INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning 1. Endringer i husholdnings- og boligstruktur 2. Den urbane nordmann hvem er det egentlig?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning 1. Endringer i husholdnings- og boligstruktur 2. Den urbane nordmann hvem er det egentlig?"

Transkript

1

2 2

3 3

4 4

5 5 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning 7 1. Endringer i husholdnings- og boligstruktur 9 2. Den urbane nordmann hvem er det egentlig? Transport og privatbilisme Energibruk, hverdagsliv og livsstil 19 Spørsmål for videre forskning 24 Litteratur 26

6 6

7 7 Innledning Stadig flere nordmenn ønsker å bo mer sentralt. Dette er i tråd med det offentliges satsing på fortetting av byer og tettsteder (bl.a. KRD, 1998; MD, 2002). Satsingen er begrunnet i forskning (bl.a. Næss, 1992; Næss, 1997) som viser at sentrumsnære og kompakte boligformer kan bidra til redusert energibruk både til transport og oppvarming. Samtidig er det samfunnsøkonomiske gevinster å hente på å konsentrere nybygging innenfor eksisterende byggeområder (MD, 2002). Parallelt med den offentlige satsingen, har særlig to forhold bidratt til at vi har fått flere boliger i sentrum. For det første har det blitt frigjort verdifullt tomteareal på tidligere industri- og havneområder i byene som har vist seg å være attraktivt for boligformål. For det andre ser det ut til at markedet for urbane botilbud er økende, og mye tyder på at nordmenns boligdrømmer ikke lenger bare handler om eget hus og hage. Kanskje er ikke den såkalte enebolig-privatbil-symbiosen (Aune, 1998) lenger helt enerådende her i landet? Jeg blir tiltrukket av en hektisk storby, men også av det rolige livet som eksisterer på et mindre sted, sier Grethe Kjensli. Med én bolig i Oslo og én på Nesodden har jeg heldigvis mulighet til å leve ut flere sider ved meg selv. ( ) I byen dyrker jeg det urbane og sosiale. ( ) På Nesodden har jeg tid til å nyte alt rundt meg. ( ) Dette stedet gjør at jeg kan holde ut lenger i byen, det er sikkert og visst. (Henne Interiør, september 1999) Betyr utviklingen i retning av flere boliger i sentrum at norsk boligkultur er i ferd med å endre seg i en mer bærekraftig retning? Sitatet gjengitt innledningsvis antyder at bildet ikke er helt entydig. Hvis urbaniseringen fører til at flere, som Grethe, må ha en retrettmulighet i en bolig nr. to i landlige omgivelser, vil noe av vinningen gå opp i spinningen. De miljømessige fordelene med redusert transportbehov eller redusert boligareal forsvinner. Vi har imidlertid ikke noe grunnlag for å påstå at Grethe representerer den typiske bybeboer. Det finnes lite forskning på urbane boligkulturer sett i lys av ressursbruk og miljøatferd 1. Urbaniseringen og fortettingsstrategien reiser for øvrig en rekke spørsmål. Begge deler har medført store endringer i byene - både fysisk og sosialt. Det er en tendens i mange store byer til at markedskreftene fører til en økt segregering, sosialt, økonomisk, kulturelt og aldersmessig. Mens det på 1970-tallet var idealister som flyttet til byen og som valgte å bli boende også i faser med små (og store) barn, er det nå først og fremst studenter og ressurssterke unge og eldre enslige og par uten barn som velger å bo i byen. Nye byboligprosjekter bidrar til denne segregeringen. Bynære boligstrøk er i ferd med å bli homogene områder hvor én type mennesker, som tilhører samme alderskategori og med samme livsstil, bor. Har dette noen effekt på f.eks. boligkvalitet og ressursbruk? Det er dessuten mye som tyder på at fortetting ikke nok i et miljøperspektiv. Eksempler fra fortettingsområder i Oslo viser at beboertettheten ikke øker i takt med den fysiske utnyttingen. Dette har 1 Begrepsdefinisjoner: Boligkultur: Begrepet angir samspillet mellom de fysiske omgivelsene (boliger og boligområder), brukerne og den måten de fysiske omgivelser tas i bruk Ressursbruk: Omfatter i denne sammenhengen alt boligrelatert forbruk: materialer, energi, areal osv. Fokus ligger på energibruk. Miljøatferd: Hvordan folk forholder seg til miljøspørsmål, hvilke valg de faktisk tar på dette området. Gjelder i denne sammenhengen alt fra overordnede valg av boligtype, størrelse og lokalisering til hverdagsvaner knyttet til energibruk, søppelsortering, bilbruk m.m.

8 8 sammenheng med at det bor mange små husholdninger her, og at barnefamilier enten ikke har råd eller ikke ser på byboliger som et attraktivt og permanent alternativ til mer spredt boligbebyggelse. Mye tyder dessuten på at det teknologiske potensialet som ligger i å bygge bynært og tett heller ikke blir utnyttet godt nok. I hvilken grad har fortettingsstrategien faktisk ført til redusert ressursbruk i boligsektoren? Fokus i overordnede planer ligger ensidig på grad av utnytting og antall boligenheter per da, og ikke på hvordan slik fortetting skal skje (mht beboersammensetning, boligkvaliteter og tekniske løsninger). Kan resultatet bli forringet kvalitet i bynære områder uten den ønskede miljøeffekten? Vår ambisjon med dette notatet er å stille noen spørsmål knyttet til fortettingsstrategien, på grunnlag av tilgjengelig litteratur på området. Vi ønsker å bidra til en diskusjon om hvorvidt man får realisert en miljøgevinst ved fortetting i sentrumsnære områder og hva denne i så fall består i. Hvis vi skal sikre oss at denne utviklingen gir oss en miljøgevinst, er det viktig at vi diskuterer prosjekter som har vært gjennomført og får utnyttet denne kunnskapen i videre planlegging og utvikling av sentrumsnære boligområder både i større byer og på mindre tettsteder. I notatet har vi hovedsakelig systematisert og diskutert litteratur fra arkitekt- og samfunnsfaglig forskning gjennom de siste årene. Hva vet vi faktisk om endringer i bolig og befolkningssammensetningen? Er det hold i påstandene om at alle flytter eller ønsker å flytte inn til sentrum av de store byene? Har vi blitt mer urbane eller gjelder dette bare noen få grupper? Hvordan har denne utviklingen i realiteten påvirket energibruken til oppvarming og transport? Og sist men ikke minst: Hva vet vi om sammenhengen mellom atferd, boligtype, boligstrøk og miljøbelastninger? Vi har organisert gjennomgangen rundt følgende tema: 1. Endringer i husholdnings- og boligstruktur. Hva forteller statistikken oss om bolig- og befolkningssammensetningen og flyttemønstre? 2. Den urbane nordmann hvem er det egentlig? Avsnittet tar for seg noe av det vi vet om endringer i boligpreferanser her i landet. Er det bare unge og eldre som vil bo i byen, eller gjelder dette også stadig flere barnefamilier? 3. Transport og privatbilisme Her gjennomgås noe norsk og nordisk forskning som ser på bruk av bil og andre transportmidler knyttet til bosted 4. Energibruk, hverdagsliv og livsstil Dette avsnittet ser på samfunnsfaglig energiforskning, hovedsakelig fra de siste 10 årene.

