SMART SALMON AS-matfisk INTERNKONTROLL
|
|
- Anne-Marie Frantzen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hensikt Hensikten med denne risikokartleggingen er å lage et internkontrollsystem som sannsynliggjør at krav til smittehygienisk og velferdsmessig forsvarlig drift, herunder risikobasert helsekontroll, opprettholdelse av god vannkvalitet og journalføring, kan etterleves.risikovurderingen er basert på identifiserte risikofaktorer som kan ha påvirkning på fiskens helse og velferd, med spesiell fokus på øvre grense for tetthet 100Kg/m 3. Jamfør Akvakulturdriftsforskriften 25: «Fisketetthet skal være forsvarlig og tilpasset vannkvalitet, fiskenes atferdsmessige og fysiologiske behov, helsestatus, driftsform og fôringsteknologi». Utførelse Risiko = sannsynlighet x konsekvens Ansvar Lokalitetsansvarlig ved lokaliteten har ansvar for at risikoanalyse blir gjennomført. Oppdatering Risikoanalysen skal oppdateres minimum en gang i året, samt ved endring av hovedkomponenter/utstyr i produksjonsperioden. 1
2 Sortering Stress Mekanisk skade Overføring og mottak Stress Smitte Trinn Faretype Sannsynlighe Konsekvens Risiko Faremoment/årsak Forebyggende og risikoreduserende tiltak -Introduksjon av patogener (virus, bakterier og parasitter i anlegget) kan gi midlertidig dødelighet -Etablering av patogener i anlegget kan gi vedvarende problem med dødelighet -Pga at dette er et RAS anlegg er det et risiko for at patogener skader biofilteret og dens funksjon Mottak av vaksinert fisk -Helsekontroll av matfiskanlegg med screening maks. 3 uker før overføring fra settefisk anlegg til matfiskanlegg -Grundig helsesjekk av smolt før overføring til matfiskanlegg -Strenge smittehygieniske rutiner etter prosedyre -Grundig opplæring av personale om hygiene, biologi og smitte -Stress under overføring kan gi midlertidig økt dødelighet. -Stress kan gi nedsatt immunitet, som igjen kan føre til utbrudd av sykdom Erfarent personell ved overføring og mottak av fisk -Gode rutiner ved flytting av fisk -Daglig plukking av svimere og destruksjon av dødfisk -Fysiske skader kan oppstå under overføring til nye kar som fører til imidlertid dødelighet. -Fysiske skader kan oppstå under overføring til nye kar som fører til varige skader som kan resultere i svekket fisk eller senere dødelighet Viktig med god sedasjon av fisk før hver håndtering -Fisken transporteres i en skrue med vann uten pumping -Ved all håndtering av fisk blir samme prinsippet brukt - Jevnlig vedlikehold av installasjoner -Stress under sortering kan gi midlertidig økt dødelighet. -Stress kan gi nedsatt immunitet, som igjen kan føre til utbrudd av sykdom -Systemsvikt og opphold av fisk i rørsystem -Mekanisk skade Skånsom flytting av fisk ved hjelp av kanal mellom karene -Bruk av fiske heis (fishscrew elevator) i stedet for pumping av fisk -Hvert kar er utstyrt med Oxygen Dissolving System (ODS) som sørger for at O 2 nivået i karene holdes stabilt til enhver tid -Jevnlig og grundig vedlikehold av utstyr og reservesystemer skal hindre driftstans 2
3 Vannkvalitet i anlegg med minimum 95 % resirkulering og fisketetthet på 100kg/m3. Tetthet over 80Kg/m3 -Oksygenmangel ved tetthetopp mot80kg/m 3. -Slitasjeskader -Stress -Økt smittepress -Nedsatt fiskevelferd Anlegget benytter en Oxygen Dissolving System(ODS) som oksygenerer vannet i karene ved behov -Vedlikehold av teknisk utstyr -God planlegging av produksjon -Anlegget er dimensjonert i forhold til maksimum biomasse -Registrering av fisketetthet på karnivå -Intensivert oppfølging av vannparametere med økende fisketetthet -Mål på minimum vanntilførsel på liter/m3 karvolum/min. -Vannmengden justeres i takt med vekst i biomasse -Splitte biomassen i flere enheter når den overskrider 80Kg/m 3 -Fisken sorteres eller slaktes ut når den nærmer seg øvre tetthetsgrense (100Kg/m 3 ) -Ekstra helsekontroll ved tetthet over 80Kg/m 3 -Se egen prosedyre for sortering, splitting og flytting O2 -Dropp i O2 nivå pga høy tetthet kan medføre respirasjonsproblemer -Høye nivåer av O2 i vannet kan være giftig for fisk og frie O2 radikaler kan dannes i vannet. Høy O2 metning kan føre til økt dødelighet i anlegget. -Redusert vekst og ryggdeformiteter kan oppstå av høye O 2 verdier Tettheten i anlegget/hvert kar skal ikke overstige 100Kg/m 3 -Oksygentilsetning økes etter økende biomasse -Oksygentilsetning tilpasses fisketetthet -RAS systemet skal være utstyrt med to O 2 kilder: en O 2 generator og en flytende O 2 beholder -To separate O 2 levering til hvert kar: en hoved levering og en nød levering -Flere ODS for hvert kar -Kontinuerlig overvåking av O 2 verdier i hvert kar med alarmsystemer. -Anlegget skal ha alarmsystem direkte koblet opp til personell på anlegget, som har mulighet for å komme til anlegget innen 20 minutter dersom alarmen går. -Alarmsystemet skal være innstilt slik at alarmen går dersom O 2 metning går under 80 % eller over 120 %. -Automatisk O 2 tilførsel til hvert kar ved dropp i O 2 nivå under satte grenser -O 2 nød diffusorer i bunnen av hvert kar som kan automatisk kobles inn og forsyne fisk med O 2 i nødstilfeller -Oksygendropp fra innløp til utløp overvåkes og ved stort dropp skal vannet kontrolleres -Det skal føres oversikt over hvor mye mg/l oksygen som tilføres hver oppdrettsenhet/min -Oksygenkonsentrasjon i avløpet, vannmengden i enheten og biomassen i enheten skal overvåkes 3
