992). Standard oksygeneringskapasiteter for luftinjektorer, padlehjul, rislefiltre og lignende systemer kan f.eks. være ca. 2 kg OR2R kwh. Under drift, hvor oksygenkonsentrasjonen naturlig er høyere enn 0 mg/l vil et energieffektivt oksygeneringsanlegg der det f.eks. benyttes rislefiltre tilføre vannet opp til ca. 0,5 kg oksygen pr kwh (Heerfordt & Hodal, 1983). Tilsetning av rent oksygen kan enten skje ved enkel innblåsing direkte i produksjonskaret, eller under trykk i forskjellige systemer. Ved direkte innblåsing av oksygen i fiskekar vil det avhengig av dybde og boblestørrelse, kun innløses 10-20% av den tilførte mengden oksygen. Fordi oksygen er relativt kostbart er direkte innblåsing ikke særlig kostnadseffektiv og blir ofte bare anvendt i nødsfall. Nedenfor vises tilsettingen av oksygen i et lukket kammer kombinert med en ejektor. Den fungerer ved å ta ut en delstrøm av hovedvannstrømmen som så blir anriket (overmettet) med oksygen og sendt tilbake til hovedstrømmen. Figur 16 Oksygenkjegler og styrekonsoll Oksygenering er en rimelig og sikker metode for å øke produktiviteten i anlegget. Ved tilsetting av oksygen i vannet kan tettheten økes, og dermed kan vannbehov og energibehov pr. produsert smolt reduseres. Det er viktig at det er god vanngjennomstrømning i karene for å oppnå best mulig selvrensingseffekt ved høye tettheter. I Danmark og Nederland betaler oppdrettere omkring 1,60 kr. pr kg oksygen, mens prisen i Norge ligger på kr. 4,00 5 pr. kg. Årsaken til variasjonen relaterer seg til forskjeller i transportkostnader. På bakgrunn av dette har vi valgt å benytte et system hvor oksygen fremstilles på stedet ved hjelp av oksygengeneratorer vil, effektforbruket være ca. 1 kwh pr kg OR2R. Samlet pris på egen fremstilling av oksygen vil utgjøres av løpende driftskostnader til strøm og vedlikehold, av forrentning av investeringen samt avskrivning. Ved å tilsette oksygen til vann som er under trykk kan en langt høyere andel OR2R Ved tilsetning av oksygen under et overtrykk på 0,7-1,0 bar overtrykk, som normalt benyttes, kan nesten 100 % av den tilsatte oksygenmengden innløses, og oksygenkonsentrasjoner på opptil mg/l kan lett oppnås. Nødvendig trykk skapes av trykkpumper som pumper trykket tilsvarende 7-10 meter vannsøyle. Oksygenering er en rimelig og sikker metode for å øke produktiviteten i anlegget. Ved tilsetting av oksygen i vannet kan tettheten økes, og dermed kan vannbehov og energibehov pr. produsert

17 LAKSEFJORD AS 13 smolt reduseres. Det er viktig at det er god vanngjennomstrømning i karene for å oppnå best mulig selvrensingseffekt ved høye tettheter Energianlegg Energibehovet ved smoltproduksjon er i et gjennomstrømningsanlegg helt avhengig av temperaturene i vannkilden over året. Laksen har optimal vekst ved ca. 13 o C. Rogna skal ikke ha temperaturer over 8 o C. I resirkuleringsanlegget som er designet er inntaket av nytt vann ca l/ min. Det er den vannmengden som skal varmes opp. Ved veksling mot avløpsvann har en derfor bare bruk for en oljekjel selv om det skal brukes temperert vann under hele vekstprosessen fra rogninnleggelse, startfôring, vekstfôring, fram til ferdig smolt. - Rogn skal ikke ha temperatur over 8 o C - Yngelen vokser godt ved temperaturer på o C. Laksefjord AS anlegg har energianlegg i etablert anlegg som ivaretar resirkuleringsanleggets behov for energi til oppvarming Kontrollanlegg Figur 17 Styringssystemer Kontroll og styringssystemet overvåker og kontrollerer blant annet oksygennivå, temperaturer, ph, vannivå, ventiler, pumper, fôringsanlegg, energianlegg, alarmer osv. Alle inn og ut data styres fra en sentral datamaskin. Dersom noen av de overnevnte parametere / utstyr faller utenfor forhåndsdefinerte terskelverdier vil en alarm utløses eller en prosess startes / stoppes for å løse problemet. Alarmsystemet kan også fjernstyres ved bru av IPad/IPhone o.l. Vedlikehold av anlegget forenkles ved at motorer, ventiler og utstyr er koplet sammen med nødvendige manualer samt vedlikeholds logg og timetellere på utstyret

