Skolelederen. Professor Michael Fullan: Om å velge riktige drivkrefter s 8. Nr. 5 mai 2013 Fagblad for skoleledelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skolelederen. Professor Michael Fullan: Om å velge riktige drivkrefter s 8. Nr. 5 mai 2013 Fagblad for skoleledelse"

Transkript

1 Skolelederen Nr. 5 mai 2013 Fagblad for skoleledelse Professor Michael Fullan: Om å velge riktige drivkrefter s 8 s 12: Hvordan anvende positiv psykologi? s 16: Pilotering av skolebasert kompetanseutvikling. s. 12 s. 16 s.22 s 22: Rektors rolle i skolevurderingen.

2 / innhold Leder 3 Redaktørens tastetrykk Bildet Nytt Kunnskapssenter for utdanning 4 Skolelederens favoritter 5 Skolesjefen i Sola 6 Hvordan reformere et helt system? 8 Professor Michael Fullan snakket om lederskap som skaper en positiv utvikling på individuelt nivå så vel som for skoler og systemer i sitt foredrag på Utdanningsdirektoratets skoleutviklingskonferanse. Hvordan få mennesker til å fungere på sitt beste? 12 Vi kan påvirke andres tankesett gjennom måten vi gir tilbakemeldinger på, sier forsker Bjørg Elin Moen. s 8: Professor Michael Fullan og dr Avis Glaze i samtale med professor Eirik Irgens på Utdanningsdirektoratets skoleutviklingskonferanse. Utviklingsprosesser på egen arbeidsplass 16 Dette skoleåret har det vært pilotering av skolebasert kompetanseutvikling med utgangspunkt i ungdomstrinnsmeldingen. Ressurs for andre skoler 18 Lenden skole og ressurssenter i Stavanger skal bistå elever og skoler i kommunen for å øke elevenes utbytte av undervisningen i et inkluderende læringsmiljø. KS med ny eierskapsstrategi for barnehage og skole 20 Strategien understreker betydningen av åpen dialog, gjensidig tillit og gode relasjoner på alle nivå for å lykkes i å utvikle gode skoler. s 18: På Lenden skole og ressurssenter er det gode aktivitetstilbud i friminuttene. Rektors rolle i skolebasert vurdering 22 Førsteamanuensis Anne Berit Emstad er opptatt av at skolevurderingsarbeidet skal brukes til å utvikle profesjonalitet og at det skal få betydning for skolen som læringsarena. Spørrespalten 24 Spørsmålene denne gangen dreier seg om ansvaret for bilder som blir tatt ved arrangement på skolen og om den ekstra ferieuka for de over 60. Får lære av de beste 25 Teamet med lærere fra University of Alberta besøker Hvam videregående skole en uke i sommer for å gjennomføre Energy Camp for 14- og 15-åringer. De gjennomfører også et lærerkurs. Hadde du varslet? 26 Stine Sofies Stiftelse har utviklet som skal gi konkret informasjon om hva vold og overgrep er og hvordan man kan si i fra. s 25: Noe for norsk skole? Statssekretær Elisabeth Dahle og Fylkesrådmann Tron Bamrud besøkte Energy Camp på Hvam videregående skole i fjor. / Mats og Margrete Per-Erik Pettersen/T. Smedstad

3 / Leder SKOLELEDEREN fagblad for skoleledelse Nr årgang Utgiver: Skolelederforbundet Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo Postadresse: Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo Tlf E-post: Web: Skolelederforbundet er medlem av YS Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad Tlf E-post: Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf Merkur-Trykk er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur-Trykk er PSO-sertifisert. Godkjent opplag 2. halvår 2011 og 1. halvår 2012: 6048 eks. ISSN Signerte artikler gjenspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonse: Lars-Kristian Berg Tlf E-post: Utgivelsesplan Nr Materialfrist Utgivelse Nok et skoleår nærmer seg sin avslutning. De aller fleste barn og unge kan se frem til flere ukers avbrekk fra grunnopplæringen med skolearbeid og lekser før de igjen vender tilbake til et nytt og forhåpentligvis godt og lærerikt skoleår. For mange er det nå tid for å ta farvel med grunnopplæringen. Det er mitt håp at regjeringens ambisjon for dem er innfridd slik det er formulert i Stortingsmelding 20 - På rett vei: «Barn og unge skal utvikle kompetanse og verdier slik at de har et godt utgangspunkt for livslang læring». I løpet av de kommende ukene vil det fremgå om resultatene av års innsats gir tilstrekkelig grunnlag for «et godt liv, videre utdannelse og aktiv deltakelse i samfunnet og arbeidslivet» slik det også står å lese i samme melding. Det er dessverre en kjensgjerning at til tross for målrettet innsats på mange områder både lokalt og nasjonalt er det fremdeles altfor mange unge som ikke fullfører og består videregående opplæring. Betydelige ressurser er lagt i forskning i senere tid for å finne frem til hva som kan gjøres bedre eller annerledes. I Stortingsmelding 20 som behandles i Stortinget 14. juni gis en rekke anbefalinger som skal bidra til mer yrkesrettet og praksisnær opplæring. Målet er todelt: mer læring til alle og bedre utjevning av sosiale forskjeller. At myndigheter både lokalt og sentralt har stort ansvar for at barn og unge skal lykkes, er det liten tvil om. Det betviles heller ikke at ansvaret hviler tungt på skolenes og læreplassenes ledere, lærere, instruktører og andre ansatte. Også arbeidslivets og storsamfunnets bidrag og engasjement spiller en viktig rolle for at tiltakene i Stortingsmeldingen skal realiseres og føre til ønsket resultat. Men en avgjørende faktor er at elevene selv og deres foreldre erkjenner at det er hardt arbeid å være elev. Mye forskning viser at elevenes sosiale bakgrunn har stor betydning for skoleløpet og for deres muligheter til å lykkes i samfunns- og arbeidsliv. Foreldrenes rolle må med andre ord ikke undervurderes. Tidlig og målrettet innsats i skole og barnehage har fått stor oppmerksomhet de senere årene og ulike tiltak er iverksatt i håp om å kunne bidra til å utjevne forskjellene. Det er likevel liten tvil om at foreldre som ikke støtter og oppmuntrer sine håpefulle og har positive, realistiske forventninger til dem, gir sine barn et dårligere utgangspunkt enn de ellers ville kunne hatt. Betydning av at foreldrene støtter opp om skolens arbeid, omtaler den med respekt og tar vanskelige saker opp på rett nivå, er tema på de fleste foreldremøter jeg har deltatt i. Det er liten grunn til å tro at dette blir mindre viktig å holde fast ved i årene som kommer. Behovet for å heve skolens status står sentralt i GNIST-prosjektet, og jeg håper at arbeidet og tiltakene skal bære frukter. Alle som arbeider i skolen trenger det for å få inspirasjon, kraft og mot til å gjøre en god jobb. Selv om det er lyspunkt å spore, er det dessverre et stykke igjen til det er høystatus å bli lærer og skoleleder. Om vi følger professor Andy Hargreaves råd og «Talk the teaching up», vil vi kanskje om få år oppleve at skolen omtales med ærbødighet og respekt ved alle norske middagsbord og på arbeidsplassene rundt om i landet. Stortingsmeldingen gir heldigvis grunnlag for positive forventninger. Fulgt opp med tilstrekkelige ressurser og handlekraft fra myndigheter og arbeidsliv, og positiv innsats fra skolen, foreldrene og elevene selv, har jeg tro på at vi virkelig er «På rett vei»! Med ønske om en riktig god sommer! Skolelederen 3