4 Total gassmetning Nitritt(NO2 - ) Total Ammonium Nitrogen (TAN) Temperatur ph CO2 -Høye CO 2 verdier pga høy tetthet kan føre til reduksjon i vannets ph verdi -Kvelning av fisk pga høye CO 2 verdier -Høye nivåer av Nephrocalcinosis (forkalking av nyre), kan føre til dødelighet -Høye CO 2 verdier kan føre til utvikling av misdannelser i ryggvirvelen når fisken blir stor. -Høy fisketetthet i kombinasjon med lavt vannforbruk og stort forbruk av oksygen vil øke CO 2 -Lav ph som følge av høy CO 2 (metabolisme), biofilter aktivitet kan være skadelig og føre til dødelighet. -Utfelling av metaller -Enkelte forbindelser som for eksempel NH 3 i vann kan bli giftigere med synkende temperatur. Dette kan føre til akkumulering av disse forbindelsene (for eks. NH 3 ) som igjen kan føre til dødelighet -Økt temperatur kan gi dødelighet -Lav temperatur kan gi nedsatt appetitt og tilvekst -Endringer i temperatur kan være en stressfaktor som kan svekke immunforsvaret og føre til vekket fisk -Kan medføre akutt eller sub-akutt fiskedød -Kan føre til stress hos fisken. -Kan påvirke plasmakortisol, respirasjon og sirkulasjon, metabolske faktorer osv. -Nitrogenovermetning kan medføre akutt eller sub-akutt fiskedød. -oppstår ved økt vanntemperatur, blanding av vann med ulike temperatur og salinitet, blanding av luft inn i vann under trykk -Kan forårsake gassblæresyke, adferdsforstyrrelser, nedsatt fluktreaksjon, nedsatt appetitt og akutt dødelighet -Liten fisk påvirkes lettere enn storfisk -Stressende faktor Høy fisketetthet må unngås -CO 2 stripping i biofilteret: inkluderer vifter for stripping av CO 2 fra vannstrømmen med motstrøm av luft -Viftene er automatisk kontrollert av ph verdiene som blir registrert i anlegget Effektiv CO 2 stripping Holde stabil temperatur i hele anlegget Vannbehandlingssystemet tar bort risiko for nitrogenovermetning. -Først og fremst et problem hos anlegg som bruker sjøvannstilsetning Vannbehandlingssystemet tar bort risiko for nitrogenovermetning. -Vann alltid luftes før det ledes til karene Regelmessig måling av total gassmetning -Installere ekstra vifter -Kontroll av tekniske installasjoner, blant annet med pumper og vannrør for å unngå at de suger inn luft -Problemene ved gassblæresykdom kan forsvinne hvis vannet kommer i likevekt 4
5 Biosikkerhet Karvask og desinfeksjon Daglig fôring Stans i fôring Partikler i vann UV behandling Ozonering -Ozon er en meget effektiv oksidant som virker ved å splitte organiske forbindelser. Fisk som utsettes for dette vil måtte øke dannelse av antioksidanter. Rest-ozon kan føre til dødelighet. -Ozonering av sjøvann gir aktivt brom som er svært giftig for fisk -Ved dårlig partikkelfjerning fra vannet kan effekten av UV reduseres og patogener kan komme i systemet. -Utilstrekkelig fjerning av partikler fra vannet kan skade biofilter, føre til utilstrekkelig vanndesinfisering Samling av vann i stor beholder etter ozonering med en lang kontakttid, som er tilstrekkelig til å dekomponere gjenværende ozon. -En UV-enhet installert ved avslutning av reservoaret, slik at eventuell gjenværende ozon vil bli spaltet i UV-enheten. -Ozonbehandling foregår ikke som en del av resirkuleringsprosessen, liten fare for eksponering av fisk til restozon. -I dette anlegget skal det brukes ferskvann med tilsetting av salt dermed aktivt brom blir ikke et problem Vannkilden til anlegget er et drikkevannsanlegg og blir UV behandlet før vannet kommer til anlegget. -Partikkelfjerning basert på gravitasjon samt ozonering og UV behandling av vannet før vannet kommer inn til fisken. -Anlegget har driftsvannsarkiv som sikrer kunnskap om råvannet og årlige variasjoner Regelmessig utskifting av små mengder vann for å fjerne partikler og avfallsstoffer -Fôr tilpasset RAS-anlegg som tåler mekanisk påvirkning og er stabile i vann -Mekanisk filter for fjerning av partikler -Overfôring System for oppsamling av fôr søl -Fôret kan føres tilbake til fisk -Tap av tilvekst Tilsyn og vedlikehold av fôringsanlegg -Manglende hygieniske skiller kan føre til smitte mellom generasjoner i anlegget -Desinfeksjon kan gå ut over stabiliteten til biofilteret -Smitte (ikke-listeførte og listeførte sykdommer) -Etablering av patogener i kar og anlegget Hygieniske skiller mellom generasjoner, med eget utstyr for hver hygieniske avdeling -Prosedyre rengjøring og desinfisering -Bruk av selvrensende kar (hver 6. dag) -Prosedyre dødfiskhåndtering -12 rutinemessige besøk i året (som hos settefisk) -Bruk av ozonering og UV-behandling ved desinfisering, for å unngå å skade biofilter -Umiddelbar tilkalling av fiskehelsetjeneste ved økt dødelighet eller mistanke om sykdom -Ved sykdommer se beredskapsplanen 5
