Akvafarm AS. Skisseprosjekt. Utvidelse av smoltanlegg - Sørfjord

Transkript

1 Akvafarm AS Skisseprosjekt Utvidelse av smoltanlegg - Sørfjord

2 Yngve Paulsen Konsult AS Organisasjonsnummer Oppdragsgiver Tittel Akvafarm AS v/ Odd Steinar Olsen Bergsbotn 9385 SKALAND Utvidelse av smoltanlegg - Sørfjord Prosjektnu mmer Sammendrag:Akvafarm AS søker om å øke produksjon fra til settefisk og 1, 2 mill. yngel ved bedriftens settefiskanlegg i Sørfjorden, Dyrøy kommune. Anlegget er dimensjonert for denne produksjonsøkning slik at det ikke bli r gjort anleggs utvidelser. Det skal ikke gjøres inngrep i etablert ferskvannkilde. NVE har gitt konsesjon for uttak av vann iht. vannressursloven. Produksjonen blir øket ved to rogninnlegg med produksjon av 1 - års og 0 års smolt. Alle forutsetninger i driftsplanen bygger på erfaring fra driften ved anlegget i Sørfjorden hvor tetthet i kar, fiskehelse og fiskevelferd er ivaretatt. I 11 meters avdeling monteres Co2 luftere kar ene for å redusere vannbehov. Fis k efelle e r montert på avløp til anlegget for å hindre rømming. Det er montert ny sjøvannstasjon for å veksle sjøvann mot råvann i 11meters avdeling. Beregnet biomasseproduksjon, fôrforbruk og utslipp etter utvidelse blir: Total biomasseproduksjon i et normalår er: kg Fô rforbruket i et normalår er: kg Utslipp: Total Nitrogen = ( kg x 0,0763) ( kg x 0,0296 ) = ,9 kg / år Total Fosfor = ( kg x 0,013) ( kg x 0,0045 ) = 1 923,9 kg / år Organisk stoff = ( x 0,8 x 0,15 ) = ,8 kg / år Rev Dato Beskrivelse Godkjent Skisseprosjekt Yngve Paulsen

3 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn Tilgjengelige vannmengder Vanninntak Fiskesperr eller uv - anlegg Vannbesparende tiltak Driftsplan - dimensjonerende forutsetninger Driftsplan for et «normalår» 2,5 mill. smolt Års syklus i produksjonen Oppsummering av driftsplan Anleggskapasiteter Klekke og startfôringsavdeling Vekstavdeling Uteavdeli ng (under tak) Produksjonsutstyr Energianlegg V armeveksler Oksygentilsetning og Co 2 utlufting Oksygentilsetning Co2 utlufting Avløp og sjøvannsinntak utslipp av fosfor og nitrogen

4 1. Bakgrunn Akvafarm AS søker om å øke produksjon fra til settefisk og 1, 2 mill. yngel ved bedriftens settefiskanlegg i Sørfjorden, Dyrøy kommune Produksjonen blir øket ved to rogninnlegg med produksjon av 1 - års og 0 års smolt, xx millioner 1 - årig smolt leveres i perioden april til juni, og xx millioner 0 - årig smolt leveres i perioden juni - oktober. Alle forutsetninger i driftsplanen bygger på erfaring fra driften ved anlegget i Sørfjorden hvor tetthet i kar, fiskehelse og fiskevelferd er ivaretatt. Etablert anlegg er godkjent for produksj on av stk. smolt og inntil 1,6 mill. yngel. 2. Tilgjengelige vannmengder NVE har gitt konsesjon for uttak av vann slik at det er tilgjengelig nokk vann for produksjon av 2,5 mill. smolt / år. NVE har vurdert at vanninntak og vannforbruk ved anlegge t vurderes til å ha minimal betydning for miljø og omkringliggende interesser og aktiviteter. I forbindelse med dagens drift av anlegget er det ikke påvist konflikter i forhold til omgivelsene. Vannkapasitetener beskrevet i søknaden om vassdragskonsesj og i konsesjonsdokumentet. Figur 1. Oversikt s bilde med vann kilder og resipient til Akvafarm avd Sørfjorden Anleggene er etablert i Sørfjorden, Dyrøy kommune, Troms Fylke i tilknytning til Storelvas nedbørsfelt ned til inntakskulp nedenfor Lillevatn ( Nedrevatnet), nedstrøms Storvatn på eiendommen Gnr. 21 Bnr. 1,2,3 og 5 i Dyrøy kommune. 1 YNGVE PAULSEN KONSUL T AS