9 9 1. Endringer i husholdnings- og boligstruktur Norske husholdninger blir stadig mindre. I 2001 var det 2,3 personer per bolig, mens det var 3,3 i Nesten 4 av 10 norske husholdninger består i dag av én person. Det vil si at én-personshusholdningen i dag er like vanlig som kjernefamilien (par med hjemmeboende barn). I 1997 hørte 39% av husholdningene til den sistnevnte kategorien her var det en nedgang fra 48% i Flere forhold har bidratt til denne utviklingen. Blant de viktigste er at ungdom etablerer seg stadig senere med familie og fast jobb, mens de flytter hjemmefra like tidlig som før. En jevn økning i skilsmissefrekvensen og flere eldre bidrar også til at vi får flere små husholdninger. Det er flest aleneboere i sentrale bydeler i de store byene samt i utkantkommunene. I Oslo er det 1,9 bosatte per bolig og i sentrale bydeler består 2 av 3 husholdninger av én person. Det bør imidlertid bemerkes at det ikke har vært noen nedgang i antall bosatte per bolig i Oslo siden Tvert i mot har vi her sett en svak nedgang i andelen aleneboere i løpet av det siste tiåret. Vi ser også klare trender i retning av et mer urbanisert samfunn. Nesten 8 av 10 nordmenn bodde i byer og tettsteder ved inngangen til år 2000 (SSB, 2000). Nesten 1 av 3 bor i de fire største byene, og vi hadde en fortsatt vekst i storbyene gjennom 1990 årene. Innflytterne er stort sett unge mennesker. Dette er en tendens som vi ser over hele Europa, men i en del land er den motvirket av at barnefamilier flytter til omegnkommuner eller fjernere strøk. Dette skjer også til en viss grad i Norge, men ikke like mye som i f.eks. Frankrike, Nederland, Sveits og Storbritannia. Oslo/Akershus sin andel av befolkningen har økt fra 20,6 til 21,8 på tallet og vi kan forvente en økning i årene som kommer (pga fødselsoverskudd). Likevel er det verdt å merke seg at det er tettsteder med fra til innbyggere i sentrale østlandsområder som har hatt den største veksten de siste årene (SSB, 2002). Eneboligen er fortsatt den dominerende boformen her i landet. Bildet er hentet fra Elistranda, Skaun kommune. Arkitekt: Arkiplan AS Økningen i antall bosatte i tettsteder har i perioden imidlertid vært noe svakere enn økningen i tettstedsareal. Det betyr at vi har hatt avtagende effektivitet i arealutnyttelsen (obs: her er det snakk om små endringer!) Det er en tendens til økende intensitet i arealutnyttelsen til bygninger med økende tettsteds-størrelse, mens andelen veier er nærmest lik i alle typer tettsteder (SSB, 2002). Nordmenn ligger på flyttetoppen i Europa, etter Danmark, og sammen med Sverige, Sveits og Finland. Mens mobiliteten har hatt en langsiktig synkende trend i det meste av etterkrigstida, har det vært en økning siden 1992 for alle aldre. Det er særlig høy mobilitet blant de yngste. 44% under 25 år har flyttet i løpet av de siste to årene mens 28 % av åringene har flyttet i samme periode (Østby, 2002). På tross av urbaniseringen, er eneboligen fortsatt den dominerende boformen her i landet. De siste tallene fra Folke- og boligtellingen (SSB, 2001) viser at vi i dag har nær 2 millioner boliger i Norge. 57 % av

10 10 boligmassen er eneboliger mens 18 % er boliger i blokk eller leiegård. Vi hadde en økende andel eneboliger fram til 1990, men den siste tellingen viste en liten nedgang. Kommuner med pendleravstand til større tettsted eller mindre by har høyest andel eneboliger (Lyngstad m.fl., 2002), mens de største byene har lavest andel. Eksempelvis er 12 % av boligmassen i Oslo eneboliger mens 70 % er blokk/leiegård. Sannsynligvis har det vært størst nedgang i andelen eneboliger i de store byene i løpet av det siste tiåret. Fordeling blant nybygde boliger i Trondheim i 1999 viser at ca. 70 % av disse var i blokk/bygård o.l., mens kun ca. 15 % var eneboliger og omlag like mange var andre typer småhus. Til sammenligning var andelen eneboliger i 1987 over 75 % (Knudsen, 2000). Andelen nordmenn som bor i enebolig har ikke gått ned - heller tvert imot. Nesten to av tre nordmenn (64 %) bor i enebolig, mens 13 % bor i blokk, leiegård el.l. Det er flest blokkbeboere i aldergruppen år og i gruppen over 80 mens det er færrest blant barn og unge. Figur 1: Diagrammet viser at par med barn under 20 år er de som i størst grad bor i enebolig. Men vi ser at også over 60 % av par uten barn og over 40 % av både enslige forsørgere og aleneboere bor i enebolig. Kilde: Boforholdsundersøkelsen 1995 Hvilke husholdninger bor i de ulike boligtypene i 1995? Enslige foreldre m/barn under 20 Par m/barn under 20 Par uten barn Enebolig Rekkehus Leilighet Enslige 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Når det gjelder eieform, har andelen eierboliger holdt seg stabil siden 1990 (77 %). Andelen selveiere er særlig stor hos par med store barn som bor i enebolig. Det har imidlertid vært en økning i andelen leieboliger i de store byene, og blant husholdninger der den eldste personen er under 24 år er det tre av fire som leier bolig. Det er også høy andel leiere blant aleneforeldre og aleneboere. I Oslo har det vært en økning av andelen husholdninger som leier bolig fra 1/4 i 1990 til 1/3 i Videre forteller statistikken at vi bor stadig romsligere. FoB fra 2001 gir ikke tall på boligareal per person. Fra tidligere undersøkelser vet vi at boligarealet per person økte i Norge med over 50 % fra 1973 til 1995: Fra 32 m² til 49 m². Gjennomsnittlig boligareal per bolig økte med 16 %: Fra 88 m² til 112 m² (SSB, 1995). I Oslo var gjennomsnittlig boligareal 87,5 m² i FoB viser at det har vært en økning fra 3,6 til 4,1 rom for alle boliger fra 1980 til Også leiligheter har hatt en økning fra 2,5 til 2,8 rom. Noen grupper bor mindre romslig enn gjennomsnittet. Dette gjelder særlig ungdom, studenter og innvandrere. Statistisk Sentralbyrå har regelmessig målt energibruk i private husholdninger. I en rapport fra 1999 oppsummeres det at energibruken er høyest i våningshus og eneboliger og at energiforbruk øker med økende