6 Levering av slaktefisk Fiskehelse/velferd Dødfisk Håndtering Mekanisk skade Sykdomsspred ning Biofilter i anlegg med kontinuerlig drift Vannkvalitet -Svikt i biofilter kan føre til at vannet ikke blir filtrert for løst organisk stoff og næringssalter som vil føre til dårlig vannkvalitet som kan føre til dødelighet. -Bruk av antibakterielle medikamenter eller på annen måte forbindelser som brukes i fiskebehandling kan føre til forringelse av den bakterielle koloni. - Biofiltres evne til å omdanne ammoniakk til nitrat kan bli redusert under ekstreme forhold/hendelser. -Smitte til tilsynelatende frisk fisk fra dødfisk eller svimer fisk kan føre til spredning av patogener i anlegget og i verste fall dødelighet. Levende fisk kan komme under håv ved nedtrekk og dette føres til dødelighet eller varige skader Bruk av CIFT (Controlled Intermittent FlowTrickling) biofilter, -Meget lavt/ingen risiko for mekanisk svikt grunnet veldig høy overflødighet av mekaniske komponenter -Ved behandling av fisk med kjemikalier, kan biofilter omgås og ekskludert fra resirkuleringsprosessen. -Ved reduksjon av biofiltres evne til å omdanne ammoniakk til nitrat, vil fôring av fisk bli umiddelbart stoppet for å redusere utslipp av ammoniakk i vannet og dermed redusere belastningen på biofilteret. -Dette anlegget anvender to moduler. I tilfelle et biofilter svikter, biofilteret av den andre modulen kan anvendes som en backup og kan bli brukt for å behandle begge modulene. -Hver anlegg opprettholder en ny vanntank, som kan brukes til å raskt legge nye vann. I tillegg er det mer vann som er lagret under biofilteret som kan brukes i dette tilfellet Grundig og daglig visuell kontroll av alle enhetene -Daglig fjerning av død/svimer fisk. -Bruk av egne dødfisk håndtering utstyr per kar -Grundig desinfisering av utstyr hver dag -Grundig opplæring til personell om fiskehelse og velferd Grundig sjekk av all utstyr som skal være i kontakt med fisk -Grundig opplæring til personell om fiskehelse og velferd Stress ved transport Håndtering av fisk Grundig opplæring av personell som er involvert i levering -Skånsom håndtering ved flytting 6
7 Matriser for kartlegging av risiko Tallene som fremkommer i tabellen over er lagt inn i matrise 1 for miljø og dyrevelferdsrisiko og matrise 2 for rømningsrisiko Tabell 1, Risikomatrise for å klassifisere hendelser som kan gi uheldige miljømessige eller dyrevelferdsmessige hendelser Konsekvens Sannsynlighet Stor risiko (uakseptabelt) Middels risiko (vurdere tiltak) Liten risiko (ingen tiltak nødvendig) Som i alle resirkuleringsanlegg er biofilteres en stor risikofaktor(7 A), og en svikt her vil normalt også ha forholdsvis store konsekvenser. Men risiko i denne type anlegg er svært begrenset, ref risikoanalyse. Tabell 2, Risikomatrise for å klassifisere hendelser som kan føre til rømming Konsekvens Sannsynlighet C Stor risiko (uakseptabelt) Middels risiko (vurdere tiltak) Liten risiko (ingen tiltak nødvendig) Eneste risiko for rømming er når fisken skal ut av anlegget og leveres til kunde som vist til i 14 C. 7
Helse- og velferdshensyn ved utvikling av postsmolt anlegg. Hvordan dokumentere nye metoder og teknisk utstyr?
Helse- og velferdshensyn ved utvikling av postsmolt anlegg. Hvordan dokumentere nye metoder og teknisk utstyr? Fremtidens smoltproduksjon, Sunndalsøra 22.okt 2014 Trude Jansen Hagland seniorrådgiver seksjon
DetaljerAkvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA
Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA Akvakulturdriftsforskriften Fellesforskrift for Fiskeridirektoratet og Mattilsynet
DetaljerDYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK. Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat
DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat Dyrevernlovens 2 Det skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturleg trong hjå dyret
DetaljerThe global leader in aquaculture technology
The global leader in aquaculture technology Dagens agenda Kort om AKVA group Prinsipper UNI Resirkulering Risiko i Resirkulering Miljøpåvirkning Fiskehelse Kort om AKVA group Merd systemer AKVA group Verdens
DetaljerEr lengre landfase ønskelig ut fra et fiskehelseperspektiv? Knut Rønningen, veterinær og seniorrådgiver, Mattilsynet, hovedkontoret
Er lengre landfase ønskelig ut fra et fiskehelseperspektiv? Knut Rønningen, veterinær og seniorrådgiver, Mattilsynet, hovedkontoret Fiskehelse i et høyteknologisk miljø Fiskehelse relatert til smittsom
Detaljer1 INNHOLD. Teknikervej 14 Fax +45 75 51 42 11. Denmark@akvagroup.com. Page 1 of 6. AKVA group Denmark A/S Tel +45 75 51 32 11