18 LAKSEFJORD AS Avløp utslipp av fosfor og nitrogen Avløp fra gjennomstrømningsavdelingen og resirkuleringsavdelingen samles i felles avløp som er etablert ved dagens anlegg. Utslippsledningen går ut fra anlegget ca.200 meter og ligger på ca. 6 meters dyp. Sjøområdet er åpent, uten terskler og med en god vannutskifting ( se strømkorsundersøkelse og strømrapporter). Resipientkapasiteten vurderes til å være så betydelig at tilførsler av organisk stoff fra settefiskanlegget ikke vil medføre noen uheldig belastning på sjøområde. Se kart 9840 B 111. I gjennomstrømningsanlegget renses avløpsvannet fra karene med trommelfilter før det veksles mot inngående råvann. Det er samme type trommelfilter som brukes til å rense avløpsvannet fra fiskekarene i resirkuleringsmodulen. Det er samme slammet fra fiskekarene som i gjennomstrømningsanlegget renses og veksles mot råvannet og slippes rett ut resipienten som i resirkuleringsanlegget blir tatt ut i trommelfilteret og slippes ut i resipienten, mens produksjonsvannet nå renses videre i biofilter og pumpes tilbake til fiskekarene. Slam fra alle avdelingene i Laksefjord blir sendt til havs i sterk fortynnet løsning siden det slippes ut avløpsvann fra gjennomstrømningsanlegget med ca til l/ min hele året. Utslipp fra Laksefjord AS Vi bruker fylkesmannens veileder for behandling av oppdrettsaker ( veiledning 99.04( Ta /199 ) for å beregne utslippet fra Laksefjord AS. Fra driftsplanen til Laksefjord AS får vi følgende biomasse produksjon og fôrforbruk som brukes til å beregne utslipp etter utvidelsen. Total biomasseproduksjon i et normalår er: (Antall smolt levert x størrelse + Dødelighet i produksjonen) Biomasseproduksjon Laksefjord AS Død ( kg ) Levende (kg) Total (kg) Figur 18 Biomasseproduksjon Laksefjord Fôrfaktor 1,0 Totalt fôrforbruk er: kg / år Total Nitrogen = ( forforbruk x 0,0763) ( total biomasseproduksjon x 0,0296 ) Total Fosfor = ( forforbruk x 0,0130) ( total biomasseproduksjon x 0,0045 ) Organisk stoff = ( forforbruk x 0,8 x 0,15 ) Total Nitrogen = ( kg x 0,0763) ( kg x 0,0296 ) = ,50 kg / år Total Fosfor = ( kg x 0,013) ( kg x 0,0045 ) = 9 447,50 kg / år Organisk stoff = ( x 0,8 x 0,15 ) = kg / år

19 LAKSEFJORD AS 15 Sluttkommentar utslipp Veilederen skisserer at ved utslipp fra landbaserte oppdrettsanlegg bør som regel krav til rensing harmoniseres med rensing av kommunale anlegg med utslipp i samme resipient. Lebesby kommune har ikke avløpsanlegg i Friarfjorden. Ut fra resultatene i den utvidede b- undersøkelsen, finner Multiconsult AS at lokaliteten i hovedsak har klart å omsette organisk materiale tilført gjennom avløpsledningen fra settefiskanlegget. De fire stasjonene som viser tegn til ulik grad av organisk belastning ligger på en linje fra utslippet og i retning mot NØ. Ved å sammenstille resultatene fra fire påfølgende undersøkelser (september 2009, februar 2010, november 2011 og april 2012) finner vi at stasjonene som viser tegn til belastning (14 av totalt 53) er funnet i nær tilknytning til, og utover fra avløpspunktet (figur 2), mens stasjonene som ikke viser tegn til organisk belastning (39 av totalt 53) er funnet i området både innenfor og utenfor avløpspunktet (figur 3). Etter klassifisering av totalt organisk karbon i sedimentprøver fra fem stasjoner gis alle tilstandsklasse I, «meget god». Samme klasse gis for oksygeninnholdet i hele vannsøylen, som ikke funnet å være under 94 %. Ved befaring av strandsonen i indre del av Frierfjorden ble det heller ikke påvist noen form for påvirkning som kan tilskrives utslippet fra anlegget. Etter denne siste undersøkelsen viser resultatene at lokaliteten rundt avløpsledningen i Frierfjorden tilfredsstiller de krav som er satt i utslippstillatelsen, unntatt dybden på utslippspunktet. På denne bakgrunn mener vi at planlagt utslipp av avløpsvann kan slippes urenset ut i resipienten.