11 11 boligareal (Bøeng og Nesbakken 1999). De viser videre at husholdningsstørrelse har betydning for energiforbruket. Forbruket øker med antall husholdningsmedlemmer, men i avtakende grad. Også en nyere undersøkelse fra Erling Holden (2001) bekrefter at det å bo i enebolig innebærer høyere energiforbruk til oppvarming og drift av boliger enn rekkehus og blokker. Holden ser på ressursbruk mer generelt og undersøker derfor også materielt boligforbruk (summen av driftsfasens materialbruk samt energi til produksjon og transport av dette). Han finner ikke like entydig sammenheng mellom materielt boligforbruk og boligtype. De som bor i enebolig i Oslo og Førde, som er to av områdene i undersøkelsen, har riktignok høyere forbruk enn de som bor i tettere boligtyper, men disse forskjellene finner man ikke på Storhaug, en sentrumsnær bydel i Stavanger, som også er inkludert i undersøkelsen. Det er altså andre forhold i tillegg til planfaktorer som bosettingsmønster, lokalisering, bostedsstrøk og boligtype som påvirker husholdningenes samlede ressursforbruk. Likevel, i sum framstår eneboligen som en særlig ressurskrevende boform Når det gjelder andre forhold, finner Holden, som Bøeng og Nesbakken, at boligens størrelse og antall husholdningsmedlemmer har særlig stor betydning for energiforbruket til boligens oppvarming og drift samt materielt boligforbruk. Oppsummering Gjennomsnittsnordmannen har i løpet av de siste 25 årene fått både større og bedre boliger og de eier fortsatt i stor grad selv. Samtidig er Ola og Kari blitt mer urbane, men uten at dette foreløpig kan avleses i redusert boligkonsum totalt sett. Det at vi har fått flere små husholdninger motvirker effekten av at noen grupper (særlig unge men også noen eldre) bor på mindre areal nå enn tidligere. 2. Den urbane nordmann hvem er det egentlig? Det er gjort relativt lite forskning på boligpreferanser i Norge. Det finnes riktignok tall fra levekårs- og boforholdsundersøkelsene (Løwe, 2002), og det er gjort enkelte mindre regionale undersøkelser (f.eks. Barlindhaug m.fl. 2000; Ruud, 2001). Det er også gjort flere kvalitative studier av boligidealer og boligkvaliteter (f.eks. Støa, 1996; Støa m.fl. 2002; Schmidt m.fl. 2001). Figur 2: Figuren til venstre er hentet fra Løwe (2002) og viser andelen som bor i enebolig og andelen som foretrekker å bo i enebolig, etter alder. Basert på Levekårsundersøkelsen Vi ser at for de som er yngre enn 50 er det flere som ønsker å bo i enebolig enn de som faktisk gjør det, mens for de eldre er bildet omvendt.

12 12 De fleste undersøkelsene konkluderer med at eneboligidealet fortsatt er det dominerende. Dette til tross for både urbaniseringstrender og det at eneboligen i høy grad er assosiert med kjernefamilien, og at andelen av denne husholdningsgruppen går klart ned. Figur 3: Basert på Boforholdsundersøkelsene i 1988 og 1995, Kilde: Saglie, Her framkommer det at det blant unge og eldre enslige, samt for unge par uten barn, var flere i 1995 enn i 1988 som foretrakk leilighet. Blant par med barn var det imidlertid fortsatt midt på 1990-tallet en økning i andelen som ønsket seg enebolig. prosent Boligpreferanser hos enslige, år, som bor i by enebolig rekkehus leilighet prosent Boligpreferanser hos par med barn, år, som bor i by enebolig rekkehus leilighet Boligpreferanser hos enslige over 67 år som bor i by Boligpreferanser hos par uten barn, år, som bor i by prosent prosent enebolig rekkehus leilighet 0 enebolig rekkehus leilighet Tall fra Boforholdsundersøkelsen (SSB1995) viser for øvrig at det for de fleste gruppers vedkommende var flere som foretrakk leilighet i 1995 enn i 1988 (se figur 3). Dette underbygger forestillingen om at mange av oss er blitt mer urbane i våre boligpreferanser. Sitatet som innledet dette notatet illustrerte imidlertid en ambivalent holdning til det urbane livet også blant de som har valgt å bo i bysentrum. Det er ikke nødvendigvis slik at tendensen som tallene på figur 3 viser betyr endrede boligidealer selv for de som faktisk flytter til byen. I følge forskerne Inger Lise Saglie og Nina Witoszek, som har intervjuet beboere i tette boligområder, er det ikke nødvendigvis urbane attraksjoner som f.eks. kulturelt og funksjonelt mangfold, kaféer, offentlige møtesteder, butikker og service som gjør at flere flytter inn til byen eller vurderer å gjøre det: Noen av de som bor sentralt understreker at de gjør det av praktiske grunner og for å spare tid til lengre opphold i naturen ute av byen i helgen (Witoszek and Saglie 1996). Det er videre lite som tyder på at miljøspørsmål har hatt betydning når folk velger bolig heller ikke når de velger å bo i sentrum (Gram-Hansen m.fl. 2002; Holden, 2001). I et paper fra Aune, Lysne og Sørensen (1995) kommer det fram at valg av bolig særlig påvirkes av beliggenhet, utseende og pris. Hvor mye energi som brukes og hva slags oppvarmingssystem som finnes, er ikke interessant. Mangelen på opptatthet av boligenes energiforbruk gjenspeiler seg for øvrig også i hvordan boliger averteres til salg. Eiendomsmeglere gir informasjon om oppvarmingssystem, men sjelden om energiforbruket. Her kan vi imidlertid forvente oss forandringer. Den sterke prisøkningen og ikke minst, den store mediaoppmerksomheten som vi har hatt omkring strømprisene de siste månedene, vil sannsynligvis også gjenspeiles i økt interesse for energibruken i boliger, både eksisterende og nye. Kanskje dette også kan gjelde boligtype, beliggenhet o.l. dersom miljøaspektene ved slike valg fokuseres sterkere?

13 13 Har ungdommen endret sine boligpreferanser? Det statistiske materialet viser at ungdommen flytter inn til byene. Det viser også at de har et mer bærekraftig boligkonsum enn andre aldersgrupper både mht boligareal og boligtype. Dette har sammenheng med økonomiske rammebetingelser, men sannsynligvis er det også slik at ungdom prioriterer andeles enn andre grupper når det gjelder bolig. Kanskje er deres flytting til byene et uttrykk for endrede boligpreferanser og at dette er noe de på sikt vil bringe videre til neste generasjon? Foreløpig finnes det lite belegg i forskningen for slike endringer i boligpreferanser blant de yngste. Riktignok noe flere av unge enslige (25-34 år) som bor i by, som kan tenke seg å bo i leilighet (Saglie, 1998). Det er også en liten nedgang blant de som ønsker å eie, men fortsatt er det 93% blant de mellom år som ønsker å eie mot 97 % i 1988 (Løwe, 2002). På Nedre Elevhavn i Trondheim er et tidligere lager ombygget til bofellesskap for ungdom. Arkitekt: Svein Skibnes arkitektkontor AS Når det gjelder preferanser for boligstørrelser hadde de yngste (20-29 år) økende aspirasjoner for antall rom på 80-tallet (fra 3,8 til 5,1 rom i hhv 1981 og 1988), men disse ambisjonene ser ut til å ha sunket noe på tallet (til 4,4 rom i 1997) (Løwe, 2002). En undersøkelse blant unge i Oslo (Ruud, 2001) viser at det er stort samsvar mellom hvordan ungdommene er vant til å bo og de boligønsker de har for framtiden. Ungdommens boligvalg skiller seg fra andre valg og ønsker for framtiden, ved å framstå som mer tradisjonelle. I Ruuds materiale (188 elever ved Sogn Videregående skole i Oslo) kommer det fram at over halvparten ønsker leilighet når de flytter hjemmefra og 1/4 ønsker enebolig som første bolig. Etter hvert ønsker imidlertid 64 % å bo i enebolig eller rekkehus. De fleste som allerede har flyttet hjemmefra bor i leilighet, men også disse ønsker seg enebolig senere. At boligidealer går i arv blir bekreftet av en dansk avhandling om boligpreferanser (Ærø, 2002). Dette gjelder særlig når man har vokst opp i enebolig, da er det 2/3 som ønsker seg tilbake til en slik boform. De fleste leilighetene på Nedre Elvehavn i Trondheim er bebodd av eldre mennesker som har valgt å selge eneboliger utenfor sentrum for å få en mer lettstelt leilighet nær sentrum. Arkitekt: ARC Arkitekter AS Hva med seniorene? I første rekke er det ungdom som trekkes til byene, men vi vet også at en del godt voksne velger å selge eneboliger og flytte til en lettstelt og sentralt beliggende leilighet. Stadig flere ønsker å flytte fra eneboligen sin når barna har flyttet hjemmefra og hus og hage oppleves som en belastning. I Danmark har det vært gjort undersøkelser i flere kommuner omkring eldres boligbehov, og der framkommer det at det har skjedd store endringer i perioden fra 1987 til 1994 når det gjelder flytteønsker (Jensen, 1997). For den såkalte "parcelhusgenerationen" (født i perioden ) innebærer dette at mens 61% ønsket å bli boende i nåværende bolig i 1987 var det bare 26% som ønsket det samme i For de som var født ti år tidligere (den såkalte krigsgenerationen ) var tilsvarende tall 72% i 1987 og 20% i Også i Norge har utbyggere kastet seg over markedet av ressurssterke eldre som ønsker en mindre og mer lettstelt bolig. Foreløpig har dette