Risikovurdering Resirkulering Nord Norsk Smolt AS 1 INNHOLD 1 Innhold... 1 2 Introduksjon... 2 3 Risikofaktorer i RAS... 3 3.1 Inntaksvann... 3 3.1.1 Patogener... 3 3.1.2 Fluktuasjoner i vannkjemi... 3
DetaljerFremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014
Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Hvor langt er vi kommet med tette poser i dag? Er dette fremtiden i norsk oppdrettsnæring? Vidar Vangen Daglig leder Merdslippen AS 1 MERDSLIPPEN
DetaljerSTERNER AS. Vannbehandling til settefisk. Kultiveringsmøtet 2013. 12-14 mars. - VOSS
STERNER AS Vannbehandling til settefisk Kultiveringsmøtet 2013 12-14 mars. - VOSS Hovedkontoret ligger på Ski, utenfor Oslo (13 ansatte) Avdelingskontorer i Bergen (5 ansatte) og på Leknes i Lofoten (4
DetaljerHelsemøte Salmar. MarinHelse AS Foto: Roy Alapnes
Helsemøte Salmar 01.09.2017 Foto: Roy Alapnes MarinHelse AS 2017 Frokost Biosikkerhet i settefiskanlegg Forebygging eller resirkulering av patogener.. Hva ønsker vi oss? En smolt fri for patogener? Er
DetaljerIK/kvalitetsplan rammeverk Fredrikstad Seafoods AS
70 IK/kvalitetsplan rammeverk Fredrikstad Seafoods AS 1.0 Formål og omfang: 1.1 Dokumentet skal beskrive oppbygging og anvendelse av beredskapsplanene for bedriften. 1.2 Beredskap er de materielle, menneskelige
DetaljerTittel: Beredskapsplan Gaia Salmon AS
Tittel: Beredskapsplan Gaia Salmon AS Laget til: GAIA SALMMON Forberedt av: Bjarne Bjørkan Dato: 10.05.2016 Dokument nummer: LPL-003-02-2016-B Copyright Gaia Salmon AS, all rights reserved 1 av 6 Innholdsfortegnelse
DetaljerVintersår hos Atlantisk laks
Vintersår hos Atlantisk laks -Problemstilling i produksjon av postsmolt? Helene Mikkelsen og Hilde Toften 31.10.2012 Sunndalsøra_23-24 oktober 2012 1 Sykdom et komplekst samspill mellom fisk, patogen og
Detaljer15 år som leverandør av norsk Resirkuleringsteknologi
15 år som leverandør av norsk Resirkuleringsteknologi AquaOptima leverer landbaserte anlegg QuickTime og en TIFF (LZW)-dekomprimerer kreves for å se dette bildet. Komplette klekkerier og påvekstanlegg
DetaljerVikingbase QUOTATION. Bakgrunnsinformasjon for et RAS for Atlantic Salmon post-smoltanlegg med 10,000 Tons/ y resirkuleringsteknologi (RAS)
Vikingbase AquaOptima AS Sjøgangen 4, 7010 Trondheim Norway Tel: +47 73 56 11 30 www.aquaoptima.com QUOTATION Bakgrunnsinformasjon for et RAS for Atlantic Salmon post-smoltanlegg med 10,000 Tons/ y resirkuleringsteknologi
DetaljerVann i settefiskanlegg - en begrensende ressurs?
Vann i settefiskanlegg - en begrensende ressurs? Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag 5. - 6. februar 2008 16 år som leverandør av norsk Resirkuleringsteknologi AquaOptima ble stiftet i 1993. Basert på
DetaljerResirkulering status og driftserfaringer i Norge
The global leader in aquaculture technology Resirkulering status og driftserfaringer i Norge AKVA group ASA Ole Gabriel Kverneland Agenda Kort om resirkulering Hva skjer i markedet? Vannkvalitetsmålinger
DetaljerHovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann
Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann Frisk Fisk_Bergen_5.2.2013 Hvilken vekst kan vi forvente i produksjon av settefisk? Utvikling
DetaljerKrav til dokumentasjon. Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk
Krav til dokumentasjon Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk Dokumentasjon i forhold til dyrevern Kravet ligger på oppdretter som bruker utstyret/metoden. Hjemlet i driftsforskriften Per
DetaljerDERSOM ALL NORSK OPPDRETT FLYTTES PÅ LAND, HVA BLIR KONSEKVENSENE?
DERSOM ALL NORSK OPPDRETT FLYTTES PÅ LAND, HVA BLIR KONSEKVENSENE? Even Ambros Holte, SINTEF Ocean Øyvind Hilmarsen, Hanne Brendeløkken og Randulf Høyli, SINTEF nord Erik S. Hognes, Asplan Viak TEKSET,
DetaljerLandbaserte matfiskanlegg
Landbaserte matfiskanlegg Etableringssøknader Aud Skrudland. Mattilsynet, region Midt. 19.april Mattilsynets godkjenning Akvakulturlovens 6 krever tillatelse fra Mattilsynet Krav i forskrift om etablering
DetaljerHåndtering av ILA i avlssammenheng
ILA Workshop 4-5 april Håndtering av ILA i avlssammenheng Nina Santi AquaGen AquaGen AquaGen er et avlsselskap som utvikler, fremstiller og leverer genetisk materiale til den globale akvakulturnæringen.
DetaljerInnspill til risikovurdering for fiskevelferd, Akvafarm Rjukan
Innspill til risikovurdering for fiskevelferd, Akvafarm Rjukan Utarbeidet av Grete Bæverfjord, Nofima, 09.06.2016 Vi har mottatt en henvendelse fra Akvafarm Rjukan med ønske om innspill til risikovurdering
DetaljerBeste praksis, hva er det?
Beste praksis, hva er det? Anders Bjørkli Kundekonsulent Settefisk Region Midt Kæm e æ? 2 Team settefisk Siri Tømmerås Marita Sirevaag Johan Rennemo Pål-Arve Dypaune Anders Bjørkli Kathrine Ryvold Bakkemo
DetaljerRegelverk & Velferd. -og noen erfaringer fra tilsyn. Margareth Bergesen, veterinær / spesialinspektør Mattilsynet, Region Nord, avd.
