SMART SALMON AS-matfisk INTERNKONTROLL

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SMART SALMON AS-matfisk INTERNKONTROLL"

Transkript

1 Hensikt Hensikten med denne risikokartleggingen er å lage et internkontrollsystem som sannsynliggjør at krav til smittehygienisk og velferdsmessig forsvarlig drift, herunder risikobasert helsekontroll, opprettholdelse av god vannkvalitet og journalføring, kan etterleves.risikovurderingen er basert på identifiserte risikofaktorer som kan ha påvirkning på fiskens helse og velferd, med spesiell fokus på øvre grense for tetthet 100Kg/m 3. Jamfør Akvakulturdriftsforskriften 25: «Fisketetthet skal være forsvarlig og tilpasset vannkvalitet, fiskenes atferdsmessige og fysiologiske behov, helsestatus, driftsform og fôringsteknologi». Utførelse Risiko = sannsynlighet x konsekvens Ansvar Lokalitetsansvarlig ved lokaliteten har ansvar for at risikoanalyse blir gjennomført. Oppdatering Risikoanalysen skal oppdateres minimum en gang i året, samt ved endring av hovedkomponenter/utstyr i produksjonsperioden. 1

2 Sortering Stress Mekanisk skade Overføring og mottak Stress Smitte Trinn Faretype Sannsynlighe Konsekvens Risiko Faremoment/årsak Forebyggende og risikoreduserende tiltak -Introduksjon av patogener (virus, bakterier og parasitter i anlegget) kan gi midlertidig dødelighet -Etablering av patogener i anlegget kan gi vedvarende problem med dødelighet -Pga at dette er et RAS anlegg er det et risiko for at patogener skader biofilteret og dens funksjon Mottak av vaksinert fisk -Helsekontroll av matfiskanlegg med screening maks. 3 uker før overføring fra settefisk anlegg til matfiskanlegg -Grundig helsesjekk av smolt før overføring til matfiskanlegg -Strenge smittehygieniske rutiner etter prosedyre -Grundig opplæring av personale om hygiene, biologi og smitte -Stress under overføring kan gi midlertidig økt dødelighet. -Stress kan gi nedsatt immunitet, som igjen kan føre til utbrudd av sykdom Erfarent personell ved overføring og mottak av fisk -Gode rutiner ved flytting av fisk -Daglig plukking av svimere og destruksjon av dødfisk -Fysiske skader kan oppstå under overføring til nye kar som fører til imidlertid dødelighet. -Fysiske skader kan oppstå under overføring til nye kar som fører til varige skader som kan resultere i svekket fisk eller senere dødelighet Viktig med god sedasjon av fisk før hver håndtering -Fisken transporteres i en skrue med vann uten pumping -Ved all håndtering av fisk blir samme prinsippet brukt - Jevnlig vedlikehold av installasjoner -Stress under sortering kan gi midlertidig økt dødelighet. -Stress kan gi nedsatt immunitet, som igjen kan føre til utbrudd av sykdom -Systemsvikt og opphold av fisk i rørsystem -Mekanisk skade Skånsom flytting av fisk ved hjelp av kanal mellom karene -Bruk av fiske heis (fishscrew elevator) i stedet for pumping av fisk -Hvert kar er utstyrt med Oxygen Dissolving System (ODS) som sørger for at O 2 nivået i karene holdes stabilt til enhver tid -Jevnlig og grundig vedlikehold av utstyr og reservesystemer skal hindre driftstans 2

3 Vannkvalitet i anlegg med minimum 95 % resirkulering og fisketetthet på 100kg/m3. Tetthet over 80Kg/m3 -Oksygenmangel ved tetthetopp mot80kg/m 3. -Slitasjeskader -Stress -Økt smittepress -Nedsatt fiskevelferd Anlegget benytter en Oxygen Dissolving System(ODS) som oksygenerer vannet i karene ved behov -Vedlikehold av teknisk utstyr -God planlegging av produksjon -Anlegget er dimensjonert i forhold til maksimum biomasse -Registrering av fisketetthet på karnivå -Intensivert oppfølging av vannparametere med økende fisketetthet -Mål på minimum vanntilførsel på liter/m3 karvolum/min. -Vannmengden justeres i takt med vekst i biomasse -Splitte biomassen i flere enheter når den overskrider 80Kg/m 3 -Fisken sorteres eller slaktes ut når den nærmer seg øvre tetthetsgrense (100Kg/m 3 ) -Ekstra helsekontroll ved tetthet over 80Kg/m 3 -Se egen prosedyre for sortering, splitting og flytting O2 -Dropp i O2 nivå pga høy tetthet kan medføre respirasjonsproblemer -Høye nivåer av O2 i vannet kan være giftig for fisk og frie O2 radikaler kan dannes i vannet. Høy O2 metning kan føre til økt dødelighet i anlegget. -Redusert vekst og ryggdeformiteter kan oppstå av høye O 2 verdier Tettheten i anlegget/hvert kar skal ikke overstige 100Kg/m 3 -Oksygentilsetning økes etter økende biomasse -Oksygentilsetning tilpasses fisketetthet -RAS systemet skal være utstyrt med to O 2 kilder: en O 2 generator og en flytende O 2 beholder -To separate O 2 levering til hvert kar: en hoved levering og en nød levering -Flere ODS for hvert kar -Kontinuerlig overvåking av O 2 verdier i hvert kar med alarmsystemer. -Anlegget skal ha alarmsystem direkte koblet opp til personell på anlegget, som har mulighet for å komme til anlegget innen 20 minutter dersom alarmen går. -Alarmsystemet skal være innstilt slik at alarmen går dersom O 2 metning går under 80 % eller over 120 %. -Automatisk O 2 tilførsel til hvert kar ved dropp i O 2 nivå under satte grenser -O 2 nød diffusorer i bunnen av hvert kar som kan automatisk kobles inn og forsyne fisk med O 2 i nødstilfeller -Oksygendropp fra innløp til utløp overvåkes og ved stort dropp skal vannet kontrolleres -Det skal føres oversikt over hvor mye mg/l oksygen som tilføres hver oppdrettsenhet/min -Oksygenkonsentrasjon i avløpet, vannmengden i enheten og biomassen i enheten skal overvåkes 3