5 Kraftverket får sitt tilsig fra hovedfelt Storvatn samt felt mellom Storvatn og Lillevatn. Storelvas nedbørsfelt ned til inntaksdam i Lillevatn, naturlig vannstand ko te 143, nedstrøms er planimetrert til 8,30 km 2 og spesifikke feltavrenning vurderes til å være 45 l/s pr. km 2. Midlere årlig avløp til inntaket vil være 11,7 mill. m3, dvs. 0,37 m3/s. I Storvannet er det bygd demning med tillatt reg uleringshøyde 5 m. Stor vant ets areal ved naturlig vannstand er planimetrert til 0,525 km2. Magasineringsevener beregnetil 2,625 mill. m 3. Smoltanlegget og kraftstasjonen er etablert og i full produksjon. Det har ikke medført nevneverdige problemer i omgivelsene de ca. 30 år ene smoltanlegget har vært i drift. Tabell 1. Oversikt: hoveddata dagens vannuttak Storvannet, hoveddata TILSIG Nedbørfelt k m 2 8, 3 0 Årlig tilsig til inntaket mill.m 3 11,7 Spesifikk avrenning l/s pr km 2 45 Maksimal avrenning l/s pr km 2 67 Midde lvannføring () m 3 /s 0,37 Alminnelig lavvannføring m 3 /s 0,0 5 Turbinrør m 540 Diameter mm 600 o g 700 Settefiskanlegget Inntak etter turbin m oh 18 Avløp moh 3 Lengde på berørt elvestrekning m ca. 150 Midlere vannuttak smolt m 3 /s 0,31 Maksim alt vannuttak smolt m 3 /s 0, 47 Inntaksledning(eksisterende) mm 2 x 400 MAGASIN Volum mill m 3 2,625 HRV m oh 190,0 LRV m oh 185,0 Storvannet er hovedvannkilden til smoltproduksjonen. God leveringssikkerhet, vannkvalitet og temperatur gjør a t smoltanlegget har brukt avrenningen i hovedvannkilden i store deler av året. Ved produksjon av stk smolt/år er vannbehovet og uttaket fra vannet slik at det i et år med normalt tilsig brukes mesteparten av tilsiget. Dette har gitt anlegget rikel ig med vann. Erfaringene fra de seinere år gir overveiende overløp fra mai og til inn i juli til snøsmeltingen avtar. Periodevis vil det også være overløp i høstmåneden når disse er nedbørsrike. Som

6 forberedelse til vinteren og som sikkerhet for vanntilfør sel søkes det å holde magasinet i Storvannet mest mulig fullt utover sommeren, høsten og inngangen til vinteren. 3. Vanninntak Smoltanlegget har vann nedstrøms turbin som primærvannkilde. Som første backup åpnes en «forbislippventil»/ reduksjonsventil au tomatisk ved turbinstans. Som andre backup er det etablert et vanninntak ved kraftstasjonen i elvekummer for inntak av vann fra elva etter at luke i dam ved Lillevann er åpnet. Figur 2. Skisse av vanninntak til smoltanlegg Vanntilførselen til smolta nlegget kommer rett fra turbin til inntakskammer et ved karftstasjonen. Fra inntakskammeret går vannet i to 400 mm rør med sil smoltanlegget med selvfall. Dersom kraftstasjonen stanser vil nivået i inntaket synke til et nivå som åpner reduksjonsventil «fo rbislippventil» på turbinrøret. Ved eventuelt brudd på turbinledningen eller service og tømming, vil det åpnes en luke i demningen ved inntak til turbinrør i Lillevann som leverer vann rett i elva og som fanges opp i vanninntak ved kraftstasjonen som en t redje backup ( reservannskilde) for sikker vanntilførsel til smoltanlegget.