Regelverk & Velferd -og noen erfaringer fra tilsyn Margareth Bergesen, veterinær / spesialinspektør Mattilsynet, Region Nord, avd. Troms & Svalbard Disposisjon Innledning Utgangspunkt for innlegget Mattilsynets
DetaljerHvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier
Hvordan lage fantastisk drikkevann AquaZone uten å bruke kjemikalier RÅVANNET INNEHOLDER STADIG MER... Utvasking av skogbunnen og avrenning fra områder med økt bearbeiding av jorda har gitt økende farvetall
DetaljerUtkast til forskrift om endring i akvakulturdriftsforskriften
Utkast til forskrift om endring i akvakulturdriftsforskriften Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet [dato] med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv.
DetaljerHelse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)
Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Arve Nilsen, Veslemøy Sunniva Oma, Veterinærinstituttet Martin H. Iversen, UiN Anders Næss, Aquaculture Innovation AS Veterinærinstituttets
DetaljerHelse- velferdsplan Dato
Helse- velferdsplan Dato 27.07.2018 Anlegg: Onarheim Bruk AS avd. Postsmolt, lokalitetsnr. Hovedmål: Anlegget skal produsere postsmolt slik at fiskens velferd ivaretas og fisken ikke utsettes for
DetaljerProduksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014
Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Arve Nilsen Asbjørn Bergheim Kristoffer Vale Nielsen Sunndalsøra 23.10.14 Vannkvalitet i semi-lukket merd Resultater til nå Temperatur Oksygen ph og CO 2
DetaljerOppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture
Oppsummering fra temastasjoner SINTEF Fisheries and Aquaculture 1 Temastasjon 1 Avlusing 5000 tonn på 5 dager? - Ja! Avgrense merder med duk eller bruke brønnbåt. Kjemiske midler eller kanskje også mekanisk
DetaljerArtec Aqua er totalleverandør av landbaserte oppdrettsanlegg
ARTEC AQUA Artec Aqua Artec Aqua er totalleverandør av landbaserte oppdrettsanlegg - Produkter (herunder konseptuelle løsninger) - System (gjennomstrømning, gjenbruk og RAS) - Nøkkelferdige anlegg Tema
DetaljerStrategiplan for forebygging og bekjempelse av lakselus og resistente lakseluspopulasjoner.
Utarbeidet av: Bosness, Meland og Hestvik Side 1 av 5 Strategiplan for forebygging og bekjempelse av lakselus og resistente lakseluspopulasjoner. Bakgrunn. Kravet til planen er beskrevet i luseforskriftens
DetaljerRAPPORT VANNKVALITET OG VANNBEHANDLING I SETTEFISKANLEGG
15.12.2014 RAPPORT Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012-2014 VANNKVALITET OG VANNBEHANDLING I SETTEFISKANLEGG Foto: Mattilsynet Forord Mattilsynet besluttet høsten 2011 å gjennomføre et nasjonalt tilsynsprosjekt
DetaljerKultiveringsveilederen
Regelverksramme fiskevelferd Historikk I Norge har Dyrevernloven vært lovgrunnlaget for dyrevernsarbeid og håndtering av dyr fra 1974 til 2009. Dyrevernloven gjaldt også for fisk, men inneholdt svært få
Detaljer1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen [xx] hos akvakulturdyr.
Vedlegg 1: Utkast 31. juli 2014 (Vedlegg til LES-plan) Utkast til MAL til: Forskrift om kontrollområde for å bekjempe listeført eksotisk sykdom hos akvakulturdyr, [xx] kommune, [xx]. Hjemmel: Fastsatt
DetaljerUtfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra
Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra Framtidas smoltproduksjon Industriell skala Biologisk produksjon i industriell skala krever skjerpa
DetaljerStatus og utfordringer rognkjeks
Status og utfordringer rognkjeks Ingrid Lein Nofima Foto: Anne Marie Flatset 1 Behov for rensefisk i laksemerdene 320 mill smolt ut i merd per år 10 % innblanding rensefisk 32 mill 5 % etterfylling 15
DetaljerProsessbeskrivelse. Ozonering tilsetting av O 3 for å:
1 2 Prosessbeskrivelse Ozonering tilsetting av O 3 for å: felle ut løst jern og mangan (Mn 2+ + 2O - MnO 2 ) spalte humus, redusere vannets farge og øke UV-transmisjon drepe bakterier, virus og de fleste
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 4. mai 2018 kl. 15.15 PDF-versjon 14. mai 2018 19.04.2018 nr. 673 Forskrift om endring
DetaljerTrenger vi STOPP ILA 2.0?
