Kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalomyopati (CFS/ME) hos ungdommer: Behandling og basale sykdomsmekanismer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalomyopati (CFS/ME) hos ungdommer: Behandling og basale sykdomsmekanismer"

Transkript

1 1 FORESPØRSEL OM DELTAKELSE I FORSKNINGSPROSJEKT Kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalomyopati (CFS/ME) hos ungdommer: Behandling og basale sykdomsmekanismer Informasjon til pasienter under 16 år Bakgrunn og hensikt Vi spør deg om å delta i et forskningsprosjekt ved Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet. Prosjektet har to deler. I den ene delen vil vi prøve ut en medisin som heter klonidin, og som vi tror kan virke godt for ungdommer med kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (CFS/ME). I den andre delen, som bare noen pasienter trekkes ut til å delta i, vil vi forsøke å finne ut mer om hvorfor man utvikler CFS/ME Hva innebærer forskningsprosjektet? Medisinutprøvingen er planlagt slik: Ungdommer (mellom 12 og 18 år) med CFS/ME blir spurt om å delta. Vi trenger 120 deltakere. For hver enkelt deltaker varer prosjektet i tilsammen 30 uker. Halvparten av pasientene (60 stykker) får behandling med klonidin i 9 uker. Medisinen gis i kapsler som må tas to ganger daglig. Den andre halvparten av pasientene må ta kapsler som ser helt like ut, men disse inneholder ikke legemiddel og kalles derfor placebo. Pasientene som deltar kan i utgangspunktet ikke bruke andre medisiner i de 9 ukene utprøvingen foregår, og kan heller ikke starte med annen behandling mot CFS/ME (som for eksempel lightning process ). Dersom du bruker faste legemidler, men ønsker å delta i prosjektet, ber vi om at du kontakter oss slik at vi kan vurdere om det (de) legemiddelet du bruker lar seg kombinere med klonidin. De som følger et etablert behandlingsopplegg (som kognitiv terapi eller gradert aktivitetstilpasning) kan fortsette med dette.

2 2 Alle deltakerne blir undersøkt grundig før de starter med klonidin/placebo: o Alminnelig legeundersøkelse o Vurdering av smertefølsomhet ved trykk mot huden o Blodprøver for å undersøke gener (dvs. arvestoffet eller DNA-molekylet), infeksjoner, infeksjonsforsvaret og hormoner o Urinprøve og spyttprøve for å undersøke hormoner og gener o Vippetest, der man vippes fra liggende stilling til skråstilling i 15 minutter o Aktivitetsmåling, der en skritteller på størrelse med et kredittkort festes med tape på fremsiden av låret og blir sittende i 7 dager. o Spørreskjema, som dreier seg om ulike plager, hva man orker, ting som har skjedd tidligere i livet og hvordan man lever nå. o Kognitive tester, der vi blant annet undersøker hvor godt du husker ting og hvor lett du har for å konsentrere deg. Alle disse undersøkelsene blir gjort om igjen før pasientene slutter med klonidin/placebo (etter 8 uker), og når hele prosjektet er ferdig (etter 30 uker). Hver gang må du være på Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet i ca. 3 timer. Du må også ta blodprøve 1-2 uker etter at du har startet med klonidin/placebo for å finnet ut hvor mye medisin du har i kroppen; disse prøvene tas der du bor. Den andre delen av prosjektet (om hvorfor man får CFS/ME) er planlagt slik : Av de 120 pasientene som prøver ut klonidin trekker vi ut 30 stykker som blir undersøkt enda grundigere. Disse undersøkelsene, som tar til sammen 2 dager, gjør vi før du starter med klonidin/placebo. 30 friske ungdommer blir også undersøkt på samme måte. Undersøkelsene består av o Blodprøve for å undersøke mitokondriene ( kraftverket i kroppens celler) o Samtale med sykepleier om hvordan det er å være syk o Nevropsykologisk undersøkelse, der man bl.a. gjør oppgaver/svarer på spørsmål vha. en PC for å undersøke hukommelsen, hvor konsentrert man er, hvor godt man kontrollerer følelsene sine osv. o Funksjonell MR-undersøkelse (fmri), der det tas en slags røntgenbilder av hjernen mens man får bestemte oppgaver å tenke på. o Autonome responser, der vi måler puls og blodtrykk mens man får bestemte oppgaver å tenke på, blir bedt om å klemme med den ene hånden og blir bedt om å strekke ut armen eller beinet på bestemte måter. Mulige fordeler, ulemper og alvorlige bivirkninger De som får behandling med klonidin kan bli bedre av CFS/ME. Dersom prosjektet beviser at klonidin har en slik positiv effekt, vil de som i første omgang fikk placebo også få tilbud om klonidinbehandling. Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet har et ansvar for ungdommer med CFS/ME i hele landet. Både du og dine foreldre/foresatte vil få vite mye om tilstanden og om hvordan du best kan mestre den situasjonen du er i. Vi samarbeider med lokale barneavdelinger, og om du deltar i prosjektet kan dette også virke positivt på den behandlingen og oppfølgingen du får der du bor. Klonidin har vært prøvd ut ved flere andre sykdommer hos ungdommer. Det er ganske vanlig å bli litt døsig og tørr i munnen i starten av behandlingen. Det er svært liten fare for alvorlige bivirkninger, spesielt når man ikke har andre kroniske sykdommer. Unormalt lavt blodtrykk eller langsom puls kan forekomme. Pasienter som på forhånd har litt lav puls og/eller blodtrykk (undersøkes ved første besøk på Barneklinikken) vil for sikkerhets skyld ikke få lov til å bli med videre i prosjektet. Blodprøver kan være litt ubehagelig. Derfor skal alle bruke en lokalbedøvende krem (Emla ) før prøvene tas. Når vi undersøker smertefølsomhet trykker vi mot huden, men trykket stanser idet du

