Vedlegg 8. Søkers vurdering for behov for konsekvensutredning

Transkript

1 Vedlegg 8 Søkers vurdering for behov for konsekvensutredning

2 Yngve Paulsen Konsult AS NOTAT Oppdrag: Laksefjord AS SØKNAD OM UTVIDELSE AV KONSESJOM Tema: Dato: VURDERING AV BEHOV FOR KONSEKVENSUTREDNING Til: Fra: Finnmark fylkeskommune Yngve Paulsen Konsult AS v/ Yngve Paulsen Vurdering av behov for konsekvensutredning for Laksefjord AS «Forskrift om konsekvensutredninger» 4. 4a. Lokaliteten er etablert i et på land i Friarfjord uten konflikter. Anlegget har drevet smoltproduksjon i ca. 25 år uten konflikter eller forurensing av nærmiljøet. Slik utvidelsen skal skje kommer den ikke i konflikt med vernede sjøområder eller landområder med særlige verdifulle landskap. Utvidelsen berører ikke kulturminner/ forminner som fører til fredning. Utvidelsen av produksjonen skjer ved at det bygges renseanlegg til to eksisterende avdelinger ( Sommer 1 og Sommer 2 ). Den bygningsmessige utvidelsen skjer ved tilbygg til eksisterende bygninger. Hensynet til villfisk Bedriften har innført IK akvakultur, og har i tillegg bygd ut denne med eget utvidet internkontrollsystem med prosedyrer for å hindre rømming, ny fiskefelle og egen fiskehelsetjeneste. Se vedlagte beredskapsplaner i søknaden Oppdrettsmyndighetenes avstandskrav til nærliggende lakseførende vassdrag er innfridd. Det er ingen nærliggende lakseførende vassdrag innenfor 30 km avstand. Laksefjord AS har ikke hatt noen rømming fra smoltanlegget. 4b. Anlegget kommer heller ikke i berøring med inngrepsfrie naturområder. Utvidelsen utgjør ikke noen trussel mot truede eller sårbare arter og deres leveområder, eller mot andre områder som er viktig for biologisk mangfold. 4c. Lokaliteten er etablert og er ikke i konflikt med større naturområder som er særlig viktig for utøvelse av friluftsliv. 4d Ikke aktuelt og vurdere. 4e. Laksefjord AS har ikke vært i konflikt med reindriftsinteresser, og utvidelsen har ingen betydning for disse.

3 2 Yngve Paulsen Konsult AS 4f Ikke aktuelt å vurdere for da ikke berører nye områder. 4g Utslipp fra produksjonen Beregningene er gjort i samsvar med veileder Fylkesmannens behandling av oppdrettsaker. Utslipp fra settefiskanlegg: Total Nitrogen = ( forforbruk x 0,0763) ( total biomasseproduksjon x 0,0296 ) Total Fosfor = (forforbruk x 0,013) ( total biomasseproduksjon x 0,0045 ) Organisk stoff = ( forforbruk x 0,8 x 0,15 ) Fra produksjonsplanen til Laksefjord AS ( vedlegg 4 til søknad ) får vi følgende biomasse produksjon og fôrforbruk som brukes til å beregne utslipp etter utvidelsen og innstallering av resirkuleringsanlegget. Total biomasseproduksjon i et normalår er: (Antall smolt levert x størrelse + Dødelighet i produksjonen) Biomasseproduksjon Laksefjord AS Død ( kg ) Levende (kg) Total (kg) Figur 14 Biomasseproduksjopn Laksefjord Fôrfaktor 1,0 Totalt fôrforbruk er: kg / år Total Nitrogen = ( forforbruk x 0,0763) ( total biomasseproduksjon x 0,0296 ) Total Fosfor = ( forforbruk x 0,0130) ( total biomasseproduksjon x 0,0045 ) Organisk stoff = ( forforbruk x 0,8 x 0,15 ) Total Nitrogen = ( kg x 0,0763) ( kg x 0,0296 ) = ,50 kg / år Total Fosfor = ( kg x 0,013) ( kg x 0,0045 ) = 9 447,50 kg / år Organisk stoff = ( x 0,8 x 0,15 ) = kg / år Tilstrekkelig resipientkapasitet Det er i tillegg til B undersøkelser utført strømmåling og strømkorsundersøkelse med utgangspunkt i utslippspunktet til avløpet fra Laksefjord AS. Vedlegg 1 og 2. Resultatene fra undersøkelsene viser:

4 3 Yngve Paulsen Konsult AS Kart over området med måler plassering og kart med strømkorsbevegelser. Figur 1. Plassering av strømmåler ved avløpsledningen til Laksefjord AS. Figur 2. 3-D bunnmodell som viser plassering av strømmåler ved avløpsledningen til Laksefjord AS, Frierfjorden.