4 Total gassmetning Nitritt(NO2 - ) Total Ammonium Nitrogen (TAN) Temperatur ph CO2 -Høye CO 2 verdier pga høy tetthet kan føre til reduksjon i vannets ph verdi -Kvelning av fisk pga høye CO 2 verdier -Høye nivåer av Nephrocalcinosis (forkalking av nyre), kan føre til dødelighet -Høye CO 2 verdier kan føre til utvikling av misdannelser i ryggvirvelen når fisken blir stor. -Høy fisketetthet i kombinasjon med lavt vannforbruk og stort forbruk av oksygen vil øke CO 2 -Lav ph som følge av høy CO 2 (metabolisme), biofilter aktivitet kan være skadelig og føre til dødelighet. -Utfelling av metaller -Enkelte forbindelser som for eksempel NH 3 i vann kan bli giftigere med synkende temperatur. Dette kan føre til akkumulering av disse forbindelsene (for eks. NH 3 ) som igjen kan føre til dødelighet -Økt temperatur kan gi dødelighet -Lav temperatur kan gi nedsatt appetitt og tilvekst -Endringer i temperatur kan være en stressfaktor som kan svekke immunforsvaret og føre til vekket fisk -Kan medføre akutt eller sub-akutt fiskedød -Kan føre til stress hos fisken. -Kan påvirke plasmakortisol, respirasjon og sirkulasjon, metabolske faktorer osv. -Nitrogenovermetning kan medføre akutt eller sub-akutt fiskedød. -oppstår ved økt vanntemperatur, blanding av vann med ulike temperatur og salinitet, blanding av luft inn i vann under trykk -Kan forårsake gassblæresyke, adferdsforstyrrelser, nedsatt fluktreaksjon, nedsatt appetitt og akutt dødelighet -Liten fisk påvirkes lettere enn storfisk -Stressende faktor Høy fisketetthet må unngås -CO 2 stripping i biofilteret: inkluderer vifter for stripping av CO 2 fra vannstrømmen med motstrøm av luft -Viftene er automatisk kontrollert av ph verdiene som blir registrert i anlegget Effektiv CO 2 stripping Holde stabil temperatur i hele anlegget Vannbehandlingssystemet tar bort risiko for nitrogenovermetning. -Først og fremst et problem hos anlegg som bruker sjøvannstilsetning Vannbehandlingssystemet tar bort risiko for nitrogenovermetning. -Vann alltid luftes før det ledes til karene Regelmessig måling av total gassmetning -Installere ekstra vifter -Kontroll av tekniske installasjoner, blant annet med pumper og vannrør for å unngå at de suger inn luft -Problemene ved gassblæresykdom kan forsvinne hvis vannet kommer i likevekt 4

5 Biosikkerhet Karvask og desinfeksjon Daglig fôring Stans i fôring Partikler i vann UV behandling Ozonering -Ozon er en meget effektiv oksidant som virker ved å splitte organiske forbindelser. Fisk som utsettes for dette vil måtte øke dannelse av antioksidanter. Rest-ozon kan føre til dødelighet. -Ozonering av sjøvann gir aktivt brom som er svært giftig for fisk -Ved dårlig partikkelfjerning fra vannet kan effekten av UV reduseres og patogener kan komme i systemet. -Utilstrekkelig fjerning av partikler fra vannet kan skade biofilter, føre til utilstrekkelig vanndesinfisering Samling av vann i stor beholder etter ozonering med en lang kontakttid, som er tilstrekkelig til å dekomponere gjenværende ozon. -En UV-enhet installert ved avslutning av reservoaret, slik at eventuell gjenværende ozon vil bli spaltet i UV-enheten. -Ozonbehandling foregår ikke som en del av resirkuleringsprosessen, liten fare for eksponering av fisk til restozon. -I dette anlegget skal det brukes ferskvann med tilsetting av salt dermed aktivt brom blir ikke et problem Vannkilden til anlegget er et drikkevannsanlegg og blir UV behandlet før vannet kommer til anlegget. -Partikkelfjerning basert på gravitasjon samt ozonering og UV behandling av vannet før vannet kommer inn til fisken. -Anlegget har driftsvannsarkiv som sikrer kunnskap om råvannet og årlige variasjoner Regelmessig utskifting av små mengder vann for å fjerne partikler og avfallsstoffer -Fôr tilpasset RAS-anlegg som tåler mekanisk påvirkning og er stabile i vann -Mekanisk filter for fjerning av partikler -Overfôring System for oppsamling av fôr søl -Fôret kan føres tilbake til fisk -Tap av tilvekst Tilsyn og vedlikehold av fôringsanlegg -Manglende hygieniske skiller kan føre til smitte mellom generasjoner i anlegget -Desinfeksjon kan gå ut over stabiliteten til biofilteret -Smitte (ikke-listeførte og listeførte sykdommer) -Etablering av patogener i kar og anlegget Hygieniske skiller mellom generasjoner, med eget utstyr for hver hygieniske avdeling -Prosedyre rengjøring og desinfisering -Bruk av selvrensende kar (hver 6. dag) -Prosedyre dødfiskhåndtering -12 rutinemessige besøk i året (som hos settefisk) -Bruk av ozonering og UV-behandling ved desinfisering, for å unngå å skade biofilter -Umiddelbar tilkalling av fiskehelsetjeneste ved økt dødelighet eller mistanke om sykdom -Ved sykdommer se beredskapsplanen 5

6 Levering av slaktefisk Fiskehelse/velferd Dødfisk Håndtering Mekanisk skade Sykdomsspred ning Biofilter i anlegg med kontinuerlig drift Vannkvalitet -Svikt i biofilter kan føre til at vannet ikke blir filtrert for løst organisk stoff og næringssalter som vil føre til dårlig vannkvalitet som kan føre til dødelighet. -Bruk av antibakterielle medikamenter eller på annen måte forbindelser som brukes i fiskebehandling kan føre til forringelse av den bakterielle koloni. - Biofiltres evne til å omdanne ammoniakk til nitrat kan bli redusert under ekstreme forhold/hendelser. -Smitte til tilsynelatende frisk fisk fra dødfisk eller svimer fisk kan føre til spredning av patogener i anlegget og i verste fall dødelighet. Levende fisk kan komme under håv ved nedtrekk og dette føres til dødelighet eller varige skader Bruk av CIFT (Controlled Intermittent FlowTrickling) biofilter, -Meget lavt/ingen risiko for mekanisk svikt grunnet veldig høy overflødighet av mekaniske komponenter -Ved behandling av fisk med kjemikalier, kan biofilter omgås og ekskludert fra resirkuleringsprosessen. -Ved reduksjon av biofiltres evne til å omdanne ammoniakk til nitrat, vil fôring av fisk bli umiddelbart stoppet for å redusere utslipp av ammoniakk i vannet og dermed redusere belastningen på biofilteret. -Dette anlegget anvender to moduler. I tilfelle et biofilter svikter, biofilteret av den andre modulen kan anvendes som en backup og kan bli brukt for å behandle begge modulene. -Hver anlegg opprettholder en ny vanntank, som kan brukes til å raskt legge nye vann. I tillegg er det mer vann som er lagret under biofilteret som kan brukes i dette tilfellet Grundig og daglig visuell kontroll av alle enhetene -Daglig fjerning av død/svimer fisk. -Bruk av egne dødfisk håndtering utstyr per kar -Grundig desinfisering av utstyr hver dag -Grundig opplæring til personell om fiskehelse og velferd Grundig sjekk av all utstyr som skal være i kontakt med fisk -Grundig opplæring til personell om fiskehelse og velferd Stress ved transport Håndtering av fisk Grundig opplæring av personell som er involvert i levering -Skånsom håndtering ved flytting 6