3 3 sier at det gjør vondt. I fmri-undersøkelsen brukes ingen røntgenstråler, og denne undersøkelsen er helt ufarlig. Når en sykepleier intervjuer deg om hvordan det er å være syk kan det dukke opp vanskelige tanker og følelser som du kanskje vil snakke med noen om, og i så fall skal vi sørge for at du får mulighet til det. Hva skjer med prøvene og informasjonen om deg? De prøvene vi tar og den informasjonen vi registerer brukes bare slik vi har forklart over. Alle resultatene fra undersøkelsen lagres elektronisk på Oslo Universitetssykehus Rikshospitalets forskningsserver. Istedet for navnet ditt og fødselsnummeret ditt bruker vi en tallkode når vi lagrer og arbeider med resultatene. Vi lager en navneliste som viser hvilke tallkoder som hører til hvilke navn, og denne listen oppbevarer vi på et et låst kontor ved Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet. Bare de som har ansvaret for prosjektet har tilgang til denne listen. For å få vite mer om hvordan sykdommen utvikler seg over tid, kan det være aktuelt med en ny undersøkelse om noen år. Resultatene blir derfor også lagret elektronisk i inntil 15 år etter at dette prosjektet er ferdig (til 2026). Deretter blir alle opplysninger automatisk slettet. Dersom vi gjennomfører en slik oppfølgingsundersøkelse, kommer vi til å ta kontakt med deg igjen for å høre om du vil bli på denne. Det vil ikke være mulig å finne ut hvilke opplysninger som stammer fra deg når vi presenterer resultatet av dette prosjektet. Frivillig deltakelse Det er frivillig å delta i prosjektet. Du kan når som helst og uten å oppgi noen grunn trekke deg fra prosjektet uten at det får konsekvenser for annen behandling. Du undertegner samtykkeerklæringen på siste side dersom du ønsker å delta. Siden du er under 16 år må en av dine foreldre/foresatte også undertegne. Har du spørsmål til prosjektet, ta kontakt med overlege/stipendiat Even Fagermoen eller lege Dag Sulheim begge ved Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet. Informasjon om prosjektet (inkl. en detaljert prosjektbeskrivelse) kan du også lese om på våre nettsider: Ytterligere informasjon om prosjektet finnes i kapittel A Utdypende forklaring av hva prosjektet innebærer. Ytterligere informasjon om biobank, personvern, økonomi og forsikring finnes i kapittel B Personvern, biobank og økonomi Samtykkeerklæring følger etter kapittel B. Signeres av den som samtykker til å delta i studien. Hos barn under 16 år må også foreldre/foresatte skrive under. Personen som har informert om studien kan bekrefte at informasjonen er gitt.

4 4 Kapittel A- utdypende forklaring om hva prosjektet innebærer Hvem kan delta og hvem kan ikke delta? Forespørsel om å delta i dette prosjektet går til pasienter som har fått stilt diagnosen kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (CFS/ME) ved lokal barneavdeling eller hos privatpraktiserende spesialist i barnesykdommer. De pasientene som er interessert, blir kalt inn til Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet for legesamtale og undersøkelse. Når sistnevnte er utført tar man endelig stilling til om pasienten kan delta i forskningsprosjektet (tabell 1). Tabell 1. Krav for å delta i forskningsprosjektet Pasienten kan delta hvis......han/hun har vedvarende eller tilbakevendende utmattelse av minst tre måneders varighet...han/hun har et alvorlig funksjonstap som følge av utmattelsen slik at vedkommende ikke klarer å følge normal skolegang...han/hun har fylt 12 år, men ikke 18 år. Pasienten kan ikke delta hvis han/hun har en annen sykdomsprosess eller belastende livssituasjon som kan forklare utmattelsen... han/hun har en annen kronisk sykdom... han/hun bruker legemidler* (inkl. p-piller) fast... han/hun er vedvarende sengeliggende... hun har positiv graviditetstest... han/hun har en av følgendesykdommer: feokromocytom, perifer karsykdom, polynevropati, nyresvikt... han/hun har kjent overfølsomhet mot klonidin eller andre stoffer i kapslene (som laktose og sakkarose)... han/hun har unormalt EKG... hvilepulsen i liggende stilling er < 50 slag/min... systolisk blodtrykk ( overtrykk ) i liggende stilling er < 85 mmhg... systolisk blodtrykksfall i stående stiling er > 30 mmhg * Dersom du ønsker å slutte med medikamenter du bruker for å kunne delta i prosjektet må du ta kontakt med prosjektlege eller egen lege for at dette gjøres på riktig måte og tidsnok. Enkelte medikamenter som du allerede bruker fast, som f.eks Melatonin, kan kombineres med deltakelse. Kontakt oss ved spørsmål knyttet til dette! Hva er begrunnelsen for å gjennomføre dette prosjektet? CFS/ME er en langvarig og forholdvis vanlig tilstand. I Norge tror vi at minst 600 barn og unge (under 18 år) er rammet. Andre forskningsprosjekter har vist at sykdommen sannsynligvis skyldes en kombinasjon av flere underliggende årsaker, blant annet genetisk (arvelig) sårbarhet, visse infeksjoner, belastende livshendelser, og forstyrrelser i immunsystemet, hormonsystemet og det autonome (ubevisste) nervesystemet. Vi vet foreløpig lite om detaljene, men vårt forskningsmiljø har foreslått at stress (som både går på kroppen og sjelen ) er svært viktig ved CFS/ME. CFS/ME kan være vanskelig å behandle. Flere medisiner har vært undersøkt, men ingen har noen sikker effekt. Men gradert aktivitetstilpasning og kognitiv atferdsterapi (en psykologisk behandlingsform med vekt på mestring) kan være nyttig for mange pasienter. Utfra stressteorien tror vi at medisiner som hemmer stressreaksjoner også kan virke positivt. Dette forskningsprosjektet består av to deler. I den ene delen vil vi undersøke effekten av medisinen klonidin (salgsnavn Catapresan), som hemmer stressreaksjoner. Klonidin ble tidligere brukt mot høyt blodtrykk (som vi også endel CFS/ME-pasienter har), men brukes nå i Norge først og fremst for å hindre migrene og hetetokter hos kvinner i overgangsalderen. I utlandet brukes medisinen også mot visse typer smerte, ved muskelkramper hos barn med hjerneskade, og ved hyperaktivitet (ADHD). Den andre delen av forskningsprosjektet går nærmere inn på hvorfor noen får CFS/ME, dvs. de underliggende sykdomsmekanismene. Vi er særlig interessert i genetiske (arvelige) mekanismer, utvalgte infeksjoner, forstyrrelser i infeksjonsforsvaret, forstyrrelser i kognitive (dvs. tankemessige) funksjoner, endret oppfatning av smerte og forstyrrelser i det autonome (ubevisste) nervesystemet. Vi ønsker også å kartlegge pasientens egne tanker og opplevelser omkring det å være langvarig syk.