ILA seminar 20.mars 2019 ILA og biosikkerhet Trenger vi STOPP ILA 2.0? ILA smitteforsøk ferskvann Ole Bendik Dale, Even Thoen, Mona Gjessing, Brit Tørud Stopp ILA 1.0 Generelle tiltak: Bryte smittekjeder
Detaljer1.3 Komponenter i resirkuleringsystem for produksjon av rotatoriekulturer med høy tetthet
Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 1.3 Komponenter i resirkuleringsystem for produksjon av rotatoriekulturer med høy tetthet Jose Rainuzzo Arne Kjøsnes
DetaljerDesinfeksjon med klor
Desinfeksjon med klor Av seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Vann og miljø Innhold Er klor fortsatt en aktuell desinfeksjonsmetode? Prinsipper for desinfeksjon med klor Hva bør vektlegges ved prosjektering
DetaljerNorsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009
Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Hvilke krav bør stilles til driftsstabilitet? Eksempler fra anlegg i drift: Klorering Gunnar Mosevoll Skien
DetaljerStress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger
Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Ulf Erikson SINTEF Fiskeri og havbruk AS SINTEF Fisheries and Aquaculture 1 Dødelighet i forbindelse med ulike operasjoner på merd Mattilsynet:
DetaljerRAPPORT MED VEDTAK OM GODKJENNING
Strømsnes Akvakultur as Ulvøyvegen 130 5337 RONG Deres ref: Vår ref: 2016/088254 Dato: 27.12.2016 Org.nr: 985399077 RAPPORT MED VEDTAK OM GODKJENNING Mattilsynet viser til søknad om utvidelse av produksjonskapasitet
DetaljerStatus rensefiskbruk
FHFs nationale konferanse Forebygging og kontroll av lus Status rensefiskbruk med fokus på velferd og helse Trondheim, 22.januar 2018 Siri Giskegjerde, veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø as - Fiskehelsetjeneste
DetaljerPlan Skrevet av: TGR, CT Gjelder fra: Godkjent av: TGR Side 1 av 5
Skrevet av: TGR, CT Gjelder fra: 07.01.15 Godkjent av: TGR Side 1 av 5 1. Formål Beredskapsplanen har som hovedmålsetting å forhindre og begrense eventuell rømming, forebygge spredning av smittsomme fiskesykdommer
DetaljerNext generation water treatment
Next generation water treatment Rec irc ula t ing Aq uac ult ure Sys tems Avd. Bergen Stamsneset 100a 5252 Søreidgrend Hovedkontor Oslo, Anolitveien 16 Postboks 3534, 1402 Ski Avd. Leknes Lekneskroken
DetaljerHardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013
Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Ole Gabriel Kverneland Salgssjef Landbasert / M. Sc. Aquaculture Biology Kort om meg M.Sc Havbruksbiologi fra UiB 7 år i AKVA group med fokus
DetaljerBeredskapsplan ved dødlighet, sykdom, rømming og massedød
Beredskapsplan ved dødlighet, sykdom, rømming og massedød Forord og beredskapssystemet Beredskapsplanen skal bidra til å ivareta smittehygiene og fiskevelferd i krisesituasjoner. Den skal bidra til å oppdage
DetaljerLokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt innhold av oksygen(?) Lave temperaturer(?)
Kan brukt vann være bedre enn nytt vann i settefiskanleggene? Kari Attramadal, NTNU FHL Midtnorsk Havbrukslags årskonferanse 2013 2 Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt
DetaljerProduksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem
Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem Jose Rainuzzo (SINTEF Fiskeri og havbruk AS, 7465
DetaljerAkvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd. Martin Binde Nasjonalt senter for fisk og sjømat Mattilsynet RK Bergen
Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd Martin Binde Nasjonalt senter for fisk og sjømat Mattilsynet RK Bergen Akvakulturdriftsforskriften Fellesforskrift for Fiskeridirektoratet
DetaljerBiologisk - kjemiske fysiologiske forhold i resirkuleringsanlegg
Biologisk - kjemiske fysiologiske forhold i resirkuleringsanlegg Av forskningsleder fisk og akvakultur Trond Rosten (trond.rosten@niva.no) Bjørn Olav Rosseland UMB, Torstein Kristensen og Helge Liltved
DetaljerKostnadseffektivt og bærekraftig fiskeoppdrett
Kostnadseffektivt og bærekraftig fiskeoppdrett Bærekraftig fiskeoppdrett i semilukkede merder I Aquafarm Equipment har vi satt oss som mål å løse noen av de største utfordringene som havbruksbransjen står
DetaljerVedlegg til Mattilsynets høringsbrev om vurdering av vannkvalitet etter akvakulturdriftsforskriften 22 Oksygenmetning Oksygenmengden i vannet synker
Vedlegg til Mattilsynets høringsbrev om vurdering av vannkvalitet etter akvakulturdriftsforskriften 22 Oksygenmetning Oksygenmengden i vannet synker med økende temperatur og nivået varierer med sesong.
DetaljerMoldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011
Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Innhold Filter som hygienisk barriere Drikkevannsforskriftens krav til driftsparametere for filter som
DetaljerSalmon Group Systems. EideFjordbruk AS- EideFjordbruk - Hondskår
Generert: 02.10.2015 12:01 Salmon Group Systems EideFjordbruk AS- EideFjordbruk - Hondskår Opprettet: 07.05.201212:32 Oppdatert: 18.09.201515:15 Oppdatert av: Versjon:2 8.1 Fiskehelse og Fiskevelferd FISKEHELSEOGDYREVELFERDSPLAN
DetaljerCUSTUS YRS. - Et verktøy for å kontrollere smittepress i vann. Lofotseminaret Cyril Frantzen
CUSTUS YRS - Et verktøy for å kontrollere smittepress i vann Lofotseminaret 2019 Cyril Frantzen CUSTUS YRS - Et verktøy for å kontrollere smittepress fra Yersinia ruckeri. Inneholder naturlig forekommende
DetaljerILA-påvisninger i Norge
Håndtering av ILA Innhold Hva er ILA og hva gjør AquaGen for å forebygge ILA? Tilbakeblikk på sommeren 2017 EU og ILA-fritt segment Avle for ILA-resistens? Hva kan du gjøre for å hindre ILA-infeksjon?
DetaljerSalinitet og sykdom. med fokus på AGD. AOS, Sandstad 29.01.2015. David Persson. Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS
Salinitet og sykdom med fokus på AGD AOS, Sandstad 29.01.2015 David Persson Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS FoMAS - Fiskehelsetjeneste på Sør-Vestlandet 4 kontorer i regionen 10 ansatte, 8 veterinærer
DetaljerSkadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?
Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser Trondheim juni 2005 Skadd påp land reduserte prestasjoner i sjø? Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Teknologi på biologiens premisser Biologi på
DetaljerRognkjeks: Biologi og behov
www.akvaplan.niva.no Rognkjeks: Biologi og behov Rognkjeks: Biologi og behov, Akvaplan-niva Fagdager ikke-medikamentelle metoder Finnsnes, 17.02.16 Disposisjon Biologi Mottakskontroll, utsett og oppfølging
DetaljerNordlaks Oppdrett AS
Formål 1 av 10 - Forebygge spredning av smittsomme fiskesykdommer - Håndtere sykdomsutbrudd og massedød - Sikre god fiskevelferd Beredskapsplanen gjelder for lokalitetene: Driftsenhet Vesterålen Lokalitetsnavn:
DetaljerInnspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk
Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk Ragnar Thorarinsson Seniorrådgiver fiskehelse Mattilsynet, Seksjon for fisk og sjømat, Tilsynsavdelingen Sats på Torsk 2009, Scandic Bergen City
DetaljerPrimære Responser kortisol
Kjemiske stressorer Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner Endring i neurotransmitter aktivitet Sekundære Responser Fysiske stressorer Stress Metabolske endringer Cellullære endringer Osmoregulatoriske
Detaljer1.0 Innholdsfortegnelse IK-akva, IK-HMS og IK-vassdragsanlegg for Midt-Norsk Havbruk as
Dokument nr.: 1.0 Dokument navn: Innholdsfortegnelse Antall sider: 3 Erstatter dokument: 03.05.17 Revisjon dato: 28.02.18 Utarbeidet av: AGN Godkjent av: Frank Øren Godkjent dato: 03.05.18 1.0 Innholdsfortegnelse
DetaljerFISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS
FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS Lukket ventemerd: Regelverk, ny teknologi, vannkvalitet, fiskevelferd og stress Ulf Erikson SINTEF Fiskeri og havbruk Regelverk og (lukket) ventemerd
DetaljerFerskvannsbehandling i Marine Harvest Midt - vurderinger og planer.
Ferskvannsbehandling i Marine Harvest Midt - vurderinger og planer. FHF-Havbrukssamling Gardermoen13.-14 oktober 2015 Ferskvannsbehandling mot lus : Erfaringer i region Midt Februar 2015: Vedøya: første
DetaljerKonsesjonsnr. T/G-0005 Lok. nr. 11325. Mottatt dato 18.02.2010
1. OPPSUMMERING Lokalitet Besøksdato 13. desember 2010 2010 Generasjonen 2. Innlegg Generasjon 2010 Antall rognkorn levert 2 498 749 Dato, innsett, døgngrader, temp. Astafjord smolt AS Besøksnr. 12/2010
DetaljerRognproduksjon fra A til Å
1 Rognproduksjon fra A til Å I Rognboka har vi samlet oppdatert informasjon slik at vi sammen kan sikre at du får best mulig resultat av rogninnleggene dine. Bestilling Planlegging av rogninnlegg Mottak
DetaljerKunnskap gjennom aktiv deltagelse
Kunnskap gjennom aktiv deltagelse Bakgrunn Vise den enorme og positive utviklingen av norsk havbruksnæring Rekruttering til havbruksnæringen Økt kompetanse hos befolkningen Forskning og utvikling Status
DetaljerEr dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt
Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Desinfeksjon: Drepe, uskadeliggjøre (eller fjerne) smittestoff slik at det ikke lenger utgjør en trussel
DetaljerOppsummering Pilotprosjekt AGD
Oppsummering Pilotprosjekt AGD -Diagnostikk Risikofaktorer - Behandling videre FoU Trondheim 27.10.2014 David Persson Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS Agenda Pilotprosjektet Diagnostiske verktøy
DetaljerArtec Pilot Forsøk 1 og 2
Artec Pilot Forsøk 1 og 2 Vannkvalitet og fiskefysiologi i et pilotanlegg for resirkulering (Artec Pilot) og et gjennomstrømningsanlegg IFU-prosjekt ledet av Artec Aqua AS i samarbeid med Mainstream Norway
DetaljerSøknader om dispensasjon - økt individvekt settefisk
Søknader om dispensasjon - økt individvekt settefisk Settefisk-seminar Molde 12. juni 2012, Jan Erich Rønneberg Fdir. region MR Bakgrunn for innlegget For en tid tilbake kontaktet Kystlab Fiskeridrektoratet
DetaljerRisikomatriser til bruk i VIS. Risikomatriser NRS
1. Hygiene Risikomatriser NRS Gul farge Kontrollpunkt. Kan være fare for mattryggheten. Risikoreduserende tiltak vurderes. Rød farge CCP. Høy fare for mattrygghet. Vil som oftest kreve strakstiltak eller
DetaljerÅrsaker til pustebesvær
Årsaker til pustebesvær Aquatraining 2017 Sunniva Wannebo Kui PatoGen Analyse AS Gjellelokket beskytter gjellene Laksefisk har 4 gjellebuer på hver side av hodet Vannstrømmen går via svelget og ut forbi
DetaljerLegionellaproblemer og kontroll i nye komplekse bygg
1 Legionella Dagen 2012 FBA/ Tekna, Oslo, 05. juni 2012 Legionellaproblemer og kontroll i nye komplekse bygg Professor Stein W. Østerhus Institutt for Vann og miljøteknikk NTNU stein.w.osterhus@ntnu.no
DetaljerStress. Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner. Kjemiske stressorer. Sekundære Responser. Fysiske. stressorer
Kjemiske stressorer Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner Endring i neurotransmitter aktivitet Fysiske stressorer Stress Sekundære Responser Metabolske endringer Cellullære endringer Osmoregulatoriske
DetaljerVEDTAK OM GODKJENNING OG VEDTAK OM DISPENSASJON
SMART SALMON AS 6730 DAVIK Deres ref: Vår ref: 2016/129256 Dato: 30.06.2016 Org.nr: 985399077 VEDTAK OM GODKJENNING OG VEDTAK OM DISPENSASJON Hovedinntrykk: Mattilsynet mottok søknaden fra Smart Salmon
DetaljerIndustrikjemikalier MITCO AS invitert av
Industrikjemikalier MITCO AS invitert av Kristiansund 30. mai 2012 ved avdelingsleder for Trøndelag Bjørn Mathisen Tema i de neste 45 minuttene Tiltak Metoder Regelverk Fordeler og virkemåte Analyser Oppsummering
DetaljerNekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen
Nekton AS Varig verdiskapning vs integrert havbruk Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen Smølen handelskompani AS Smøla klekkeri og settefisk AS Nekton AS Sagafisk AS Nekton havbruk
DetaljerBIOSIKKERHETSPLAN TRANSPORT OG KONTAKT - NORDMØRE OG SØR- TRØNDELAG Oppdatert januar 2019 med punkt 6.