5 4 Yngve Paulsen Konsult AS Figur 3a: Drift av strømkors i Frierfjorden 3.september Firkantige symboler viser driften av korsene med utgangspunkt i utløp fra settefiskanlegget (merket med dobbelt, rødt flagg, blå og røde symboler angir henholdsvis 5 og 15 meters dyp). Kryssene viser drift av korsene med utgangspunkt i framtidig lokalitet for stamfisk (mørkt rektangel, grønne og gule symboler angir henholdsvis 5 og 15 meters dyp). Strømmåling Dybde Gjennomsnittstrøm Maksimalstrøm 10 m 1.4 cm/sek 18.0 cm/sek Lokaliteten er preget av lite strøm helt opp med land med 85 % av målingene tilsvarende 1 cm/s eller lavere. Hovedstrømsretningen ligger i området NØ til SØ. Strømningsbildet på lokaliteten er trolig mye preget av vannet som strømmer ut fra elven og avløpsledningen til settefiskanlegget som begge er like i nærheten. Effekten av tidevann og kyststrømmen er liten på denne lokaliteten. Strømmålingene er i samsvar med strømkorsundersøkelser utført i området. Strømkors Med utgangspunkt i utløpet fra settefiskanlegget driver vannet, både ved 5 og 15 meter fra utløpet mot øst i hele undersøkelsesperioden. Unntaket er korset ved 15 meter som i en kort periode ved lavvann beveger seg mot nord før det gjenopptar driften mor øst. Driften mot øst er trolig knyttet til effekten av jordrotasjonen og tregheten i vannet som fører til at det presses mot øst slik undersøkelsen viser. B undersøkelser Mom B undersøkelsene fra 2009 til 2013viser at lokaliteten har god evne til å omsette tilførte organisk materiale (fekalier ) se vedlagte B undersøkelser. Resultatene i Mom B undersøkelsen utført av Multiconsult AS i april 2913 viser at