5 5 Delen som omhandler utprøving av klonidin hvordan er den lagt opp? Vi trenger 120 deltakere. Halvparten av pasientene (60 stykker) får behandling med klonidin i 9 uker. Legemiddelet gis i form av kapsler som må tas morgen og kveld. Den andre halvparten av pasientene får kapsler som ser helt like ut, men disse inneholder ikke legemiddel og kalles derfor placebo. Hvem som får klonidin og hvem som får placebo bestemmes ved loddtrekning. Hverken pasientene selv eller de ansvarlige forskerne vet hvem som får hva før etter at prosjektet er avsluttet. Undersøkelser som er planlagt slik kalles gjerne randomiserte og dobbelt-blinde, og er helt nødvendig for å bevise om en medisin er nyttig. De som får klonidin følger følgende doseplan: Dag 1-56 (uke 1-8): 50 mikrogram/døgn for pasienter < 35 kg og 100 mikrogram/døgn for pasienter > 35 kg Dag (siste behandlingsuke, nedtrapping): 25 mikrogram/døgn for pasienter < 35 kg og 50 mikrogram/døgn for pasienter > 35 kg. Pasientene som deltar kan ikke bruke andre medisiner eller naturpreparater i de 9 ukene utprøvingen foregår, og kan heller ikke starte med annen behandling mot CFS/ME (som for eksempel lightning process ). Men de som allerede har et behandlingsopplegg (som kognitiv terapi eller gradert aktivitetstilpasning) kan fortsette med dette. Hele forskningsprosjektet varer i tilsammen 30 uker for hver deltaker (figur 1). I denne perioden må pasienten tre ganger komme til Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet (ved oppstart, i uke 8 og i uke 30). Hvert opphold (konsultasjon) varer i ca. 3 timer og inneholder en rekke undersøkelser, slik vi forklarer nedenfor. I tillegg må hver deltaker få tatt blodprøve ved lokal barneavdeling/fastlege i uke 1-2 for å måle mengden av medisin i kroppen (legemiddelkonsentrasjonen). Hver pasient blir kontaktet 3 ganger av forskningssykepleier på telefon; da spør vi blant annet om bivirkninger. Uke 0: Første konsultasjon ved Rikshospitalet Uke 1: Start klonidin/placebo Uke 1 2: Blodprøve for legemiddelkonsentrasjon Uke 8: Andre konsultasjon ved Rikshospitalet Uke 9: Nedtrapping klonidin/placebo Behandling med klonidin/placebo Uke 30: Tredje konsultasjon ved Rikshospitalet. Avslutning Tidslinje Figur 1. Oversikt over klonidinutprøvingsdelen av forskningsprosjektet

6 6 Delen som omhandler utprøving av klonidin - hva skjer ved konsultasjonen på Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet? Alle deltakerne gjennomgår følgende undersøkelsesprogram ved de tre planlagte konsultasjonene i løpet av prosjektperioden: Alminnelig legeundersøkelse. Vi måler blant annet blodtrykk, puls, vekt og høyde, samt gjør en EKG-registrering (hjerterytmeregistrering) Vurdering av smertefølsomhet ved trykk mot huden; pasienten sier fra straks dette kjennes smertefullt. Vi tester systematisk utvalgte hudområder ved hjelp av et trykkfølsomt apparat (et såkalt algometer ). Blodprøver for analyse av gener (arvestoffet eller DNA-molekylet), infeksjoner, infeksjonsforsvaret og hormoner. Prøvene tas fastende om morgenen. Man må la være å røyke/snuse og holde seg unna koffeinholdige matvarer i minst to døgn. Du skal sette på bedøvelsesplaster (EMLA ) en time i forkant. Vi tapper totalt ca. 70 ml blod (til sammenlikning tappes det ca. 500 ml fra blodgivere). Blodprøvene brukes til ulike undersøkelser: Vi analyserer bestemte gener (deler av arvestoffet, dvs. DNA-molekylet) som har betydning for stressreaksjoner og som også kan påvirke effekten av klonidin (men vi kommer ikke til å analysere for eller få noen informasjon om arvelige sykdommer). Vi leter etter tegn på gjennomgåtte infeksjon, som kyssesyke og borreliainfeksjon. Vi undersøker mengden av bestemte signalstoffer i infeksjonsforsvaret. Endelig undersøker vi mengden av visse hormoner, blant annet stresshormonene adrenalin og kortisol. Urin- og spyttprøve for å bestemme konsentrasjon av bestemte hormoner og for genetiske undersøkelser. Vi trenger 30 ml morgenurin. Vippetest, der pasienten vha. en undersøkelsesbenk vippes fra liggende stilling til 20 grader skråstilling med hodet opp i 15 minutter. Ved hjelp av registreringsenheten Task Force Monitor måler vi hele tiden hjertefrekvesen (pulsen), blodtrykket og også blodmengden som går ut av hjertet. Til dette bruker vi mansjetter og elektroder som klebes fast på huden; det er ikke noe stikking eller annet ubehag, og undersøkelsen er helt risikofri. Aktivitetsmåling, der en skritteller på størrelse med et kredittkort (activpal ) festes med tape på fremsiden av låret og blir sittende i 7 dager. Måleren sendes tilbake til Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet i posten vha. en ferdigfrankert svarkonvolutt. Spørreskjema, som omhandler symptomer, funksjonsnivå, livshendelser og livsstil, inkl. et par spørsmål om rusmidler/narkotika. Skjemaene besvares av pasienten alene og sendes tilbake til Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet i posten vha. en ferdigfrankert svarkonvolutt. Et lite skjema (om smerte) fyller vi ut samme med deg i forbindelse med konsultasjonen. Kognitive tester, der vi undersøker hvordan du konsentrerer deg, husker ting osv. Slike tester kan minne litt om intelligenstester, og gjennomgåes sammen med en lege. Delen som omhandler sykdomsmekanismer hvordan er den lagt opp? Av de 120 pasientene som deltar i klonidindelen blir 30 trukket ut til å gjennomgå et grundigere undersøkelsesprogram over 2 dager (figur 2). Det er altså ikke alle pasientene som deltar i denne delen. Undersøkelsene gjennomføres i forbindelse med den første konsultasjonen ved Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet, før oppstart av klonidin/placebo. 30 friske ungdommer på samme alder gjennomfører et tilsvarende program. Programmet består av Analyse av mitokondriefunksjon. Mitokondriene er kraftverkene i kroppens celler. Fra en alminnelig blodprøve skiller man ut hvite blodceller, som deretter gjennomgår laboratorieundersøkelser. Kartlegging av pasienterfaringer. Pasientene intervjues av en sykepleier som har lang erfaring med ungdommer med CFS/ME. Intervjuene vil ta utgangspunkt i temaer som kroppslige