7 Matriser for kartlegging av risiko Tallene som fremkommer i tabellen over er lagt inn i matrise 1 for miljø og dyrevelferdsrisiko og matrise 2 for rømningsrisiko Tabell 1, Risikomatrise for å klassifisere hendelser som kan gi uheldige miljømessige eller dyrevelferdsmessige hendelser Konsekvens Sannsynlighet Stor risiko (uakseptabelt) Middels risiko (vurdere tiltak) Liten risiko (ingen tiltak nødvendig) Som i alle resirkuleringsanlegg er biofilteres en stor risikofaktor(7 A), og en svikt her vil normalt også ha forholdsvis store konsekvenser. Men risiko i denne type anlegg er svært begrenset, ref risikoanalyse. Tabell 2, Risikomatrise for å klassifisere hendelser som kan føre til rømming Konsekvens Sannsynlighet C Stor risiko (uakseptabelt) Middels risiko (vurdere tiltak) Liten risiko (ingen tiltak nødvendig) Eneste risiko for rømming er når fisken skal ut av anlegget og leveres til kunde som vist til i 14 C. 7

Helse- og velferdshensyn ved utvikling av postsmolt anlegg. Hvordan dokumentere nye metoder og teknisk utstyr?

Helse- og velferdshensyn ved utvikling av postsmolt anlegg. Hvordan dokumentere nye metoder og teknisk utstyr? Helse- og velferdshensyn ved utvikling av postsmolt anlegg. Hvordan dokumentere nye metoder og teknisk utstyr? Fremtidens smoltproduksjon, Sunndalsøra 22.okt 2014 Trude Jansen Hagland seniorrådgiver seksjon

Detaljer

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA Akvakulturdriftsforskriften Fellesforskrift for Fiskeridirektoratet og Mattilsynet

Detaljer

DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK. Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat

DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK. Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat Dyrevernlovens 2 Det skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturleg trong hjå dyret

Detaljer

The global leader in aquaculture technology

The global leader in aquaculture technology The global leader in aquaculture technology Dagens agenda Kort om AKVA group Prinsipper UNI Resirkulering Risiko i Resirkulering Miljøpåvirkning Fiskehelse Kort om AKVA group Merd systemer AKVA group Verdens

Detaljer

Er lengre landfase ønskelig ut fra et fiskehelseperspektiv? Knut Rønningen, veterinær og seniorrådgiver, Mattilsynet, hovedkontoret

Er lengre landfase ønskelig ut fra et fiskehelseperspektiv? Knut Rønningen, veterinær og seniorrådgiver, Mattilsynet, hovedkontoret Er lengre landfase ønskelig ut fra et fiskehelseperspektiv? Knut Rønningen, veterinær og seniorrådgiver, Mattilsynet, hovedkontoret Fiskehelse i et høyteknologisk miljø Fiskehelse relatert til smittsom

Detaljer

1 INNHOLD. Teknikervej 14 Fax +45 75 51 42 11. Denmark@akvagroup.com. Page 1 of 6. AKVA group Denmark A/S Tel +45 75 51 32 11

1 INNHOLD. Teknikervej 14 Fax +45 75 51 42 11. Denmark@akvagroup.com. Page 1 of 6. AKVA group Denmark A/S Tel +45 75 51 32 11 Risikovurdering Resirkulering Nord Norsk Smolt AS 1 INNHOLD 1 Innhold... 1 2 Introduksjon... 2 3 Risikofaktorer i RAS... 3 3.1 Inntaksvann... 3 3.1.1 Patogener... 3 3.1.2 Fluktuasjoner i vannkjemi... 3

Detaljer

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Hvor langt er vi kommet med tette poser i dag? Er dette fremtiden i norsk oppdrettsnæring? Vidar Vangen Daglig leder Merdslippen AS 1 MERDSLIPPEN

Detaljer

STERNER AS. Vannbehandling til settefisk. Kultiveringsmøtet 2013. 12-14 mars. - VOSS

STERNER AS. Vannbehandling til settefisk. Kultiveringsmøtet 2013. 12-14 mars. - VOSS STERNER AS Vannbehandling til settefisk Kultiveringsmøtet 2013 12-14 mars. - VOSS Hovedkontoret ligger på Ski, utenfor Oslo (13 ansatte) Avdelingskontorer i Bergen (5 ansatte) og på Leknes i Lofoten (4

Detaljer

Helsemøte Salmar. MarinHelse AS Foto: Roy Alapnes

Helsemøte Salmar. MarinHelse AS Foto: Roy Alapnes Helsemøte Salmar 01.09.2017 Foto: Roy Alapnes MarinHelse AS 2017 Frokost Biosikkerhet i settefiskanlegg Forebygging eller resirkulering av patogener.. Hva ønsker vi oss? En smolt fri for patogener? Er

Detaljer

IK/kvalitetsplan rammeverk Fredrikstad Seafoods AS

IK/kvalitetsplan rammeverk Fredrikstad Seafoods AS 70 IK/kvalitetsplan rammeverk Fredrikstad Seafoods AS 1.0 Formål og omfang: 1.1 Dokumentet skal beskrive oppbygging og anvendelse av beredskapsplanene for bedriften. 1.2 Beredskap er de materielle, menneskelige

Detaljer

Tittel: Beredskapsplan Gaia Salmon AS

Tittel: Beredskapsplan Gaia Salmon AS Tittel: Beredskapsplan Gaia Salmon AS Laget til: GAIA SALMMON Forberedt av: Bjarne Bjørkan Dato: 10.05.2016 Dokument nummer: LPL-003-02-2016-B Copyright Gaia Salmon AS, all rights reserved 1 av 6 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Vintersår hos Atlantisk laks