6 5 Yngve Paulsen Konsult AS lokaliteten har klart å omsette tilført organisk materiale. De to stasjonene som viser tegn til organisk belastning ligger på en linje fra utslippet og i retning mot NØ. Ved å sammenstille resultatene fra seks påfølgende undersøkelser (september 2009, februar 2010, november 2011, april 2012, november 2012 og april 2013) finner Multiconsult AS at stasjonene som viser tegn til belastning (19 av totalt 83) er funnet i nær tilknytning til, og utover fra avløpspunktet, mens stasjonene som ikke viser tegn til organisk belastning (64 av totalt 83, figur 2) er funnet i området både innenfor og utenfor avløpspunktet. Funnene viser at akkumulering av avfall er lokal og trolig knyttet til topografi og vannstrøm i området. Vannstrømmen er tidligere undersøkt (Vannstrøm og hydrografi i Frierfjorden, september 2009; Strømundersøkelser september til oktober 2009) og viser at utskiftingen i hovedsak passerer langs land utenfor avløpet med hovedretning mot øst. Når en tillegg tar i betraktning retningen på avløpet stemmer dette godt over ens med funnene fra de ulike Mom- undersøkelsene. Av alle prøvene som er tatt, er det fire som får tilstand 4. Disse finnes inntil 210 meter fra avløpet. Multoconsult AS konkluderer med at vannstrømmen fra avløpet og retningen på den, har gitt den sedimenteringen som finnes i resultatene fra alle undersøkelsene som er gjennomført. Etter klassifisering av totalt organisk karbon i sedimentprøver fra fem stasjoner gis tre tilstandsklasse I, «meget god», en «god» og en «dårlig». Befaring av strandsonen i indre del av Frierfjorden ble det ikke påvist noen form for påvirkning som kan tilskrives utslippet fra smoltanlegget. Konklusjon utslipp Sammenfatning av resultatene i strømrapport, strømkorsundersøkelse med hydrografiske målinger og utvidede Mom B undersøkelse viser at resipienten vil tåle økningen i med utslipp ved produksjon av 11,5 mill. smolt. Utslippet fordeles over et relativt stort areal. Ensartet bunnntopografi som gir liten fare for akkumulering av organisk avfall rund utslippspunktet og området rundt. Utslipp fra anlegget i form av fekalier og forspill spres og nedbrytes i området på og rundt lokaliteten (Jfr. resultat B undersøkelsene). Produksjonsregimet som planlegges gjennomført vil mengden avfall som slippes ut fordeles jevnere over året og på den måten gi lokaliteten større mulighet for kontinuerlig å omsette materialet som tilføres. Ved å gjennomføre for eksempel to B-undersøkelser per år de to første årene med utvidet produksjonsvolum, vil det være mulig å følge opp eventuelle endringer som måtte inntreffe utenfor utslippet. Strømmålingene og strømkorsundersøkelsen fra området ved avløpet viser lav, men ensrettet vanntransport. Dette, i tillegg til at vannstrømmen ut av avløpsledningen vil være ganske jevn over året, vil optimalisere en naturlig transport av avfall ut av området. Bunntopografien i Friarfjord, fra avløpet og utover, er uten terskler og dypområder. Slammet som tilføres er løst i vannmassene har derfor gode muligheter for å fordeles over et stort område før det sedimenterer og omsettes uten at bunnen belastes. Resultatene fra undersøkelsene som er gjennomført tilsier at et økt produksjonsvolum kan gi tilsvarende eller økt organisk belastning i området like utenfor avløpsledningen. Det er

7 6 Yngve Paulsen Konsult AS imidlertid flere tiltak som på en enkel måte kan gjennomføres for å overvåke utviklingen og dermed gjøre det mulig å velge tilpassede tiltak. Avfallet fra settefiskproduksjonen vil ikke inneholde stoffer som i seg selv er farlige for miljøet, men kan i for stor konsentrasjon gi lokal punktbelastning ved avløpet. Luftforurensing Etableringen gir ikke økning i luftforurensing eller støy til et økende antall personer. Støy Anlegget har ikke støykilder. 4h Oppdrettsvirksomheten får ingen konsekvenser for befolkningens helse. Økningen av produksjonen vil ikke føre til endringer i befolkningssammensetning, boligmarked, boligbehov eller behov for tjenestetilbud. 4i Anlegget har ikke konsekvenser for befolkningens tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester. 4j Ikke aktuelt å vurdere Andre forhold som tilsier at det er unødvendig med KU Nødvendig hensyn til omgivelsene er allerede godt belyst gjennom tidligere søknadsprosesser i området uten at der er avdekket forhold som tilsier behov for konsekvensutredning i henhold til plan og bygningsloven. Anlegget har vært i drift i ca. 25 år uten at virksomheten har påvirket miljøet negativt. Lebesby kommune krever heller ikke konsekvensutredning ved denne utbygging. Se vedlegg 7. til søknad om utvidelse av konsesjon. Samfunnsmessige forhold Effektiv oppdrett av laks krever i dag smoltanlegg med en høy bæreevne slik at man kan ha en stor produksjon på et begrenset område. Det er viktig for Laksefjord å utnytte anlegget optimalt. Økningen i produksjonen gir lavere kostnad pr. produsert smolt og øker lønnsomheten til bedriften. Dette vil sikre verdiskapningen i form arbeidsplasser på matfiskanleggene i Finnmark og Troms samt på foredlingsanlegg og kassefabrikker.

8 Konklusjon 7 Yngve Paulsen Konsult AS Ordinær saksbehandling av søknaden vil klargjøre alle forhold av betydning. Utvidelse til produksjon av stk. smolt / år i på smoltanlegget i Laksefjord vil derfor ikke være berørt av konsekvensutredningsforskriftens 4 med krav om utredning etter plan og bygningsloven. Tromsø, Yngve Paulsen Konsult AS Yngve Paulsen