4 / redaktørens tastetrykk / bildet Krysspress Det vanligste argumentet vi får høre når noen melder seg inn i Skolelederforbundet er at det er vanskelig å være medlem av samme organisasjon som de du skal lede. Nye styringsroller og lederroller kan være utfordrende, ledere kan oppleve et krysspress og de kan savne en arena for å diskutere sine arbeidstakerinteresser. Det er vel ingen overraskelse at vi finner det fornuftig med en egen organisasjon som kan konsentrere seg bare om lederne og lederspørsmål. Det foreligger nå en Fafo-rapport basert på en undersøkelse blant UNIO-medlemmer i lederstillinger. Rapporten ser på utfordringer knyttet til det å være i en lederstilling og være medlem av et profesjonsforbund. I UNIO finnes i alt ti forbund, for eksempel Utdanningsforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Politiets Fellesforbund og Forskerforbundet. Undersøkelsen tar for seg ledere på forskjellige nivåer. Ett av spørsmålene går nettopp på om lederstillinger godt lar seg kombinere med medlemskap i et profesjonsforbund. Ledermedlemmer i Utdanningsforbundet svarer oftere enn ledermedlemmer i andre forbund at det er vanskelig å kombinere lederstillinger med medlemskap, og at de stadig opplever situasjoner der det er vanskelig å være medlem i samme forbund som dem de har lederansvar for. 64 % av lederne i Utdanningsforbundet mener det ville være ønskelig med et eget lederforbund innen eget fagfelt. Godt over halvparten mener likevel at det er viktig med et forbund som representerer alle grupper ansatte med samme utdanningsbakgrunn. Det kommer også fram at det generelt i UNIO-forbundene er vanlig at ledere beholder medlemskapet i det forbundet de var medlem før de ble ledere, og at de fleste synes det går greit å kombinere lederstillinger med medlemskap i forbundet. Det er ledere på det som er definert som ledernivå 2 i undersøkelsen, for eksempel ledere i kommunale barnehager og rektorer i offentlige skoler, som opplever det som vanskeligst å være ledere i samme forbund som dem de leder. Ledernivå 1 er definert som de som rapporterer til styret, nivå 2 er de som rapporterer til overordnet som er toppleder og nivå 3 er de som rapporterer til overordnet som er mellomleder. Det er flere ledere på nivå 1 og 2 som ønsker et eget lederforbund innen eget fagfelt. Undersøkelsen gir et klart inntrykk av at ledermedlemmene generelt ønsker at UNIO-forbundene i større grad skal rette oppmerksomheten mot utfordringer knyttet til lederrollen, og at det er behov for bedre tilbud og møteplasser for ledere. Mangel på egne tilbud til ledere er viktigste årsak til at flere vurderer å melde seg ut. På spørsmål om hva som vurderes som de viktigste forholdene ved medlemskapet, svares det bistand i lokale lønnsforhandlinger og juridisk bistand. Dette samsvarer godt med synspunkter som kom fram i en undersøkelse Skolelederforbundet hadde blant sine medlemmer. Lederne i FAFO-undersøkelsen opplever ofte at de kommer i en krysspressituasjon der det kan være vanskelig å være medlem i samme organisasjon som de ansatte samtidig som de skal ivareta sin rolle som arbeidsgivers representant. Krysspress er selvsagt noe ledere må leve med uansett hvor de er organisert, og for alle forbund ligger det en stor utfordring i å ivareta sine medlemmer på en best mulig måte. Nytt Kunnskaps senter Tekst: Tormod Smedstad Det nye kunnskapssenteret skal sammenstille og gjøre tilgjengelig forskning som kan bidra til økt kvalitet i norsk utdanning. Senteret skal gjøre tilgjengelig den best kunnskapen og skape gode møteplasser mellom praktikere, forskere og politikere, forteller direktør Sølvi Lillejord (bildet). Det nye senteret skal formidle forskning som er relevant for senterets målgrupper, blant annet om hva som virker og ikke virker kvalitetsfremmende i barnehage, skole, opplæring og høyere utdanning. Forskningsresultatene skal tilrettelegges på en slik måte at kunnskap om hva som virker blir lett tilgjengelig og forståelig for brukerne. 4 Skolelederen

5 / skolelederens favoritter navn Elisabeth Rudi Lund stilling Undervisningsinspektør skole Ekeberg skoleslag/elevtall Barneskole 1-7, ca 620 elever (Foto: T. Smedstad) for utdanning Kunnskapssenter for utdanning vil få en nøkkelrolle både for mer kunnskapsbasert utdanningspolitikk og til mer forskningsbasert utvikling i norsk utdanning. Kunnskapssenteret vil toppe den gode kunnskapsutviklingen vi har sett de siste årene, sa statsråd Kristin Halvorsen da senteret ble åpnet i mai. Skoleledelse er ett av temaene som er viet oppmerksomhet på senterets nettsider (http://www.forskningsradet.no/ prognett-kunnskapssenter/forside). Her vil det blant annet bli lagt ut kunnskapsoppsummeringer om sammenhengen mellom skoleledelse og læringsresultater. Senteret skal samle og presentere kunnskapsoversikter om utdanning i en åpen og tilgjengelig database. Andre viktige oppgaver for senteret vil være å sammenstille nasjonal og internasjonal utdanningsforskning og formidle den beste tilgjengelige kunnskap om utdanningsspørsmål. Dessuten å identifisere forskningsfronten og kunnskapshullene i norsk utdanningsforskning, og bidra til økt oppmerksomhet om kvalitet og relevans, forteller direktør Lillejord. Fordelen med systematiske kunnskapsoversikter er at man ved å sammenstille flere enkeltundersøkelser lettere kan se hva forskerne er enige om og hva de er usikre på. De fleste studiene som inngår i en systematisk kunnskapsoversikt er effektstudier som har undersøkt virkningen av en intervensjon eller et tiltak. Et eksempel på en intervensjon kan være utprøving av et nytt mobbeprogram eller en ny undervisningsmetode, sier Lillejord. Hun kan også opplyse at senteret har et internasjonalt nettverk, blant annet EPPI-senteret ved University of London. Hva er din viktigste egenskap som skoleleder? Engasjementet mitt og min dedikasjon til å kanalisere oppmerksomheten mot det som er viktig: Elevenes læring. Jeg har meget høye målsettinger og forventninger til alle lærere og elever, men aller mest til meg selv. Jeg har evnen til å tenke langsiktig og fremtidsrettet om skoleutvikling, og er en pådriver for at nye tanker finner veien inn i skolen. I hverdagen er jeg glad jeg har med meg egenskapene effektivitet og humor. Men først og fremst er jeg veldig glad i jobben min, glad for å komme på jobb hver dag, få utvikle meg sammen med utrolig dyktige kollegaer og jobbe med det jeg brenner aller mest for skole. Hva er ditt beste råd til en nyansatt lærer? Ikke vær redd for å feile! Feil er det du lærer mest av, så lenge du klarer å se dem og lære av dem. Bruk mye tid til å reflektere over timene dine slik at du kan identifisere hva som gir/ikke gir effekt på elevenes læring. Invester mye tid på relasjonsbygging i klasserommet. Vær proaktiv overfor foreldrene; ring hjem når du har «tatt» eleven i å gjøre noe bra! Ta initiativ og vær en aktiv deltaker både på team og i resten av kollegiet. Og til slutt: Gi deg selv ros når du lykkes, du gjør en av verdens viktigste jobber når du gjør den bra. Hvilke egenskaper har din favorittlærer? Min favorittlærer er godt forberedt, har godt humør, utstråler glede i jobben sin, har stort engasjement, er kreativ, nytenkende, har evne til å justere egen undervisning etter hva elevene krever, og holder seg faglig oppdatert. Og viktigst av alt: Har meget høye ambisjoner på sine elevers vegne. Hvis du fikk være elev for en dag, hvordan ville din favorittdag se ut? Ekeberg skole gjennomførte nylig en «Litteraturuke» der hvert trinn fordypet seg i en norsk forfatter og jobbet kreativt med litteratur gjennom kunst, musikk og drama. Det var utrolig mye spennende som foregikk på skolen denne uka, og jeg kunne gjerne tenkt meg å være elev i en av klassene akkurat da! Hvis du skulle anbefale en perfekt ferietur hvor ville den gå? Det er vanskelig å anbefale en spesiell tur, det kommer jo veldig an på hensikten med ferien. Men en stor favoritt er Laguna Beach, en hyggelig liten kunstnerby langs kysten av California. Ellers studerte jeg 3 måneder i Tanzania og fikk blant annet oppleve fjellområdene i Kilimanjaro-distriktet, noe som var enormt spennende. Hvilken bok er du glad for at du har lest? Jeg er glad jeg har lest mange bøker, de fleste av dem har gitt meg gode opplevelser. Den siste jeg leste var for øvrig La meg synge deg stille sanger, av Linda Olsson. Hva slags musikk lytter du til når du er i godt humør? I dag var det Truls med «Out of yourself». Ellers hører jeg på mye forskjellig musikk, men den store helten er Bruce Springsteen. Albumet «Tunnel of love» er et av de mest undervurderte albumene hans etter min mening, så det anbefaler jeg flere å lytte til. Hva serverer du helst når du får gode venner på besøk? Gjestene slipper heldigvis å få servert mat jeg har laget, men de blir godt ivaretatt av min mann som heldigvis er en kløpper på kjøkkenet! Skolelederen 5