BIOSIKKERHETSPLAN TRANSPORT OG KONTAKT - NORDMØRE OG SØR- TRØNDELAG Oppdatert januar 2019 med punkt 6. KRAVENE ER NÆRINGENS TILNÆRMING FOR Å SIKRE SEG MOT NY ELLER ALVORLIG SYKDOM, OG GJELDER NORDOVER
DetaljerUtvikling av integrert fisk- og planteproduksjon (Aquaponic) for norske forhold
Utvikling av integrert fisk- og planteproduksjon (Aquaponic) for norske forhold Helge Liltved (NIVA), Morten Homme (Feedback Aquaculture Ans), Siv Lene Gangnes Skar (Bioforsk) Kontakt: helge.liltved@niva.no
DetaljerBeredskapsplan Settefisk
Beredskapsplan Settefisk Norway Formål Bidra til å ivareta smittehygiene og fiskevelferd i krisesituasjoner, samt gi oversikt over tiltak for å hindre og eventuelt håndtere ulike krisesituasjoner. Innhold
DetaljerRisikopunkter for dårlig velferd hos fisk ved slakting
Risikopunkter for dårlig velferd hos fisk ved slakting Møte Tromsø 18.09.2012 Arr. Nofima og FHF Cecilie M. Mejdell Dyrevelferd ved slakting Verd å prioritere? Slakteprosessen er en kort del av totalt
DetaljerHva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring?
Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring? Seniorrådgiver Trude Olafsen SINTEF Fiskeri og havbruk 22.06.05 1 Bakgrunn! Dyrevelferd i akvatisk dyrehold herunder fremtidens dyrehold!
DetaljerBedøvelse av fisk. Inger Hilde Zahl (PhD)
Bedøvelse av fisk Inger Hilde Zahl (PhD) Bedøvelse av fisk Bedøvelse komponenter Stress og smerte Faktorer viktige for effekt Store variasjoner mellom arter Store variasjoner innen arter Bedøvelsesmidler
DetaljerSmoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen
Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen HVA ER EN SMOLT? Utgangspunkt for en laks/ørret Sjøvannstoleranse Lytefri Jevn størrelse Synkron smolt Optimalt utsettstidspunkt HVA PÅVIRKER EN SMOLT Miljøforhold
DetaljerSmoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)
Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Pumpeprosjekter fra FHF 1. «Pumping av levende og sløyd fisk» (Forprosjekt #900012) Åsa Maria Espmark, Kjell
DetaljerSølvtrans. Passion for live fish handling
Sølvtrans Passion for live fish handling Agenda Kort om Sølvtrans Lukket transport Fremtidens brønnbåter Kort om Sølvtrans Etablert i 1986 Opererer 21 brønnbåter Bakgrunn 2 nye brønnbåter under konstruksjon
DetaljerTittel: Laget til: Forberedt av: Dato: Dokumentnummer: Konfidensialitet:
Tittel: Anleggs Beskrivelse Laget til: GAIA SALMMON Forberedt av: Bjarne Bjørkan Dato: 11.02.2017 Dokumentnummer: LPL-001-02-2017-A Konfidensialitet: Dokumentet kan distribueres ÓCopyright Gaia Salmon
DetaljerVelferdsvurdering av ny teknologi
Velferdsvurdering av ny teknologi Kort beskrivelse av ny teknologi Utvikler Navn på teknologi Formål: Anvendelse: Beskrivelse: Skjemaet gjelder for Vedlegg og linker 1 Effekter på fiskevelferd Oksygenmetning
DetaljerUtfordringene knyttet til overføring av resultater fra testskala til fullskala drift. Anthony Dinning, PhD, CBiol, MSB
Utfordringene knyttet til overføring av resultater fra testskala til fullskala drift Anthony Dinning, PhD, CBiol, MSB Oversikt Aquateam Sjøvann (SV) + Ballastvann (BV) Teknologioverføring SV BV BV erfaring
DetaljerVedlegg Søknadsskjema for flytende akvakulturanlegg
Vedlegg 6.1.9 - Søknadsskjema for flytende akvakulturanlegg Bjørøya sitt IK-system er bygd opp for å tilfredstille alle aktuelle myndigheters krav i gjeldende lover og forskrifter, samt GlobalG.A.P AF,
DetaljerVannkvalitet i marin yngelproduksjon
Vannkvalitet i marin yngelproduksjon Overvåkingsprogram og kompetansehevingstiltak knyttet til vannkvalitet og fiskehelse i marine yngel- og settefiskanlegg (MarinVest) Prosjektperiode : 2011-2013 Ole-Kristian
DetaljerHvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks?
Programkonferansen HAVBRUK 2012, 16-18. mars 2012, Stavanger Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks? Hilde Toften, Helene Mikkelsen, Linda A. Hansen, Hege Lysne, Børge Damsgård, Torstein
DetaljerModellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research
Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø Sigurd Handeland, UNI Research Hvorfor benytte lukket anlegg til oppdrett av laks? Forrester og annet avfall
DetaljerErfaringer med resirkulering i smoltproduksjon og viktige rammevilkår for resirk i Norge. Knut Hofseth Resik. Semninar Akvaforsk
Erfaringer med resirkulering i smoltproduksjon og viktige rammevilkår for resirk i Norge Knut Hofseth Resik. Semninar Akvaforsk 27.02.2008 Næringa som bruker og framtidig bruker av resirk Fram til 2005
Detaljer