7 7 plager, synet på seg selv, livskvalitet og opplevelser i møte med helsevesenet, men det blir også anledning for pasientene til selv å bringe opp temaer som man ønsker å diskutere. Nevropsykologisk undersøkelse har til hensikt å kartlegge kognitive (tankemessige) funksjoner som hukommelse, oppmerksomhet, følelseskontroll osv. Deltakerne gjennomgår strukturerte intervjuer, svarer på spørreskjemaer, og gjør oppgaver/svarer på spørsmål vha. en PC. Funksjonell MR-undersøkelse (fmri) vil si at det lages bilder av hjernen vha. magnetisk resonnanstomografi (MR) på en slik måte at man kan kartlegge hvordan ulike deler av hjernen aktiveres i bestemte situasjoner. Teknikken minner om røntgenundersøkelser, men innebærer ikke bruk av røntgenstråler. Den er helt risikofri. Selve apparatet har form som en stor trommel, og pasienten må ligge stille i ca. 30 minutter mens undersøkelsen pågår. I denne perioden blir det gitt bestemte tankeoppgaver. Autonome responser vil si at vi kartlegger hvordan det autonome (ubevisste) nervesystemet påvirker blodstrømsorganene i ulike situasjoner. Hjertefrekvensen (pulsen), blodtrykket og blodstrømmen ut av hjertet måles vha. Task Force Monitor, på samme måte som i forbindelse med vippetesten. Pasienten får samtidig bestemte tankeoppgaver, man får et trykk mot huden, man klemmer med den ene hånden og foretar bestemte tøyinger av den ene armen. Testene medfører ingen risiko eller ubehag; tøyingene synes noen kan være litt ubehagelige Klonidinutprøving del Sykdomsmekanisme del Uke 0: Første konsultasjon ved Rikshospitalet Uke 1: Start klonidin/placebo Uke 1 2: Blodprøve for legemiddelkonsentrasjon Uke 8: Andre konsultasjon ved Rikshospitalet Uke 9: Nedtrapping klonidin/placebo Behandling med klonidin/placebo Utvidet undersøkelsesprogram (30 pasienter) Uke 30: Tredje konsultasjon ved Rikshospitalet. Avslutning Tidslinje Figur 2. Sykdomsmekanismedelen innebærer at 30 pasienter trekkes til et utvidet undersøkelsesprogram i forbindelse med første konsultasjon ved Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet Avbrudd av deltakelse og uventede funn Alle pasienter kan når som helst, og uten å gi noen begrunnelse, trekke seg fra hele prosjektet. Dette vil ikke få noen konsekvenser for din medisinske behandling. Det kan også oppstå en situasjon der de ansvarlige forskerne av sikkerhetsgrunner ikke gir deg lov til å fortsette i prosjektet, for eksempel

8 8 dersom legemiddelkonsentrasjonen i uke 1-2 er mye høyere enn det som er anbefalt. Dersom en slik situasjon skulle oppstå, vil du umiddelbart få beskjed. Det kan også tenkes at undersøkelsene påviser en sykdom du ikke visste at du hadde. I så fall vil du få tilbud om videre utredning ved Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet. Dersom det under intervjuet med sykepleieren i sykdomsmekanismedelen skulle komme frem følelser som du ønsker å snakke nærmere med noen om, vil vi sørge for at du får tilbud om dette. Fordeler, ulemper og bivirkninger De deltakerne som får behandling med klonidin kan bli bedre av CFS/ME. Dersom studien beviser at klonidin har en slik positiv effekt, vil de som i første omgang fikk placebo også få tilbud om klonidinbehandling. Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet har et nasjonalt ansvar for ungdommer med CFS/ME. Alle deltakere og deres pårørende vil få grundig orientering om tilstanden og hjelp til mestring. Prosjektet organiseres i samarbeid med lokale barneavdelinger, og kan dermed også få positive virkning på behandling og rehabilitering på hjemstedet. Klonidin har vært prøvd ut ved flere andre sykdommer hos ungdommer. Døsighet og munntørrhet er vanlige bivirkninger i starten av behandlingen. Døsigheten gjør at man ikke bør kjøre bil eller betjene maskiner. Etter noen uker pleier disse plagene å bedre seg eller forsvinne helt. Risikoen for alvorlige bivirkninger er svært liten, spesielt når man ikke har andre kroniske sykdommer. Unormalt lavt blodtrykk eller langsom puls kan forekomme. Pasienter som på forhånd har tendens til litt lav puls og/eller blodtrykk (undersøkes ved studiestart) blir derfor av sikkerhetsgrunner utelukket fra videre deltakelse. Andre bivirkninger som kan forekomme er: uvelhet, forstoppelse, diaré, ulike typer utslett, depresjon, søvnforstyrrelser, hodepine og svekket seksualdrift. En svært sjelden gang (hos færre enn 1 av 1000 pasienter) kan klonidin føre til hallusinasjoner, forvirring, mareritt, prikking i fingrene, tørre øyne, tørr nese, tarmslyng, økt væskemengde i kroppen, synsforstyrrelser og brystvikling hos menn. Bivirkningene går normalt tilbake når behandlingen stanses. Klonidin har sannsynligvis ingen skadelig effekt på fosteret hos gravide. Av sikkerhetsgrunner gjør vi likevel graviditetstest av alle jenter ved studiestart, og gravide blir nektet videre deltakelse. Jenter som er seksuelt aktive må bruke prevensjon i studieperioden, men kan ikke bruke p-piller, fordi dette vil kunne påvirke resultatet av undersøkelsene. Klonidinbehandling bør ikke avbrytes brått, men trappes ned, noe vi har tatt hensyn til i doseplanen (se over). Plutselig stopp i tilførselen av denne medisinen kan en sjelden gang gi en farlig reaksjon med høyt blodtrykk, rask puls, nervøsitet og uro. Men det er svært liten fare for slike reaksjoner ved de dosene som anvendes i dette prosjektet. Øvrige ulemper, og tiltak for å hindre dem, er også beskrevet i tidligere avsnitt. Alle blodprøver innebærer et visst ubehag; derfor skal alle bruke en lokalbedøvende krem (Emla ). Vurdering av smertefølsomhet innebærer et trykk mot huden, men trykket stanser idet deltakeren angir smerte. fmri-undersøkelsen vil ikke si at man utsettes for røntgenstråler, og den regnes for å være helt trygg. Ved kartlegging av sykdomserfaringer kan det dukke opp vanskelige følelser, og i så fall vil pasienten få tilbud om videre samtaler. Økonomisk kompensasjon og forsikring Dersom det skulle oppstå en skade eller komplikasjon i forbindelse med en prosjektet vil vi tilby deg videre oppfølging ved Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet. Alle deltakere er forsikret i henhold til Lov om produktansvar i Legemiddelforsikringen, og omfattes også av de generelle pasientforsikringsordningene ved Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet. Alle utgifter deltakerne har i forbindelse med prosjektet (for eksempel reiseutgifter) vil bli dekket. Dersom du har lang reisevei fra hjemstedet vil du bli tilbudt overnatting ved Oslo Universitetssykehus Rikshospitalets pasienthotell. Du får også et gavekort til verdi av kr. 200 som takk for innsatsen.