7 Figur 3. Etablert reservevanninntak til smoltanlegg ved kraftstasjonen Kraftverket har vært i drift i ca. 2 8 år. Kraftverket kjøres slik at smoltanleggetil enhver tid har ti lstrekkelig vann til smoltproduksjonen. 3.1 Fiskesperre eller uv - anlegg Uaktuelt. Elva er tørrlagt fra Lillevatn til sjøen. Det er ikke oppgang av anadrom fisk i vassdraget. 3.2 Vannbesparende tiltak Vannkilden har kapasiteti l produksjon av 2,5 mill. smolt og 1,2 mill. yngel hvor produksjonsvannet hentes etter at det er produsert strøm på det samme vannet. Anlegget bruker oksygeneringsanlegg i produksjonen. I tillegg kan man ta i bruk Co 2 lufteanlegg som sammen med stopp i fôring ytterligere kan redu sere vannbehovet. Bruk av sjøvann fra anlegget sjøvannsstasjon kan også redusere ferskvannsbehovet. Særlig i perioden hvor det kav være lite tilsig i nedbørsfeltet. Denne perioden er fra mars til mai og samsvarer med smoltifiseringsperioden for vårsmolt. I dag bruker smoltanlegget i Sørfjorden gjennomstrømning i sin normale drift. Det er på kritiske punkter bygget inn muligheter for gjenbruk av vann som backup ved kriser/kortperiodisk vannmangel. Det må presiseres at det ikke har vært vannmangel de 29 år ene smoltanlegget har vært i drift. Smoltanlegget har hele tiden vurdert bruk av vannsparende løsninger, og er etter en gjennomgang av status og erfaringer for disse teknologiene, kommet til at en at løsninger med C o 2lufting og gjenbruk av vann kan gjenno mføres.

8 4. Driftsplan - d imensjonerende forutsetninger Driftsplanen b ygger på reelle driftsbetingelser fra Akvafarm avd. Sørfjord, hvor alle tall er hentet fra driftsplan for et «normalår» etter utvidelsen. Utdrag av driftsplan for produksjon av stk. smolt og 1,2 mill yngel. Driftsbetingelsene i anlegget er hentet fra erfaring fra drift , den nye driftsplanen viser vannbehov, biomasse og fôrforbruk ved en opptrapping av produksjon fra til stk./ år samt 1,2 mill yngel. Tallene beskriver et «normalår». Basis for produksjonen er to rogninnnlegg, et november og et i januar. Øyerorgna klekkes i nytt klekkeri og yngelen startfôres i ny startfôringsavdeling med yngelkar. Når yngelen er ca. 2 5 gram flyttes produk sjonen suksessivt over til etablert driftsbygning med påvekstavdeling. 4.1 Driftsplan for et «normalår» 2,5 mill. smolt Nedenfor er oppsummert driftsplan i et «normalår» for produksjon av smolt /år med to rogninnlegg. Tabell 2. Sammendrag av drift s plan Akvafarm avd. Sørfjord Driftsplanen bygger på erfaringstall fra dagens produksjon og er utarbeidet for å finne reelt vannbehov, biomasse i anlegg samt fôrforbruk ved produksjon av smolt/ år og ca. 1,2 mill yngel. V annbehov er bereg net ut fra at det tilsettes oksygen i vannet samt at det monteres Co 2 utlufting i 11 meters karene. Ø vre grense for CO 2 på 15 mg/ liter. Det kan også brukes sjøvann i smoltifiseringsfasen. Råvannsbehovet kan reduseres med inntil 60 % ved CO 2 - lufting av v ann. Akvafarm AS har i sin vanntillatelse og installasjon av teknisk utstyr for oksygentilsetting i råvannet og Co 2 - lufting i karene, en vannkilde hvor det kan produseres smolt/ år med god fiskevelferd. November innlegg blir 0 åring bli åre t etter. Denne startfôres i midten/slutten av desember og leveres juli/august og september. Produksjonstid på 8 til 10 måneder. I f ebruar legges det inn rogn som skal bli 1 åring året etter. Denne startfôres i midten av april og leveres april/mai og juni å ret etter. Dette er en fisk som går på naturlig lys og som smoltifiserer gjennom vinteren på lave temperaturer. Produksjonstid ca. 15 måneder. Ved rogninnlegget i november er det kun vårfisken som står i vekstavdeling, uteavdeling og 11 m eters avdelingene. Fisken er sortert og vaksinert i oktober til desember og plassert slik frem til levering. Ved in n legg av rogn i f ebruar vil 0 - åringen som sto i startfòringsavdelingen være flyttet og sortert ned til vekstavdelingen. Vårfisken vil nå stå i 11m eters avdel ingen, ferdig sortert og vaksinert og klar til levering i mai.