Vintersår hos Atlantisk laks Vintersår hos Atlantisk laks -Problemstilling i produksjon av postsmolt? Helene Mikkelsen og Hilde Toften 31.10.2012 Sunndalsøra_23-24 oktober 2012 1 Sykdom et komplekst samspill mellom fisk, patogen og

Detaljer

15 år som leverandør av norsk Resirkuleringsteknologi

15 år som leverandør av norsk Resirkuleringsteknologi 15 år som leverandør av norsk Resirkuleringsteknologi AquaOptima leverer landbaserte anlegg QuickTime og en TIFF (LZW)-dekomprimerer kreves for å se dette bildet. Komplette klekkerier og påvekstanlegg

Detaljer

Vikingbase QUOTATION. Bakgrunnsinformasjon for et RAS for Atlantic Salmon post-smoltanlegg med 10,000 Tons/ y resirkuleringsteknologi (RAS)

Vikingbase QUOTATION. Bakgrunnsinformasjon for et RAS for Atlantic Salmon post-smoltanlegg med 10,000 Tons/ y resirkuleringsteknologi (RAS) Vikingbase AquaOptima AS Sjøgangen 4, 7010 Trondheim Norway Tel: +47 73 56 11 30 www.aquaoptima.com QUOTATION Bakgrunnsinformasjon for et RAS for Atlantic Salmon post-smoltanlegg med 10,000 Tons/ y resirkuleringsteknologi

Detaljer

Vann i settefiskanlegg - en begrensende ressurs?

Vann i settefiskanlegg - en begrensende ressurs? Vann i settefiskanlegg - en begrensende ressurs? Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag 5. - 6. februar 2008 16 år som leverandør av norsk Resirkuleringsteknologi AquaOptima ble stiftet i 1993. Basert på

Detaljer

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge The global leader in aquaculture technology Resirkulering status og driftserfaringer i Norge AKVA group ASA Ole Gabriel Kverneland Agenda Kort om resirkulering Hva skjer i markedet? Vannkvalitetsmålinger

Detaljer

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann Frisk Fisk_Bergen_5.2.2013 Hvilken vekst kan vi forvente i produksjon av settefisk? Utvikling

Detaljer

Krav til dokumentasjon. Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk

Krav til dokumentasjon. Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk Krav til dokumentasjon Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk Dokumentasjon i forhold til dyrevern Kravet ligger på oppdretter som bruker utstyret/metoden. Hjemlet i driftsforskriften Per

Detaljer

DERSOM ALL NORSK OPPDRETT FLYTTES PÅ LAND, HVA BLIR KONSEKVENSENE?

DERSOM ALL NORSK OPPDRETT FLYTTES PÅ LAND, HVA BLIR KONSEKVENSENE? DERSOM ALL NORSK OPPDRETT FLYTTES PÅ LAND, HVA BLIR KONSEKVENSENE? Even Ambros Holte, SINTEF Ocean Øyvind Hilmarsen, Hanne Brendeløkken og Randulf Høyli, SINTEF nord Erik S. Hognes, Asplan Viak TEKSET,

Detaljer

Landbaserte matfiskanlegg

Landbaserte matfiskanlegg Landbaserte matfiskanlegg Etableringssøknader Aud Skrudland. Mattilsynet, region Midt. 19.april Mattilsynets godkjenning Akvakulturlovens 6 krever tillatelse fra Mattilsynet Krav i forskrift om etablering

Detaljer

Håndtering av ILA i avlssammenheng

Håndtering av ILA i avlssammenheng ILA Workshop 4-5 april Håndtering av ILA i avlssammenheng Nina Santi AquaGen AquaGen AquaGen er et avlsselskap som utvikler, fremstiller og leverer genetisk materiale til den globale akvakulturnæringen.

Detaljer

Innspill til risikovurdering for fiskevelferd, Akvafarm Rjukan

Innspill til risikovurdering for fiskevelferd, Akvafarm Rjukan Innspill til risikovurdering for fiskevelferd, Akvafarm Rjukan Utarbeidet av Grete Bæverfjord, Nofima, 09.06.2016 Vi har mottatt en henvendelse fra Akvafarm Rjukan med ønske om innspill til risikovurdering

Detaljer

Beste praksis, hva er det?

Beste praksis, hva er det? Beste praksis, hva er det? Anders Bjørkli Kundekonsulent Settefisk Region Midt Kæm e æ? 2 Team settefisk Siri Tømmerås Marita Sirevaag Johan Rennemo Pål-Arve Dypaune Anders Bjørkli Kathrine Ryvold Bakkemo

Detaljer

Regelverk & Velferd. -og noen erfaringer fra tilsyn. Margareth Bergesen, veterinær / spesialinspektør Mattilsynet, Region Nord, avd.

Regelverk & Velferd. -og noen erfaringer fra tilsyn. Margareth Bergesen, veterinær / spesialinspektør Mattilsynet, Region Nord, avd. Regelverk & Velferd -og noen erfaringer fra tilsyn Margareth Bergesen, veterinær / spesialinspektør Mattilsynet, Region Nord, avd. Troms & Svalbard Disposisjon Innledning Utgangspunkt for innlegget Mattilsynets

Detaljer

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier Hvordan lage fantastisk drikkevann AquaZone uten å bruke kjemikalier RÅVANNET INNEHOLDER STADIG MER... Utvasking av skogbunnen og avrenning fra områder med økt bearbeiding av jorda har gitt økende farvetall

Detaljer

Utkast til forskrift om endring i akvakulturdriftsforskriften

Utkast til forskrift om endring i akvakulturdriftsforskriften Utkast til forskrift om endring i akvakulturdriftsforskriften Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet [dato] med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv.