6 Skolesjefen i Sola Det er innbyggere i Sola. 11 skoler og voksenopplæring. Her er John Askeland skolesjef. tekst og foto: Tormod Smedstad Askeland hadde mange års erfaring som rektor i Stavangerskolen, blant annet med å bygge opp en ny skole. Han fikk lyst til å bruke sin erfaring i en ny rolle. Jeg ønsker å løfte opp ledelse som teamarbeid både i skoler og mellom skoler, sier Askeland. Han vil at undervisningsinspektørene også skal knytte sin identitet til skoleledelse. Som skolesjef har han månedlige møter med skolelederne. Det arrangeres også fagsamlinger der det legges opp til å gå i dybden på forskjellige tema. Her er det både eksterne og interne foredragsholdere. Askeland forteller at de for eksempel har hatt en prosess med boka til Lindvig, Wærness, Skandsen: Entusiasme for endring, der skolene på tur har tatt ansvar for å forberede seg og holde innledning til diskusjon. Seminar med Tore Skandsen hørte også med. De tre distriktene i kommunen har dessuten egne nettverkssamlinger. Nettverkene for spesialundervisning og særskilt språk opplæring styres fra sentralt hold. Det er en målsetting å holde andelen spesialundervisning så lavt som mulig. Der er tre kulturtrekk som jeg mener vi må fokusere på for å øke kompetansen vår; kultur for læring, kultur for vurdering og kultur for ledelse. Det er dette vi skal bygge den gode Solaskolen på. Vi har kommet et stykke på vei, forteller Askeland. Og han føyer til: God ledelse bygger på det samme prinsipp enten det er på kommunenivå, skolenivå eller klassenivå. Skolesjefen er opptatt av at ledelsen ved den enkelte virksomhet har et selvstendig ansvar for utvikling. Han gir gjerne råd og veiledning hvis noen spør, men de må selv finne fram til svarene. Det å stille gode spørsmål kan føre folk videre. Askeland besøker alle skolene en gang i halvåret. Da er han tilstede en hel dag. Det er stort sett skoleledelsen han samtaler med, men det blir også tid til et besøk i klasserommene. Det gjennomføres faste ledersamtaler. Det lages gjerne en ramme for samtalen ved at skolesjefen signaliserer et tema han ønsker å ta opp. Det kan være knytta til årsrapport eller tilstandsrapport. Samtalene skal være et samspill, og det er ingen grunn til å overfokusere på resultater i form av tall. Vi må vri hele kvalitetstenkningen til systemisk tenkning. Det er også viktig å vurdere arbeidet som legges ned over tid. Opinionen rundt skole er veldig opptatt av indikatorer og tall, og de er viktige nok. Men vi må finne ut hvilke handlinger som bringer oss videre, hva som gir økt læringsutbytte for elevene, understreker Askeland. Det må utvikles gode kjennetegn på kvalitet. Analyseverktøy og rapporteringsportal kan være viktig både for skolesjef og skoleledelse. Det skal nevnes at Sola ligger veldig godt an på nasjonale prøver og var blant de 30 beste i landet på kommunebaromteret. Vi spør skolesjefen hvordan det er med søknader til nye skolelederstillinger? Det har vært god søkning til rektor og inspektørstillinger. Jeg har tilsatt 7 rektorer siden En viss nedgang i søkertallet har det vært de siste årene. Vi legger veldig til rette for at våre ledere kan ta rektorskolen, vi har nå 11 søkere til denne. Det kan være litt vanskeligere med lærertilsetninger og visse fagkombinasjoner, forteller Askeland. På Sola er 5 av 11 skoler partnerskapsskoler med universitetet så dette kan lette tilgangen til nye lærerkrefter. Vi ønsker å bli enda flinkere på å få til - Jeg ønsker å løfte opp ledelse som teamarbeid både i skoler og mellom skoler, sier John Askeland som er skolesjef i Sola. gode utviklingsprosjekter på skolene. En kvalitetssikring av prosessen på alle nivå. Askeland har stor tro på å drive skolebasert kompetanseutvikling med intern opplæring. Det skal også være tillatt å prøve og feile. Det prioriteres høyt at skolelederne i kommunen har en samlet deltakelse på konferanser og liknende, men det er også mye kompetanse internt som en må benytte seg av. Jeg ønsker å være en inspirator. Jeg må selvfølgelig se til at lover og rammer følges forvaltningsmessig, men gjerne med et glimt i øyet. Skolelederne har et større handlingsrom enn det de utnytter. Det kan utnyttes bedre. Jeg ønsker å utfordre skolelederne på hva det er mulig å få til, avslutter skolesjefen i Sola. 6 Skolelederen

7 Jeg har ikke svar på alle spørsmålene jeg får fra mine medarbeidere. Men det har Veilederen. Mine medarbeidere forventer ikke at jeg skal kunne alt de spør om med hensyn til lover og regler. Men de forventer at jeg skal kunne finne svaret. Presist. Og dekkende. Det gjør jeg alltid. Fordi jeg bare trenger å lete ett sted. På Veilederen. Åge Johannesen Rektor, Skåredalen skole Haugesund kommune TELL Reklamebyrå CN104/3-R1A

8 Hvordan reformere et helt Om å velge riktige drivkrefter Tekst og foto: tormod smedstad Professor emeritus Michael Fullan har vært sentral i reformene som skjedde i provinsen Ontario i Canada. Han har også bidratt med råd og veiledning når det gjelder utvikling av skolesystemer i mange land. I et foredrag på Utdanningsdirektoratets skoleutviklingskonferanse fortalte han at interessen for å se på utvikling av hele systemer oppstod etter at Tony Blair satt i gang «large scale change» i Storbritannia. Der var det lese- og regneferdigheter som skulle forbedres. Michael Fullan ble involvert i evalueringen av dette. Michael Fullan er professor Emeritus ved Ontario Institute for Studies in Education. Professional Capital heter en av hans siste bøker. Den har han skrevet sammen med professor Andy Hargreaves. (I neste nummer av Skolelederen presenterer vi en forelesning som Hargreaves holdt i Norge med utgangspunkt i denne boka.) Dr. Avis Glaze er en av Canadas kjente internasjonale skoleforskere. Hun er kjent for sitt arbeid innenfor lederutvikling, elevenes læringsutbytte og utviklingsarbeid på skole og systemnivå. Hun er nå leder for Edu-quest International Inc (www.avisglaze.ca). Hun er spesielt opptatt av at elevenes sosiale bakgrunn ikke skal bestemme deres skjebne. Som utdannere har vi et spesielt moralsk ansvar for inkluderende tilnærming og å ivareta det demokratiske perspektivet. Utdanning skal sikre at alle blir styrket med hensyn til opplysning, økonomiske muligheter og sosial rettferdighet. Vi må ha en lidenskap i forhold til at alle barn skal lære å lese og skrive! sier Avis Glaze. I 1998 begynte arbeidet med endring av skolene i Ontario i Canada i en provins med 13 millioner innbyggere og med et stort kulturelt mangfold. Skolesystemet var i veldig dårlig forfatning; det var dårlig moral blant lærerne og det var lavt nivå på og ingen utvikling i de faglige resultatene. Den politiske ledelsen knyttet til seg et team av forskere, både som rådgivere og administratorer, for eksempel Ben Levin og Avis Glaze. Fullan var rådgiver for den politiske ledelsen. Storskala-reformer Det er ingen god ide å bruke all energien på ett enkelt mål og være overivrig på raske resultater og måling av effekten av satsingen. Hvem skal i så fall klandres for at vi ikke har en rask framgang? Arbeidet med å finne syndebukker er ødeleggende. I stedet må en arbeide for å bygge kompetanse. Hvilken kunnskap må lærere ha for å være effektive i sine fag? sa Fullan innledningsvis. Han understreket viktigheten av å holde fokus og ha få mål (3 til 4). For mange 8 Skolelederen

9 system? På Utdanningsdirektoratets skoleutviklingskonferanse intervjuet professor Eirik Irgens Michael Fullan og dr Avis Glaze etter at de hadde holdt sine forelesninger. målsettinger fører til fragmentering. Du må ha tid og mulighet til å konsolidere. Fullan brukte begrepet Simplexity (sammensatt av simple=enkel og complex= vanskelig). Det er relativt enkelt å bestemme seg for et sett av kjernefaktorer som det skal satses på, men vanskelig å implementere dem slik at de får gjennomslag og tas opp i praksis blant grupper og individer. I Ontario var det full konflikt mellom skolemyndigheter og lærere. Det var veldig viktig å opprette gjensidig tillit for å få til et samarbeid. Ett av grepene var å opprette et lese- og skriveferdighetssekretariat på sentralt nivå. Strategien var at dette ikke skulle instruere skolene, men være en informert og kunnskapsrik rådgivningstjeneste. Bevisstheten om at akkurat lesing og regning var viktig, også ut i fra den høye graden av immigranter, gjorde selvfølgelig at senteret kunne utvise en viss pågåenhet. Gjennom å danne partnerskap med lokale administrasjoner og skoler og oppfordre til partnerskap mellom skoler, skulle de oppdage behov og foreslå tiltak. Et viktig element var å oppdage gode praksiseksempler og spre dem. Ledelse fra midten Det å bygge opp kompetanse og øke ressursen på lokalt administrasjonsnivå, «kommunen», var et viktig ledd i strategien. Det var her utviklingsprosessene skulle ledes. Fullan og Hargreaves kaller dette for leadership from the middle. Det er verken ovenfra og ned (top down) eller nedenfra og opp (bottom up) som er rett modell. Hvordan skal de sørge for kompetanseoppbygging lokalt? Hvordan få til sammenheng i systemene? Hvordan få de ansatte til å identifisere seg med helheten, det store systemet i provinsen? Selvfølgelig hadde de sentrale myndigheter innflytelse på utviklingen, men store midler ble delt ut til de lokale utdanningsdirektørene. Sentralt hold formet mål, lokalt nivå sto for implementeringen. Fullan snakket om motion leadership, den type ledelse som skaper en positiv utvikling på individuelt nivå så vel som for skoler og systemer. De rette drivkreftene Kunnskap om hvorfor en driver endringsarbeid er viktig. Det er et overordnet moralsk perspektiv på dette, nemlig at endringsarbeid i undervisningssektoren handler om å forbedre samfunnet og innbyggernes læring. Det må ligge et sterkt engasjement og interesse for å heve læringsresultatene og å utjevne sosiale forskjeller. I land hvor gapet mellom de som presterer best og de som presterer dårligst er lav, er innbyggernes helse og velferd målbart bedre Skolelederen 9