9 4.2 Års syklus i produksjonen Januar : S tartfôring av 0 åring godt i gang. Siste gruppe «vårfisk» flyttes til vekstavdeling. Februar : F lytter siste fisk fra vekstavdeling til 11 m eters avde ling, klargjøring for flytting og sortering av 0 åring til vekstavdeling. Innlegg 1. åringsrogn i startf ô ringsavdeling. Mars : Startf ô ring av 1 åring, fokus på vekst i vekstavdelingen på 0 åringen, vårfisken står ute og smoltifiserer. April : I s tartfòrings avdeling og vekstavdeling er full av yngel som vokser etter plan, ute står vårfisk til smoltifisering. Mai : Levering av vårfisk, sortering av 0 åring ut i 11 meters avdeling for begynnende lysstyring. Sortering av 1 åring og flytting t i l vekstavdeling. Juni : Ferdig levert med vårfisken. Siste lysstyringsgrupper av 0 - åringer vil bli sortert og satt på lysstyring. Juli : Vaksinering av 0 - åring, sortering av 1 - åring vil pågå denne måneden. August : Leverer en del 0 - åring, sorterer en del 1 - åring. Vaksine rer siste gruppe med 0 - åringer. September : Leverer siste gruppe med 0 - åringer. Sorterer gjennom beholdningen med 1 - åring og plasserer den i anlegget. Oktober : Begynner vaksinering av 1 - åring. Klargjør startfòringsavdelingen for mottak av rogn Novem ber : V aksinerer 1 - åringen, mottak av 0 - årings rogn Desember : Vaksinerer siste rest av 1 - åring. Startfôrer 0 - åring. 4.3 Oppsummering av driftsplan To rogninnlegg pr. år med stk øyerogn pr. innlegg. Innlegg 1 i november blir til ca. 1,25 millio ner smolt for levering i april, mai og juni. Innlegg to i januar som skal bli til ca. 1,25 mill. smolt levert i juni, juli og august. Totalt salg av gram smolt Total biomasseproduksjon: stk / år kg 217 tonn Totalt fôrforbruk: kg 223 tonn Fôrfaktor: 1,03 Det er kapasitetil å legg e inn mer rogn for produksjon av 1 5 grams yngel for salg. I produksjonsplanen er det lagt inn salg av stor yngel på ca stk. 37 gram med biomasse på 4317 kg. Ved produksjon av stk. 3 grams yngel trenger vi 3600 m 3 karvolum. Dette kar volum er tilgjengelig i ti l legg til produksjon av stk./ smolt år. I v intermånedene med høyest biomasse står fisken i 11 meters avdeling og ute avdeling. Yngelen stå r i startfòrings - og vekstavdelingen. Tabell 3. Vannbehov ved maksimale biomasse r i anlegget Maks biomasse (Kg) Biomasse pr kar (Kg) Vannbehov (L/ min) Startfôring Vekstavdeling Uteavdeling meters avdeling

10 Tabellen viser maksimalt vannbehov i anlegget med spesifikt vannbehov på 0.25 l/ kg i alle avdelinger utenom vekstavdeling hvor det er beregnet 0,2 l/min. For å redusere vannbehovetilsettes oksygen og det skal installeres Co 2 utluftingssystem som reduserer vannbehovet inntil 60%. Vannbehovet blir da 8960 l/ min i denne avdeling. Totalt råvann vannforbruk vil med blir da liter pr min som tilfredsstiller både god fiskevelferd og godkjent uttak iht. konsesjon fra NVE. Fôr forbruket blir på ca. 223 tonn / år noe resipienten ser ut til å tåle meget bra. 5. Anleggskapasiteter Figur 4. 3D skisse av anlegg Akvafarm avd. Sørfjord har følgende anlegg s kapasitet e r og produksjonsvolum. Anlegget består av klekke - og startfôringsavdeling, vekstavdeling, uteavdeling og 11 meters avdeling (ute).

11 5.1 Klekke og startfôringsavdeling Figur 5. Klekke startfôringsavdeling A vdeling en har 1 3 stk. kar med diameter 4 meter. Karv olum er 17 m 3, totalt volum 221 m 3. Det er tilgjengelig 3000 l/ min oppvarmet vann og 4000 l/min råvann. A v delingen b en yttes t il klekking og startf ô ring, men også som ren påvekstavdeling for større fisk i perioder. Klekkingen foregår direkte i karene med tilpassede klekke bakker. Størrelsen på klekkekassener 45 x 28 cm med høyde på 10 cm. Klekkingen foregår ved at det i h vert av de 13 karene legges 13 stk. klekkebakker. Disse festes sammen slik at de danner en ring ytterst mot karkant. I tillegg festes en stor «yttersil» på bunnen rundt karets ordinære flatsil. Dette for å unngå ansamling av plommesekkyngel på et for lite areal av karbunnen, med påfølgende kvelning av de underste. Areal startfôringsinnlegg = 13 x 2,5 x 31,14) = 19,6 m 2 Totalt areal startfôringsinnlegg =(2,5 x 2,5 x 31,14) x 8 = 156,8 m 2