Detaljer

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Arve Nilsen, Veslemøy Sunniva Oma, Veterinærinstituttet Martin H. Iversen, UiN Anders Næss, Aquaculture Innovation AS Veterinærinstituttets

Detaljer

Helse- velferdsplan Dato

Helse- velferdsplan Dato Helse- velferdsplan Dato 27.07.2018 Anlegg: Onarheim Bruk AS avd. Postsmolt, lokalitetsnr. Hovedmål: Anlegget skal produsere postsmolt slik at fiskens velferd ivaretas og fisken ikke utsettes for

Detaljer

Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014

Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Arve Nilsen Asbjørn Bergheim Kristoffer Vale Nielsen Sunndalsøra 23.10.14 Vannkvalitet i semi-lukket merd Resultater til nå Temperatur Oksygen ph og CO 2

Detaljer

Oppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture

Oppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture Oppsummering fra temastasjoner SINTEF Fisheries and Aquaculture 1 Temastasjon 1 Avlusing 5000 tonn på 5 dager? - Ja! Avgrense merder med duk eller bruke brønnbåt. Kjemiske midler eller kanskje også mekanisk

Detaljer

Artec Aqua er totalleverandør av landbaserte oppdrettsanlegg

Artec Aqua er totalleverandør av landbaserte oppdrettsanlegg ARTEC AQUA Artec Aqua Artec Aqua er totalleverandør av landbaserte oppdrettsanlegg - Produkter (herunder konseptuelle løsninger) - System (gjennomstrømning, gjenbruk og RAS) - Nøkkelferdige anlegg Tema

Detaljer

Strategiplan for forebygging og bekjempelse av lakselus og resistente lakseluspopulasjoner.

Strategiplan for forebygging og bekjempelse av lakselus og resistente lakseluspopulasjoner. Utarbeidet av: Bosness, Meland og Hestvik Side 1 av 5 Strategiplan for forebygging og bekjempelse av lakselus og resistente lakseluspopulasjoner. Bakgrunn. Kravet til planen er beskrevet i luseforskriftens

Detaljer

RAPPORT VANNKVALITET OG VANNBEHANDLING I SETTEFISKANLEGG

RAPPORT VANNKVALITET OG VANNBEHANDLING I SETTEFISKANLEGG 15.12.2014 RAPPORT Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012-2014 VANNKVALITET OG VANNBEHANDLING I SETTEFISKANLEGG Foto: Mattilsynet Forord Mattilsynet besluttet høsten 2011 å gjennomføre et nasjonalt tilsynsprosjekt

Detaljer

Kultiveringsveilederen

Kultiveringsveilederen Regelverksramme fiskevelferd Historikk I Norge har Dyrevernloven vært lovgrunnlaget for dyrevernsarbeid og håndtering av dyr fra 1974 til 2009. Dyrevernloven gjaldt også for fisk, men inneholdt svært få

Detaljer

1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen [xx] hos akvakulturdyr.

1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen [xx] hos akvakulturdyr. Vedlegg 1: Utkast 31. juli 2014 (Vedlegg til LES-plan) Utkast til MAL til: Forskrift om kontrollområde for å bekjempe listeført eksotisk sykdom hos akvakulturdyr, [xx] kommune, [xx]. Hjemmel: Fastsatt

Detaljer

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra Framtidas smoltproduksjon Industriell skala Biologisk produksjon i industriell skala krever skjerpa

Detaljer

Status og utfordringer rognkjeks

Status og utfordringer rognkjeks Status og utfordringer rognkjeks Ingrid Lein Nofima Foto: Anne Marie Flatset 1 Behov for rensefisk i laksemerdene 320 mill smolt ut i merd per år 10 % innblanding rensefisk 32 mill 5 % etterfylling 15

Detaljer

Prosessbeskrivelse. Ozonering tilsetting av O 3 for å:

Prosessbeskrivelse. Ozonering tilsetting av O 3 for å: 1 2 Prosessbeskrivelse Ozonering tilsetting av O 3 for å: felle ut løst jern og mangan (Mn 2+ + 2O - MnO 2 ) spalte humus, redusere vannets farge og øke UV-transmisjon drepe bakterier, virus og de fleste

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 4. mai 2018 kl. 15.15 PDF-versjon 14. mai 2018 19.04.2018 nr. 673 Forskrift om endring

Detaljer

Trenger vi STOPP ILA 2.0?

Trenger vi STOPP ILA 2.0? ILA seminar 20.mars 2019 ILA og biosikkerhet Trenger vi STOPP ILA 2.0? ILA smitteforsøk ferskvann Ole Bendik Dale, Even Thoen, Mona Gjessing, Brit Tørud Stopp ILA 1.0 Generelle tiltak: Bryte smittekjeder

Detaljer

1.3 Komponenter i resirkuleringsystem for produksjon av rotatoriekulturer med høy tetthet

1.3 Komponenter i resirkuleringsystem for produksjon av rotatoriekulturer med høy tetthet Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 1.3 Komponenter i resirkuleringsystem for produksjon av rotatoriekulturer med høy tetthet Jose Rainuzzo Arne Kjøsnes

Detaljer

Desinfeksjon med klor

Desinfeksjon med klor Desinfeksjon med klor Av seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Vann og miljø Innhold Er klor fortsatt en aktuell desinfeksjonsmetode? Prinsipper for desinfeksjon med klor Hva bør vektlegges ved prosjektering

Detaljer

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Hvilke krav bør stilles til driftsstabilitet? Eksempler fra anlegg i drift: Klorering Gunnar Mosevoll Skien

Detaljer

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Ulf Erikson SINTEF Fiskeri og havbruk AS SINTEF Fisheries and Aquaculture 1 Dødelighet i forbindelse med ulike operasjoner på merd Mattilsynet:

Detaljer

RAPPORT MED VEDTAK OM GODKJENNING

RAPPORT MED VEDTAK OM GODKJENNING Strømsnes Akvakultur as Ulvøyvegen 130 5337 RONG Deres ref: Vår ref: 2016/088254 Dato: 27.12.2016 Org.nr: 985399077 RAPPORT MED VEDTAK OM GODKJENNING Mattilsynet viser til søknad om utvidelse av produksjonskapasitet

Detaljer

Status rensefiskbruk

Status rensefiskbruk FHFs nationale konferanse Forebygging og kontroll av lus Status rensefiskbruk med fokus på velferd og helse Trondheim, 22.januar 2018 Siri Giskegjerde, veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø as - Fiskehelsetjeneste

Detaljer

Plan Skrevet av: TGR, CT Gjelder fra: Godkjent av: TGR Side 1 av 5

Plan Skrevet av: TGR, CT Gjelder fra: Godkjent av: TGR Side 1 av 5 Skrevet av: TGR, CT Gjelder fra: 07.01.15 Godkjent av: TGR Side 1 av 5 1. Formål Beredskapsplanen har som hovedmålsetting å forhindre og begrense eventuell rømming, forebygge spredning av smittsomme fiskesykdommer

Detaljer

Next generation water treatment

Next generation water treatment Next generation water treatment Rec irc ula t ing Aq uac ult ure Sys tems Avd. Bergen Stamsneset 100a 5252 Søreidgrend Hovedkontor Oslo, Anolitveien 16 Postboks 3534, 1402 Ski Avd. Leknes Lekneskroken

Detaljer

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Ole Gabriel Kverneland Salgssjef Landbasert / M. Sc. Aquaculture Biology Kort om meg M.Sc Havbruksbiologi fra UiB 7 år i AKVA group med fokus

Detaljer

Beredskapsplan ved dødlighet, sykdom, rømming og massedød

Beredskapsplan ved dødlighet, sykdom, rømming og massedød Beredskapsplan ved dødlighet, sykdom, rømming og massedød Forord og beredskapssystemet Beredskapsplanen skal bidra til å ivareta smittehygiene og fiskevelferd i krisesituasjoner. Den skal bidra til å oppdage

Detaljer

Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt innhold av oksygen(?) Lave temperaturer(?)

Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt innhold av oksygen(?) Lave temperaturer(?) Kan brukt vann være bedre enn nytt vann i settefiskanleggene? Kari Attramadal, NTNU FHL Midtnorsk Havbrukslags årskonferanse 2013 2 Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt

Detaljer

Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem

Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem Jose Rainuzzo (SINTEF Fiskeri og havbruk AS, 7465

Detaljer

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd. Martin Binde Nasjonalt senter for fisk og sjømat Mattilsynet RK Bergen

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd. Martin Binde Nasjonalt senter for fisk og sjømat Mattilsynet RK Bergen Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd Martin Binde Nasjonalt senter for fisk og sjømat Mattilsynet RK Bergen Akvakulturdriftsforskriften Fellesforskrift for Fiskeridirektoratet

Detaljer

Biologisk - kjemiske fysiologiske forhold i resirkuleringsanlegg

Biologisk - kjemiske fysiologiske forhold i resirkuleringsanlegg Biologisk - kjemiske fysiologiske forhold i resirkuleringsanlegg Av forskningsleder fisk og akvakultur Trond Rosten (trond.rosten@niva.no) Bjørn Olav Rosseland UMB, Torstein Kristensen og Helge Liltved

Detaljer

Kostnadseffektivt og bærekraftig fiskeoppdrett

Kostnadseffektivt og bærekraftig fiskeoppdrett Kostnadseffektivt og bærekraftig fiskeoppdrett Bærekraftig fiskeoppdrett i semilukkede merder I Aquafarm Equipment har vi satt oss som mål å løse noen av de største utfordringene som havbruksbransjen står

Detaljer

Vedlegg til Mattilsynets høringsbrev om vurdering av vannkvalitet etter akvakulturdriftsforskriften 22 Oksygenmetning Oksygenmengden i vannet synker

Vedlegg til Mattilsynets høringsbrev om vurdering av vannkvalitet etter akvakulturdriftsforskriften 22 Oksygenmetning Oksygenmengden i vannet synker Vedlegg til Mattilsynets høringsbrev om vurdering av vannkvalitet etter akvakulturdriftsforskriften 22 Oksygenmetning Oksygenmengden i vannet synker med økende temperatur og nivået varierer med sesong.

Detaljer

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Innhold Filter som hygienisk barriere Drikkevannsforskriftens krav til driftsparametere for filter som

Detaljer

Salmon Group Systems. EideFjordbruk AS- EideFjordbruk - Hondskår

Salmon Group Systems. EideFjordbruk AS- EideFjordbruk - Hondskår Generert: 02.10.2015 12:01 Salmon Group Systems EideFjordbruk AS- EideFjordbruk - Hondskår Opprettet: 07.05.201212:32 Oppdatert: 18.09.201515:15 Oppdatert av: Versjon:2 8.1 Fiskehelse og Fiskevelferd FISKEHELSEOGDYREVELFERDSPLAN

Detaljer

CUSTUS YRS. - Et verktøy for å kontrollere smittepress i vann. Lofotseminaret Cyril Frantzen

CUSTUS YRS. - Et verktøy for å kontrollere smittepress i vann. Lofotseminaret Cyril Frantzen CUSTUS YRS - Et verktøy for å kontrollere smittepress i vann Lofotseminaret 2019 Cyril Frantzen CUSTUS YRS - Et verktøy for å kontrollere smittepress fra Yersinia ruckeri. Inneholder naturlig forekommende

Detaljer

ILA-påvisninger i Norge

ILA-påvisninger i Norge Håndtering av ILA Innhold Hva er ILA og hva gjør AquaGen for å forebygge ILA? Tilbakeblikk på sommeren 2017 EU og ILA-fritt segment Avle for ILA-resistens? Hva kan du gjøre for å hindre ILA-infeksjon?

Detaljer

Salinitet og sykdom. med fokus på AGD. AOS, Sandstad 29.01.2015. David Persson. Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS

Salinitet og sykdom. med fokus på AGD. AOS, Sandstad 29.01.2015. David Persson. Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS Salinitet og sykdom med fokus på AGD AOS, Sandstad 29.01.2015 David Persson Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS FoMAS - Fiskehelsetjeneste på Sør-Vestlandet 4 kontorer i regionen 10 ansatte, 8 veterinærer

Detaljer

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø? Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser Trondheim juni 2005 Skadd påp land reduserte prestasjoner i sjø? Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Teknologi på biologiens premisser Biologi på

Detaljer

Rognkjeks: Biologi og behov

Rognkjeks: Biologi og behov www.akvaplan.niva.no Rognkjeks: Biologi og behov Rognkjeks: Biologi og behov, Akvaplan-niva Fagdager ikke-medikamentelle metoder Finnsnes, 17.02.16 Disposisjon Biologi Mottakskontroll, utsett og oppfølging

Detaljer

Nordlaks Oppdrett AS

Nordlaks Oppdrett AS Formål 1 av 10 - Forebygge spredning av smittsomme fiskesykdommer - Håndtere sykdomsutbrudd og massedød - Sikre god fiskevelferd Beredskapsplanen gjelder for lokalitetene: Driftsenhet Vesterålen Lokalitetsnavn:

Detaljer

Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk

Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk Ragnar Thorarinsson Seniorrådgiver fiskehelse Mattilsynet, Seksjon for fisk og sjømat, Tilsynsavdelingen Sats på Torsk 2009, Scandic Bergen City

Detaljer

Primære Responser kortisol

Primære Responser kortisol Kjemiske stressorer Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner Endring i neurotransmitter aktivitet Sekundære Responser Fysiske stressorer Stress Metabolske endringer Cellullære endringer Osmoregulatoriske

Detaljer

1.0 Innholdsfortegnelse IK-akva, IK-HMS og IK-vassdragsanlegg for Midt-Norsk Havbruk as

1.0 Innholdsfortegnelse IK-akva, IK-HMS og IK-vassdragsanlegg for Midt-Norsk Havbruk as Dokument nr.: 1.0 Dokument navn: Innholdsfortegnelse Antall sider: 3 Erstatter dokument: 03.05.17 Revisjon dato: 28.02.18 Utarbeidet av: AGN Godkjent av: Frank Øren Godkjent dato: 03.05.18 1.0 Innholdsfortegnelse

Detaljer

FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS

FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS Lukket ventemerd: Regelverk, ny teknologi, vannkvalitet, fiskevelferd og stress Ulf Erikson SINTEF Fiskeri og havbruk Regelverk og (lukket) ventemerd

Detaljer

Ferskvannsbehandling i Marine Harvest Midt - vurderinger og planer.