10 Det er fire kriterier som må ligge til grunn for å kunne velge de rette drivkreftene. De er: En reell motivasjon, det å engasjere lærere og elever i en kontinuerlig forbedringsprosess, inspirere til kollektivt arbeid og at det må ha en effekt på alle lærere og elever. Det å utvikle ny kompetanse involverer det politiske nivå, strategiske valg, ressurser og handlinger som styrker folks kollektive kraft til å drive endringene framover. Kapasitetsbygging betyr å utvikle ny kunnskap, ferdigheter og kompetanse slik at en har en omforent og delt identitet og motivasjon for å arbeide sammen om større endringer. Innsikt i endringsprosesser er nødvendig. Det involverer så mye mer enn det å legge planer; innsats, ideer, forpliktelse og eierskap. Eierskap er ikke noe man har i begynnelsen av prosessen, det er noe som må utvikles etter hvert. Det å utvikle en kultur for læring involverer å bruke strategier som sørger for at folk lærer av hverandre og blir kollektivt opptatt av forbedringsprosesser. Kultur for læring må koples med en vurderingskultur slik at en kan sortere gode og ikke-så-gode ideer. Fullan framhever også det som er utviklet når det gjelder vurdering for læring som et verdifullt bidrag. Det å samle data for å få innsikt i elevenes læring og legge planer basert på disse fakta er viktig. Både ekstern og intern evaluering kan fremme læringsprosessene. Det må være åpenhet om prosessen, resultatene og praksis, påpekte Fullan. Stengte klasseromsdører kan selvfølgelig «skjule» en kreativ praksis, men også ineffektive praksiser. Endringsledelse En nyttig lærdom om endring har med hva slags ledelse som er nødvendig for en produktiv utvikling å gjøre. For å være effektiv må ledelsesoppgaven spres utover hele organisasjonen, og fokuset må være langsiktig. Mintzberg sa det på denne måten: En suksessrik leder er en som ikke fremmer sin egen suksess, men som sørger for at andre lykkes. Endringsledelse er avhengig av ledere som representerer innovasjon og som har kapasitet til å utvikle andres lederegenskaper. Lederen må ha tett samarbeid med andre ledere i systemet, men må også legge vekt på kritisk tenkning. Endringsprosesser kan gå i feil retning eller komme ut av kontroll. Det er nødvendig å ha ledere som kan skape sammenheng og tilhørighet og som kan vise hvordan man ligger an i forhold til helheten. Det er ikke om å gjøre å skape flest mulig nyvinninger, men heller å oppnå innsikt i nye mønster for sammenheng som gjør folk i stand til å fokusere dypere på hvordan strategier for effektiv læring henger sammen. Både individer og kontekst må forandres i en utviklingsprosess, og endringene skjer ikke bare på individnivå. Vi snakker om skolenivå, kommunenivå og på statlig nivå. Fullan advarer mot en tro på at bare vi forandrer nok individer vil hele systemet forandres. Systemet må endres samtidig. NDLA har oppdaterte læremidler til reviderte læreplaner i fellesfag til skolestart: - fagstoff, filmer og e-forelesninger til nye tema - struktur og vinkling tilpasset nye kompetansemål - forbedret pedagogisk kvalitet på hele læremiddelet - flere ressurser for yrkesretting Faglig oppdatering og kompetanseutvikling? Besøk ndla.no 10 Skolelederen

11 Lesing og regning i alle fag med itslearning Arbeidet med elevenes lesing og leseforståelse er blant de viktigste oppgavene en lærer har. Kombinasjonen klasserom + itslearning gir læreren gode muligheter for å motivere elevene for lesing, holde leseinteressen oppe og i tillegg få god oversikt over elevenes lesekompetanse. Regning er en av de grunnleggende ferdighetene som skal læres i alle fag. Det er viktig at både lærer og elev opplever at dette fokuset blir en naturlig del av undervisningen. itslearning sine verktøy kan hjelpe deg til å gi ulike innfallsvinkler til regning, øke forståelsen og til å gi deg oversikten over hver enkelt elev. Les mer på våre nettsider - Helping teachers inspire students to greater heights itslearning AS, P.O. Box 2686, 5836 Bergen, Norway

12 Hvordan få mennesker til å fungere på sitt beste? Vi må se nærmere på den forskningen som omhandler positive faktorer og gi tilbakemeldinger som bygger og utvikler andres styrker, sier forsker Bjørg-Elin Moen. Tekst: Tormod Smedstad. Foto: Ola Haldor Voll Positiv psykologi må inn i skolen. Psykolog Bjørg-Elin Moen og MIND jobber etter prinsippet å bevisstgjøre, utforske og anvende. Hun jobber for å integrere positiv psykologi i skoleverket. Det er nyttig å forstå både styrker og svakheter, men for hver forskningsartikkel som omhandler glede, lykke og tilfredshet finnes det 14 artikler om sinne, angst og depresjon. Dette må balanseres slik at vi er like opptatt av å skaffe kunnskap om hva som bygger det gode i livet som å reparere det vonde. Vi vet at positive opplevelser skaper buffere mot mental sykdom, på samme måte som negative følelser er allment kjent som risiko for økt sykdom, sier Bjørg Elin Moen, PhD. Hun trekker også paralleller til skolen: Derfor trenger vi også å finne ut av hva som gjør at elever lykkes på skolen, og er friske, i tillegg til at vi forsker på årsaker til drop-out og fravær. Bjørg-Elin Moen har doktorgrad i psykologi fra NTNU, og har siden 2007 jobbet som forskningsleder i MOT, som er en holdningsskapende organisasjon som jobber for og med ungdom. Nå er hun i tillegg engasjert i en prosjektstilling i MIND som driver forskning og praksis i positiv psykologi. Positiv psykologi betyr ikke bare at vi skal tenke positivt; vi må vite om både styrker og svakheter. Det er imidlertid viktig å se nærmere på den forskningen som foreligger om positive faktorer og det som gjør at mennesker fungerer på sitt beste. Dette inkluderer blant annet å få bruke styrkene sine, hvordan vi vurderer ulike situasjoner, måten vi ser oss selv og andre på og hvordan vi gir tilbakemeldinger. Dette burde nok ha vært mer framme i lærerutdanningen, sier Moen. Tankesett Tankesett er de indre teorier vi har om oss selv og som i stor grad styrer våre forventninger, våre valg, våre reaksjoner 12 Skolelederen