12 Figur 6. Klekkebakke plassert i kar og yngel på karbunn med stor «yttersil» Rogna fordeles på bakkene med ca. 1,5-2,0 liter pr bakke. Når klekking starter går yngel gjennom klekkebakken og ned på bunnen av karet. Bunnen er belagt med substratmatter for å gi skjul og støtte den første tiden. Disse fjernes før startfôring stidspunktet nås. Som det fremgår av bilder er vannstanden senket før klekking starter. Dette for at ikke yngel skal ha mulighet å komme over yttersil og bli sugd fast på flatsilen. Når plommesekkfasen er over fjernes yttersil, matter samtidig som vannstan den heves til normalt nivå.

13 5.2 Vekstavdeling Figur 7. Vekstavdeling Vekstavdeling har 9 stk. kar à 5 meter i diameter med volum på 25 m 3. Totalt karvolum 225 m 3. Tilgjengelig 3000 liter oppvarmet vann og 4000 liter råvann når varmepumpe ikke er i drift. 5.3 Uteavdeling (under tak) Figur 8. Uteavdeling Uteavdeling har 9 stk. 5 meters kar i diameter med volum på 24 m 3, totalt volum i avdelingen er 216 m 3. Tilgjengelig vannmengd er 2700 l råvann.

14 meters avdeling Figur meters avdeling 11 meters avdeling har 8 stk. med 11 meter diameter med volum på 216 m 3 og totalt volum i avdelingen på 1728 m 3. Totalt karvolum er m 3. Figur 10. U tsnitt av anleggskisse av Akvafarm avd. Sørfjord

15 6. Produksjonsutstyr Ved utvidelse av produksjonen vil s ettefiskanlegget ha nødvendig fasiliteter, produksjonsutstyr og teknologi for å utføre produksjonen tilpasset de ulike produksjonsprosessene som er: Varme opp vannet som skal til fisken Lufte ut nitrogen og samle opp prosess vann Tilsette oksygen til prosessvannet Fjerne Co 2 fra vannet i karene for å redusere råvannsvannbehov Filtrere ut fôr og fekalier før vannet går til varmevekslere for å ta ut energi Vekstavdelinger ( klekkeinnlegg -, vekst - og smoltavdelinger ) Vannb ehandlingsrom ( pumper, luftere og filter ) Maskinrom ( energianlegg med varmepumpe, varmevekslere og oljekjel) Trafo og nødstrøm Sluser mellom alle avdelinger Sosialavdeling med garderober Lagerrom Fôrlager og fôringsanlegg Fiskefelle som tilfredssti ller krav om rømmingssikring - se vedlegg 6. Sjøvannstasjon Anlegget har følgende utstyr: Klekke kart / sartfôringsavdeling Netto karkapasitet med 2390 m 3 Energianlegg som skal varme vannet til fisken Kolonneluftere som skal fjerne nitrogen Sorteringsma skin Oksygeneringsanlegg for tilsetting av oksygen til vannet i karene Det installeres Co 2 luftere for fjerning av karbondioksid fra fiskekarene Fiskefelle for å hindre rømming Nødstrømsaggregat Sjøvannspumper 7. Energianlegg Energibehovet ved smoltprod uksjon er i et gjennomstrømningsanlegg helt avhengig av temperaturene i vannkilden over året. Akvafarm avd. Sørfjord har temperaturer fra 2 0 til 12 0 C varierende over året. Derfor er det behov for mye energi til oppvarming i produksjonen. Laksen har optim al vekst ved ca C. Rogna skal ikke ha temperaturer over 8 0 C. Energianlegg startforing : = liter / T 10 grader Energianlegg vekstavdeling : Råvann på uteavdeling = liter/ T 10 grader Sjøvann veksles mot vann til 11 meters avdeling for oppvarming av råvann