14 14 imidlertid ikke gitt seg utslag i en reduksjon av boligareal per person (Lyngstad m.fl. 2002; Løwe, 2001; Løwe, 2002). Det kan enten bety at omfanget av slik flytting har vært mindre enn vi generelt antar, eller at mange flytter til forholdsvis store leiligheter slik at reduksjonen i boligareal likevel ikke blir så stor. I hvilken grad det er urbane kvaliteter som trekker seniorene til leiligheter på Nedre Elvehavn (Trondheim) og lignende områder, vet vi lite om. Flere barnefamilier til sentrum? I St.meld. 23 om Bedre miljø i byer og tettsteder (MD 2002) heter det at stadig flere barnefamilier ønsker å bo sentralt. Her slås det fast at det har vært en generell tendens i hele Europa at antall barn øker i de tette byområdene. Det gjelder også i Oslo der det i 1998 bodde dobbelt så mange barn under 14 år i indre by som ti år tidligere (MD, 2002). Det har vært et mål at også barnefamilier skal velge å bo på Nedre Elvehavn i Trondheim. Dette forsøkes realisert både gjennom fysisk tilrettelegging (blant annet barnehage, trygge uteområder og lignende) og gjennom aktiv brukermedvirkning. I Trondheim ser vi imidlertid ikke en like sterk tendens. Her har folketallet i de sentrale bydelene (Midtbyen, Rosenborg og Lademoen) økt med 1531 personer i perioden 1990 til 2001, mens antall barn under 15 år kun har økt med 48. Dette innebærer at prosentandelen barn av sentrumsbefolkningen har gått ned i perioden i Trondheim (fra 12,5% til 11,5%). Også andelen av de aller eldste (over 67 år) har gått noe ned, mens andelen personer mellom 20 og 29 år har økt fra 24,4 til 27,4 % i løpet av 1990 tallet. Denne økningen er sannsynligvis langt større fordi uregistrerte studenter ikke er med i disse tallene. Trondheim kommune har gjort et anslag som viser at dersom man tar med den uregistrerte befolkningen, er andelen personer mellom 20 og 29 år som bor i sentrale bydeler ca. 40%. Det at barneandelen i sentrum ikke har økt, behøver imidlertid ikke bety at familier med barn ønsker seg vekk derfra. Nye byboliger er svært ofte for dyre for familier i etableringsfasen. I Trondheim vet vi dessuten at en del unge familier flyttet inn i trehusbebyggelsen i sentrum på 1970-tallet da de hadde små barn. Mange av disse bor sannsynligvis fortsatt i samme bolig, men har nå voksne barn. En annen viktig årsak kan være at boligstrukturen i liten grad er tilpasset denne gruppen verken når det gjelder leilighetsstørrelser eller utforming av uterom. En del steder vet vi også at familieboliger gjøres om til hybler og leies ut til studenter. Som vi så av boforholdsundersøkelsen (figur 3), er barnefamilier fortsatt de som i størst grad ønsker seg til eneboliger. I en survey gjennomført blant beboere i sentrumsnære boligområder i 7 norske byer (Guttu m.fl. 1998) framkommer det at en relativt stor andel av barnefamiliene ønsket å flytte. Flytteønskene skyldtes særlig for liten plass i leiligheten, men også dårlige lekemuligheter, luftforurensning og trafikkfarlig skolevei. I sin hovedoppgave om barnefamilier i Indre Oslo har Karoline Berg (Berg, 2002) blant annet konkludert med at til tross for at barnefamilier ikke er noen homogen gruppe, har de relativt tradisjonelle og ensartede boligpreferanser. Hun finner at både boligstørrelse og egenskaper ved utemiljøet er viktige betingelser for at barnefamilier blir boende i sentrum. Samtidig tyder materialet hennes på at barnefamilier som ønsker å bli boende har et mer positivt syn på indre by som bosted, både for dem selv og barna.

15 15 Hva kjennetegner de urbane boligkulturene? Mye tyder på at mangfold og valgfrihet kanskje er det begrepet som best beskriver urbane boligkulturer (Voss Gabrielsen, 1999, Pløger, 2002). Å gi enkle svar på det ovenfornevnte spørsmålet over blir derfor umulig. Dette er dessuten et svært stor forskningstema, som vi bare har hatt anledning til å gjennomgå små biter av. Vi skal likevel formidle noen forskningsresultater på dette området som gir nyttige perspektiver på diskusjonen om sammenhengen mellom atferd, boligtype, boligstrøk og miljøbelastninger Vi begynner med en dansk undersøkelse. Byboliger utgjør én av de fire kategoriene boligområder som Ærø har studert i sin avhandling (Ærø, 2002). Han har gruppert byboligene i tre grupper etter eieform: Selveierleiligheter, private utleieboliger og almene boliger (kommunale utleieboliger). Enslige unge og par utgjør majoriteten i alle tre typene. De som flytter til de private utleieboligene, er i snitt eldre enn de andre. Andelen husholdninger med barn, og eldre med og uten barn, er større blant beboerne i de almene boligene, mens de som flytter til eierboligene jevnt over er unge aleneboere eller par uten barn. Det kan være interessant å merke seg at de private utleieboligene var de mest attraktive, og at mange som bodde i selveier leilighet aller helst ville ha leid bolig. Dette er begrunnet i ønsket om å kunne flytte til og fra relativt enkelt. Ingen ting tyder på at det er spesielt høy status knyttet til selveierboliger i denne sammenhengen. Her er det imidlertid sannsynlig at det er forskjeller mellom Norge og Danmark. I Norge er utleiemarkedet lite og dyrt. Tidshorisonten ved flytting til en bybolig i Ærøs undersøkelse, er fra tre og seks år, og man ønsker seg en bolig som er enkelt omsettelig når studier eller arbeidsliv krever flytting. De færreste forventer å bo i sine nåværende leiligheter om 10 år. Foto fra boligutstillingen i Malmø. Bo01 I en senmoderne læsning kan den høje mobilitet mellom byens tætte boliger ses som en jagt efter at bo det rigtige sted på det rigtige tidspunkt. En livsstil der ( ) betyder en søgning væk fra stabile tilhørsforhold, tradisjoner og kulturelle bindinger. I en sådan læsning er Den gode bolig eller Den rette bolig ikke givet ved tradisjon eller praktisk fornuft, men ud fra præmisser der kan diskuteres. Bliver det populært at bo i en bydel, flytter man dertil (Ærø. 2002:146) Beboerne i de private utleieboligene og eierboligene karakteriseres ved en livsstil som setter frihet, uavhengighet og fleksibilitet i høysetet og som dyrker åpne nettverk. Nærhet til venner og jevnaldrende er i høysetet. Beboerne i de allmenne boligene er i større grad knyttet til stedet. De er ikke i samme grad karrièreorienterte som de andre, og mange har vokst opp innenfor kommunen. Mange av disse har sommerhus eller kolonihage som kompenserer for leieboligens manglende muligheter for kreative aktiviteter. Ærø finner at de som flytter til byboliger er generelt mindre opptatt av selve boligens egenskaper enn innflyttere til andre boligtyper. De har mer fokus på boligområdet og beboersammensetningen. Boligens funksjon som bærer av identitet har ikke den samme betydning her som i eneboligog småhusområder. Mange betrakter boligen som en station og det understreger den flygtige relation til selve boligen (Ærø, 2002:145). Boligen er et av flere steder der man føler seg hjemme. Samtidig er leiligheten betraktet som gjenstand for stadige ombygginger og forbedringer særlig eierleilighetene og det skapes et bilde av en bebyggelse som er under kontinuerlig endring både fysisk og sosialt. Ærø finner også at beboerne har noe ulike preferanser avhengig av hvilken eieform boligen deres har. Når det gjelder området, legger