Ferskvannsbehandling i Marine Harvest Midt - vurderinger og planer. Ferskvannsbehandling i Marine Harvest Midt - vurderinger og planer. FHF-Havbrukssamling Gardermoen13.-14 oktober 2015 Ferskvannsbehandling mot lus : Erfaringer i region Midt Februar 2015: Vedøya: første

Detaljer

Konsesjonsnr. T/G-0005 Lok. nr. 11325. Mottatt dato 18.02.2010

Konsesjonsnr. T/G-0005 Lok. nr. 11325. Mottatt dato 18.02.2010 1. OPPSUMMERING Lokalitet Besøksdato 13. desember 2010 2010 Generasjonen 2. Innlegg Generasjon 2010 Antall rognkorn levert 2 498 749 Dato, innsett, døgngrader, temp. Astafjord smolt AS Besøksnr. 12/2010

Detaljer

Rognproduksjon fra A til Å

Rognproduksjon fra A til Å 1 Rognproduksjon fra A til Å I Rognboka har vi samlet oppdatert informasjon slik at vi sammen kan sikre at du får best mulig resultat av rogninnleggene dine. Bestilling Planlegging av rogninnlegg Mottak

Detaljer

Kunnskap gjennom aktiv deltagelse

Kunnskap gjennom aktiv deltagelse Kunnskap gjennom aktiv deltagelse Bakgrunn Vise den enorme og positive utviklingen av norsk havbruksnæring Rekruttering til havbruksnæringen Økt kompetanse hos befolkningen Forskning og utvikling Status

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Desinfeksjon. v/truls Krogh, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Desinfeksjon: Drepe, uskadeliggjøre (eller fjerne) smittestoff slik at det ikke lenger utgjør en trussel

Detaljer

Oppsummering Pilotprosjekt AGD

Oppsummering Pilotprosjekt AGD Oppsummering Pilotprosjekt AGD -Diagnostikk Risikofaktorer - Behandling videre FoU Trondheim 27.10.2014 David Persson Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS Agenda Pilotprosjektet Diagnostiske verktøy

Detaljer

Artec Pilot Forsøk 1 og 2

Artec Pilot Forsøk 1 og 2 Artec Pilot Forsøk 1 og 2 Vannkvalitet og fiskefysiologi i et pilotanlegg for resirkulering (Artec Pilot) og et gjennomstrømningsanlegg IFU-prosjekt ledet av Artec Aqua AS i samarbeid med Mainstream Norway

Detaljer

Søknader om dispensasjon - økt individvekt settefisk

Søknader om dispensasjon - økt individvekt settefisk Søknader om dispensasjon - økt individvekt settefisk Settefisk-seminar Molde 12. juni 2012, Jan Erich Rønneberg Fdir. region MR Bakgrunn for innlegget For en tid tilbake kontaktet Kystlab Fiskeridrektoratet

Detaljer

Risikomatriser til bruk i VIS. Risikomatriser NRS

Risikomatriser til bruk i VIS. Risikomatriser NRS 1. Hygiene Risikomatriser NRS Gul farge Kontrollpunkt. Kan være fare for mattryggheten. Risikoreduserende tiltak vurderes. Rød farge CCP. Høy fare for mattrygghet. Vil som oftest kreve strakstiltak eller

Detaljer

Årsaker til pustebesvær

Årsaker til pustebesvær Årsaker til pustebesvær Aquatraining 2017 Sunniva Wannebo Kui PatoGen Analyse AS Gjellelokket beskytter gjellene Laksefisk har 4 gjellebuer på hver side av hodet Vannstrømmen går via svelget og ut forbi

Detaljer

Legionellaproblemer og kontroll i nye komplekse bygg

Legionellaproblemer og kontroll i nye komplekse bygg 1 Legionella Dagen 2012 FBA/ Tekna, Oslo, 05. juni 2012 Legionellaproblemer og kontroll i nye komplekse bygg Professor Stein W. Østerhus Institutt for Vann og miljøteknikk NTNU stein.w.osterhus@ntnu.no

Detaljer

Stress. Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner. Kjemiske stressorer. Sekundære Responser. Fysiske. stressorer

Stress. Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner. Kjemiske stressorer. Sekundære Responser. Fysiske. stressorer Kjemiske stressorer Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner Endring i neurotransmitter aktivitet Fysiske stressorer Stress Sekundære Responser Metabolske endringer Cellullære endringer Osmoregulatoriske

Detaljer

VEDTAK OM GODKJENNING OG VEDTAK OM DISPENSASJON

VEDTAK OM GODKJENNING OG VEDTAK OM DISPENSASJON SMART SALMON AS 6730 DAVIK Deres ref: Vår ref: 2016/129256 Dato: 30.06.2016 Org.nr: 985399077 VEDTAK OM GODKJENNING OG VEDTAK OM DISPENSASJON Hovedinntrykk: Mattilsynet mottok søknaden fra Smart Salmon

Detaljer

Industrikjemikalier MITCO AS invitert av

Industrikjemikalier MITCO AS invitert av Industrikjemikalier MITCO AS invitert av Kristiansund 30. mai 2012 ved avdelingsleder for Trøndelag Bjørn Mathisen Tema i de neste 45 minuttene Tiltak Metoder Regelverk Fordeler og virkemåte Analyser Oppsummering

Detaljer

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen Nekton AS Varig verdiskapning vs integrert havbruk Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen Smølen handelskompani AS Smøla klekkeri og settefisk AS Nekton AS Sagafisk AS Nekton havbruk

Detaljer

BIOSIKKERHETSPLAN TRANSPORT OG KONTAKT - NORDMØRE OG SØR- TRØNDELAG Oppdatert januar 2019 med punkt 6.