9 9 Kapittel B - Personvern, biobank, økonomi og prosjektledelse Personvern Opplysninger som registreres om deg er resultatene fra alle undersøkelsene som er beskrevet i tidligere avsnitt, inkludert resultatene av legeundersøkelsen ved studiestart, resultatene av blodprøveanalysene, resultatene fra vippetesten, svarene på spørreskjemaene osv. Alt blir lagret elektronisk på et skjermet område på Oslo Universitetssykehus Rikshospitalets forskningsserver. I tillegg vil opplysninger som er viktige for din helse (for eksempel resultatet av legeundersøkelsen, blodtrykksmålingen, rapporter om bivirkinger osv.) lagres i Oslo Universitetssykehus Rikshospitalets journalsystem, på samme måte som for andre pasienter. Det foretas ingen kopling mot andre registre. Avidentifiserte opplysninger vil kunne utleveres til våre samarbeidspartnere (se nedenfor) for analyser; forøvrig vil ingen opplysninger bli utlevert til andre personer eller institusjoner, hverken i Norge eller utlandet. Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet ved administrerende direktør er formelt databehandlingsansvarlig. Representanter fra Statens legemiddelverk og kontrollmyndigheter i inn- og utland kan få utlevert studieopplysninger og gis innsyn i relevante deler av din journal. Formålet er å kontrollere at studieopplysningene stemmer overens med tilsvarende opplysninger i din journal. Alle som får innsyn i informasjon om deg har taushetsplikt. Forskningsbiobank For hver pasient vil enkelte blodprøver tatt i forbindelse med dette prosjektet og informasjonen som utledes av disse prøvene bli lagret i forskningsbiobanken Sykdomsmekanismer ved kronisk utmattelsessyndrom, ref. nr Prosjektleder Vegard Bruun Wyller er ansvarlig for denne biobanken. Prøvene og resultatene oppbevares til 2026 før de blir destruert og slettet. Innsynsrett og oppbevaring av materiale Hvis du sier ja til å delta i studien, har du rett til å få innsyn i hvilke opplysninger som er registrert om deg. Du har videre rett til å få korrigert eventuelle feil i de opplysningene vi har registrert. Dersom du trekker deg fra studien, vil det ikke samles inn flere opplysninger eller mer materiale. Opplysninger som allerede er innsamlet fra deg vil ikke bli slettet. Finansiering Studien og biobanken er finansiert av Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, og av Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet. Ingen av de prosjektansvarlige har noen økonomiske interesser forbundet med prosjektet. Informasjon om utfallet av studien Resultatene fra studien vil etter planen foreligge ved utgangen av 2011, og vil da bli publisert i internasjonale medisinske tidsskrifter. Alle deltakerne kan også få meddelt resultatene direkte ved å ta kontakt med prosjektleder. Prosjektledelse og samarbeidspartnere Prosjektet ledes av overlege, førsteamanuensis dr. med. Vegard Bruun Wyller, leder av Enhet for kronisk utmattelsessyndrom ved Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet. Det praktiske arbeidet vil ivaretas av overlege og stipendiat Even Fagermoen, overlege og stipendiat Dag Sulheim, sykepleier og stipendiat Anette Winger og forskningsekretær Kari Gjersum, alle ved Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet. Prosjektet er forankert i Barneklininikkens ledelse gjennom klinikksjef dr. med. Terje Rootwelt og forskningsansvarlig, prof. dr. med. Ola Didrik Saugstad.

10 10 Prosjektet innebærer et samarbeid med følgende institusjoner: Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI); Mikrobiologisk institutt, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet; Endokrinologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet; Avdeling for klinisk farmakologi, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet; Enhet for kognitiv utviklingspsykologi (EKUP), Psykologisk instittt, UiO; Avdeling for medisinsk biokjemi, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet; Avdeling for sykepleieutdanning, HiO; Ergoterapiavdelingen, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet; Dept. of Pediatrics, Johns Hopkins University School of Medicine; Dept. of Pediatrics, Medical University of South Carolina;

11 11 Samtykke for deltakelse i forskningsprosjektet: Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) hos ungdommer - Behandling og basale sykdomsmekanismer Jeg er villig til å delta i forskningsprosjektet (Signert av prosjektdeltaker, dato) Bekreftelse fra foreldre/foresatte (Signert av foreldre/foresatt, dato) (Signert av foreldre/foresatt, dato) Bekreftelse på at informasjon er gitt deltakeren i studien Jeg bekrefter å ha gitt informasjon om forskningsprosjektet (Signert, rolle i studien, dato)

Kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalomyopati (CFS/ME) hos ungdommer: Behandling og basale sykdomsmekanismer

Kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalomyopati (CFS/ME) hos ungdommer: Behandling og basale sykdomsmekanismer 1 FORESPØRSEL OM DELTAKELSE I FORSKNINGSPROSJEKT Kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalomyopati (CFS/ME) hos ungdommer: Behandling og basale sykdomsmekanismer Informasjon til pasienter over 16 år

Detaljer

Kronisk utmattelse etter akutt Epstein Barr-virusinfeksjon hos ungdom

Kronisk utmattelse etter akutt Epstein Barr-virusinfeksjon hos ungdom FORESPØRSEL OM Å VÆRE MED I FORSKNINGSPROSJEKT Kronisk utmattelse etter akutt Epstein Barr-virusinfeksjon hos ungdom Informasjon til pasienter over 16 år og foreldre/foresatte Bakgrunn og hensikt Dette

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og helseplager

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og helseplager Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og helseplager Bakgrunn og hensikt Hvilke konsekvenser kan skiftarbeid ha for helsa? Dette spørsmålet forsøker Statens Arbeidsmiljøinstitutt