16 16 beboerne i eierboligene og de allmenne boligene vekt på nærhet til sentrum. De som har flyttet til private utleieboliger og almene boliger er videre opptatt av nærhet til rekreasjonsområder, til utdannelsessted og arbeidsplass. Beboerne i eierleiligheter skiller seg ut ved å være særlig opptatt av områdets omdømme og av boligtypen. Hvordan stemmer bildet Ærø beskriver av norsk urbane boligkulturer? Vi skal i det følgende kort referere noen av resultatene fra studier som er gjort av ulike typer norske byboliger: Storgårdskvartaler og eldre trehusbebyggelse. Schmidt m.fl. (2001) har gjennomført case-studier av tre eksempler på Storgårdskvartaler som en relativt vanlig bybolig type i Norge: Birkebeiner-kvartalet (Bergen), Grønlands torg (Oslo) og Borggata (Oslo). I Birkebeiner-kvartalet er det relativt stor andel barnefamilier (7 av 36 respondenter), mens på Grønland Torg er det mange enslige, få hustander med barn og få førstegangsetablerere. I Borggata bor det en stor andel barnefamilier til tross for små leiligheter. Blant viktige kvaliteter som trekkes fram ved områdene, er at boligtypen og beliggenheten gir mulighet for en enkel hverdag. Videre er beboerne opptatt av tilgangen på grønne arealer, lys og luft i gårdsrommene, og i tryggheten som skapes gjennom blant annet et godt naboskap. Foto fra Bakklandet, Trondheim Forfatterne legger vekt på de fordelene Storgårdskvartalet har framfor frittliggende høyhus gjennom større grad av bakkekontakt, mer skjermede/definerte uterom ( eget gårdsrom til forskjell for de offentlige uterommene). Gårdsrommet har betydning som møtested. Det blir mest aktivt bruk av små barn, og hvis det er knapt med arealer veier barnas behov tyngst på bekostning av voksnes. Gårdsrommet beskrives som en stille oase i byens larm. Beboerne etterlyser skjermede sitteplasser utendørs (for voksne). Utleievirksomhet skaper problemer for nærmiljøet, det gir et mindre stabilt bomiljø, mens barnefamilier skaper stabilitet/trygghet. Barn bidrar dessuten til et naturlig mangfold av beboere. For liten leilighet er et større problem (og dermed årsak til flytteønsker) enn f.eks. biltrafikken. Beboerne i storgårdskvartalene har ulike perspektiver på naboskap/ nærmiljø det betyr ikke like mye for alle. Noen bruker byen aktivt (særlig unge og eldre enslige) de ønsker å være anonyme i byen. Samtidig vil de gjerne vite hvem som hører til i gården være på hilsefot. De som har barn har mest nabokontakt (Schmidt m.fl. (2001). I en hovedoppgave i geografi (Brattbakk, 1999) ble gentrifiseringsprosesser på Bakklandet i Trondheim studert. Fra å ha vært et arbeiderstrøk preget av et tett sosialt miljø, men også av dårlig boligstandard og fattigdom fram til 1970-tallet, har det i dag blitt et av Trondheims mest attraktive bo-områder. Mange av de opprinnelige beboerne ønsket seg bort fra bydelen på grunn av bostandarden, men også på grunn av trusselen om fire-felts motorvei som lå over Bakklandet helt fram til tidlig på 1980-tallet. De som flyttet inn på 70- og 80-tallet var unge idealister som var opptatt av bevaring og drømmen om det gode naboskap. Til tross for tilflytting, gikk folketallet i bydelen ned helt fram til

Eldre mest fornøyd med hvordan de bor

Eldre mest fornøyd med hvordan de bor Boforhold og tilfredshet med Eldre mest fornøyd med hvordan de bor Boligens og familiens størrelse, sannsynligheten for å bo i enebolig eller å være leieboer varierer med alder og dels med hvor i landet

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Tilfeldig rehabilitering eller planmessig oppgradering?

Tilfeldig rehabilitering eller planmessig oppgradering? Tilfeldig rehabilitering eller planmessig oppgradering? Hvilke løsninger vil være optimale mht å sikre en bærekraftig fornyelse av boligblokker? Kari Hovin Kjølle, SINTEF Byggforsk Bærekraft (sustainability)

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Klimavennlig utbygging. Christoffer Olavsson Evju

Klimavennlig utbygging. Christoffer Olavsson Evju Klimavennlig utbygging Christoffer Olavsson Evju Nøtterøy / Tønsberg Nøtterøy / Tønsberg Norges 10 største tettsteder Nr Tettsted Folketall 2011 Innbyggere pr km2 1 Oslo 925 242 3 140 2 Bergen 238 098

Detaljer

Kaféliv eller stor hage?