20 Vedlegg 4 Produksjons- og driftsplan for et normalår (utdrag)

21 Produksjons - og driftsplan Sammendrag Øyvind Nilsen og Bjørn Hovrud

22 Tabellene i dette sammendrag er hentet fra Produksjons og driftsplanen for Laksefjord AS Beregningen er utført i Exel bygger på erfaring fra driften over mange år. Hvert utsett og hver avdeling er beregnet med følgende forutsetninger: Forutsetninger for driftsplanen Daglig tilvekst i % Antall rogn i hvert innlegg ( ) Ukentlig dødelighet i % Gjennomsnitt størrelse( gram ) Akkumulert fôrforbruk (kg ) Total vekt ( i anlegg) kg Maksimal tetthet i kar [fisk/m 2 ] startfôring [kg/m 3 ] yngel og smolt Fôrbehov pr. uke ( kg ) ut fra beregnet tilvekst Karbehov - ut fra biomasse i anlegg og ønsket tetthet i kar Tilgjengelig volum m 3 Volumbehov m3 Tetthet i kar ( kg / m3) Oksygenmetning i innløp i % Oksygenmetning i avløp i % Spesifikt vannbehov Co2 fjerning i (0,2) Temperaturer: Temp Stadie [ o C] Rogn - Klekking 8 Startforing 12 Yngel 13 Smoltifisering 13 Smolt 12 Smålaks Ned til 4 Vanntilførsel i forhlod til fôring og snittvekt Snittvekt Vanntilførsel [g] [l / (min * kg)] 0,

23 Vannbehov - ferksvann[l/min] Sjøvann resirk (l/min) SUM 2 Måned uke 0 jan jan jan jan jan feb feb feb feb mar mar mar mar apr apr apr apr mai mai mai mai mai jun jun jun jun jul jul jul jul jul aug aug aug aug sep sep sep sep okt okt okt okt okt nov nov nov nov des des des des Tabell 1 Vannbehovstabell pr. uke

24 Biomasseproduksjon Død Leverte Totalt Mnd Uke [tonn] [tonn] [tonn] jan 1 0, jan 2 0, jan 3 0, jan 4 0, jan 5 0, feb 6 0, feb 7 0, feb 8 0, feb 9 0, mar 10 0, mar 11 0, mar 12 0, mar 13 0, apr 14 0, apr 15 0, apr 16 0, apr 17 0, mai 18 0, mai 19 0, mai 20 0, mai 21 0, mai 22 0, jun 23 0, jun 24 0, jun 25 0, jun 26 0, jul 27 0, jul 28 0, jul 29 0, jul 30 0, jul 31 0, aug 32 0, aug 33 0, aug 34 0, aug 35 0, sep 36 0, sep 37 0, sep 38 0, sep 39 0, okt 40 0, okt 41 0, okt 42 0, okt 43 0, okt 44 0, nov 45 0, nov 46 0, nov 47 0, nov 48 0, des 49 0, des 50 0, des 51 0, des 52 0, SUM Tabell 2 Sammendrag produsert fisk i et normalår ( tonn ) pr. uke

25 Levering av fisk Mnd Uke Ant Gj.vekt Biomasse *1000 [g] [tonn] jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des SUM Tabell 3 Levert fisk pr måned antall, gjennomsnittsvekt og total biomasse Vannforbrukskurve Laksefjord AS Uttak Tillatelse jan jan jan feb feb marmar apr apr mai mai jun jun jul jul jul aug aug sep sep okt okt nov nov des des Tabell 4 Vannforbrukskurve

26 Vannbehov Vannbehov - ferksvann[l/min] sjøvann resirk [l/min] SUM 2 mnd uke 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Tabell 5 Sammendrag av vannbehovstabell pr. mnd