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og smertefølsomhet

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og smertefølsomhet Skiftarbeid og helseplager Hoveddel 1 rev. 13.1.15 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og smertefølsomhet Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål til deg om å delta i en forskningsstudie

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet og forskningsbiobank Blodstrøm og vekst i svangerskap med diabetes Bakgrunn og hensikt

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet og forskningsbiobank Blodstrøm og vekst i svangerskap med diabetes Bakgrunn og hensikt Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet og forskningsbiobank Blodstrøm og vekst i svangerskap med diabetes Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i en forskningsstudie

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i en utprøving av medisinsk utstyr

Forespørsel om deltakelse i en utprøving av medisinsk utstyr Forespørsel om deltakelse i en utprøving av medisinsk utstyr EN MULTISENTER RANDOMISERT ÅPEN, FASE II/III-STUDIE, FOR Å SAMMENLIGNE EFFEKT AV NBTXR3, IMPLANTERT SOM INTRATUMORINJEKSJON OG AKTIVERT AV STRÅLEBEHANDLING,

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Diett og genuttrykk Hoveddel 01.05.2010 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Diett og genuttykk Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål til deg om å delta i en forskningsstudie for å se om

Detaljer

Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ ME)

Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ ME) Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ ME) Sykdomsmekanismer og behandlingsmuligheter Vegard Bruun Wyller Professor, Inst. for klinisk medisin, Universitetet i Oslo Overlege,

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Effekt av internettstøtte for kreftpasienter som en del av klinisk praksis (WebChoice 2.0).

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Effekt av internettstøtte for kreftpasienter som en del av klinisk praksis (WebChoice 2.0). Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Effekt av internettstøtte for kreftpasienter som en del av klinisk praksis (WebChoice 2.0). Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet [Sett inn korttittel på studien Hoveddel - sett inn dato] Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet [Fjern den merkede teksten og hakeparentesen og sett inn din egen tekst: Bruk minimum 12 pkt.

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i legemiddelutprøving

Forespørsel om deltakelse i legemiddelutprøving Forespørsel om deltakelse i legemiddelutprøving Metforminbehandling av gravide PCOS kvinner og for tidlig fødsel Hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i et forskningsprosjekt som innebærer

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet:

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: <Sett inn tittel, prosjektnummer> Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål til deg om å delta i en forskningsstudie ved Helse Bergen HF/Haukeland universitetssykehus.

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod 1.1 Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i et forskningsprosjekt som innebærer

Detaljer

Barnediabetesregisteret

Barnediabetesregisteret Forespørsel om deltakelse i Barnediabetesregisteret Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes og forskningsprosjektet Studier av diabetes hos barn og unge: Betydning av arvemessige

Detaljer

Samtykke og informasjonsskriv om ECRI og databehandling

Samtykke og informasjonsskriv om ECRI og databehandling Oslo universitetssykehus Samtykke og informasjonsskriv om ECRI og databehandling I det følgende finnes infoskriv og samtykke som vil anvendes for ECRI og behandling av opplysninger deltakere: Teksten som

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Fra www til zzz: Nettbehandling av insomni

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Fra www til zzz: Nettbehandling av insomni Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Fra www til zzz: Nettbehandling av insomni Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel om å delta i en forskningsstudie for å prøve ut effekten av et internettbasert

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Akutt- og langtids-effekter av å delta i Nordsjørittet på mosjonistnivå NEEDED-studien (North Sea Race Endurance Exercise Study) 2013-14 Studiefase 2: Nordsjørittet

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese?

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Legen som behandler deg, mener at du vil ha nytte av å

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Opprettholdelse av vekttap etter lavkalorikur Hoveddel 8. juli 2013 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Hvordan holde vekten etter diettindusert vekttap? Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål

Detaljer

RAPIDO Rectal cancer And Pre-operative Induction therapy followed by Dedicated Operation

RAPIDO Rectal cancer And Pre-operative Induction therapy followed by Dedicated Operation FORESPØRSEL OM DELTAGELSE I LEGEMIDDELUTPRØVING En åpen, randomisert, fase III-studie for å sammenligne to ulike kombinasjoner av strålebehandling og cellegift før operasjon av endetarmskreft. RAPIDO Rectal

Detaljer

Omega-3 inntak og helseeffekter

Omega-3 inntak og helseeffekter Omega-3 inntak og helseeffekter Hoveddel 3/1-12. Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Omega-3 inntak og helseeffekter Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål til deg som er over 18 år om å

Detaljer

Informasjon om forskningsprosjektet Nevrokognitiv utvikling

Informasjon om forskningsprosjektet Nevrokognitiv utvikling Informasjon om forskningsprosjektet Nevrokognitiv utvikling Bakgrunn og hensikt Kognisjon dreier seg om hvordan vi bearbeider informasjon og tenker. Sentrale kognitive funksjoner som vi ønsker å studere

Detaljer

Kronisk utmattelsessyndrom (ME) hva vet vi om årsaker og behandling? Vegard Bruun Wyller

Kronisk utmattelsessyndrom (ME) hva vet vi om årsaker og behandling? Vegard Bruun Wyller Kronisk utmattelsessyndrom (ME) hva vet vi om årsaker og behandling? Vegard Bruun Wyller Professor, Inst. for klinisk medisin, Universitetet i Oslo Overlege, Barne- og ungdomsklinikken, Akershus universitetssykehus

Detaljer

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver.

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. VEDLEGG 7 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. Studiens navn: Organdonasjon med bruk av Ekstra Corporal Membran Oksygenator

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Smith-Magenis syndrom En kartleggingsstudie

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Smith-Magenis syndrom En kartleggingsstudie Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Smith-Magenis syndrom En kartleggingsstudie Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål til deg og ditt barn (eller en du er verge for) om å delta i en forskningsstudie

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Effekten av karbohydrat og protein på utholdenhetsprestasjon ~18 timer etter en hard treningsøkt Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål til deg om å delta

Detaljer

Hva vil det si at barnet deres fortsetter å delta i MIDIA? Barn som har fått påvist diabetes risikogenene vil bli fulgt med

Hva vil det si at barnet deres fortsetter å delta i MIDIA? Barn som har fått påvist diabetes risikogenene vil bli fulgt med FORESPØRSEL OM NYTT SKRIFTLIG SAMTYKKE TIL FORTSATT DELTAKELSE I FORSKNINGSPROSJEKTET MIDIA (MILJØÅRSAKER TIL TYPE 1 DIABETES) OG OM BRUK AV INNSENDT MATERIALE TIL FORSKNING Bakgrunnen for og hensikten

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i legemiddelutprøving

Forespørsel om deltakelse i legemiddelutprøving Forespørsel om deltakelse i legemiddelutprøving ALT-GIST: En randomisert fase II-studie med imatinib gitt vekselvis med regorafenib vs. imatinib gitt alene som primærbehandling for pasienter som har GIST

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Kronisk nyresvikt Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn med kronisk nyresvikt.