Kaféliv eller stor hage? Kaféliv eller stor hage? Et lite notat om boligpreferanser på 2000-tallet Anna Lindholm, 2013 Hvor og hvordan vil vi bo? Hvilke kvaliteter er avgjørende for hvor mennesker bor? Har befolkningen i Norge

Detaljer

Boligmeteret. Desember 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015

Boligmeteret. Desember 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015 Boligmeteret Desember 2015 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

Boligmeteret desember 2013

Boligmeteret desember 2013 Boligmeteret desember 2013 Det månedlige Boligmeteret for desember 2013 gjennomført av Prognosesenteret t AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 17.12.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no

Om Fylkesprognoser.no 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Vedlegg IV Analyse av startlån

Vedlegg IV Analyse av startlån Vedlegg IV Analyse av startlån Prioritering av startlån til de varig vanskeligstilte Startlåneordningen ble etablert i 2003. Startlån skal bidra til å skaffe og sikre egnede er for varig vanskeligstilte

Detaljer

8. Idrett som sosial aktivitet

8. Idrett som sosial aktivitet Kultur- og fritidsaktiviteter Idrett som sosial aktivitet 8. Idrett som sosial aktivitet Trening er en sosial aktivitet. Rundt hver tredje som trener eller mosjonerer, er medlem i et idrettslag. Men det

Detaljer

Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø

Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø Boligplanlegging i by 2012 Dagny Marie Bakke Seniorarkitekt Husbanken, Region Sør. 17 oktober 2012 17. okt. 2012 1 Regionkontorene i Husbanken -

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Forventninger og utfordringer

Forventninger og utfordringer Forventninger og utfordringer Barna i byutviklingen ved barnas representant Svein Helland Sivertsen 03.11.2011 Hva er barnas representant? Barnas representant skal være barn og unges talerør i den kommunale

Detaljer

BoligMeteret september 2013

BoligMeteret september 2013 BoligMeteret september 2013 Det månedlige BoligMeteret for september 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.09.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014 Det månedlige Boligmeteret for november 2014 er gjennomført av Prognosesenteret AS for for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.11.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

Eldre, alene og bedre plass

Eldre, alene og bedre plass Folke- og boligtellingen 2 (FoB2), foreløpige tall Eldre, alene og bedre plass Vi lever litt lenger enn før. Stadig flere bor alene. Fra 99 til 2 økte antallet husholdninger og boliger med over prosent.

Detaljer

PLANSTRATEGI I PRAKSIS

PLANSTRATEGI I PRAKSIS Erfaringskonferansen 2015 WORKSHOP: PLANSTRATEGI I PRAKSIS Innledning og prosessleder: Rune Kippersund Workshopens gang Introduksjon: 20 minutter Erfaringer fra prosjektarbeid i Vestfold Arbeid i grupper:

Detaljer

Bakgrunn og problemstillinger

Bakgrunn og problemstillinger Velferdsvirkninger av økte bilkostnader for barnefamiliers aktivitetsmønstre BISEKseminar Oslo 4.5.09 2009 Randi Hjorthol, rh@toi.no Transportøkonomisk institutt, Norge Bakgrunn og problemstillinger Lite

Detaljer

Å leve i te( by. Øystein Bull- Hansen byplanlegger

Å leve i te( by. Øystein Bull- Hansen byplanlegger Å leve i te( by Øystein Bull- Hansen byplanlegger Sentrum er lite definert, selvgrodd og glissent, men med muligheter for forte=ng... Mange av fasadene oppleves som stengte og som om de vender ryggen @l.

Detaljer

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya Statistikk HERØYA Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya FORORD Dette temanotatet inngår som en del av arbeidene med områderegulering på Herøya.

Detaljer

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Frogn kommune Enhet for samfunnsutvikling - Plan Notat Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5 Til Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Fra Saksbehandler Torunn Hjorthol Temadiskusjon

Detaljer

Ny urban livsstil - reiser og aktiviteter i storbyområder

Ny urban livsstil - reiser og aktiviteter i storbyområder Ny urban livsstil - reiser og aktiviteter i storbyområder Randi Hjorthol rh@toi.no Transportøkonomisk institutt Fagkonferanse om Transport i by 19. september Historisk skepsis til storbyliv i Norge Uegnet

Detaljer

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD 1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD Levekårsindeksen og levekårsindikatorene skal si noe om hvilke sosiale og helsemessige virkninger en nedbygging og omstilling i industrien kan gi. Det er selvfølgelig mange

Detaljer

Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende

Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende Aleneboendes levekår Boforhold Arne S. Andersen 2. Boforhold Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende Færre yngre aleneboende er selveiere, flere av de eldre. Bare de yngste bor trangt, mange eldre

Detaljer

Bosettingsmodeller - en sammenligning av Norge, Sverige og Danmark

Bosettingsmodeller - en sammenligning av Norge, Sverige og Danmark Fra: Nina Gran Dato: 30.01.2014 Til: BLD, v/barbro Bakken Dokument nr.: 10/02460-22 Kopi til: KMD, JD Bosettingsmodeller - en sammenligning av Norge, Sverige og Danmark BOSETTING - TIL HVA; en sammenligning

Detaljer

Boligmeteret. Juni 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 25.06.2015

Boligmeteret. Juni 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 25.06.2015 Boligmeteret Juni 2015 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 25.06.2015 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom i Oslo

Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom i Oslo Sammendrag: TØI rapport 424/1999 Forfatter: Alberte Ruud Oslo 1999, 116 sider Bilismen er skadelig for miljøet men spiller jeg noen rolle? En studie av holdninger til og bruk av transportmidler blant ungdom

Detaljer

Prisdannelse og flyttemønstre i Oslo-regionen. Rolf Barlindhaug, NIBR 14. juni 2011

Prisdannelse og flyttemønstre i Oslo-regionen. Rolf Barlindhaug, NIBR 14. juni 2011 Prisdannelse og flyttemønstre i Oslo-regionen Rolf Barlindhaug, NIBR 14. juni 2011 Priser, boligstruktur og flytting Hvordan skjer prisdannelsen i en byregion med befolkningsvekst? Flyttemønstre: Resultat

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

prosess og metoder for innovasjon i arkitektur

prosess og metoder for innovasjon i arkitektur Livskvalitet for de eldste prosess og metoder for innovasjon i arkitektur Brukerinvolvering Brukerinvolvering Brukermedvirkning EKSPERTBRUKER Barnebarnet kan fortelle hvordan det er å besøke bestefar og

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Innhold. Samarbeidsrapport NIBR/SINTEF 2007

Innhold. Samarbeidsrapport NIBR/SINTEF 2007 3 Innhold Forord...1 Innhold...3 Tabelloversikt...12 Figuroversikt...15 Sammendrag...18 Summary...34 Del I Utviklinghemmedes bo- og tjenestesituasjon 10 år etter HVPUreformen...45 1 Om bakgrunn for prosjektet

Detaljer

Endring i befolkningens reisevaner i en 25-årsperiode trender og drivkrefter

Endring i befolkningens reisevaner i en 25-årsperiode trender og drivkrefter Sammendrag: Endring i befolkningens reisevaner i en 25-årsperiode trender og drivkrefter TØI rapport 1190/2012 Forfatter(e): Randi Hjorthol Oslo 2012, 43 sider Mellom 1985 og 2009 har befolkningen i Norge

Detaljer

Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo

Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo 2 Foredrag Barn bolig, noe bakgrunn Boligfordeling i Norge

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

BOLIGKVALITET OG HØY TETTHET SOM RELATIVE BEGREPER. Introduksjon til seminaret Bybolig 07

BOLIGKVALITET OG HØY TETTHET SOM RELATIVE BEGREPER. Introduksjon til seminaret Bybolig 07 BOLIGKVALITET OG HØY TETTHET SOM RELATIVE BEGREPER. Introduksjon til seminaret Bybolig 07 Tetthet og boligbehov Tetthet og bærekraft Tetthet og boligkvalitet Norsk bolighistorie de siste 50-åra - Selveie,