16 Figur 11. Flytskjema for energianlegg e ne ved Akvafarm Sørfjord Fly tskjemaet viser et av e nergianlegge ne i Sørfjord som består av varmevekslere, varmepumper og pumper. Anlegget har to like energianlegg. Varmepumpen er kombinert med varmevekslere for å oppnå en høy ytelse i forhold til strømforbruk. Energianlegge er dim ensjonert slik at det er tilstrekkelig varme for å holde planlagte produks j onsplaner. R åvann kommer inn i anleggetrykkes gjennom varmeveksler e, hvor det veksles mot avløpsvannet fra karene, til varmepumpens kondensatorside før den siste temperaturøkning. Fra kondensatoren renner vannet til karene. Avløpsvannet fra karene renner til et mekaniskfilter før det pumpes gjennom avløpsveksleren til avløp. Varmepumpen består av : Fordamper Kompressor Kondensator Trykkr e duks j onsventil Kuldemedium (ofte ammoniakk )

17 Figur 1 2. Varmepumpe Akvafarm avd. Sørfjord 7.1 Varmeveksler Figur 13. Varmevekslere Akvafarm avd. Sørfjord Varmeveksleren er den viktigste komponenten i energianlegget fordi den overfører den største varmen til råvannet. Akvafarm avd. Sørf jord bruker platevarmeveksler som består av et kraftig skrog med mange plater. Varmt avløpsvann sirkulerer på den ene siden av platene med råvann som varmes opp på den andre siden.

18 8. Oksygentilsetning og Co2 lufting 8.1 Oksygentilsetning Oksygenerin g er en rimelig og sikker metode for å øke produktiviteten i anlegget. Ved tilsetting av oksygen i vannet kan tettheten økes, og dermed kan vannbehov og energibehov pr. produsert smolt reduseres. Figur 14. Oksygen innblander Tilsettingen av oksygen skj er i et lukket kammer kombinert med en ejektor. Den fungerer ved å ta ut en delstrøm av hovedvannstrømmen som så blir anriket (overmettet) med oksygen i et dyse rør. Her vil vann og oksygen stå overtrykk en viss oppholdstid, slik at gassen løses opp. For di systemet arbeider under trykk vil vannet bli overmettet av oksygen. Det overmettede vannet blir sendt tilbake til hovedstrømmen og inn i karet. 8.2 Co 2 lufting Co 2 lufterne som skal installeres bygger på mammut prinsippet hvor trykkluft blir pumpet n ed i bunnen av et karene. Når boblene stiger opp til overflaten, drar de ned seg en del vann blir sendt ut gjennom to siderør. Dette vannet gir en ekstra effekt ved å lage strøm i karene. Co 2 lufteren fjerner ca. 30 % av karbondioksidet i karet. Dette me dfører at vannmengden kan reduseres med inntil 60 %. I vannberegningene som er brukt i vår driftsplan reduseres vannet med inntil 50 % i 11 meterskarene.

19 Figur Co2 Luftere for karintern lufting Fordeler med Co2 lufterne er: Høy effektivitet på fj erning av CO 2 i vannet Sikrer produksjonen Svært lavt energiforbruk (ca. 1kw pr lit/min) Tilfører også mye oksygen til vannet. Øker fra 75 til 95% Skaper gode strømforhold i karet Øker selvrenseeffekten i karet Leveres i standard størrelser fra lit/min Kan monteres horisontalt og vertikalt 9. Avløp og sjøvannsinntak utslipp av fosfor og nitrogen Utslippsledningen og s j øvannsinntaket er lagt ut som på vedlegg 1 b. Det nye s jøvannsinntaket ligger på 50 meters dyp, tilførselsledningen er 490 meter. To parallelle a vløpsledningen e ligger på 20 mete r s dyp. Bereg n et utslipp fra Akvafarm avd Sørfjord A S etter utvidelsen til smolt / år Beregningen er gjort i samsvar med veileder Fylkesmannens behandling av oppdrettsaker. Fra driftsplanen til Akvafarm A S får vi følgende biomasse produksjon og forforbruk som brukes til å beregne utslipp etter biomasseutvidelsen. Total biomasseproduksjon i et normalår er: F ô rforbruket i et normalår er: kg kg Total Nitrogen = ( forforbruk x 0,0763) ( total biomasseproduksjon x 0,0296 ) Total Fosfor = ( forforbruk x 0,0130) ( total biomasseproduksjon x 0,0045 ) Organisk stoff = ( forforbruk x 0,8 x 0,15 ) Total Nitrogen = ( kg x 0,0763) ( kg x 0,0296 ) = ,9 kg / år Total Fosfor = ( kg x 0,013) ( kg x 0,0045 ) = 1 923,9 kg / år Organisk stoff = ( x 0,8 x 0,15 ) ,8 kg / år