Detaljer

Informasjon til tannleger og leger om utprøvende behandling ved mistanke om bivirkninger fra amalgamfyllinger

Informasjon til tannleger og leger om utprøvende behandling ved mistanke om bivirkninger fra amalgamfyllinger besøksadresse Årstadveien 19, Bergen postadresse Postboks 7810, N-5020 Bergen telefon +47 55 58 62 71 telefaks +47 55 58 98 62 web uni.no/helse/bivirkningsgruppen epost bivirkningsgruppen@uni.no organisasjonsnummer

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. «Internett-behandling for insomni»

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. «Internett-behandling for insomni» Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet «Internett-behandling for insomni» Bakgrunn og hensikt Har du søvnvansker? Da er dette en forespørsel til deg om å delta i en forskningsstudie for å prøve

Detaljer

FORESPØRSEL OM DELTAKELSE I LEGEMIDDELUTPRØVING

FORESPØRSEL OM DELTAKELSE I LEGEMIDDELUTPRØVING FORESPØRSEL OM DELTAKELSE I LEGEMIDDELUTPRØVING En fase 2 enkeltarmet studie av nilotinib og pegylert IFN-αlfa 2b til pasienter med suboptimal respons eller påvisbar restsykdom etter minst to års behandling

Detaljer

Kronisk utmattelsessyndrom

Kronisk utmattelsessyndrom Kronisk utmattelsessyndrom Vegard Bruun Wyller Lege dr. med. Barneklinikken, Rikshospitalet Unni (22 år) Vedvarende følelse av kraftig utmattelse og energisvikt i etterkant av en infeksjon Økende plager

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet:

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: Avrivninger av akillessenen en studie som sammenlikner behandling uten operasjon med behandling med åpen og mini-åpen kirurgi Et samarbeidsprosjekt mellom

Detaljer

Isotretinoin. Informasjon til pasienter og foreldre. Utarbeidet av dr. med Tor Langeland. Spesialist i hudsykdommer

Isotretinoin. Informasjon til pasienter og foreldre. Utarbeidet av dr. med Tor Langeland. Spesialist i hudsykdommer Isotretinoin Informasjon til pasienter og foreldre Utarbeidet av dr. med Tor Langeland Spesialist i hudsykdommer Denne informasjon er ment brukt i sammenheng med konsultasjon og den informasjon som er

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i studien om behandling av frossen skulder

Forespørsel om deltakelse i studien om behandling av frossen skulder 1 Forespørsel om deltakelse i studien om behandling av frossen skulder Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i et forskningsprosjekt som innebærer behandling av frossen skulder

Detaljer

Forespørsel om deltagelse i forskningsprosjektet Nevrokognitiv Plastisitet

Forespørsel om deltagelse i forskningsprosjektet Nevrokognitiv Plastisitet Psykologisk Institutt 01.02.2013 PB 1094 Blindern Forskningsveien 3, N-0317 Forespørsel om deltagelse i forskningsprosjektet Nevrokognitiv Plastisitet Forskning har vist at vi kan forbedre vår kognitive

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet "Internett-basert behandling av insomni"

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Internett-basert behandling av insomni IRB-HSR# 15704 Internett-behandling av insomni Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet "Internett-basert behandling av insomni" Prosjektdeltakerens navn Børge Sivertsen Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

FORESPØRSEL OM DELTAKELSE I LEGEMIDDELUTPRØVING

FORESPØRSEL OM DELTAKELSE I LEGEMIDDELUTPRØVING FORESPØRSEL OM DELTAKELSE I LEGEMIDDELUTPRØVING En studie for å undersøke effekt og sikkerhet av legemidlet crizotinib hos pasienter med sjeldne krefttyper forbundet med endringer i ALK og/eller MET Bakgrunn

Detaljer

Andre smerter, spesifiser:

Andre smerter, spesifiser: Appendix Bruk av reseptfri smertestillende medisin Smertetilstander: 4.0 Har du eller har du hatt noen av de nevnte plager i løpet av siste 4 uker? (sett ett eller flere kryss) Vondt i øret/øreverk Menstruasjonssmerter

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

Alkoholopptak etter fedmeoperasjon: En klinisk studie

Alkoholopptak etter fedmeoperasjon: En klinisk studie Alkoholopptak etter fedmeoperasjon: En klinisk studie Av Magnus Strømmen, PhD-kandiat ved Regionalt senter for sykelig overvekt September 2013 Mange pasienter som tidligere er fedmeopererte forteller at

Detaljer

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde

Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Veksthormonmangel etter nådd slutthøyde Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med pasienter som nå er nær eller allerede

Detaljer

Til ungdom og foresatte

Til ungdom og foresatte Til ungdom og foresatte Mer kunnskap om helse I Nord-Trøndelag gjennomføres det fra 2006 til 2008 en stor helseundersøkelse, HUNT 3. Alle over 13 år blir invitert til å delta. Ungdom mellom 13 og 19 år

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon

Viktig sikkerhetsinformasjon Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

Kjære tidligere pasient ved Radiumhospitalet.

Kjære tidligere pasient ved Radiumhospitalet. Til pasienter vi ikke har blodprøve for Postadr: Tumorbiologisk avd, Radiumhospitalet, Postboks 4950 Nydalen, 0424 Oslo Telefon: +47 2278 1779 Telefax: +47-2278 1795 E-post: ola.myklebost@kreftforskning.no

Detaljer

Opplysninger om nyresviktbehandling i Norge Norsk Nyreregister

Opplysninger om nyresviktbehandling i Norge Norsk Nyreregister . Dato: 20.01.2016 Opplysninger om nyresviktbehandling i Norge 1 Bakgrunn og hensikt Etter initiativ fra norske nyreleger er det opprettet et register for opplysninger om diagnose og behandling av kronisk

Detaljer

Forespørsel om deltakelse som forsøksperson

Forespørsel om deltakelse som forsøksperson Forespørsel om deltakelse som forsøksperson Hvordan påvirker inntak av forskjellige melkeproteiner muskelproteinbalanse hos eldre? Dette skrivet er til alle potensielle forsøkspersoner. Vi ber om din deltakelse

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet

Detaljer

0.0 Hvilken avgangsklasse på ungdomsskolen går du i? (angi bokstav) 2.0 Er du: Gutt Jente

0.0 Hvilken avgangsklasse på ungdomsskolen går du i? (angi bokstav) 2.0 Er du: Gutt Jente Bruk av reseptfrie smertestillende medisin Om deg: 0.0 Hvilken avgangsklasse på ungdomsskolen går du i? (angi bokstav) 1.0 Hvilket år er du født? (angis med fire tall) 2.0 Er du: Gutt Jente Smertestillende

Detaljer

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan.