Detaljer

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Godt urbant miljø i «framtidens byer»? Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Boligmeteret mars 2014

Boligmeteret mars 2014 Boligmeteret mars 2014 Det månedlige Boligmeteret for MARS 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.03.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

En bedre start på et godt liv

En bedre start på et godt liv gressoslo.no / illustrasjoner Eve-Images / foto fra Skorpa: Ingebjørg Fyrileiv Guldvik og Interiør Foto AS En bedre start på et godt liv Vi som står bak prosjektet Utbygger for Utlandet er Skorpa Eiendom

Detaljer

Fremtidens «kule» seniorbolig Resultater fra kvalitativ studie og workshop

Fremtidens «kule» seniorbolig Resultater fra kvalitativ studie og workshop Fremtidens «kule» seniorbolig Resultater fra kvalitativ studie og workshop Om undersøkelsen Metode Kvalitativ metode vi skal forstå ikke telle Har intervjuet 10 personer ansikt til ansikt Utvalg 35 personer

Detaljer

3. Boforhold og nærmiljø

3. Boforhold og nærmiljø Seniorer i Norge 2010 Boforhold og nærmiljø Jan-Petter Sæther 3. Boforhold og nærmiljø Seniorene er i overveiende grad selveiere, og de bor for det meste i eneboliger og småhus. Dette har endret seg lite

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Attraktive bomiljø - kommunal rolle

Attraktive bomiljø - kommunal rolle Attraktive bomiljø - kommunal rolle Buskerud fylke Krødsherad, Norefjell 21. -22. februar 2012 Svein Hoelseth, sjefarkitekt Husbanken 27. feb. 2012 1 Husbankens visjon er at Alle skal kunne bo godt og

Detaljer

Høykonjunktur på boligmarkedet:

Høykonjunktur på boligmarkedet: Økonomiske analyser 5/21 : Unge er ikke blitt presset ut * Arne Andersen Når prisene er lavest på boligmarkedet, skulle man tro at de som skal etablere seg for første gang ville se sin sjanse til en rimelig

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

Eldre 10 år etter. 9. 10. september 2008. Solvår I. Wågø

Eldre 10 år etter. 9. 10. september 2008. Solvår I. Wågø Eldre 10 år etter 9. 10. september 2008 Solvår I. Wågø Eldre -10 år etter Et forskningsprosjekt om bokvalitet og hverdagsliv for eldre NBBL Husbanken Statens seniorråd: Eldre og bolig Trondheim 09. og

Detaljer

Hovedkilden for denne utredningen er Folke- og boligtellingen fra Statistisk Sentralbyrå i 2001.

Hovedkilden for denne utredningen er Folke- og boligtellingen fra Statistisk Sentralbyrå i 2001. Hvem bor i borettslag? NBBL-undersøkelse av data fra Folke- og Boligtellingen 2001 Innledning Hvem bor i borettslag? Det har vært et ønske å få en bedre dokumentasjon om beboere i borettslag. Det har vært

Detaljer

Vi bygger bedre boliger for de mange

Vi bygger bedre boliger for de mange Vi bygger bedre boliger for de mange Mer hus for pengene! BoKlok er et annerledes boligkonsept som er utviklet av Skanska og IKEA. Sammen bygger vi kloke boliger leiligheter og rekkehus for mennesker som

Detaljer

Områder med kvaliteter som bør bevares

Områder med kvaliteter som bør bevares KAPITTEL 4 Fortetting eller ikke? I kommuneplanen trekkes det fram behov for å øke boligbyggingen i og nær sentrum. Det pekes også på at kommunen skal legge til rette for etablering av flere leiligheter.

Detaljer

6. Arbeidsliv og sysselsetting

6. Arbeidsliv og sysselsetting 6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

OBOS. Fakta og analyse

OBOS. Fakta og analyse OBOS Fakta og analyse Innhold Boligmarkedet ikke for alle?... 2 Oslo et hjem for hvem?... 1 Stavanger boligprisene til værs og vanskeligere å være førstegangsetablerer... 17 Bergen stor vekst i antall

Detaljer

Markedsleie for hybler og leiligheter i Oslo 4. kvartal 2014

Markedsleie for hybler og leiligheter i Oslo 4. kvartal 2014 Markedsleie for hybler og leiligheter i Oslo 4. kvartal 2014 Leieprisstatistikk for Oslo. Utarbeidet av Opinion for Boligbygg Oslo KF med data fra Finn.no Oslo, 11.02.2015 Forord Denne rapporten beskriver

Detaljer

BOKOLLEKTIV OG BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING FREDERICA MILLER

BOKOLLEKTIV OG BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING FREDERICA MILLER BOKOLLEKTIV OG BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING FREDERICA MILLER Arkitekt - GAIA-Oslo as ØKOLOGISK FOTAVTRYKK 14 12 10 8 6 4 2 0 Nordamerikaner Nordmann Osloborger Ghaneser Rettferdig, Verden OSLOS ØKOLOGISKE FOTAVTRYKK

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Nordmenns fritidsreiser

Nordmenns fritidsreiser Reisevaneundersøkelsen 2009 Nordmenns fritidsreiser Presentasjon av hovedfunn, 30.08.2012 Marianne Elvsaas Nordtømme og Kristin Ystmark Bjerkan SINTEF Teknologi og samfunn, avd. for Transportforskning

Detaljer

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015 Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS Oslo 2015 321 409 mennesker 647 676 boliger var registrert i Oslo 1. januar 2015 35% 38% bodde i Oslo 1. januar 2015 Nesten 3/4 av Oslos boliger er leiligheter

Detaljer

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Boligens plass i arealplanleggingen boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Husbanken skal blant annet jobbe for At kommunene har eierskap til sine boligpolitiske utfordringer Helhetlig boligpolitisk planlegging

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

Dette er Systemhus. Ledende siden 1967 En av Norges ledende husleverandører siden 1967

Dette er Systemhus. Ledende siden 1967 En av Norges ledende husleverandører siden 1967 Dette er Systemhus Ledende siden 1967 En av Norges ledende husleverandører siden 1967 50 000 boligdrømmer Har i løpet av årene oppfylt nesten 50.000 boligdrømmer Landsdekkende 80 forhandlere spredt over

Detaljer

Denne rapporten utgjør et sammendrag av EPSI Rating sin bankstudie i Norge for 2015. Ta kontakt med EPSI for mer informasjon eller resultater.

Denne rapporten utgjør et sammendrag av EPSI Rating sin bankstudie i Norge for 2015. Ta kontakt med EPSI for mer informasjon eller resultater. Årets kundetilfredshetsmåling av bankbransjen viser at privatkundene i Norge har blitt vesentlig mer tilfreds i løpet av det siste året, og flertallet av bankene kan vise til en fremgang i kundetilfredsheten.

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Levekårsdata til analyseformål. Einar Skjæveland Stavanger kommune. Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon

Levekårsdata til analyseformål. Einar Skjæveland Stavanger kommune. Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon Hotell Triaden, Lørenskog 27.-28. januar 2011 Levekårsdata til analyseformål Einar Skjæveland Stavanger kommune FNs utviklingsprogram: Human Development

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Temaer. Bostadsforum 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010

Temaer. Bostadsforum 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010 www.veidekke.no Temaer Litt om Veidekke Boligpolitikken i Norge etter krigen Status boligstruktur, politikk, leiemarkedet,

Detaljer

Almennyttig utleie en fattigdomsfelle?

Almennyttig utleie en fattigdomsfelle? Almennyttig utleie en fattigdomsfelle? Thorbjørn Hansen Norges byggforskningsinstitutt 5.4.26 1 5.4.26 2 Selv om et flertall av leiere i aldersgruppen 3-59 år ønsker å bli eiere, er det ikke alle som mener

Detaljer

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Presentasjon for foretaksledere ved Finnmarkssykehuset og HR-ledere i Helse Nord Hammerfest 17.02.2013 Konst. forskningsleder Birgit Abelsen

Detaljer

3. Husholdsarbeid. mennene. Alt i alt bruker vi derfor mindre tid til husholdarbeid i 2000 enn i 1971.

3. Husholdsarbeid. mennene. Alt i alt bruker vi derfor mindre tid til husholdarbeid i 2000 enn i 1971. 3. Tiden menn og kvinner bruker til husholdsarbeid har utviklet seg i forskjellig retning fra 1971 til 2000. Dette går frem av figur 3.1. Mens menns gjennomsnittlige tid til husholdsarbeid har økt per

Detaljer

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Notat 5. februar 213 Til Toril Eeg Fra Kurt Orre Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Endringer fra 1998 til og med 3. kvartal 212 Før vi ser mer detaljert på barnebefolkningen,

Detaljer

Areal, friluftsliv og biologisk mangfold

Areal, friluftsliv og biologisk mangfold Areal, friluftsliv og biologisk mangfold Arealressursene i et tettsted eller by har mange og viktige funksjoner. De gir rom til boliger, næringer, institusjoner og veier. De har også viktige funksjoner

Detaljer

Bilens betydning for eldres velferd og livskvalitet

Bilens betydning for eldres velferd og livskvalitet TØI-rapport 1000/2008 Forfatter(e): Randi Hjorthol og Susanne Nordbakke Oslo 2008, 72 sider Sammendrag: Bilens betydning for eldres velferd og livskvalitet I løpet av 20-30 år vil opp mot 25 prosent av

Detaljer

En studie av bildeling. Bildeling som miljøtiltak. Bilkollektivet i Oslo. Sammendrag: Bilkollektivet i Oslo

En studie av bildeling. Bildeling som miljøtiltak. Bilkollektivet i Oslo. Sammendrag: Bilkollektivet i Oslo Sammendrag: Bilkollektivet i Oslo TØI notat 1095/1998 Forfatter: Guro Berge Oslo 1998, 49 sider + vedlegg En studie av bildeling I prinsippet har bildeling blitt praktisert blant venner og familiemedlemmer

Detaljer

3. Husholdsarbeid. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Husholdsarbeid

3. Husholdsarbeid. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Husholdsarbeid Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Husholdsarbeid 3. Husholdsarbeid Tiden menn og kvinner bruker til husholdsarbeid har utviklet seg i forskjellig retning fra 1971 til 2010. Dette g fram av figur 3.1.

Detaljer

Forventninger og utfordringer

Forventninger og utfordringer Forventninger og utfordringer Barna i byutviklingen ved barnas representant Anne Brit Vestly 02.11.2015 Hva er barnas representant? Barnas representant skal være barn og unges talerør i den kommunale planhverdag.

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

BoligMeteret august 2014

BoligMeteret august 2014 BoligMeteret august 2014 Det månedlige BoligMeteret for august 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 27.08.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Dialogverktøy. for planlegging og vurdering av samlokaliserte boliger og fellesskapsboliger. Alle skal bo godt og trygt HB 8.E.12

Dialogverktøy. for planlegging og vurdering av samlokaliserte boliger og fellesskapsboliger. Alle skal bo godt og trygt HB 8.E.12 HB 8.E.12 Dialogverktøy for planlegging og vurdering av samlokaliserte boliger og fellesskapsboliger en introduksjon til,og oversikt over innholdet i dialogverktøyet 2 DIALOGVERKTØY for planlegging og

Detaljer

Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa 20-35 år, gjennomført juni 2010

Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa 20-35 år, gjennomført juni 2010 Resultater fra attraktivitetsundersøkelse Hvor attraktiv er Meldal som bosted? Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa 20-35 år, gjennomført juni 2010 Sammendrag Totalt sett betraktes

Detaljer

Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper

Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper Privat rengjøringshjelp er forholdsvis lite utbredt i Norge. Blant småbarnsfamilier har det vært en viss økning de siste åra, men fremdeles har bare 13 prosent av

Detaljer

Framtidige boligbehov. Rolf Barlindhaug PANDA brukerseminar 7-8. november Rica Hell Hotell, Stjørdal

Framtidige boligbehov. Rolf Barlindhaug PANDA brukerseminar 7-8. november Rica Hell Hotell, Stjørdal Framtidige boligbehov Rolf Barlindhaug PANDA brukerseminar 7-8. november Rica Hell Hotell, Stjørdal Disposisjon Prosjekt for Husbanken hva skal belyses? Ulike tilnærminger til boligbehovsbegrepet Kan en

Detaljer

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Hensikt med boligmeldingen Analysere boligpolitiske utfordringer og muligheter knyttet til forventet befolkningsvekst.

Detaljer

STRØMSØ+ Hva slags boliger hvor? Sentrumsboliger sentralt (bykvartalsbebyggelse, men også moderne leilighetsbygg på nøytral grunn NB uterom). Leilighetsbygg utenfor kvartalsplanområdet NB uterom

Detaljer

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet Kursdagene 2012 NTNU - Byomforming Hvordan planlegger vi

Detaljer

Unge voksne i distrikts-norge flytteplaner og flyttemotiver

Unge voksne i distrikts-norge flytteplaner og flyttemotiver Unge voksne i distrikts-norge flytteplaner og flyttemotiver Geir Orderud Med bred politisk støtte til målet om å bevare hovedtrekkene i norsk bosettingsmønster har også kunnskap om bostedspreferanser,

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Årsaker til uførepensjonering

Årsaker til uførepensjonering økning i Årsaker til uførepensjonering Helene Berg (etter Einar Bowitz) Pensjonsforum, 4. juni 2007 Bakgrunn og oppsummering Hva kan forklare den sterke økningen i antall og andel uførepensjonister siden

Detaljer

Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling

Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling Arne Sæbø, Bioforsk Vest Særheim Anleggsgartnerdagene 2012 Ulvik 15. og 16. februar Problemstillingen Urbanisering og fortetting har en

Detaljer

Boligpolitikk og byutvikling

Boligpolitikk og byutvikling Boligpolitikk og byutvikling Byutviklingskonferansen, Grieghallen, Bergen 29. november 2013 Berit Nordahl, UMB Forutsetning for vellykket fortetting 1. Hva skjer? Nye boliger som drivkraft i byutvikling

Detaljer

Hus D. 24. april 2014. www.jessheimpark.no

Hus D. 24. april 2014. www.jessheimpark.no Hus D 24. april 204 www.jessheimpark.no OM PROSJEKTET Jessheim Park - en ny bydel på Jessheim Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: - Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim er en spennende

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Interesse for nye tjenester og ny teknologi. Delrapport 7 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Juni 2014

Interesse for nye tjenester og ny teknologi. Delrapport 7 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Juni 2014 Interesse for nye tjenester og ny teknologi Delrapport 7 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Juni 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen... 3 Folk er åpne for å ta i bruk

Detaljer