BIOSIKKERHETSPLAN TRANSPORT OG KONTAKT - NORDMØRE OG SØR- TRØNDELAG Oppdatert januar 2019 med punkt 6. BIOSIKKERHETSPLAN TRANSPORT OG KONTAKT - NORDMØRE OG SØR- TRØNDELAG Oppdatert januar 2019 med punkt 6. KRAVENE ER NÆRINGENS TILNÆRMING FOR Å SIKRE SEG MOT NY ELLER ALVORLIG SYKDOM, OG GJELDER NORDOVER

Detaljer

Utvikling av integrert fisk- og planteproduksjon (Aquaponic) for norske forhold

Utvikling av integrert fisk- og planteproduksjon (Aquaponic) for norske forhold Utvikling av integrert fisk- og planteproduksjon (Aquaponic) for norske forhold Helge Liltved (NIVA), Morten Homme (Feedback Aquaculture Ans), Siv Lene Gangnes Skar (Bioforsk) Kontakt: helge.liltved@niva.no

Detaljer

Beredskapsplan Settefisk

Beredskapsplan Settefisk Beredskapsplan Settefisk Norway Formål Bidra til å ivareta smittehygiene og fiskevelferd i krisesituasjoner, samt gi oversikt over tiltak for å hindre og eventuelt håndtere ulike krisesituasjoner. Innhold

Detaljer

Risikopunkter for dårlig velferd hos fisk ved slakting

Risikopunkter for dårlig velferd hos fisk ved slakting Risikopunkter for dårlig velferd hos fisk ved slakting Møte Tromsø 18.09.2012 Arr. Nofima og FHF Cecilie M. Mejdell Dyrevelferd ved slakting Verd å prioritere? Slakteprosessen er en kort del av totalt

Detaljer

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring?

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring? Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring? Seniorrådgiver Trude Olafsen SINTEF Fiskeri og havbruk 22.06.05 1 Bakgrunn! Dyrevelferd i akvatisk dyrehold herunder fremtidens dyrehold!

Detaljer

Bedøvelse av fisk. Inger Hilde Zahl (PhD)

Bedøvelse av fisk. Inger Hilde Zahl (PhD) Bedøvelse av fisk Inger Hilde Zahl (PhD) Bedøvelse av fisk Bedøvelse komponenter Stress og smerte Faktorer viktige for effekt Store variasjoner mellom arter Store variasjoner innen arter Bedøvelsesmidler

Detaljer

Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen

Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen HVA ER EN SMOLT? Utgangspunkt for en laks/ørret Sjøvannstoleranse Lytefri Jevn størrelse Synkron smolt Optimalt utsettstidspunkt HVA PÅVIRKER EN SMOLT Miljøforhold

Detaljer

Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Pumpeprosjekter fra FHF 1. «Pumping av levende og sløyd fisk» (Forprosjekt #900012) Åsa Maria Espmark, Kjell

Detaljer

Sølvtrans. Passion for live fish handling

Sølvtrans. Passion for live fish handling Sølvtrans Passion for live fish handling Agenda Kort om Sølvtrans Lukket transport Fremtidens brønnbåter Kort om Sølvtrans Etablert i 1986 Opererer 21 brønnbåter Bakgrunn 2 nye brønnbåter under konstruksjon

Detaljer

Tittel: Laget til: Forberedt av: Dato: Dokumentnummer: Konfidensialitet:

Tittel: Laget til: Forberedt av: Dato: Dokumentnummer: Konfidensialitet: Tittel: Anleggs Beskrivelse Laget til: GAIA SALMMON Forberedt av: Bjarne Bjørkan Dato: 11.02.2017 Dokumentnummer: LPL-001-02-2017-A Konfidensialitet: Dokumentet kan distribueres ÓCopyright Gaia Salmon

Detaljer

Velferdsvurdering av ny teknologi

Velferdsvurdering av ny teknologi Velferdsvurdering av ny teknologi Kort beskrivelse av ny teknologi Utvikler Navn på teknologi Formål: Anvendelse: Beskrivelse: Skjemaet gjelder for Vedlegg og linker 1 Effekter på fiskevelferd Oksygenmetning

Detaljer

Utfordringene knyttet til overføring av resultater fra testskala til fullskala drift. Anthony Dinning, PhD, CBiol, MSB

Utfordringene knyttet til overføring av resultater fra testskala til fullskala drift. Anthony Dinning, PhD, CBiol, MSB Utfordringene knyttet til overføring av resultater fra testskala til fullskala drift Anthony Dinning, PhD, CBiol, MSB Oversikt Aquateam Sjøvann (SV) + Ballastvann (BV) Teknologioverføring SV BV BV erfaring

Detaljer

Vedlegg Søknadsskjema for flytende akvakulturanlegg

Vedlegg Søknadsskjema for flytende akvakulturanlegg Vedlegg 6.1.9 - Søknadsskjema for flytende akvakulturanlegg Bjørøya sitt IK-system er bygd opp for å tilfredstille alle aktuelle myndigheters krav i gjeldende lover og forskrifter, samt GlobalG.A.P AF,

Detaljer

Vannkvalitet i marin yngelproduksjon

Vannkvalitet i marin yngelproduksjon Vannkvalitet i marin yngelproduksjon Overvåkingsprogram og kompetansehevingstiltak knyttet til vannkvalitet og fiskehelse i marine yngel- og settefiskanlegg (MarinVest) Prosjektperiode : 2011-2013 Ole-Kristian

Detaljer

Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks?

Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks? Programkonferansen HAVBRUK 2012, 16-18. mars 2012, Stavanger Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks? Hilde Toften, Helene Mikkelsen, Linda A. Hansen, Hege Lysne, Børge Damsgård, Torstein

Detaljer

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø Sigurd Handeland, UNI Research Hvorfor benytte lukket anlegg til oppdrett av laks? Forrester og annet avfall

Detaljer

Erfaringer med resirkulering i smoltproduksjon og viktige rammevilkår for resirk i Norge. Knut Hofseth Resik. Semninar Akvaforsk

Erfaringer med resirkulering i smoltproduksjon og viktige rammevilkår for resirk i Norge. Knut Hofseth Resik. Semninar Akvaforsk Erfaringer med resirkulering i smoltproduksjon og viktige rammevilkår for resirk i Norge Knut Hofseth Resik. Semninar Akvaforsk 27.02.2008 Næringa som bruker og framtidig bruker av resirk Fram til 2005

Detaljer