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Informasjon til pasienter som har fått forskrevet Volibris Bruk av hva du må vite Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Les den nøye. Ta vare på brosjyren

Detaljer

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i legemiddelutprøving (3.utgave, 23.05.2011) Flåttbårne sykdommer i norsk allmennpraksis

Forespørsel om deltakelse i legemiddelutprøving (3.utgave, 23.05.2011) Flåttbårne sykdommer i norsk allmennpraksis Forespørsel om deltakelse i legemiddelutprøving (3.utgave, 23.05.2011) Flåttbårne sykdommer i norsk allmennpraksis Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i et forskningsprosjekt

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE Nyttig informasjon for pasienter FORSTÅELSE THERAKOS FOTOFERESE Hva er fotoferesebehandling? Fotoferese er en behandlingsmetode som benyttes mot

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Førespurnad om deltaking i forskingsprosjekt. Kontrollgruppe til forskingsprosjekt for behandling av sjukleg overvektige personar

Førespurnad om deltaking i forskingsprosjekt. Kontrollgruppe til forskingsprosjekt for behandling av sjukleg overvektige personar Førespurnad om deltaking i forskingsprosjekt Kontrollgruppe til forskingsprosjekt for behandling av sjukleg overvektige personar Bakgrunn og hensikt Dette er eit spørsmål til deg om å ta del i ein studie

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Clarityn 10 mg tablett loratadin

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Clarityn 10 mg tablett loratadin Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Clarityn 10 mg tablett loratadin Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir

Detaljer

Kronisk utmattelsessyndrom hos barn og ungdommer

Kronisk utmattelsessyndrom hos barn og ungdommer Kronisk utmattelsessyndrom hos barn og ungdommer Vegard Bruun Wyller Lege dr. med. Barneklinikken, Rikshospitalet Birger (14 år) Skoleflink, pliktoppfyllende gutt. Aktiv orienteringsløper. Vedvarende følelse

Detaljer

Body Awareness Rating Questionnaire

Body Awareness Rating Questionnaire Body Awareness Rating Questionnaire Et spørreskjema om kroppsfornemmelser Kvinne Mann Alder... Høyde... Vekt... Yrke... Varighet av plager... I behandling : Ja Nei Under finner du en rekke påstander. Til

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Din behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon

Din behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 i pakningsvedlegget for informasjon

Detaljer

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har bestilt tid for en synslaseroperasjon. Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Uansett om du skal behandle langsynthet,

Detaljer

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter «Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert

Detaljer

Hvem er dette heftet beregnet på?

Hvem er dette heftet beregnet på? Veksthormonmangel Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn som nylig har fått

Detaljer

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert.

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. NSF/ FSG: Nasjonale fagdager på Hafjell 7. 9. februar 2008 Ved sykepleier Randi Marie Myklebust Historikk 1963: Den første levertransplantasjonen i verden

Detaljer

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer

Utvidet helsekontroll

Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll er utviklet i M3 Helse på basis av vår tverrfaglige kompetanse og mange års erfaring fra systematiske helsekontroller. Dette er en meget omfattende helsjekk

Detaljer

Godkjenning av farmakogenetiske undersøkelser i forskning

Godkjenning av farmakogenetiske undersøkelser i forskning Sosial- og helsedirektoratet Pb 8054 Dep 0031 Oslo Deres ref.: 03/2591 T/TS/AFO Vår ref.: 03/43-002 Dato: 10.10.2003 Godkjenning av farmakogenetiske undersøkelser i forskning Bioteknologinemnda viser til

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Pasientinformasjon Mars 2009

Pasientinformasjon Mars 2009 Pasientinformasjon Mars 2009 Stadium I non-seminom testikkelkreft uten karinnvekst (CS1 VASC-) I dag helbredes nesten 100 % av pasienter med testikkelkreft i stadium I (uten påvist spredning av svulsten).

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Allergi og Hyposensibilisering

Allergi og Hyposensibilisering Allergi og Hyposensibilisering Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med hyposensibilisering, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du finne informasjon

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Doktorgradsstipendiat Liv Giske Hovedveileder professor Dr med Cecilie Røe Finansiert av Helse og rehabilitering Bakgrunn Kroniske muskelskjelettsmerter hyppig

Detaljer

Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift.

Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift. APPENDIKS Til: Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift. Intervju benyttet i: Johansen S, Hølen JC, Kaasa S, Loge JH, Materstvedt

Detaljer

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen

Detaljer

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Trening øker gjenvinning i celler Trening øker cellulær gjenvinning hos mus. Er det

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Smerter i ledd og muskler, men uten diagnose? Kanskje du har fibromyalgi?

Smerter i ledd og muskler, men uten diagnose? Kanskje du har fibromyalgi? FIBROMYALGI Smerter i ledd og muskler, men uten diagnose? Kanskje du har fibromyalgi? En informasjonsbrosjyre fra Norges Fibromyalgi Forbund EN REVMATISK LIDELSE? Fibromyalgi er ikke en livstruende sykdom.

Detaljer

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre. Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget

Detaljer

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K INNLEDNING 1% av befolkningen har helseangst De fleste går til fastlegen. Noen går mye: www.youtube.com/watch?v=jewichwh4uq

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?.

Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Martin Bystad Psykolog v/ alderspsykiatrisk, UNN og stipendiat, Institutt for Psykologi, UiT. Hensikten med foredraget: Gi en kort presentasjon

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Vil du være med i den 6. Tromsøundersøkelsen?» viktig forskning» undersøkelse av egen helse» forebygging av helseproblemer

Vil du være med i den 6. Tromsøundersøkelsen?» viktig forskning» undersøkelse av egen helse» forebygging av helseproblemer Vil du være med i den 6. Tromsøundersøkelsen? viktig forskning undersøkelse av egen helse forebygging av helseproblemer Hva er Tromsøundersøkelsen? Tromsøundersøkelsen er et stort forskningsprosjekt. Opplysninger

Detaljer