13 I am not what happened to me I am what I choose to become. Carl Jung i ulike situasjoner. I hvilken grad er vi stand til å møte motstand? Vi kan ikke alltid endre på eksterne faktorer som er utenfor vår kontroll (at vi må gjøre lekser eller ha prøve), men vi har mulighet til å velge mellom flere måter å møte slike utfordringer på. Kunnskap om tankesett er svært viktig i god ledelse av både seg selv og andre. Dine tankesett styrer: hvilke situasjoner og opplevelser du søker, hva du føler når du møter motgang, hvor lenge du holder ut i motgang og hvordan du forklarer årsak til motgang. Her ligger hele grunnlaget for motivasjon! Tankesett omfatter altså ett av de områdene ved livet hvor vi har mulighet til å skape endring og utvikling gjennom bevisstgjøring, valg og mental trening, og som ikke primært er genetisk betinget. Psykiateren Viktor Frankl, som også overlevde Holocaust, sa det slik: Between stimulus and response there is a space. In that space is our power to choose our response. In our response lies our growth and our freedom. Gjennom forskning og trening vet vi hvordan tankesett påvirker oss og valgene vi tar. Tankemønster er lært gjennom oppdragelse, erfaringer og sosial påvirkning. Den gode nyheten er at det også kan endres læres om. Vi kan lære å gjøre valg i forhold til å tolke motgang, og når det gjelder vår reaksjon på motgang. Vi kan påvirke andres tankesett gjennom måten vi gir tilbakemeldinger på! sier Moen. Prestasjons- eller læringsorientert? Enkelt sett kan vi skille mellom prestasjons- og læringsorientering selv om det selvfølgelig er glidende overganger. De prestasjonsorienterte er opptatt av evner og at de skal prestere for at andre skal legge merke til at de er flinke. De læringsorienterte er mer opptatt av ferdigheter og å lære for læringens skyld. Undersøkelser viser at disse gruppene gjør det like bra så lenge de lykkes. Det er når de mislykkes de begynner å tenke forskjellig. Den prestasjonsorienterte tenker: jeg er ikke så flink lenger og har liten tillit til egen utvikling. Flinkheten oppfattes som en statisk egenskap. Den læringsorienterte er mer opptatt av ferdigheter og vil prøve hardere. Disse egenskapene er i stor grad lært. De som gjennom livet stadig får høre: Å så flink du er, vil tenke at jeg var visst ikke så smart likevel når de ikke klarer en oppgave. De som derimot har blitt opplært til å fokusere på ferdigheter: nå jobbet du bra du brukte gode strategier, vil være bedre i stand til å tenke at de må prøve på nytt og bruke nye strategier når de ikke klarer ting. Følelser og tanker i regulering av atferd Vi vet at følelser i stor grad regulerer atferd. Hvis vi føler oss sultne så spiser vi, fryser vi, henter vi et pledd osv. Vi mennesker er vanedyr, og vi trives i komfortsonen vår, der er det trygt og godt. Derfor må vi ha motivasjon for å endre atferd. Følelser har en svært viktig funksjon i regulering av atferd, og spesifikke følelser er relatert til spesifikke handlingsmønstre. Det meste av kunnskapen på dette feltet er hentet fra forskning på negative følelser. Negative følelser signaliserer potensiell fare, noe som krever hurtig og spesifikt reaksjonsmønster for å redde livet. Frykt er for eksempel førende for trangen til å flykte, sinne og aggresjon henger sammen med forsvar eller angrep. Det er nyanser i hvordan mennesker faktisk reagerer i situasjoner hvor negative følelser trigges, men en typisk fellesnevner er fokusert oppmerksomhet og fysiologisk aktivering, forklarer Bjørg Elin Moen. Selvregulering handler om kompetansen vår til å oppfatte egne følelsesmessige reaksjoner og handle på dem. For barn er det naturlig å bli sint, og som en følge av dette å slå. De må lære at det er unyttig. Lære seg å kjenne på følelser, og hvor i kroppen det sitter. Deretter: hva skal jeg gjøre med det? To systemer i hjernen Det er to systemer i hjernen som utvikles spesielt i ungdomstiden. Det ene er frontallappen der kontrollsystemet for følelseslivet sitter. Det andre er det limbiske system, «følelseshjernen» som har med lyst, følelser, sex og kjærlighet å gjøre. Det er viktig å være oppmerksom på at disse to systemene ikke utvikles i samme hastighet i ungdomstiden. Følelsesdelen utvikles fortere i ungdomstida, og forbindelsen mellom disse må utvikles gjennom ungdomstiden. Dette gjør at ungdom trenger struktur, og noen ganger hjelp til planlegging. Som voksen er det greit å være klar over dette fordi det også forklarer hvorfor noen følelsesmessige reaksjoner er så sterke. Følelser styrer atferd sterkere enn noe annet, men det er gjennom tanken vi kan regulere oss selv og ta de kloke valgene. Nevrokirurgen Damasios forskning fant at mennesker som har skader i følelsessenteret i hjernen ikke er i stand til å ta de enkleste avgjørelser. Skal du få til en atferdsendring, må du trigge følelsene. Sett ord på tanker og følelser Du kan bruke positive følelser for å nå ditt mål. Hvis målet er å bli en bedre Skolelederen 13

14 rektor eller lærer, så må du sette ord på dine tanker, følelser og atferd når du er en god rektor/lærer. De gangene du tenker, føler og gjør ting som hindrer deg i å nå målet, så må du ha metoder og teknikker som hjelper deg. En viktig følelse for regulering av atferd er lykke. Forskning viser at lykkelige mennesker er mer åpne for eksterne stimuli enn de som er triste eller er stresset. Lykke gjør også at vi er mer engasjert i kreativ atferd. Tilfredshet og glede spiller en viktig rolle i det å forme nære, gode relasjoner til andre mennesker. Glede gjør oss åpne og mottakelige for det vi møter. Det inviterer til lek og utfoldelse og motiverer oss til å dele opplevelser. Dette er atferd som skaper tillit, trygghet og kontakt. Andre positive følelser som engasjement og interesse er nødvendig i læring og utvikling og når vi skal løse vanskelige oppgaver. Tilfredshet og engasjement Enkelt sett kan man skille mellom to typer lykke, de som er knyttet opp mot tilfredshet og de som er knyttet opp mot engasjement. Tilfredshetslykke signaliserer velvære. Den opprettholder den fysiologiske og kjemiske balansen i kroppen og virker avslappende og beroligende. Du er kognitivt fleksibel og åpen for forandring og samarbeid. Mange tror at tilfredse ansatte skaper produktive ansatte. Dette fins det liten eller ingen støtte for i forskningen. Engasjerte ansatte derimot Er du interessert så virker det aktiviserende både fysisk og mentalt. Du snevrer inn oppmerksomheten og er motivert for problemløsning, innsats og utforsking. Du bygger ferdigheter. Interesse og engasjement er sentralt i læring og utvikling. Dette er ikke en type sosial emosjon slik som tilfredshetslykken. Hva får mennesker til å prestere på sitt beste? Den amerikanske psykologen Martin Seligman har sagt: Tenk hvis vi kunne «diagnostisere» styrker slik at man skapte en positiv diagnosekultur? Hvordan kan vi få mennesker til å fungere på sitt beste? Det er gjennom å bygge på menneskelige styrker og ressurser. Styrker uttrykkes og er synlig gjennom engasjement, entusiasme og energi. Folk blir levende i mimikk og kroppsspråk og stemme når de snakker om situasjoner hvor de har anvendt sine styrker. En styrke er et grunnleggende mønster av tanke, følelse og atferd som er ekte, skaper energi og leder til beste prestasjon. Alle mennesker har det i seg å kunne legge merke til styrker, men vi er ikke vant til å tenke slik og til å gi hverandre tilbakemeldinger på det. Vi må bevisstgjøre, utforske og anvende denne kunnskapen avslutter Bjørg-Elin Moen. Bestill nå på ysmedlemskort.no 2,8 % sparerente fra første krone! YS Medlemskort med MasterCard kan brukes både til sparing og som kredittkort. Ingen begrensninger i antall uttak. Reise- og avbestillingsforsikring. God sparerente som godskrives månedlig, og lav kredittkortrente. Egen brukervennlig nettbank. Kortet kan brukes både i Norge og utlandet. Medlemsfordeler og rabatter. Bestill nå og les mer på ysmedlemskort.no Kundeservice: Nom. rente: 12,25 %. Eff. rente 17,5 %, ,- o/ 12 mnd. totalt YS Medlemskort et produkt fra DNB Bank ASA. 14 Skolelederen

15 Skolelederforbundet ønsker velkommen til Bergenskonferansen 2013 elevsentrert ledelse God skoleledelse fører til økt læringsutbytte for elevene. Årets konferanse henvender seg til skoleledere, skoleeiere og andre med interesse for skoleutvikling og skoleledelse. Program torsdag for medlemmer i Skolelederforbundet Byvandring kl Hordaland fylkeslag vil i år tilby utenbys deltakere en vandring i Bergens historiske strøk. Denne gang med historiker Egil Ertresvåg som forteller. Oppmøte ved Den Blå Steinen (Torgallmenningen). Festmiddag på Scandic Bergen City kl Underholdning ved Tor Endresen og Rune Larsen. Program fredag Åpent for alle Kl Registrering Kl Elevsentrert ledelse God skoleledelse fører til økt læringsutbytte for elevene. V/Viviane Robinson, Distinguished Professor ved fakultet for utdanning ved University of Auckland og Academic Director for Centre for Educational Leadership Foredraget inkluderer en interaktiv kombinasjon av mini-leksjoner, video og gruppeaktiviteter. Del 1 The What of Student-Centred Leadership Få en dypere forståelse for de fem nøkkelaspektene ved elevsentrert ledelse Lære om forskningen disse fem nøkkelaspektene bygger på Vurdere hvordan disse passer inn i din kontekst og rolle som leder Identifisere områder for videre utvikling av ditt lederskap Tor Endresen og Rune Larsen Mer informasjon og påmelding på Del 2 The How of Student-Centred Leadership Få en dypere forståelse for de tre egenskapene som trengs for god bruk av de fem nøkkelaspektene ved elevsentrert ledelse Lære om forskningen disse tre egenskapene bygger på Diskutere et videoeksempel på bruk av disse egenskapene Vurdere hvordan disse passer inn i din kontekst og rolle som leder Viviane Robinson Sted: Scandic Bergen City (Salem Konferansesenter) Konferansepris: Medlemmer av Skolelederforbundet kr andre kr Påmeldingsfrist: Påmelding:

16 Utviklingsprosesser på egen arbeidsplass Dette skoleåret har det vært pilotering av skolebasert kompetanseutvikling med utgangspunkt i ungdomstrinnsmeldingen. Tekst og foto: Tormod Smedstad Rammeverket for skolebasert kompetanseutvikling tar utgangspunkt i Stortingsmelding Motivasjon Mestring Muligheter og utviklingen av ungdomstrinnet. Rammeverket informerer om nasjonale rammer, prinsipper, roller og organisering av skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse, regning og lesing. I tillegg finner en definisjoner og beskrivelser av god klasseledelse, regning, lesing og vurdering for læring. Dette skoleåret har vært piloteringsperiode. NTNU har fått ansvaret for å koordinere piloteringen av ulike modeller for skolebasert kompetanseutvikling og følge piloteringen i seks lærerutdanningsregioner. Skoleeiere skulle vurdere omfang og organisering i piloteringen, også på den enkelte skole. 22 kommuner var valgt ut til å delta i piloteringen, og deltakerne er tildelt midler fra direktoratet. Skolebasert kompetanseutvikling skal organiseres slik at den bidrar til å utvikle kunnskap på skole-, kommuneog fylkesnivå og på nasjonalt nivå også blant tilbydere av kompetanseutvikling. Den skal blant annet bidra til et samarbeid mellom elever, lærere, ledere, og eksterne kompetansemiljøer for å utvikle god klasseledelse, god vurderingspraksis, god samhandlingspraksis og styrke lese- og regneopplæringen på skoler med ungdomstrinn. Nettverksmøte Det ble holdt erfaringskonferanse for involverte i piloteringen i Midt-Norge i slutten av april. Skoleleder og representanter for lærere fra to skoler i Møre- og Romsdal og tre skoler i Sør-Trøndelag deltok sammen med skoleeiere og tilbydere fra NTNU og Høyskolen i Sør- Trøndelag. Skolene la fram sine erfaringer etter en bestemt metodikk. Først skulle de gi en kort beskrivelse av hvor skolen var da piloten startet, med utgangspunkt i en analyse av ståsted. Så skulle de redegjøre for hvordan de brukte de ressursene som var tilgjengelige, både tilbudet om faglig input og veiledning fra NTNU og nettressurser. Deretter skulle de beskrive hvilke tiltak de hadde satt i verk og hvilke prosesser som ble gjennomført for å komme fram til de beste tiltakene. Hvordan holde kollegene koplet på prosjektet over tid? Skolene skulle også legge fram hva de hadde oppnådd i prosjektet så langt. De fikk 20 minutter til framlegg, og det ble satt av ti minutter til oppklaringsspørsmål. Erfaringer Hovedinntrykket fra presentasjonene var at flere av skolene bygde på prosjekter de allerede var i gang med og at de hadde fått systematisert og igangsatt gode endringsprosesser med utgangspunkt i dette. Det hadde gått for kort tid i forhold til å trekke noen endelige konklusjoner, men inntrykket var at de hadde fått god oppslutning i personalet og hadde klart å konsentrere seg om få og konkrete mål. Flere framhevet at de hadde fått god hjelp fra tilbyderne, men også at de måtte bli flinkere på sin bestillerkompetanse. Mange lærere ønsket seg faglig påfyll, men gjerne også konkrete tips til undervisningen. En rektor la vekt på det å etablere trygghet i personalgruppa og pekte på engasjement fra skoleeier og entusiasme i ledergruppa for å skape motivasjon for utviklingsarbeidet. De hadde valgt å satse på regning som grunnleggende ferdighet i alle fag som utviklingsområde og hadde valgt aksjonslæring som metode. De ønsket også å få til en mer praksisnær og variert matematikkundervisning. Lærerne hadde fått grunnlagsdokumenter i «leselekse» til samlingene, og de hadde fått faglig påfyll fra NTNU og Matematikksenteret. Teoripåfyll har vært svært viktig. De hadde vært veldig nøye med å beskrive tidsressursen de hadde til disposisjon og laget en halvårsplan for bruk av tid en klokketime per uke til utviklingstid. Alle lærerne gjennomførte aksjonslæring og matematikklærerne brukte lesson study med observasjon. Her var det lagt inn refleksjon, veiledning og drøfting av forbedringsmuligheter. En av de foreløpige konklusjonene var at de burde ha konsentrert seg om én metode for alle lærerne. Det var ingen tvil om at flere lærere hadde blitt bevisste på å variere sin undervisning. Skolen ville gjerne være med videre i prosjektet og ville da ha vurdering for læring som overordnet tema. En skole, som hadde valgt klasseledelse, hadde jobbet med «glansbilde». Hva er god arbeidsro? Hva er positiv framdrift? Kollegabasert veiledning var hovedtiltaket her. Her var det viktig for ledelsen å være med lærerne i refleksjonssamtalene. Andre skoler hadde valgt lesing som grunnleggende ferdig- 16 Skolelederen

17 Her er representantene fra Klæbu ungdomsskole: Rektor Tor Bitustøyl, Tore Vollset og Terje Faanes. Anita Hovde Nilsen er rådgiver for Kultur & Oppvekst. het i alle fag og uttrykte at det var positivt at prosjektet ga en mulighet til å prioritere noe framfor noe annet. Lærerne ved en av skolene sa at dette var det beste prosjektet de hadde vært med på. Alt var naturligvis ikke vellykket. Noen klarte ikke å spisse utviklingsarbeidet nok, men følte likevel at de hadde kommet et skritt videre. Det ble også innvendt at det ble brukt mer tid på erfaringssamlinger, seks i alt, enn på det praktiske arbeidet i skolen. Enkelte hadde også problemer med å finne fram i nettressursene på Utdanningsdirektoratet sine sider. For en utenforstående hørtes det likevel ut til at de hadde kommet i gang med systematisk endringsarbeid med stort gjennomslag i personalgruppa. Det har bare gått et knapt skoleår for piloteringsskolene, men det kan vel se ut som de har fått til mye og er på rett vei. Hensikten er at dette skal få varig virkning og å videreutvikle skolen som organisasjon, slik at alle ledere og ansatte bedre kan støtte arbeidet med elevenes læring. Det gjenstår å se. På veien mot fullskala Nasjonal og internasjonal forskning viser at lærere opplever at egen læring i skolen har størst betydning for deres egen utvikling og for elevenes utbytte av undervisningen. Forskningen viser også at det er vesentlig for medlemmene i en lærende organisasjon å ha en felles visjon, og slik jobbe i felleskap og dele erfaringer for å nå ulike målsettinger. Forbedring av undervisningen bør NTNU har ansvaret for koordinering av satsingen på skolebasert kompetanseutvikling. De har også bidratt med kompetanse til skolene i Midt-Norge som har vært med i piloteringsfasen. Her er noen av representantene fra NTNU som var med på erfaringssamlingen: førsteamanuensis Dag Atle Lysne, førsteamanuensis Kjersti Wæge, professor May Britt Postholm og førstelektor Gunnar Engvik. dessuten bygge på forskningsbasert kunnskap, direkte observasjon, analyse, tilbakemeldinger og ny erkjennelse. I perioden fram mot gjennomføring i fullskala blir det etablert funksjoner lokalt som skal støtte skoleeiere og skoler i gjennomføringen av satsingen. Skoleeieren skal sammen med Fylkesmannen, KS og regional GNIST sette sammen hensiktsmessige lokale nettverk. For noen kan det dreie seg om å bruke allerede godt fungerende nettverk som er etablert i for eksempel satsingene NYGiv og Vurdering for læring. Siden arbeidet er skolebasert og skal ledes av rektor selv, forutsetter det en aktiv skoleeier som støtter og hjelper rektor til å lede arbeidet på egen skole, og til å legge til rette for samarbeid mellom skoler. Ungdomstrinnet omfatter omtrent 1250 skoler (770 kombinerte og 480 rene ungdomsskoler), elever og ca lærere og ledere Skolelederen 17

18 Ressurs for andre skoler Jo tidligere problemer blir avdekket og tiltak satt inn, jo større er sjansen for å lykkes. Det er viktig at tiltakene rundt elever i all hovedsak blir gjennomført på hjemmeskolen, sier rektor Kari Bøe ved Lenden skole og ressurssenter. Tekst og foto: tormod smedstad Jo tidligere problemer blir avdekket og tiltak satt inn, jo større er sjansen for å lykkes, sier rektor Kari Bøe. Da vi kommer inn i matsalen på avdeling Ramsvik, sitter avdelingsleder Sigbjørn og snakker med en tidligere elev. Hun har like godt tatt med seg både mann og barn på besøket. Det er mange år siden hun har gått ut, men hun besøker skolen innimellom. Vi skjønner av praten at skolen har betydd veldig mye for henne. Mange elever holder kontakt med både skolen og lærerne lenge etter at de har gått ut, forteller avdelingsleder Sigbjørn Dagsland. Ramsvik er én av avdelingene til Lenden skole og ressurssenter. Ramsvik ligger idyllisk til i et grønt- og friområde like ved Gandsfjorden. Her er det plass for inntil 10 elever med psykososiale vansker og psykiske lidelser på ungdomstrinnet. Her knyttes ofte teorien til praktisk arbeid, og elevene får blant annet tilbud om å ta mopedlappen. De to andre avdelingene til ressurssenteret ligger i Stavanger sentrum og heter Lunden og Lysgården. Lenden skole og ressurssenter ligger i Stavanger kommune, og det er Kari Bøe som er rektor. Skolen har som formål å bistå elever og skoler i kommunen for å øke elevenes utbytte av undervisningen i et inkluderende læringsmiljø. I den sammenheng er Lenden skole og ressurssenter opptatt av at Stavangerskolene blir trygge på å mestre ulike utfordringer i den praktiske skolehverdagen. Vi vet at skolene hvert år møter ulike utfordringer i forhold til elever med særskilte behov. For at disse elevene skal få et best mulig skoletilbud, er det viktig at den enkelte skolen, team og lærer har god nok kapasitet til å kunne gå utfordringene i møte. En viktig strategi for Lenden skole og ressurssenter er derfor å tilby kurs, veiledning og nettverk med fokus på læringsprosesser, forteller Bøe. Det er best å hjelpe elevene i det miljøet de hører til, nemlig ved hjemmeskolen. Noen trenger kortere eller lengre skoletilbud hos oss, men vårt mål, også for disse elevene, er at de skal tilbakeføres og inkluderes ved hjemmeskolen, sier rektor Kari Bøe. Skolen gjennomfører veiledning i de aktuelle skolene og bistår i perioden etter tilbakeføring. Jo tidligere problemer blir avdekket og tiltak satt inn, jo større er sjansen for å lykkes. For yngre barn er det særlig viktig at tiltakene i all hovedsak blir gjennomført på hjemmeskolen, fortsetter Bøe. Hun forteller videre at det tidligere var mange elever med atferdsproblematikk det ble søkt hjelp for. Nå er det en dreining i retning av psykiatri og alvorlig skolefravær. Det må ligge en anbefaling fra PPT til grunn for at Lenden skal starte å arbeide i forhold til en elev. Bøe har et personale med bred sammensatt kompetanse innenfor spesialpedagogikk og miljøterapi. Kort om avdelingene Avdeling Lunden legger vekt på helhetlige tiltak med hovedvekt på veiledning på hjemmeskolen til eleven som det søkes hjelp til. I de tilfellene hvor eleven har behov for en pause fra hjemmeskolen, legges det, i samarbeid med foresatte og skole, en konkret plan for tilbakeføring. I forbindelse med oppdrag på skolene tilbys kurs i temaer knyttet til sakene. Kursene er beregnet for team, avdelinger eller hele personalet. Det kan dreie seg om klasseledelse, aggresjon, tiltak i klasserommet i forhold til utfordrende atferd, den krevende elevsamtalen 18 Skolelederen

19 Avdelingsleder Sigbjørn Dagsland viser oss noe av utstyret som avdelingen på Ramsvik rår over. og analyseredskap for å kartlegge klassemiljø. På Lysgården kan det søkes om intern skoleplass på ungdomstrinnet eller om ekstern bistand til hjemmeskolene. Læringsstilmodellen etter Dunn og Dunn er noe av det teoretiske grunnlaget det arbeides etter i undervisningen. Tilbudet omfatter også sosial trening etter ART metoden. Elevene skal få hjelp til å forstå sine egne læringsprosesser både faglig og sosialt. På avdelingen er det plass til inntil ca 10 elever. Også her er hovedmålsettingen at eleven skal vende tilbake til hjemmeskolen med økt kompetanse og motivasjon for videre skolegang. I tillegg til det vi skrev om Ramsvik innledningsvis, kan vi fortelle at det legges vekt på både sosial og faglig framgang. Struktur og forutsigbarhet er viktig, likeledes elevmedvirkning, dialog og ansvarlighet. Skolevurdering Lærerne Frode Jøsang og Knud Jensen har blant annet utviklet et elektronisk kartleggingsverktøy til bruk for å måle kvalitet i skolen. Skoler får tilbud om digital kartlegging av undervisningen og læringsmiljø og får råd og veiledning om oppfølging. Jøsang og Jensen holder utallige kurs for lærere og foreldre. Lista over temaer er lang, men vi kan jo nevne temaer som atferdsvansker og skoleutvikling. ART Lenden har fått ansvaret for koordinering av bruken av ART i Stavanger kommune. Det er en gruppebasert strukturert pedagogisk opplæringsmetode som skal forebygge og redusere aggressiv atferd hos barn og ungdom. Hensikten med treningen er å bedre deltakernes evne til å fungere sosialt. Programmet har tre hovedkomponenter: sosial ferdighetstrening, trening i sinnekontroll og trening i moralsk resonnering. Lenden har flere godkjente ART-instruktører som kan sertifisere andre som trenere. Helgeturer og andre tilbud Lenden har et mangfold av tilbud. På Enghøyholmen kan elever fra klasse få tilbud utenfor hjemmeskolen en dag i uka. Her går det sosialpedagogiske arbeidet hånd i hånd med læring av kystkultur og båtvett. På Hindal gård får elever fra 5. til 10. trinn lære om hester og hestestell en dag i uka. Fra høsten 13 vil dette tilbudet bli på Sørnestunet rideskole. Skolen får også midler fra plan for psykisk helse og gir tilbud om helgeturer til barn og unge som har behov for avlastning. Fra 1. mai ble og Lundsvågen Naturskole en del av Lenden skole og ressurssenter. Her gis og endagstilbud til elever fra klasse og i tillegg er det 1 skoleklasse pr dag på besøk fra påske til høstferien. Tre avdelinger, en skole Kari Bøe har kontor både i sentrum og på avdelingen på Ramsvik. Hun har bestemte ukedager på hvert sted. Vi lurer på hvordan det er å være leder på en skole med så spredd virksomhet? Det er spennende og utfordrende å lede en så mangfoldig virksomhet, og vi prøver å legge til rette for en del samhandling for personalet. Vi har fellesmøter en gang per måned. Her holdes det kurs, og vi holder hverandre oppdatert. Hver avdeling har en avdelingsleder som jeg har et tett samarbeid med. Avdelingene har sine mål, men de er relatert til samme hovedmål. Vi har sammen laget visjon og utarbeidet en kvalitetsplan for virksomheten. Et annet tiltak for å sveise oss bedre sammen er at det arrangeres studietur for alle annenhvert år. Personalet i de 3 avdelingene kan også jobbe på tvers i enkeltsaker og på den måten bli bedre kjent med hverandre. Vi har også en del prosjekter på tvers av avdelingene hvor vi setter ned arbeidsgrupper som skal jobbe videre med utviklingsområder. Så er det viktig å holde oversikt ved å utarbeide en kompetanseplan for å sikre hele virksomheten. Vi skal jo også dekke undervisningsfagene, sier rektor Bøe Skolelederen 19

20 Her er panelet som kom med synspunkter på KS nye eierstrategi: administrerende direktør i KS Sigrun Vågeng, spesialrådgiver i Utdanningsforbundet Jens Garbo, direktør i Utdanningsdirektoratet Dag Thomas Gisholt, avdelingsdirektør i NHO Are Turmo, leder av Skolelederforbundet Solveig Hvidsten Dahl og avdelingsdirektør i KS Jan Sivert Jøsendal. KS med ny eierstrategi for barnehage og skole Med ansvar for ansatte og for over barn og unge, fra barnehage til videregående skole, er eierskapet en formidabel oppgave. Tekst og foto: tormod smedstad Strategien understreker betydningen av åpen dialog, gjensidig tillit og gode relasjoner på alle nivå for å lykkes i å utvikle gode skoler. Det er helt avgjørende, sa forbundsleder i Skolelederforbundet Solveig Hvidsten Dahl på et møte der KS presenterte sin nye eierstrategi. Dahl var en av tre parter som var invitert til å kommentere strategien. Vårt mål er å få til en bedre eierstyring med barn og unge i sentrum. Dialog og samhandling er viktig, men også vilje og mot, sa avdelingsdirektør Jan Sivert Jøsendal i sin innledning. Eierskapet skal bidra til bedre gjennomføring og økt kvalitet. Han la til at gjennomsiktigheten er den beste drivkraften for forbedring. Kommuner og fylkeskommuner må være sikre på at kvalitets- og utviklingsarbeidet i barnehager og skoler innfrir nasjonale, regionale og lokale krav og forventninger. En tettere samhandling må til. KS ønsker også, sammen med sine medlemmer, å være en sentral premissgiver i drøftingen av lærer- og skolelederprofesjonalitet med vekt på forbedring og hva som ligger innenfor normer for god profesjonspraksis. KS slår også et slag for anerkjennelsen av arbeidsplassen som den viktigste arenaen for profesjonsutvikling. De ønsker å påvirke det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet til å bli mer anvendelig for (fylkes-)kommuners arbeid med kvalitetssikring. I strategien blir det også lagt vekt på entreprenørskap og forholdet skole arbeidsliv. KS vil styrke arbeidet med å utvikle entreprenørielle holdninger og innovativ skaperkraft. Forbundsleder Dahl hadde i sitt innlegg til eierstrategien listet opp en rekke momenter som hun mente var viktige. Det gikk blant annet ut på at skoleeierne må ha høye ambisjoner på vegne av sine elever og positive og realistiske krav og forventninger til sine ledere. Uten nødvendig støtte innenfor pedagogisk, helse- og sosialfaglig, administrativt og teknisk område enten på skolenivå eller på kommune-/fylkeskommunenivå, kan denne oppgaven bli for stor og krevende! Hun håpet nye yrkesgrupper med viktig og relevant kompetanse ville komme inn i skolen for å avlaste ledere og lærere. Dessuten: Skoleeiere som evner å verdsette, belønne og legge til rette for attraktive karriereveier for sine skoleledere, er skoleeiere som kan bidra til å heve skolens omdømme og kvalitet! Dahl la videre vekt på at skoleeierne må ha god kompetanse og forståelse av skolens oppdrag. Det innebærer at de er aktive lyttere og tett på praksisfeltet ikke for å kontrollere, men for å kunne følge opp og fatte kloke beslutninger. I strategidokumentet er betydning av å anerkjenne arbeidsplassen som den viktigste lærings- og utviklingsarenaen vektlagt, men Dahl etterlyste gode verktøy og støtte til effektive kollektive læringsprosesser. Hun sa også at gode skoleeiere har en klar visjon og formulerer tydelige krav og forventninger slik at skolelederne vet hva de skal levere. Som fagforening ser vi behov for å påpeke skoleeiers arbeidsgiveransvar for rektorene i gode og onde dager. Rektorenes rettssikkerhet ivaretas ikke like godt overalt, påpekte Dahl. Hun understreket også at ressurser og fullmakter må følge resultatkrav, ansvar og oppgaver og sa at hun så virkelig frem til oppfølging av strategiens punkt om å fremforhandle «hensiktsmessige tariffavtaler». Jeg har med stor interesse lest KS eierstrategi og gleder meg over at de fleste forventningene KS har til godt kommunalt og fylkeskommunalt eierskap stemmer godt overens med våre egne forventninger. Strategidokumenter og gode intensjoner er viktige, men er ingenting verdt om de ikke fører til handling! En engasjert, ansvarsbevisst, kompetent og handlekraftig skoleeier er avgjørende for å sikre våre medlemmer rammer og ressurser, mot og kraft til å møte dagens og morgendagens utfordringer i skoler og barnehager, avsluttet Solveig Hvidsten Dahl. 20 Skolelederen

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid 1 I piloten deltar: - 22 kommuner - 36 ungdomsskoler 2 Arbeidet for koordineringsgruppen i piloten Bidra

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE 1 pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE Organisering og lokal forankring Ressursperson i Meløy Meløy kommune Marit Buvik Marit.Buvik@meloy.kommune.no Ekstern ressurs i nettverket Universitetet i Nordland

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet NTNU som koordinator - rammer, muligheter og oppdraget Koordineringsgruppensog tilbydergruppens arbeid 1 I piloten deltar: - 6 lærerutdanningsinstitusjoner

Detaljer

Mål. Nasjonale indikatorer

Mål. Nasjonale indikatorer Mål Hovedmålet med satsingen ungdomstrinn i utvikling er å gi elevene økt motivasjon og mestring for bedre læring gjennom mer praktisk, variert, relevant og utfordrende undervisning. For hver deltakergruppe

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Grunnlagsdokument Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Side 2 av 7 Innledning Hensikten med dette dokumentet er å beskrive hvilke prinsipper som ligger til grunn for den nasjonale satsingen Vurdering

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Skolene i Sande har følgende satsingsområder: 1. God oppvekst, 2. Vurdering for læring(vfl) og 3. Klasseledelse.

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling

Ungdomstrinn i utvikling Ungdomstrinn i utvikling -skolebasert kompetanseutvikling 3.november 2015 sektormål: Alle skal beherske grunnleggende ferdigheter Alle skal inkluderes og oppleve mestring Alle skal gjennomføre videregående

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Skoleledelse og elevenes læring

Skoleledelse og elevenes læring 1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

SKOLEEIERS ROLLE. Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling GNIST

SKOLEEIERS ROLLE. Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling GNIST SKOLEEIERS ROLLE Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling GNIST Meld. St. 22 (2010-2011) Motivasjon Mestring Muligheter. Ungdomstrinnet «Et strukturert samarbeid mellom skole, skoleeier

Detaljer

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag.» Årsmeldingen

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016. Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet

Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016. Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Ungdomstrinn i utvikling Nordiskt skolledarseminarium, Helsingfors 28.-29.1.2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Utdanningsdirektoratet Hva ønsker Norge å oppnå? Hva gjør vi med det vi vet? Hvorfor? Hva gjør

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1

Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1 Berit Kirksæther, Rådgiver, Rådmannens fagstab, Trondheim kommune Ingfrid Thowsen, Studieleder/Førsteamanuensis HiST Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1 Foto: Geir Hageskal Hva har vi lyktes

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

4/29/14. omsorg. mot optimisme integritet ressurser. flyt. utholdenhet. interesse glede humor. lykke selvkontroll

4/29/14. omsorg. mot optimisme integritet ressurser. flyt. utholdenhet. interesse glede humor. lykke selvkontroll 4/29/14 MainTech Konferansen Positiv psykologi: Mennesker på sitt beste Lisa Vivoll Straume Ph.D* / Faglig leder i Mind: AS respekt ekspertise utholdenhet kjærlighet trygghet interesse glede humor omsorg

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2

Detaljer

Forord av Anne Davies

Forord av Anne Davies Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes

Detaljer

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014 RAPPORT FRA SKOLEVURDERING Solvin skole, 3. 6. november 2014 SOLVIN SKAL VÆRE ET GODT STED Å VÆRE FOR Å LÆRE VÅRT MØTE MED SOLVIN SKOLE Stolthet og glede! God humør! Flotte elever! Flotte lærere! Engasjerte

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt?

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt? SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING I PRAKSIS NÅR LÆRERE SKAL LÆRE -hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt? Ca. 6600 innbyggere Nordligste kommunen på Helgeland

Detaljer

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Hatlane skole og SFO Hatlane skole (tidl. Nørvasund skole) er en skole som startet i 1931. På 1990-tallet ble skolen slått sammen med Ratvikåsen spesialskole.

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelse Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelsen inneholder en oversikt over hva som er målet med prosjektet, og hvordan en har tenkt å nå målet. Dette er et toårig prosjekt

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg

Detaljer

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling INNHOLD Innføring av grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving, klasseledelse Rundtur i nettressursene Verktøy for implementering

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Hvordan tilrettelegge for og følge opp skolebasert kompetanseutvikling

Hvordan tilrettelegge for og følge opp skolebasert kompetanseutvikling Hvordan tilrettelegge for og følge opp skolebasert kompetanseutvikling Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 328 lærerårsverk 13 skoler Fra 2002 2 nivåmodell med balansert målstyring

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Utvikling og vekst med styrker og lykke som drivkraft. Torkjell Winje Kinisk psykolog og Lederutvikler

Utvikling og vekst med styrker og lykke som drivkraft. Torkjell Winje Kinisk psykolog og Lederutvikler Utvikling og vekst med styrker og lykke som drivkraft. Torkjell Winje Kinisk psykolog og Lederutvikler Program Psykisk helse og uhelse. Hva er god psykisk helse? Hva må vi gjøre mer av? Følelsenes betydning

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn

Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn Skolen kan skole Skolen har sitt mandat, men dette klarer vi ikke å gjennomføre uten samarbeid Grenseoppgangen

Detaljer

Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter.

Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter. Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter. 1 EN OVERSIKT: Fra forskning til praksis. Innhold: Hva er LP-modellen? Hva sier forskning om læring, læringsmiljø og problematferd? Det teoretiske

Detaljer

Årsmelding for skoleåret 2012 2013

Årsmelding for skoleåret 2012 2013 Årsmelding for skoleåret 2012 2013 Selvik skole ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Side: 1 Innholdsfortegnelse: 1. God oppvekst Side 3 a. Tidlig

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

Vurdering for Læring - Lofoten. Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013

Vurdering for Læring - Lofoten. Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013 Vurdering for Læring - Lofoten Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013 ~ region fast -Lofoten ~ - Flakstad kommune 2 skoler - Moskenes kommune 1 skole - Vestvågøy skole 8

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

Plan for skolebasert kompetanseutvikling. Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet 2013-2017

Plan for skolebasert kompetanseutvikling. Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet 2013-2017 Plan for skolebasert kompetanseutvikling Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet 2013-2017 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Innledning... 3 Dokumenter som gir rammer og retning til

Detaljer

Nes en realfagskommune. Lokal strategi for realfag i Nes kommune ( )

Nes en realfagskommune. Lokal strategi for realfag i Nes kommune ( ) Nes en realfagskommune Lokal strategi for realfag i Nes kommune (2015-2019) BAKGRUNN Nes kommune søkte om å bli realfagskommune på bakgrunn av både utfordringer og muligheter man kunne identifisere i arbeidet

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak.

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil

Detaljer

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning Saksfremlegg Saksnr.: Arkiv: Sakbeh.: Sakstittel: 09/324-1 B65 Ole Johansen ORIENTERING NASJONALE PRØVER 2008 Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Kreativt partnerskap Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Creative Partnerships er Storbritannias flaggskip inne kreativ læring. Det administreres

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer